Sofie Marhaug (R) [10:58:57]: Equinor har levert utbyggingsplanen for prosjektet Snøhvit Future, det vil si elektrifisering av Melkøya. Elektrifisering av Hammerfest LNG vil ha tilknyttet seg mellom 360 og 370 MW. Antagelig var planen også å se elektrifiseringen i sammenheng med utbyggingen av Wisting-feltet, som nesten utelukkende består av olje og dermed er helt avhengig av kraft fra land. Heldigvis har Equinor lagt Wisting på hyllen, men den svært omfattende planen om elektrifisering ønsker de like fullt å gjennomføre.

Hvis Equinor skal ta ut et jevnt forbruk på 370 MW, som elektrifiseringen kan kreve, ville det ha tilsvart snaut 3,2 TWh i året. Det er nesten en tredjedel av kraftoverskuddet i Nord- og Midt-Norge og en stor del av kraftproduksjonen i Finnmark. Det sier seg selv at dette vil få konsekvenser for annet næringsliv i Nord-Norge. Det er grunn til bekymring.

Vi vet også at det i Finnmark kan oppstå store konflikter med slike utbygginger. I området hvor kraftlinjen til Hammerfest skal gå, er det allerede flere arealkonflikter. Det er det gode grunner til. Det er særlig reindriften i Finnmark som blir berørt, både på grunn av bygging av ny kraft for å erstatte det som skal tappes til Melkøya, og på grunn av kraftlinjene som kommer til å skjære tvers igjennom landskapet når landsdelen skal støvsuges for kraft.

Samtidig vet vi at regjeringen ennå ikke har klart å følge opp den famøse Fosen-dommen, noe som illustrerer – synes jeg – at regjeringen overhodet ikke er i stand til å håndtere den typen konfliktsaker. Å overlate avgjørelsen om elektrifisering med tilhørende utbygging og konsekvenser til regjeringen er derfor å be om bråk.

Akkurat nå har vi et pågående menneskerettighetsbrudd på grunn av vindkraftanlegget på Fosen. Hvis regjeringen går inn for elektrifisering av Melkøya, slik som Equinor ønsker med sin søknad om endret PUD og PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG, får vi garantert lignende konflikter med både natur og reindrift.

Statnett har pekt på behovet for mer fleksibilitet i både produksjon og forbruk av kraft. Drift av LNG-anlegget på Melkøya, som gjennom året vil bruke nærmere 2,5 pst. av Norges kraftproduksjon, er etter min mening det siste vi trenger i en tid der vi går mot knapphet på kraft og dårligere effektbalanse. Det hjelper ikke å spe på med ustabil vindkraftutbygging – eller, utbyggingen er stabil nok, men vindkraften er en ustabil kraftkilde. Det løser ikke problemet med kraftbalanse i landsdelen, som er det Statnett helt tydelig peker på og skriver om i det brevet som ble sendt ut for ikke så altfor lang tid siden, og som har skapt mye debatt og store reaksjoner. Det er med andre ord gode grunner til å ta denne beslutningen på det største alvor, og ikke la den passere i stillhet i regjeringen.

Elektrifiseringen vil få så enorme konsekvenser for natur, reindrift, annet næringsliv og – ikke minst – for strømprisene, at den bør både debatteres og voteres over i landets øverste folkevalgte organ, i Stortinget. Dagens grense for stortingsbehandling framstår noe vilkårlig. Teknisk Ukeblad har akkurat skrevet om hvordan f.eks. prosjektet Balder doblet seg og dermed oversteg grensen for stortingsbehandling med mange milliarder kroner. Hvis Melkøya får en lignende kostnadssprekk, som det er all grunn til å tro i en tid med inflasjon og prisstigning, har Melkøya kanskje ikke sluppet billig unna selve prisen, men de har sluppet billig unna den politiske behandlingen. Det er noe helt absurd i at vi ikke behandler milliardprosjekter av denne typen, med så store konsekvenser som de får, i Stortinget.

For å få en best mulig forankring av vedtaket som skal vurdere bruken av mange TWh og mange milliarder kroner på å elektrifisere Melkøya-anlegget, har regjeringen full anledning til å legge fram saken til behandling som en proposisjon i Stortinget. Jeg gjentar da spørsmålet: Mener statsråden at elektrifisering er forenlig med annen industriutvikling i området, og er han enig i at saken bør til behandling i Stortinget?

Statsråd Terje Aasland [11:04:17]: Rettighetshaverne for Snøhvit-feltet leverte i desember i fjor endrede utbyggingsplaner for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG. Planene innebærer økt gassproduksjon fra Snøhvit-feltet og omlegging av kraftforsyningen på Hammerfest LNG til drift med kraft fra nettet. Prosjektet vil øke gassproduksjonen fra Snøhvit-feltet med om lag 60 milliarder standard kubikkmeter salgsgass og forlenge levetiden til LNG-anlegget til minimum 2040. Omleggingen til kraft fra nettet vil redusere CO₂-utslippene med 850 000 tonn per år ved det som i dag er et av de største punktutslippene i Norge.

Dette er et utviklingsprosjekt, et viktig utviklingsprosjekt for Hammerfest og Finnmark. Det vil gi langsiktighet til arbeidsplassene i Hammerfest, og det vil gi oppdrag til leverandørindustrien. Det gir inntekter til fellesskapet, og det gjør at vi kan opprettholde vår LNG-eksport til Europa og verden.

Samtidig vil prosjektet øke kraftbehovet i området. Det utløser behov for å utvide transmisjonsnettet fra Skaidi og fram til Hyggevatn, og for transformatorstasjon i Hammerfest, og departementet har klagesaken på den nye 420 kV-linjen til behandling nå. NVE tilrår at OED gir Statnett tillatelse til å bygge en ny 420 kV-kraftledning Skaidi–Hammerfest, utvidelse av Skaidi transformatorstasjon og bygging av ny Hyggevatn transformatorstasjon dersom OED gir tillatelse til at Hammerfest LNG skal drives med kraft fra nettet. Det er også søkt om konsesjon for en ny nettforbindelse fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. Konsesjonen er nå til behandling i NVE.

Regjeringens klare mål er at vi skal legge til rette for nødvendige utslippskutt og industriutvikling i hele landet. Dette skjer ikke uten utfordringer og vil kreve et taktskifte når det gjelder utviklingen av både strømnettet og ny produksjon. Over hele landet står det nå store og små prosjekter i tilknytningskø. Samtidig må vi huske at det er stor variasjon i modenhet og realisme i de ulike planene. Kraft-fra-land-prosjekter er blant de mest modne, og etter energiloven har nettselskapene plikt til å tilby kunder som etterspør nettkapasitet, tilknytning. Om nødvendig skal det gjennomføres investeringer for å kunne gi tilknytning. Regelverket skal sikre at alle som søker tilknytning til nettet, skal få dette, og bidrar til forutsigbare rammebetingelser for dem som ønsker å etablere industri og næringsvirksomhet.

Interpellanten stiller et spørsmål om hvorvidt Stortinget bør få endret PUD og endret PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG til behandling. Rettighetshavernes omlegging av energiforsyning til kraft fra nettet ved Hammerfest LNG for å redusere utslippene fra anlegget er i tråd med politikken Stortinget har vedtatt for å redusere utslippene fra petroleumsvirksomheten. Selskapene responderer på en myndighetsbestemt høy karbonpris, dvs. kvote pluss CO₂-avgift. Utslippsreduserende tiltak som er lønnsomme før skatt, og som har en tiltakskostnad under den forventede karbonprisen, må vi forvente at selskapene gjennomfører. Dette er prosjekter som forholder seg til politisk gitte rammebetingelser.

Endret PUD og endret PAD for Snøhvit har en samlet investering på under 15 mrd. kr, og totalprosjektet har svært god lønnsomhet, med en nåverdi på 56 mrd. kr før skatt og en balansepris på 23 US-dollar per fat. Prosjektet er robust mot lavprisscenarioer. Delprosjektet som innebærer omlegging av energiforsyningen på LNG-anlegget, har en nåverdi på 3,5 mrd. kr før skatt. Tiltakskostnaden per tonn unngått CO₂-utslipp er beregnet til 1 700 kr. Endret PUD og endret PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG tilfredsstiller derfor forutsetningene for at Olje- og energidepartementet kan godkjenne prosjektet uten at det forelegges Stortinget, jf. fullmakt V i Prop 1 S for 2022–2023 for Olje- og energidepartementet.

Sofie Marhaug (R) [11:08:23]: Jeg takker for svaret.

Statsråden peker på flere ting, bl.a. at man har en tilknytningsplikt. Det er helt riktig, men vi har også en debatt – ikke minst i lys av strømnettutvalgets rapport, som ble lagt fram i fjor sommer – om man skal endre på den tilknytningsplikten, om man skal ha krav til samfunnsnytte, areal, natur og klima med i vurderingen av hvem som skal få kraft. Det handler om det som politikerne liker å snakke om i alle mulige andre sammenhenger, nemlig at vi går mot et kraftunderskudd, eller det er kanskje riktigere å si at vi går mot dårligere effektbalanse. Det er en debatt i seg selv, og jeg tror slett ikke at det kommer til å være sånn i framtiden at tilknytningsplikten vil være slik den er i dag.

Det stemmer at dette prosjektet fortsatt er under grensen for hva som krever stortingsbehandling, men, som jeg pekte på, og som statsråden ikke svarte på, er det flere eksempler på at offentlige prosjekter, eller prosjekter som har fått tilslutning fra det offentlige, overskrider anslagene som har blitt gitt, med mange milliarder. Det er gode grunner til å tro at det kan skje også med dette prosjektet.

Jeg tror det er behagelig for statsråden at denne saken ikke kommer til behandling – ikke får flombelysning – i Stortinget, for det er så mange negative konsekvenser. Til Teknisk Ukeblad uttalte statsråden den 16. november, i polemikk mot motstanderne av elektrifisering, følgende: Hvordan vil de utvikle Finnmark? Vil de være et ja-fylke eller et nei-fylke? Og han sier intet mindre enn at å elektrifisere Melkøya også vil være bidraget til at man kan lykkes med ny industri.

Det er vanskelig å skjønne akkurat hvordan det siste henger sammen, samtidig som landsdelen støvsuges for kraft. Jeg må si meg hjertens enig med lederen i Alta Arbeiderparti, som karakteriserer uttalelsen som arrogant i samme artikkel.

Det er interessant å høre at statsråden på den ene siden sier at nå er denne saken til behandling, og at den ikke skal opp i Stortinget, og på den andre siden uttaler seg, bl.a. i Teknisk Ukeblad, med stor skråsikkerhet for denne utbyggingen. Det oppleves ikke som at det vil tas grundige vurderinger; det oppfattes som at man har forhåndskonkludert med at dette skal bygges ut, og at naturen skal bygges ned.

Det jeg fortsatt ikke opplever at jeg har fått et godt svar på, er hvordan statsråden vil forsvare å bruke nærmere 3 TWh på Melkøya, og hvordan dette skal kombineres med annen industriutvikling.

Statsråd Terje Aasland [11:11:41]: Jeg understreker at regjeringen vil bidra til å utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassvirksomhet. Den har stor betydning langs hele kysten vår, den har stor betydning for leverandørindustrien, og den har stor betydning for lokalt næringsliv og gir betydelige ringvirkninger. Ikke minst gjør olje- og gassindustrien og Hammerfest LNG dette når det gjelder Hammerfest.

Vi har ikke forskuttert noen som helst behandling, verken av PUD/PAD eller av nettet, men det er ganske vesentlig at hvis en skal behandle denne type saker innenfor en statisk tanke, så er det utfordrende. Men hva er det som er grunnlaget for å få inn mer fornybar energi til Finnmark? Hva er grunnlaget for det? Jo, det er nett. Hvordan skal vi få på plass mer nett i Finnmark, med det utgangspunktet som er? Da er det ingen tvil om at olje- og gassindustrien kan være en driver for nettopp utviklingen av nettet. Det igjen vil kunne gi grunnlag for at Nord-Norge og Finnmark-regionen kan kobles på havvindsatsingen vår og gi fantastiske dimensjoner i tilknytning til det.

Så utgangspunktet for denne debatten handler om: Skal vi behandle dette innenfor en statisk ramme, eller skal vi behandle dette innenfor en dynamisk ramme, hvor vi ønsker å legge til rette for videreutvikling, nye muligheter osv.? Infrastrukturen knyttet til nettet er helt vesentlig for at vi skal lykkes, også med annen type industri, utover det som allerede ligger der.

Tilgang på rikelig og rimelig kraft er viktig, og regjeringen vil føre en energipolitikk hvor dette skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og husholdninger også i tiden framover, men det krever et realt taktskifte, og det er vi allerede i gang med.

For å imøtekomme en stadig større etterspørsel av energi – om det er til elektrifisering eller klimareduserende tiltak for olje- og gassektoren, eller om det er en ny hydrogenfabrikk, eller om det er Yara som skal veksle inn bruk av naturgass med fornybar energi – kreves det store mengder energi. Grunnlaget for det er at vi klarer å bygge en infrastruktur som legger til rette for både mer kraftproduksjon og et større forbruk i tiden framover. Det er nettopp oppdekningen av det store forbruket som blir viktig i tiden framover, å sørge for at vi får gjort det på en best mulig måte, en skånsom måte, og at vi klarer å være attraktiv som land både når det gjelder å investere i ny, framtidsrettet industri og trygge arbeidsplassene, og når det gjelder å sikre videreutvikling gjennom dette.

Jeg ser ingen motsetninger i dette, men som sagt har vi ikke forskuttert noen behandling verken av Hammerfest LNG, Snøhvit Future, PUD/PAD eller ledningen Skaidi–Hammerfest. Vi har dette til behandling nå og kommer til å gå grundig inn i disse sakene.

Marianne Sivertsen Næss (A) [11:14:50]: Melkøya og Hammerfest LNG er Nord-Norges største industriprosjekt og petroleumsnæringens ringvirkningsprosjekt nummer én.

Jeg er vokst opp i Hammerfest, og har kjent på kroppen hva Hammerfest-regionen var før og etter eventyret om Snøhvit. Fraflytting, pessimisme og butikkvinduer tildekket av gråpapir ble i 2002 erstattet med optimisme, framtidstro og tilflytting – alt takket være at et bredt flertall på Stortinget gjorde vedtak om utbygging av Snøhvit-feltet. Prosjektet har gitt lokale og regionale kompetansearbeidsplasser, samfunnsbygging og ikke minst store inntekts- og skattebidrag til nasjonen Norge som går til vår felles offentlige velferd.

