Om lønnskompensasjonsordningen knyttet til pandemibekjempelsen Erna Solberg (H) [19:44:25 ]: Jeg har på slutten av dette møtet bedt om å få henvende meg til finansministeren for at Stortinget skal få en orientering, eller svar på spørsmål, om den såkalte lønnskompensasjonsordningen knyttet til pandemibekjempelsen og kompensasjonen i forbindelse med dette.
Vi har hatt flere debatter i dag som har vært innom det samme temaet. Jeg mener det er ingen grunn til å si at ikke alle i denne salen er opptatt av og bekymret over den situasjonen vi står i nå, med mange mennesker som har blitt permitterte eller har fått permitteringsvarsel rett før jul, i en allerede vanskelig og anstrengt økonomisk situasjon på grunn av strømprisene. Og når vi, gjennom de vedtakene som fattes for å bekjempe pandemien, bidrar til å ta levebrødet fra folk ved at vi lager så strenge regler at det ikke er mulig for dem å kunne utøve virket sitt, eller for deres bedrifter å kunne gå rundt, er det viktig at vi stiller opp med gode ordninger.
Derfor ga et flertall på Stortinget i forrige uke, da regjeringen la frem sine økonomiske kompensasjonstiltak knyttet til korona, tydelig uttrykk for at man mente at det også burde være en lønnstilskuddsordning. Det samme mente alle partene i arbeidslivet. De var sågar tydelige på at det var den ordningen som kom til å være viktigst, ikke minst for å kunne forhindre at folk ble permittert. Så har vi, i gjentatte intervjuer i løpet av den siste uken, fått høre at denne er på vei, og at den kommer, men permitteringsvarslene har for mange gått ut. En del bedrifter har valgt å vente med permitteringsvarsler fordi de venter på å få se detaljene, og jeg forstår at disse detaljene skal presenteres – eller er presentert – på en pressekonferanse i løpet av dagen i dag.
Grunnen til at jeg har bedt om å få stille dette spørsmålet, er at jeg trodde at det skulle komme en proposisjon, hvor Stortinget kunne tatt stilling til dette og gitt en fullmakt til regjeringen. Men jeg ble i går klar over at det ikke var planer om å komme med en slik lønnskompensasjonsproposisjon før i januar. Det er relativt lenge å vente på å få vite hvilke regler som kommer til å gjelde for dem som har sendt ut permitteringsvarsler, eller som vurderer å sende ut permitteringsvarsler.
Vi har jo ikke en flertallsregjering. Vi har en mindretallsregjering, en mindretallsregjering som må sikre seg forankring i Stortinget for at ordningene faktisk skal være der. En flertallsregjering kunne valgt å si: Dere kan stole på oss, vi har et flertall bak oss. Men så vidt jeg vet, er det heller ikke foretatt noen samtaler eller forhandlinger med SV. Det er altså ikke et avklart flertall bak de reglene som kommer. Derfor ville det vært lurt om man veldig raskt hadde kommet til Stortinget for å orientere, og derfor gir jeg nå muligheten til å orientere om dette og til å få en diskusjon om dette.
La meg også gi noen synspunkter på det jeg vil kalle spekulasjonene om eller lekkasjene fra det som skal være i denne ordningen. Vi har nemlig i løpet av denne dagen fått en strøm av reaksjoner fra næringslivet – fra bedrifter som har permittert, eller som skal permittere – om at det som foreslås, ikke kommer til å stoppe permitteringene. Det er flere grunner til det.
Det ene er kompensasjonsnivået. Det har jeg forståelse for at regjeringen mener man ikke kan gå lenger på, på grunn av at det er vanskelig i forhold til ESA-reglene. Det skal man selvfølgelig respektere. Men da er spørsmålet: Hva vil inngangsverdien og regelverket for øvrig være for at dette skal være en gunstig ordning? Jeg forstår at regjeringen har lagt til grunn at for å få lønnstilskudd kan man ikke permittere noen.
