Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2023

Dato: 23.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 165 S (2022–2023), jf. Dokument 8:25 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 5 [15:20:21]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, May Helen Hetland Ervik, Erlend Wiborg, Frank Edvard Sve, Helge André Njåstad, Tor André Johnsen og Morten Stordalen om en storstilt satsing på norsk olje og gass for eksport til Europa (Innst. 165 S (2022–2023), jf. Dokument 8:25 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en ryddig og konstruktiv behandling av representantforslaget om en storstilt satsing på norsk olje og gass for eksport til Europa. Representantforslaget inneholder i alt syv forslag, og statsråden har gitt utfyllende kommentarer til hvert av forslagene.

Jeg er glad for at komiteens flertall framhever den viktige rollen Norge har som en stor olje- og gassprodusent, og at flertallet er tydelig på at vi også i framtiden skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.

Som representant for Arbeiderpartiet vil jeg vise til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen er tydelig på at vi skal utvikle våre energiressurser og legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Det er viktigere enn noen gang at vi fører en forutsigbar og helhetlig politikk som bidrar til å forsyne Europa med energi, til å trygge norske arbeidsplasser og til å sikre landets inntekter.

I Hurdalsplattformen står det også at leting i denne stortingsperioden hovedsakelig skal skje gjennom forutsigbar tilgang på letearealer gjennom tildeling i allerede forhåndsdefinerte områder, det som kalles TFO.

TFO-konsesjonsrundene skjer årlig og innenfor et forhåndsdefinert område, som jeg sa, og er bærebjelker i norsk letepolitikk. I januar sendte regjeringen ut forslag til utlysning på offentlig høring, for TFO 2023. Her foreslås TFO-området utvidet med 92 blokker – 14 blokker vest i Norskehavet og 78 blokker vest i Barentshavet. Forslaget om utvidelse av TFO-området er nettopp det som skal til for å sikre et stabilt tempo i tildeling av nye områder for petroleumsvirksomheten. Dette, i tillegg til stabile og langsiktige rammevilkår, der Norge utmerker seg i internasjonal sammenheng, er avgjørende for å opprettholde aktiviteten på sokkelen. Så er det selvfølgelig opp til oljeselskapene hvor de ønsker å lete, men gjennom å utvide TFO legger regjeringen til rette for nettopp det.

Vi skal samtidig føre en politikk som sørger for at vi når klimamålene våre. Utslippene fra sokkelen er på vei ned. Det må fortsette. Vi er nødt til å jobbe parallelt med å få ned etterspørselen etter fossil og samtidig få opp produksjonen av fornybar kraft. Å gå fra fossilt til fornybart er en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor. Denne omstillingen må skje i et tempo og på en sånn måte at vi ivaretar folk, næringsliv, samfunnsliv og industri på den veien vi skal gå. Derfor er et langsiktig og stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel, som regjeringen legger opp til, et viktig bidrag for at vi skal lykkes med nettopp det.

Ove Trellevik (H) []: Høgre har ambisjonar for norsk sokkel og petroleumsindustrien vår. Norsk sokkel er i dag verdsleiande på fleire område, f.eks. innan helse, miljø og sikkerheit, og mange ser til Noreg for å læra. Gjennom god samhandling mellom næring, forsking, forvalting og politikk har petroleumssektoren vorte utvikla, og i dag ser me fleire og fleire land som også avviklar fakling som ikkje er sikkerheitsrelatert. Dei har lært av Noreg.

Bortfall av russisk gass i Europa har ført til større etterspurnad etter norsk røyrgass og LNG. Den auka fokuseringa på energisikkerheit i Europa har i stor grad endra nokre av dei eksisterande planane for produksjon på norsk sokkel. Fleire gasseksportlisensar for dei største gassfelta, som Troll og Oseberg, er tildelte, og auka gassutvinning på sokkelen står høgt på agendaen i tida me er i.

Det er grunn til å gje ros til aktørane på norsk sokkel som har klart å auka den norske gasseksporten. Saman med strengare klimakrav er norsk sokkel godt posisjonert til å levera betydelege mengder gass og olje produsert med minimale utslepp av klimagassar. Men me må leita meir.

Det meste av det som Framstegspartiet føreslår i representantforslaget me behandlar i dag, er, slik eg oppfattar det, anten gjeldande politikk eller politikk som i større eller mindre grad tidlegare er føreslått, bl.a. av Høgre. Høgre meiner såleis at intensjonen i forslaga som me har til behandling i dag, på ein måte er godt dekt, anten heilt eller delvis i saker me tidlegare har behandla.

Høgre støttar dei fleste av forslaga, men la meg knyta nokre kommentarar til nokre av dei. Når det gjeld forslag nr. 4, nemner ein Linnorm-feltet spesielt. Her er det verdt å merka seg at lisenspartnarane i Linnorm-prosjektet har ulike syn, og at det ikkje nødvendigvis er myndigheitene som er flaskehalsen her. Men Høgre støttar at me snarast mogleg kjem i gang med kjente og drivverdige funn, og me håpar at lisenspartnarane i Linnorm-prosjektet også finn ut av det.

Victoria-funnet, som Mobil fann for godt over 20 år sidan, er kanskje det største feltet som i dag ikkje er vunne ut, men som er oppdaga, og me har det. Det er ikkje eit drivverdig funn på grunn av at det er teknisk vanskeleg tilgjengeleg – men det var for 20 år sidan. Me burde kanskje ha utvikla teknologi og følgt med også på slike funn, som ikkje var drivverdige då me oppdaga dei.

Høgre støttar forslaga nr. 1–5 og forslag nr. 7, som eg hermed tek opp. Når det gjeld forslag nr. 6, er me litt usikre på kva som eigentleg ligg i dette forslaget. Me støttar jo at ein skal ha betre evakueringsmoglegheit for gass frå Barentshavet, og det har me tidlegare òg føreslått i Stortinget, men me er litt usikre på kva som ligg i dette, difor støttar me det ikkje.

Presidenten: Da har representanten Ove Trellevik tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Halleland (FrP) []: Aldri tidligere har Norge og norsk sokkel spilt en viktigere rolle som olje- og gassnasjon. Krigen i Ukraina og bortfall av naturgass fra Russland har vist at energi kan brukes effektivt til krigføring. Derfor er det svært viktig at Norge opprettholder sin posisjon som olje- og gassnasjon og øker satsingen på eksport av spesielt gass til Europa i disse tider.

Fremskrittspartiet har fremmet mange gode forslag i denne saken, som jeg er glad for at Høyre støtter. Norge har også et ansvar for å ivareta sin rolle som en viktig leverandør av spesielt naturgass, og derfor foreslår Fremskrittspartiet prosjekter som er direkte knyttet til økt tilgang og volum av gass på både kort og lengre sikt. Og da vil jeg si at jeg i forbindelse med skattepakken er veldig skuffet over selskapene, som ikke klarte å komme opp med flere prosjekter knyttet til gassproduksjon.

Derfor har Fremskrittspartiet nevnt spesielt Linnorm. Det er Norges største gassfunn som ikke er vedtatt utbygd. At ikke lisensinnehaverne klarte å bli enige, er skuffende, men her er det også mulig at statsråden kunne vært litt frampå og fortalt hva han selv ville forventet. Det er ikke vanlig at en gjør det, men så er det heller ikke vanlige tider vi går igjennom. Vi er i en ekstraordinær situasjon, og da trenger vi av og til litt ekstraordinære tiltak.

Det er mulig å tilrettelegge for økt letevirksomhet i nærheten av eksisterende infrastruktur og å øke produksjonen i eksisterende felt, noe som også er blitt gjort – som på kort sikt øker kapasitet og produksjon på norsk sokkel. Avklaring rundt eksportløsning i Barentshavet kan øke attraktiviteten for ny aktivitet i Barentshavet, og en slik avklaring i 26. konsesjonsrunde ville hatt stor betydning.

Mange sier at 26. konsesjonsrunde ikke betyr så mye, og at det sikkert ikke har noen betydning for utviklingen på norsk sokkel. Det kan godt være. For Nordsjøen og Norskehavet er nok ikke 26. runde så betydningsfull, men for Barentshavet er det akkurat en 26. runde vi trenger. Vi ser også på merknadene i saken fra regjeringen at de nummererte rundene ikke betyr noe, og at det nå er TFO-rundene som er viktig. Ja, opp gjennom de siste årene har det vist seg å være rett, men tidene har altså endret seg. Det er noe jeg beklager sterkt, og det blir svært synlig når TFO-rundene heller ikke har prosjekter i Barentshavet, Wisting blir utsatt og en eksportløsning for gass ikke kommer på plass.

Jeg tar til slutt opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på i saken.

Presidenten []: Da har representanten Terje Halleland tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: FNs ekspertpanel har slått fast at den største utfordringa for tida er global oppvarming på grunn av utslepp av klimagassar og tap av biologisk mangfald og natur. Krigen i Ukraina har gjort det nødvendig å produsere og eksportere meir gass til Europa, men det forandrar ikkje på det store bildet – at vi må starte utfasinga av fossile energikjelder i verda.

Klimakrisa er underliggjande for både hungersnød og politiske konfliktar. Den globale oppvarminga har ført til ekstremvêr med tørke og flaum, feilslåtte avlingar og menneske som er drivne på flukt. Med andre ord har den storstilte satsinga på olje og gass ei bakside og ein kostnad. Ingen føreslår at vi skal stanse all olje- og gassproduksjon over natta, men det er på høg tid å starte utfasinga og omstillinga vekk frå ein fossilavhengig økonomi no.

Skattepakkane som Stortinget vedtok under pandemien, har gjeve ei rekordstor satsing på norsk olje- og gassindustri. Oljeanalytikarar snakkar om at vi står framfor sju feite år i norsk olje- og gassbransje, med rekordmange prosjekt som det er teke investeringsavgjerd på.

På bakgrunn av dette meiner eg at det rett og slett er uansvarleg av Framstegspartiet å fremje ei storstilt satsing på norsk olje og gass i tillegg til det som allereie er i gang. Det er uansvarleg for det første fordi det vil auke klimagassutsleppa. For det andre er det fare for eit endå sterkare press i økonomien med ein situasjon med låg arbeidsløyse og høg inflasjon og allereie stor etterspørsel etter arbeidskraft. Ein støvsyg marknaden for arbeidskraft som kunne vore brukt i den grøne omstillinga. For det tredje er det usolidarisk i eit generasjonsperspektiv å svi av endå meir fossil energi og overlate til dei som kjem etter oss, å rydde opp. Endå meir olje- og gassindustri vil støvsuge marknaden for kompetanse og arbeidskraft som vi treng i andre sektorar.

Vi forvaltar nokre av dei rikaste biologiske ressursane i dei norske havområda. Etter kvart som olje- og gassaktiviteten breier seg stadig utover i areal, vil presset på særleg sårbare og verdifulle område auke – område med korallrev og blautdyr, viktige gytefelt og oppvekstområde for fisk. Eg er ikkje sikker på at vi fylgjer godt nok med på kva som skjer med dei som fylgje av denne oljesatsinga.

SV kjempar for å stanse 26. konsesjonsrunde og fekk teke ut nokre TFO-blokker i iskanten i budsjettforhandlingane. Vi støttar ingen av forslaga frå Framstegspartiet i denne saka, og vi er glade for at forslaget om ei storstilt satsing på olje og gass for eksport ikkje får fleirtal i dag.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre mener at disse forslagene er omtrent så feil som det går an å bli. Når jeg hører på innledningene, ikke bare fra dem som stemmer for noen av forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre, men også fra regjeringspartiene, får man inntrykk av at man på en måte er på feil klode. Man tar overhodet ikke inn over seg hvilke problemer verden står overfor, med global oppvarming og naturødeleggelsene som det innebærer. Man tar ikke noe hensyn til de utredningene som er gjort. Det internasjonale energibyrået sier at vi allerede har funnet dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp. Det er akkurat det samme som UNEPs The Emissions Gap Report 2022 viser: Det er funnet dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp. Hvorfor skal det da letes etter mer?

Vi kan gå nærmere inn på DNVs utredning fra nå i høst, Energy Transition Outlook 2022. Den ser på – som vi har forpliktet oss til i Parisavtalen – at vi skal strekke oss mot 1,5 grad global oppvarming, ikke utover det. DNVs analyse viser at det ikke er rom for leting eller utbygging av nye olje- og gassfelt i OECD-land fra 2024, altså neste år, og vi fortsetter akkurat som før.

Forslaget er 26. konsesjonsrunde, som er en utvidelse av det geografiske området. Alle her vet at det ikke er den diskusjonen som er den viktigste, selv om det – som SV har gått inn i – er fint å stoppe den runden. Viktigst er TFO-rundene og utvidelse av dem som det også bes om – både at arealene skal utvides og at det skal letes etter mer.

Hvis vi ser på Rystad-utredningen – en merkelig utredning – som ble lagt fram forrige uke: Selv der står det at økt oljeproduksjon i Norge øker forbruket internasjonalt med 10 pst. Samtidig står det at økningen av produksjon fra Norge reduserer og forsinker omstillingen med elbiler, og videre overgangen til nullutslippskjøretøy i verden. Altså: Vi forsinker det vi trenger å gjøre mer av.

