Stortinget - Møte tirsdag den 28. mars 2023

Dato: 28.03.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 207 S (2022–2023), jf. Dokument 8:22 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:25:25]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Abid Raja, Guri Melby, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Guro Holm Skillingstad om å sikre forsvarlige barnevernstjenester (Innst. 207 S (2022–2023), jf. Dokument 8:22 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Silje Hjemdal (FrP) [] (ordfører for saken): Nok en gang skal vi diskutere barnevernet i denne sal. Da er det viktig å minne hverandre på at det kanskje er et av de mest inngripende maktmidler det offentlige rår over, når barnevernet utøver sin makt. Det tenker jeg er viktig å minne hverandre på, for det er flere grunner til at vi gang på gang må diskutere barnevern. Derfor har jeg lyst til å takke forslagsstillerne for at man tok dette initiativet, og ikke minst komiteen for at man hadde veldig gode runder og faktisk kunne klare å bli enige om noen tiltak. Jeg har også lyst til å sende en takk til alle dem som engasjerte seg i høringsrunden, og som har kontaktet oss i komiteen.

Samtidig er det viktig å minne om at barnevernet først og fremst er en hjelpetjeneste. Den tosidigheten kan være en styrke, men den kan også være en utfordring. Derfor er jeg veldig glad for at komiteen kan enes om følgende:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et arbeid for å sikre barns nasjonale klagemuligheter samt bedre informasjonen til barn og unge om retten til å klage i enkeltsaker og de klagerettigheter som finnes.»

Videre er vi også enige om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om forbedringer i delkostnadsnøkkelen for barnevern, basert på anbefalingene i NOU-en, med mål om å gjøre ordningen mer treffsikker.

Imidlertid stopper enigheten der. Fremskrittspartiet er klar på at vi mener at når kommuner systematisk bryter barns rettigheter, bør staten kunne ta over. Fremskrittspartiet mener også at mandatet til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten bør utvides, slik at den også får ansvar for gransking av det kommunale barnevernet. Dessuten mener vi i Fremskrittspartiet at tilstandsrapporteringen ikke er god nok slik det fungerer i mange kommuner i dag, noe vi også har varslet i tidligere saker. Vi mener derfor at dette bør forskriftsfestes.

Med dette tar jeg opp forslagene i saken, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Presidenten []: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tage Pettersen (H) []: La meg også starte med å takke Venstres representanter for å reise disse problemstillingene, som dessverre er mer aktuelle enn noen gang. Gjennom både ny barnevernslov og barnevernsreformen har Stortinget besluttet å legge en større del av ansvaret for barnevernet ut til kommunene. Dette handler om ansvarliggjøring, økt fokusering på forebygging, og at man lokalt vil være i stand til å sette inn riktige tiltak tidligere, men det betinger selvfølgelig at kommunene har kapasitet og riktig kompetanse.

Det er urealistisk at vi har de samme forventningene til alle små kommuner med få ansatte, til at de kan gi like gode tjenester. Kompetansen er ofte ikke der. Strukturen er kanskje ikke der. Folkene er kanskje ikke der. Norge har 36 kommuner med færre enn fem årsverk i barnevernet. Professor i barnevern Øyvind Kvello var i NRK sist uke tydelig på at mange kommuner ikke er store nok til å påta seg flere oppgaver, og Høyre mener tiden er overmoden for å vurdere om kommuner som har færre enn fem ansatte i sitt barnevern, må pålegges et samarbeid med sine nabokommuner.

I høringsinnspillet fra SOS-barnebyer pekes det på at en av årsakene til at de gjentatte tilsynene ikke har resultert i ønskede forbedringer, er den begrensede muligheten regjeringen har til å gripe inn overfor kommuner som over lang tid ikke leverer forsvarlige barnevernstjenester. Statsforvalterne innrømmer selv i media at de er vingeklippet og helt uten sanksjonsmidler overfor kommunene. Det er for meg helt uforståelig at kommuner velger å trosse klare anbefalinger fra statsforvalterne når disse dokumenterer at kommunene bryter loven, og her må det tas grep. Sett med mine øyne er det problematisk at staten ikke kan gripe inn i slike tilfeller, med tanke på hvor inngripende og omfattende barnevernets mandat er når det gjelder myndighetsutøvelse overfor familiene. Det er staten som har delegert ansvaret for barnevernet til kommunene. Staten bør derfor ha sanksjonsmuligheter hvis en kommune år etter år viser seg å være ute av stand til å etterkomme tilsynets anbefalinger.

Barnevernsutvalget, som la fram sine 118 forslag sist uke, følger opp min største bekymring knyttet til rettssikkerheten til barnevernsbarn i små kommuner. Utvalget foreslår å definere hva som er forsvarlige barnevernstjenester, og går inn for å innføre sanksjoner overfor kommuner med vedvarende svikt i sine tjenester. Det er også spennende at utvalget foreslår å utrede en ansvarsoverføring til statlig nivå.

Det er langt fram til NOU-en er gjeldende politikk, men i mellomtiden inneholder dette representantforslaget gode og nødvendige tiltak, som Høyre stiller seg bak.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Gode og forsvarlige barnevernstjenester er viktig for Arbeiderpartiet. La oss slå det fast.

Det gjør oppriktig vondt når det avdekkes tilfeller der barnevernet ikke har klart å hjelpe dem som trenger det mest da de trengte det mest. I 2021 var det over 50 000 barn og unge i ulike barnevernstiltak, og barnevernet mottok flere tusen meldinger. Barnevernssaker er noen av de aller viktigste sakene det offentlige behandler, og rettssikkerheten i alle ledd i barnevernet er derfor svært viktig.

I saken i dag behandler vi hvordan vi skal følge opp kommuner som bryter barns rettigheter, og vi vil fastholde at statlig tilsyn fortsatt er et av våre viktigste virkemidler. Hensikten med disse tilsynene er å styrke kvaliteten i barnevernstjenesten og gi kommunene verktøy som setter dem i stand til å utføre arbeidet.

Den 20. mars kom NOU-en «Trygg barndom, sikker fremtid. Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet». Denne NOU-en kom i sin tid etter et forslag fremmet av Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet. Forslaget, som et samlet storting sluttet seg til, dreide seg om rettssikkerheten i alle deler av barnevernet. Det var med stor undring vi registrerte at Solberg-regjeringen reduserte oppdraget til å dreie seg om kun de mest alvorlige sakene. Da vi kom i regjering, utvidet vi mandatet til å utrede og fokusere på rettssikkerheten i alle ledd i barnevernet, i tråd med det som faktisk var oppdraget Stortinget ga.

Nå har vi fått resultatet. NOU-en både beskriver og viser hvor store mangler det var på feltet, og bekrefter med all mulig tydelighet det behovet som forelå, og hvor riktig det var at det ble satt fokus på dette. Dette tar vi på største alvor. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i gang med å arbeide med en kvalitetsreform for barnevernet, med mål om å sikre en hensiktsmessig organisering, vektlegge kompetanse og gi de ansatte mer tid og tillit i møte med barnevernet. I tillegg vil jeg trekke fram tiltakspakken på 25 mill. kr som ble avsatt i statsbudsjettet for 2023 for å øke kvaliteten i barnevernet.

La oss stå sammen om å finne de gode løsningene på barnevernsområdet.

Margrethe Haarr (Sp) []: Hver dag gjøres det en avgjørende og god jobb i barnevernet over hele landet, men vi har også utfordringer i barnevernstjenesten. Ulike rapporter og tilsyn som gjennomføres, og ikke minst saker som avdekkes i mediene, viser at vi ikke klarer å gi alle barn og unge i barnevernet et godt nok tilbud. Dette må vi ta på alvor, og vi må iverksette tiltak for å forbedre det. Det er viktig at vi setter inn de riktige tiltakene, tiltak som vi vet treffer godt, og som er godt faglig begrunnet. Samtidig må iverksatte tiltak få tid til å virke før vi snur og innfører nye.

Dette er ikke nye utfordringer. Vi har hatt utfordringer i barnevernet i en årrekke. Senterpartiet og Arbeiderpartiet var klar over dette da vi gikk inn i regjering. Det har vi tatt på alvor, og Hurdalsplattformen setter klare målsettinger for forbedringer i barnevernet.

Dette representantforslaget har fremmet en rekke forslag for å sikre forsvarlige barnevernstjenester, og for flere av tiltakene er det allerede satt i gang et arbeid.

Det er viktig at barns klagemuligheter og rettigheter blir sikret, og ikke minst er det viktig at de er gode nok, og at det er tilgjengelig informasjon om dem. Regjeringen er i gang med et arbeid, og det er bra at Stortinget i dag støtter regjeringen i det arbeidet. Barns rett til medvirkning og deres rettssikkerhet er helt avgjørende. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen utvidet barnevernsutvalgets mandat til å utrede rettssikkerheten i alle deler av barnevernet.

Sist uke kom resultatet, NOU-en Trygg barndom, sikker fremtid. Den tar for seg en gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet og kommer med en rekke anbefalinger. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at man vil legge fram en kvalitetsreform i barnevernet, og barnevernsutvalgets rapport er en viktig utredning som vil danne grunnlaget for kvalitetsreformen.

Uavhengig av hvor i landet man bor, skal barn få oppfylt sine rettigheter. Her har kommunene et stort ansvar. Det er nødvendig å gjennomføre tilsyn med kommunene, og hvis feil og mangler avdekkes, bør man styrke kommunene og gi dem de verktøyene de trenger for å kunne rette opp de feilene de gjør, i stedet for å frata dem all myndighet – men det vil vel alltid være noen som mener at pisk er bedre enn gulrot. Senterpartiet mener at vi vil oppnå best resultat gjennom tillit, samarbeid, støtte og veiledning, informasjon og kunnskap og tilgang på ressurser. Regjeringen har prioritert midler til å styrke kvaliteten i barnevernet samt å styrke veiledningstilbudet overfor kommuner, noe jeg tror vil ha mye større effekt på sikt.

Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at en av de gode tingene i barnevernsreformen er et krav om rapportering til kommunestyret. Det mener jeg er et godt grep som gir både politisk og administrativ ledelse et realistisk tilstandsbilde av eget barnevern, og man åpner opp barnevernstjenesten. Men innholdet i rapporteringen er helt avgjørende: at det er effektive tiltak, og at man lytter til brukerne og ikke minst de ansatte.

Det er fortsatt mye å ta tak i i barnevernet, men regjeringen er på god vei.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vil starte med å takke Venstre for et viktig forslag. Det har gitt oss anledning til å rette søkelyset mot barns rettigheter og hvordan barn ivaretas i barnevernet i Norge.

Det er foruroligende stadig å høre og lese om barn som ikke får det tilbudet de trenger, barn som blir værende med familien sin, selv om det er bestemt at de skal flyttes ut, og barn som opplever flere opprivende flyttinger mellom fosterhjem og institusjoner fordi man ikke klarer å finne gode nok hjem. Vi hører stadig om den store mangelen på fosterhjem, og om fosterhjem som ikke får den støtten de trenger for å gjøre en god jobb, og som derfor ikke vil fortsette med det.

Nå har kommunene fått et større ansvar gjennom den nye barnevernsloven, og det er viktig at kommunene ikke overlates til seg selv, men får den støtten, økonomien og muligheten til å holde høy faglig kvalitet som er nødvendig for å gjøre det beste for barna.

Flere av forslagene fra Venstre er gode og noe vi er helt enige om. Jeg tror det tverrpolitisk er stor enighet om tiltak for å styrke barnevernet og sørge for at barns rettigheter ivaretas. Det vises også i mye av det arbeidet som allerede er igangsatt av barne- og familieministeren.

En stor utfordring ved å legge alt ansvaret over på kommunene er den store forskjellen på kommuner, med tanke på både demografi, økonomi og kompetanse i tjenesten. Et viktig moment for oss er at hvilken hjelp barn får fra barnevernet, ikke skal være avhengig av hvor man bor. Derfor er det viktig å sørge for kvalitet og kompetanse i hele landet. Det er viktig at staten fører tilsyn med kvaliteten og kan gripe inn med tiltak der det er nødvendig.

Vi er imidlertid ikke enig med forslagsstillerne i at det er lurt med en slags ROBEK-liste over kommuner som ikke er flinke nok. Hensikten med tilsyn og tiltak må være å styrke kvaliteten og sette kommunene i stand til å gjøre en god jobb. En ROBEK-liste vil etter mitt syn ikke gi bedre barnevernstjenester, men tvert imot skape mistillit mellom barnevern og tilsynsmyndighet og – verst av alt – svekke barnevernstjenestens omdømme i kommunen.

SV er opptatt av barns muligheter til å klage på både vedtak og tiltak. Derfor er det bra at komiteen er enig om å sikre barns nasjonale klagemuligheter og sørge for informasjon om disse mulighetene.

Komiteen har vært opptatt av hvordan de folkevalgte i kommunene informeres og settes i stand til å ha best mulig oversikt og gjøre prioriteringer for at barnevernet skal bli best mulig. Som tidligere kommunestyrerepresentant vet jeg at rapporter fylt med statistikk og tall fort blir lagt i en skuff. Derfor er det viktig at rapporteringen gir en reell innsikt i hvordan barnevernet fungerer, og hvilke utfordringer som finnes. I dette arbeidet er det viktig at både ansatte, foreldre og barna blir inkludert.

Den lovpålagte tilstandsrapporteringen, som er relativt ny, trenger å vektlegges i større grad, og veilederen må brukes aktivt. Vi i SV er ikke fremmede for å foreslå en forskriftsfesting av formålet i rapporteringen hvis det viser seg at den ikke inneholder det vi mener er viktig. Det blir derfor viktig å følge nøye med på dette arbeidet framover.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg og Rødt deler mange av forslagsstillernes bekymringer for barnevelferden i Norge. Gjennom fellesskapet har barnevernet ansvar for å beskytte og ivareta de mest sårbare barna i samfunnet. Utviklingen i barnevern må være styrt av barnets beste, og kriteriene for det må legges av barna selv og de dyktige fagfolkene innenfor feltet, som jobber rundt i Norges land.

Helsetilsynets rapport er svært alvorlig. Når barna ikke får medvirke i prosesser som er avgjørende for dem selv, og det er mangel på framdrift i barnevernets undersøkelser, svikter fellesskapet. Det er det ingen tvil om.

Rødt kommer til å støtte å utrede en nasjonal klagemulighet for barn. I likhet med FO mener vi det er å bekrefte barns selvstendige rettigheter til å styre sitt medvirkningsgrunnlag i eget liv og egen hverdag. Vi støtter også forslaget om utvidelse av mandatet til Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorg til også å omfatte barnevernet. All den tid det er summen av det samlede laget rundt barnet som til slutt avgjør hvorvidt barnets rettigheter sikres, vil vi støtte alle forslag som kan bidra til å sette barnevernsomsorgen inn i en større sammenheng. FO gjør i sitt høringssvar et poeng av at det er mer hensiktsmessig å ha en kommisjon som undersøker saker hele året, enn å opprette granskninger i etterkant av uønskede enkelthendelser.

De ansatte er barnevernets viktigste ressurs, og involvering av ansatte er avgjørende for å identifisere mangler og utfordringer i tjenestene og ikke minst for å utvikle og iverksette riktige tiltak. Kommunestyret er avhengig av de ansattes erfaringer for å kunne tilrettelegge for gode barnevernstjenester.

FO mener ansatte skal involveres i tilstandsrapporteringen, og at denne skal forskriftsfestes. Dette synet støtter Rødt.

Rødt støtter ikke forslaget om å lage et slags kommunebarometer for barnevernsomsorg etter modell av ROBEK-registeret. Jeg håpet faktisk det var en glipp at forslaget var kommet med, første gang jeg leste det, for det er virkelig ikke bare å gå feil vei; det er å spurte i motsatt retning av dit vi skal. Jeg håper virkelig at Venstre, som faktisk styrker barnevernet i sitt alternative statsbudsjett, slik Rødt også gjør hvert år, vil se at løsningen for barnet ikke er å henge ut enkeltkommuner og ansatte i barnevernet, eller mer statlig overstyring i en enkelt sektor. Løsningen er å styrke barnevernet, men også å styrke hele laget rundt barnet. Vi må ha en skoletjeneste, en spesialisthelsetjeneste, en barne- og ungdomspsykiatri og et barnevern som gjør fagpersonene i stand til å levere det de er ansatt til å gjøre. Et ROBEK-register vil bare bidra til mer byråkrati og ikke minst gjøre det mindre attraktivt å jobbe i barnevernet.

Minste inngreps prinsipp krever bemanning, økonomi og ressurser til å drive tverrfaglig, god oppfølging. Færre saker per ansatt og anstendige arbeids- og lønnsvilkår er avgjørende for å sikre gode tjenester og ikke minst sikre at kompetansen blir i barnevernet. Det er den veien Rødt vil jobbe for de utsatte barna.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Jeg vil bruke litt av min taletid på å være ganske glad, for i dag får vi gjennomslag for – og et vedtak i – en sak som jeg personlig og Venstre har vært opptatt av veldig lenge, og det er å gi en klar og tydelig beskjed om at de klageordningene og klagemulighetene som eksisterer for barn og unge i dag, ikke er gode nok. Nå skal vi virkelig fokusere på å bedre dem og sørge for at vi oppfyller de kravene som tross alt ligger i Barnekonvensjonen og Barnerettighetene. Jeg er utrolig glad for at så å si alle partiene – i hvert fall de som har varslet det så langt – er enig i det, og at vi har klart å få til et så tydelig og kraftig vedtak. Jeg tror også det er noe statsråden vil glede seg over når hun veldig snart skal stå skolerett for Barnekomiteen i Genève og vise tydelig til at her har også Stortinget tatt grep om noe som Barnekomiteen flere ganger har påpekt at ikke er godt nok i Norge.

Jeg er også glad for at det er bred, tverrpolitisk enighet om å se nærmere på delkostnadsnøkkelen for barnevern, for oppgavene som skal utføres av det kommunale barnevernet, kan være kompliserte og kostbare, men de er like fullt nødvendige for å realisere det enkelte barns rettigheter. I dag er det i stor grad delkostnadsnøkkelen for barnevern som bestemmer hvor mye hver enkelt kommune får av økonomiske midler til barnevern.

Jeg er skuffet over at det ikke blir flertall for å utrede hvordan staten kan gripe inn overfor kommuner som systematisk bryter barns rettigheter. Jeg er selvsagt ikke uenig med regjeringen i at et viktig verktøy for å avdekke svikt i kommunale tjenester er statlig tilsyn, men nå har det altså vist seg at stadige tilsyn over flere år har avdekket mangler uten at tilsynene har fått sin tilsiktede effekt. Da er det nettopp de berørte barna som lider under det. Som SOS-barnebyer påpeker i sitt høringssvar: En av årsakene til at de gjentatte tilsynene ikke har resultert i ønskede forbedringer, er den begrensede muligheten regjeringen har til å gripe inn overfor kommuner som over lang tid ikke leverer forsvarlige barnevernstjenester.

Så merker jeg meg at flere har hengt seg opp i det ene eksempelet jeg har tenkt at man kan dra inspirasjon fra, nemlig ROBEK-listen, men hele poenget med dette forslaget er at når det gjelder kommuner som det over tid systematisk viser seg ikke klarer å ivareta helt grunnleggende rettigheter for barn, kan vi ikke fra nasjonalt hold sitte og se på at disse rettighetene blir brutt. Vi må også ha tiltak som gjør at vi kan gripe inn, og da blir det merkelig for meg å høre både regjeringspartiene og Rødt stå her og si at det må vi bare la skje, kommunene må fikse dette selv.

Statsråd Kjersti Toppe []: Skal vi lukkast med norsk barnevern, må vi lukkast med det kommunale barnevernet. Med barnevernsreforma har kommunen fått økt ansvar for barnevernet. Det landsomfattande tilsynet med det kommunale barnevernet frå 2021 viser at det framleis skjer for mykje svikt i tenestene. Eg vil vurdera alle gode forslag som kan betre kvalitet og rettstryggleik i norsk barnevern, men eg deler ikkje engasjementet for alle tiltaka som Venstre kjem med i dette representantforslaget.

Når det gjeld forslaget om å be regjeringa greia ut korleis barn kan få styrkt den nasjonale klagemoglegheita og prosessuelle rettar, er det likevel eit viktig forslag, som eg allereie har sett i gang eit arbeid for. Fleire departement har no fått i oppdrag å kartleggja dei nasjonale klagemoglegheitene for barn og unge på områda sine og korleis klageordningane er gjorde tilgjengelege og kjende. Eg har òg gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å forbetra informasjonen til alle barn og unge om retten til å klaga i enkeltsaker og å samla informasjon om klageordningar for barn og unge på nettstaden ung.no. I tillegg har Statsforvaltaren lansert ein klageportal for alle barn som har kontakt med barnevernet.

Når det gjeld forslaget om delkostnadsnøkkelen for barnevern og om å vurdera om han kan verta meir treffsikker, er eg òg einig med komiteen. Utvalet som no har sett på inntektssystemet for kommunane, har ikkje kome med forslag om å endra delkostnadsnøkkelen for barnevern, men dei tilrår at delkostnadsnøkkelen for barnevern vert analysert på nytt når verknadene av barnevernsreforma er tatt inn i datagrunnlaget for delkostnadsnøkkelen. Anbefalinga til utvalet og høyringsfråsegna vil verta vurderte i samarbeid med andre departement, og så skal regjeringa kome tilbake til Stortinget med dette.

Når det gjeld forslaget om ROBEK-lista, eller at staten skal kunna gripa inn, meiner eg, som forslagsstillarane, at om barn skal få oppfylt rettane sine, ikkje skal avhenga av kvar i landet ein bur, og at ein må setja i verk tiltak i kommunar som bryt rettane. Men eg meiner at dei tiltaka som vert sette i verk, må ha som hensikt å styrkja arbeidet til kommunane og barnevernstenesta, framfor at staten skal overta styringa av kommunen på barnevernsområdet.

Når det gjeld forskrift om tilstandsrapportering, meiner eg at vi først må venta på effekten av den nye rettleiaren som er komen.

Når det gjeld forslaget om undersøkingskommisjon, har regjeringa varsla at vi skal etablera ein fagleg uavhengig undersøkingskommisjon for saker som gjeld vald, overgrep og grov omsorgssvikt av barn og ungdom. Det vart tilrådd i NOU 2017: 12, Svikt og svik, og no ønskjer vi å få dette på plass.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har tatt med meg denne ferske og spennende NOU-en hit, og så hørte jeg statsråden nå sa at vi er helt avhengig av at det ikke skal ha noe å si hvor i landet man bor for hvilke tjenester man mottar, men i beskrivelsen i NOU-en skriver utvalget bl.a. at det i dag er store variasjoner mellom barnevernstjenestene. Det er mangel på nødvendig kompetanse og erfaring i mange barnevernstjenester, det er organisatoriske utfordringer i barnevernet på flere områder, og det er varierende ressurser i barnevernstjenestene. Alt dette handler altså om organiseringen av barnevernet ute i kommunene.

Da er spørsmålet til statsråden, når hun sier at hun er opptatt av at brudd selvfølgelig skal påpekes, og at det må iverksettes tiltak: Hvilke tiltak er det statsråden ser for seg når det gjelder utfordringene med så mangslungne og varierende barnevernstjenester, spesielt i de minste kommunene?

Statsråd Kjersti Toppe []: Utgreiinga som er komen, er viktig. Ho vert send på høyring, og eg gler meg til å få inn kommentarar.

Det er variasjonar i tenestene – ifølgje Helsetilsynets landsomfattande tilsyn kan ein ikkje seia at det går ei skiljeline mellom store og små kommunar, men at det er for stor variasjon.

Vi har prioritert 25 mill. kr i årets budsjett nettopp for å styrkja det kommunale barnevernet, der f.eks. leiing er veldig viktig. Der ser vi at det er ein stor skilnad. Leiing kan faktisk bety veldig mykje.

Elles handlar dette òg om tilsyn. Det viktigaste for å få til god kvalitet er tilsyn. Eg må seia at det er spesielt når Høgre kuttar i statsforvaltarfinansieringa i årets budsjett, 21 mill. kr, for det tenkjer eg er uheldig når vi tenkjer på kvalitet i barnevernet.

Tage Pettersen (H) []: Jeg synes det er mer bekymringsfullt når statsforvalterne faktisk står fram i media og sier at de er vingeklippet når de påpeker brudd på lovverket ute i kommunene, men ikke har noen sanksjonsmidler å sette inn.

For å gå tilbake til NOU-en igjen: Det er beskrevet at 33 pst. av barnevernstjenestene har færre enn ti årsverk. De tjenestene har i gjennomsnitt én omsorgsovertakelse og ett akuttvedtak i året, mens det kan gå flere år mellom saker som gjelder institusjonsplasseringer begrunnet i barns adferd. Det har selvfølgelig noe å si for den kompetansen man besitter ute i disse barnevernstjenestene når man ikke får praktisert faget sitt hyppigere enn det.

Spørsmålet tilbake til statsråden er: Det er viktig med tilsyn, men hvilke tiltak og hvilke endringer er det statsråden ser for seg når hun åpenbart er tilhenger av gulrøtter og ikke pisk i denne sammenhengen, som er begrep som har vært brukt fra talerstolen tidligere i dag?

Statsråd Kjersti Toppe []: Statsforvaltarane er ikkje vengjeklipte. Dei gir råd og rettleiing, og det er faktisk viktig og veldig ønskjeleg også ute i kommunane, men dersom det skjer gjentatte alvorlege brot på fristar, kan dei gi mulkt, så dei har nokre sanksjonar.

Spørsmålet er om ein ønskjer ei offentleg liste og ein slags gapestokk over kommunar som ikkje er gode nok på barnevernsfeltet. Eg har fått med meg at då Høgre hadde barne- og familieministeren, føreslo dei ein trafikklysmodell, der dei som fekk raudt lys, skulle koma ut. Eg trur ikkje det er vegen å gå. Eg kan gjerne diskutera om statsforvaltarane skal få endå større myndigheit, men å gjera dette til eit statleg tilbod, som Høgre no opnar opp for, trur eg ikkje. Det er òg i strid med barnevernsreformas premiss om å gi kommunane dette viktige ansvaret.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vet at statsråden, som er fra samme by som meg – Bergen – kjenner godt til en rekke ulike eksempler på hvor ille det kan gå når man ikke blir ivaretatt godt nok av barnevernet, eller når rettssikkerheten og kvaliteten i leddene som skal være der, ikke er til stede.

Jeg er glad for at statsråden også har engasjert seg i det, men jeg må si at når vi får denne NOU-en som har vært omtalt nå, blir man jo bekymret, ikke bare for Bergen, men for hvordan situasjonen er også ute i resten av landet. Jeg synes det er veldig synd at rapporten måtte ha som premiss at private leverandører skal fases ut. Jeg tror at de er en del av løsningen, men nok om det.

Min utfordring til statsråden er hva hun konkret, på kort sikt, vil følge opp av de anbefalingene som kom i NOU-en.

Statsråd Kjersti Toppe []: No har eg ikkje alle anbefalingane med meg her i dag, men mitt inntrykk er at veldig mange av anbefalingane er slike som eg kjenner meg godt igjen i, som vi har vurdert, og som vi jobbar med. No skal dette ut på ei offentleg høyring, slik at dette skal verta ein rapport som det vert grundig arbeidd med, og som vert ein del av den kvalitetsreforma som vi skal fremja.

Eg har gjort fleire ting for å styrkja rettssikkerheita og kvaliteten på kort sikt. Utanom dei millionane i budsjettet – 25 mill. kr for 2023 – som er øyremerkte til kvalitetsarbeid i det kommunale barnevernet, har eg gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å samanfatta dei tilsyna dei gjer i løpet av året, slik at dei vert forståelege og leselege for alle som jobbar i tenestene, og gjera ei vurdering av dei funna som er gjort, slik at vi lærer av feil.

Eg har òg sett i gang ein gjennomgang av alle dødsfall som har vore i barnevernet, som ikkje har vorte gjort før. Vi må læra av feil som er gjort for å kunna verta betre.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil likevel bore litt videre i premisset for NOU-en, som var at private leverandører skal fases ut. I en rekke spørsmål der man har boret i dette opp gjennom årene, har det vist seg vanskelig eller umulig å gjøre dette. De private utgjør faktisk en veldig stor og nyttig del av tilbudet, gjerne det tilbudet som det offentlige synes det er vanskelig å ha på plass selv. Jeg lurer på om statsråden kan forsikre framtidens barnevernsbarn om at det er rettssikkerheten og tilbudet det enkelte barn får, som er viktigst. Eller er det ideologi og hvem som eventuelt kan tilby hjelp?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil presisera at vi skil mellom private kommersielle og private ideelle. Framstegspartiet omtalar alle som private. Vi ønskjer å styrkja dei ideelle – det er det òg eit stortingsvedtak om – men vi ønskjer òg på sikt å fasa ut dei private kommersielle når det gjeld institusjonsbarnevernet. Ein kan gjerne hevda at det er ideologi, men først og fremst handlar det om at der dei kommersielle er store, har ikkje det offentlege kapasitet til å ta seg av desse ungane sjølv. Dette er veldig sjuke barn som treng hjelp, f.eks. av helsevesenet. Då synest eg det er rett og rimeleg at vi byggjer opp kapasiteten i det offentlege, slik at vi har eit akuttilbod til barna med størst behov, og ikkje må setja dei ut på anbod fordi det ikkje er rom for dei i det offentlege barnevernstilbodet.

Silje Hjemdal (FrP) []: I forlengelsen av det lurer jeg på noe: Siden man fastholder dette premisset, vil det bety at man forutsetter at utfasingen av private kommersielle innen barnevernet skal være på plass før man følger opp NOU-en med noe konkret?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg forstår ikkje heilt spørsmålet. Vi har heile tida sagt frå regjeringa si side at utfasinga skal skje på ein forsvarleg måte, og at tilsvarande tilbod må verta bygd opp i forkant. Det aller viktigaste er sjølvsagt at dei barna som treng det, skal få eit tilbod og få sine rettar og behov varetatt. Likevel har vi ein plan om å styrkja det offentlege tilbodet, og det meiner eg er ei heilt rett fagleg vurdering.

Når det gjeld forslaga i NOU-en, ser ikkje eg at dei gjer noko skilje på at ein her må inkludera eller ekskludera dei private. Det som kjem opp der, og tiltak for å styrkja kvalitet og rettstryggleik, vil uansett gjelda alle tilbydarar og alle barn, uavhengig av om det er offentlege, private ideelle eller private kommersielle som er tilbydarar der og då.

Grunde Almeland (V) []: Jeg er litt skuffet over at både statsråden og hennes partikolleger så til de grader vrangleser det forslaget som kommer fra Venstre om at staten må se på hvordan man kan gripe inn i kommuner som systematisk bryter barns rettigheter. Jeg har større tiltro til statsråden enn at jeg tror at hun, hvis hun hadde fått dette oppdraget, hadde laget en liste til spott og spe, som kunne sørget for at vi kunne henge ut enkeltkommuner som ikke klarer dette. Det er ikke det dette handler om, selv om statsråden prøver å karikere det slik.

Dette handler om at vi må se på hvilke muligheter staten skal ha når kommuner ikke klarer å følge opp sine forpliktelser, enten det handler om ressurser, kompetanse eller andre av de tingene som statsråden peker på. Hennes eget utvalg viser nettopp hvor mangelfullt dette virkemiddelapparatet er.

Vil regjeringen i oppfølgingen av denne NOU-en på nytt vurdere hvilke tiltak som kan settes inn for å gjøre det mulig for staten å gripe inn?

Statsråd Kjersti Toppe []: Viss eg vrangles, vil eg beklaga det, men det har av forslagsstillar vore uttalt ein del ting i media som meir enn antydar at ein er open for at heile barnevernet kan verta statleg når kommunane sviktar. Eg meiner at barnevernet skal og må vera eit kommunalt ansvar. Det er òg i tråd med premissane om førebygging i barnevernreforma.

Eg er open for å sjå på korleis vi kan laga eit enda betre tilsyn og ei enda betre oppfølging. NOU-en har faktisk ein del gode forslag til korleis vi kan styrkja kommunane ved å gi Bufdir ei bistandsplikt i vanskelege saker. Eg skal ikkje seia noko meir om det, men det er positive forslag.

Ordet «ROBEK-lista» er faktisk med i dette forslaget, så ein kan jo ikkje verta kritisert for å ta det litt på alvor – og det vil eg seia blankt nei til – men eg vil gjerne sjå korleis vi kan styrkja tilsynet og styrkja hjelpa frå staten til det kommunale barnevernet. Det kan vi sikkert verta einige om i framtida.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel