Stortinget - Møte onsdag den 8. februar 2023

Dato: 08.02.2023
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:54]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane Trygve Slagsvold Vedum, Anne Beate Kristiansen Tvinnereim og Espen Barth Eide vil møta til munnleg spørjetime.

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den munnlege spørjetimen.

Me byrjar då med det fyrste hovudspørsmålet, frå representanten Helge Orten.

Helge Orten (H) []: På fredag sendte finansministeren ut en litt uvanlig pressemelding. Kun én måned inn i det nye året varslet finansministeren at prisveksten er vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 2023, og at det vil komme nye anslag og justeringer i revidert budsjett i midten av mai.

Regjeringa fikk tidlig informasjon om at prisveksten i budsjettet trolig var for lav. Det første faresignalet kom vel bare fire dager etter at budsjettet var lagt fram. I møte mellom finanspolitisk råd og departementet ble det påpekt at prisanslagene i budsjettet virket lave, og at budsjettet kunne bli mer innstrammende enn planlagt. Det ble også uttrykt bekymring for høye inflasjonstall gjennom sommeren. Utover høsten kom både Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og andre miljøer med langt høyere prisanslag enn det som ligger til grunn i budsjettet. Regjeringa selv advarte i nasjonalbudsjettet om at prisveksten kunne bli høyere.

I pressemeldinga som ble sendt ut sist fredag, ber i praksis finansministeren om at budsjettet som regjeringspartiene og SV stemte gjennom i desember, ikke skal følges. Kommuner, sykehus og andre som mottar penger, skal i stedet basere seg på at de får mer midler til å dekke prisvekst. Hvor mye de får, skal de først få vite i midten av mai. Det skaper usikkerhet.

Er det budsjettet som er vedtatt i Stortinget som gjelder, eller skal de styre etter pressemeldinga fra finansministeren? Det er åpenbart viktig at budsjettet baserer seg på så gode anslag som mulig, og at det ligger til grunn når budsjettet blir behandlet i Stortinget. Er det noen spesiell grunn til at finansministeren og regjeringa ikke kom med oppdaterte anslag da vi hadde budsjettet til behandling før jul, og da alle andre kom med høyere anslag for prisveksten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det siste året har vi opplevd et år med mye større variasjon i prisene enn man har vært vant til, og en høy prisvekst som har skapt mange utfordringer. Det som har vært min hovedbekymring, er hvilken utfordring det har skapt først for deg og meg, folks privatøkonomi, for å få hverdagen til å gå i hop, og i neste omgang hvordan det har skapt usikkerhet for mange bedrifter som skal planlegge, hvilke priser de skal sette, hvilken aktivitet de skal legge til grunn. Det har også skapt usikkerhet rundt offentlige budsjetter: Hva blir de reelle kostnadene?

Grunnen til at vi sendte ut det brevet sist uke, er nettopp at vi ville gi trygghet til politiet, Forsvaret, sykehusene og de andre som skal holde Norge i gang, for at det aktivitetsnivået Stortinget og regjeringen la opp til før jul, er det aktivitetsnivået som skal holdes – verken mer eller mindre. Det er ingen grunn til at man skal ha lavere aktivitet i norsk politi eller norsk forsvar fordi prisveksten er høyere. Det skal være samsvar med det aktivitetsnivået Stortinget mente var riktig da dette var til behandling før jul.

I budsjettarbeidet i fjor høst varslet vi at det er mer usikkerhet enn vanlig, og at vi hvis nødvendig vil gjøre justeringer og endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er derfor vi har et revidert nasjonalbudsjett; det er for å tilpasse budsjettet til den situasjonen en står i. Jeg mente det var riktig på vegne av regjeringen å gi trygghet til norske offentlige virksomheter for at de kan videreføre den aktiviteten som er planlagt. Jeg regner med at Høyre synes det er klokt at det ikke gjennomføres store kutt i politi, sykehus og andre virksomheter nå på grunn av usikkerhet rundt prisanslag.

Helge Orten (H) []: Vi deler den bekymringen – konsekvensene av for lave prisanslag for budsjettet for 2023. Det er helt åpenbart. Bakgrunnen for at vi har den bekymringen, er at anslagene var for lave i utgangspunktet. Det er finansministerens ansvar å legge fram for Stortinget så godt oppdaterte anslag som mulig, slik at vi kan ha en mest mulig reell behandling av budsjettet når vi har det til behandling her i Stortinget. Det er finansministeren som er ansvarlig for å legge fram dette for Stortinget. Tok finansministeren noen initiativer til å få oppdaterte anslag på prisveksten mens budsjettet var til behandling i Stortinget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg var opptatt av å informere Stortinget om usikkerheten rundt prisvekst i den perioden vi er i, for det har vært mye større svingninger enn vi nesten noen gang har hatt.

Fordelen når en har en prisvekst på rundt 2 pst., som er det styringsmålet vi har satt for Norges Bank, er at da forholder folk seg nesten ikke til prisvekst i det hele tatt. Det er rolig, det er stabilt. Folk kan planlegge både privatøkonomisk, i bedrifter og i offentlig virksomhet. Det er en av grunnene til at regjeringen er så opptatt av å få ned prisveksten: Den skaper mer uforutsigbarhet. Men gjennom dette brevet gir vi forutsigbarhet – at aktivitetsnivået skal være i samsvar med det som var målsettingen.

Vi må fortsatt si at det er usikkerhet rundt hvor stor prisveksten blir i år. Nå har vi vært igjennom én måned, og vi så at måneden med høyest prisvekst var i fjor, med 7,5 pst. Det har vært lavere prisvekst nå i januar. Vi får nye prisvekstanslag fra SSB i løpet av kort tid. Det er fortsatt for tidlig å si hva tallene blir, men da skal vi justere dem inn i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – først Helge Orten.

Helge Orten (H) []: Det er for så vidt ikke så unaturlig å gjøre oppdaterte anslag i revidert nasjonalbudsjett. Nå har finansministeren, bare en måned ut i dette året, varslet at det er behov for det, og det er forholdsvis kort tid siden budsjettet ble vedtatt i Stortinget.

De der ute, om det er sykehus, skoler, kommuner eller andre som skal legge sine budsjett for inneværende år, må ta utgangspunkt i det Stortinget har vedtatt. Er det slik at det er Stortingets budsjettvedtak de skal styre etter, eller er det pressemeldinga fra finansministeren, som egentlig indikerer at de bør legges på et høyere driftsnivå enn det regjeringspartiene og SV faktisk vedtok her i Stortinget for kort tid siden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringspartiene, SV, Høyre og alle partiene her vedtok et visst aktivitetsnivå. Hvor mange politifolk skal en ha på jobb, hvor mange skal det være i sykehusene, hvor mange lærere skal vi ha i skolene? Vi la rammer for aktiviteten.

Det som presiseres i det brevet, er at regjeringen mener man kan ha den aktiviteten også gjennom hele året. Hvis vi ikke foreslår justeringer i revidert nasjonalbudsjett, vil aktiviteten bli lavere enn det partiene på Stortinget ønsket før jul. Det ønsker ikke vi.

Så er det selvfølgelig sånn at Stortinget må vedta revidert nasjonalbudsjett, men jeg kan på vegne av regjeringen si hva vi mener er rett. Regjeringen mener det er feil at man skulle ta ned aktiviteten i politi, forsvar og sykehus fordi man får en høyere prisvekst enn det som ligger til grunn i budsjettet. Så er det opp til regjeringspartiene på Stortinget, SV, Høyre og andre å vurdere hva de mener, men regjeringen mener at vi ikke skal dra ned aktiviteten i politi og forsvar på grunn av høyere prisvekst.

Presidenten []: Helge Orten – til oppfølgingsspørsmål.

Helge Orten (H) []: Helseministeren holdt sin sykehustale for et par uker siden. I den var hun ganske tydelig på at det ble stramme budsjett for helseforetak framover, bl.a. på grunn av pris- og lønnsveksten. Det helseministeren da gjør, er selvfølgelig å følge det budsjettet som regjeringspartiene og SV fikk gjennomslag for og fikk vedtatt i Stortinget. Vi er bekymret for hva dette vil bety for både helsetilbudet til pasientene og de ansattes arbeidsforhold i norske sykehus. Er det helseministeren, som følger det budsjettet som Stortinget har vedtatt, man skal høre på, eller er det finansministeren, som egentlig varsler at man bør overskride budsjettrammene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi så også før jul at det var krevende for sykehusene, og vi la inn ekstra penger i nysalderingen på grunn av de økte kostnadene sykehusene hadde i fjor på 2,5 mrd. kr, som vi mente var riktig da. Så la helsekomiteen, Stortinget og regjeringen opp til et aktivitetsnivå i sykehusene. Det er det aktivitetsnivået vi mener skal videreføres. Det er likevel krevende valg, det er alltid krevende valg i helseforetakene og sykehusene våre. Men det som er min styringsinstruks, og som jeg kommer til å foreslå for Stortinget på vegne av regjeringen, er at man ikke skal ta ned aktivitetsnivået på grunn av prisvekst. Så er det viktig å huske: Hvis man tar prisveksten i Norge på 5,9 pst., som den var det siste året, er kjerneproblemet at vi må få prisveksten ned. Heldigvis ligger Norge i lavere sjikt når det gjelder prisvekst i Europa, f.eks. var de siste tallene fra Sverige på over 10 pst. Så vi må klare fortsatt å føre en ansvarlig politikk, slik at vi får prisene ned. Vi ligger i det laveste sjiktet, men det skaper mange utfordringer når prisene går for mye opp.

Presidenten []: Helge Orten – til oppfølgingsspørsmål.

Helge Orten (H) []: Det er fremdeles litt uklart for meg om finansministeren nå egentlig sier at de skal forholde seg til det budsjettet som er vedtatt, eller om det skal baseres på at det kommer en justering i mai som en ikke kjenner per i dag. Helseforetak og andre må legge sine budsjett nå, ikke vente til mai med å legge sitt aktivitetsnivå for det året vi er inne i. Det er veldig uklart for meg hva finansministeren egentlig mener.

Et annet spørsmål er hvordan dette vil påvirke den samlede oljepengebruken når vi kommer til revidert budsjett. Finansministeren har jo flere ganger påpekt at vi skal ha et stramt budsjett. Dette vil åpenbart påvirke også budsjettet. I tillegg vet vi også at det sannsynligvis kommer flere flyktninger til Norge i løpet av 2023 enn det som ligger i anslagene. Har finansministeren noen formening om hvordan dette vil se ut når vi kommer til revidert budsjett, og hvordan dette vil påvirke økonomien?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: At dette var så uklart, tror jeg har litt med ørene som hører å gjøre også, for det er egentlig veldig klart. Regjeringen mener at det aktivitetsnivået som sykehusene la opp til med basis i den prisveksten man la til grunn, skal kunne videreføres. Vi mener at politiet heller ikke skal kutte – med basis i at prisveksten kan bli høyere enn det vi la til grunn – eller at man skal kutte i Forsvaret. Det er helt, helt klart. Det kommer vi selvfølgelig også til å si i vår styringsdialog med de ulike offentlige virksomhetene. Men regjeringen er ikke bevilgende myndighet, vi må ta det forbehold at Stortinget er enig med regjeringen. Hvis regjeringen får sin vilje gjennom, skal det ikke kuttes i politiet på grunn av de prisanslagene. Hvis regjeringen får gjennomslag, skal det ikke kuttes i Forsvaret på grunn av de prisanslagene. Og da er min utfordring til Høyre: Er de enig i det, eller er de uenig i det? Jeg vil tro at de er enig, og da er det helt klart. Jeg er sikker på at det brede flertallet i Stortinget er helt enige om det.

Presidenten []: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: Som representanten Orten sa, var det mange som allerede i oktober sa at finansministeren hadde brukt helt feil tall i kalkulatoren når det kom til beregninger av prisvekst og andre anslag, så det er ingen overraskelse at finansministeren har sett seg nødt til å korrigere. Men i desember var ikke finansministeren til å rokke, og han var veldig tydelig på at en eneste krone mer over statsbudsjettet ville føre til press i økonomien, til økt inflasjon, til økt rente. Til NRK sier statsråden at det er snakk om milliarder av kroner mer. Altinget har regnet ut at det kanskje er snakk om så mye som 30 mrd. kr. Jeg lurer litt på hvordan dette skal finansieres. Er det ved økt bruk av oljepenger, er det ved økte skatter og avgifter, eller er det ved kutt i andre ting i offentlig sektor? Jeg lurer også på om februarversjonen av Vedum har noen beroligende ord å sende til desemberversjonen av Vedum med tanke på frykten for økt rente.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg vært opptatt av å få ned prisveksten hele tiden, for jeg vet at prisvekst rammer så hardt som det gjør, og det rammer spesielt folk med vanlige og middels inntekter hardt. Derfor må vi få prisveksten ned. Det er en hovedoppgave. Så må man tenke på hva det er vi diskuterer: Hvor er det vi skal bruke samfunnets ressurser? Det regjeringen legger opp til, er at aktivitetsnivået i offentlig sektor skal være akkurat likt som det vi planla før jul – ikke mer, ikke mindre. Det er det det handler om når man snakker om press – om det skal være mer aktivitet eller mindre aktivitet. Vi skal ha lik aktivitet. Så får eventuelt Stortinget, hvis man ønsker det i revidert nasjonalbudsjett, øke aktiviteten på visse områder. Dette er ikke snakk om noen aktivitetsøkning. Det er en videreføring av aktiviteten i politiet, i Forsvaret, i sykehusene, i skolene, i veivedlikehold – akkurat som vi har planlagt. Hvis Fremskrittspartiet mener det er rett å kutte i politi, forsvar, sykehus og veivedlikehold, får de mene det. Vi mener det ikke.

Presidenten []: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: Det blir sagt at vi må få prisveksten ned, og samtidig at aktiviteten skal være lik, men det vil kanskje koste så mye som 30 mrd. kr mer. Vil 30 mrd. kr mer over statsbudsjettet føre til økt prisvekst?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Roy Steffensen burde som medlem av finanskomiteen vite at det er både en inntektsside og en utgiftsside på et statsbudsjett, og at det er altfor tidlig å si hvilke tall som kommer til å ligge i revidert nasjonalbudsjett. De kommer i revidert nasjonalbudsjett, og så får vi diskutere det da. Det som ligger til grunn her, er at man skal videreføre den aktiviteten man har planlagt for. Da er det interessante spørsmålet: Mener Fremskrittspartiet det er feil at vi skal videreføre aktiviteten? Mener de at vi burde dratt politiets aktivitet ned? Mener de at det burde vært mindre veivedlikehold, mindre til Forsvaret, mindre til sykehusene? Eller er det bare kritikk for politisk spill? Poenget nå for regjeringens del er én ting: at det aktivitetsnivået som Stortinget vedtok før jul, skal videreføres, ikke kuttes.

Presidenten []: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: Finansministeren innrømmer nå at anslaget for prisvekst i statsbudsjettet var for lavt, og at det offentlige skal kompenseres krone for krone for de økte utgiftene. Men det er jo ikke bare det offentlige som nå opplever økte priser og utgifter som er langt høyere enn det de forventet for bare et halvt år siden. Dette gjelder i høyeste grad vanlige folk og næringslivet, som opplever økte kostnader på mat, på drivstoff og på strøm, men jeg har ikke registrert at det er sendt ut noen pressemeldinger som handler om å hjelpe disse. Er det sånn å forstå at offentlige etater, virksomheter, departementer og direktorater skal forholde seg til den rause og forståelsesfulle februarversjonen av Vedum og bli kompensert, mens vanlige folk og næringsliv må forholde seg til den strenge og formanende desemberversjonen av Vedum?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis Roy Steffensen husker hva som gjøres gjennom et år i Stortinget, blir f.eks. mange av de ytelsene som gis til dem som trenger det mest, regulert gjennom grunnbeløpet i folketrygden, som har et eget opplegg. Det blir regulert i vår fordi vi er opptatt av at nettopp de ytelsene til de som har ulike offentlige ytelser, selvfølgelig skal reguleres når pris- og kostnadsveksten går opp på den måten den gjør. Det ligger det automatikk i. Regjeringen vil gjennomføre det for å skape trygghet for folk. Dette handler ikke bare om offentlig sektor. Det handler selvfølgelig også om privatøkonomien, spesielt for dem som er på ulike typer ytelser. Det kommer til å skje fordi vi må sørge for at det blir minst mulig vanskelig for folk. Vi skal få Norge gjennom denne perioden raskest mulig. Vi ligger nesten an til å være på det laveste i Europa på prisveksten – heldigvis gjør vi det. Vi ligger mye lavere enn mange av de landene vi pleier å sammenligne oss med, men det er fortsatt ikke godt nok. Vi skal få prisene ned. Vi skal sørge for at folk sitter igjen med mer, og vi skal skape mer stabilitet uten at ledigheten går for mye opp.

Presidenten []: Marie Sneve Martinussen – til neste oppfølgingsspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Nå fikk statsråden veldig mange spørsmål som jeg også fikk lyst til å svare på, men jeg har forstått det slik at spørretimen handler om å stille spørsmål.

Som ministeren vet godt, kan liten tue velte stort lass, og i denne sammenhengen kan små prosenter velte norsk økonomi. Det er ganske små prosentenheter vi snakker om, men som vi vet kan få ekstremt stor effekt for både offentlig sektor og folk flest. Jeg og resten av Rødt har mast ganske mye om disse små prosentene, som kan virke ganske tørt og kjedelig, men som er høydramatisk for sykehus, politi og folk flest. I pressemeldingen ministeren sendte ut, nevnes det at «verdien av tilskudd til bedrifter og organisasjoner og overføringer til folk, som for eksempel barnetrygd,» også skal justeres.

Det ble nevnt at grunnbeløpsjusterte ting er en egen greie, men hva med sosialhjelpen? Den justeres ikke med grunnbeløpet. Den er i seg selv lav, og jeg vil spørre om det også er noe av det som skal justeres nå, med den økte prisveksten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er et generelt svar på det: Vi mener at grunnprinsippet skal være i samsvar med det Stortinget vedtok før jul. Så er det noen ting Stortinget valgte ikke å justere, men det skal være mest mulig i samsvar med det som Stortinget vedtok før jul, slik at stønadsnivåer, tilskudd, virksomhet i politiet og i Forsvaret skal være i samsvar med det.

Når det gjelder det at liten tue kan velte stort lass, har vi erfart det i et av våre naboland, Storbritannia. Der var det bare noen taler som veltet et stort lass. Tidligere statsminister Liz Truss holdt en tale om en helt ny økonomisk politikk. Det skapte en grunnleggende mistillit, det skapte enorm uro i økonomien, og det rammet hardest dem som hadde minst fra før. Derfor er det viktig, i den urolige tiden vi er inne i nå, at vi tar ansvarlige og gode valg, men vi må også justere slik at budsjettet kommer i samsvar med det som var målsettingen. Det er det vi gjør nå.