I dag diskuterer vi behandlingen av Snøhvit Future-prosjektet. Det er et prosjekt som vil sikre drift ved Melkøya langt forbi 2030, og sannsynligvis sørge for verdens reneste produksjon av LNG. 5 pst. av all norsk gass til Europa kommer fra Melkøya. Elektrisering og ny kompresjon av anlegget vil bidra til forutsigbarhet for energileveranser i en mer usikker verden og vil opprettholde flere hundre lokale arbeidsplasser fram til 2050. Uten Snøhvit Future-prosjektet har vi ingen garanti for drift etter 2030.

Hammerfest LNG er i dag et av de største punktutslippene i Norge, og det er helt avgjørende å kutte klimagassutslippene fra de store utslippskildene for at vi skal nå våre klimamål. Elektrifiseringen vil redusere CO₂-utslippene fra anlegget med 850 000 tonn CO₂ per år. Vi er nødt til å ta innover oss at det kommer til å bli dyrere å forurense. Verden endrer seg. Nullalternativet er ikke at ting fortsetter som før. Nullalternativet er at det blir verre. Vi må kutte utslipp for å sikre arbeidsplasser i Norge i framtiden.

Jeg har stor forståelse for at det er et sterkt engasjement i denne saken. Frykten er at strømprisene skyter rett i været, og andre tar til orde for at elektrifiseringen stopper all annen næringsutvikling. Vi hører om nye aktører som vil etablere seg, men som ikke får tilknytning til nett og kraft. Det er en bekymring også jeg deler. Svaret kan likevel ikke være at nærmere 1 000 lokale arbeidsplasser legges ned i Hammerfest-regionen for kanskje å bygges opp et annet sted. Det er ikke sånn vi bygger samfunn, og i den nordligste landsdelen, hvor vi har en alvorlig negativ befolkningsutvikling, må vi gjøre alt vi kan for å klare begge deler: styrke de arbeidsplassene vi allerede har, og samtidig legge til rette for nye.

Elektrifiseringen forutsetter investeringer i nett, som igjen gir muligheter for næringslivet. Mange tenker kanskje at disse investeringene kommer uansett. Sånn er det ikke. Statnett har allerede bygd en ny overføringslinje fra Ofoten til Finnmark. Denne nye linjen til 5 mrd. kr. ble i stor grad drevet fram som en bestilling fra olje- og gassindustrien i Finnmark. Nå må linjen bygges videre til Hammerfest og Øst-Finnmark slik at også disse samfunnene får tilgang til framtidens motorvei. Et hurtigløp for bygging av 420 kV-linjen fra Skaidi til Varangerbotn og bygging av ny 420 kV-linje inn til Finnmark vil være avgjørende – selvfølgelig med gode demokratiske prosesser til grunn.

Jeg vil sitere Ketil Holmgren, som representerer NorSea Polarbase, som er en sentral næringslivsaktør i nord. Han sier:

«[J]eg tror at ved å elektrifisere Melkøya vil du få en raskere utbygging av både nett og kraft enn ellers. Jeg tror det vil framskynde en del utbyggingsplaner, og gi store ringvirkninger til regionalt næringsliv.»

Ved elektrifisering av Hammerfest LNG blir Melkøya en stor forbruker av fornybar energi. Den energien er spesielt verdifull og det er begrensede ressurser av den. Det må være et klart mål at elektrifiseringen ikke skal gå på bekostning av ny og eksisterende industri på fastlandet. Her er vi tydelige: Elektrifiseringen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Det bør derfor være en klar forventning til Equinor og partnerskapet at så snart myndighetene gir tilgang til egnede areal for vindkraft til havs i Nord-Norge, bør Equinor bidra til mer fornybar kraftproduksjon også i nord. Nord-Norge skal være med på det nye industrieventyret, som er havvindsatsingen.

Elektrifiseringen vil gi 4 mrd. kr. i lokale ringvirkninger, og mye av det vil gå til lokale entreprenører i hele Finnmark. Vi vet fra tidligere utbygginger at dyktige entreprenører fra Alta-miljøet har vært svært sentrale i det som har foregått, og det er all grunn til å forvente at store aktører rundt om i Finnmark også vil være viktige leverandører i denne anleggsperioden. Dette er et viktig prosjekt for nord og Finnmark.

Lars Haltbrekken (SV) [11:20:07]: Klimakrisen vi står foran, gjør at vi må kutte utslipp. Melkøya er et av landets desidert største punktutslipp. Skal vi nå våre klimamål, må de som forurenser mest – oljeselskapene – også kutte mest. Hvis vi ikke pålegger dem å gjennomføre utslippskutt, vil byrden bli større for mange andre, både folk og næringsliv.

Vi kan i det arbeidet ikke gå på akkord med menneskerettighetene. For 1,5 år siden falt høyesterettsdommen i Fosen-saken. SV har i denne sal gang på gang etterspurt regjeringens oppfølging av Fosen-dommen, f.eks. hvilke konsekvenser dommen har for andre utbygginger i samiske reinbeiteområder. Dette er ting regjeringen er nødt til å se mye grundigere på.

NVE sa i fjor høst at konsekvensen for reindriften av den foreslåtte kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest var større enn tidligere antatt. Da må man også undersøke om utbyggingen av denne kraftlinjen har konsekvenser for vårt urfolks menneskerettigheter, som utbyggingen på Fosen ble slått fast å ha i Høyesterett.

Vi må i det arbeidet se på alternative tiltak. Et av de alternative tiltakene er å pålegge Statnett å utrede en sjøkabel som alternativ til luftspenn. Da må man samtidig se på muligheten for å få Equinor til å ta regningen for de økte kostnadene.

Et annet alternativ er å pålegge Equinor å utrede å ta i bruk CO₂-fangst og -lagring. Det deponeres allerede CO₂ fra Snøhvit-feltet i formasjoner, og da utslippstillatelsen til gasskraftverket på Melkøya ble gitt tidlig på 2000-tallet, ble det også stilt som krav at det skulle settes av plass til et CO₂-fangstanlegg, i tilfelle man fant ut at man skulle kreve det i framtiden. Spørsmålet er om Equinor har oppfylt dette kravet.

Jeg ser at statsråden har tegnet seg til innlegg senere i debatten, og da kan han jo også svare på disse to utfordringene: Vil han be Statnett om å utrede sjøkabel som alternativ, og vil han be Equinor om å foreta en skikkelig utredning av CO₂-fangst og -lagring på Melkøya som alternativ for å få kuttet utslippene?

Nikolai Astrup (H) [11:23:40]: Interpellanten stiller to spørsmål. Det første er om statsråden mener at elektrifisering er forenlig med annen industriutvikling i området. Til det er det å si at annen industriutvikling i området forutsetter at kraftnettet bygges ut fra Skaidi til Hammerfest, og det gjelder ikke bare Vest-Finnmark. En oppgradering av transformatorstasjonen på Hyggevatn vil også være viktig for utbygging og forsterkning av nettet videre mot Øst-Finnmark. Svaret på interpellantens spørsmål er at annen industriutvikling forutsetter nett – et nett som interpellanten er mot. Det henger ikke sammen.

Interpellanten er også bekymret for kraftbalansen i nord, og det er det i og for seg grunn til å være på litt sikt. Det må bygges ut vesentlig ny kraftproduksjon også i nord – og i og for seg i sør – men det vil også forutsette at vi bygger ut nettet, slik at nettet er i stand til å ta imot ny kraftproduksjon.

Det utløsende bidraget for bygging av nettet fra Skaidi til Hammerfest er anleggsbidrag fra Equinor. Dermed henger prosjektet på Snøhvit nøye sammen med nettopp det interpellanten er opptatt av, nemlig annen industriutvikling i nord. Det vil si: Uten bidrag fra Equinor blir det intet nett. Og intet nett gir ingen annen industriutvikling, og det blir heller ikke tilstrekkelig med ny kraftproduksjon i denne landsdelen.

Rødt og interpellanten er i og for seg både mot nytt nett og mot ny kraftproduksjon, så da kan man lure på hvordan ny kraftproduksjon skal komme i stand. Det som er helt sikkert, er at ingen ting av det henger sammen med klimamålene.

Så spør interpellanten om statsråden er enig i at saken bør komme til behandling i Stortinget. Nå skal ikke jeg svare på vegne av statsråden, men det er jo Stortinget som bestemmer hva statsråden skal legge frem for Stortinget, og Stortinget har bestemt at statsråden ikke skal legge frem en sak av denne typen for Stortinget. Da er det vanskelig for statsråden å være enig i at saken bør behandles i Stortinget.

Dette prosjektet er svært viktig for landsdelen – ingen tvil om det – men det er også svært viktig for annen industriutvikling i landsdelen at vi får på plass et sterkt og godt nett: en motorvei for kraft på et område hvor det i dag går en kjerrevei for kraft. Det er forutsetningen for utvikling. Det er forutsetningen for ny kraftproduksjon. Høyre er opptatt av at regjeringen raskt kommer på banen og snakker om hvordan man skal få realisert mer kraft i denne landsdelen, for det er vesentlig for den fremtidige utviklingen, både for Snøhvit og for resten av Finnmark. Det kommer vi tilbake til i neste interpellasjon.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:27:19]: Et av de største hindrene for å komme seg framover og løse framtidens utfordringer, er å tro at framtidens utfordringer løses med gårsdagens tenkning. I år er vi i 2023, og Norge har en viktig oppgave i å sikre gassforsyninger til Europa, som er et kontinent i krise på grunn av den konflikten man er i. Det er en viktig rolle vi har i 2023, men nettopp på grunn av denne situasjonen er alle våre potensielle kunder for fossil energi desperat opptatt av å komme seg vekk fra avhengigheten av fossil energi. Det er underlig at vi i denne sal diskuterer som om vi skal gjøre langsiktige investeringer for å opprettholde høy aktivitet i en næring, hvis alle kunder sier de jobber så hardt de bare kan for å gjøre seg uavhengig av den næringen. Det gjelder også slikt som å sørge for strøm fra land, som en tanke om en langsiktig løsning for en industri som er i sin solnedgangsfase. Det er interessant å merke seg at en slik løsning – strøm fra land – kritiseres av så ulike partier som Rødt, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Man kan spørre seg hvilken vinkling man vil finne for å tenke at dette er en god løsning.

Selvfølgelig må vi sørge for å få ned klimagassutslipp, men de aller største klimagassutslippene er naturligvis fra forbrenning av hydrokarbonene, som man da bare flytter fra et sted til et annet. En betydelig bedre løsning ville vært å satse på havvind og karbonfangst og -lagring, som er to teknologier som vi uansett må bygge ut infrastruktur for, for å lykkes med framtidens utfordringer. Ved å satse veldig tungt på kraft fra land risikerer vi – i tillegg til at vi bruker våre midler på å bygge en langsiktig infrastruktur for noe som ikke nødvendigvis har framtiden foran seg – at vi starter i feil ende og tar kraftressurser fra næringen på land. Da risikerer vi også å sette oss i en posisjon hvor det er mulig vi er nødt til å gjøre unødige naturinngrep, noe vi aller helst ønsker å unngå.

Derfor synes vi det er et betimelig spørsmål som stilles av interpellanten. Vi synes det er interessant å følge statsrådens svar på dette, der det av og til virker som om dette anlegget er en nødvendig forutsetning for å sikre behov man har i våre nordlige landsdeler. Istedenfor å ha som en forutsetning for utviklingen og for prosjekter vi skal ha, at vi skal forsøke å holde liv i denne næringen, hadde det ikke vært bedre å se på hvordan framtiden skal se ut og gå rett til de nye løsningene vi trenger?

Jeg hører litt i svarene fra statsråden at man etterlyser en mer fleksibel tenkning. Der tror jeg statsråden er inne på noe, men vi skulle nok sett at den tenkningen var enda mer fleksibel og løsrevet fra gårsdagens tankegang.

Irene Ojala (PF) [11:30:48]: Som noen av dere vet, er jeg innvalgt på Stortinget gjennom et innbyggerforslag fra vanlige folk i Finnmark. I saken om elektrifisering av Melkøya er det stor motstand i Finnmark, og jeg skal her si noen ord om det.

For at elektrifiseringen av Melkøya skal bli en realitet, må det bygges en ny 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Den 23. september 2021 sa direktøren i NVE at denne kraftlinjen vil påvirke reindriften betydelig, og NVE viser til at virkningene for reindriften er større enn det de så for seg tidligere.

Arbeidsplasser i Finnmark er viktig. I Finnmark Dagblad kunne vi denne uken lese at det fryktes at Hammerfest vil tape arbeidsplasser hvis det ikke blir elektrifisering av Melkøya, og det er jo også noe som kommer fram i debatten her i dag. Men planene om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya har allerede ført til at annen kraftkrevende industri i Finnmark legges på is. Det gjelder langs hele kysten av Finnmark, men også i Alta kommune, nabokommunen til Hammerfest. De regner med at de allerede har tapt opp mot 600–1 000 arbeidsplasser som er grønne, fordi man har frosset elektrisiteten til resten av fylket.

Et annet viktig element som vi er nødt til å ta hensyn til, er at det er rundt sju–åtte reindriftssidaer med 130 mennesker i alle aldre som driver reindrift i de berørte områdene for kraftlinjer. Reindriften mener at de har belegg for at kraftlinjeprosjektet vil ødelegge rotasjonsmønsteret til reinen i området.

Det hevdes at Finnmark trenger folk av sikkerhetspolitiske årsaker. For å få folk må Finnmark ha arbeidsplasser, men svært mange i Finnmark er imot elektrifisering av Melkøya, og det vil være lite lurt å sette arbeidsplasser i Hammerfest høyere enn og foran arbeidsplasser i resten av Finnmark og arbeidsplasser innen reindriften.

Norge har forpliktelser gjennom ILO-konvensjonen. Jeg minner om at Høyesterett slo fast at utbygging av vindkraft i fjellene på Fosen var i strid med menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse. Det kan fort bli en konklusjon også i Finnmark hvis saken tas videre.

I den møtefrie uken var jeg i Karasjok og fulgte utmarksdomstolens behandling av hvem som har eierrett til arealer i Karasjok kommune. Ved innføring av Finnmarksloven fra 2005 ble grunn- og naturressurser i Finnmark overført fra staten til finnmarkingene i fellesskap. Felleseiendommen forvaltes av FeFo, som fikk i oppdrag å forvalte arealene i Finnmark på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark – og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift og utmarksbruk – for økonomisk utvikling i finnmarkingenes interesse.

Forvaltning av Finnmark kan ses på ulike måter, og jeg skal her nevne et par eksempler: Er Finnmark en ressursbank for multinasjonale selskaper med stor egeninteresse? Vi kan også se det i et demokratisk finnmarksperspektiv, for Finnmark fylkesting ser det som et demokratisk problem hvis de ikke blir hørt, mens Sametinget ser på det fra et rent rettslig og juridisk perspektiv.

Poenget mitt er at Finnmark faktisk eies av finnmarkingene i henhold til Finnmarksloven, og staten må snakke med finnmarkingene, alle finnmarkingene, før det gjennomføres inngrep i naturen i nord. Det holder ikke bare å snakke med folk i f.eks. Hammerfest, for Hammerfest er den kommunen i Finnmark som vil tjene mest økonomisk på det som nå skjer på Melkøya.

Pasientfokus er glad for at vi har ulike organisasjoner som jobber for å ivareta naturen i Finnmark for framtidens generasjoner. Deres arbeid er et korrektiv til enkle løsninger som Equinor og enkelte politikere samhandler om. Det har vakt stor oppsikt at en stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Finnmark og tidligere ordfører i Hammerfest sa på NRK Nordnytt at skal vi følge den retningen mange tar til orde for, ender vi opp som et naturreservat eller museum. Det er mange politikere fra Finnmark, også fra Arbeiderpartiet, som har ringt meg og sagt at det er bedre å bo på et museum enn i et ødelagt Finnmark, og at de vil gi et positivt Finnmark til generasjonene som kommer etter dem.

Det er et stort ansvar som dette stortinget har.

Ola Elvestuen (V) [11:35:19]: Først vil jeg berømme Sofie Marhaug for å ha tatt opp denne interpellasjonen. For dette er en veldig viktig sak, om elektrifisering av Melkøya, og også av Snøhvit – med veldig store konsekvenser i det som er NO4, da særlig i Troms og Finnmark. Med elektrisk kraft fra land til Melkøya vil det ta store deler av overskuddet som nå er i denne regionen, og man risikerer at det setter begrensninger for annen næringsutvikling.

Det som er viktig for Venstre, er at vi skal nå klimamålene innenfor petroleumssektoren. Det må det ikke være noen tvil om. Vi trenger å kutte utslippene fra Melkøya, vi trenger å følge opp det som er stortingsvedtaket fra 2020 om å kutte utslippene med 50 pst. fra 2005-nivået, både på sokkelen og på landanleggene. Derfor er det ikke noe alternativ bare å si nei til kraft fra land. Vi er nødt til å se på andre alternativer, og andre alternativer som kan gjennomføres.

For Venstre er det helt opplagt. Det må ses på muligheten for karbonfangst og -lagring fra gasskraftverket på Melkøya. Det er en teknologi som er der. Det er mulig å gjøre, og det vil føre til at vi får utslippskuttene samtidig som vi ikke får den negative effekten med at kraften som skal brukes på Melkøya, vil stoppe annen næringsvirksomhet i Finnmark og Troms. Og så er det selvfølgelig også de problemstillingene som andre har tatt opp, også med linjeføringen av en ny kraftledning.

Nå som det ligger en søknad inne, håper jeg, eller jeg forventer, at statsråden også går ordentlig inn i alternativene som finnes, for her er det et opplagt alternativ som gjør at vi når klimamålene for petroleumssektoren, men uten at man har den negative effekten ellers i Nord-Troms og Finnmark, ved at all kraften, den ledige kraften, bindes opp på Melkøya og delvis på Snøhvit. Dette er mulig, og det bør gjøres. Jeg kan avsløre at Venstre også kommer til å framsette et forslag i Stortinget om dette – det første vi gjør i morgen.

Sofie Marhaug (R) [11:38:25]: Jeg takker for debatten. Jeg merker meg at et uløst problem er argumentasjonsrekken med at arbeidsplasser innen olje og gass er lik klimavennlige arbeidsplasser. Det vet jeg ikke om jeg er helt enig i. Det er nedslående hvordan man innretter hele infrastrukturen på å opprettholde norsk olje- og gassaktivitet, grønnvaske norsk olje og gass, heller enn å bygge opp en infrastruktur for andre klimavennlige industriarbeidsplasser, særlig når vi vet at oljen og gassen vil ta slutt en dag i framtiden. Så hvor framtidsrettet dette er, er jeg sannelig ikke sikker på.

Jeg synes også det er interessant å høre både representanten Astrup og statsråden snakke om at dette skal vi løse med mer kraftproduksjon. Da vises det til vindkraft til havs – det foreligger ingen havvindplaner som har kommet noen vei i denne landsdelen ennå, men det har man tydeligvis et eller annet hemmelig sted som ingen andre vet om – eller vindkraft på land, som er alternativet.

Det verken statsråden eller representanten Astrup kan svare på, er at det jo ikke bedrer effektbalansen, det løser ikke problemet med at vi går mot dårligere effektbalanse. Når vinden står stille, vil dette anlegget støvsuge landsdelen for kraft. Det er problemet, og det løser man ikke med mer vindkraftutbygging, i tillegg til alle de andre negative konsekvensene av vindkraftutbygging.

Jeg trodde at Høyre – de har i hvert fall sagt det i pressen – ville ha en kraftplan som forutsetning for å støtte elektrifisering, at det var en forutsetning, ikke bare noe man er opptatt av, men det er tydelig at partiet Høyre taler med minst to tunger i denne saken. Det får de bare gjøre, problemene er der like fullt. Problemet med kraftbalanse er der like fullt. Det er ikke bare et spørsmål om økt kraftproduksjon, det er også et spørsmål om kraftbalanse. Jeg forventer egentlig at energipolitikere forstår den forskjellen.

Så vil jeg understreke at flere partier har kommet med viktige innspill i denne debatten, både til karbonfangst og -lagring – det har jeg også hørt Høyre uttale seg positivt til i andre sammenhenger, hos Bellona, knyttet til dette konkrete anlegget – og til innspill om sjøkabel. Alt dette er argumenter for faktisk å behandle denne saken politisk, i tillegg til at den er tett på grensen på 15 mrd. kr, som krever stortingsbehandling. Også kravet om kraftplan, som vi skal debattere etterpå, er noe som taler for stortingsbehandling, og det kommer Rødt til å be om.

Statsråd Terje Aasland [11:41:37]: Takk, både til interpellanten og for debatten her. Interpellanten avsluttet med å si at hun gjerne vil legge til rette for at det bygges opp en ny, grønn og varig industri i nord. Det er jeg helt enig i – det er fantastisk flott å kunne gjøre det – men hva er det som er grunnlaget for det? Det er i hvert fall å distansere seg fra energipolitikken som interpellanten fører. For grunnlaget for mer kraftproduksjon handler om at vi må ha mer og bedre nett, og at vi må sikre kraftflyt fra uregulerbar kraft til regulerbar kraft. Vi må få det samspillet til å fungere på en god måte. Hva er hovedutfordringene i Finnmark i dag? Jo, at det er mangel på nett. Hva er hovedutfordringene i nord i dag? Det er at det er mangel på nett. Nettet er ikke bygd opp i takt med det som kommer opp nå som nye muligheter for landsdelen. Det er jo det vi må legge til rette for.

Da mener jeg også at sett i lys av det er videreutvikling av Melkøya svært interessant. Det er et viktig industriprosjekt som handler om utvikling av industriarbeidsplasser i Norge. Samtidig vil ledningen Skaidi–Hammerfest, hvis det skulle være potensial for havvind utenfor Hammerfest, legge til rette for at vi kan få den vindkraften inn, og at vi kan koble også Nord-Norge på havvindsatsingen som regjeringen holder på med. Det er egentlig en fantastisk vinn–vinn-situasjon for nord. Likevel er det de mulighetene en med interpellantens øyne velger ikke å se.

Det er ingen tvil om at dette prosjektet som vi nå konkret snakker om, er det viktigste og kanskje det eneste store industriprosjektet i Finnmark på lang tid, men det kan også være med og bidra til at en får på plass mer industriutvikling i regionen. Det vil være av stor betydning for folk, for utvikling av regionen og landsdelen og for landet, men det er også utfordringer – selvfølgelig er det det – fordi løsningene ikke er der akkurat nå, og vi trenger bedre prosesser knyttet til reindriften, som neste interpellasjon tar opp i seg. Vi er nødt til å få gode prosesser og sørge for at vi klarer å se utviklingspotensial og muligheter i den ene enden, men begrensninger for reindriften og den kulturen og den tradisjonen vi skal ivareta på en god måte, i fortsettelsen.

Det er det det handler om, og det er krevende – ja. Det er ingen opplagte svar med to streker under. Det vil kreve noe av oss i fellesskap: at vi klarer å utvikle de mulighetene som Nord-Norge faktisk sitter på, nettopp for å snu den utviklingen som er nå, hvor det er befolkningsnedgang i de fleste kommuner. Jeg tror de fleste partier egentlig ønsker at også den nordligste landsdelen vår skal være med på en positiv utvikling, med tanke både på befolkning og på industri og kulturutøvelse, som er en kvalitet i nord.