Da dette kom opp i diskusjonen i media i forrige uke, handlet det om å kunne beholde kjernekompetanse for å kunne videreutvikle. Men hvis det nå er slik at man må velge mellom å ha alle permittert eller få lønnstilskudd, vil jo en rekke bedrifter, på grunn av et lavt kompensasjonsnivå, få kjempestore utgifter. Jeg har i dag sågar fått høre om en bedrift som har litt over 50 ansatte, og som sier at de har 2,5 mill. kr i utgifter som de må betale, samtidig som de er stengt ned fordi de ikke får lov til å skjenke – og det er et sted som bare skjenker. De har altså ingen kunder. Skal de da ha 2,5 mill. kr uten dekning på toppen av dette, fordi de deltar i dugnaden med å sørge for at smittespredningen begrenses? De kan altså ikke beholde noen; de må permittere alle, fordi ordningen er slik. Derfor er det viktig å få høre hvordan regjeringen har tenkt å gjennomføre dette.
Mine siste 20 sekunder vil jeg bruke til å si at hvis det er behov for å få en rask avklaring i Stortinget, er det fullt mulig, frem til tirsdag, å samhandle med partiene på Stortinget, at vi fremmer et felles forslag i stortingssalen, at vi vedtar det på tirsdag, og så gir vi en trygghet til norske bedrifter. Vi har vært kreative og gode gjennom denne pandemien. Jeg håper at regjeringen kan bidra til at vi er kreative og gode i resten av pandemien også.
Presidenten: Da vil presidenten gi ordet til statsråd Trygve Slagsvold Vedum, som også har en taletid på inntil 5 minutter.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [19:49:52 ]: Det er fint å få muligheten til å bruke litt av fredagskvelden til å orientere om denne nye ordningen.
Jeg har lyst til å begynne litt bredere, for det er veldig mange bedrifter og arbeidsfolk som er i en krevende situasjon. Jobben vår i regjering og jobben til alle som sitter i denne salen, er hvordan vi skal gjøre denne situasjonen mindre vanskelig for folk og tryggere for bedriftene. Derfor er det en del ordninger som vi allerede har kjennskap til, som den nasjonale kompensasjonsordningen, som er viktig.
Vi har kjennskap til at mange av bedriftene også tidligere har brukt den lokale kompensasjonsordningen som er mer tilpasset deres situasjon. Den kan brukes med lokalt skjønn. Det har også vært viktig for regjeringen å komme med tiltak for kultur, for idrett og for mange av de virksomhetene der folk ikke lenger kan møtes. Det har vært viktig å ha bedre inntektssikring for permitterte; vi sier at man skal ha 80 pst. dekning opp til 3 G. Det gir mer trygghet for dem som blir permittert. Vi er opptatt av å videreføre inntektssikring for frilansere og selvstendig næringsdrivende, de som ikke er i et fast arbeidsforhold, men som har turt å prøve å satse på sin egen bedrift.
Det er noen av de tiltakene som mange her kjenner til, og som mange her har vært med på å utvikle, som vi nå lanserer, og som vi ønsker skal bidra til å sikre hverdagen til folk og også gjøre det litt enklere for de bedriftene som sliter.
Så kommer vi med en ny ordning, lønnstilskuddsordningen, som er et nytt verktøy i verktøykassa, som gjør at forhåpentligvis noen flere kommer til å være i jobb og noen færre blir permittert. Det er også viktig når vi skal diskutere denne lønnstilskuddsordningen, å understreke at permittering er en naturlig del av norsk arbeidsliv. Det er en del av sikkerhetsnettet for bedriftene og for arbeidstakerne at man har en god og solid permitteringsordning. Derfor har vi også gjort den bedre, ved at de som blir permittert, får en høyere godtgjørelse. Så det er en del av systemet vårt, og det er viktig når vi nå lager en ny ordning, at man ikke ser på permittering som noe negativt ved det norske systemet, for det er en del av sikkerhetsventilen i det norske systemet.
La meg gå gjennom den nye ordningen. Startpunktet vil være at vi skal støtte selskaper som får et omsetningsfall på over 20 pst. Da kommer de inn under ordningen for lønnstilskudd. Når de har hatt et omsetningsfall på 20 pst., vil første terskel være 3 000 kr per ansatt i hele selskapet. Det er fort gjort å misforstå. Hvis man har f.eks. ti ansatte og 20 pst. omsetningsnedgang, får man da 3 000 kr per ansatt. Det er startpunktet, og så går det opp til 30 000 kr per ansatt. Det er rammene for ordningen: altså 3 000 kr i inngangsverdi og 30 000 kr i maksverdi. Grunnen til at vi er kommet dit, er at det også har vært avstemt med ESA tidligere i dag i en uformell prosess, for å vite at man ikke setter ordningen i fare hvis man går for høyt.
I tillegg har vi satt et makstak per foretak på 47 mill. kr. Ett foretak – typisk en stor hotellbedrift, f.eks. – kan da samlet få 47 mill. kr per måned. Så det er ganske kraftfulle virkemidler som ligger i denne pakken. Tidsperioden som er satt, er desember, altså fra starten av desember, og januar. Selskaper som allerede har permittert, kan ta tilbake sine ansatte hvis de mener det er riktig for seg. Det er det bedriftene som må vurdere selv, sammen med sine tillitsvalgte. De kan ta tilbake sine ansatte og komme inn i denne ordningen, hvis de mener det er riktig. Det vi som politikere gjør, er å prøve å legge til rette, og så er det bedriftene og de ansatte som må ta valgene, og i Norge gjør man det også en del ganger sammen.
Proposisjonen vil komme etter nyttår, med alle detaljer og alt som skal til her. Dette var jo et arbeid som startet mellom departementet, NHO, LO og Virke sist fredag, og vi har løsningen på plass nå. Det vil gi trygghet, for da vet selskapene at det er en vilje i regjeringen, sammen med partene, og – er jeg helt sikker på – også en felles vilje i Stortinget for å gjøre denne ordningen best mulig. Det gjør at man kan klare å sikre at flest mulig av de bedriftseierne som nå sitter med et valg – skal de permittere eller bruke lønnstilskudd – vet at de kan bruke lønnstilskudd.
Det er det vi også skal presentere sammen med partene etterpå. Det er selvfølgelig regjeringen som har hovedansvaret, men vi har hatt en veldig tett og god dialog med både LO, NHO og Virke, og jeg ser fram til å høre den videre debatten i salen.
Terje Aasland (A) [19:55:29 ]: Jeg vil takke finansministeren for omrisset av ordningen, som virker både sjenerøs og godt innrettet. Det er ingen tvil om at det med lønnsstøtte og en lønnsstøtteordning har vært etterspurt, og det har vært diskusjon om dette både under forrige nedstengning og i det som vi er vitne til nå. Så det er ingen tvil om at det er en ordning som er ønsket av partene. Jeg synes også det er betryggende at en jobber tett med partene i å utvikle den ordningen som skal være der. Det er med på å etablere trygghet når en kjenner til det.
For oss er det viktig at vi spiller på lag med partene. Det er viktig at ordningen som er der, fremmer aktivitet, og at vi har ordninger som faktisk underbygger aktivitet og holder folk i jobb. Det er viktig at en i så stor grad som mulig klarer å unngå permitteringer, selv om jeg er helt enig med finansministeren i at det å ha gode permitteringsordninger også er et viktig sikkerhetsnett i den tiden vi befinner oss i.
Vi ser fram til å få dette til Stortinget og mener det er riktig at en kjører de prosessene som regjeringen nå har lansert, og ser fram til å behandle denne saken i Stortinget.
Sylvi Listhaug (FrP) [19:57:08 ]: Tusenvis av mennesker i Norge går nå en svært usikker tid i møte fordi de har strømregninger å betale, og på toppen av det vil det at den ordningen som nå legges fram, kanskje ikke dekker behovet helt, for mange bety at man nå blir permittert.
Vi har stadig vekk hørt om at regjeringen har innført kraftfulle tiltak for å håndtere pandemien. Problemet er bare at vi ikke har sett et snev av dem her på Stortinget, og etter det jeg vet, er det på Stortinget disse ordningene faktisk vedtas. Man springer rundt og snakker om kompensasjonsordningen som skal åpnes opp igjen. Vi har ikke sett den til behandling her – og heller ikke lønnsstøtte, men nå skjønner jeg at det skal komme over nyttår. Det er nok sent for mange bedrifter som nå sliter, for det er jo ofte detaljene som er det aller viktigste, og de kommer tydeligvis der. Vi hører næringsministeren springer rundt og snakker om en kommunal ordning der man har lagt inn en milliard ekstra. Det er heller ikke behandlet her i Stortinget, der disse vedtakene faktisk må fattes. Og vi hører at man skal kompensere tapt varelager, og det er heller ikke behandlet her i Stortinget. Det eneste som har kommet hit til Stortinget, eller som er gjort, er at man har kommet med en lånegarantiordning – som ikke trenger å komme til Stortinget, men som er en forskrift.