Vi trenger en raskere omstilling. Hele dette forslaget og hele regjeringens politikk går ut på at vi skal forsinke omstillingen som vi trenger for at verden skal ha mulighet til å nå 1,5-gradersmålet, et mål vi er nødt til å klare. Dette får ikke flertall, det er bra, men politikken må grunnleggende endres.

Rasmus Hansson (MDG) []: Når Norge henter opp karbon fra havbunnen, havner det karbonet i atmosfæren, og det øker den globale oppvarmingen. Det er et fysisk faktum som ingen markedsanalyser og ingen finurlige Rystad-rapporter kan endre, og det er derfor IPCC sier at det ikke er rom for mer olje- og gassleting.

At Fremskrittspartiet foreslår mer og olje- og gassutvinning, forbauser selvfølgelig ingen. At Høyre er med på de fleste forslagene, burde forbause mer, gitt den kraften Høyre legger i å polere klimafasaden sin, men det er politikken som Høyre alltid har ført. At regjeringspartiene stemmer mot, er også vanlig. De stemmer for tiden mot alt fra opposisjonen, og så sier de at det er å sparke inn åpne dører. Det er da også riktig, for dette er bare en variant av den politikken som regjeringen har ført hele tiden.

Forslaget til Fremskrittspartiet og Høyre er begrunnet med krig og energimangel i Europa. Det er enda en begrunnelse i rekken av stadig nye begrunnelser for en uforandret oljepolitikk, men det er en begrunnelse som Miljøpartiet De Grønne tar alvorlig. Miljøpartiet De Grønne vil avvikle norsk olje- og gassvirksomhet planmessig fram mot 2035 – og ikke over natten, som mange terper på i sitt strev for å sabotere saklig klimadebatt. Det er fordi 2035 er året hvor 1,5 graders-karbonbudsjettet er godt og vel overskredet med dagens utslippsutvikling.

Ja, nå trenger EU norsk gass på grunn av krigen, og Miljøpartiet De Grønne mener at vi må levere gass fra felt som allerede er i produksjon, men EUs energipolitiske svar på krigen er jo det motsatte av Fremskrittspartiets, Høyres og regjeringens politikk. EU har satt opp et kjempetempo i å avvikle avhengigheten av olje og gass, og det er den samme politikken som Miljøpartiet De Grønne fører.

Jeg vet ikke om det er noen i salen som egentlig tror på fortellingen om at det er akkurat Norge som bør levere den siste oljen, mens resten av verden blir fossilfri. Alle som har vært utaskjærs, vet at alle land med olje- og gassressurser forteller akkurat den samme historien om seg selv – og hvorfor skulle de ikke det når Norge gjør det? Summen av disse fortellingene blir en veldig varm klode.

Miljøpartiet De Grønne stemmer imot Fremskrittspartiets forslag, fordi det er et forslag om å øke Norges bidrag til den globale oppvarmingen, direkte gjennom mer produksjon og indirekte gjennom å forlenge den fossile økonomien. Det Fremskrittspartiet og Høyre foreslår i dag, er en varmere framtid.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at det at regjeringen utvikler de fantastiske mulighetene vi har på norsk sokkel, også innenfor olje- og gassområdet, er særdeles verdifullt. Norge skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass. Jeg tror også at olje- og gassindustrien vil være et viktig brohode over på nye områder.

Ja, EU gjør store endringer; de bygger ut mye fornybar energi, men de har også foretatt enorme investeringer for å få mer gass inn i det europeiske markedet. At Europa trenger gass også i en lengre tidshorisont enn det f.eks. Miljøpartiet De Grønne ser for seg, er det ingen tvil om. Vi bør sørge for å være en partner og en sterk energiallianse inn mot EU også i fortsettelsen.

Bortfallet av russiske leveranser har ført til at norsk gass har fått økt betydning og er kritisk for Europas energisikkerhet. Det gjør oss også i stand til å utvikle nye samarbeidsrelasjoner, nye samarbeidsformer, og legge til rette både for at vi kutter klimagassutslipp på norsk sokkel, og for at disse karbonene kan gå til utslippsfri energibruk, f.eks. gjennom intensjonsavtalen og avtalen med Tyskland om å produsere hydrogen fra naturgassen.

Gassprodusentene på kontinentalsokkelen har lagt ned en enorm innsats i fjoråret for å levere så mye gass som mulig. Dette er noe regjeringen har støttet og lagt til rette for. I 2022 økte norsk gasseksport med om lag 8 pst. fra 2021, og vi forventer at gasseksporten vil forbli høy og på det nivået også dette året. 122 milliarder standardkubikkmeter gass tilsvarer 1 355 TWh, så det er en betydelig energimengde Norge bidrar med til det europeiske markedet.

Vi ønsker å utvikle norsk olje- og gassindustri. Vi må kontinuerlig gjennomføre tiltak for å opprettholde produksjonen over tid, og det er viktig. Dagens petroleumspolitikk og regulering av sektoren legger godt til rette for at selskapene vil legge fram nye utbyggingsplaner også i framtiden, og vi gjennomfører tiltak for økt utvinning. Økt produksjon og eksportkapasitet på norsk sokkel kommer først og fremst fra nye feltutbygginger eller ytterligere tiltak for økt utvinning på felt i drift. Vår gasseksport gjennom rørledninger er ikke begrenset av transportinfrastrukturen.

Når det gjelder hva en skal legge til rette for av ny aktivitet: I dag omfatter TFO-området størstedelen av åpne, tilgjengelige letearealer på norsk sokkel. Jeg mener det er hovedveien videre for å legge til rette for nye områder, nye letinger og investeringer. TFO-rundene er omfattende. I TFO 2023, som nå er på offentlig høring, foreslår vi en tildeling på 92 blokker, 78 av dem i Barentshavet. Jeg mener dette er spennende framtidsmuligheter for energinasjonen Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Terje Halleland (FrP) []: Takk til statsråden for et egentlig godt innlegg. Jeg er veldig glad for at vi har en regjering som vil utvikle, ikke avvikle, petroleumsnæringen, og jeg vil også si meg enig i at høringsrunden på TFO, tildeling i forhåndsdefinerte områder, er veldig bra. La oss håpe at det varer.

Mitt spørsmål gjelder 26. konsesjonsrunde. Mener virkelig statsråden at det har null betydning for utviklingen av Barentshavet om vi får en 26. konsesjonsrunde eller ikke?

Statsråd Terje Aasland []: Den har ikke null betydning, men den har svært liten betydning. Det som har betydning, er at vi legger opp til en stor aktivitet i TFO 2023, ikke minst i Barentshavet.

Ove Trellevik (H) []: For Høgre er det viktig at me leitar meir, at me leitar etter meir gass – me ønskjer å vri leitepolitikken til å leita etter meir gass. Me veit at Europa treng store mengder hydrogen, og me veit at ein intensjonsavtale er signert mellom Noreg og Tyskland om hydrogenrør, og det må fyllast med hydrogen eller naturgass for å produsera hydrogen.

Spørsmålet mitt til statsråden gjeld: Når ein no har 78 blokker i Barentshavet som ein ønskjer å lysa ut, må det forhåpentlegvis vera med sikte på at det er sannsynleg å finna gass. Har statsråden nokre planar om korleis gassen skal evakuerast ut frå Barentshavet?

Statsråd Terje Aasland []: Takk for spørsmålet. Det er viktig at Gassco gjør ferdig sin studie om evakuering av gass fra Barentshavet. Jeg forventer at de gjør det nå. Det er nye signaler knyttet til det prosjektet som har vært når det gjelder å produsere ammoniakk i Finnmark. Det er viktig nå at vi finner en troverdig løsning på evakueringsforholdet knyttet til gass fra Barentshavet også. Jeg forventer at Gassco kan levere en sånn rapport, sånn at beslutninger kan tas i riktig tid.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Når eg høyrer på statsrådens utlegging og iver etter å utvikle norsk olje- og gassproduksjon, kan eg ikkje la vere å spørje meg sjølv: Korleis går det an å ha ei slik offensiv haldning når det gjeld Barentshavet og nordområda våre med olje og gass og samtidig ha inngått ei naturavtale, ei klimaavtale? Korleis får du desse reknestykka til å gå opp? Eg er berre så forundra over at det går an.

Presidenten []: Jeg vil minne representanten Kjerstad om at dialogen skal gå via presidenten og ikke i direkte du-form til statsråden.

Statsråd Terje Aasland []: Er det noe Norge kan være stolt av, er det hvordan vi har forvaltet havområdene våre historisk sett, men også olje- og gassindustrien. Det blir stadig strengere krav, stadig strengere forpliktelser, og det blir det med alt vi skal utvikle i tilknytning til havet og havområdene våre, og vi må sørge for at vi gjør dette på en god måte. Jeg mener at olje- og gassindustrien vår bidrar til det. Den bidrar også til at vi kan skape nye muligheter. Det er en fantastisk industri, det er fantastisk teknologi og fantastisk kompetanse som kommer ut av det, og det gir oss også muligheter på helt andre områder, som handler om både klima og andre typer løsninger helt inn i medisinens verden. Så olje- og gassindustrien har stor betydning for Norge, og den ønsker denne regjeringen å vektlegge som en viktig bidragsyter også til fortsatt positiv utvikling i Norge.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden viser i sin tale til at han vil ha økt utvinning av olje og gass. Han vil over tid opprettholde produksjonen av olje og gass. Jeg viste tidligere til en DNV-rapport fra i høst som viser at for å kunne nå 1,5-gradersmålet må vi stramme inn klimapolitikken. Man sier at Europa og USA må være klimanøytrale innen 2043. OECD kan ikke utvinne og utvide sin produksjon fra 2024.

Da blir mitt spørsmål: Hvordan ser statsråden for seg at økt norsk produksjon i det hele tatt skal kunne være lønnsom i en verden som når 1,5-gradersmålet – eller er sannheten at statsråden planlegger for en verden som ikke når 1,5-gradersmålet?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig opptatt av at vi klarer å nå de klimamålene som er satt, og klimaforpliktelsene. Det betyr veldig mye for vår framtid og ikke minst for kommende generasjoners framtid.

Jeg skal ta et lite eksempel på hvordan jeg tror noe av utviklingen på norsk sokkel kan gå. Vi tegnet nå en intensjonsavtale, en avtale med Tyskland, om å utvikle mulighetene for hydrogen fra norsk sokkel. Equinor og RWE har tegnet en intensjonsavtale om det samme. Det å ta opp naturgassen, ta ut CO2, fange den, lagre den trygt på norsk sokkel og sørge for at vi eksporterer hydrogen – altså en utslippsfri energibærer, f.eks. som innsatsfaktor i et tysk gasskraftverk klart for hydrogenmottak – er et veldig godt tiltak, som ligger innenfor de forpliktelsene vi har når det gjelder klima. Sånn kan vi utvikle sektoren hvis en har en regjering som ønsker å bidra til utvikling av norsk olje- og gassindustri, for forutsetningen for den typen investeringer er at det finnes mer gass i tiden framover.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det vi nå diskuterer, er Fremskrittspartiets forslag om en storstilt satsing på norsk olje og gass, da det er det eneste riktige å gjøre, spesielt sett i lys av dagens ekstraordinære situasjon, med energimangel, med europeiske land som har store utfordringer, og i tillegg med den anskaffelsen av LNG som tidligere har gått til fattige land, som har forskjøvet problemet videre ut i verden. Forslaget vårt vil gi mer demokratisk produksjon av olje og gass, det vil gi mer produksjon av renere olje og gass fra Norge. Vi utnytter gassen, vi fakler den ikke, vi har ca. en tyvendedel av karbonfotavtrykket som gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon har. I tillegg vil forslaget vårt gi reduserte klimagassutslipp, redusert miljøbelastning og redusert forurensning.

Hvis man er opptatt av klima, bør man heie fram norsk olje og gass og ønske at Norge er de siste som stenger ned. Dette er med tanke på sikkerhetskulturen vi har, med tanke på den rene og gode produksjonen, og med tanke på at verden kommer til å trenge energi i lang, lang tid framover. Selv med den storstilte satsingen som har vært på fornybar energi de siste tiårene, har verdens energiforbruk økt med 60 pst. de siste 30 år, mens andelen fornybar energi er gått fra 14 til 12 pst. Det er dermed ikke bare enkelt å fase ut norsk olje og gass, som enkelte mener. Det er tydeligvis viktigere med symbolpolitikk enn reell faktisk klimapolitikk for en del av partiene her.

Miljøpartiet De Grønne har snakket om at man skal fase ut norsk olje og gass gradvis innen 2035. LNG-avtalene har 15 års løpetid. Da snakker vi 2037, så bare der har EU planer om å holde på lenger enn det Miljøpartiet De Grønne ønsker. Man ønsker altså at bandittstater i stor grad skal levere olje og gass. Av de 15 største leverandørene er det 12 diktatorstyrte stater og 3 demokratier.

FN er dessverre ikke fasiten. De tok grundig feil da de ønsket å stoppe olje- og gassinvesteringer de siste årene. Der har man bråsnudd og sagt at man trenger økte gassinvesteringer i en periode framover nå. Det bare å henvise til IEA uten å ta hele bildet blir feil.

Baltic Pipe, rørledningen til Polen, kutter CO2-utslippene med ca. 90 millioner tonn. Det er mer enn Norges totale utslipp. Det betyr at norsk olje og gass er et klimatiltak, og det er det vi har tatt til orde for. Dette er det man kaller reelt velfungerende klimatiltak kontra de symbolpolitiske tiltakene en del andre ønsker. Derfor er det synd SV har fått vetorett på utvikling av oljepolitikken – herav vårt forslag, der vi gir regjeringen mulighet til å satse på en storstilt utvikling av norsk olje og gass, som vi håper den aksepterer.

Ove Trellevik (H) []: Representanten Ola Elvestuen lurte på kvifor me skulle leita meir. Det er nettopp fordi me treng meir, og EU treng mykje meir gass for å nå klimamåla innan fristane dei sjølve har sett. Det er heilt opplagt at bruken må endrast – fossil energi kan ikkje brukast slik han vert brukt i dag. Så er ønsket å bruka norsk gass, som lågkarbongass, til kraftproduksjon med karbonfangst og -lagring. Dette er eit stort satsingsområde i Europa, og difor bør me òg støtta opp under denne politikken. Det er éin god grunn.

Det finst òg ein annan veldig god grunn, og det er at norsk sokkel er veldig klimavenleg i sitt fotavtrykk og i sin produksjon. Gjennomsnittleg utslepp av CO2 per fat oljeekvivalentar på norsk sokkel er ca. 6–7 kilo per fat. Rett over grensa, i Storbritannia, er snittet 17 kilo, og det er cirka snittet i verda. Snittet i Noreg er 6–7 kilo. Så for kvart einaste fat oljeekvivalentar produsert på norsk sokkel kan me hevda at me sparar verda for 10 kilo CO2 per fat oljeekvivalentar. Det er eit gigantisk klimatiltak å satsa på norsk sokkel – på norsk røyrgass, norsk gass brukt som lavutsleppsgass med karbonfangst og -lagring – i Europa – for å produsera straum.

Terje Halleland (FrP) []: Nå har vi fått høre et par innlegg fra andre partier, og verken MDG eller SV har jeg blitt veldig overrasket over, men jeg blir litt forundret over Venstre – jeg tillater meg det – som altså har markert seg som et parti som har forstått alvoret med Russlands invasjon av Ukraina og ønsker knallharde tilbakemeldinger på den russiske aggresjonen. Det blir støttet helhjertet av Fremskrittspartiet. At man da samtidig ikke klarer å forstå hvilken betydning Norge har som energinasjon, som olje- og gassleverandør til Europa, er helt ubegripelig.

De skriver i sine merknader at Putins krig har ført til økt fart på omstillingen i Europa, bort fra fossilt, og at Norge skal stoppe all leting etter nye forekomster av olje og gass. Er det det inntrykket vi sitter med – at Europa er på vei bort fra fossilt? Vi inngikk en kontrakt på 15 år med Qatar for levering av LNG, og det er en betydelig dyrere gass enn rørgassen fra Norge. Så de første 20–30 årene tror jeg at Norge skal levere mye god energi til Europa.

Så er det det snakket som man hele tiden kommer tilbake til, at den ene og den andre sier at man har funnet dobbelt så mye som man trenger framover. Ja, det er helt sikkert rett, men de har altså funnet det på feil plass. Det er problemet vårt, for er det virkelig sånn at vi vil overlate energipolitikken videre til Russland, Venezuela, Saudi-Arabia – disse bandittstatene? Er det de som skal styre energipolitikken? Har vi ikke lært at energipolitikk kan være en aktiv del i krigføring? Venstre støtter storsatsingen som vi har gjort på karbonfangst og -lagring. De ønsker hydrogen. Hvis vi skal få til det, er norsk sokkel absolutt en del av løsningen og ikke en del av problemet.

Ola Elvestuen (V) []: Igjen: Det er ingen her i denne salen som er imot økt gasseksport til Europa i den situasjonen Europa er i nå, og at Europa må slutte med russisk gass. Det finnes ingen konflikt om det. Det er vi for, MDG for og SV for. Men vi må samtidig drive fram den omstillingen vi trenger for å nå de klimamålene som vi også skal nå.

Vil Europa trenge like mye gass i årene framover? Det kommer de ikke til å gjøre. Nå kjenner ikke jeg de lange prognosene, men allerede i vurderingene for neste år, i hvert fall når det gjelder elektrisitetsproduksjonen, forventes det en reduksjon på 20 pst. Så skal jeg ta på alvor det statsråden sier om at gass kan brukes til blått hydrogen. Da må politikken styres dit, for nå brukes dette først og fremst som et argument for at vi skal fortsette akkurat som før. Da må gassen styres mot blått hydrogen, karbonfangst og -lagring, at det er dit vi skal, at vi ikke bare skal fortsette med det andre. Da må jeg også forvente at vi i politikken må skille mellom gass som skal gå inn mot den grønne produksjonen – og vi må ha tidsfrister på det – og olje, som det ikke finnes noen grunn til å hente opp mer av.

De rene oljefeltene må man i hvert fall da si nei til, fordi de er med, uansett hvordan man gjør det, på å øke forbruket i verden. Det forsinker overgangen til nullutslippskjøretøy – det skriver også Rystad i sin rapport fra forrige uke – i en situasjon hvor man trenger raskere omstilling. Vi må ha en mye raskere omstilling. Da må også politikken føres dit, og da forventer jeg at statsråden også gjør nettopp det. Da er det kun det som går på karbonfangst og -lagring, som det definitivt var en kamp å få igjennom også i regjering, og det må styres inn mot blått hydrogen. Og man må ikke bruke dette som en unnskyldning for at Norge skal fortsette akkurat som før, med den samme letevirksomheten, med de samme produksjonsvolumene som før, og til og med også si at det er klimavennlig. Hvordan oppfattes det ute i verden, når det sies fra Stortinget at å satse på norsk olje og gass er det mest klimavennlige vi kan gjøre? Det faller på sin egen urimelighet. Vi må ha en mye raskere omstilling også i Norge og forholde oss til den endringen vi må igjennom, og som resten av verden må igjennom.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Forrige taler her på talerstolen, representanten Elvestuen, etterlyste en prognose for hvordan utviklingen vil være på olje og gass framover. Da kan vi referere til IPCC og 1,5-gradersmålet, som sier at man i 2050 har ca. 22 millioner fat olje per dag i forbruk og ca. 55 pst. av dagens gassforbruk. Norge produserer ca. 2–3 millioner fat. Vi har vært oppe i historiske tall, som har gått litt ned. Nå har vi økt produksjonen det siste året, spesielt av gass, litt på bekostning av framtidig olje. Enn så lenge, med dagens produksjon og forbruk, med ca. 90–100 millioner fat, er vi fremdeles en liten aktør i det store bildet, men en stor aktør for et lite land.

Selv hvis vi opprettholder dagens produksjon i framtiden, krever det leting, det krever investeringer, for oljeproduksjon og gassproduksjon er stadig fallende om vi ikke gjør nye investeringer, finner nye brønner og opprettholder aktiviteten. Selv i IPCCs 1,5-gradersprognose vil vi kun levere ca. 10 pst. av oljen som behøves i 2050, så selvfølgelig skal Norge fortsette å lete etter og produsere olje og gass, som det demokratiske samfunnet vi er. Det er den sikreste energileveransen. Vi kan ikke overlate det til land som Qatar, som ble nevnt her i sted, Russland og andre. Det er meget viktig, og det er derfor vi har fremmet dette forslaget.

Det er godt å høre at Høyre støtter oss, og det er godt å høre at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – selv om det virker som de ikke går inn for dette forslaget – er enige i retningen og premisset. Jeg gjentar oppfordringen: Hvis man ønsker å få vedtatt enda mer offensiv og god olje- og gasspolitikk, er det mulig å stemme for her, så kan man ta kontrollen fra SV.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg skal berre kome med ein veldig kort sluttmerknad frå mi side, og han er rett og slett slik: Den oljen og gassen som blir teken opp, den blir brukt, og det blir utslepp av det. Slik er det. Difor tenkjer eg at vi må begynne å forhalde oss til den verkelegheita som er teikna opp, med klimaendringar og naturtap, og begynne å ta meir omsyn til det og bremse denne aktiviteten og få ein meir berekraftig økonomi.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel