Margret Hagerup (H) [16:30:57]: Det er bekymringsfullt at vi etter sterk vekst i søkertallene har hatt en nedgang de siste årene. Det er det laveste nivået siden 2008. Så langt har regjeringen senket kravene og reversert våre grep uten å komme med tiltak for å løfte statusen og gjøre læreryrket mer attraktivt.

Gode lærere er avgjørende for å sikre en god skole hvor elevene opplever mestring og læringsglede. Alle elever skal bli sett og møtt av lærere med god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Nettopp derfor prioriterte Høyre å løfte lærerne fram gjennom å gi dem økt anseelse og flere muligheter.

Høyre ga lærerne et statusløft ved å innføre en femårig masterutdanning som skulle løfte lærernes kompetanse, status og lønn og samtidig gjøre lærerne mer oppdatert på relevant forskning og i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder.

Vi skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene fordi forskning viser at studenter med gode karakterer fra videregående skole har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Både statsråden og kollegaer fra regjeringspartiene snakket om at endrede opptakskrav ville gi flere søkere. Det har ikke skjedd. Etter innføringen av firerkravet i matematikk så vi snarere at flere lærerstudenter fullførte utdanningen. Antallet som fullfører eller består lærerutdanningen, og som finner veien ut til klasserommet, er det viktigste.

Videre ga Høyre lærerne et faglig løft ved å innføre kompetansekrav for lærerne. Kravene var at innen 2025 skulle alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk, ha et nødvendig antall studiepoeng i undervisningsfaget. Dette er fag som det er viktig at lærerne har god kompetanse i, for det er avgjørende at elevene lærer seg å lese, skrive og regne både for motivasjon og trivsel og for gjennomføring av videregående opplæring.

Da Høyre satt i regjering, fikk nesten 50 000 lærere tilbud om videreutdanning. Lærere som gjennomførte videreutdanning, ga tilbakemelding om at de endret sin undervisning og ble bedre lærere. Vi har fremdeles en vei å gå, og den må vi gå sammen.

Ikke bare går søkertallene til lærerutdanningen ned, tallene viser også at vi ikke har nok kvalifiserte lærere i skolen, og at det fremdeles er en stor andel som underviser i fag de ikke har nok fordypning i. Samtidig er det en av tre elever på 8. trinn i ungdomskolen som ikke kan lese skikkelig, og nesten en av tre som mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk. Mange elever opplever at undervisningen de får på skolen, er lite motiverende og relevant.

Det betyr at vi må gi lærerne flere virkemidler for å gjøre undervisningen mer interessant og nyttig. Det videre arbeidet med ungdomsskolereformen og det å utnytte handlingsrommet i de nye læreplanene som ble innført i 2020, er viktige elementer.

Samtidig må vi fortsette arbeidet for å gjøre læreryrket mer attraktivt og få enda flere til å søke utdanningen. Vi trenger flere motiverte og flinke lærere som kan sørge for at elevene opplever kvalitet og mestring i skolen. Det gjør vi ikke gjennom å senke kravene slik regjeringen nå har gjort, men gjennom å beholde nødvendige opptakskrav og fortsette å investere i lærerne.

Høyre vil sikre at alle elever møter kvalifiserte lærere som oppfyller kravene til å undervise i fagene sine. Vi vil fortsatt prioritere et videreutdanningsløft og sørge for at enda flere får muligheten til både å nå kravene for å undervise i skolen og jevnlig å få oppdatert sin fagkunnskap.

Høyre mener at vi trenger karriereveier i skolen for lærere som brenner for god undervisning i klasserommet. Det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke har videreført ordningen med lærerspesialister, som kan vise til svært gode resultater. Det er verdt å merke seg at Utdanningsforbundet også er kritisk til dette. Det finnes i dag ingen alternativer til lærerspesialistordningen.

Å gjøre læreryrket attraktivt handler om å løfte statusen og gi muligheter for utvikling og karriere i skolen, blant mye annet. Det er et langsiktig arbeid som krever tydelige prioriteringer.

Regjeringen har så langt reversert tiltakene vi innførte, uten å komme med konkrete tiltak for å løfte læring og mestring i skolen. En kan spørre seg selv om det finnes en konkret plan bak det hele, og hva den i tilfelle er. Derfor er spørsmålet mitt til statsråden: Hva er statsrådens vurdering av årsaken til nedgangen i søkertallene, og hvilke initiativ vil statsråden ta for å snu denne trenden?

Statsråd Ola Borten Moe [16:35:42]: La meg først si at jeg er veldig glad for at denne interpellasjonen blir fremmet for Stortinget. Den er aktuell sett i lys av første runde i årets opptak, dette er utvilsomt et viktig tema, og jeg har selv gjentatte ganger uttrykt stor bekymring knyttet til de tallene som vi har sett nå. Noe av det som er bra med dette, er at vi får et offentlig ordskifte rundt det – og forhåpentligvis offentlig oppmerksomhet rundt det. Det tror jeg i seg selv kan være med og bidra positivt til at vi både vekker interessen og får flere til å søke.

Det er selvsagt fort gjort å spekulere i ulike enkeltårsaker til at vi har sett en nedgang i søkertallene de fire siste årene. Det jeg imidlertid håper, er at vi i denne salen kan være enige om at grunnene både kan være og er mange, at det er en sammensatt problematikk, og at det er flere faktorer som påvirker hverandre. Vi ser f.eks. at den samme trenden gjør seg gjeldende i andre land som ligger nær oss. Dette er med andre ord ikke et særnorsk fenomen.

Da vi overtok regjeringsmakten for ett og et halvt år siden, var opptakstallene allerede på vei ned – og det til tross for at vi under koronaen generelt opplevde en stor økning i antall studenter, rett og slett fordi det var lite annet å holde på med, landet var stengt ned.

Det er også viktig for meg å si at årets søknadskapittel på ingen måte er avsluttet. Dette er første runde. Det er fremdeles, mener jeg, umulig ikke å ha som mål at vi til høsten skal klare å fylle opp læreinstitusjonene med motiverte og kvalifiserte studenter. Det er det tid til å klare. Det er 8 600 som har lærerstudiet som førstevalg også i 2023, men utviklingen er bekymringsfull, og vi har definitivt ikke råd til flere år med tilsvarende nedgang. Der vil jeg mene at vi sammen har et felles ansvar for å bidra til at vi klarer akkurat det.

Fra departementets side har vi jobbet langs flere spor for å styrke laget rundt eleven, gjøre utdanningene tilgjengelig for flere og gjøre utdanningsløpene mer fleksible, sånn at vi kan få flere lærere ut i den andre enden. Nylig sendte vi på høring et forslag om å gjøre utdanningsløpene mer fleksible. Konkret handler det om bl.a. å få godkjent tidligere fag og få innpasset det i lærerutdanningen. Det gjør utdanningen mindre rigid og sannsynligvis også mer attraktiv.

Vi har også fått en del innspill til den kommende profesjonsmeldingen, spesielt knyttet til måten vi legger opp praksisløpene våre på. Det er veldig mye som tyder på at det er et forbedringspotensial der. Det kommer vi til å gå tungt inn i, som en del av og fram mot arbeidet med framleggelse av stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene.

Det er riktig at vi endret og justerte opptakskravene da vi kom i regjering. Vi tok bort det rigide firerkravet i matematikk, som Høyre hadde innført. Vi erstattet det med et krav som sier at man kan ha 3 i matematikk, men da må man ha 4 i snitt. Jeg vil, med all respekt, melde at det å ha 4 i snitt fra videregående er mer enn nok til å være godt kvalifisert til å ta lærerutdanning i Norge. Det er ikke dårlige karakterer. Det tiltaket alene gjorde at vi utvidet søkermassen med i overkant av 1 000. Med andre ord: Tallene ville sannsynligvis vært enda verre hvis vi ikke hadde gjort det grepet i fjor.

Vi har store utfordringer med tilgang på kvalifiserte lærere, spesielt i nord. Det betyr også at vi er nødt til å fokusere ekstra på det som skjer i Nord-Norge, for å klare å kvalifisere nok lærere. Universitetet i Tromsø og Nord universitet har jobbet godt over tid for å få tilgang på flere motiverte søkere som kan bli viktige lærerressurser i framtiden. Det vil jeg fra denne talerstolen gi dem ros for. Det er også i det perspektivet det er viktig å se gjenopprettingen av Nesna. Det er ikke en utdanning som har gått dårlig. Den har søkertall som er helt på høyde med, eller litt over, det som ellers er vanlig i landsdelen. Det er også veldig gode resultater på Finnsnes knyttet til desentraliserte og fleksible utdanningsløp. Det må vi gjøre mer av.

Løpet er på ingen måte over, og sammen må vi jobbe videre for å sikre flere folk inn i dette veldig spennende og viktige yrket.

Margret Hagerup (H) [16:41:02]: Det er gledelig å se at statsråden setter pris på å komme til Stortinget for å diskutere dette. Det er også kjekt å se at det er så mange som vil delta i debatten, for det er ingen tvil om at dette er en viktig debatt.

Jeg tror at for mange av dem som er ungdommer i dag og skal ta valg, er fleksibilitet og karrieremuligheter ganske viktig. Det er derfor vi i Høyre har vært ganske kritiske til at en senker kravene, og at en reverserer ordninger uten at en har noe nytt som står klart, for det blir et vakuum, og det blir et tomrom. Vi har ganske mange lærerspesialister i skolen i dag, som f.eks. er endringsagenter, og sørger for bedre undervisning i klasserommet, men dette arbeidet stopper opp. Jeg håper at det også blir en viktig del av den videre debatten.

Det offentlige ordskiftet er utrolig viktig, der deler jeg statsrådens betraktninger. Jeg tror vi som er i denne salen, også har et ansvar for å bidra til det, og da handler det om å ha en felles virkelighetsforståelse. Flere har tatt til orde for at en må snakke opp læreryrket, og det sammenfaller med mitt inntrykk etter å ha besøkt en del lærerutdanningsinstitusjoner og spurt elevene hva som skal til fra vår side for at flere velger den retningen som de har valgt. Samtlige har, etter betenkningstid, svart: Dere må begynne å snakke opp yrket vårt.

De har valgt retningen fordi de ønsker å jobbe med barn, og fordi de ønsker å utgjøre en forskjell. Noen av dem motiveres av arbeidstidsordninger som gir mulighet for ferie samtidig med familien i en litt større utstrekning, andre fikk tent lærergnisten allerede i sitt eget møte med en lærer i klasserommet. Dette er dessverre en del av historiefortellingen som sjelden når debattflatene. Derfor mener jeg at vi som politikere også har et ansvar for å avlive noen av de mytene som er der ute – og lønn er jo en av disse, som f.eks. startlønnen til nyutdannede lektorer, som vi har snakket om her i spørretimen tidligere.

Det er en utfordring når tall fra Kunnskapsdepartementet viser at 70 pst. av ungdommene tror at startlønnen for lektorer er rundt 500 000 kr, når den faktisk er nesten 600 000 kr, ifølge Utdanningsforbundet og KS. Dette viser oss at den offentlige debatten trenger nyanser, og derfor håper jeg at statsråden også vil bidra til at vi, sammen med Utdanningsforbundet og andre aktører, kan snakke om viktigheten av å bli lærer og framsnakke verdien av læreryrket. Det åpnet jo også lederen av Utdanningsforbundet opp for i Dagsnytt 18 for en tid tilbake, der det samme var tema.

Så er det viktig med skoleeiere, som har et særlig ansvar for å legge til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling. En kan utdanne så mange lærere en bare vil, men det hjelper ikke hvis de raskt forsvinner ut av skolen. Skoleeiere må også sørge for at læreren har karriereveier og muligheter for videreutvikling.

Jeg synes det er veldig bra at en jobber med å styrke laget rundt eleven, for det tror jeg blir veldig viktig i tiden framover, og et samlet storting har sagt at det er viktig. Jeg håper at statsråden kan bli med på den jobben det er å snakke opp læreryrket og den jobben en faktisk får etter fem års masterutdanning i den retningen.

Statsråd Ola Borten Moe [16:44:19]: Takk for et konstruktivt og godt innlegg fra interpellanten. Jeg er helt enig i at deler av det felles ansvaret vi alle har, selvsagt er å snakke opp yrket, både betydningen av det og hvilke muligheter det gir, og hvor meningsfylt og viktig det er å velge en karrierevei innenfor norsk skole.

Nå er det heldigvis sånn at årets lønnsoppgjør er i havn, og lærerne virker å være svært godt fornøyd. Det kan jo borge for at også lærernes egne organisasjoner – i større grad i år enn i fjor – er med og reklamerer litt for egen stand og egen utvikling og kanskje kan trekke noen flere inn i studiene våre.

Læreryrkets anseelse har steget jevnt og trutt de siste årene, og det er vel fortjent og veldig bra. Jeg skal, sammen med min kollega Brenna, treffe alle de viktigste aktørene allerede på mandag for å diskutere dette og andre spørsmål. Jeg ønsker egentlig å legge til rette for en ganske åpen og pragmatisk prosess. Jeg tror dette er en type sak og en debatt der alle gode forslag fortjener å bli hørt og vurdert. Det dreier seg i bunn og grunn om å finne tiltak som virker, og at vi sammen – fra politisk side, fra stortings og regjerings side, fra KS’ side, fra Utdanningsforbundets side og alle andre – finner gode, gjennomførbare tiltak som gjør at vi klarer å få opp søkningen, interessen og aktualiteten for dette yrket.

Avslutningsvis vil jeg kort nevne at jeg mener også at det å tilgjengeliggjøre lærerutdanningene våre for flere, både i by og i bygd, er et viktig tiltak. Også innenfor denne disiplinen kommer vi til å oppleve det som vi opplever bredt i samfunnet, nemlig at vi går tom for folk og for kompetanse. Da er ett viktig tiltak å klare å nå flere med relevante kvalifiserings- og utdanningstilbud, også innenfor læreryrket, og det betyr utdanningsløp som er fleksible, som er samlingsbaserte, og som kan kombineres med annen jobb og andre forpliktelser man måtte finne på å ha der man bor.

Sigurd Myrvoll (A) [16:47:11]: Det er alvorlig med en såpass dramatisk nedgang i søkertall til lærerutdanningen vår, en nedgang som har vart siden 2019. Nedgangen startet altså under høyreregjeringen, og vi har så langt ikke lyktes med å stanse den.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i Hurdalsplattformen tydelig på at vi vil rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere over hele landet. De ferske søkertallene viser at det er riktig prioritering og helt nødvendig. Det er nedgang i distriktene, og det er også nedgang i de store byene. Det er mange grunner til det, og det er nødvendig å jobbe med både kortsiktige og langsiktige løsninger.

Når det er sagt, jobber regjeringen også kontinuerlig med å videreutvikle lærerutdanningen og kvaliteten på utdanningen for å gjøre utdanningen mer fleksibel. Det gjennomføres også et nasjonalt rekrutteringsprosjekt som skal bidra til å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen og læreryrket, styrke en mangfoldig rekruttering og bidra til en positiv omtale av læreryrket.

Et av tiltakene er å kurse mannlige lærerstudenter til å være rollemodeller i møte med mulige søkere til lærerutdanningen. Nevnte rekrutteringsprosjekt koordineres av Høgskulen på Vestlandet, som igjen involverer andre universiteter og høyskoler, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og KS. Prosjektet har mottatt årlige tildelinger på 5–6 mill. kr og har mottatt totalt 22 mill. kr siden 2019. Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog med prosjektledelsen, der det skal diskuteres hvordan det nasjonale rekrutteringsprosjektet kan videreutvikles. Å forstå kompleksiteten i nedgangen i antall søkere krever et langsiktig og systematisk arbeid, slik at de beste tiltakene blir igangsatt.

Det er ikke bare en utfordring i Norge. Nedgang i antall søkere til lærerutdanningen er også en utfordring internasjonalt og et strukturelt problem som må løftes ut over enkelte endringer i rammeplanen.

Kari-Anne Jønnes (H) [16:49:47]: Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger å gjøre, er å tenne den. Så enkelt sa Roald Dahl det.

Vi får ikke flere lærerstudenter og lærere hvis vi ikke lykkes med å tenne gnisten hos barna. Det er ikke gjort i en fei, og det tror jeg statsråden er helt enig i. Derfor er jeg skuffet over regjeringens manglende vilje til å satse på en skole der alle elever får oppfylt sitt potensial til fulle, der det er kultur for læring, og der læreren er sjefen i klasserommet.

Rekruttering av lærere begynner i barnehagen og grunnskolen. Det å ha en bevisst holdning til læreryrket og hvordan det presenteres og representeres, er viktig. For å oppnå det må vi alle jobbe sammen over tid – det kan ikke vedtas politisk.

Det som kan vedtas politisk, er at vi skal ha en skole med kultur for læring, der laget rundt eleven sørger for trivsel som grunnlag for fokus og læring, der laget rundt læreren gjør at lærerne kan gjøre det de liker og kan best, nemlig være sjefen i klasserommet og gi alle elever undervisning av høy kvalitet, der rektor er pedagogisk leder, en synlig og tydelig skoleleder som sørger for et utviklende og attraktivt profesjonsfelleskap med god oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere. Det krever et lag også rundt rektor.

Det er skoleeiers ansvar å bidra til at disse lagene fungerer godt sammen. Kommunestyrer og fylkesting er veldig viktige når vi i fellesskap skal løfte fram viktigheten av læreryrket og legge grunnlaget for at flere velger å bli lærer – og forblir det over tid.

Statsråden er stolt av tillitsreformen. Grunnleggende sett er tillit en god ting, men som statsråden vet, er det svært store forskjeller mellom skoler, kommuner og fylker i Norge. Det er ikke alle elever som blir gitt muligheten til å oppnå sitt potensial til fulle. Det betyr at vi risikerer å miste framtidige lærere tidlig i skoleløpet. Har statsråden tillit til at kommuner og fylker er kunnskapsbaserte skoleeiere, eller mener statsråden som meg, at det er behov for tydelige styringssignaler fra regjeringen om at det er avgjørende viktig for vår felles framtid at elevene lærer å lese, skrive og regne skikkelig før de går ut av grunnskolen?

Jeg håper regjeringen kan være veldig tydelig på at disse fagene skal prioriteres. Det er nemlig det som skaper et bredt rekrutteringsgrunnlag for framtidige lærere.

Jeg er oppvokst blant kladdebøker fulle av framtidsdrømmer, engelskprøver og eksamensoppgaver som ventet på å bli rettet, og timeplaner for neste skoleår som alltid måtte endres i siste liten. Som lærerunge har jeg stor respekt for yrket, og jeg vet at dagene er interessante og mangfoldige, men også utfordrende og slitsomme.

Ellen er noen år yngre enn meg. Hun har allerede 25 års fartstid i Osloskolen. Hun sier det så fint: Jeg mener jo at jeg har verdens beste jobb, så hvorfor er det ikke flere som snakker om det?

Hun er stolt av jobben hun gjør. Hun trekker ofte fram viktigheten av jobben sin i utviklingen av samfunnet. Hun ser resultater av jobben sin hver dag og er stolt når Julian mestrer noe han har øvd på lenge, når Ruth oppdager det vakre ved det franske språket, eller når noen oppdager de uendelige mulighetene vi har som innbyggere i Norge – både som elever og studenter i et utdanningssystem som legger til rette for sosial mobilitet, men også som innbyggere i et velfungerende demokrati.

Vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og trivsel. De aller fleste av oss har møtt en lærer som betydde ekstra mye, enten for oss selv eller for andre. Lærerne er viktig for oss som nasjon, for enkeltmennesker og for samfunnet.

Jeg mener fortsatt det er både riktig og viktig at det skal stilles krav til dem som ønsker å bli lærer. Det er fordi lærernes jobb er så verdifull. Derfor mener jeg også at statsråden må bidra til at regjeringen stopper reverseringen av alle tiltak som bidrar til at flere blir kvalifiserte søkere.

Norge trenger en regjering som bidrar til kultur for læring på alle nivå, og der stolte lærere får anledning til å være gode undervisere og forbilder i klasserommet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:54:36]: Jeg er glad for initiativet til interpellanten. Alle komiteens medlemmer var tirsdag denne uken samlet for et internt seminar om lærerrekruttering. Det trengs et realt lærerløft.

Det er fristende å kommentere det siste poenget til taleren før meg: Vi fjerner jo ikke alle tiltak for å kvalifisere flere for både utdanningen og læreryrket. Tvert imot har vi mye på gang. Lærerne har en mer krevende arbeidssituasjon enn noen gang. Senterpartiet har i flere år ønsket seg en samlet, forsterket innsats for rekruttering av lærere. Vi har argumentert godt for ulike forslag i årevis, både i representantforslag, i innstillinger i utdanningskomiteen og her i Stortinget.

I forrige periode avblåste Høyre lærermangelen gjennom en pressemelding om SSBs framskrivinger om lærerrekruttering, så spørsmålet kan også stilles tilbake: Hvor mange nye, kvalifiserte lærere vil Høyre plutselig ha inn i skolen nå? Samtidig må vi tverrpolitisk ta inn over oss alvoret i situasjonen slik den er nå. Det har vært en dramatisk nedgang i andelen søkere til lærerutdanningen under koronapandemien, for da var det så mange flere som søkte høyere utdanning. I 2023 var nedgangen igjen dramatisk fordi det i antall var så mange færre som gikk på lærerutdanninger.

Hvis lærerutdanningene skal omorganiseres, eller det skal gjøres omfattende endringer igjen, må det være samstemt tverrpolitisk. Vi kan ikke endre utdanningene igjen og igjen. Som statsråden tydelig sa, mener vi at godskriving av fag man har med seg fra før, bør bli bedre, slik at flere får mulighet til å gå raskere gjennom lærerutdanningen – raskere i den forstand at man ikke trenger å ta studiepoeng i fag man alt har. Rammevilkårene for læreplanene, med detaljerte rammeplaner, er det også grunn til å se nærmere på.

Ellers har Høgskulen på Vestlandet en rekrutteringskampanje. Her må vi følge opp: Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Nord universitet har hatt rekrutteringskampanje rettet mot kommunene, kalt LæreriNord, og det synes på søkertallene på Nesna. Den virker å øke bevisstheten hos kommunene og bedre samkjøringen lokalt.

Ellers må vi avvente de endelige opptakstallene siden studentene fortsatt kan endre på prioriteringene sine. Ett moment er hvor mange studenter som faktisk er kvalifisert i tråd med opptakskravene. I tillegg er det rom for lokale opptak helt fram til studiestart der det eventuelt er ledige plasser. Vi ser store regionale forskjeller, der det indre østlandsområdet og mitt bakland, gamle Oppland og Hedmark fylker, og Troms og Finnmark har størst mangel på kvalifiserte lærere. Målet må være å fylle opp studieplassene vi har i landet ellers, og så må vi gå grundig inn i materien: Hva er det som gjør at folk søker seg til lærerutdanningen? Det er viktig, bl.a. for å vedlikeholde kompetansemiljø og opprettholde studiekapasitet ved utdanningsinstitusjonene over tid.

Så stusser jeg på Høyres fokusering på karakteropptak og lærerspesialister. Nok tid og tillit er noe av det lærerne faktisk etterspør for at læreryrket skal være meningsfylt. Kunnskapssenteret for utdanning har sett på hva som skal til for å bli i yrket. De har funnet dette: arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, arbeidspress, støtte, ressurser, krav, autonomi og mulighet for utøvelse av lærerrollen. Vi har i tillegg sett at induksjonstiden, altså de første tre år etter fullført utdanning, er kritisk for hvorvidt man går inn i en lærerjobb eller forlater lærerjobben etter kort tid.

Kunnskapssenteret for utdanning går ellers systematisk gjennom forskning og ser at motivasjonen for å ta lærerutdanning ofte er andre ting enn det vi prioriterer politisk. Det må være meningsfylt arbeid, man må kunne påvirke mennesker rundt seg.

Jeg tror at de som drømmer om å være superhelter, slukke branner eller redde liv litt for ofte velger andre yrker enn læreryrket, selv om det er nettopp her det er behov for dem. Jeg mener flere med drøm om å bli superhelt, må bli lærere.

Grete Wold (SV) [16:59:40]: Først takk til Høyre og representanten Hagerup for å sette en meget viktig sak på dagsordenen, og takk til statsråden for både svar og engasjement for å løse den situasjonen som vi nå alle er bekymret for.

Det er mange faktorer som må være på plass for å sikre en god skole. Vi trenger bygg som legger forholdene til rette, ikke minst med universell utforming, slik at alle kan trives og ha både godt inneklima og gode utfoldelsesmuligheter i friminuttene. Vi trenger læremidler som stimulerer til både leselyst og kreativitet, samtidig som ny teknologi og innovasjon sikres for kommende generasjoner. Ikke minst trenger vi et lag rundt eleven som støtter og håndterer dem og der det butter, det være seg foreldre, fotballtreneren eller skolens helsesøster – støtteroller vi er helt avhengig av.

Framfor alt trenger vi læreren, pedagogen som formidler det eleven trenger å forstå og skal mestre for å utvikle seg. Det er derfor selvsagt bekymringsfullt når dem som har valgt å bli lærere, velger bort skolen.

Vi må ikke svartmale det bildet. Veldig mange lærere blir i skolen eller i tilstøtende roller. Nå er situasjonen likevel den at vi trenger flere som velger klasserommet som arbeidsplass. Når søkningen til studiet går ned, er det et sterkt signal om at vi må ta grep, og det må vi ta i tett samarbeid med både lærerorganisasjonene og de enkelte studiestedene.

SV har derfor foreslått ti tiltak – eller konkrete grep, om man vil – som kan bidra til å forbedre den situasjonen. Jeg skal ikke bruke taletiden på å gjennomgå alle, for statsråden og komiteen er godt kjent med dem, men noen eksempler velger jeg å trekke fram.

Tryggheten i rollen som lærer, med alle de utfordringene som man ikke kunne lese seg til på studiet, er avgjørende. Det å forskriftsfeste rett til veiledning kunne derfor være ett tiltak som sikrer oppfølging av den enkelte og styrker opplevelsen av mestring og ønsket om å bli værende i skolen. En oppgaveveileder som tydeliggjør ansvarsområdene i skolen, og med det går i retning av en bedre ressursutnyttelse til det beste for eleven – og læreren – er et annet tiltak vi mener kunne forbedre situasjonen.

Det er også behov for flere menn i skolen, slik det har vært nevnt også tidligere i dag. Det å få flere unge gutter til å søke lærerutdanningen er det mange gode grunner til, men som med så mye annet her i verden skjer ikke det av seg selv. Målrettede tiltak for å kunne stimulere til dette, som f.eks. hospiteringsordninger og flere andre tiltak, vil derfor være nødvendig.

Unge utdanner seg ikke til deltid og dårlige arbeidsforhold, så et konkret prosjekt for å øke mulighetene for faste, hele og fleksible stillinger er et annet tiltak SV mener er nødvendig. Under det kommer også muligheten til å ha fast ansatte vikarer. Det sikrer kontinuitet for den ansatte og trygghet i arbeidslivet, men det bedrer også kontinuiteten og tryggheten for arbeidsmiljøet og elevenes læringsmiljø.

Det er ikke politisk uenighet om målet her, så her mener vi at alle gode tiltak, forslag og innspill må lyttes til – noe statsråden også inviterte til – og at dette må ses på som bidrag til å løse den utfordringen vi har med å rekruttere og beholde våre dyktige lærere i framtiden. Det har vi en felles interesse av.

Abid Raja (V) [17:03:14]: Jeg vil innledningsvis takke interpellanten for å ta opp en viktig problemstilling. Da søkertallene til lærerutdanningen gikk ned i fjor, mente statsråden det ikke var noen grunn til å karakterisere det som en krise. Til NRK sa statsråden at vi bare må vente og se. På pressekonferansen i år varslet statsråden at regjeringen er interessert i å se på tiltak som kan styrke rekrutteringen og søkertallene til lærerutdanningen. Tonen virket å ha blitt litt annerledes. Det kunne iallfall ha vært en start, men siden det har ikke statsråden varslet noen andre tiltak enn at han vil snakke pent om lærerutdanningen fram til fristen for å søke ledige plasser 20. juli.

Jeg lurer på om statsråden mener at opposisjonen er de som ikke snakker pent om lærere, eller om det egentlig er statsrådens politikk som ikke er pen. Jeg tror dessverre ikke vi kan snakke oss pent ut av en potensiell rekrutteringskrise til læreryrket. Vi trenger faktisk handling. Når vil statsråden komme til Stortinget med politikk for lærere som faktisk vil monne?

Regjeringen Venstre var en del av, hadde en aktiv lærerpolitikk. Vi jobbet for å øke statusen til læreryrket, gjorde om lærerutdanningen til en femårig master, stilte krav for å komme inn på lærerutdanningen, noe som gjorde at flere fullførte og besto, og laget nye karriereveier for lærere, bl.a. Regjeringen Borten Moe er en del av, har reversert mye av denne politikken. Blant annet er kravene senket og lærerspesialistordningen skrotet.

Regjeringen har fått vedtatt to statsbudsjett og ett revidert. Kan statsråden peke på ett eneste forslag fra regjeringen som har bidratt til å løfte lærerutdanningen? Jeg registrerer at det er mye snakk om behovet for kunnskap om hva som fungerer i skolen, men vi vet allerede mye om hva som skal til for å rekruttere og beholde flere lærere i skolen. Kunnskapsoppsummeringen til UiS fra i fjor viste at lærere har en sterk indre motivasjon knyttet til ønsket om å utgjøre en forskjell for barn og unge. Læreryrket er et flott yrke. Å holde opp idealer som skolen er bygget på, som folkeopplysning og like muligheter, er givende arbeid.

Det som gjør at lærere kanskje ikke vil jobbe i skolen, og at studentene ikke søker seg til lærerutdanningen, er hvor attraktivt yrket framstår. Konkurransen om de folkene vi har, kommer til å bli enda hardere framover. Vi ser allerede at andre studier gir muligheter til å komme raskt ut i jobb, ta arbeid mange ulike steder, ha karriere, fleksibilitet i arbeidshverdagen og god lønn.

Selv om de aller fleste lærere har valgt studiet fordi de har en indre motivasjon for nettopp å bli lærer, bør også læreryrket være attraktivt for flere. Da må det rett og slett være konkurransedyktig sett i forhold til andre yrker. Det handler ikke nødvendigvis bare om å trekke folk fra andre viktige studier til læreryrket, men om å holde lærerstudiet konkurransedyktig. Mye av politikken for dette ligger i skolen, i laget rundt eleven, i skoleledelsen, i kommuner med profesjonelt støtteapparat når det oppstår vanskelige situasjoner.

I fjor fremmet Venstre syv forslag til hvordan vi kan gjøre læreryrket og studiet mer attraktivt, og fikk bl.a. flertall for å gjøre lærerutdanningen mer praktisk og styrke laget rundt eleven og læreren. Det fikk flertall, de andre forslagene ikke, men vi kan gjøre mye mer. Kanskje kan statsråden prioritere selv å komme til Stortinget med egne tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt, basert på den kunnskapen vi allerede har. Eller er det kanskje litt for mye å forlange fra denne statsråden?

Maren Grøthe (Sp) [17:07:20]: Senterpartiet mener at gode lærere som har tid til å se hver enkelt elev, er den viktigste faktoren for barn og unges læring, mestring og trivsel i skolen, og vi trenger flere lærere i årene framover. Nettopp derfor er søkertallene til lærerutdanningene bekymringsfulle. Selv med mindre og større variasjoner har det vært en utvikling over flere år. Det er ingen enkle svar. Ingen av oss i denne salen må tro det. Det krever at vi tenker bredt, og det krever at vi tenker helhetlig.

Først og fremst handler det om å sikre en god og tilgjengelig lærerutdanning. Lærerstudentene har vært blant dem som er minst fornøyd med utdanningen sin over tid, og det er alvorlig. Vi får innspill om behovet for mer og likere praksis, om kvalitet, innhold og organisering. Derfor er det bra at regjeringen nå er i gang med en profesjonsmelding. Den må ta tak i en del av disse problemstillingene.

Det handler også om arbeidsvilkår for dem som er i yrket, om tid, tillit, inntekt, handlingsrom og muligheten til å kunne gå på jobb og faktisk føle at man får brukt tiden sin på å følge opp de elevene som trenger det, ikke bruke tiden sin på rapportering og det utenfor, om å bli anerkjent for at læreryrket, med oppfølging av elever og foreldre, er langt fra noe som foregår mellom kl. 08 og 15, og om å sikre et lag rundt læreren og elevene, sånn at lærerne kan bruke tiden sin på nettopp å være lærere.

Fornøyde lærerstudenter og fornøyde lærere er den beste reklamekampanjen læreryrket kan få. Jeg mener, etter representanten Rajas innlegg, at vi også må kunne reflektere litt rundt de grepene som er gjort de siste åtte årene, for når Solberg-regjeringens store prosjekt var å fortelle samfunnet at lærere utdannet før 2014 må bli avskiltet, at man må ha høyere karakterkrav, og at vi trenger en lærerspesialistordning, hever det egentlig statusen? Gjør det at flere vil søke seg til lærerutdanningen, eller at det er flere lærere som kan og vil bli i norske klasserom? Tallene tyder ikke på det.

Derfor er jeg glad for at vi stoppet avskiltingen som ville ha sendt 20 000 erfarne lærere ut av norske klasserom, at vi fjernet firerkravet i matte for å komme inn på lærerutdanningen, at vi gjenopprettet lærerutdanningen på Nesna, og ikke minst at vi har øremerkede tilskudd til rekruttering til lærerutdanningene i statsbudsjettet. Det har vært viktig, og det gjør nå at vi har flere søkere enn vi ville ha hatt hvis ikke.

Nå starter den store jobben – den store jobben for å nå Hurdalsplattformens mål om en bred satsing på å rekruttere og beholde flere lærere i norsk skole. Jeg deler ambisjonen til flere av komiteens medlemmer om at det er noe vi må jobbe for tverrpolitisk, for dette er en problemstilling som gjelder mange år framover, men det viktigste akkurat nå er at det står mange som har fått tilbud om en studieplass på lærerutdanningen, og enda flere som har det som en del av listen sin. Til alle dere som får et tilbud, vil jeg si: Takk ja til plassen. Takk ja til verdens viktigste jobb. Vi trenger dere i norske barnehager og norske klasserom framover.

Margret Hagerup (H) [17:11:01]: Jeg vil takke både statsråden og mine kollegaer for en god debatt. Det er en viktig debatt, og jeg tror vi kunne stått her ganske lenge og snakket om dette, for det er en del ting vi ikke har vært innom.

Det er ingen tvil om at det var sterk vekst i søkertallene fram til 2019, og det kan se ut som om det å stille krav til lærerutdanningen har vært en bedre strategi enn å gjøre døren høy og porten vid. Som representanten Grøthe nå var inne på, én ting er hvor mange som kommer inn og søker seg til lærerstudiet, en helt annen ting er hvor mange som fullfører, og det er ganske viktig.

Når representanter fra regjeringspartiene snakker her i dag, har jeg inntrykk av at det er sånn: Er det så farlig om vi fjernet noe som ingen ville ha? Men en fjernet jo noe som førte til en mer praktisk og utforskende undervisning i klasserommet. En fjernet ordninger der lærere selv sier at de har blitt bedre lærere, at de har endret sin undervisningsmetode, og det er noe som lærere også etterspør.

Jeg kan ha forståelse for at en hadde lyst til å reversere ting da en kom i regjering, men en skulle av og til tro at en hadde noen gryteklare prosjekter klare etter åtte år i opposisjon, og at en ikke setter lærerstanden i et vakuum der det ikke er et alternativ til lærerspesialistordningen, som hadde veldig mange gode sider ved seg.

Det er ingen tvil om at det også er viktig å jobbe videre med det som Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger har sagt er viktig, og det er det som foregår på skolen. Det er arbeidsmiljøet, det er opplevelser, kommunikasjon og støtte fra ledelse, godt kollegaskap og det at en klarer å oppleve å mestre på jobben. Så arbeider vi med laget rundt eleven, det blir viktig.

Det er mange forslag som er lagt fram av SV, og Venstre har også tidligere lagt fram forslag, så jeg håper at det kan være en del av arbeidet som regjeringen ser videre på. Spørsmålet blir om statsråden ser for seg å komme tilbake til Stortinget med en egen strategi som har elementer om hvordan en skal sikre økt rekruttering, gode tilbud for etter- og videreutdanning, andre karriereveier og laget rundt eleven, og at vi kan diskutere det videre her på Stortinget.

Jeg har selv tre gutter og ei jente, så jeg brenner ekstra mye for å få inn flere menn i skolen. Det er en utfordring i dag. Det finnes for få rollemodeller for gutter som skal velge læreryrket.

Jeg besøkte nylig prosjektet Menn i helse. Det er et prosjekt som har holdt på i ganske mange år nå. Der er det menn som kommer inn i helsesektoren. Jeg traff en som hadde vært DJ, og en som hadde jobbet på Rosenberg. De sa at den kompetansen de hadde fra sitt tidligere yrke, passer veldig godt i helseyrket. Jeg tror det er ganske mange menn som er i andre yrker som tenker at skolen kanskje ikke er en plass for dem, så vi kan prøve å få til et prosjekt med menn i klasserommet. Vi har en del gode prosjekter nå, men vi må se på hva vi kan gjøre videre, for jeg er helt overbevist om at vi trenger flere mannlige rollemodeller. Da må man kanskje gi dem et spark bak for å si at vi virkelig har lyst til å ha dem i klasserommet.

Takk for en god debatt.

Statsråd Ola Borten Moe [17:14:16]: Jeg har også lyst til å takke for en god og konstruktiv debatt, i all hovedsak fri for billige poeng og med det jeg opplever som et felles ønske i salen om å få til dette. Vi har med andre ord alle sammen et felles mål.

Representanten Jønnes hadde et interessant resonnement knyttet til tillit og krav, altså tillit til skoleeiere, til elever, til fylker og til utdanningsinstitusjoner implisitt. Jeg har lyst til å trekke følgende resonnement: Jeg tror vi alle sammen deler oppfatningen om at det er behov for å regulere kvalitetsstandarder og sette tydelige nasjonale mål for hva vi vil, og hva som skal til. På den andre siden er det en interessant avveining mellom hvor detaljert man skal gå inn i den enkelte skoleeiers og den enkelte utdanningsinstitusjons hverdag, og hvor mye frihet man skal gi, gjerne basert på tillit. Hverdagen er veldig ulik, både i de ulike kommunene og innenfor de ulike utdanningsinstitusjonene. Kanskje er det sånn at lærerutdanningene våre også har hatt godt av et noe større lokalt og regionalt handlingsrom, nettopp for å ivareta behovet for tilpasninger, og for å få systemene til å flyte. Det er en av de tingene jeg mener det er uhyre viktig og interessant å se på fram mot profesjonsmeldingen, så dette er på ingen måte et konkluderende innlegg, men jeg mener det er et viktig spørsmål å stille.

Jeg har fått gjentatte spørsmål knyttet til om jeg vil komme tilbake til denne salen med en strategi knyttet til hvordan vi skal rekruttere flere lærere. Jeg har ikke avvist det. Kanskje skal vi gjøre det, og kanskje skal regjeringen ta initiativ til det. Nå starter vi med det møtet vi har på mandagen. Det tror jeg blir et viktig møte mellom de viktigste aktørene i hele sektoren.

Jeg har lyst til å tilføye at det heller ikke kan bli sånn at vi legger fram en strategi eller noen enkelttiltak vi satser på eller framhever spesielt, og så sier vi oss ferdig med jobben der. Jeg tror vi må ha såpass respekt for kompleksiteten i og omfanget av dette problemet at vi ikke bare behandler det som en faktaboks på en avsjekkingsliste, og så sier vi at vi har gjort vårt med en eventuell tiltaksliste. Det må i så fall være et resultat av et ganske godt gjennomarbeidet opplegg der man tar tak i helheten – alt fra hvordan skolen er satt opp, til attraktiviteten i yrket og hvordan vi setter opp utdanningsløpene våre.