Det har vært en rød tråd i regjeringens håndtering av strømkrise og pandemi at man er handlingslammet. Jeg tror at for mange som har stemt på Arbeiderpartiet og Senterpartiet, må det være en skuffelse på linje med når barn oppdager at julenissen er en de kjenner – de savner virkelig leveranser som er lovet.
Etter nå å ha brukt månedsvis på å prøve å snakke vekk pandemien, late som om den ikke eksisterte, står vi i en situasjon der man er fullstendig bakpå. Jeg husker veldig godt hvor utålmodige både statsministeren og finansministeren var da de satt i Stortinget og var i opposisjon. Jeg ser dessverre ikke den samme utålmodigheten nå. I Bergen og Oslo ser jeg at man også har kalt inn Forsvaret for å bistå, til å håndtere vaksinasjonen, og det sier kanskje litt om hvor bakpå man faktisk er.
Så til lønnsstøtteordningen: Sånn som vi i hvert fall har forstått det via de lekkasjene som er kommet, kan man kun søke om lønnsstøtte hvis man ikke permitterer noen ansatte. I så fall kan det bety at langt flere blir permittert enn det som hadde vært situasjonen hvis man åpnet opp for at bedriftene kunne beholde i hvert fall dem de hadde mulighet til å sysselsette. Det vil jo være bedre å ha noen på jobb enn ingen på jobb, i hvert fall etter Fremskrittspartiets syn. Så jeg er redd for at dette kan bety en utfordring for mange. Men jeg ønsker gjerne å spørre om detaljene her, om finansministeren kan si noe nærmere om akkurat det.
Geir Pollestad (Sp) [20:00:29 ]: Eg vil takka finansministeren for utgreiinga. Delar av næringslivet vårt står i ein vanskeleg situasjon, og for å møta det treng ein fleire verkemiddel, og ein treng verkemiddel som er treffsikre. Difor er det viktig at ein i tillegg til ei lønsstøtteordning tek vare på permitteringsordningar, at ein har ei kommunal støtteordning, og at ein har ei nasjonal kompensasjonsordning, og at ein har ordningar som treff kulturen. Det er eit mangfaldig mål ein skal treffa, og då er det viktig med fleksibilitet. Eg meiner òg det er svært viktig at partane har vorte tekne med i det ganske krevjande arbeidet som det er å trekkja opp grensene for denne typen ordningar.
Det er kanskje lett å ty til litt lettvinn argumentasjon i ein sånn type sak. Ja, kunne det ha vore gjort før? Eg har berre lyst til å gjera merksam på eit vedtak som Stortinget gjorde 19. januar i år:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert.»
Det vart gjort med stemmene til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Framstegspartiet. Det vart svart ut med ei anna ordning som gjaldt tilskot ved avbroten permittering, og ein valde altså ikkje å greia ut det som Stortinget vedtok. At ein seinare vel å gjera eit poeng av at ein no har brukt nokre dagar saman med partane på å utarbeida det, får så vera.
Men no er det viktig å ha trykket oppe framover og få desse ordningane på plass. Den fyrste fordelinga av den kommunale lønsstøtteordninga kom i dag, og ordningane må koma fortløpande. Eg er veldig glad for det som er denne regjeringa sitt løfte, nemleg at krisetiltaka skal vara så lenge krisen varer.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [20:03:05 ]: Eg vil først seie at det er spennande å få ei skikkelig nyheit i stortingssalen. Vanlegvis i desse tider kjem det i pressekonferansar, heilt andre stader, men her kom det faktisk frå talarstolen på Stortinget. Det er veldig bra.
Dette er jo ei veldig god ordning. SV har kjempa for ei lønsstøtteordning heilt sidan pandemien starta, og vi løfta allereie da spørsmålet om lønsstøtteordning kunne tre inn i staden for permittering. Det blei avvist av daverande regjering. Ein ønskte ikkje å gjere det.