Presidenten []: Marie Sneve Martinussen – til oppfølgingsspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Da tolker jeg det dithen at også sosialhjelpssatsene skal oppjusteres, siden de er blant de satsene som ble justert 1. januar, med det gamle og uriktige prisvekstanslaget man hadde for 2023.

Dette er ikke noe nytt. I fjor var det egentlig enda verre. Da trodde man at prisveksten i 2022 skulle bli 1,3 pst., men fasiten er 5,9 pst. – altså en differanse på 4,6 prosentpoeng. Det er ikke en liten tue; det er faktisk en veldig stor tue for veldig mange. Det gjør at det er et stort etterslep, ikke bare i offentlig sektor, men også for f.eks. barnetrygden. Der er det et etterslep på flere tusen kroner i året for barnefamilier, nå som barnetrygden er mindre verdt, uansett om man velger å justere for prisveksten i år. Det samme gjelder sosialhjelpen, der man helt riktig gjorde en justering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor, men det viste seg ikke å være tilstrekkelig i det hele tatt. Så også der er det snakk om store beløp.

Gjort er gjort og spist er spist. Rødt foreslo å gjøre noe med dette i fjor, men det ble ikke gjort. Er ministeren villig til å se på etterslepet på spesielt de ytelsene som går til dem som har aller minst?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi gjorde veldig mange nye tiltak i fjor. Vi var nødt til å gjøre det fordi prisveksten rammet så hardt. Det var f.eks. økninger i bostøtten, som var avgjørende viktig og riktig for dem som har aller minst. Det var også viktig det vi gjorde for å nå det brede lag av befolkningen, f.eks. gratis SFO for førsteklassingene. Det blir nå også innført gratis SFO for andreklassingene. Vi valgte aktivt å holde prisene for barnehage lavere. Vi gjorde tiltak for dem som nå har store reisekostnader, ved å forbedre pendlerfradraget. Vi gjorde også forbedringer for dem som må bo mye borte, ved å ha et bedre brakkefradrag. Vi gjorde mange tiltak for å avhjelpe situasjonen med høy prisvekst.

Det aller viktigste vi gjør, er at vi, sammen med en god fagbevegelse, Norges Bank og Stortinget, fører en ansvarlig økonomisk politikk, slik at vi får ned prisveksten. Vi er blant de landene i Europa som ligger lavest, og vi skal også ned.

Presidenten []: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Finansministeren kan bli stående.

Vi står foran et lønnsoppgjør hvor svært mange opplever at den økonomiske hverdagen er blitt langt tøffere, kanskje særlig for dem som trodde på finansministerens spådommer ved inngangen til fjoråret, da han i et intervju med VG sa:

«Det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022 enn i år, og enda mer i 2023.»

I det samme intervjuet ble for øvrig også en strømkabel begravd. Den synes nå å ha gjenoppstått.

Utover våren i fjor ble vi gjort kjent med Vedums kalkulator, som viste at en vanlig familie ville sitte igjen med ca. 14 700 kr mer til å dekke sine utgifter. Resultatet ble som kjent en like stor minus for en vanlig familie. I årets statsbudsjett har finansministeren også levert en stor regnefeil, en solid bommert på viktige nøkkeltall som lønns- og prisvekst. Bare 34 dager etter at budsjettet begynte å virke, har finansministeren selv stemplet budsjettet som utgått på dato.

Regjeringen har varslet at offentlig sektor skal få dekket ekstrakostnadene. Dermed øker fort bruken av oljepenger som denne regjeringen på inn- og utpust har hevdet vil skape press i økonomien og dermed kunne føre til økte renter. Vanlige folk, som i fjor opplevde å få kraftig svekket kjøpekraft og nå frykter det samme igjen, skal altså ikke få en krone mer igjen fra regjeringen. Det skal heller ikke private bedrifter – eller la oss kalle det arbeidsplassene til svært mange nordmenn.

Når vi nå står foran årets lønnsoppgjør, hva vil være finansministerens bidrag til å innfri sitt eget løfte om at det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022? Det er for sent, men de skal i hvert fall få enda mer i 2023.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi fortsetter litt med samme tema. Da skal vi begynne med budsjettet for i fjor. Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom inn i regjeringskontorene, forelå grunnlagstallene og de beregningene som var gjort. De tallene som vi overtok fra Jan Tore Sanner og Erna Solberg, tilsa at man med bakgrunn i de faglige rådene man hadde fått, anslo at prisveksten i 2022 skulle bli på 1,3 prosentpoeng. Vi videreførte de tallene i vårt anslag. Det er altså bakgrunnen for det intervjuet som ble referert til: at man la til grunn de anslagene som forelå, som var gjort av de beste fagfolkene, og som Høyre hadde lagt fram med bakgrunn i de rådene de hadde fått. Da lå det an til at det skulle bli en reallønnsvekst.

Så endret verden seg. Det skjedde noen ganske dramatiske ting i februar i fjor, som har hatt veldig mange dramatiske konsekvenser. En av dem er nettopp den økonomiske uroen som vi har vært gjennom. Da har regjeringens mål gjennom den økonomiske uroen vært at vi må klare å holde ledigheten lav. Vi må også føre en økonomisk politikk hvor det vil være litt variasjon i ledighet, men hvor vi ikke får en bråstopp – at vi går fra en periode med veldig høy aktivitet til bråstopp, og dermed høy ledighet, for det er det som rammer folk aller, aller hardest.

Derfor har vi også tatt krevende valg med å holde igjen. Derfor har også Norges Bank, med sitt mandat, tatt krevende valg, og også norsk fagbevegelse har tatt krevende valg. Det er når vi tre jobber sammen – når bevilgende myndighet ved regjering og storting, Norges Bank og fagbevegelsen gjør sin jobb – at vi i Norge kan klare å komme gjennom dette raskere enn kanskje noen andre. Det er målsettingen.

Skal vi få en periode der folk får mer igjen i lommeboka, er det å få prisveksten ned noe av det viktigste. Så skal lønnsoppgjøret få gå sin gang uten at jeg skal komme med ulike prognoser på hvordan lønnsoppgjøret vil bli.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nå er det vel et faktum at den berømmelige kalkulatoren ble trukket frem etter februar og etter at lønnsoppgjøret i frontfagene var i havn. Men jeg registrerer at finansministeren igjen har sett inn i glasskulen, og i motsetning til hva mange andre tror om den økonomiske utviklingen i 2023, varslet statsministeren i intervju med TV 2 den 10. januar at han tror det verste er over. Med historien fra fjoråret friskt i minne, med brutte løfter om økt kjøpekraft, hvordan har finansministeren tenkt å bidra til at hans forventninger til utviklingen i 2023 innfris?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Limi er en dyktig representant, men han er litt selektiv med hva han plukker ut. Hvis Limi velger å huske det han egentlig vil huske, så var det partene i lønnsoppgjøret som trodde at det skulle bli en liten reallønnsvekst i fjor, fordi man la det til grunn, men så var det mange ting som endret seg. Det som diskusjonen gjaldt, var jo ulike tall fra SSB og partene i lønnsoppgjøret. Så var det mye mer usikkerhet enn det en har vært vant til, og det som skaper sikkerhet i Norge, er nettopp at vi jobber sammen. I mange andre land jobber man mot hverandre. I Norge har vi tett dialog med NHO, de store arbeidsgiverorganisasjonene. Vi har tett dialog med fagbevegelsen. Vi har en sentralbank som er uavhengig, og som gjør sin jobb, og vi har en ansvarlighet i regjering og storting. Derfor kommer vi i Norge til å klare dette, men det har vært krevende. Så er målet at det skal være krevende så kort tid som overhodet mulig, og derfor må vi få prisene ned, for det er den høye prisveksten som har skapt de mange problemene, for både privatpersoner og mange bedrifter.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – først Hans Andreas Limi.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det var lite konkret i det svaret. Men en mulighet som regjeringen har, er å forbedre den gjeldende strømstøtteordningen for å gjøre det enklere for private husholdninger å komme gjennom en periode med ekstreme energipriser. Regjeringen fremhever ofte den norske ordningen som den aller beste i Europa. Så viser vel nærmere sammenligninger med ordninger i andre land at den er ikke absolutt best, til tross for at Norge er i en helt unik situasjon, med enorme ekstrainntekter på grunn av høye energipriser. Det er noe med innretningen av denne strømstøtteordningen som gjør at den reelle kompensasjonen ikke blir 90 pst., men den blir kanskje i underkant av 60 pst. over 70 øre. Jeg registrerer at Fellesforbundet har foreslått en endring av strømstøtteordningen, slik at den blir basert på gjennomsnittlig forbruk per time og ikke et uvektet gjennomsnitt per måned. Vil finansministeren ta initiativ til å følge opp dette forslaget fra Fellesforbundet, og i så fall når kan vi forvente det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Strømstøtteordningen er ikke mitt konstitusjonelle ansvar, så akkurat innretningen på den må tas med olje- og energiministeren. Mitt konstitusjonelle ansvar direkte er avgiftspolitikken. Noe av det første vi gjorde da vi kom inn i Finansdepartementet, var nettopp å kutte de avgiftene Fremskrittspartiet hadde økt. Fremskrittspartiet hadde økt elavgiften ca. 50 pst., og vi kuttet den. Vi kuttet elavgiften mer enn det Fremskrittspartiet økte den gjennom sine år i regjering. Derfor er elavgiften nå i vintermånedene, januar, februar, mars, ca. halvparten av det den var da vi kom inn i regjeringskontorene. Vi mener det er feil å avgiftsbelegge strøm, noe Fremskrittspartiet mente var rett da de hadde finansministeren. Det viser i praksis hva man gjør når man har ansvar. En måte for Fremskrittspartiet å saldere budsjettene sine på var å øke avgiftene på grunnleggende goder. Senterpartiet var imot det da, og vi fjerner det nå når vi sitter i posisjon.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er godt nytt at Noreg har skrive under naturavtalen, og det er også godt nytt at regjeringa allereie varslar at ein vil setje i gang eit arbeid med ei stortingsmelding for å lage ein plan for korleis denne historiske naturavtalen skal implementerast i norsk politikk. Men så er det ein god del store arealsaker – for dette handlar veldig mykje om areal – som må avgjerast før denne meldinga er ferdig. Då Miljødirektoratet sette ned foten for å byggje ein motorveg gjennom Lågendeltaet, same dag som naturavtalen blei underskriven, tenkte eg: endeleg nokon som set ned foten til fordel for natur. Men blekket i avtalen var knapt tørka før ministeren likevel sette døra på gløtt for å ofre Lågendeltaet til fordel for bilane, tvert mot Miljødirektoratet sitt naturfaglege råd.

Kva skjer? Har statsråden ombestemt seg? Er ikkje varig vern varig vern, og er naturavtalen ikkje viktig nok til at ein stoppar slike prosjekt?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil først slutte meg til beskrivelsen av naturavtalen som svært vellykket. Representanten Kjærstad var jo interpellant i går i en veldig god diskusjon om den, hvor jeg brukte anledningen til å kunngjøre at det kommer en stortingsmelding om oppfølging av naturavtalen. For den skal vi bidra til å følge opp i Norge, som vi forventer av andre land med rapporteringsplikt, og vi ønsker å involvere Stortinget i det.

Så står det ikke i naturavtalen fra Montreal at man ikke kan bygge bro over Lågendeltaet. Det det står, er at man skal ta mer hensyn til den samlede belastningen på natur i alt man gjør. Det er helt riktig at vi må bli mye flinkere til å gjøre det når vi bygger veier, når vi åpner opp for hyttefelt, når vi bygger andre ting – i det hele tatt i hele vårt samlede arealpåtrykk.

Det jeg har sagt, er at det er helt uaktuelt å oppheve Miljødirektoratets beslutning, som var et spesifikt svar på et spesifikt spørsmål. Miljødirektoratet sa selv at om man ønsker å gjøre endringer i veitraseen Moelv–Øyer, altså E6 forbi Lillehammer, må man eventuelt se på verneforskriften. Problemet der er at enhver justering, til og med utvidelse av eksisterende vei eller endringer i eksisterende vei, krever at man gjør noe med verneforskriften, for den nåværende veien går gjennom det samme vernede området. Det jeg har sagt, er rett og slett at vi ser på løsninger der naturen skal komme bedre ut enn i den opprinnelige planen. Vi har ikke forskuttert hvilken løsning det er. Jeg jobber godt sammen med samferdselsministeren om å finne løsninger på det. De fleste som kjenner dette området, vet at ikke å gjøre noe, heller ikke er bra, verken for folk eller natur, for nå dundrer det lastebiler inn i deler av Lillehammer, og det er en mye større belastning enn det som opprinnelig var tiltenkt. Vi leter etter en løsning, men det jeg kan si her i Stortinget nå, er at det vi skal lande på, skal passe på at naturen samlet sett kommer bedre ut enn den gjorde i det opprinnelige opplegget.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg registrerer at statsråden ikkje heilt svarer på spørsmålet mitt. Lågendeltaet er ikkje kva område som helst, men eit av Noregs største innlandsdelta. Eit naturreservat blei oppretta allereie i 1990, etter ein omfattande verneprosess. Då er det utplukka skikkeleg – dette er det vi må verne. Vegstyresmaktene har altså visst om naturverdiane heile tida og kunne ha lagt planar for å unngå det. Det er ikkje berre å erstatte eit elvedelta med eit unikt areal, med eit anna. Kan statsråden forklare meg korleis det å vurdere å endre verneforskrifta for å tillate motorvegbygging akkurat der, er ei god oppfylling av naturavtalen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er viktig i spørretimen at statsråden svarer godt, men også at representanten lytter til det som blir sagt. Vi har ikke forskuttert hvilken løsning det blir her. Jeg legger til grunn at det faktisk må gjøres noe med denne veistrekningen fordi det er en belastning for både folk og natur med dagens løsning. Omtrent ingen som mener noe om dette, mener at bare ikke å gjøre noe er riktig. Løsningen, om det er en bro over Lågendeltaet eller andre løsninger, er ikke endelig landet. Det som er viktig, er at vi skal ta med oss det viktige prinsippet om at naturen samlet sett må komme bedre ut.

Det skal være en veldig høy terskel for å endre et vern, men det er altså 3 200 ulike vernetiltak rundt omkring i Norge, og en sjelden gang kan det komme samfunnsmessige mål som er i konflikt med det opprinnelige vernet. Jeg sier ikke at det er tilfellet her, men det kan være det, og det er rom for å gjøre justeringer i verneforskriften når man vet nye ting. Det gjør man sjelden, men av og til. Men da må helheten og verneformålet ivaretas så godt som mulig og gjerne bedre enn før. (Presidenten klubbar.)

Presidenten []: Ein må prøva å halda seg innanfor tida.

Birgit Oline Kjerstad – til oppfølgingsspørsmål.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg merkar meg at verneområda våre er sette under stort press frå store utbyggingssaker og motorvegplanar. Ofte taper naturen i desse kampane, og det er bekymringsfullt. Det er dessverre ikkje berre Lågendeltaet som står i fare for å bli rasert. Den kjempedyre, ferjefrie E39 med Møreaksen og særleg Hordfast er eit anna eksempel på motorvegar som vil skjere brutalt gjennom landskap og også natur- og verneområde. Eg meiner at naturavtalen må få konsekvensar for desse sakene dersom han skal ha verdi i det heile, for desse areala er ikkje-fornybare ressursar. Det er ikkje slik at ein berre kan erstatte det med noko anna, for det finst kanskje ikkje. Vil regjeringa i det minste setje naturøydeleggjande motorvegar på pause og vurdere dei på nytt i lys av naturavtalen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Regjeringen har allerede kunngjort veldig tydelig, og jeg mener at samferdselsministeren har vært forbilledlig klar på det, at når vi planlegger videre utbygging av norske veier, skal vi prioritere infrastruktur som allerede er der. Det kan være å utvide eksisterende vei med en veiskulder, få krabbefelt, reversibelt kjørefelt, rette ut noen svinger – å bruke infrastrukturen bedre istedenfor å bygge sånn som forrige regjering gjorde, en masse nye firefelts motorveier for å kunne kjøre i 110 km/t. Det er et skifte i samferdselspolitikken som er veldig i tråd med det naturavtalen anbefaler. Det står – igjen – ikke i naturavtalen at man ikke skal bygge noe mer noe sted, men det står at man skal ta mye mer hensyn til og forstå den samlede belastningen på natur. Og hvis man kan reparere, videreutvikle og bygge videre på, er det gunstig for finansene fordi det ofte er billigere og samtidig mye gunstigere i naturregnskapet. Vi har derfor også satt i gang arbeidet med et naturregnskap, for at vi skal bli flinkere til å ta de valgene på en klokere måte enn før.

Presidenten []: Birgit Oline Kjerstad – til oppfølgingsspørsmål.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Dette er godt å høyre, for det er summen av alle inngrep og all arealbruksendring som truar naturen. Vi må få stansa denne bit-for-bit-utbygginga, og difor må nokon snart ta ansvaret for heilskapen, for det er det som faktisk gjev naturtapet.

Det kunne vere interessant å vite om Klima- og miljødepartementet har tenkt å gjere noko med dette. Vil KLD ta initiativ overfor Kommunaldepartementet og leggje føringar på kva som skal skje med dei gamle, ikkje-utbygde arealplanane og nye arealinngrep, enten det er hytter, vindkraft eller vegar? For å ta heilskapen: NINA har f.eks. funne ut at areal tilsvarande 200 000 fotballbaner er avsett til fritidsbustader, i tillegg til det som allereie finst. Har statsråden planar om korleis naturavtalen kan gje styringsrett til arealbruk som faktisk gjev naturen ein sjanse i framtida i Noreg?

Statsråd Espen Barth Eide []: Svaret på det er ja. Ikke bare vil vi ta initiativ, vi har også tatt initiativ. Så sent som på mandag hadde jeg et møte med kommunal- og distriktsministeren om nettopp disse spørsmålene, og vi er enige om at hvis man ser på summen av alt som ligger i planer, på alle nivåer, er det en enorm utbygging, ikke minst av hyttefelt, som går altfor langt. Derfor har vi allerede nå kommet med en veileder for fritidsboliger som legger vekt på mer konsentrert bygging, mindre bygging, ikke bygging over tregrensen og mer hensyn til f.eks. vannforekomster i området og samlet belastning. Så dette er vi i full gang med, og det kommer definitivt mer. Det vil komme i forbindelse med stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen, men vi skal ikke bare vente på den; vi jobber også med dette løpende.

Det jeg er helt enig med representanten Kjerstad i, er at det viktigste vi kan gjøre for naturen, er å redusere arealnedbyggingen. Da må vi bruke de arealene vi allerede har, mye smartere, og der vi kan, må vi restaurere tapt natur.

Presidenten []: Birgit Oline Kjerstad – til oppfølgingsspørsmål.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er bra at det blir tatt tak i dette, og vi er veldig utolmodige. Så er det også snakk om store spørsmål knytte til areal i havet. Havet er viktigare for miljø og klima enn vi visste, og det er eit faktum at det står svært dårleg til med havet. Likevel opna regjeringa for olje- og gassleiting i ei rekkje nye blokker i den siste TFO-utlysinga, som går inn i særleg verdifulle og sårbare område i m.a. Barentshavet. Ikkje berre vil det føre til store klimagassutslepp, men utlysinga går inn i SVO-område, i iskantsona, på Eggakanten og på Tromsøflaket, område som er svært viktige for både fiskeri, altså matproduksjon, og naturmangfald.

Meiner statsråden at ein kraftig auke i oljeaktiviteten i sårbare og verdifulle område er i tråd med naturavtalen, og vil statsråden føreta seg noko som helst som kan leggje press på og endre OEDs praksis med å lyse ut blokker inn i SVO-område?

Statsråd Espen Barth Eide []: Regjeringen jobber godt sammen om disse spørsmålene. Det store klimaspørsmålet er jo hvor mye olje og gass en samlet skal produsere, og hvor fort får vi til overgangen til et fornybart energisystem, slik at det blir mindre behov for det. Det er svært viktig i klimasammenheng. Så vil også enkeltutbygginger ha miljø- og naturkonsekvenser. I Norge er vi ganske gode på å vurdere dem før man faktisk åpner opp for bygging. Det er jo stor forskjell på leting og endelige utbyggingstillatelser, men dette er en sentral del av de diskusjonene.

Så har jeg lyst til å nevne at denne regjeringen har gjort noe som i veldig mange år har vært etterlyst fra miljøbevegelsen, som har ønsket at naturmangfoldloven også skal kunne gjelde utenfor 12 nautiske mil, eller at man skulle få en tilsvarende lov. Vi har nå sagt at vi utarbeider en havmiljølov for størstedelen av norsk farvann, som er fra 12 til 200 nautiske mil pluss fiskevernsonene, gjennom en lov som skal gjøre at vi blir enda flinkere til å ta hensyn til dette.

Presidenten []: Trond Helleland – til neste oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Hovedspørsmålet begynte ved Mjøsa og endte ut mot havet, men jeg går tilbake i Mjøsa.

I 2019 vedtok et bredt flertall i Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, å bygge ut landets hovedpulsåre, E6, fra Mjøsbrua til Øyer. Nye Veier fikk oppdraget og var klar til å sette i gang i 2023. Rett før jul kom Miljødirektoratet på banen og slo fast at basert på signaler fra regjeringen om reduksjon i veistandard var E6 gjennom Lågendeltaet ikke lenger å betrakte som av stor samfunnsmessig interesse. Den 24. november deltok statsråd Barth Eide på Zerokonferansen og sa bl.a. at de borgerlige «bygde ko-ko mye motorvei». På spørsmål om vi bygger for mye motorvei i Norge, sa han også at vi ikke skal fortsette å «bygge i hytt og pine».

Tror statsråden at hans signaler inspirerte Miljødirektoratet til å nedklassifisere E6 til å være en vei uten vesentlig samfunnsinteresse og dermed gå imot vedtak i Stortinget som er fulgt opp og støttet av kommunene i området, Nye Veier og statsforvalteren?

Statsråd Espen Barth Eide []: Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det sentrale her var signalene om at man må se på veinormalen, altså veibredde, hastighet og en del annet som er kommet formelt, og som ligger i Samferdselsdepartementet. Det er i hvert fall det Miljødirektoratet viser til.

Så mener jeg at de spørsmålene som representanten Kjerstad har, er viktige å ta opp, for det er ingen tvil om at dette prosjektet hadde kommet veldig langt før man på egnet måte hadde sjekket om det i det hele tatt gikk an å få dispensasjon fra et strengt naturvern. Jeg har også lyst til å si at Miljødirektoratet ikke vurderte helheten i dette prosjektet. De vurderte et isolert spørsmål, som var – alt annet likt: Kan man bygge og kan man få dispensasjon gjennom dette området? Så sier de selv: Det kan man ikke, men det går an å se på hele verneforskriften i en helhetlig sammenheng. Og det er akkurat det vi gjør, for vi er veldig klar over at man må finne en løsning her, og at nullopsjonen «ingenting» ikke er bra – som sagt flere ganger – for verken mennesker eller miljø, og da skal vi finne en løsning som gjør at begge kommer bedre ut.

Presidenten []: Sigrid Zurbuchen Heiberg – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk», heiter det i Hurdalsplattforma. Likevel vel regjeringa å gå vidare med motorvegprosjekt som byggjer ned natur og aukar klimagassutsleppa. Me ser det i samband med planane om motorveg gjennom Lågendeltaet, der regjeringa har varsla at dei vurderer å endre verneforskrifta for å få bygd vegen. Me ser det her i Oslo-regionen, der regjeringa har pressa gjennom ei utviding av E18 vestover, noko som vil auke trafikken i strid med nullvekstmålet. Samtidig har Oslo nettopp fått avslag på søknaden om å innføre nullutsleppssoner, som er eit viktig tiltak for å kutte eigne utslepp lokalt.

Korleis synest statsråden at desse eksempla harmonerer med den fine programerklæringa i Hurdalsplattforma?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg mener på fullt alvor at vi jobber seriøst med å ta klimaet mye mer konkret som en sentral premiss i alle beslutninger, men det er ikke det samme som at man over natten skal slutte å kjøre bil. Det er altså en overgang til utbygging av mer kollektiv der det egner seg, overgang til mer nullutslippstransport og en helhetlig løsning. Det krever en omstilling fra noe vi har, til noe annet, og det er ikke alltid sånn at det er gjort over natten.

Så er det viktig å skille på det som går på klimagassutslipp, og jeg er enig i at det som berører E18 inn til Oslo og veier i Oslo, har med klima å gjøre. Det har ganske lite med natur å gjøre, for dette er jo allerede nedbygd natur. Det vi snakker om i Lågendeltaet, er et naturvern og sånn sett en helt annen type sak, og det tar vi på stort alvor. Det er altså slik at av de 3 200 vernetiltakene vi har, står de aller fleste seg over tid, men av og til må man – og det er rom for det i lovverket – se på om det er noe som bryter med helt andre, viktige hensyn. Da må man gjøre kompenserende grep som gjør at helheten likevel kommer bedre ut for naturen.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg synes også det er interessant å høre på Arbeiderpartiet, regjeringen, som sier at klima og natur skal danne rammen om all politikk. Det er mange eksempler man kan trekke fram, og jeg synes dette rimer dårlig.

Et eksempel som rimer dårlig med partiets og regjeringens politikk, er iveren etter å åpne opp for utvinning av havbunnsmineraler. I våre dypeste havområder finnes fantastisk dyreliv og natur, men vi har liten kunnskap, og det er åpenbart at utvinning av havbunnsmineraler vil få store negative konsekvenser for havmiljøet. Internasjonalt går allerede mange land vi liker å sammenligne oss med, motsatt vei og vil ha moratorium mot utvinning av havbunnsmineraler.

Da blir mitt spørsmål: Hvordan mener statsråden en åpning for utvinning av havbunnsmineraler passer inn i regjeringens påstand om at klima og natur skal være rammen rundt all deres politikk?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det regjeringen har gjort, ved Olje- og energidepartementet, som har konstitusjonelt ansvar, er at man har sendt ut en høring, der høringsfristen nettopp har gått ut. Man har fått en lang rekke innspill. Veldig mange av de innspillene, faktisk det store flertall, påpeker nettopp at her er det behov for betydelig mer kunnskap, og her er det et svært sårbart miljø. Som Olje- og energidepartementet har sagt ved flere anledninger, og som regjeringen sier, skal man ta hensyn til både faggrunnlag og disse innspillene i det videre arbeidet med havbunnsmineraler. Det er altså olje- og energiministeren som holder i det, men vi jobber naturligvis tett sammen.

Det er selvfølgelig en vurderingsfaktor at både en rekke land, som representanten Elvestuen sier, og en rekke finansinstitusjoner, banker og selskaper – som Equinor – har sagt at de foreløpig ikke er interessert i å gå videre med havbunnsmineraler.

Vi skal samtidig huske at vi kommer til å ha et enormt behov for mineraler og sjeldne jordarter for å gjennomføre det grønne skiftet. Gruvedrift på land har også problematiske sider, og det jobbes nå med en mineralstrategi for å se på hvordan vi kan produsere mer, men med lavere naturfotavtrykk.

Det er ikke noe galt i prinsippet med å forsøke å skaffe seg kunnskap om og innsikt i hvordan dette kunne gjøres på havbunnen, men før man faktisk gjør det, må man legge til grunn den samlede kunnskapen man da har, og det må skje i tråd med både våre viktigste fagmiljøer og eventuelle interessenter, som må forklare hvordan de har tenkt å gjøre det, og hva slags hensyn de vil ta i disse prosessene.

Det å stille spørsmål og åpne opp for en diskusjon mener jeg er riktig, men her er ingen endelige konklusjoner tatt ennå. Nå går vi gjennom alle høringsinnspillene, som er mange, og som til dels er ganske sterke og tydelige.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil trekke fram en av høringsinstansene, Miljødirektoratet, som er helt klokkeklare i sin advarsel mot å åpne opp for havbunnsmineraler og utvinning av det. De skriver bl.a. at det ikke finnes faglig eller rettslig grunnlag for å åpne havbunnen for gruvedrift og peker på betydelige mangler i regjeringens konsekvensutredning.

Statsråden sier at man skal ta hensyn til de innspillene som kommer inn, men spørsmålet blir egentlig om et ja eller et nei: Skal man si nei til å åpne for gruvedrift på havbunnen, eller skal man åpne opp, med disse hensynene?

Mitt spørsmål blir: Hvis rammen for regjeringen ikke bare skal være at klima og natur skal danne rammen for all politikk, men at det å ta vare på natur skal være rammen for all politikk, er det ikke da nødvendig å si nei til å åpne opp for gruvedrift på havbunnen?

Statsråd Espen Barth Eide []: La meg først minne – også presidenten – om at vi nå er langt inne i en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde. Dette er olje- og energiministerens hovedansvar, men jeg svarer på spørsmålet fra Elvestuen fordi det har åpenbare natur- og miljødimensjoner. Og igjen: I den tidligere nevnte naturavtalen snakker man både om «protection», altså det vi ofte kaller vern eller tilsvarende hos oss, og om bærekraftig bruk.

Et grunnprinsipp er at all vår omgang med naturen skal være bærekraftig, men det er ikke et prinsipp at vi skal slutte å utnytte naturens ressurser. Da må man finne ut hvordan man kan utnytte naturens ressurser klokest, mest mulig sirkulært, bærekraftig, miljøvennlig og naturvennlig og samtidig utnytte dem til å skape et godt liv for de menneskene som lever i dag, i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Hele poenget med en høring er å få kommentarer, innsikt og råd fra dem man hører. Nå er høringsperioden nettopp avsluttet, og regjeringen jobber med hva som skjer videre. Det vil vi komme tilbake med på egnet måte.

Ola Elvestuen (V) []: Det høres på statsråden ut som vurderingen bare er hvordan det skal gjennomføres, og ikke om det skal gjennomføres. Statsråden har det overordnede ansvaret for miljøforvaltningen i regjeringen, og under arbeidet med naturavtalen i Montreal gikk statsråden og Norge høyt på banen og jobbet for økt vern og beskyttelse av havet. Norges statsminister leder også det internasjonale havpanelet. Spørsmålet er hvilke betraktninger statsråden har gjort seg om Norges rykte internasjonalt når land etter land, selskap etter selskap, forskningsmiljø etter forskningsmiljø advarer mot utvinning av havbunnsmineraler fordi vi mangler kunnskap om konsekvensene av slik aktivitet i det som er helt unike naturområder. Det er heller ikke sånn, som man sier, at dette er mineraler vi har behov for for å nå klimamålene. De kan nås med sirkulær økonomi og med å ta i bruk helt andre metoder, og også med mineraler som vi har på land.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg har en viss følelse av at jeg får det samme spørsmålet flere ganger, men da kan jeg også gi samme svar flere ganger, for vi skal jo svare her i salen. Poenget er at når man opplever at man har for lite kunnskap, er det å forsøke å skaffe seg mer kunnskap et godt sted å starte. Det er fullt mulig at den samlede vurderingen tilsier at gruvedrift på land alltid og i enhver sammenheng er bedre enn gruvedrift til havs, men det forutsetter jo kunnskap før man helt kan si det.

Mange av dem som har vært kritiske, spiller inn at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap nå. Da kan man selvfølgelig si at vi egentlig ikke vil ha tilstrekkelig kunnskap noen gang, eller man kan prøve å skaffe seg den kunnskapen. Her forutsetter jo Elvestuen at det ved enhver anledning vil være bedre å ha gruvedrift på land ut fra troen på at vi kan sirkulere alt. Ja, kanskje en gang midt i dette århundret har vi kommet så langt i mineralutvinningen at vi har nok i sirkulasjon (presidenten klubber), men det er veldig mye som skal til for vindmøller, batterier og alle de tingene vi trenger for å erstatte den fossile tidsalderen.

Presidenten []: Då er tida ute.

Me prøver å halda oss innanfor tida. Hugs på at det er makstid og ikkje minimumstid.

Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Den spente geopolitiske situasjonen og krigen i Ukraina har med all tydelighet vist hvor sårbart Europa er hvis man er for avhengig av en autoritær stat for å få viktige innsatsfaktorer. Jeg snakker ikke nå bare om olje og gass. Ursula von der Leyen har uttalt at bortfall av leveranser av strategiske mineraler kan være en like stor utfordring for Europa som om all leveranse av olje og gass stanset opp – nesten 98 pst. av sjeldne jordarter til Europa er utvunnet og produsert i Kina. Det er de samme kritiske metallene vi trenger til alt fra solceller til batterier og vindturbiner og i forsvarsindustrien, og etterspørselen vil øke kraftig i årene framover. EU arbeider nå på høygir for å være mer selvforsynt med mineraler og bli mindre avhengig av Kina. Ja, det vil bety mer mineralutvinning i Europa og i Norge, som er et svært mineralrikt land, men det vil også bety at vi må ha mer urban gruvedrift der vi gjenvinner metaller og mineraler fra bl.a. brukt elektronikk til å bli råmaterialer i andre produkter.

Nettopp her ser vi at mens EU har fått fortgang bl.a. når det gjelder batterier, henger lovgivningen i Norge etter. For å ta et eksempel til statsråden: I dag stilles det krav om at 80 pst. av elektronikkavfall som samles inn, skal gjenvinnes, men det stilles ingen krav til hvilke materialer og sjeldne jordarter i elektronikkavfallet som skal gjenvinnes. Hver dag kastes det sjeldne jordarter i Norge og Europa som det grønne skiftet er helt avhengig av, samtidig som vi er mer og mer avhengig av å importere mineraler fra land som Kina.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden begynne å stille målrettede krav til gjenvinningsbransjen om hvilke materialer og sjeldne jordarter som skal gjenvinnes?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det korte svaret på et veldig godt spørsmål er ja. Det kan jeg si fordi på fredag som var, hadde næringsminister Vestre og jeg et stort innspillsmøte om sirkulærøkonomi, hvor både avfallsbransjen og elektronikkbransjen blant mange andre var tungt til stede, og de var selv svært engasjert i at det er et voldsomt potensial for dette. Det er bra for klima og natur, for det betyr mindre uttak av nye mineraler. Men det er også veldig bra i nettopp den geopolitiske konteksten hvor vi verken ønsker eller nødvendigvis kan få tak i alle disse råvarene gitt både utviklingen i Russland, forholdet til Kina og krav om arbeidstakerstandarder i Afrika, Kongo f.eks. Så dette er en veldig riktig og viktig problemstilling. I tillegg til at jeg tror det vil være bra for det grønne skiftet at vi har mer mineralutvinning i Norge – hvor det nå måtte være, vi har betydelige ressurser, og det er stor interesse i Europa for å hente mer fra oss – må vi minst komme i inngrep med det som nå utvikles i Europa, og gjerne gå foran med tanke på mer «urban mining», altså mer utvinning av mineraler som allerede finnes der. Bare i en alminnelig telefon som en iPhone, f.eks., er det sjeldne jordarter som representerer mange tonn med malm fordi de allerede er tatt ut. Da må de designes gjennom økodesign, slik at det er lett å ta dem ut, vi må ha en næringsmiddelindustri som ønsker å ta dem ut, og så må vi ha produsenter av nye varer som ønsker å ta dem i bruk. Og det kan man gjøre gjennom en lang rekke virkemidler – gi fordeler til resirkulert materiale og eventuelle ulemper som gjør det mindre attraktivt å bruke førstegangsmateriale.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er veldig fint at regjeringen hadde et innspillsmøte. Det hadde også Høyre for over et år siden, og vi fremmet forslag i mai, bl.a. dette forslaget om å stille målrettede krav, som regjeringspartiene stemte imot. Grunnen til at jeg nevner det, er fortgangen i EU. Der er det en omfattende lovgivningsprosess, en omfattende kartleggingsprosess, og Norge er dessverre ikke på ballen – ikke på urban gruvedrift og heller ikke på mer mineralutvinning på land.

Næringsministeren sa før jul at nå skal regjeringen lage et hurtigspor for mineralutvinning. Det er vanskelig å vite hva som er substansen i det, men mye tyder på at det bare gjelder de direktoratene som næringsministeren rår over. Skal vi sikre bærekraftig mineralutvinning for å lykkes med det grønne skiftet, må faktisk miljøministeren ha mer effektive miljøundersøkelser i forbindelse med nye gruveprosjekt også på land.

Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan vil han sørge for at statsforvalterne og Miljødirektoratet også etablerer et hurtigspor for kritiske mineralprosjekter.

Statsråd Espen Barth Eide []: Her har min kollega, næringsminister Vestre, vært tydelig på at vi skal lage en helhetlig strategi for mineralutvinning i Norge, hvor disse spørsmålene kommer til å stå helt sentralt. Det mitt departement og underliggende etater driver med, skal selvfølgelig være en del av det, for vi ønsker både å ha mer av det, og at det skal være blant verdens mest bærekraftige mineralutvinning. Det går an. Det går an å gjøre det bedre i dag, det går an å bruke det som er avgangsmasse fra én næring, mye mer som innsatsfaktor i andres sirkulærøkonomi. Det er et stort utappet potensial, og dette snakker vi løpende om for å komme med løsninger.

Innspillsmøtet var ikke ment som et innspillsmøte for sin egen del, det var et bidrag til en handlingsplan for sirkulærøkonomi hvor alle disse tingene skal presenteres i sammenheng. Mange av de gode forslagene representanten Tybring-Gjedde la fram, ble jo støttet av regjeringspartiene, og andre ting – som vi sa i den diskusjonen vi da hadde – er ting vi arbeider med, men som vi som regjering gjerne vil komme til Stortinget med i en helhetlig sammenheng.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Bård Ludvig Thorheim.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Den mineralstrategien har jo blitt utsatt fra regjeringen i mange omganger, og det kan ikke være noen tvil om at regjeringen ligger langt bakpå i arbeidet med mineralpolitikk. Derfor har Høyre startet sitt eget arbeid for en styrket mineralpolitikk i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet i det grønne skiftet. Mens EU har identifisert 30 forskjellige kritiske mineraler og sjeldne jordarter, ser vi ingen parallell på norsk side. Norge mangler en oversikt over hvilke av de 30 som er mest kritisk for norsk industri, norsk energiomstilling og det norske samfunn, og hvilke av disse vi har store forekomster av. Regjeringen stemte faktisk imot Høyres forslag om en sårbarhetsanalyse knyttet til mineraler.

Vil regjeringen sette fart på mineralarbeidet og kartlegge hvilke mineraler og verdikjeder som er mest kritisk for norsk industri, det norske samfunn og ut fra denne oversikten utforme en langt mer offensiv mineralpolitikk?

Statsråd Espen Barth Eide []: Igjen er vi solid inne på næringsministerens ansvarsområde, men det er offentlig kjent at han har sagt at det skal vi, og at vi jobber med det. Jeg er i møter med ham, og mine folk og etater er i inngrep med det arbeidet.

Så har jeg lyst til å si at, som både forrige spørrer og representanten Thorheim nå nevnte, også mye av dette skjer i Europa, som en del av Europas grønne giv. Der er vi tungt involvert hele veien. Vi er aktivt med i mange av de møtene, og vi har gått inn i European Battery Alliance, som nettopp har veldig tydelig referanse til råvarer og til det at de må utvikles i Europa eller i land europeere har et godt forhold til. Vi er også i diskusjoner med sentrale kommisjonærer i EU om disse spørsmålene. Vi er med i utviklingen av det som skjer i Europa også. De ser på oss med stor interesse, og det kommer opp i alle møter vi har med EU i disse dager.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg er nok ikke den eneste som synes det er vanskelig å vite hva regjeringspartiene egentlig mener om helt sentrale spørsmål i energi- og miljøpolitikken. Utenfra opplever en et evigvarende og offentlig seminar med intern uenighet i Arbeiderpartiet og Senterpartiet om alt fra utenlandskabler til strømstøtte. Det er nok av eksempler å ta av også i miljøpolitikken.

For rundt et år siden fulgte Arbeiderpartiet etter Fremskrittspartiet og åpnet for å se nærmere på vannkraftutbygging på en miljømessig skånsom måte i enkeltvassdrag som er vernet. Kun et par uker senere rykket klima- og miljøministeren ut på Twitter og uttalte bl.a. at «[v]ern er vern, og vernede vassdrag skal forbli vernet».

Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen som skulle snu alle stener for å finne ny kraft, fikk ikke engang lov til å se på problemstillingen og hoppet elegant over hele spørsmålet uten nøyere utredninger – før vi denne uken igjen kunne lese at Arbeiderpartiets eget energiutvalg åpner for utbygging av vernede vassdrag.

Nå har undertegnede sittet i energi- og miljøkomiteen i snart seks år og fatter egentlig ikke hva regjeringen mener på et så sentralt punkt som juvelen i det norske kraftsystemet, for å bruke min kollegas uttrykk. Det er for meg helt forståelig at mange vanlige innbyggere og bedrifter ikke forstår hvordan en skal navigere i dette landskapet.

Kan statsråden en gang for alle utelukke at regjeringen vil tillate utbygging av ny vannkraft i vernede vassdrag?

Statsråd Espen Barth Eide []: Den twittermeldingen representanten Halleland viser til, var knyttet til et utspill olje- og energiministeren og jeg gjorde i fellesskap, der vi slo fast at vern er en del av en generasjonskontrakt, og at vernede vassdrag skal forbli vernet. Så presiserer vi der og i mange andre sammenhenger at der man kan få et behov på grunn av flomvern, altså hvor det faktisk er en utvikling i vannmengde og sånt som gjør at en må regulere, kan det gjøres unntak, men da må flomvernet være premisset. Det er det siste regjeringen har uttalt om dette. Det er helt riktig at vi da energikommisjonen ble nedsatt, presiserte at man ikke skulle se på endringer i det vernet som vi ser på som en del av en historisk generasjonskontrakt. På den tiden vi bygde ut mye vannkraft, valgte vi å si at noe skulle bygges ned – det er jo et stort naturinngrep, selv om det gir evigvarende fornybar energi – og noe skulle vernes. Det er altså det siste regjeringen har sagt om dette.

Når det gjelder Arbeiderpartiets energiutvalg, er det i veldig stor grad en kobling til dette med flomvern og den typen endringer når man leser nærmere hva som faktisk står der. Selv om dissensen fra AUF-leder Hoem er et kategorisk nei, er det ikke et nei til et forslag om faktisk å gjøre det, men at man skal se dette bl.a. i lys av flomvern.

Jeg tror ikke det er så utydelig hva regjeringen mener om det. Det å endre på et allerede vedtatt vern er ekstremt lite attraktiv og noe jeg mener vi ikke skal gjøre.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg skulle gjerne takket for en oppklaring, men jeg synes ikke akkurat jeg ble så veldig mye lurere, for Fremskrittspartiet har selv hatt forslag i denne salen om å bruke flom som et av argumentene for å kunne gå inn i vernede vassdrag, noe regjeringspartiene har stemt ned.

Jeg går ut fra at jeg da kan fastslå at statsråden her begraver sitt eget energiutvalg og gjerne den viktigste anbefalingen det utvalget hadde besluttet. Vi kan håpe at den beslutningen nå holder seg utover dagen.

Jeg kunne likevel tenke meg å spørre om det går an å få tilgang til en liten hemmelighet når det gjelder motstanden mot å gi kraftselskapene tilgang til vernede vassdrag. Den er veldig stor på grunn av miljøinngrep. Det å plassere tusenvis av vindmøller på land rundt omkring blir sjelden oppfattet som et miljøinngrep. Kan han forklare hvorfor?

Statsråd Espen Barth Eide []: Representanten Halleland sa at han ikke ble lurere av mine svar. Jeg vil gjerne bidra til at representanten blir lurere, hvis jeg får anledning til det. Det å si at vindmøller sjelden oppfattes som et naturinngrep, tror jeg kanskje ikke fullt ut reflekterer den offentlige debatten om vindmøller. Jeg har opptil flere ganger hørt folk som mener at det er et ganske betydelig naturinngrep, og det er faktisk også riktig i noen tilfeller. Derfor snakker både utvalget og kommisjonen om større bruk av grå områder, altså der naturen allerede er bygget ned, f.eks. der det allerede er næringsparker, nettopp for å verne de mest verdifulle områdene.

Som jeg nevnte i svaret til Kjerstad tidligere i dag, skal naturregnskapet også hjelpe oss i å ta de riktige valgene. Når det gjelder vindmøller, er det ikke minst veibyggingen knyttet til vindmøller som skaper store utfordringer. Vi må bli flinkere til å ta det inn, men det står også i det vedtaket vi gjorde i fellesskap i Stortinget i forbindelse med vindkraftmeldingen for noen år siden.

Presidenten []: Då går me til neste hovudspørsmål.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

NRK Brennpunkts dokumentar Omsorg bak lukkede dører har skapt sterke inntrykk for mange. Den viser forhold i norsk eldreomsorg som ikke er akseptable, og den viser at behovet for å styrke og ikke svekke norsk eldreomsorg i årene framover er betydelig.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser er viktig for at kommunene skal kunne sette i gang bygging og renovering av flere sykehjemsplasser for sårbare eldre, og omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. Da finansministeren i fjor høst la fram sitt forslag til statsbudsjett, hadde han kuttet vekk store deler av investeringstilskuddet. I løpet av høsten fikk regjeringen hjelp fra SV til å rette opp deler av det kuttet i statsbudsjettet, men allerede en måned inn i det nye året er kassa helt tom. Det er ifølge Husbanken ikke mer penger igjen i investeringstilskuddet. Det gjør at kommuner som har planer om å bygge flere sykehjemsplasser eller omsorgsboliger, får avslag på søknadene sine og må utsette planer, eller ikke får satt i gang i det hele tatt. Vi har ikke hele oversikten over hvor mange kommuner som rammes av at kassa nå er tom, men det gjelder bl.a. Bergen, Sandnes, Sortland og Tokke.

Om behovene som er for sykehjemsplasser og omsorgsboliger ikke imøtekommes, vil flere måtte stå i kø for å få hjelp. Kanskje valgte statsministeren å kalle tiltak som bidrar til åpenhet om ventelister og kriterier for å få sykehjemsplass, for symbolske tiltak fordi regjeringen innså at ventelistene dessverre kommer til å øke med deres politikk?

Høyre mener det er viktig å holde tempoet oppe i byggingen av flere heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Det er grunnen til at vi i vårt forslag har foreslått og satt av penger til 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser. Jeg lurer på: Når kassa er tom med hensyn til å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvordan har finansministeren, med ansvar for statsbudsjettet, tenkt å følge det opp?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: En av de aller viktigste oppgavene vi har som samfunn, er å ta vare på dem av oss som trenger omsorg i livets sluttfase. Jeg sjekket her om dagen – jeg tar det på husk, så refs meg hvis jeg husker feil – hvordan det var da min bestefar ble født, rundt 1922–1923, hvor mange unge det var i Norge da, og hvor mange unge det er i Norge i dag. Det som er det interessante, er at antallet unge i Norge i dag er nesten helt likt det det var ved starten av 1920-tallet, mens den norske befolkningen har økt fra 2,7 millioner til godt over 5 millioner. Så den befolkningsveksten vi har sett i Norge, handler om at det er ca. like mange unge som før, men det blir stadig flere eldre. Det er en fantastisk reise, fordi flere lever lenger, og det er det vi må klare å sørge for at vi bruker samfunnets ressurser på.

Statsrådene Ola Borten Moe og Ingvild Kjerkol fikk jo helsepersonellkommisjonens utredning for en uke siden, og en av påpekningene der er at man tror at vi trenger ca. 70 000 flere mennesker innenfor pleie og omsorg. Dette er altså en stor kjerneoppgave for oss, å klare å prioritere lokal velferd, prioritere kommunene og også prioritere utdanning.

Noe av det viktigste nå fra år til år er selvfølgelig at kommunene har råd til en opptrapping. Det som har vært det viktigste som har skjedd for kommunene nå den siste måneden, er at skatteinntektene fra i fjor ble mye høyere enn det man trodde. Det gjør at økonomien i norske kommuner nå er bedre enn man trodde på slutten av året, og det gjør at vi også får større handlefrihet. Så får vi se på de ulike tilskuddene til å klare å bygge nye bygg, men det aller viktigste er at vi har en solid økonomi til drift, at man kan utdanne flere, at man har ressurser til å ha en god hjemmeomsorg, og at man har ressurser til å ha en god hjemmesykepleie. Det har også vært viktig for regjeringen å prioritere fastleger, for fastlegene er kjempeviktig i førstelinjetjenesten som norske kommuner har.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Alt finansministeren sier nå, vet vi. Spørsmålet er: Hva gjør vi med det? Når jeg utfordrer finansministeren på at kassen for å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger ute i kommunene nå er tom, kommer det ikke et tydelig svar på hvordan en har tenkt å følge det opp. Det synes jeg er veldig bekymringsverdig. Når vi bl.a. i NRKs Brennpunkt-dokumentar ser de store behovene som er ute i kommunene og regjeringen bruker tiden sin på å kutte i investeringstilskuddet for sårbare eldre, for mennesker med utviklingshemning, som har behov for heldøgns omsorgsplasser, synes jeg det er bekymringsverdig at finansministeren ikke kan svare på det.

Jeg spør en gang til: Hva vil regjeringen og finansministeren nå konkret gjøre, når vi ser at Husbankens investeringstilskudd er slutt allerede i januar og en har store behov for å bygge ut flere heldøgns omsorgsplasser i kommunene? Kan finansministeren gi et mer konkret svar enn det vi allerede vet? For vi må gjøre noe.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis vi spoler én time tilbake, sto en representant fra Høyre og kritiserte at vi skulle kompensere for høy kostnadsvekst i offentlig sektor. Han hadde veldig kritiske merknader til det. Hvorfor varslet vi det nå? Jo, det var nettopp for at man ikke skulle kutte innen pleie og omsorg i kommunene, for at man skulle kunne videreføre det nivået, for at man ikke skulle kutte i sykehustilbud på grunn av høy kostnadsvekst. Man skulle ha forutsigbarhet rundt det, og kommunene skulle kunne planlegge og også kunne gjøre de investeringene de mener er rett. Så Høyre må iallfall bli enig med seg selv. Mener de det var feil at vi sa at man skulle kompensere for det, eller mener de at det var rett? Hadde vi ikke gjort det, hadde det blitt kutt.

Vi må se på de ulike tilskuddsordningene hele tiden, hva som er mest hensiktsmessig for å bygge pleie og omsorg, men det aller viktigste er at kommunene har en solid økonomi. For mange kommuner er det til det pengene reelt sett går. Mange småkommuner bruker oppimot 50 pst. – hvis jeg ikke husker helt feil – på pleie og omsorg. Når vi diskuterer situasjonen innen norsk pleie og omsorg, handler det i bunn og grunn om å styrke kommuneøkonomien.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – Erlend Svardal Bøe.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Dette handler om hvilke prioriteringer en velger å gjøre. Der regjeringen i høst valgte å foreslå store kutt i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, valgte Høyre å prioritere det å kunne sette i gang med 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser fra 2023. Så der har Høyre prioritert nettopp utbygging av sykehjemsplasser for sårbare eldre og omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemning.

Men det er ikke bare denne tilskuddsordningen regjeringen har kuttet i. Regjeringen har også i statsbudsjettet kuttet tilskuddsordning for flere tilrettelagte boliger for eldre i distriktene, altså i distriktskommunene. En har foreslått å kutte heistilskuddet, som bidrar til at en kan tilrettelegge bedre for at når en kommer i en sårbar situasjon, skal en fortsatt kunne bo hjemme. Dette er på en systematisk måte å bygge ned muligheten for kommunene til å kunne bygge heldøgns omsorgsplasser.

Med utgangspunkt i de kuttene som jeg nå refererte til, investeringstilskudd, tilskudd til trygghetsboliger og heistilskudd, er mitt spørsmål: Mener finansministeren det er politikk som setter kommunene bedre i stand til å møte behovene som vil være i framtiden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det blir litt hult å høre på Høyre her nå. For hva var det første Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde da de kom i regjering? Jo, de prioriterte milliardbeløp ekstra til kommunene, nettopp for at kommunene skulle kunne gjøre sine kjerneoppgaver bedre. Vi styrket grunnøkonomien til norske kommuner med milliardbeløp. Høyre var imot den styrkingen som vi gjorde, og de stemte imot den styrkingen som vi gjorde i 2022.

Så kan vi diskutere disse mindre tilskuddene, der det er snakk om millionbeløp, men det viktigste er hvordan vi prioriterer milliardene. Vi prioriterte da kommunal sektor tyngre fordi vi var opptatt av sykehjem, opptatt av omsorg, opptatt av at vi skulle ha nærskolen.

Når vi ser på rammene framover, skal vi selvfølgelig se på om man bør prioritere mer ulike øremerkede tilskudd, men grunntenkningen til regjeringen er at det å ha et solid fundament for kommuneøkonomien er den beste måten å styre kommunene på. Man vet best lokalt hvordan man skal prioritere, og man prioriterer i all hovedsak pleie og omsorg og skole.

Presidenten []: Erlend Svardal Bøe – til oppfølgingsspørsmål.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg skal ikke begynne å diskutere kommuneøkonomi. Jeg registrerer iallfall at det var flere kommuner som kom ut av ROBEK-listen med Høyre i regjering.

Jeg synes det er vanskelig å få svar fra finansministeren når jeg utfordrer konkret på tre tilskuddsordninger for å ruste kommunene når det gjelder heldøgns omsorgsplasser. Når en ikke får et svar på det, må det bety at regjeringen bare har tenkt å se på at kassen er tom, bare har tenkt å se på at situasjonen er at kommuner ikke får bygd sykehjemsplasser for sårbare eldre, og heller ikke får satt i gang bygging av omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemning, som har behov for det.

Da kan jeg være litt mer konkret med tanke på f.eks. revidert nasjonalbudsjett, som skal legges fram i mai. Jeg skjønner at finansministeren ikke kan forskuttere hva som kommer der, men jeg kan iallfall spørre finansministeren om dette er en utfordring som en vil følge opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, for å sikre at en også får fylt på mer midler til å kunne bygge flere heldøgns omsorgsplasser ute i kommunene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er viktig med tilskuddsordninger, er at der er det ofte snakk om millionbeløp, mens i den totale kommunerammen er det snakk om milliardbeløp. Med tanke på den økte inntektsveksten for kommunene i fjor, der det kom nye tall nå rett over jul, var det mange milliarder i økte inntekter. Det er det aller viktigste.

Det som regjeringen er opptatt av, er nettopp at kommunene skal ha ressurser til å kunne ansette sykepleiere, helse- og omsorgsarbeidere, sørge for at man har en god hjemmetjeneste for dem som trenger det, sørge for at vi har fastlegekontorer i ulike deler av landet. Vi må ha en bredde av tilbud for å kunne ta vare på landets eldre.

Vi skal selvfølgelig diskutere om det er rett å gi mer øremerkede tilskudd, eller om det er rett at man skal ha mer tillit til at de lokale vet bedre. Regjeringens grunnholdning er at de som sitter og styrer en kommune i Nordland, kjenner nordlandskommunen bedre enn de som sitter i Oslo. Det er grunnholdningen vår. Vi har selvfølgelig tradisjon for noen øremerkede tilskudd, men kjernetenkningen vår er tillit til de lokale og mer penger så man kan ta vare på landets eldre.

Presidenten []: Den munnlege spørjetimen er omme.