Presidenten
[17:57:22 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kamzy Gunaratnam (A) [17:57:51 ] (ordfører for saken): I denne
saken behandler vi et representantforslag hvor det bes om at anmodningsvedtaket
om å forby søskenbarnekteskap som ble fremmet i 2020, og som senere
ble vedtatt av et flertall i Stortinget, gjennomføres. Forslagsstillerne
peker på at gjennomføringen trekker ut i tid, og de ønsker å sette
en tidsfrist for arbeidet. Forslagsstillerne ber Stortinget vedta
å be regjeringen fremme forslag til lovendring som forbyr ekteskap
mellom søskenbarn, innen 31. desember 2023. Komiteen viser videre
til svarbrev fra barne- og familieministeren.
På vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil jeg veldig gjerne vise til at Stortinget den
3. november 2020 fattet et anmodningsvedtak der man ba regjeringen
legge fram de nødvendige lovendringer for å forby ekteskap mellom
søskenbarn. Et skriftlig spørsmål om framdrift ble besvart av Barne-
og familiedepartementet allerede for et år siden, med henvisning
til det nødvendige forarbeidet som kreves for å fremme et lovforslag.
Vi er glade for det brede flertallet for et forbud mot søskenbarnekteskap,
men understreker samtidig at det er denne regjeringen som følger
opp anmodningsvedtaket.
Vi er også glade
for at Barne- og familiedepartementet nå er i sluttfasen av arbeidet
med høringsnotat. Vi forstår det dit hen at departementet tar sikte
på offentlig høring ganske snart. Regjeringen tar også sikte på
at lovproposisjonen med forslag til forbud mot søskenbarnekteskap
i ekteskapsloven kommer innen utgangen av 2023. Det er grunnleggende
viktig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet at nødvendig forarbeid
blir gjort før et lovforslag sendes ut.
Jeg vil avslutte
med å si at det vil være greit å prøve å snakke litt sensitivt om
dette temaet – ikke for å innskrenke noens ytringsfrihet. Selv om
vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er riktig med et
forbud, betyr ikke det at det i dag ikke finnes folk som lever i
ekteskap med en fetter eller kusine, som lever lykkelig, og hvor
det også er barn i bildet. Derfor er det viktig for oss å snakke om
dette – om frarøvelse av frihet og forebygging av helseutfordringer,
at det er det dette handler om, og at vi ikke går til krig mot noens
familie.
Sveinung Stensland (H) [18:00:36 ] : Når jeg nå tar ordet,
kan jeg jo, med komitélederens logikk, legge til grunn at Høyre
er det eneste partiet som bryr seg om alle sakene, for nå har vi
hatt ordet i alle justissakene i dag. Så var det sagt.
Vi i Høyre er
positive til et forbud mot søskenbarnekteskap, og vi ser frem til
at regjeringen skal legge frem et sånt forslag for Stortinget innen
2023, noe de har sagt at de skal gjøre. Vi mener et forbud mot søskenbarnekteskap
er viktig for å bidra til å forhindre negativ sosial kontroll og
tvangsekteskap. Når vi legger det til grunn, finner vi ingen grunn
til å stemme for forslaget om at det skal legges frem før jul i
år, for det har regjeringen allerede sagt at de skal gjøre.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:01:43 ] (komiteens leder): Dersom
man oppfatter at Fremskrittspartiet maser vel mye om å få gjennomført
dette forslaget, er det for så vidt helt riktig, for dette er en
sak som Fremskrittspartiet har kjempet for gjennom flere tiår. Jeg tror
jeg var medforslagsstiller for å innføre forbud mot søskenbarnekteskap
allerede i 2006, sammen med blant andre Siv Jensen.
Det har vært
en lang kamp for å få det på plass, men en helt nødvendig kamp.
Så ja, hvis det virker som om Fremskrittspartiet har litt dårlig
tid i denne saken, er det fordi vi har brukt veldig mye tid på den,
og vi har veldig lyst til å se den i mål, for det er ofte sånn at
politiske partier endrer standpunkt underveis. Selv om det var Fremskrittspartiets
forslag som fikk flertall til slutt, sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i 2020, og som sikret dette anmodningsvedtaket,
er man jo aldri trygg på at det holder helt inn. Derfor har vi stresset
litt på denne saken. Det er for så vidt også Høyre et godt eksempel
på, for jeg registrerer at Høyre nå er for forbud mot søskenbarnekteskap.
Det var de ikke i 2020, for å si det forsiktig. Bent Høie brukte
den gang veldig sterke ord for å argumentere mot forbud mot søskenbarnekteskap.
Men det er jo bare bra at dette flertallet har blitt enda større.
Da er det desto viktigere å få frem lovendringen raskt, for som
sagt, dette vedtaket ble gjort i 2020. Vi skriver nå 2023, og det
burde vært mulig å få det på plass tidligere. Derfor fremmer vi
et konkret forslag, og jeg tar opp vårt forslag.
Vi opplever det
i hvert fall som ærlig fra regjeringspartiene at man legger ned
et tydelig arbeid her, og jeg vet at engasjementet i høyeste grad
er til stede fra regjeringspartienes side. Det synes jeg de fortjener
ros for, for det er gjort en god jobb, selv om vi gjerne skulle
sett at det hadde skjedd enda fortere.
Det er ikke noen
vits i å lage noe mer uenighet enn som så. Fremskrittspartiet har
veldig dårlig tid, det er fordi noen av oss har stått i denne kampen
siden 2006, men vi skal vel alltids klare å vente noen måneder til. Det
som er viktig for oss, er at det følges opp, og at Stortinget gjør
de nødvendige lovendringene, som har vært etterlyst lenge.
Presidenten
[18:04:30 ]: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [18:04:43 ] : Venstre har tidligere
stemt imot et forbud grunnet behov for mer kunnskap om omfang og
de helsemessige konsekvensene. Denne kunnskapen foreligger fortsatt
ikke, og det er derfor behov for en grundig utredning og vurdering,
inkludert en vurdering av de menneskerettslige konsekvensene av
et forbud samt helsemessige konsekvenser og omfang av søskenbarnekteskap.
En debatt om forbud mot søskenbarnekteskap må ha en medisinsk og
faglig begrunnelse og ikke virke diskriminerende. Derfor er det
imperativt at nødvendig forarbeid gjøres før et lovforslag fremmes
for Stortinget. Venstre kommer derfor til å stemme imot representantforslaget.
Statsråd Kjersti Toppe [18:05:38 ] : Stortinget fatta i november
2020 eit oppmodingsvedtak der regjeringa vart bedt om å leggja fram
for Stortinget dei nødvendige lovendringane for å forby ekteskap
mellom søskenbarn. Eit forbod var meint å førebyggja tvangsekteskap og
sosial kontroll og motverka helseskadar hos barn, og migrasjon var
òg oppgitt som motiv.
Barne- og familiedepartementet
er no heilt i sluttfasen av eit høyringsforslag om dette. Det har
vist seg at det har vore nødvendig med gode utgreiingar før ein
fattar ei lovendring. Det gjeld m.a. å innhenta vurdering av dei
menneskerettslege problemstillingane og om korleis ein kan grunngi
eit lovforbod som står seg.
Retten til å
inngå ekteskap og retten til familieliv er sentrale menneskerettar,
og eg meiner det har vore nødvendig å gjera desse grundige vurderingane
før ein fremjar ei lovendring. Under dette arbeidet har mitt departement
m.a. bedt Noregs institusjon for menneskerettar, NIM, greia ut det
menneskerettslege handlingsrommet som gjeld for arbeidet med oppfølging
av vedtaket. NIM har konkludert med at dei under tvil reknar med
at Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK, ikkje er til hinder
for eit forbod mot søskenbarnekteskap dersom målsettinga er å redusera
helseskadar hos barn. Det er ifølgje NIM meir usikkert om det å motverka
tvangsekteskap kan vera eit sjølvstendig føremål.
Folkehelseinstituttets
prosjekt om helsemessige konsekvensar og omfanget av søskenbarnekteskap
er òg eit viktig kunnskapsgrunnlag. Prosjektet er ikkje sluttført,
men vi har fått førebelse funn og oppsummeringar, og ein kan fastslå
at det ligg føre kunnskap om at slektskap mellom foreldre, at dei
er søskenbarn, aukar risikoen før dødelegheit i heile livsløpet
til barn og utgjer ein betydeleg sjukdomsbyrde for dei barna dette
gjeld.
Eg vil òg peika
på at andre risikofaktorar ufødde barn vert utsette for, vert møtte
med opplysningstiltak, og eit forbod mot å inngå ekteskap krev difor
ei god, kunnskapsbasert grunngiving, og at mindre inngripande tiltak
er vurderte til ikkje å vera tilstrekkelege.
Dei ulike vurderingane
eg no har tatt opp her, m.a., vil altså verta omtalte i høyringsforslaget.
Eg er opptatt av at vi får ei mest mogleg opplyst sak om både dei
positive og dei negative konsekvensane av eit forbod før Stortinget
får lovforslaget til behandling.
Presidenten
[18:08:31 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se torsdag 11. mai