Historikken kjenner vi. Det har vore ei lang ferd til vi har kome hit i dag. Trykket for lønsstøtteordning i ein periode der det er mykje nedstenging, der alternativet er å gå lenge i permittering, trykket for å snu dette og begynne å tenkje lønsstøtteordning har blitt så massivt at no er vel alle i Stortinget tilhengjarar av det. Det er bra.
Eg synest det er veldig godt jobba av regjeringa, som har jobba raskt etter at dei tok signala og gjekk inn for lønsstøtteordning. Dette er ei ordning som dei også tidlegare har vore for, så det var positivt. Og ein har lytta godt til partane i arbeidslivet.
Så til spørsmålet til representanten Solberg: Dette er noko som SV støttar. Vi kjem sjølvsagt til å måtte gå inn i detaljane gjennom helga, i dialog med regjeringa. Tysdag i neste veke er ein kritisk dag, for det er første dagen veldig mange bedrifter sende ut permitteringsvarsel om – og det er to veker sidan dei gjorde det. Målet vårt er å få gitt klar beskjed om at her er det fleirtal for ei ordning som gjør at ein kan trekkje tilbake permitteringsvarslane, og at folk i staden kan gå på lønsstøtte. Det er eit veldig, veldig viktig poeng.
Vi må berre huske på kvifor dette er bra. Kvifor er det bra med lønsstøtte, i kombinasjon med ulike typar andre tiltak som vi vil kome tilbake til? Det er bra for dei tilsette fordi det sikrar inntekter på ein heilt annan måte enn om ein går i permittering. Det er bra for selskapa. Det er rett og slett eit samfunnsgode.
Dette er noko som SV har sett veldig fram til at skulle kome, og vi kjem til å jobbe så raskt vi i det heile kan. Vi må sjølvsagt setje oss inn i detaljane i dette, slik at vi kan konkludere endeleg på måndag.
Så kjem vi tilbake til ein del andre spørsmål etter kvart.
Marie Sneve Martinussen (R) [20:06:09 ]: Jeg synes det passer fint på en fredagskveld å snakke om ei som jeg ofte møter på fredagskveldene, nemlig bartenderen på favorittbaren min. Hun er nå permittert for tredje gang. Hun jobber i en liten bar uten noen store eiere, med en håndfull ansatte, så når de permitteres, blir det ikke nyhetsvarsler på nrk.no.
De fleste barer, restauranter, konsertscener og teatertrupper er nettopp sånn, en håndfull store gjenger som i seg selv ikke skaper overskrifter, men til sammen er de veldig mange. Jeg tror veldig mange av dem nå føler seg ganske overkjørt. De føler at det veldig fort går ut over dem, uten at det virker som om det koster så veldig mye for oss politikere å la det gå ut over dem. Det er kanskje sånn at alkohol ikke er så viktig, så det å stenge skjenkingen er på en måte ikke så viktig – vi tør i hvert fall ikke å innrømme at alkohol er viktig. Men arbeid er viktig, og når vi stenger skjenkingen, tar vi arbeidet fra folk – vi innfører egentlig en yrkesnekt for folk.
La meg minne om hva det har å si for henne som jobber på favorittbaren min: Hvis hun blir i jobb, tjener hun ca. 350 000 kr i året. Går hun over på dagpenger, som permittert, selv om det er et forhøyet nivå, går hun ned til ca. 280 000 kr i året. Det har mye å si på en lønn som allerede er lav. Men det som kanskje har mest å si for henne, er at det å gå på jobb er veldig fint. Det har mye å si for oss som mennesker å få lov til å jobbe, bidra i fellesskapet, skape verdier, som arbeidsfolk gjør hver eneste dag når de går på jobb, og det har mye å si for den psykiske helsen.
Jeg tror at for mange som nå tar den tredje permitteringen, er det det psykiske som er vanskeligst for dem. Derfor er det alvorlig, synes jeg, at vi har ventet veldig lenge på noen tydelige svar om lønnsstøtte, at det nå har blitt fredag kveld før jul. Man kan kalle det tolvte time, men jeg er dessverre bekymret for at det er over midnatt for en del av disse selskapene, at det ikke er i tide til at de unngår den permitteringsbølgen som vi har fryktet skal komme, og som egentlig har begynt å rulle. Det blir litt som med smittevernstiltakene, at setter en i gang tiltakene for sent, funker de ikke. Vi er bekymret for at folk kommer til å sitte gjennom jula og finregne på om det lønner seg, for sånn er det selvfølgelig for bedrifter. Lønner det seg å permittere, eller skal de holde folk i arbeid via lønnsstøtte? Derfor skulle vi veldig gjerne ha vedtatt en ordning med alle detaljer på plass – uten tvil – før jul.
Jeg synes det er ganske tragisk å måtte gå tilbake til henne jeg kjenner og si at vi stortingspolitikere – som stort sett ikke skaper så mye verdier, jeg står i hvert fall her og skravler stort sett mesteparten av dagen – skal ha juleferie, den skal være ganske lang, og vi skal ha en lønn, den skal være kjempehøy, men vi har ikke tid til å behandle detaljene som kan påvirke hennes hverdag både økonomisk og kanskje også menneskelig.
Sveinung Rotevatn (V) [20:09:24 ]: Då regjeringa heldt pressekonferanse og kom med nye smitteverntiltak, som i praksis stengjer ned store delar av næringslivet og Noreg, var dei svært høge og mørke. Det som vart sagt, var at i motsetnad til den førre regjeringa stod ein klar med alle støtteordningar med ein gong. Det vart gjenteke og gjenteke. Men det stemmer ikkje, for dei støtteordningane ein snakka om, er ikkje vedtekne i Stortinget, og det er framleis svært uklart når pengar vert gjort tilgjengelege, og korleis reglane kjem til å vere.
For eksempel satt næringsministeren like før helga og sa at det allereie er løyvd 1 mrd. kr til kommunane, som dei kan få ut til bedriftene. Det er ikkje løyvd éi krone til kommunane. Det vil seie at den førre regjeringa har løyvd 200 mill. kr, som heller ikkje no er sende ut til kommunane. Slike vedtak er det mogleg å gjere her, og det er mogleg å gjere det før jul. For eksempel har Venstre føreslege i nysalderinga, som skal opp til veka, å løyve ytterlegare 300 mill. kr til kommunane, så dei kan få dei pengane ut. Det var lite støtte for det i innstillinga, men eg håpar at Stortinget vil ombestemme seg til veka når vi skal vedta det.
Lønsstøtteordninga, som eg er glad for at finansministeren er her og orienterer – iallfall delvis – om no, er ei anna ordning som det har vore uklart om i det heile kjem, og korleis regelverket vil vere. No har vi fått ei skisse. Til skissa er det å seie at det er bra ho skal gjelde frå starten av desember. Det som står som eit stort spørsmål, er om det er slik, som det har vore omtalt i lekkasjar – kven no dei kjem ifrå – i media, at dersom ein har permitterte arbeidstakarar, får ein ikkje lønnsstøtte. Det håpar eg at finansministeren vil avklare når han no skal få ordet etterpå, om det vil vere slik, for om det er slik at bedrifter som allereie har gått til permitteringar, ikkje skal kunne få lønsstøtte for dei som fortsatt er på jobb, fryktar eg og Venstre at denne ordninga vil hjelpe veldig få bedrifter, og at resultatet vil verte fleire permitteringar. Og det kan jo ikkje vere målet.
Det vert sagt at det ikkje skal fattast vedtak her før etter jul. Då skal det kome ein proposisjon, men ein skal føle sikkerheit for at ting vert som dei vert. Eg får jo håpe det, men det er klart at no gjekk regjeringa sitt støtteparti, SV, på talarstolen og sa at dei vil måtte setje seg inn i desse detaljane og kome tilbake til kva dei meiner. Og kva skjer då, dersom dei ikkje er einige i detaljane? Kva vil då vere ordninga? Jo meir som er mogleg å fremje og vedta her i salen før jul, jo betre er det for alle dei som no har ein klump i magen – anten dei er eigarar med ansvaret for bedrifter, eller dei er arbeidstakarar som er redde for jobben sin.
Det er jo tillyst ein pressekonferanse snart, men eg trur pressa også har tilgang på straumen frå stortingssalen, så om finansministeren no sit med alle detaljane, hadde det vore ein fordel om Stortinget hadde vorte gjort kjend med flest mogleg av dei. I alle fall vil eg oppmode han til å klargjere spørsmålet om ein fortsatt kan få lønsstøtte om ein har permittert allereie.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:12:37 ]: Vi er inne en krevende fase i pandemien, det er stor usikkerhet. Jeg tror vi alle har snakket med både ansatte og bedriftseiere som gir uttrykk for fortvilelse, men også en helt annen trøtthet over tiltak, over at en på ny måtte gå inn i nedstengninger.
Jeg synes debatten her har vært god, for den viser en vilje som finansministeren håpet på skulle være i Stortinget, om å komme i møte og å være konstruktive. Det vil jeg signalisere tydelig at også Kristelig Folkeparti er opptatt av å være.
Men det jeg stiller spørsmål ved, er om forutsigbarheten for næringslivet og for de ansatte faktisk vil være til stede. For flere av spørsmålene som har blitt reist i dag, er: Er det mulig å kunne ha overskudd i år for å få tilgang til ulike støtteordninger? Kan en permittere noen og få lønnsstøtte for andre? Kan en ta ut utbytte for å være en del av kompensasjonsordningen, osv.? Jeg er helt sikker på at finansministeren kan komme med noen svar, og det er et godt utgangspunkt for å kunne vite hvordan en skal håndtere situasjonen. Men SV kom på talerstolen og sa noe annet, jeg har lest andre utspill, og en vet at gjennom forhandlinger, om det er gjennom helgen eller hva det enn er for noe, kan det komme andre svar.
Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å presentere dette, og jeg har stor forståelse for at det jobbes på spreng, men det er krevende å gå inn i julen uten å vite om en skal permittere, om en skal satse på lønnsstøtte, om en har mulighet til å kunne få tilgang til den støtten som er signalisert, eller ikke.
Det er ett ord som veldig ofte går igjen når vi snakker med næringslivet, og det er «forutsigbarhet». Akkurat nå er det også det de har største mangel på. Jeg ber regjeringa gjøre det de kan for å sikre at det er en trygghet, at det er forutsigbarhet – og om en da sammen med SV, eller på andre måter, ønsker å involvere Stortinget, men iallfall skape størst mulig trygghet for næringslivet, og for de ansatte, for at de kan vite hvordan julen blir, og hvordan de neste månedene blir.
Erna Solberg (H) [20:14:53 ]: Jeg vil også takke finansministeren for å komme og for å svare, selv om jeg nok ikke følte at jeg helt så alle skissene, og særlig det spørsmålet som også andre etterpå har tatt opp, nemlig om det er sånn at det er ingen eller alle. Betyr det at man ikke kan permittere noen og beholde noen igjen, fordi man da vil være ekskludert fra denne ordningen? Det vil ekskludere svært mange bedrifter.
I tillegg er det sånn at de små, vanskelige sakene ligger i detaljene. Det er sånn at hvis man begynner 1. desember og ikke f.eks. 13. desember, så får man egentlig en helt annen inngangsterskel enn 20 pst. Det er jo fra det tidspunktet hvor skjenkestoppen, eller de alvorlige tiltakene, egentlig settes inn, eller det er den dagen. Det er kanskje vanskelig å finne en måte å vurdere det på. Kanskje det er bakgrunnen for at man har satt 20 pst., og ikke 30 pst., men det er klart at man kan ha hatt en heidundrandes julebordsesong fram til den dagen – og null arbeid dagen etterpå. Og da er det spørsmålet om disse grensedragningene som kommer til å være viktig.
Jeg mener at det høres ut som en ordning som kommer til å hjelpe en del av dem som har hatt litt aktivitetsnedgang, som fortsatt har aktivitet, men som kan komme til å hjelpe veldig dårlig dem som får stengt ned nesten hele virksomheten. Det betyr at de som stort sett lever av alkoholomsetningen, kommer til å være de som tar hoveddelen av også denne regningen. Det er de som også har måttet stoppe lengst tidligere. Det bør man tenke gjennom, også fleksibiliteten i det.
Mitt tilbud står ved lag. Jeg mener at dette burde være en ordning vi kunne klare å skape bredde rundt. Det var et flertall på Stortinget som ga uttrykk for at vi ønsket en lønnstilskuddsordning da regjeringen ikke hadde det som en del av repertoaret. Så sier jeg at det er bra at de nå har tatt det med seg, men det kunne vært en idé nettopp å sikre at man ikke lot et veldig snevert utvalg ende opp med å bestemme ordninger hvor mange kan komme til å falle utenfor.
Jeg tror regjeringen hadde hatt godt av å søke støtte i et bredere og større flertall på Stortinget. Som sagt er det mulig, særlig etter at finansministeren har sagt at de har konsultert under hånden – og jeg vet godt hvordan dette foregår – at nivået på kompensasjonen bør ligge på dette nivået for at ESA skal godta det. Da burde det være fullt mulig å bare samsnakke oss nok til at dette blir vedtatt på tirsdag i Stortinget. Da hadde man hatt tryggheten rundt reglene og kunne kommet raskere i gang.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [20:17:57 ]: Til slutt handler all politikk om folk og folks hverdag. Så har vi som har de ulike rollene, litt ulike retoriske poenger. Men hvis vi skreller bort de ulike retoriske poengene her, har alle partier vært enige om at vi skal ha en lønnstilskuddsordning, så det er ingen grunn til å spre noen uro til de bedriftene som nå sitter og skal ta sine valg. Det jeg hører, er at noen kanskje ville gjort det enda bedre, men det er ingen som imot en lønnstilskuddsordning. Derfor er det sannsynligvis et enstemmig storting som ønsker at vi skal få på plass en lønnstilskuddsordning. Så da er det ingen grunn til å spre uro. Alle vi som sitter her som folkevalgte, og jeg som statsråd, ser jo for oss disse bedriftene, disse personene, de som blir rammet. Derfor har vi et felles ansvar for å finne en løsning.
Så har vi brukt den siste uka. Vi fikk et brev fra partene forrige onsdag, innkalte til et møte på onsdag, fikk til et møte på fredag og har brukt uka sammen med NHO, LO og Virke for å prøve å lage en løsning som kan avhjelpe – og her er vi nå.
Og alle løsningene, alle de nasjonale kompensasjonsordningene vi har hatt tidligere, osv., har hatt sine styrker og svakheter, men summen av ulike ordninger har hjulpet bedrifter, og det har hjulpet arbeidsfolk. Denne ordningen kan hjelpe noen nye bedrifter, noen nye arbeidsfolk, men også her vil det helt sikkert være noen avgrensningsproblemer.
Men det som er oppsummeringen av denne runden, er at vi har et nesten enstemmig storting. Miljøpartiet De Grønne har ikke hatt ordet, men alle andre partier som har hatt ordet, har tatt til orde for at de ønsker en lønnstilskuddsordning, hvor man også har respekt for det internasjonale rammeverket vi er bundet av, og at vi ikke må lage en ordning som i Stortinget framstår enda bedre, men når det kommer til stykket, ikke kan bli gjennomført. Derfor har vi også gått de rundene – mer uformelt – med ESA, for å sørge for at man er innenfor det rammeverket som gjør at man kan få det gjennom også i praksis. Det er jeg glad for.
Så har jeg sett at noen har ønsket å lage et retorisk poeng rundt den kommunale kompensasjonsordningen, at vi sier 1 mrd. kr. Men det er ingen som argumenterer for at de ønsker mindre. Så selvfølgelig, hvis Venstre ønsker mer, må man komme med forslag om det. Men da kan man iallfall være helt trygg på at de ulike forslagene som regjeringen har kommet med, er det politisk flertall for, for alle har jo argumentert for eventuelt å gjøre noe mer. Da får vi ha den samtalen, ha den diskusjonen, se på justeringene. Og som tidligere statsminister Erna Solberg sa: Selvfølgelig er det en fordel når man kan ha brede, samlende løsninger når det kommer proposisjoner til Stortinget, og ikke minst på de støtteordningene som har kommet i forbindelse med korona.
Jeg velger å oppsummere det med at det er ingen som har uttrykt kritikk mot lønnstilskudd – alle ønsker det. Det er jeg glad for, og vi gjør det også i samarbeid med NHO, LO og Virke.
Presidenten: Da er ordskiftet omme. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.