Presidenten
[10:02:15 ]: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Solveig Vitanza (A) [10:02:58 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke forslagsstillerne for et omfattende representantforslag
og komiteen for et godt samarbeid under behandlingen.
Digitalisering
og databehandling berører så å si alle deler av samfunnet vi lever
i. Data har blitt en viktig ressurs både for næringslivet, for offentlig
forvaltning og for forskning og utvikling. Regjeringen har som mål
å legge til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til økt deling
og bruk av data i og på tvers av sektorer, bransjer og næringer.
Dette skal bidra til å skape flere arbeidsplasser og til å bedre
og effektivisere offentlige tjenester i hele landet.
Det er bred politisk
enighet om at data bør være så åpne som mulig og så lukkede som
nødvendig. Med det mener vi selvsagt at vi også skal verne om samfunnssikkerhet
og grunnleggende rettigheter som personvern.
Norge har over
lang tid bygget opp infrastruktur for produksjon, forvaltning og
deling av data. Det er en rekke aktører, både offentlige og private,
som bidrar til kompetanseheving og datadeling. Godt samarbeid mellom
offentlige og private aktører er sentralt for å utnytte de mulighetene
digitalisering og deling av data gir for verdiskaping og oppbygging
av kunnskap og innovasjon.
For å tilpasse
oss et samfunn som blir mer og mer digitalt, er det viktig å få
nødvendig kunnskap inn i et livslangt opplæringsløp og i alle studieretninger
Arbeiderpartiet er opptatt av at tilbudet innenfor høyere utdanning
og yrkesfag samsvarer med behovet for kompetanse i arbeidslivet.
Derfor har regjeringen startet et arbeid i utsynsmeldingen for å
kartlegge det framtidige kompetansebehovet.
Å legge til rette
for gode rammevilkår, men også regulering av det digitale samfunnet
er et kontinuerlig arbeid. Dette representantforslaget omfatter
mange og ulike forslag, og det er vanskelig å kommentere hvert enkelt
av dem i et kort innlegg. Flere av forslagene som fremmes i denne
saken, gjelder arbeid som allerede er igangsatt både av den nåværende
regjeringen og av den forrige regjeringen, men vi har funnet fram
til en bred enighet om det som er komiteens tilråding. Det er jeg glad
for. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig og riktig at data gjøres
om til verdier som kommer samfunnet til gode.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:05:43 ] : Det representantforslaget
fra Høyre som er til behandling i dag, er vi glad for at flere partier
støtter opp om, særlig de forslagene som får flertall. De er knyttet
til både kunstig intelligens og tingenes internett – at det skal
integreres i flere utdanninger, og ikke minst at regjeringen skal
jobbe med å stille krav til data som skal tilgjengeliggjøres og
inngås ved offentlige kontrakter.
Bakgrunnen for
at Høyre fremmer dette helhetlige forslaget for å få fart på bruk
og deling av data, er en stor bekymring for at Norge kan være i
ferd med å miste posisjonen vi har på digitaliseringsfeltet. Det
er fordi digitalisering, bruk av data som skal komme næringslivet
til gode, ikke ser ut til å være en prioritert oppgave for denne
regjeringen. Det er bekymringsfullt fordi vi har vanskeligheter
for å forestille oss en verden veldig annerledes enn den vi kjenner,
og å forstå hva den digitale transformasjonen innebærer, hva det
er som nå skjer, og hvordan vi skal bruke de verktøyene vi får,
annerledes. Da er det veldig lett bare å stikke hodet i sanden,
men det vil også være et stort problem ikke bare for offentlig sektor
og næringslivet, men også for innbyggerne våre.
Det er en politisk
oppgave å sørge for at vi nå henger med i digitaliseringstakten
som resten av verden prøver å skynde seg etter. Derfor håper Høyre
at dette forslaget vil bidra til at regjeringen i større grad prioriterer
hvordan vi kan legge til rette for at næringslivet får bruke den digitaliserte
offentlige sektoren, bruke data, se at myndighetene spiller på lag
og få opp digitaliseringstakten, som virkelig har sakket akterut.
Vi ser frem til
at de tre forslagene som får flertall her i salen i dag, følges
raskt opp av regjeringen og kommer tilbake til Stortinget.
Med det tar jeg
opp Høyres forslag.
Presidenten
[10:08:51 ]: Då har representanten Linda Hofstad Helleland
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:09:09 ] : Både saksordføreren og
forslagsstilleren har sagt mye klokt. Dette er jo ikke en sak hvor
det er voldsomt stor politisk uenighet, opplever jeg, verken om
målene eller veien for å nå disse målene.
Vi, samfunnet
Norge, legger til grunn at teknologisk utvikling skal hjelpe oss
ut av veldig mange av de problemene vi og de neste generasjonene
står overfor. Da må vi ha noen som driver denne utviklingen, nemlig
teknologene. Stortinget som nasjonalforsamling og regjeringen kan
bidra med å legge til rette for å utdanne flere teknologer, noe
som kanskje er det aller viktigste. Sykehusene skriker i dag ikke
bare etter sykepleiere og leger – de skriker også etter teknologer.
Det samme gjelder andre institusjoner som man ikke skulle tro teknologer
var det viktigste for. Når f.eks. oljefondet søker etter folk, søker de
i stor grad etter teknologer som kan drive utviklingen videre. Men
da er det også viktig at det settes grenser, et rammeverk, og det
er det vi politikere som skal gjøre. Derfor tror jeg det er nyttig
at vi med jevne mellomrom får denne debatten om data og teknologisk
utvikling i Stortinget, slik at man får mulighet til å diskutere
disse grensene.
Særlig ett enkelt
selskap som driver en sosial mediekanal, har vært oppe i debatten
de siste månedene. Det har vært en debatt om både muligheter og
trusler som denne typen data medfører. At man har et bevisst forhold
til dette, enten her i Stortinget eller i samfunnet for øvrig, er
fornuftig.
Så har jeg en
stemmeforklaring: Vi kommer til å stemme for mindretallsforslagene
nr. 1–3, 5–7, 10–12, 14 og 15 samt alle romertall.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:11:51 ] : Eg er glad for det
engasjementet som Stortinget, illustrert ved dette representantforslaget,
har når det gjeld datadeling og datadriven industri. For regjeringa
er det eit viktig og prioritert område, og regjeringa har sett i
gang ei rekkje tiltak for å følgje opp meldinga til Stortinget om
datadriven industri frå 2021. Svarbrevet på elleve sider som følgjer
saka, går gjennom ei rekkje av dei tiltaka som regjeringa allereie
har sett i verk og har under arbeid.
Offentlege data
er ein viktig ressurs for innovasjon og verdiskaping, både i offentleg
sektor og i næringslivet. Det er difor eit mål for regjeringa å
leggje til rette for deling av offentlege data, bl.a. som grunnlag
for ny næringsverksemd. For at Noreg skal lykkast i den datadrivne
økonomien, må det offentlege og næringslivet samarbeide.
Digital Norway
er ein viktig støttespelar for mitt departement i arbeidet med både
kompetanseheving og datadeling. Digital Norway samarbeider m.a.
med Digitaliseringsdirektoratet i arbeidet med deling av data. Kommunikasjonsinfrastruktur
er òg viktig viss verksemder i heile landet skal kunne ta del i
den datadrivne økonomien. 5G-industriforum vart oppretta i mai 2022. Eit
hovudføremål med forumet er å leggje til rette for at verksemder
kan få nytte av 5G-teknologi til effektivisering, innovasjon og
næringsutvikling.
Framover kjem
det mykje nytt regelverk frå EU om data og deling av data. Eg har
difor sett ned eit utval som skal sjå på heilskapleg regulering
av vidarebruk av offentleg informasjon. Dette utvalet skal bl.a.
vurdere korleis EU-regelverket skal implementerast i norsk rett,
og om ei plikt til å gjere tilgjengeleg enkelte typar data skal inn
i norsk lov. Eit viktig mål med arbeidet er å redusere marknadsbarrierane
for små og mellomstore bedrifter og å auke tilgangen til offentlege
data.
Noreg er kome
langt når det gjeld deling og gjenbruk av data, men det er framleis
eit uutnytta potensial. Eg er oppteken av at vi må leggje til rette
for få til endå meir deling av data frå og i det offentlege. Digitaliseringsdirektoratet
har ein viktig funksjon for å stimulere og støtte verksemder i deling
av data. Sommaren 2021 lanserte Digitaliseringsdirektoratet Datalandsbyen,
eit nettforum for dei som jobbar med deling og bruk av data. Datajegeren
er ei teneste for å hjelpe verksemder til å finne og få tak i data.
Det er viktig
med utstrekt deling av data. Samtidig er det ikkje mogleg, og heller
ikkje ønskjeleg, å dele alle data. Vi må ta omsyn til bl.a. personvern,
immaterielle rettar, konkurranse og teieplikt. Det kan òg til dels
vere store kostnader knytte til å gjere data tilgjengeleg. Difor
er det viktig at vi prioriterer rett og fokuserer på dei områda
der det er størst potensial.
Presidenten
[10:14:55 ]: Det blir replikkordskifte.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:15:12 ] : Jeg ønsker å få statsrådens
svar på hvorfor regjeringen ikke ønsker å etablere et digitaliseringspanel,
hvorfor regjeringen ikke ønsker å etablere en arena der næringslivsledere får
anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som
bør prioriteres. Vi opplever at næringslivet nå forteller at det
er mye på det regulatoriske feltet og av hindringer som gjør at
man ikke kommer i gang og får tatt ut det potensialet som næringslivet
ønsker å ta ut knyttet til å skape nye arbeidsplasser og få til
verdiskaping. Det at myndighetene sitter tett på næringslivet og
har en dialog om hvordan vi skal løse mange av de store problemene
som oppstår, tror vi er helt avgjørende. Så hvorfor stemmer regjeringspartiene
imot her i dag?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:16:16 ] : Det å ha eit utstrekt
samarbeid med næringslivet på digitaliseringsområdet er sjølvsagt
særdeles viktig for å leggje til rette for å utnytte det store potensialet
som ligg i at Noreg er eit gjennomdigitalisert samfunn. Vi ligg
langt framme på mange område, og det er viktig at vi utnyttar det
potensialet til ytterlegare å skape arbeidsplassar og få til verdiskaping.
Difor er digitalisering eit av dei områda som vi har nær kontakt
med næringslivet om allereie, gjennom fleire tunge prosessar. Blant
anna gjeld det arbeidet som regjeringa har knytt til eit grønt industriløft, med
prioritering på viktige industriområde framover for ei grøn omstilling
av samfunnet. Skal vi få til ei grøn omstilling av samfunnet, er
òg det å nytte digitalisering aktivt svært sentralt.
Vi har, som eg
viste til i innlegget mitt, etablert 5G-industriforum, noko som
aktørar i næringslivet er særdeles fornøgde med – at ein får ei
tettare kopling både mellom ulike næringsaktørar og mellom offentleg
og privat sektor for å utnytte det potensialet som er i 5G-teknologien
framover.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:17:22 ] : Jeg er veldig glad
for at regjeringen følger opp med etablering av 5G-industriforum,
for det var det regjeringen Solberg som foreslo og la til rette
for.
Mitt spørsmål
handler også om mange av de utfordringene som næringslivet, men
også offentlig sektor og innbyggerne, står overfor knyttet til f.eks.
kunstig intelligens. Vi ser nå at en rekke land går inn og ønsker
å forby f.eks. ChatGPT og vil regulere kunstig intelligens. Hvordan
har regjeringen Støre tenkt å håndtere en del av dilemmaene som
man vil stå overfor knyttet til bruken av kunstig intelligens?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:18:07 ] : Det er openbert ei
rekkje dilemma knytte til kunstig intelligens. Samtidig er det viktig
å seie at det er utruleg mange moglegheiter knytte til det som ein
under ei samlenemning kan kalle for kunstig intelligens. Eg er oppteken
av at omgrepet kunstig intelligens av og til kan verke litt framandgjerande,
for mykje av det som går under samlenemninga kunstig intelligens,
handlar eigentleg om eit nytt sprang i teknologisk utvikling der
det framleis er fagpersonar som sit og gjer jobben, f.eks. når det
gjeld å bruke kunstig intelligens på Haukeland universitetssjukehus
for å kunne få større potensial innanfor kreftbehandling. Så her
handlar det om korleis vi bruker den nye teknologien på ein klok
og fornuftig måte innanfor ansvarlege rammer, som eg viste til når
det gjeld utvikling av nytt regelverk som kjem frå EU. Vi er tett på
med omsyn til det, analyserer det og har god dialog med både offentlege
og private aktørar om korleis det bør implementerast i Noreg.
Linda Hofstad Helleland (H) [10:19:13 ] : Både for omstillingen,
som statsråden sier, og for det grønne skiftet er det helt avgjørende
at vi holder oppe takten i digitaliseringen. Blant annet har vi
forventninger til hvordan regjeringen skal løse de store utfordringene med
å få flere teknologer på plass. Det er det næringslivet etterspør
for at vi skal klare å lykkes også med den grønne omstillingen.
Nå er det en rekke
aktører som kommer til Stortinget og ber om at Stortinget tar initiativ
på digitaliseringsfeltet fordi digitaliseringstakten har stoppet
fullstendig opp. Det ser ikke ut til å være et prioritert område
for regjeringen. Store deler av næringslivet ber oss på Stortinget
om å ta grep, for det ser rett og slett ut til at kommunalministeren
ikke prioriterer digitaliseringen i sin portefølje. Hva er grunnen
til det?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:20:13 ] : Vi har eit nært og
godt samarbeid med næringslivet på ei rekkje område. Eg har allereie
nemnt 5G-industriforum. Så er ein av grunnplankane, som svært mange,
både næringsdrivande, privatpersonar og offentlege verksemder i
Noreg, er opptekne av, at vi må sørgje for moderne høghastigheitsbreiband
til alle verksemder og alle husstandar i heile Noreg dersom vi skal
utnytte potensialet i ny teknologi og ta i bruk nye løysingar. Det
som er interessant der, er at den regjeringa som no sit, har bidratt til
å auke løyvingane vesentleg i forhold til det som var forslaget
frå den regjeringa som gjekk av. Og kva gjer Høgre når dei kjem
i opposisjon? Jau, dei føreslår å kutte massivt i utbygging av høghastigheitsbreiband,
altså noko av det som er mest etterspurt som ein grunnplanke med
omsyn til utvikling framover. Budsjettet for inneverande år har
360 mill. kr frå fleirtalet si side. Høgre har eit forslag til løyving
som er 150 mill. kr lågare. Det er å setje utviklinga av Noreg i
revers.
Presidenten
[10:21:21 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel