Presidenten
[10:21:48 ]: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og
3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil tre
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ragnhild Male Hartviksen (A) [10:22:25 ] (ordfører for saken):
Den 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert med skipet
«Donau». De fleste av disse ble drept i Auschwitz kun kort tid etter
at de kom fram. Svært få kom tilbake. Det er ingen tvil om at dette
er en meget dyster dag i Norges historie. Det er både fryktelig å
tenke på at det kunne skje, og ikke minst et politisk ansvar å gjøre
vårt beste for å hindre at historien kan gjenta seg. Det er i alles
interesse.
I forslaget vi
nå behandler, løfter forslagsstillerne muligheten for å gjøre 26. november
til en nasjonal minnedag for ofrene for holocaust. Komiteen har
tatt saken på største alvor, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.
Det er en samstemt komité som i dag legger fram sin innstilling.
Vi vil trekke
fram at vi i Norge allerede markerer den internasjonale holocaustdagen.
Denne markeres årlig den 27. januar til minne om ofrene etter holocaust.
Minnedagen bidrar til å sette holocaust på den offentlige agendaen
og får oss til å reflektere over både faktorer og bakenforliggende
årsaker som kan føre til, og tidligere har ført til, menneskelig
lidelse. Den internasjonale holocaustdagen og ikke minst markeringen
av denne er dermed viktig for å hindre at noe lignende kan skje igjen.
I Norge markerer
vi i tillegg til 27. januar også 26. november ved spesielle anledninger,
men det er den internasjonale dagen, som vi i 2005 forpliktet oss
til via FNs sikkerhetsråd, vi de siste årene har markert i Norge. Den
internasjonale holocaustdagen den 27. januar har blitt godt kjent
og markeres i dag flere steder i landet og er på agendaen på en
rekke skoler. Det tar tid å få oppslutning om nye minnedager, og
det å ha flere nasjonale minnedager for den samme hendelsen ser
vi ikke på som formålstjenlig. Det aller viktigste er å få en bred oppslutning
om den minnedagen vi allerede har. Det er derfor viktig, i tillegg
til den årlige markeringen av holocaustdagen 27. januar, at vi alle,
hver og en av oss, legger ned en innsats hver dag for å sikre demokrati,
ytringsfrihet, toleranse og mangfold både i privatliv og i vårt
virke, i vårt arbeid i barnehager og skoler, slik at vi når ut til barn
og unge og samfunnet for øvrig.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:25:20 ] : Den 26. november
1942 ble 532 norske jøder tvunget om bord i troppetransportskipet
«Donau» og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Av disse var
det kun fem som kom tilbake til Norge i live. I 2005 etablerte FN Den
internasjonale holocaustdagen. Minnedagen er lagt til 27. januar
– dagen da Auschwitz ble frigjort av sovjetiske styrker.
Ved slutten av
fjoråret ga Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter,
altså HL-senteret, ut en ny rapport om holdninger til jøder og muslimer
i Norge. Her kommer det fram at forekomsten av antisemittiske fordommer
i Norge, i motsetning til mange andre holdningsdimensjoner, ikke
har sunket. Samlet er det 9,3 pst. i den norske befolkningen som
har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder, mens
tallet var 8,3 pst. i 2017.
Norge, med vår
historie, har et ansvar for å ta grep om de historiske omstendighetene
antisemittismen har ført til. Derfor har vi i De Grønne fremmet
dette forslaget, om en nasjonal minnedag for ofrene etter Holocaust.
Vi mener at Norge som nasjon, trenger en dag som kan bidra til å
løfte kunnskapen om jødenes historiske lidelser i Norge. Dette er
også noe Det mosaiske trossamfunn, Jødisk Museum og HL-senteret
har tatt til orde for. Mens holocaustdagen den 27. januar er internasjonal,
vil en markering av 26. november være en norsk markering av behandlingen
av jødene under annen verdenskrig: en dag der vi erkjenner vår egen
historie og nordmenns delaktighet i den.
Av uttalelsene
fra komiteen kan det se ut til at komiteen anser forslaget som rent
symbolsk, men det er det altså ikke. Det er vi som lever nå, som
skriver historien videre. Vi har et ansvar for å huske Norges rolle
under jødeforfølgelsene. Mens en markering av 26. november selvfølgelig
aldri vil kunne gjøre opp for de lidelsene som Norge var delaktig
i å påføre, vil det likevel være en markering av behandlingen av
jødene under annen verdenskrig og en bevisstgjøring for oss alle
om at det aldri må skje igjen.
Med det tar jeg
opp De Grønnes forslag i saken.
Presidenten
[10:27:50 ]: Representanten Kristoffer Robin Haug har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:28:07 ] : Den 26. november 1942
er ein svært mørk dag i Noreg si historie. Den dagen vart 529 jødar
her i landet deporterte med skipet «Donau». Dei fleste vart drepne
i Auschwitz kort tid etter at dei kom fram. Berre nokre heilt få
kom attende til Noreg. Det er ei særleg dramatisk erfaring i den
jødiske minoriteten i Noreg, og det er dramatisk at eit folkemord
vart organisert på norsk jord av eit nazifisert politi og med norske
medhjelparar.
Den 26. november
1942 vert ikkje gløymt, og dagen vert markert i ulike samanhengar.
Det er viktig å minnast historia vår, og det er viktig å lære av
historia. Brutale hendingar før, under og etter andre verdskrigen, som
råka jødar og andre minoritetar spesielt hardt, må synleggjerast.
I altfor mange år etter 1945 var det ikkje særleg stor merksemd
i offentlegheita om denne sida av vår felles historie.
Mykje har skjedd
dei siste 20 åra. Den internasjonal holocaustdagen 27. januar vart
oppretta som minnedag etter ein resolusjon i FNs tryggingsråd i
2005. I Noreg markerer vi dagen årleg. I tillegg får vi stadig ny
forsking, dokumentasjon og debattar om historia vår frå åra før, under
og etter andre verdskrigen som kastar lys over krigshistoria frå
ulike sider.
Det tek tid å
etablere ein ny nasjonal minnedag. I dag er det oppslutning om den
internasjonale holocaustdagen, og det er markeringar fleire stader
i landet kvart år. Markeringa har stort fokus på lagnaden til dei norske
jødane under andre verdskrigen, i tillegg til lagnaden til romar
og andre minoritetar som var ofre for utryddingspolitikken til nazistane.
Den internasjonale holocaustdagen har òg vorte eit høve som mange
skular brukar til å ta opp dei aller mest alvorlege konsekvensane
av udemokratiske haldningar, rasisme og antisemittisme med elevane.
På denne bakgrunnen
meiner eg at det ikkje er klokt med endå ein nasjonal minnedag.
Vi har den internasjonale holocaustdagen 27. januar for å minnast
ofra etter holocaust, som vi markerer årleg, og som det allereie er
oppslutning om.
Presidenten
[10:30:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:30:49 ] : Vi ser at forekomsten
av antisemittiske fordommer i Norge ikke synker. Tvert imot kan
man argumentere for at det har vært en økning siden 2017, fra 8,3 pst.
til 9,3 pst. Jeg hører at statsråden ønsker at vi tar tak i denne
problemstillingen, men jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvordan
vi best kan samarbeide for å få ned forekomsten av antisemittiske
holdninger i Norge.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:31:19 ] : Det er viktige spørsmål
som vert stilte her. Eg meiner at vi må jobbe målretta med å kjempe
mot den type haldningar i det norske samfunnet, som dessverre er
utbreidde, og som ein i ein del samanhengar ser aukande tendensar
til i ein del grupper og ein del område. Difor trur eg ikkje minst
– som eg var inne på i mitt innlegg – at det ansvaret ein har gjennom
skuleverket, er veldig sentralt. Eg meiner òg at å ha ein internasjonal
holocaustdag som ein markerer, er eit viktig symbol for å løfte
det fram og få sett det inn i ein internasjonal samanheng. Det som både
jødar og andre nasjonale minoritetar i Noreg har opplevd, er òg
ein del av ei historie i vår verdsdel og internasjonalt som det
er viktig at vi både er kjente med, drar lærdom av og prøver å følgje
opp i ulike samanhengar.
Presidenten
[10:32:20 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel