Voteringer

Votering i sak nr. 5, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om utslippsfrie byggeplasser og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å kutte utslipp fra bygge- og anleggsplasser (Innst. 328 S (2022–2023), jf. Dokument 8:56 S (2022–2023) og Dokument 8:155 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Rødt
forslag nr. 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 3 og 4, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 gi kommunene hjemmel til å kunne stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser, for eksempel gjennom en ny forskrift etter forurensningsloven.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser kan bli utslippsfrie innen 2030, i samråd med bransjen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Rødt ble med 68 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Dokument 8:56 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om utslippsfrie byggeplasser – vedtas ikke.

II

Dokument 8:155 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å kutte utslipp fra bygge- og anleggsplasser – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.40)

Votering i sak nr. 7, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland om å samle, og ikke splitte, familier på flukt (Innst. 327 S (2022–2023), jf. Dokument 8:154 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 9. mai

Presidenten: Så ikke folk blir forvirret: Sak nr. 7 kommer før sak nr. 6, slik det var på dagsordenen på tirsdag.

Under debatten har Tobias Drevland Lund satt fram fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at det er tilstrekkelig med personell i Utlendingsdirektoratet så vel som politidistriktene til å redusere behandlingstiden for familiegjenforeningssaker.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake instrukser gitt etter 2015 som pålegger utlendingsmyndighetene å gjennomgå oppholdstillatelsen til grupper med mål om tilbakekall av statsborgerskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om foreldelsesfrist for tilbakekalling av statsborgerskap.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen imøtekomme Utlendingsdirektoratets forslag om å henlegge tilbakekallssaker som ble opprettet for mer enn 3 år siden.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere familiegjenforening høyere i tildelingsbrevet til Utlendingsdirektoratet fra 2024.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:154 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland om å samle, og ikke splitte, familier på flukt – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14:08:37)

Votering i sak nr. 6, debattert 9. mai 2023

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ane Breivik om ein lokaliseringspolitikk for statlege verksemder som sikrar utvikling av sterke og mangfaldige arbeidsmarknadsregionar rundt større byar på Sørlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg (Innst. 326 S (2022–2023), jf. Dokument 8:162 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Helge André Njåstad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Helge André Njåstad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:162 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ane Breivik om ein lokaliseringspolitikk for statlege verksemder som sikrar utvikling av sterke og mangfaldige arbeidsmarknadsregionar rundt større byar på Sørlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg – vert ikkje vedteke.

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble det avgitt 50 stemmer for innstillingen og 50 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.29)

Presidenten: Da er det slik at det foreligger stemmelikhet. Det betyr at den voteringen må tas opp igjen på mandag, når stortingspresidenten er til stede.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2024 redegjøre for oppfølgingen av vedtak 383 (2022–2023).»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.21)

Presidenten: Sak nr. 8 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 9, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om å beskytte norske akademiske institusjoner mot utenlandsk etterretning (Innst. 320 S (2022–2023), jf. Dokument 8:135 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.07)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:135 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om å beskytte norske akademiske institusjoner mot utenlandsk etterretning – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.46)

Votering i sak nr. 10, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i rekonstruksjonslova (forlenging av tida lova skal gjelde) (Innst. 302 L (2022–2023), jf. Prop. 51 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 9. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i rekonstruksjonslova (forlenging av tida lova skal gjelde)

I

I midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 skal § 64 andre ledd første punktum lyde:

Loven oppheves 1. juli 2025.

II

Lova trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i straffegjennomføringsloven (tilsynsråd for kriminalomsorga) (Innst. 319 L (2022–2023), jf. Prop. 46 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om at innsatte kan reservere seg mot deling av personopplysninger med tilsynsrådet for kriminalomsorgen.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å utvide mandatet til tilsynsordningen for kriminalomsorgen slik at den omfatter fengsel, politiarrest og utlendingsinternat.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i straffegjennomføringsloven (tilsynsråd for kriminalomsorga)

I

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:

Etter § 8 skal nytt kapittel 2 A lyde:

Kapittel 2 A. Tilsynsråd for kriminalomsorgen

§ 9 Tilsynsrådets oppgaver

Tilsynsrådet for kriminalomsorgen skal føre regelmessig tilsyn med at personer innsatt i kriminalomsorgens institusjoner behandles i samsvar med gjeldende rett, og med at deres velferd ivaretas. Tilsynsrådet skal føre tilsyn med at domfelte som gjennomfører straff utenfor institusjon, behandles i samsvar med gjeldende rett.

Tilsynsrådet skal være uavhengig i sitt arbeid og kan ikke instrueres om lovtolkning eller skjønnsutøvelse.

§ 9 a Gjennomføring av tilsynsarbeidet

Tilsynsrådet planlegger og gjennomfører selv sin virksomhet. Tilsynsrådet kan ta opp saker av eget tiltak eller etter henvendelse fra innsatte og domfelte, pårørende eller ansatte. Tilsynsrådet avgjør selv hvilke saker det vil behandle nærmere. Sakene søkes løst lokalt eller gjennom overordnet myndighet.

Tilsyn kan varsles på forhånd eller skje uanmeldt. Tilsynsrådet kan kreve de opplysningene og adgang til de stedene som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet. Kriminalomsorgen, eller de som utfører arbeid eller tjenester for kriminalomsorgen, skal bistå slik at tilsynsrådet kan utføre tilsynsoppgavene. Domfelte og innsatte skal kunne kommunisere fortrolig med tilsynsrådet.

Ved besøk i institusjoner skal minst to medlemmer av tilsynsrådet delta, så langt mulig slik at leder eller medlemmer oppnevnt etter § 9 b første ledd første punktum, og medlemmer oppnevnt etter § 9 b første ledd annet punktum, er representert. Personer som gjør tjeneste som forsvarer, eller på annen måte har en særskilt tilknytning til innsatte, domfelte eller ansatte i kriminalomsorgen, skal ikke ta del i tilsynet.

Tilsynsrådet skal årlig rapportere til departementet og Kriminalomsorgsdirektoratet om tilsynsarbeidet og kan også ta opp særskilte tema i egne meldinger til disse. Årsrapporter og særskilte meldinger fra tilsynsrådet skal offentliggjøres.

§ 9 b Oppnevning av medlemmer til tilsynsrådet

Tilsynsrådets leder, nestleder og ytterligere ett medlem oppnevnes av Kongen i statsråd. Departementet oppnevner lokale medlemmer, minst ett medlem fra hvert fylke. Leder oppnevnes for en periode på seks år med adgang for gjenoppnevning for én periode. Nestleder og de øvrige medlemmene oppnevnes for en periode på to eller fire år med adgang for gjenoppnevning for inntil fire år.

Tilsynsrådets leder må fylle kravene til dommere. Leder og medlemmer oppnevnt etter første punktum bør til sammen ha helsefaglig og barnefaglig kompetanse. Samtlige medlemmer må fylle kravene til meddommere i domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 til 3 og 5.

Et medlem som ikke har overholdt sin taushetsplikt, eller som ikke oppfyller kravene etter første og annet ledd eller som selv ber om det, kan løses fra vervet.

Dersom et medlem fratrer sitt verv, oppnevnes et nytt medlem etter reglene i første og annet ledd.

§ 9 c Taushetsplikt

Enhver som har verv eller gjør tjeneste for tilsynsrådet har taushetsplikt etter forvaltningsloven, og om det som vedkommende i vervet eller tjenesten får vite om forhold av betydning for sikkerheten i kriminalomsorgens institusjoner eller for gjennomføringen av straff utenfor fengsel.

Taushetsplikt etter forvaltningsloven er ikke til hinder for at opplysninger om personlige forhold deles med tilsynsrådet dersom det er nødvendig og ikke vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder.

§ 9 d Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tilsynsrådets rapportering, tilsynsrådets sekretariat, arkiv, behandling av personopplysninger, godtgjøring til medlemmene av tilsynsrådet og andre administrative forhold vedrørende tilsynsrådet, og om kriminalomsorgens oppgaver ved tilsyn.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.38)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 85 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.01)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Marian Hussein om en stortingsmelding om kvinners soningsforhold (Innst. 318 S (2022–2023), jf. Dokument 8:152 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Else Marie Rødby på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre og Venstre
forslag nr. 3, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om kvinners soningsforhold.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring. Meldingen skal blant annet omfatte tiltak for å bedre kvinners soningsforhold, styrke tilbakeføringsarbeidet og forebygge isolasjon og psykiske lidelser, samt styrking av hensynet til ofrene for kriminalitet.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 67 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen, utrede de samlede behovene og vurdere nødvendige tiltak for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinnelige og mannlige innsatte.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:152 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Marian Hussein om en stortingsmelding om kvinners soningsforhold – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.35)

Votering i sak nr. 13, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Silje Hjemdal om fastsettelse av gjennomføringstid for anmodningsvedtak om forbud mot ekteskap mellom søskenbarn (Innst. 321 S (2022–2023), jf. Dokument 8:114 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten har Per Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som forbyr ekteskap mellom søskenbarn, innen 31. desember 2023.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:114 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Silje Hjemdal om fastsettelse av gjennomføringstid for anmodningsvedtak om forbud mot ekteskap mellom søskenbarn – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.21)

Votering i sak nr. 14, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO i forbindelse med tariffrevisjonen 2022 (Innst. 309 L (2022–2023), jf. Prop. 69 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 9. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO i forbindelse med tariffrevisjonen 2022

§ 1

Tvisten mellom Parat/YS på arbeidstakersiden og NHO Luftfart/NHO på arbeidsgiversiden i forbindelse med tariffrevisjonen 2022 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav f. og g. for å løse tvisten.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 15, debattert 9. mai 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om at Arbeidstilsynet skal kunne bøtelegge personer med en ledende rolle i en virksomhet som har begått grove brudd på arbeidsmiljøloven (Innst. 310 S (2022–2023), jf. Dokument 8:141 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 9. mai

Presidenten: Under debatten har Mímir Kristjánsson satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at Arbeidstilsynet kan gi overtredelsesgebyr til ledende personer i en virksomhet som har begått grove brudd på arbeidsmiljøloven.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:141 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om at Arbeidstilsynet skal kunne bøtelegge personer med en ledende rolle i en virksomhet som har begått grove brudd på arbeidsmiljøloven – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 91 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.39)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene 1–4 samt 10 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 11. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (utvidelse av lovens virkeområde) (Innst. 332 L (2022–2023), jf. Prop. 47 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Olve Grotle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt
forslagene nr. 4 og 5, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå for Stortinget en utvidelse av virkeområdet til fiskeeksportloven slik at også hvalprodukter blir omfattet av loven.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte med ei vurdering av konsekvensane det vil ha dersom verkeområdet til fiskeeksportloven òg vil omfatte sjøpattedyr, og vidare eventuelle avbøtande tiltak som kunne vere aktuelle.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som bidrar til økt fangst og eksport av sjøpattedyr.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som vil bidra til å øke fangst og norsk konsum av sjøpattedyr.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (utvidelse av lovens virkeområde)

I

I lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om regulering av eksporten av fisk, fiskevarer og marine produkter (fiskeeksportloven)

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Loven gjelder eksport av fisk, fiskevarer og marine produkter, herunder reeksport og direkte levering til utlandet eller til utenlandsk fartøy fra norsk fiskefartøy.

Med fisk, fiskevarer og marine produktermenes alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder og makroalger, samt varer der disse artene er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet. Loven gjelder også fisk, fiskevarer og marine produkter av utenlandsk opprinnelse. Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som skal anses som fisk, fiskevarer og marine produkter etter loven.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer skal § 1 første og annet ledd lyde:

Loven gjelder eksport av fisk, fiskevarer og marine produkter, herunder reeksport og direkte levering til utlandet eller til utenlandsk fartøy fra norsk fiskefartøy.

Med fisk, fiskevarer og marine produkter menes alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, makroalger og sjøpattedyr, samt varer der disse artene er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet. Loven gjelder også fisk, fiskevarer og marine produkter av utenlandsk opprinnelse. Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som skal anses som fisk, fiskevarer og marine produkter etter loven.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 95 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.27)

Videre var innstilt:

§ 3 første ledd første og andre punktum skal lyde:

Eksport av fisk, fiskevarer og marine produkter kan bare foretas av eksportører som er registrert i henhold til lovens bestemmelser. Departementet gir forskrift om registreringsordningen, blant annet om unntak fra kravet om registrering.

§ 3 annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at Sjømatrådet får fullmakt til å forvalte registreringsordningen og føre register over eksportører som etter loven har rett til å eksportere fisk, fiskevarer og marine produkter.

§ 4 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at forhandlinger om og gjennomføring av salg av bestemte typer eller arter av fisk, fiskevarer og marine produkter til nærmere bestemte utenlandske markeder bare skal kunne foretas av ett eller flere salgsforetak med begrenset ansvar (sentralisert salg).

§ 5 overskriften skal lyde:

Salgsvilkår og minsteeksportpriser mv.

§ 5 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at salg til utlandet av fisk, fiskevarer og marine produkter bare kan finne sted på nærmere bestemte salgsvilkår. I forskrift etter første punktum kan det også fastsettes minsteeksportpriser og, ved ekstraordinære markedsforhold, andre tiltak av midlertidig karakter for bestemte varer til bestemte markeder, når dette skjer av hensyn til internasjonale avtaler.

§ 7 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om kontroll med at eksporten av fisk, fiskevarer og marine produkter skjer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 11. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU (Innst. 338 S (2022–2023), jf. Prop. 52 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Sak nr. 3 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 4, debattert 11. mai 2023

Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2023, redegjørelsen holdt i Stortingets møte 2. mai 2023.

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Presidenten vil foreslå at redegjørelsen vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 11. mai 2023