Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2023

Dato: 09.05.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 327 S (2022–2023), jf. Dokument 8:154 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:20:59]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland om å samle, og ikke splitte, familier på flukt (Innst. 327 S (2022–2023), jf. Dokument 8:154 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke resten av komiteen og komitéråden for samarbeidet ved behandlingen av denne saken.

I dag behandler vi representantforslag fra SV om å samle, ikke splitte, familier på flukt, og i representantforslaget fremmes det fem ulike forslag.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig med en effektiv saksbehandling i alle deler av utlendingsforvaltningen, og at det derfor er uheldig at enkelte søkere har ventet to år eller mer for å få sin søknad om familiegjenforening behandlet.

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, og jeg legger til grunn at partiene selv vil redegjøre mer for sine synspunkter i saken.

Retten til familieliv er en menneskerett. FNs høykommissær for flyktninger har påpekt at en flyktning møter uoverstigelige hindringer og barrierer i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge. Det er også verdt å minne om at Sivilombudet i fjor undersøkte UDIs behandlingstider i familieinnvandringssaker samt hvordan UDI prioriterer slike saker som gjelder barn. Undersøkelsene viste at behandlingstidene i et stort antall familieinnvandringssaker er i strid med de lovbestemte kravene til behandlingstid i henhold til forvaltningsloven. Av dem som ventet på svar per januar 2022, hadde 453 søkere allerede ventet på svar i rundt to år eller mer, hvorav 133 barn, og den eldste saken per januar i fjor var helt fra 2013.

For menneskene dette gjelder, har det alvorlige konsekvenser. Gang på gang å bli møtt av et svært utilgjengelig byråkrati som er vanskelig å navigere i, med en saksbehandlingstid som hele tiden skyves lenger og lenger fram i tid, er veldig frustrerende og vanskelig. Da er det et paradoks at samtidig som saksbehandlingstiden for dem som søker familiegjenforening, er uholdbart lang, prioriterer heller UDI å tilbakekalle oppholdstillatelser og statsborgerskap, og de bruker fryktelig mye ressurser i denne prosessen. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til UDI fra 2023 er saker om tilbakekall og utvisning svært ressurskrevende for utlendingsforvaltningen. Såpass ressurskrevende er disse sakene at UDI senest i fjor foreslo å henlegge tilbakekallelsessaker som ble opprettet i 2018 eller tidligere, rett og slett for å få ned presset og ressursbruken. Men dette har statsråden og departementet nektet å gå med på. Ifølge avisen Klassekampen 18. april 2023 står nærmere 700 afghanere i fare for å bli utvist grunnet tilbakekall, og mange av disse sakene vil medføre splittelse av godt integrerte familier. Og det er dem og mange flere dette til syvende og sist handler om: familiene som rammes av dagens politikk, og ikke minst barna, som rammes av at vi har satt såkalte innvandringsregulerende hensyn i førersetet framfor barnas beste.

Vi trenger en ny og mer rettferdig politikk, og med det tar jeg opp de forslag som Rødt er med på.

Presidenten []: Dermed har representanten Tobias Drevland Lund tatt opp de forslagene han refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: Utlendingsmyndighetene må være effektive for raskt å kunne avklare søknadene fra personer som kommer til Norge. Det kan være mange ulike årsaker til at personer i Norge søker om familiegjenforening. Det gjelder ikke bare personer på flukt, som forslaget fra SV hovedsakelig dreier seg om.

I dag er saksbehandlingen i saker som gjelder familiegjenforening, ofte veldig lang. Mange opplever faktisk å måtte vente i et år eller lenger for å få behandlet sin søknad, og det er selvsagt krevende for dem det gjelder.

Det er forståelig at utlendingsmyndighetene de siste årene har opplevd store utfordringer med uforutsette hendelser, f.eks. knyttet til pandemi eller brexit, men framover forventer Høyre også at saksbehandlingstiden for familiegjenforening går ned. Det merker vi oss at et flertall i komiteen og også statsråden i sitt svarbrev til komiteen understreker. Så det er et tydelig ønske fra Stortingets side at det jobbes for å få saksbehandlingstiden ned.

Så kort til SVs forslag, både om å fjerne instrukser og om å henlegge saker av en viss alder: Det er viktig å understreke at vi er i en tid hvor ankomstene til Norge øker. Det er viktig at vi også har god beredskap og gode instrukser for å sikre at vi gir opphold til dem som trenger det mest. Å være flyktning er også noe som ofte kan gjelde midlertidig. For enkelte kan det være aktuelt å reise tilbake til det landet man har flyktet fra – om krigen eller konflikten som gjorde at man la ut på flukt, tar slutt. Derfor er Høyre ikke for å fjerne instruksene det henvises til, og en generell henleggelse av eldre saker er heller ikke aktuelt for Høyre, særlig sett hen til at det ifølge svarbrevet fra statsråden er en relativt høy andel tilbakekall i de sakene det gjelder.

Heidi Greni (Sp) []: Representantforslaget fra SV inneholder fem forslag som omhandler familiegjenforening, bl.a. en instruks om at UDI skal prioritere familiegjenforening høyere, få ned saksbehandlingstiden på familiegjenforening og innføre foreldelsesfrist for tilbakekalling av statsborgerskap. I tillegg foreslås det å be regjeringen trekke tilbake instrukser gitt etter 2015 som pålegger utlendingsmyndighetene å gjennomgå oppholdstillatelsen til grupper, med mål om tilbakekall av statsborgerskap.

Forslagsstillerne viser til at det er flere hundre saker som har ligget over to år på vent, og at det har vært en økende saksbehandlingstid. Jeg tror alle deler bekymringen om økt saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen, men det kan ikke løses ved at de som har gitt uriktige opplysninger, skal få et slags amnesti.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil understreke at det er viktig at det reageres med tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom det viser seg at utlendingen har gitt uriktige opplysninger slik at førstegangstillatelsen aldri skulle ha vært gitt. Hvis vi skal opprettholde tilliten til asylinstituttet, må det være reaksjoner på slikt misbruk. Når det gjelder forslaget om å trekke tilbake instruksen om å gjennomgå oppholdstillatelser til grupper med mål om tilbakekall av statsborgerskap, viser statsråden til at det ikke er gitt sånne instrukser etter 2015.

Statsråden viser også til at instrukser til UDI som gjelder tilbakekalling av oppholdstillatelse, vurderes jevnlig, og at det har ført til at en rekke instrukser om tilbakekall av oppholdstillatelse er opphevet. Jeg er enig med statsråden når hun i svarbrevet skriver at en vurdering om tilbakekall av statsborgerskap er forholdsmessig. Det er mye mer egnet til å hindre urimelige utfall enn at det innføres en foreldelsesfrist.

Når det gjelder forslaget om prioritering av familiegjenforening og tiltak for redusert saksbehandlingstid, vises det til at dette er et budsjettspørsmål, og at etaten gjennom tildelingsbrev har fått de bevilgningene som Stortinget har vedtatt. Jeg er også glad for at regjeringen viser til tillitsreformen, at en vil fortsette arbeidet med å redusere detaljstyring og øke handlingsrommet for virksomhetene, for slik å legge til rette for best mulig måloppnåelse for virksomhetene. En detaljstyring av UDIs prioriteringer av familiegjenforeningssaker ville ikke være i tråd med den intensjonen.

Jeg er glad for at regjeringen jobber kontinuerlig med å få en raskere og mer effektiv saksbehandling. Samtidig må vi ta inn over oss den enorme økningen i saksmengde som både Ukraina-situasjonen og koronasituasjonen har medført i utlendingsforvaltningen.

Grete Wold (SV) []: Bakgrunnen for at SV har fremmet denne saken, er at vi stadig gjøres kjent med situasjoner der mennesker venter i årevis for å få sin søknad om familiegjenforening avklart. Samtidig jobber UDI på instrukser som krever store ressurser for å grave fram gamle saker som kan – hvis, om, enn, at – føre til tilbakekallelse av statsborgerskap og mulig utvisning. Vi snakker om mennesker som har bodd, jobbet og hatt familie i Norge i mange år.

I 2022 kom det fram at flere hundre søkere har ventet i to år eller lenger for å få sin søknad om familiegjenforening behandlet. Kanskje høres ikke to år så lenge ut – vi opererer jo med mange store tall og lange tidsperspektiver i denne salen – men det er greit å tenke litt over det. Du kommer til et land alene, dem du er glad i, er i et helt annet land – kanskje er de ikke trygge heller – og du vet ikke når dere kan gjenforenes, eller om dere i det hele tatt kan det. Prosessen er vanskelig, det koster penger du egentlig ikke har, og det forventes at du finner ut av det. Kanskje har du en hjelper, kanskje ikke. Uvissheten går ut over nattesøvn, arbeidsevne og matlyst, og til slutt går det også ut over livskvaliteten. Det er den situasjonen mennesker beskriver.

En rektor i en kommune her på Østlandet skrev til meg at han sto i fare for å miste en dyktig lærer som ikke fikk time for intervju hos politiet før det hadde gått et halvt år, fordi ventetiden hos politiet var for lang. Det var kun det første skrittet i den lange prosessen han hadde foran seg. Det var noe kortere ventetid i nord, så han søkte seg derfor nordover for å få jobb der. Selv om han trivdes og gjorde en god jobb her og ville bli savnet, var behovet for å få familien til Norge absolutt det som veide tyngst.

Så ser vi at det brukes store ressurser for å sjekke og forsøke å finne tvil eller mistanke om tvil som kan føre til tilbakekall av statsborgerskap, noe som igjen kan føre til en utvisning der hvor det i det hele tatt er realistisk og mulig. Det er ingen som mener at man skal lyve, la være å samarbeide eller bruke falske papirer når man søker asyl i et land. Vi vet imidlertid at det kan være grunner til at man en gang – for noen kanskje for mange, mange år siden – var nødt til å bruke andre papirer eller annen informasjon for faktisk å komme fram. Det er trolig heller ikke tilfeldig for de aller fleste. Ofte er det vansker med å få rett dokumentasjon, det er misforståelser, og det kan være helt umulig å rette opp i det som har skjedd for mange år siden når man står i situasjonen i dag.

Da må vi på et tidspunkt si at nok er nok. Det skaper ikke presedens, som man åpenbart er redd for her, om man lar disse gamle sakene ligge og konsentrerer ressursene om dagens saker. Det er jo det UDI selv ber om, og det er et poeng å lytte til dem som jobber med disse sakene.

Det er et politisk ansvar å sørge for tilstrekkelige ressurser, og en fornuftig prioritering av dem må gjøres av utlendingsmyndighetene. Det er et politisk ansvar å gi instrukser for hva som skal jobbes med av oppgaver, og sørge for rettssikkerhet og forsvarlighet. Det er også et politisk ansvar å sørge for at vi har et lovverk som er i tråd med internasjonale konvensjoner og forpliktelser, og som er etisk godt forankret i en rettsstat.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Une Bastholm (MDG) []: Akkurat nå ligger det rundt 3 000 tilbakekallingssaker på bordet til utlendingsmyndighetene – 3 000 mennesker med liv, nettverk, tilknytning og gjerne familie i Norge som risikerer å miste beskyttelsen sin. Mange av dem har levd i denne frykten lenge, for det finnes ingen foreldelsesfrist i saker om tilbakekalling. I praksis vet vi at UNE har tilbakekalt statsborgerskapet til personer med 20 års botid i Norge.

20 år er lenge. Det er nok til å skape trygge, varige og viktige nettverk. Det er nok til å få seg en jobb, til å bidra til fellesskapet man er en del av. Dette er mennesker som har skapt seg et liv i nabolagene våre.

Bare i veldig grove straffesaker tillater vi at det går mer enn 20 år før saken foreldes. I de aller fleste straffesaker i Norge skjer foreldelse mye tidligere. At det ikke i det hele tatt foreligger noen frist for foreldelse i tilbakekallssaker, er for Miljøpartiet De Grønne helt uforståelig.

Vi vet dessuten at resultatet av vedtak om tilbakekallelse ofte er at asylsøkerne blir papirløse. Av dem som har fått vedtak om utvisning, blir bare en brøkdel registrert som reist fra landet. Resten av dem kan ikke UDI gjøre rede for. I realiteten ender vi med å frata dem muligheten for lovlig arbeid, og vi ekskluderer dem fra det offentlige støtteapparatet. Vi gjør mennesker papirløse.

Stortinget har vedtatt prinsipper for forholdsmessighet i tilbakekallssaker. Det skal veldig mye til for at det kan være forholdsmessig å gjøre en statsborger papirløs. Selv UDI ber om at man henlegger tilbakekallingssaker som ble opprettet i 2018 eller tidligere, bl.a. fordi sakene er særlig krevende å håndtere. Saksbehandlingen tar enorme ressurser fra forvaltningen og fører til enorme påkjenninger for dem som er berørt.

Det er litt rart å vite at så mye av forvaltningens ressurser blir brukt på tilbakekallingssaker når vi samtidig vet hvor lang behandlingstiden for familiegjenforening er blitt. Forvaltningen må altså prioritere tiden sin på gamle tilbakekallingssaker når de kunne ha gjenforent familier som er splittet som følge av at de er blitt tvunget på flukt, eller de kunne ha brukt den kapasiteten til å gi tidligere beskyttelse til mennesker på flukt med reelle beskyttelsesbehov, noe vi vet er viktig for bl.a. integreringen, som jeg er helt sikker på at en samlet sal er opptatt av at Norge skal bli enda bedre på.

Det er noe galt i systemet når familier ikke blir gjenforent, selv om de har rett på det, fordi forvaltningen ikke har kapasitet nok til å behandle søknadene deres. Jeg må bare si at det ikke er detaljstyring å la forvaltningen i Norge få lov til å gjøre jobben sin og bl.a. sørge for at menneskerettighetene blir respektert og rettssikkerheten til dem som bor i landet vårt, ivaretatt.

Statsråd Emilie Mehl []: I 2020, 2021 og 2022 har utlendingsforvaltningen måttet takle nye, uventede og omfattende oppgaver som følge av pandemi, og ikke minst har de lagt til rette for å ta imot fordrevne fra Ukraina. Det har selvsagt hatt betydning for kapasitet og hvordan alle andre saker også kan håndteres.

Innledningsvis vil jeg vise til at forslagene nr. 1 og 4 hører inn under arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde, og jeg har derfor forelagt disse for henne.

Til forslag nr. 1: Etter det Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser, er det ikke gitt noen instrukser etter 2015 som pålegger gjennomgang av oppholdstillatelse med mål om tilbakekall av statsborgerskap. Det er imidlertid gitt en instruks som pålegger UDI å foreta en vurdering av om tilbakekall vil være forholdsmessig. Det anses således ikke nødvendig å gå videre med dette forslaget.

Forslag nr. 2 gjelder en høyere prioritering av familiegjenforening i UDIs tildelingsbrev for 2024. Som følge av flere ekstraordinære hendelser de siste årene og økt saksinngang har UDI i dag høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn ønskelig, som jeg var inne på i begynnelsen av innlegget. Hvis man skal velge å prioritere én sakstype, vil det også innebære en nedprioritering av andre sakstyper. Jeg mener det ikke er riktig nå å forskuttere Stortingets budsjettbehandling eller prioritere en bestemt portefølje uten å vurdere utviklingen og konsekvensene for UDIs øvrige oppgaver. Jeg ønsker også å følge opp regjeringens tillitsreform gjennom å redusere detaljstyringen og gi UDI økt handlingsrom.

Forslag nr. 3 handler om å påse at UDI og politiet har tilstrekkelig personell til å redusere saksbehandlingstiden i familiegjenforeningssaker. Saksbehandlingstid og utvikling i restanser følger vi selvsagt tett, spesielt med tanke på situasjonen. Tiltak er under oppfølging, og det er et særskilt tema i etatsstyringsmøtene. UDI og POD skal også gi en oppdatert redegjørelse til Sivilombudet senere i år. Når det gjelder prioriteringer innenfor gjeldende budsjettramme, viser jeg til svaret mitt på forslag nr. 2.

Forslag nr. 4 gjelder å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap. Jeg mener det er uheldig å sette en absolutt frist for foreldelse. Da risikerer vi at en rekke personer får beholde norsk statsborgerskap og pass på uriktig identitet. Disse personene kan ha brukt flere identiteter eller ha begått grov kriminalitet. Tilbakekall skal dessuten være forholdsmessig, noe jeg mener er mer egnet til å hindre urimelige utfall enn en absolutt frist.

I forslag nr. 5 foreslås det å henlegge tilbakekallssaker som er mer enn tre år gamle. Det er noe UDI foreslo i 2022, men etter min oppfatning var og er det uheldig, og det ville være uheldig med automatisk henleggelse. UDI må heller vurdere konkret om forvaltningslovens krav til behandling uten ugrunnet opphold er brutt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Familieliv er en menneskerett, og som et ansvarlig land og en rettsstat med midler og muligheter burde det ligge til rette for å sørge for at nettopp vi kan tilby det. Vi ser at Norge får kritikk fra flere hold når det gjelder vår flyktning- og asylpolitikk. FNs høykommissær for flyktninger er en av dem som har påpekt «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge». UDI har bedt om at man dreier ressursene for å kunne møte dette, men har fått nei. Hvordan vil statsråden angripe dette arbeidet videre?

Statsråd Emilie Mehl []: Som sagt er det på gang en rekke tiltak for å følge opp de egentlig ganske mange porteføljene som det er viktig at vi får jobbet med så effektivt som mulig. Jeg tror vi alle er enige om at det er viktig at vi klarer å holde saksbehandlingstidene nede, enten det er i familieinnvandringssaker eller i andre saker. Det har i tillegg vært en veldig høy belastning på utlendingsmyndighetene på grunn av bl.a. pandemien og krigen i Ukraina.

Grete Wold (SV) []: Takk for svar. Jeg oppfatter statsråden slik at det er vilje til å se på det, og at man har en felles forståelse for at man ønsker en forbedring på dette. Forhåpentligvis vil ikke det drøye for lenge, selv om situasjonen i verden dessverre er uforutsigbar nå.

Det er likevel noe som skurrer litt i de svar som statsråden gir, når det alltid uttrykkes en full tillit til utlendingsmyndighetene. Samtidig velger man å ikke lytte når UDI nettopp ber om en dreining av ressursene og en endring av fokus. Hvorfor velger statsråden å ikke imøtekomme UDI når de selv ønsker å ikke bruke ressurser på disse – hva skal vi kalle det – gamle sakene?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det sånn at en automatisk henleggelse av hele porteføljen vil innebære at ganske mange personer som kan ha brukt falsk identitet for å skaffe seg opphold i Norge på uriktig grunnlag, eller eventuelt begått grov kriminalitet, kunne fått innvilget varig opphold her eller beholdt statsborgerskapet. Jeg mener det er viktig at vi har høy tillit til utlendingsmyndighetene, men jeg mener også det er viktig at vi har et asylsystem med høy tillit i befolkningen. Derfor er det også viktig at de reglene vi har satt, bl.a. knyttet til å gi riktige opplysninger i en asylprosess, følges, og at det får konsekvenser hvis de ikke følges. Hvis man skulle innvilget alle disse sakene – eller henlagt dem – kan man risikere at det går ganske mange personer rundt med norske pass som ikke burde hatt dem. Det kan også bidra til å svekke passenes notoritet, som heller ikke er heldig for enhver norsk statsborger.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som jeg sa i mitt innlegg, mener Rødt det er et paradoks at samtidig som saksbehandlingstiden i UDI er såpass lang, bruker man ressurser på tilbakekall av statsborgerskap. Når UDI senest i fjor ba om å henlegge tilbakekallelsessaker som ble opprettet i 2018 eller tidligere, er det nettopp et tydelig signal fra forvaltningen om at man mener at denne ressursbruken kanskje ikke er hensiktsmessig.

I svar på skriftlig spørsmål 18. januar 2023 oppgir statsråden at det er en gjennomsnittspris per sak på mellom 25 000 og 60 000 kr i UDI når det gjelder tilbakekallssaker, og det er ikke fullkostberegnet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener hun at det å bruke slike enorme ressurser som man her gjør på tilbakekall, er hensiktsmessig, når man samtidig vet det er så store restanser i utlendingsforvaltningen som helhet, og veldig lange køer i familieinnvandringssaker spesielt?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg har nevnt, mener jeg det er viktig at det reageres med tilbakekall hvis det er sånn at førstegangstillatelsen er gitt på uriktig grunnlag, både for å reagere på misbruk og for å opprettholde tilliten til asylinstituttet. Jeg tror vi skal tegne et litt større bilde når det gjelder hva det faktisk er snakk om. Det er snakk om folk som har statsborgerskap, og det er norske pass. Vi bruker enorme ressurser på at de i det hele tatt skal ha høy legitimitet og høy notoritet i hele verden. Vi har et pass i Norge som har høy notoritet.

Hvis vi skal se på de sakene som ble behandlet i 2022, var det om lag 40 pst. av dem som endte med tilbakekall. Det indikerer at misbruk dessverre forekommer, og kanskje også i et ganske stort omfang. Derfor mener jeg det er bedre at man gjør en forholdsmessighetsvurdering i hver enkelt sak, hvor det skal vurderes om konsekvensen av et eventuelt tilbakekall er forholdsmessig opp mot konsekvensene for dem det gjelder. Da kan man også henlegge saker hvor det er urimelig eller uforholdsmessig, men vi må ha et system som har tillit.

Tobias Drevland Lund (R) []: Da denne forholdsmessighetsvurderingen kom, hadde den ganske bred støtte i Stortinget. Også vi i Rødt var positive til det, men vi ser jo at det ikke har fungert helt etter hensikten. Er det forholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet til noen som har oppholdt seg i Norge i over 20 år, som har familie, som har arbeid, som har nettverk? Det er det som er situasjonen i dag. Resultatet av dagens politikk er at det forekommer.

Andre land, som f.eks. Finland og Tyskland, har en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap. Etter et visst antall år – fem år for Tyskland, hvis jeg ikke husker feil – forekommer ikke tilbakekall av statsborgerskap.

Da er mitt spørsmål til statsråden om hun mener det er hensiktsmessig å fortsette den politikken vi har i dag, særlig også når man ser at utlendingsforvaltningen som helhet har store kapasitetsproblemer og bruker mye ressurser. Vi har en krise fra Ukraina. Ville det ikke vært mer hensiktsmessig å bruke ressursene i utlendingsforvaltningen på en annen og bedre måte?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener det er riktig å fortsette den linjen vi står for nå. Vi har et godt system med denne forholdsmessighetsvurderingen. Det er en sikkerhetsventil. Det er noe som gjør at man har en mulighet til å se menneskene dette egentlig handler om, men det gjør også at myndighetene kan reagere når det er gitt statsborgerskap på uriktig grunnlag. Det mener jeg at vi må og bør kunne gjøre hvis vi skal opprettholde tilliten til asylinstituttet, som faktisk gir oss mulighet til å tilby beskyttelse til mennesker som trenger det, og ikke minst at vi også har en sikkerhet for at de som har norske pass, er dem de utgir seg for å være.

Une Bastholm (MDG) []: Det er altså sånn at FNs høykommissær har klaget på hindringene som flyktninger møter i Norge i familiegjenforeningssaker på grunn av den lange saksbehandlingstiden. Også vårt eget sivilombud mener det er brudd på forvaltningsloven å tillate så lange behandlingstider. Når man ser det opp mot hvor uforholdsmessig mye tid som blir brukt på saksbehandling av gamle tilbakekallingssaker, ser det enda mer absurd ut. Det er en gal prioritering fra myndighetenes side og gjør helt konkret at Norge ikke klarer å ivareta menneskerettigheter.

Jeg reagerer på at statsråden snakker som om dette stort sett er en gruppe mennesker som enten har løyet for å få opphold de ikke har rett til, eller også er kriminelle. Jeg lurer på om statsråden har noen tall på hvor mange av de eldre sakene det her er snakk om, som også gjelder lovbrytere.

Statsråd Emilie Mehl []: De tallene jeg refererte i stad, er egnet til å gi et bilde av at det faktisk forekommer misbruk av ordningen, og at det finnes saker hvor det har endt med tilbakekall etter behandling. Det gjaldt 40 pst. av sakene som ble behandlet i 2022. Vi ser også at UDI av og til henlegger saker der det er grunnlag for det. For eksempel henla man 809 saker i 2022, hvor 129 av henleggelsene dreide seg om tilbakekall av statsborgerskap.

Vi må ha noen rammer og regelverk som gjør at det er høy tillit til systemet. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene gjør gode vurderinger i de enkelte sakene, både for å ivareta de menneskelige hensynene, som er viktige, og også for å sikre at vi har et regelverk som ikke blir misbrukt.

Votering, se torsdag 11. mai

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Vi går da til sak nr. 6.