Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2023

Dato: 23.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 176 S (2022–2023), jf. Dokument 8:69 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [16:37:01]

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt og Geir Jørgensen om å stanse eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar (Innst. 176 S (2022–2023), jf. Dokument 8:69 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Fiskaa (SV) [] (ordførar for saka): Fyrst vil eg takka komiteen for godt samarbeid. Våpeneksport er eit alvorleg tema, og at Stortinget diskuterer føringane for denne eksporten, er rett og viktig. Denne saka handlar altså om norsk eksport av våpen, forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til Qatar.

Utgangspunktet er dei omfattande brota på menneskerettane i Qatar, noko me ikkje minst såg under bygginga av stadiona til fotball-VM i 2022. Det er avgjerande at det blir utøvd press på styresmaktene i Qatar for å betra situasjonen der. Komiteen har merka seg at våpeneksporten til Qatar har auka vesentleg dei siste åra, og at Qatar var det landet Noreg eksporterte nest mest til i 2021.

Så skal eg gjera greie for SV sine synspunkt i saka. SV ser svært alvorleg på menneskerettssituasjonen i Qatar. Me meiner samtidig at behandlinga av regjeringa si årlege eksportkontrollmelding gjev den beste moglegheita til å føreslå endringar i handhevinga av eksportreglane. I komitéinnstillinga til eksportkontrollmeldinga for 2021 var SV f.eks. med på å føreslå å setja ned eit breitt samansett offentleg utval som skal gjera ein heilskapleg gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, og å be regjeringa gje Stortinget ein garanti for at det ikkje skal eksporterast forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til landa som deltek i krigføring i Jemen.

På denne bakgrunnen støttar ikkje SV forslaget om med ein gong å stoppa all våpeneksport til Qatar her i dag. Samtidig ser me at det er grunn til å følgja særleg godt med på denne eksporten, ikkje minst fordi Qatar på svært kort tid har gått frå ikkje å importera norsk forsvarsmateriell i det heile til å bli Noregs nest største våpenkunde. Qatar deltok òg i krigen i Jemen inntil landet blei pressa ut av koalisjonen leia av Saudi-Arabia i 2017, ein krig som ifølgje FN har kravd rundt 377 000 menneskeliv, og Qatar involverer seg framleis i andre konfliktar i Midtausten.

FNs våpenhandelsavtale, ATT, forpliktar Noreg til å vurdera framtidig risiko for at norskprodusert materiell kan bli brukt i strid med Noregs internasjonale forpliktingar. SV føreslår difor – saman med Raudt – å be regjeringa leggja fram ei vurdering av menneskerettslege og demokratiske forhold før det blir gjeve nye løyve til eksport av A-materiell, B-materiell og fleirbruksvarer til Qatar.

Med det tek eg opp SV og Raudts forslag i saka.

Presidenten []: Da har representanten Ingrid Fiskaa tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rigmor Aasrud (A) []: Eksport av forsvarsmateriell innebærer et stort ansvar. Norsk eksport av våpen og annet forsvarsmateriell skjer på grunnlag av et strengt eksportkontrollregime, og det gjelder også til Qatar. Arbeiderpartiet forutsetter at det alltid gjøres grundige vurderinger før eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Det er avgjørende for legitimiteten til en svært viktig industri her i landet.

En samlet komité understreker at det har vært utstrakte brudd på menneskerettighetene i Qatar, og vi ble alle berørt av de sterke historiene om hvordan gjestearbeidere ble behandlet i forbindelse med fotball-VM. De er uakseptable, og det er derfor nødvendig at det internasjonale samfunnet fortsetter å legge press på styresmaktene i Qatar for å bedre forholdene til arbeidsfolk og for å respektere menneskerettighetene.

Norske myndigheter har over flere år uttrykt bekymring for menneskerettighetssituasjonen og gjestearbeidernes situasjon i Qatar i samtaler med qatarske motparter. Temaene har også blitt tatt opp i FN-sammenheng, i ILO og i andre relevante fora.

Styrking av menneskerettighetene internasjonalt er høyt prioritert i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Ytringsfrihet er en menneskerettighet, og frie medier er avgjørende for ytringsfrihet og for tilgang på informasjon i et fungerende demokrati.

Qatar ble klarert som mottaker av forsvarsmateriell, inkludert A-materiell, i 2010. Den politiske situasjonen i Qatar har vært vurdert flere ganger siden 2010, også i forbindelse med de konkrete eksportsøknadene. Hver eksportsøknad er grundig vurdert etter retningslinjene og de spesifikke kriteriene, herunder om det aktuelle utstyret kan benyttes til intern undertrykking eller brudd på menneskerettighetene.

Her i Stortinget behandler vi hvert år en melding om norsk våpeneksport som redegjør for omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Meldingene har også gitt en status over hvilke land det ikke lenger gis lisenser til. Etter Riksrevisjonens rapport om eksportkontroll har UD iverksatt flere tiltak for å styrke kontrollen, for Norge skal ha og har hatt et strengt og forutsigbart eksportkontrollregime. Det er viktig å ha med seg også i tiden framover.

Hårek Elvenes (H) []: Dagens eksportkontrollregelverk er strengt og tydelig og gir norsk forsvarsindustri en helt nødvendig forutsigbarhet. Norsk forsvarsindustri er en stadig viktigere næring i Norge. I 2021 skapte forsvarsindustrien verdier for over 14 mrd. kr og bidro til mer enn 14 000 arbeidsplasser i små og store bedrifter, når man hensyntar alle ringvirkningene. Uten et forutsigbart regelverk og en langsiktig horisont hadde ikke dette vært mulig.

Eksportkontrollregelverket bygger på stortingsvedtaket av 1959, 1967-vedtaket og 1997-vedtaket. En streng føre-var-linje ligger til grunn for praktiseringen av eksportkontrollregelverket og relevante retningslinjer.

Spørsmålet om å gi lisens til eksport av norsk forsvarsmateriell er i alle saker gjenstand for grundig løpende vurderinger i Utenriksdepartementet. Det er til enhver tid regjeringens ansvar å vurdere hvilke konsekvenser disse vurderingene får, og om det gis eksportlisens i det enkelte tilfellet.

Solberg-regjeringen strammet ved flere anledninger inn praktiseringen av eksportkontrollregelverket. Av Meld. St. 35 for 2020–2021 framgår det at Solberg-regjeringen utviste særlig årvåkenhet og en føre-var-tilnærming knyttet til eksport av forsvarsmateriell til land som hadde militært engasjement i Jemen. I 2017 besluttet derfor Utenriksdepartementet å suspendere gyldige lisenser for A-materiell til De forente arabiske emirater. Også terskelen for å avslå lisenser for B-materiell og flerbruksvarer til militært bruk til land som har deltatt i militære operasjoner i Jemen, har vært svært lav, og dette er et uttrykk for en streng føre-var-linje fra norsk side under regjeringen Solberg.

Når det gjelder Saudi Arabia, står Norge i en annen situasjon enn mange andre land fordi søknader om eksport av våpen og ammunisjon til landet aldri har blitt godkjent i Norge. I 2018 besluttet dessuten Utenriksdepartementet at det heller ikke skulle gis lisenser for eksport av B-materiell eller flerbruksvarer for militært bruk til Saudi Arabia.

Disse innstramningene ble gjennomført særlig med henblikk på krigen i Jemen. Det må understrekes at det ikke har vært påvist at norske våpen har vært benyttet under krigen i Jemen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Eksportkontroll er sikkerhetspolitikk i praksis. Norge praktiserer et strengt eksportkontrollregime som skal sikre både at eksporten av forsvarsmateriell skjer i tråd med nasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidlene for denne typen våpen.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell baserer seg på nasjonal politikk. Kontrollen skal forvaltes i tråd med Stortingets forutsetninger, formulert i Stortingets vedtak av 1959 og presiseringen i 1997. Omfanget av eksporten av forsvarsmateriell framgår av de årlige stortingsmeldingene. Her framgår det bl.a. statistikk og tallgrunnlag samt oversikt over mottakerland. Flertallet på Stortinget er enig med regjeringen i å videreføre eksisterende linje. Å forby eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar vil bryte med en lang og fastlagt politisk linje om å følge sanksjonsregimer vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller EU. Stortingsmeldingene bidrar til åpenheten, noe som er viktig og ikke minst ønskelig. Det gjøres grundige vurderinger rundt spørsmålene om å gi lisens til eksport av norsk forsvarsmateriell. Eksportkontroll er en måte for Norge å stå sammen med våre allierte og likesinnede land i effektivt å påvirke internasjonal sikkerhet.

Når det kommer til menneskerettssituasjonen i Qatar, har det nylig arrangerte fotball-VM fått mye oppmerksomhet, ikke minst rundt arbeidstakerrettigheter og situasjonen for det store antallet gjestearbeidere i landet. Det er flere forhold ved menneskerettighetssituasjonen i Qatar som er sterkt kritikkverdige. Qatarske myndigheter anklages for at de brukte fotball-VM til sportsvasking, og det har blitt avdekket alvorlige saker hvor menneskerettighetene i landet ikke har blitt respektert. Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter har vært på agendaen i norske myndigheters samtaler med Qatar i mange år, ikke minst på grunn av fotball-VM. Det er fremdeles langt igjen, og det forventes at Norge fortsetter å stille kritiske spørsmål om internasjonale standarder og forpliktelser og gjør løpende vurderinger av norsk eksport også i tiden etter siste avspark på stadionene i Qatar.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg forholder meg til utenriksministerens korte og presise svar til komiteen. Norge har et strengt eksportkontrollregime, som et flertall på Stortinget gjentatte ganger har sluttet seg til. I eksportregelverket står de detaljerte betingelsene som gjelder for eksport av forsvarsmateriell. Betingelsene er sannsynligvis de strengeste i hele verden. Jeg har pleid å si at Norge kan selge forsvarsmateriell kun til de land som kan dokumentere at de ikke har bruk for dem. Men Rødt er ikke fornøyd med dette og trekker i ny og ne frem enkelte land som ikke burde være på en slik mulig eksportliste. I dag er det Qatar som gjelder. I morgen er det et annet land – hvem vet?

Jeg ønsker å bruke resten av mitt innlegg på å kommentere Rødts løse forslag i saken. Partiet vil ikke tillate at bedriften Nammo har et kontor i Abu Dhabi. Jeg er litt usikker på hva Rødt ønsker å oppnå med å nekte Nammo et slikt kontor, men uansett brukes ikke det kontoret til å bryte det norske eksportkontrollregelverket. Det benyttes til å legge til rette for Nammos tilstedeværelse på den årlige forsvarsindustrimessen IDEX. Årsaken til tilstedeværelsen der på messen er todelt. Det er å presentere forsvarsprodukter som er utviklet sammen med andre bedrifter, f.eks. finske Patria. Videre må Nammo være til stede for å ha samtaler med andre bedrifter og fremme mulig salg til andre deltakende land – altså ikke til bedrifter eller land som Abu Dhabi, men til andre land som også er på den messen, slik at de kan vite hva som foregår, kan samarbeide med dem og prøve å markedsføre sine produkter. Dette er altså lovlige produkter. Det høres nesten ut som at Nammo produserer noe som er ulovlig, og som det er noe snuskete ved. Det er lovlige produkter. Dette er en selvsagt og behovsprøvd tilstedeværelse. Der finner Nammo andre forsvarsbedrifter som er fremtredende, og ønsker de å være fremtredende, må de være til stede. Hvis man ikke ønsker å ha Nammo som bedrift, trenger de ikke å være der, men da får man foreslå at Nammo skal legges ned, siden vi har statlig eierskap. Men Rødt er et parti full av selvmotsigelser. Regnestykket går ikke opp. Ikke bare går det ikke opp, det er matematisk analfabetisme. Partiet vil hindre ledende norske teknologibedrifter å tjene penger. Det vil legge ned den mest innbringende næringen i Norge, og dermed fjerne teknologiutvikling og innovasjon i store deler av norsk næringsliv, og i dag i debatten om eierskapsmeldingen fikk vi vite at partiet ønsker å styrke det statlige eierskapet i en rekke bedrifter. Videre ønsker partiet å gi store subsidier til næringer og bedrifter som ikke evner å tjene penger, og ikke minst til grønne fantasieventyr. Partiet har en utømmelig pengebinge til alle mulige offentlige tiltak og milliarder av kroner til lønnsøkning til nær sagt alle i offentlig sektor. Selvsagt er partiet verdensmester i strømstøtte. Til og med når det gjelder forsvar og beredskap, er partiet i front. Partiet vil øke ytelsene fra Nav og ta imot rekordmange flyktninger. Det går ikke opp, og det bør Rødt etter hvert merke seg.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Fotball-VM i Qatar er nå over. Den regjerende Al Thani-familien investerte stort i arrangementet. Ved siden av selve kampene fikk tildeling av mesterskapet til Qatar to konsekvenser.

For det første var det en massiv økonomisk og politisk gevinst for det autoritære monarkiet. Oljefondet har tidoblet sine investeringer i Qatar siden 2019, mens norsk næringsliv har sjudoblet eksporten dit siden 2010, da Qatar ble tildelt VM. Også det norske våpensalget har fått et kraftig oppsving. Mens Qatar fikk kjøpe forsvarsmateriell for 0 kr i 2018, var de i 2021 Norges nest største kunde. Foreløpige tall fra SSB viser at de kjøpte forsvarsmateriell for 1,3 mrd. kr i fjor.

Den andre konsekvensen er at det blir satt søkelys på Qatars systematiske og grove brudd på menneskerettighetene. Allerede før VM besto ca. 90 pst. av befolkningen av gjestearbeidere uten statsborgerskap, uten rett til å fagorganisere seg, med lønnstyveri, arbeidsulykker og dødsfall som i hovedsak ikke ledet til noen rettslige represalier mot arbeidsgiver. Qatar er også et diktatur med få demokratiske rettigheter. Damer diskrimineres systematisk i rettssystemet og kan ikke ta avgjørende livsvalg som utdanning, ekteskap og helsehjelp uten tillatelse fra en mannlig verge. Homofili straffes med fengsel i opptil sju år. Qatar involverer seg også i væpnede konflikter i nærområdet. De deltok i krigen i Jemen inntil de ble presset ut av koalisjonen ledet av Saudi Arabia i 2017.

Etter det norske eksportregelverket skal eksport av forsvarsmateriell godkjennes av Utenriksdepartementet, bl.a. ut fra menneskerettslige og demokratiske forhold. Det betyr at våpeneksport fra Norge ikke er et rent kommersielt spørsmål, og Rødt mener vi må ta konsekvensen av det. Vi vil sende et signal til Qatar om at etterlevelsen deres av menneskerettighetene mildt sagt ikke er god nok, og at det ikke holder å kjøpe seg PR gjennom idrettsarrangementer. Det blir for snevert, mener vi, å si at hvis et konkret våpen fra Norge ikke brukes til å skyte på egen befolkning, er situasjonen såre vel. Vi må se på norsk våpeneksport i et helhetsperspektiv.

Siden vi fremmet forslaget, har det kommet fram at norske våpenprodusenter med statlig eierskap deltar på våpenmessen i Abu Dhabi sammen med russiske våpenprodusenter. Vi foreslår at regjeringen sørger for å legge ned Nammos eksportkontor i Abu Dhabi. Vi mener rett og slett at norske statseide selskaper ikke kan basere seg på å selge krigsmateriell til krigførende diktaturer.

Jeg vil ta opp Rødts forslag i saken som omhandler å stanse utstedelse av nye eksporttillatelser samt utførsel, og også det siste, løse forslaget.

Til anklagen om å være matematisk analfabet: Jeg reagerer litt på at presidenten ikke slår ned på sånn språkbruk. Man kan kanskje be Tybring-Gjedde enten ta seg et kurs i matematikk og økonomi eller eventuelt sette seg inn i Rødts økonomiske politikk.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Tida strekkjer i alle fall ikkje til for å setje seg inn i Raudts økonomiske politikk, då trur eg vi måtte ha starta frå morgonen av.

I Venstre delar vi i alle fall uroa til framleggsstillarane for menneskerettssituasjonen i Qatar. Eg trur vi trygt kan seie at heile Noreg, heldigvis, blei merksame på det i samband med fotball-VM i Qatar i haust. Det handlar sjølvsagt om brot på migrantarbeidarane sine rettar, men på langt nær berre det. Ifølgje Amnesty International er ytringsfridomen, forsamlingsfridomen og pressefridomen sterkt avgrensa i Qatar. Det betyr at det er vanskeleg for vanlege borgarar, sivile samfunnsorganisasjonar og media å avsløre brot på menneskerettane i landet utan restriksjonar eller å risikere represaliar. Eg vil påpeike at det er stort rom for oss alle, politiske parti og regjeringa til å engasjere seg sterkare i denne saka.

Venstre kjem ikkje til å røyste for dei konkrete framlegga i dette representantframlegget av to grunnar. For det første meiner vi at Stortinget si handsaming av regjeringa si årlege eksportkontrollmelding er den beste anledninga til å føreslå og debattere endringar i regjeringa sin politikk for eksport av våpen, forsvarsmateriell og fleirbruksvarer.

I utanriks- og forsvarskomiteen si innstilling til regjeringas eksportkontrollmelding var Venstre difor med på å be regjeringa setje ned eit breitt samansett offentleg utval for å

«gjera ein heilskapleg gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, både regelverket og den forvaltningsmessige sida, for å sikra reell og etterprøvbar etterleving av Stortingets 1959-vedtak og 1997-presisering og av internasjonale forpliktingar.»

I tillegg ville vi at utvalet skulle

«vurdera om det er behov for fleire presiseringar, i tråd med norske folkerettslege, humanitærrettslege og menneskerettslege forpliktingar».

Den andre grunnen til at vi ikkje røystar for framlegget her i dag, er at vi meiner vedtak om konkrete land og lisensar skal takast av Utanriksdepartementet. Men Stortinget bør sjølvsagt setje eit strengt, oppdatert og føreseieleg rammeverk.

Eg vil avslutte med å understreke betydinga og viktigheita av Stortinget sitt 1959-vedtak, 1997-presisering og internasjonale forpliktingar. Det står Venstre sjølvsagt – og som alltid – heilt bak.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg deler bekymringene som har kommet fram i løpet av denne debatten om menneskerettighetssituasjonen i Qatar, spesielt situasjonen for migrantarbeideres rettigheter, seksuelle minoriteter og også ytringsfriheten. Økt bevisstgjøring og reformer i arbeidslivet har ført til visse forbedringer de siste par årene, og det har også den internasjonale arbeidslivsorganisasjon ILO dokumentert gjennom sine rapporter. Det er imidlertid langt igjen. Vi må derfor fortsette med å fokusere på menneskerettighetssituasjonen i Qatar. Jeg hadde et møte med Qatars utenriksminister i München forrige helg og tok opp behovet for å videreføre arbeidet med å forbedre menneskerettighetene i Qatar, særlig når det gjelder migrantarbeiderne. Dette er også et prioritert tema som vi følger opp i FN. Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO og den internasjonale fagbevegelsen gjør et veldig viktig arbeid for å bedre rettighetene for migrantarbeidere. Eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksvarer skjer på grunnlag av det vi har snakket om i denne og den forrige debatten – et strengt eksportkontrollregelverk.

Dersom Utenriksdepartementet mener at det i en konkret sak foreligger en uakseptabel risiko for at militært utstyr kan brukes til intern undertrykking, til å krenke menneskerettighetene eller til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett, vil søknaden bli avslått. Eksporten av forsvarsmateriell til Qatar i 2021–2022 dreier seg om luftvernsystemer. Dette er utstyr som beskytter Qatars eget territorium mot eventuelle angrep utenfra, og retten til forsvar er nedfelt i FN-paktens artikkel 51.

Når det gjelder eksport av flerbruksvarer, vil jeg framheve at dette er sivile varer som er utviklet til sivil bruk. Samtidig kan slike varer også ha en militær anvendelse. Innenfor det multilaterale eksportkontrollregimet er det framforhandlet kontrollister om slike flerbruksvarer. Hovedhensikten med det er å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. Dersom det vurderes å være en uakseptabel risiko for at flerbruksvarer kan brukes i forbindelse med masseødeleggelsesvåpenprogram eller annen uakseptabel militær bruk, vil ikke eksportlisens bli gitt. Å forby eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar vil bryte med en lang og fastlagt politisk linje, en må følge et sanksjonsregime som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Jeg noterer meg at flertallet på Stortinget er enig med regjeringa i denne politikken.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel