Stortinget - Møte tirsdag den 18. april 2023

Dato: 18.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 260 S (2022–2023), jf. Dokument 8:137 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:58:43]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gisle Meininger Saudland, Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om klagebehandlingstid i Nav (Innst. 260 S (2022–2023), jf. Dokument 8:137 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet for å fokusere på klagebehandlingstida i Nav når det gjelder sykepenger. I innstillinga har Høyre og Fremskrittspartiet gått ut av komiteens merknader på en rekke punkter, og jeg forventer at de sjøl presenterer sitt syn.

Klagebehandlingen i Nav må ses i sammenheng med ordinær saksbehandling og veiledning. Videre må behandling av sykepenger ses i sammenheng med andre statlige ytelser. Nav er en stor organisasjon som er krevende å ha oversikt over, samt å lede på en helhetlig måte. Regelverket som Nav skal bruke, er i kontinuerlig endring, og det er mange unntak og spesialregler. Det er verken mulig eller riktig å se klagebehandling uavhengig av ordinær saksbehandling og videre bare å se på én ordning – sykepenger – uavhengig av behandling av andre ytelser.

Nav har hatt – og har – for lang saksbehandlingstid på viktige ytelsesområder og for dårlig kvalitet på vedtak. Det gjelder også klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten. Dette er påpekt i de årlige kvalitetsrapportene fra Nav klageinstans samt i Riksrevisjonens Dokument 3:8 for 2020–2021. Den siste kvalitetsrapporten fra Nav klageinstans fra 2022 bør leses av alle.

Årsaken til manglende kvalitet og lang saksbehandlingstid er grunnleggende organisatoriske utfordringer i Nav. Sakene blir ikke godt nok utredet i vedtaksinstansene, og brukerne blir ikke godt nok satt i stand til å forstå vedtak som angår dem. Antall dager som brukes på behandling av søknader og klage, er uakseptabelt høyt for mange ytelser. Spesielt gjelder det helserelaterte ytelser som sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger samt dagpenger. Lang saksbehandlingstid for sykepenger henger sammen med at Nav siden oppstarten av IT-prosjektet i 2018 har hatt dårlig styring av nytt IT-system for behandling av sykepenger og ikke har fulgt faglige råd fra kvalitetssikrere.

Covid-19-pandemien forsterket problemene med veldig mange nye søknader. Nav har budsjettmessige krav om innsparing fra Finansdepartementet som følge av forventede budsjettgevinster ved nytt IT-system for behandling av sykepenger og familieytelser – det såkalte P3, Prosjekt 3 – men gevinstrealisering har ikke skjedd etter planen. Derfor blir de samlede negative konsekvensene for Nav store, og det forventes først fra og med 2030 en netto årlig gevinst ved Navs driftsbudsjett for sykepengeløsningene.

Disse overskridelsene påvirker hele Navs organisasjon negativt ved at det må spares penger. Det har negative konsekvenser for antall saksbehandlere og svekker muligheten for tett oppfølging hos de saksbehandlere og veiledere som fysisk møter de mennesker som må ha bistand fra Nav på den måten.

Jeg vil understreke at det reformarbeidet en nå står overfor når det gjelder organisering, kultur og ledelse i Nav, må grunnleggende sett føre til bedre avklaring basert på klarest mulig faktagrunnlag. Vedtak må formuleres slik at de er lettest mulig å forstå for brukerne, og ha en klar begrunnelse. Det vil gi færre klager, bedre rettssikkerhet og større verdighet. Dette er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt reformarbeid.

Vi vil fra flertallets side understreke at forskjellen mellom dagens forventede saksbehandlingstid og det som kalles normalsituasjonen i første instans, Nav Arbeid og ytelser, er om lag åtte måneder, altså en meget krevende omstilling. Her skal vi ivareta både bedre kvalitet og kortere saksbehandlingstid.

Det er behov for en helhetlig gjennomgang av Nav – informasjon, veiledning, søknadsbehandling og klage- og ankesaksbehandling. Regjeringa må raskest mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag som følger opp denne gjennomgangen, for dermed å styrke kvaliteten og oppfylle definerte, forventede saksbehandlingstider i Navs anke- og klagesaksbehandling.

Etter at komiteen avga innstilling den 28. mars, har et offentlig utvalg 30. mars avgitt NOU 2023: 11, Raskt og riktig – En helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Regjeringas oppfølging må sjølsagt ses i sammenheng med den sterke kritikk og de konkrete forslag som dette utvalget kommer med i sin grundige og meget gode innstilling.

Runar Sjåstad (A) []: Lang behandlingstid i Nav er dessverre ikke noe nytt. Nav har over tid hatt og har for lang saksbehandlingstid på viktige ytelsesområder og for dårlig kvalitet på vedtak. Dette gjelder også klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og i Trygderetten. Dette er forhold som er påpekt i de årlige kvalitetsrapportene fra Nav klageinstans og i Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten. Den lange saksbehandlingstiden for klagebehandling i Nav generelt henger sammen med grunnleggende organisatoriske utfordringer i Nav og Trygderetten.

Reglene for stønader fra Nav kan ofte være kompliserte. Jeg er derfor glad for at statsråden i sitt svarbrev har pekt på viktigheten av å benytte klart språk, slik at brukerne forstår regelverk, vedtak, rettigheter og plikter, slik at brukerne kan gi rett opplysninger og forstå de vedtakene som fattes.

Videre viser statsråden til tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, hvor departementet har gitt føringer om at kvaliteten i ytelsesforvaltningen skal forbedres. Disse grepene må ses i sammenheng med den offentlige utredningen som er framlagt om klage- og ankesystemet i arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Utredningen inneholder flere forslag og innspill som må følges opp med tanke på å redusere antall klager og anker og for å få ned behandlingstiden.

Søknadsbehandlings- og klagebehandlingstiden har over tid vært altfor lang. Antallet dager som brukes på behandling av søknader og klager, er uakseptabelt høyt for mange ytelser. Spesielt gjelder det helserelaterte ytelser, som sykepenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen og statsråden nå tar viktige grep for å redusere antallet klager og ankesaker og sørge for bedre rettssikkerhet og større verdighet for personer som søker om statlige ytelser.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er ingen tvil om at saksbehandlingstiden i Nav er for lang og skaper utfordringer og usikkerhet for velferden til altfor mange brukere. Vi merker oss at Nav fremdeles er preget av etterdønningene etter covid-19-pandemien, hvor det kom et ekstraordinært høyt antall søknader om dagpenger, omsorgspenger og sykepenger, og hvor Nav fikk ansvar for oppfølging av flere midlertidige endringer i regelverket. Det er forståelig at dette har vært krevende, og fortsatt er krevende, for Nav. Samtidig er det leit at dette fortsatt virker inn på saksbehandlingstiden for klagebehandling, som er uakseptabelt høy. Vi forventer at det gjøres grep for å få ned behandlingstiden – og ikke minst for å få et klarere språk i vedtakene. Det er derfor bra at det meldes om at Nav forsterker bemanningen for å få behandlet klager på sykepengefeltet.

Samtidig som man gjør dette, må digitaliseringen av Nav fortsette, med en klok implementering. Jeg er overbevist om at det på sikt vil frigjøre ressurser og kapasitet for å få ned saksbehandlingstiden ytterligere.

Det er viktig at Nav-brukernes rettigheter blir godt ivaretatt. På Høyres vakt satte vi derfor ned et offentlig utvalg som foretok en helhetlig gjennomgang av hele klage- og ankesystemet i Nav. Utvalget leverte sin rapport 30. mars. Det er naturlig at regjeringen nå vurderer – det er også omtalt i representantforslaget – et Nav-ombud i lys av den. En mulig modell som vi peker på i innstillingen, og som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti også tidligere har påpekt, kan være at et Nav-ombud organiseres som en ordning under Stortingets ombud for forvaltningen, altså Sivilombudet, som har til formål nettopp å drive uavhengig rettslig kontroll av forvaltningen.

Med det vil jeg igjen understreke at Høyre er opptatt av at vi nå må få ned behandlingstidene for både ordinære saker og klager, samtidig som man trapper opp innsatsen for å få folk i jobb. Det er et arbeid vi forventer, og ser fram til, at regjeringen fortsetter med, med uforminsket styrke.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: I Riksrevisjonens rapport kommer det tydelig fram at klagebehandlingstiden for sykepenger har kommet opp i 52 uker. Det er en utvikling som har utviklet seg til verre enn verst. Nav og Trygderetten fikk alvorlig kritikk for dette, og rapporten påpekte at det er en utvikling som har pågått over tid. I tillegg er det særs alvorlig når det gjelder helserelaterte ytelser som sykepenger. I Riksrevisjonens rapport står følgende:

«I saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren.»

Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor alvorlig at disse brukerne opplever en særlig lang saksbehandlingstid, med den økende belastning og påkjenning i ventetiden det innebærer.

Rapporten belyser flere sider av problematikken rundt klagebehandlingen og hvorfor saksbehandlingstiden har blitt så lang. Det vises til at nødvendige opplysninger i tilstrekkelig grad ikke innhentes av vedtaksinstansen, at det er varierende kvalitet i vedtaksbrevene som sendes ut til brukeren, at saken ikke utredes godt nok i vedtaksinstansen, og at brukeren ikke i tilstrekkelig grad er satt i stand til å forstå sitt vedtak. Dette er faktorer som bidrar til at unødvendige klager kommer inn i systemet og gir flere klagesaker til behandling. At det fattes vedtak uten at saken er tilstrekkelig opplyst, utfordrer også brukernes rettssikkerhet i de tilfeller der brukeren, som faktisk har hatt rett på ytelser, ikke klager på avslag.

Stortinget har vedtatt opprettelse av Nav-ombudet, som bl.a. kunne ha hjulpet dem som har fått avslag, med å forstå avslaget, og hvorfor begrunnelsen var som den var. Vedtak om Nav-ombud har ikke blitt gjennomført, og det er svært uheldig at fattede vedtak i denne salen til de grader blir trenert.

Fremskrittspartiet mener det er svært uheldig at folk i verste fall mister både hus og hjem i påvente av saksbehandlingstiden hos Nav. Nav har som mål at saksbehandlingstiden ikke skal være over 12 uker. For noen ytelser og tjenester når de dette målet, men de er svært langt fra å nå det når det gjelder klagebehandling på sykepenger.

I Klassekampens reportasje har det blitt avdekket at det ligger mange saker til manuell behandling som ikke er kommet fram i statistikken om klagesaker for sykepenger. Denne køen inneholder 37 000 oppgaver som Nav ikke har løst, og den eldste er fra helt tilbake i 2019. Nav mener at det er mangel på personell som er årsaken, og statsråden har i tidligere svar på skriftlig spørsmål lagt skylden på IT-løsninger hos Nav. Sannheten ligger sannsynligvis midt imellom, med en god del av Riksrevisjonens funn som dressing på toppen av salaten.

Fremskrittspartiet mener at det raskt må iverksettes tiltak som setter Nav i stand til å gjennomføre klagebehandling innenfor 12 uker. Med dette regner jeg Fremskrittspartiets synspunkter som fremmet, og forslaget som tatt opp.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en veldig grundig gjennomgang. Det er egentlig ikke mye som trengs å legges til etter det. Det var en god og systematisk gjennomgang av tingenes tilstand som jeg stiller meg bak.

Jeg har likevel behov for å si et par ting i tillegg. Det er at jeg synes det er rimelig freidig å fremme et forslag som det vi behandler i dag, med utgangspunkt i Høyres og Fremskrittspartiets historikk på området, at det er partier som har vært ansvarlig for systematiske kutt i Nav. Gjennom den såkalte ABE-reformen – som kanskje er noe av det frekkeste man kan kalle en reform: avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform – som i praksis bare har vært flate ostehøvelkutt, systematiske sådanne, i velferden vår er det nesten underlig at man har magemål til å fremme den typen forslag som vi i dag behandler.

Fra SVs side deler vi bekymringene om lang saksbehandlingstid i Nav fullt ut. Det er klart vi er bekymret for IT-prosjekter som er forsinket, for organisatoriske utfordringer osv., men vi nekter å løsrive dem fra politiske og ressursmessige realiteter. Det å fremme forslag som det vi behandler i dag, med utgangspunkt i de alternative budsjettene fra Høyre og Fremskrittspartiet som ble fremmet under budsjettbehandlingen sist, er å gjøre nettopp det.

Skal denne typen forslag kunne tas seriøst og på alvor, må de også følges med midler og ressurser for å kunne følge opp i stedet for å ha en historikk med kutt bak seg. Det innebærer bare én ting, og det er økt press på de ansatte og manglende tillit, for man bærer fram et grunnsyn om at det bare er å knipse i fingrene og gjøre noe med rettighetene uten å gjøre noe med ressurser og budsjetter. Hvis man er i en arbeidssituasjon der man trenger flere kollegaer, men opplever kutt, kjennes det ganske krevende. Derfor tenker jeg at det er tid for å rette kritikken litt mot ens egne handlinger og historikk også i dag.

Jeg er veldig glad for at man tydeliggjør viktigheten av politisk styring av Nav og av at man har forventninger om tydeligere vedtak, klarere språk og bedre kommunikasjon. Jeg vil også legge til det viktige arbeidet med tillitsreform i Nav, som er nødt til å videreutvikles og jobbes med for at man skal få den tiden og tilliten i tjenestene som er nødvendig, og at man skal få økt faglighet og mer medbestemmelse. Men det må aldri, aldri løsrives fra ressurssituasjonen og budsjettene.

Mímir Kristjánsson (R) []: Forslagsstillerne peker på et helt riktig problem. Det er åpenbart alvorlig når syke, skadde mennesker og andre som trenger velferdsstaten vår, og andre som trenger hjelp fra Nav, ikke får den hjelpen de trenger. Det er også alvorlig at når de forsøker å klage på de vedtakene de får – og vi vet at mange av de vedtakene er feil i første omgang, det fikk vi nylig en rapport som viste – blir de stående i uker og måneder og i noen av de verste tilfellene når det gjelder sykepenger, opptil ett år uten noen inntektssikring. Det er uverdig behandling når man trenger hjelp fra velferdsstaten, og det er uverdig behandling når det ofte er Nav og myndighetene som har gjort feil.

Når vi likevel ikke støtter dette forslaget, henger det sammen med at det er en del det ikke går an å vedta i denne sal. Det går ikke an å vedta at det skal være fint vær i morgen. Det går ikke an å vedta at skipet skal komme fram da eller da. Man er nødt til å gjøre det som får ned disse køene på ekte. Hvis vi vedtar en rettighet om at det eller det skal skje, skjer det jo ingenting ute i Nav. De får bare en regel å forholde seg til, en frist å forholde seg til.

Som representanten Bergstø òg helt riktig påpekte: Om ikke Nav har ressurser til å behandle søknadene, til å behandle klagene, så skjer det absolutt ingenting, uansett hva vi vedtar i denne salen i dag. Det er derfor dette blir et skuebrød fra Fremskrittspartiet. Og det er uverdig – når man tenker på at det er tusenvis av mennesker der ute som sliter med at de er i kø hos Nav, som ønsker å få tatt opp sakene sine, osv. – å si at hvis vi gjør dette vedtaket her i stortingssalen, ja, da kan du få bedre hjelp hos Nav i morgen.

Sånn er det dessverre ikke. Det er ikke sånn at fordi vi vedtar den eller den fristen i dag, vil det føre til at folk automatisk får behandlet sine søknader raskere. Det eneste som kan bidra til at køene i Nav går ned, at klager blir raskere behandlet, og at folk får bedre og mer seriøs behandling i Nav-systemet, er at vi øker bevilgningene til Nav, at vi slutter å kutte og såkalt avbyråkratisere og effektivisere – man ser jo hvor effektivt det har blitt ut fra de køene vi har nå – og i stedet bevilger de pengene som Nav og de Nav-ansatte trenger for å kunne gjøre jobben sin skikkelig. Så kan man gå inn og fjerne en del av de reglene som gjør at det er altfor mange dokumentasjonskrav i Nav, som gjør at de Nav-ansatte må bruke tid på å dokumentere oppover i systemet hva de skal gjøre, som igjen gjør at Nav-brukerne, de såkalte brukerne – jeg synes ikke det er et fint ord – de som kommer til Nav og trenger hjelp, må dokumentere i bøtter og spann hva de har behov for.

Når vi fremmer slike forslag, både om å bevilge mer penger til Nav og om å fjerne dokumentasjonskrav, opplever ikke jeg at Fremskrittspartiet støtter det. Jeg opplever tvert imot at Fremskrittspartiet står på en mistillitslinje mot både de ansatte og brukerne på Nav, og jeg oppfatter at Fremskrittspartiet har vært med på å strupe Nav. Så Fremskrittspartiet er i høyeste grad en del av dette problemet. Da blir det i mine øyne et skuebrød å fremme et sånt forslag og satse på at hvis det blir vedtatt her i dag, skal alt bli bedre i morgen.

Så er det to ting til jeg vil legge til. Det første er at nå har Stortinget vedtatt enstemmig at vi skal ha et Nav-ombud. Det er skammelig at det ikke har kommet på plass. Det er snart to år siden. Det bør virkelig, med de feil vi ser i Nav-systemet, med den Nav-skandalen vi har bak oss, være litt mer fortgang i det arbeidet. Folk som er i Nav-systemet, trenger hjelp, og den hjelpen kan de ikke alltid få av Nav. De er også nødt til å ha eksterne organer som hjelper dem inn mot Nav. Det er av og til et for stort ansvar å legge på de Nav-ansatte at de ikke bare skal fatte vedtak, men også skal være den eneste instansen som gjennomgår og ser over om egne vedtak er riktige. Derfor trenger vi et Nav-ombud. Det har man i denne sal egentlig vedtatt, og det burde man ha fått på plass for lenge siden.

I tillegg vil jeg bruke de siste sekundene mine til å rette en takk til de som gjør den jobben i sivilsamfunnet. Veldig, veldig mange mennesker i dette landet får hjelp av Nav, av Nav-oppryddingen, av AAP-aksjonen, av Stiftelsen Rettferd, av foreningen For økt levestandard osv. Mange av disse organisasjonene kunne med en enkel håndsrekning over statsbudsjettet, som Rødt bl.a. foreslo i fjor, fått mer midler til å kunne hjelpe folk inn i det som for mange oppleves som et ganske vanskelig og labyrintisk velferdssystem. Jeg mener at vi burde belønne de organisasjonene for å hjelpe der staten ikke klarer.

Guri Melby (V) []: Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er viktige elementer i sikkerhetsnettet i velferdsstaten vår. Det er det sikkerhetsnettet vi stoler på, og som vi har tillit til at er der for oss når livet snus på hodet. Dette er noe som kan skje med absolutt alle. Plutselig er det noe i livet ditt som gjør at du ikke er frisk lenger. Det er også da vi er på vårt aller mest sårbare. Vi har de samme utgiftene som vi alltid har, den samme husleien eller huslånet, det samme forsørgeransvaret og de samme fritidsaktivitetene til ungene våre. Vi trenger at velferdsstaten er der og fanger oss opp med sitt sikkerhetsnett fordi vi ikke kan jobbe. Dette er også rettigheter som vi opparbeider oss fordi vi bidrar med verdiskaping gjennom det arbeidet vi gjør.

Det er nok mange som vil si at vi har verdens beste velferdsordninger, som slår seg på brystet og tenker at vi tross alt bor i verdens beste land, men flere opplever at de ordningene de har rett på, ikke utløses fordi Nav og Trygderetten har og har hatt altfor lang saksbehandlingstid i altfor lang tid. Det er et alvorlig problem som vi i denne sal må ta på alvor. Kan regjeringen virkelig leve med at saksbehandlingstiden for klager på sykepenger er 52 uker? Det er like lenge som retten til sykepenger.

I flere mediesaker den siste tiden har det kommet fram at saksbehandlingstidene på klager rundt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er vedvarende lange. Allerede i 2021 rettet Riksrevisjonen kritikk mot Nav og Trygderetten for å bruke altfor lang tid på å behandle klagesaker. Nå er vi i 2023, to år etter. Hvor mange mennesker er det som har opplevd å sitte uten svar siden den gang? Det er altfor mange, og det holder rett og slett ikke.

Riksrevisjonen konkluderte i sin rapport med at saksbehandlingstidene er for lange, og at de har blitt lengre over tid. De viser til at problemet med lang saksbehandlingstid er særlig alvorlig rundt helserelaterte ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, altså de ytelsene vi er helt avhengige av når vi ikke er friske og ikke kan tjene våre egne penger. I rapporten fra Riksrevisjonen kunne vi lese at i saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren. At disse innbyggerne opplever en særlig lang saksbehandlingstid, er alvorlig, gitt den belastningen og påkjenningen som ventetiden innebærer. Det finnes eksempler på at folk faktisk har mistet hus og hjem i påvente av saksbehandlingen av sin sak.

Vi deler forslagsstillernes syn om at situasjonen er uholdbar. Derfor mener vi også det er helt riktig at Stortinget tar et ansvar og sørger for at det iverksettes tiltak for at saksbehandlingstiden for sykepenger ikke overskrider 12 uker. Vi vil derfor stemme for Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Saksbehandlingstiden i klage- og ankesystemet er for lang. Det er alvorlig, ikke minst for brukere som står i en sårbar situasjon, hvor de ikke får avklart om de får den ytelsen de mener de har krav på. Dette gjelder også saksbehandlingstiden for behandling av klager på sykepenger, som representantene bl.a. er spesielt opptatt av i representantforslaget.

I mitt brev med vurdering av forslagene i representantforslaget gjorde jeg oppmerksom på at en viktig årsak til lang saksbehandlingstid på klagebehandling er at Navs drift fremdeles er preget av ettervirkningene av koronapandemien. Jeg viste også til at klage- og ankeområdet har hatt utfordringer over lengre tid, med relativt stor økning i antall klager på vedtak gjort i Nav, herunder utfordringer knyttet til bl.a. klart språk i etaten og Riksrevisjonens påpekning av manglende kvalitet i vedtaksbrevene.

Som alle er kjent med, la det offentlige utvalget som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten, fram sin utredning rett før påske i år. Utvalget har vært opptatt av at rapporten først og fremst skal bidra til forbedring av dagens system og praksis, og det trengs. Jeg mener at dagens lange klage- og ankesaksbehandlingstid gjør at for mange må vente for lenge før de får saken sin endelig avgjort. Mitt mål er klart: Saksbehandlingstiden skal ned og kvaliteten opp.

Utredningen ligger nå hos meg, men jeg vil allerede nå si at utvalget har gitt oss et godt utgangspunkt for å gjøre systemet bedre. Rapporten skal på ordinær høring i vår, slik at vi kan få innspill fra berørte organisasjoner og andre aktører, men departementet har allerede bedt om Arbeids- og velferdsdirektoratets overordnete vurdering av utvalgets rapport før den ordinære høringen, og at direktoratet vurderer om det blant utvalgets forslag er tiltak som kan iverksettes raskt, eller som det er aktuelt å starte oppfølgingen av før høringsrunden eller parallelt med høringsrunden. Etter høringsrunden vil vi komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag på de områder som krever behandling i Stortinget, slik at vi kan få saksbehandlingstiden ned og kvaliteten opp.

I tillegg viser jeg til en flertallsmerknad i komiteens innstilling om en gjennomgang for å styrke kvaliteten og oppfylle definerte forventede saksbehandlingstider i Navs anke- og klagesaksbehandling. Dette vil jeg ta med meg videre i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, og be Nav om å vurdere hvordan dette kan følges opp.

Jeg vil allerede nå gi uttrykk for at det virker interessant å gå ned fra fem til tre vurderinger av en sak i klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten. For det andre mener jeg at kvaliteten på saksbehandlingen må bedres. NOU 2023: 11 viser til praktisering av saksbehandlingsregler og peker på behov for mer innsyn i saksbehandlingen og bedre dialog mellom brukerne og Nav. I denne sammenhengen er også kvalitetsarbeid og internkontroll viktig. For det tredje må vi finne en god balanse mellom effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen, og dette tar vi på alvor. Vi har allerede i årets tildelingsbrev løftet kvalitetskravene til Nav og vil følge opp dette i styringsdialogen med Nav.

Jeg merker meg at komiteen tilrår at representantforslaget ikke vedtas, og det slutter jeg meg til. Jeg vil avslutningsvis understreke at vi både vil sende utredningen på høring og samtidig, i dialog med Nav, raskt vil se på hvilke tiltak som kan iverksettes på kort sikt, eventuelt parallelt med høringen. Så vil jeg etter høringen og en nærmere vurdering i departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige tiltak, herunder eventuelle lovendringer basert på NOU-en.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Som statsråden var inne på, gjelder denne saken mer enn anke- og klagesaksbehandlingen, og den gjelder mer enn den innstillinga vi nå har til behandling, siden vi har fått en viktig NOU som behandler temaet på en god måte. Jeg takker statsråden for den oppfølging hun nå skisserte, og jeg støtter statsråden i å gå fra fem til tre behandlinger. Det står for meg som et klokt og godt forslag.

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen som framføres i NOU-en, og spesielt gjelder det for helserelaterte ytelser, f.eks. arbeidsavklaringspenger. Det er møtet mellom veileder og borger – eller innbygger eller person, alt etter hvilket språk vi bruker – som trenger hjelp, som er starten på en trygg saksbehandling. Det er det tillitsfulle møtet hvor veileder forstår hele menneskets situasjon. En kan avklare fakta, og hvis en ikke gjør det, vil feil lett følge med i saken hele tida. Vi får uavklarte forhold, og det vil føre til at fellesskapet bruker ressurser på feil måte. Det blir mange feil. En del klager og får da kanskje rettet opp feilen, men mange får en feil uten at det blir en klage, og det er ikke minst alvorlig. Derfor er kvalitet utrolig viktig, og jeg håper at statsråden følger det opp i oppdragsdokumentene med økt vektlegging av kvalitet.

Vi må se grundig på den måten Nav er organisert på. NOU-en er god, men den er svært diplomatisk i språket. Det skal vi være klar over. Det står f.eks. at samspillet mellom Nav-kontor og vedtaksmyndigheten må bli bedre, på side 21:

«For å øke tilliten til prosessen, anbefaler utvalget tiltak for bedre samhandling mellom veileder på Nav-kontoret og saksbehandler i NAV Arbeid og ytelser.»

Bedre samhandling, står det. I dag er systemet sånn at en veileder på Nav-kontoret ikke har lov til å ringe til en saksbehandler, har ikke lov til å ha kontakt, vet ikke hvem som er saksbehandler. Da må vi snakke om noe mer enn bedre samhandling, vi må snakke om at det er lov til å snakke sammen. En må få framstilt saken korrekt første gang. Hvis en ikke får mer ansvar og myndighet i førstelinja, blir det lettere feil, og dette gjelder som sagt spesielt ytelser som arbeidsavklaringspenger.

Jeg vil si at dette er sentralt, og jeg støtter fagforeningen Akademikernes forslag til tillitsreform, som også utvalget gjennom sin NOU gir sterk støtte til på side 251–252 i innstillinga.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Mens representanten Lundteigen er på vei ned, synes presidenten det kan høve seg å gratulere med stor dag til 70-årsjubilanten!

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Når det er en så viktig sak, må jeg si at jeg synes den vendingen den tok etter enkelte representanter som har hatt ordet her, var interessant. Det var et frekt forslag, og man hadde stort magemål. Ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er av de minste guttene i klassen, men at forslaget er frekt, det vil jeg ikke si. Jeg synes det er helt på sin plass at ting blir tatt tak i når de ikke er korrekte.

Diagnosen som må stilles, har ikke undertegnede eller Fremskrittspartiet stilt. Vi tror at dette er en sammensatt problemstilling, noe som også kommer fram i Riksrevisjonens rapport: at problemstillingen nok er sammensatt. Hvorvidt man trenger å øse på med flere folk, uten at de nødvendigvis har den tilstrekkelige kompetansen – det er ikke sikkert det er det som er svaret heller. Hvis vedtakene som er fattet, ikke er gode nok, kan det nettopp være kompetansen som er sviktende, og da må man sørge for at den er på plass.

Det kan også godt hende at dokumentasjonskravene er for store. Ta f.eks. Ritha Johansen fra Skrova, en selvstendig næringsdrivende som får krav fra Nav om å vise fram kontoutskrifter – ja, blottlegge sin egen private økonomi – når hun har de kravene hun har med tanke på sykepenger. Det kan godt hende at dokumentasjonskravene må ses på.

Vi har ikke sagt at vi har stilt diagnosen. Det vi har sagt, er at tiltak må treffes, og det er det som står i forslaget, at tiltak må treffes. At man så velger å stemme mot et slikt forslag, synes jeg er en merkelig seanse når vi egentlig har det samme utgangspunktet: at vi ønsker å få ned saksbehandlingstiden, og at vi egentlig bare ber regjeringen om å komme tilbake med tiltak. Jeg synes statsråden selv faktisk var av de bedre som har vært på talerstolen, og hun signaliserte at man ønsket å se på dette og var i gang. Ja, da burde man kanskje også bare stemme for forslaget.

Tuva Moflag (A) []: Jeg starter der representanten Olsen sluttet, hvor han er overrasket over at det ikke blir stemt for dette forslaget, samtidig som han berømmer statsråden for at arbeidet er i gang. Det er nettopp det som er poenget: Her er det et svært grundig arbeid som er i gang. Vi har nettopp fått en NOU som har gått grundig gjennom de ulike problemstillingene, og jeg synes statsråden redegjorde godt for arbeidet som ligger foran oss, og også signaliserte noen av punktene som man allerede nå kan si at det er lurt å se på.

Når man har begrenset kapasitet, er det alltid lurt å gjøre ting riktig den første gangen. Det den NOU-en viser, som jeg gleder meg til at vi skal få dykke mer ned i, er at det skjer for mange feil i utgangspunktet. Da blir det brukt ekstra mye ressurser når man i tillegg må behandle sakene på nytt. Det er en problemstilling som folk opplever i ulike møter med forvaltningen, og det for så vidt også relevant for den neste saken vi skal diskutere i salen her i dag. Det kan være familier som har fått et barn med et stort omsorgsbehov, og som forteller om at de må søke og deretter klage for å få det de har krav på. Det blir mange ekstra runder som er belastende for folk. Jeg synes egentlig at den saken som handler om klage og anke i Nav, har noen av de samme elementene i seg.

I likhet med komitélederen har jeg lyst til å gi saksordføreren honnør for et veldig grundig arbeid med dette representantforslaget og hele sakskomplekset knyttet til klage og anke. Nå kom presidenten meg litt i forkjøpet, men litt av grunnen til at jeg tegnet meg, var også at jeg ville ha det protokollført at jeg gratulerer representanten Per Olaf Lundteigen med 70-årsdagen.

Presidenten []: Da er det behørig slått fast.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg takker for hyggelig hilsen.

Komiteen avviser Fremskrittspartiets forslag, og jeg prøvde å begrunne det. Fremskrittspartiets forslag lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som gjør at en klagebehandling på sykepenger i Nav ikke skal gå over 12 uker.»

Som noen har vært inne på, har jeg brukt en del tid på denne saken. Jeg har kommet til den sjølsagte konklusjonen at det er feil å gå inn på én ordning og regulere den på ett gitt tidspunkt i prosessen uten å se helheten, for det fører bare til at problemene kommer ut i en annen ende, og så er det andre som får problemene. Jeg vil anbefale Fremskrittspartiet å være mer systemkritiske og se på helheten, for det er det som er nødvendig. Jeg er veldig glad for statsrådens imøtekommende holdning til nettopp det.

Som sagt støtter jeg fagforeningen Akademikernes forslag til tillitsreform, en tillitsreform som innebærer større ansvar og myndighet til fagfolkene på det lokale Nav-kontoret. Jeg vil sterkt oppfordre statsråden til å følge opp det som der er beskrevet, for vi er nødt til å spille sammen med fagorganisasjonene og se på deres erfaringer og hva de kan bidra med her for å få en bedre kvalitet og færre klagesaker.

Det er veldig viktig å sette de beskrevne piloter ut i livet i noen kommuner for å få erfaring. Jeg er veldig takknemlig for at utvalget har fulgt opp Akademikernes innsats. Det er forbilledlig. Men en må gjøre flere ting samtidig, og jeg regner med at det blir gjort ting for å få ned køene i Trygderetten. De har fått økte bevilgninger, men det har ført til at køene har økt, så her må det et krafttak til.

Så til kapittel 24 i NOU-en, om saksbehandlingssystemer, digitalisering og automatisering. Det må settes søkelys på rettssikkerheten med de helautomatiske avgjørelsene. Her refereres det til NAV-loven § 4 a – det er vel feilaktig, det er § 14 a som menes. Her er det rettssikkerhetsspørsmål som jeg virkelig vil anbefale folk flest, jurister og departementet å se på, for når det gjelder de automatiserte løsningene, er det spørsmål som går på forvaltningsloven som ikke er grundig nok utredet. Det er meget alvorlige spørsmål.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 4 og 5 behandles under ett.