Lubna Boby Jaffery (A) [12:33:43] (ordfører for saken): Dette grunnlovsforslaget er framsatt av en rekke representanter og har en bred politisk forankring i Stortinget. Dagen i dag vil stå igjen som en symbolsk viktig dag.

Jeg vil innledningsvis takke komiteen for godt samarbeid om saken.

Vi har til behandling et forslag med en lang forhistorie. Forslagsstillerne understreker betydningen av at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også i Grunnloven.

Norge ratifiserte som første land ILO-konvensjon nr. 169, i 1990, og anerkjente dermed samene som urfolk. Samene var utvilsomt i Norge da riksgrensen ble fastsatt i 1826, og de oppfyller dermed vilkårene for å være urfolk etter ILO-konvensjonen.

Samenes status er dermed både rettslig og politisk uomtvistet, også fastslått av Høyesterett. Det skulle derfor ikke være noen tvil om at samene er vårt urfolk.

Dagens Grunnlov har følgende ordlyd:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Jeg er glad for at det i dag er et grunnlovsmessig flertall for å endre denne ordlyden til:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Dette er både symbolsk viktig og politisk viktig. De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn det det har i dag.

Vi har i dag hatt møte med vårt samepolitiske råd i Arbeiderpartiet og snakket med dem om hva dagens endring betyr. De forteller oss om hvor viktig det er å bruke Grunnloven til å fastslå at samene er et urfolk. En av grunnene til at det er så viktig, er at mange fortsatt prøver å så tvil om samene og deres status. Jeg tror at mange av oss i komiteen også har registrert at noen ønsker å så tvil.

Når vi nå grunnlovfester statusen som urfolk, blir statusen som urfolk løftet opp, og den blir stående med den beskyttende rammen Grunnloven gir. Det må være et soleklart og tydelig signal til alle om at samene er og skal regnes som urfolk.

Denne grunnlovsendringen handler nettopp om anerkjennelsen av samene som urfolk. Den handler ikke om noe annet. Jeg har registrert at enkelte prøver å blande andre debatter som foregår, knyttet til en del samiske spørsmål, inn i denne debatten. La det være klart: Dagens vedtak er ingen stillingtaken i de andre debattene som pågår.

Dagens vedtak står i sterk motsetning til den fornorskningspolitikken som er blitt vedtatt og ført fra denne sal tilbake i tid. Vi må ta inn over oss hvordan fornorskningspolitikken fra midten av 1800-tallet rammet samene og bidro til å skjule og bygge ned det samiske. Det er derfor symboltungt når samenes rolle som urfolk får plass i Grunnloven.

Det er prinsipielt viktig med en slik ramme rundt urfolksstatusen, og det er en viktig anerkjenning av et urfolk som har greid å overleve innenfor et storsamfunn som gjennom fornorskningspolitikken systematisk har motarbeidet det samiske.

Arbeiderpartiet har i lang tid ønsket at Grunnloven skal omtale samene som urfolk. Tiden der vi skulle gjemme bort og fornorske det samiske, er over.

Om 14 dager kommer sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Den gransker fornorskingspolitikken og urett gjort overfor samer, kvener og norskfinner. Trolig vil kommisjonens rapport gjøre at dagens vedtak står seg ekstra godt.

Jeg er derfor glad for at Dokument 12:10 for 2019–2020 i dag bifalles.

«Giitu!»

Svein Harberg (H) [12:38:16]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for godt samarbeid i komiteen og for grundig gjennomgang, som gjør at i hvert fall jeg ikke trenger å gå videre ned i en del av historien bak forslaget vi behandler i dag.

Det som ligger her, er et klart ønske fra forslagsstillerne om å slå fast, eller få klart gitt uttrykk for, at også i Grunnloven skal det stå at samene som urfolk er vi enige om. Det er rettslig og politisk uomtvistet og fastslått av Høyesterett ganske tydelig. Derfor er det uaktuelt for Høyre å støtte det forslaget som også ligger i saken, om at Høyesterett skal uttale seg. Det har de gjort. Det er det ikke behov for å gjøre igjen.

Bakgrunnen for at dette konkrete forslaget er utarbeidet med folk fra mange partier, er at vi hadde denne debatten for fire år siden, der det var flere forslag. For Høyres gruppe var det slik at det kom litt tett på at vi nettopp hadde hatt en stor gjennomgang av Grunnloven, som var grundig og tok for seg veldig mye. Vi var ikke klar for å gjøre den endringen, kanskje spesielt fordi vi ikke så for oss at det hadde noen praktisk betydning. Derfor var vi ikke med på de forslagene som lå framme den gangen. Samtidig kom det imidlertid fram et stort ønske og en enighet om – det er et flertall i salen som ønsker å slå fast – at samene skal ha denne stillingen. Derfor er det slik at Høyre nå stiller seg bak forslaget om å anerkjenne samene som urfolk i Grunnloven, samtidig som det understrekes at de foreslåtte endringene ikke på noe punkt vil gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen har hatt.

Vi har nok opplevd, i hvert fall mange av oss i komiteen, og sikkert flere, å få masse henvendelser rundt denne saken. Jeg må slå fast at konspirasjonsteoriene har en god periode. Det har vært mange forslag og innspill som det ble ment at skulle komme ut av denne behandlingen i dag. Vi kan slå fast at det ikke er tilfellet. Det er ikke en endring i statusen slik sett. Det som tas opp, er altså helt andre ting enn det som står her. Flertallet, som går for denne endringen, tar utgangspunkt i forståelsen av urfolk bygget på ILO-konvensjon nr. 169. Det er det som gjelder. Det som gjelder, er anerkjennelsen av samene som folk og at vi skal legge til rette for at de som folk får utviklet sitt språk og sin kultur. Det er det det dreier seg om. Vi har sett at det i mange sammenhenger er prøvd stanset. Det synes vi er feil. Derfor går vi for denne endringen, og Høyre vil altså bifalle dette forslaget.

Sara Hamre Sekkingstad (Sp) [12:42:24]: Som det vert vist til, har det vore eit godt samarbeid i denne saka, og som ny representant ser eg at resultatet av samarbeidet er klokt.

Då Stortinget i 1988 vedtok sameføresegna i Grunnlova, var det eit uttrykk både for den samiske kulturen si særstilling innanfor staten Noreg og for den norske staten sitt særskilde ansvar for å ta vare på den samiske kulturen. I den mest høgtidelege og forpliktande forma rettsordninga vår har, var det anerkjent og trekt konsekvensar av det faktum at det gjennom heile Noreg si historie har eksistert ei samisk folkegruppe i landet. Hans Majestet Kongen sa dette klart i talen sin til Sametinget i 1997, då han slo fast at den norske stat er grunnlagd på territoriet til to folk; nordmenn og samar. Den norske staten sitt særskilde ansvar overfor det samiske folk kjem av den statlege fornorskingspolitikken, som over lang tid gjorde urett mot det samiske.

Det samiske folket har status som urfolk fordi Noreg den 20. juni 1990 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169, om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar. Omgrepet urfolk i konvensjonen viser til dei folkegruppene som var til stades då grensene for staten vart fastlagde, og som har eigne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjonar.

Med den språklege fornyinga av Grunnlova i 2014 vart omgrepet «den samiske folkegruppa» vidareført, fordi det ikkje var fleirtal for nokon av alternativa som var oppe til debatt. Vi var ein del av fleirtalet i komiteen som ønskte ei endring i ordlyden i sameføresegna då dette vart handsama i 2019. Den gongen var det ikkje mogleg å finne eit grunnlovsmessig fleirtal for nokon av framlegga. Derfor støtta vi det tverrpolitiske initiativet bak grunnlovsforslaget som vi handsamar no, om at ordlyden i teksten vert endra, sånn at han tek opp i seg at det samiske folk skal omtalast som landets urfolk. Sånn får Grunnlova no ei presis formulering i tråd med anerkjent språkbruk og samane sin status etter folkeretten.

I Senterpartiet er vi opptekne av at det er brei tverrpolitisk semje bak framlegget, og at framlegget er støtta av Sametinget. Sameføresegna i Grunnlova § 108 endrar ikkje innhald, men får ei språkleg form som anerkjenner det samiske folk sin status som urfolk. Når omgrepa i Grunnlova og folkeretten stemmer overeins, vert ramma om lovverket på det samiske området ikkje til å misforstå. Dette vonar vi kan bidra til tillit og ro i tilhøvet mellom den norske staten og det samiske folk. Difor støttar vi endringa i sameføresegna som vert vedteken i dag.

Carl I. Hagen (FrP) [12:45:53]: Jeg har lest en gang at den legendariske statsminister i Sverige, Tage Erlander, skal ha sagt, i en diskusjon om hvorfor de nordiske land greide seg relativt bra i et Europa hvor det var mye konflikter, at det er fordi i de nordiske land har vi en befolkning som holder sammen, har en felles kultur, en felles religion og veldig mye felles, slik at det som andre steder skiller folk i forskjellige grupper, slipper man i de nordiske land. Det er også en av årsakene til at Fremskrittspartiet er imot denne splittelsen som vi nå har mellom ulike folkegrupper, og som er en stor utfordring mange steder.

Å grunnlovfeste at samene er et urfolk, er sterkt omstridt. Stortinget har mottatt en rekke henvendelser som påstår at det ikke er riktig at samene var her – la oss si – først, som ordet «urfolk» egentlig betyr. Og selv etter at stortingsflertallet har kommet samene i møte på mange forskjellige måter, bl.a. med opprettelsen av et eget sameting, er konfliktene der fremdeles. Ifølge de rapporter vi får fra særlig den nordlige landsdelen – Troms, Finnmark, Nordland og deler av Trøndelag – er det fremdeles konflikter. Det er også stor uenighet blant samene om klokskapen ved å føre inn § 108, som vi nå behandler forslaget om. Noen hevder at det betyr at ILO-konvensjon nr. 169 i enda sterkere grad vil bli gjort gjeldende i Norge, og at vi kan få ytterligere konflikter, som vi har hatt flere ganger.

I vår grunnlov, § 98, står det: «Alle er like for loven.» Å føre inn andre paragrafer som går i motsatt retning, tror vi da er meget, meget uklokt. Vi burde vel også, i den urolige verden vi lever i, i langt større grad prøve å jobbe for det som forener alle som bor i Norge, og som er norske statsborgere. Vi skal om noen dager feire 17. mai igjen, og da er det nettopp dette samholdet og det som forener oss, som bør være i høysetet. Vi er redd for at vi med denne grunnlovsendringen, som de øvrige partier sikkert vil gjennomføre i dag, går i motsatt retning.

Dersom forslaget om å skrive inn i Grunnloven at samene er et folk og et urfolk, blir vedtatt, deler en i realiteten riket opp i to folk. Riket blir delt. En slik grunnlovsbestemmelse strider mot de områder som tilhører Grunnlovens ånd og prinsipper, mener Jarl Hellesvik, som har skrevet dette til Stortinget. Han sikter spesielt til § 1 i Grunnloven. Han utfordrer Stortinget og spør:

«Vil denne problemstillingen bli reist når det nevnte grunnlovsforslaget kommer opp til behandling (…), eller er likegyldigheten til hva som skal stå i Grunnloven vår så stor blant stortingsrepresentantene våre at ikke en eneste stortingsrepresentant bryr seg om å kreve å få en sakkyndig vurdering av om det nevnte grunnlovsforslaget kan stride imot Grunnlovens ånd og prinsipper, før forslaget blir tatt opp til votering?»

Det skriver Jarl Hellesvik. Jeg har tatt denne utfordringen, og jeg sier nettopp at jo, dette skal bli tatt opp. Jeg har også påpekt, når det er flere som har synspunkter på at § 1 i Grunnloven, og også §§ 49 og 50, taler for at riket skal bestå av ett folk og ikke to, at det er slik at forslaget om en endring i § 108 i realiteten endrer dette.

Derfor viser jeg igjen til § 98, om at alle er like for loven. Det å grunnlovfeste at en gruppe mennesker i Norge skal gis særfordeler basert på etnisitet, blir da et aktuelt spørsmål. Det har vært andre land som har blitt sterkt fordømt for nettopp å dele inn befolkningen basert på etnisitet, som også da i realiteten skjer i Norge. Det er også dukket opp spørsmål om hvorvidt det er mange kvener som vil hevde at hvis samene skal gis en særlig behandling, bør det også gjelde for kvener og muligens for flere grupper.

Vi synes derfor at det, i forbindelse med dette spørsmålet, ville være meget viktig å få vite hva Høyesterett mener om grunnlovsforslaget til § 108 i forhold til resten av Grunnloven, og særlig til prinsippene. Det er derfor jeg fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Høyesterett avgi en betenkning om forslaget til endring av Grunnloven § 108 er i strid med Grunnloven § 98, § 1 eller § 121.»

Og videre fremmer jeg forslag nr. 2:

«Stortinget utsetter behandlingen av forslaget om endring av Grunnloven § 108 inntil Høyesteretts betenkning foreligger.»

Jeg ber om at forslag nr. 1 tas opp til votering først. Hvis det blir vedtatt, utsettes resten av behandlingen, og hvis det ikke blir vedtatt, faller forslag nr. 2 i realiteten bort fra votering.

Det er jo også skjedd, som jeg nevnte, at andre grupper begynner å protestere. Veldig mange har også mottatt en e-post fra Kvensk Finsk Riksforbund, undertegnet av Rune Bjerkli, som stiller dette spørsmålet: Hvorfor vil ikke forslagsstillerne i Norge inkludere nasjonale og andre minoriteter i Grunnloven, slik som man har gjort i Finland og Sverige? For både den finske og den svenske grunnlov tar med samene ved navn, men nevner også andre nasjonale minoriteter. Som det står i Finlands grunnlov, § 17:

«Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur.»

Og i den svenske grunnlovens kapittel én, artikkel to:

«Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.»

Derfor tror jeg at hvis dette forslaget til § 108 blir vedtatt, vil det ikke skape mer samhold, ro og harmoni i det norske folk, men tvert om medføre ytterligere grunner for splittelse, og det er ikke klokt.

Jeg tar da opp våre forslag til votering.

Audun Lysbakken (SV) [12:55:00]: Det vedtaket vi skal gjøre i dag, er på mange måter selvfølgelig, men det framstår likevel som viktig – dessverre, vil jeg egentlig si. Samenes status som urfolk følger av Norges tilslutning til ILO-konvensjon nr. 169. Den er fastslått av Høyesterett, og dagens vedtak er et resultat av et tverrpolitisk ønske om å få understreket dette også i Grunnloven. Når jeg sier at det «dessverre» er viktig, er det fordi forholdet mellom samene og staten den siste tiden har vært betent, fordi vi fortsatt har et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, og fordi vi om litt over to uker får rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen om fornorskingspolitikken mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Det er dramatisk at en høyesterettsdom som tar utgangspunkt nettopp i samenes status som urfolk, ikke er fulgt opp etter mer enn 500 dager. Det reiser store og alvorlige spørsmål rundt statens evne og vilje til å følge opp sitt ansvar for forpliktelsene overfor samene. Det gjør kraften i denne grunnlovfestingen ekstra stor, selv om – og det er viktig å understreke – det er helt riktig som det er blitt sagt her, at dette ikke medfører rettslige endringer. Jeg er også enig med representanten Svein Harberg i at det har vært mange friske konspirasjonsteorier rundt hva dette betyr.

Betydning til dette vedtaket gir det også at sannhets- og forsoningskommisjonen snart avslutter sitt arbeid, og med det gir stafettpinnen videre til Stortinget. Vi venter i spenning på den rapporten, men det finnes ingen tvil om at den norske staten har påført mennesker store lidelser gjennom det systematiske arbeidet for å fortrenge både samisk og kvensk språk og kultur, og at konsekvensene av disse overgrepene er høyst reelle den dag i dag.

Så har det lenge vært et ønske om å få gjort en endring av Grunnloven i tråd med det som ligger an til å bli vedtatt senere i dag, men i tidligere runder har det ikke blitt fremmet formuleringer som har oppnådd grunnlovsmessig flertall. Det er gledelig at det nå skjer. Det skjer etter godt og klokt samarbeid av forslagsstillerne på tvers av partigrensene. SVs representanter kommer til å stemme ja til grunnlovsforslaget i dag.

Hvis jeg får lov å knytte én kommentar til foregående taler, så ble det sagt at dette forslaget var omstridt. Da er det viktig å understreke at det rettslig sett ikke er omstridt. Politisk sett, knyttet til forankring i Stortinget, er det ikke omstridt. Statusen som urfolk er tvert imot slått fast gjennom ILO-konvensjonen, og Høyesterett har slått den fast. Det at representanten Hagen mottar mange e-poster, burde kanskje heller spore en tydelig tilbakemelding om ikke å tro på alt det som sies om hva denne grunnlovfestingen vil føre til, istedenfor å gi næring til en del av de diskusjonene som går nå.

Jeg vil også si at diskusjonen som representanten Hagen legger opp til knyttet til hvem som var her først, er et sidespor i diskusjonen, for det er ikke i tråd med den definisjonen av urfolk som er vanlig å legge til grunn i Norge. På regjeringen.no er urfolk beskrevet som følger:

«Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt.»

Det er altså presist, og det er det utgangspunktet vi har for denne diskusjonen. Da må ikke den få spore av i diskusjoner om å dele riket, eller en del av de andre tingene som det ble lagt opp til her i stad. Det er et langvarig ønske fra et flertall i Stortinget om å få fastslått noe som selvfølgelig går fram av de forpliktelsene Norge har som stat, av det Høyesterett og Stortinget har sagt tidligere, og som det også er svært stort behov for å gjøre, i lys av historien med overgrep og lidelser som den norske staten dessverre har ansvaret for.

Seher Aydar (R) [13:00:39]: Gode sametingspresident! Det er på mange måter en litt historisk dag, for Stortinget slår fast i Grunnloven at samene i Norge er et urfolk. Statens plikt til å legge til rette for språk, kultur og samfunnsliv er en naturlig del av statusen som urfolk. Det er en etterlengtet stadfesting. I en tid hvor både samisk språk og næring er under hardt press, er det bra at et overveldende flertall på Stortinget vil grunnlovfeste at samene er et urfolk i Norge. Ja, Høyesterett har allerede slått fast at samene rettslig sett er et urfolk i Norge, og ja, det er over 30 år siden Norge undertegnet ILO-konvensjonen om urfolk og forutsatte at konvensjonen skulle gjelde for samene i riket, men det er likevel på tide at det slås fast i Grunnloven.

Som all rasisme har også rasisme mot samer en dresskledd variant med tilsynelatende akademiske argumenter. Jeg skal ikke bruke tid på å gjengi dem her. Enhver same kan i leserinnlegg og kommentarfelt lese ganske forvirrede påstander om at urfolk nærmest må leve i egne reservater for å være urfolk, eller at de må dokumentere at de var her først – og lignende sprøyt som verken er relevant for ILO-konvensjonen eller for rettstilstanden i Norge. Spesielt med tanke på historien at og at den samiske befolkningen har blitt utsatt for en enorm undertrykkelse og en ganske brutal behandling av staten, mener jeg at vi må ta et oppgjør med slike konspirasjonsteorier og rasisme og ikke videreføre noe av den tankegangen inn til Stortinget.

Det føles kanskje ikke som så opplest og vedtatt at samene er et urfolk, og at urfolk har rettigheter. Men la det være klart – og dette er den beskjeden som kommer fra Stortinget i dag: Samene er et urfolk, og urfolk har rettigheter. Stortinget feier i dag all tvil til side. Fra i dag trenger man ikke lenger å bla seg gjennom høyesterettsdommer og internasjonale dokumenter. Man kan bare enkelt og greit dra opp konstitusjonelle dokumenter fra Norge. Det er en viktig anerkjennelse.

Grunnlovsendringen bekrefter også at Norge ikke er en etnostat. Det finnes ingen likhetstegn mellom Norge som stat og etniske nordmenn i Grunnloven. Det gjør det ikke. Det eneste partiet som krangler på det, er Fremskrittspartiet. Det er for så vidt en grei påminnelse om hva slags parti Fremskrittspartiet er, men det betyr ikke at de har rett.

Grunnloven § 108 er mer aktuell enn på lenge. Da Høyesterett slo fast at staten bryter rettighetene til samene på Fosen, viste de til denne paragrafen tre ganger, bl.a. for å underbygge at samenes rett til å utøve sin kultur er en kollektiv rettighet, og at sidaene kan opptre som part i en rettssak – en rettssak de vant.

Stortinget styrker i dag den delen av Grunnloven som pålegger staten å verne om samisk kultur og samfunnsliv. Det skjer etter 581 dager med pågående brudd på samiske rettigheter på Fosen, 581 dager uten at Høyesteretts dom har fått håndgripelige konsekvenser, eller at staten har reparert den uretten som er gjort. Vindmøllene står fortsatt. De ødelegger for samisk levesett, som om konsesjonsvedtaket de bygger på, ikke er kjent ugyldig av Høyesterett.

Jeg vil benytte denne dagen til å minne om hvor uholdbar situasjon er. Skal Grunnloven ha noen verdi, må den brukes, og de bestemmelsene som Stortinget grunnlovfester, må være noe mer enn besvergelser. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk som urfolk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. En regjering som forsømmer eller bryter denne plikten, bryter Grunnloven § 108 – også på Fosen. Denne grunnlovsendringen er en kraftig påminnelse til regjeringen om snarest å avklare den uholdbare situasjonen for reindriftssamene på Fosen.

Grunde Almeland (V) [13:05:05]: Den endringen i Grunnloven vi skal stemme over i dag, er en endring som burde vært gjort for flere år siden. Det har også – som tidligere talere har uttrykt – flere ganger vært prøvd å endre denne delen av Grunnloven, uten at man i Stortinget har kommet fram til en formulering man kunne enes om. Det at vi i dag har kommet dit at det ser ut til at vi kan bli enige om en måte å formulere dette på for å gi det den anerkjennelsen det fortjener, gleder i hvert fall meg, og det gleder meg at jeg også forhåpentligvis får lov til å være en del av det flertallet.

Den endringen vi gjør nå, er selvsagt en anerkjennelse av den statusen det samiske folket allerede har, men det er også en anerkjennelse av de vonde delene av vår felles historie. Det er viktig for meg å formidle her i dag at den uretten som tidligere er begått, må vi stadig minne oss selv om når vi skal gjøre det som også står klart i paragrafen, nemlig sørge for å sikre at det samiske folk som urfolk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Som flere representanter har minnet om, kommer det om kort tid en rapport fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Jeg tror vi alle i denne salen skal lese den rapporten med stor interesse for å se hva vi faktisk kan gjøre for å reparere også de vonde delene av vår historie. Men den historien er ikke bare veldig lenge siden, den historien er også pågående og skrives i dag. Som de to foregående talerne har vært tydelige på, har også vi som sitter og styrer i dag, enten på Stortinget eller i regjering, store forpliktelser når det gjelder å ivareta disse helt grunnleggende rettighetene også i vår samtid. Jeg sikter særlig til det pågående menneskerettighetsbruddet som skjer på Fosen.

Det har, som også flere har vært inne på, kommet en rekke e-poster og andre henvendelser til oss som har jobbet med denne saken i komiteen. For meg har det egentlig vært en påminnelse om hvor viktig denne endringen faktisk er, hvor viktig denne anerkjennelsen med grunnlovsendringen faktisk er. Det er en rekke som ønsker å skape tvil om det som tross alt er en felles vedtatt sannhet. Jeg gleder meg til vi forhåpentligvis skal gjøre denne endringen senere i dag.

Så vil jeg også si at den splittelsen som det blir pekt på at kan komme ved å gjøre denne endringen, den eksisterer ikke. Å få alle til å være helt like i et samfunn som er mangfoldig, har vi prøvd på før, og det er det som skaper splittelse. Det å anerkjenne det mangfoldet vi er i Norge i dag, er det vi trenger for å sørge for at vi kan ivareta helt grunnleggende rettigheter for alle, uavhengig av hvem de er.

Med de presiseringene som bl.a. også kom fra representanten fra Høyre tidligere, om hva som er det faktiske innholdet i det vi gjør, ser heller ikke jeg behov for å be Høyesterett om noen ytterligere betenkninger. Venstre kommer heller ikke til å støtte de to mindretallsforslagene i dag, men gleder seg til å stemme for denne grunnlovsendringen.

Irene Ojala (PF) [13:09:37]: I dag har jeg pyntet meg litt, og jeg er litt nervøs for den talen jeg skal holde, for jeg vet at den er litt annerledes i forhold til hva andre her har sagt. Jeg er same, jeg er kven, og jeg er norsk, og mitt innlegg er ikke basert på rasistiske undertoner – som enkelte har vært redde for når jeg har sagt at jeg skal holde denne talen.

Jeg fikk akkurat en melding fra én i Kautokeino som sa til meg: Det finnes ingen halvsamer, kvartsamer eller 50-lapper. Det du gjør i dag, er riktig. Og jeg tenkte at den meldingen trengte jeg i dag, for den ga meg litt mot.

Saken vi nå skal behandle, har stor betydning for alle folk som bor i det flerkulturelle Finnmark. Det gjelder både reindriftssamer, kystsamer, innlandssamer, kvener, norskfinner, finlendere, nordmenn og andre folk. Det som er så spesielt med oss, er at vi er et blandet folk. Vi har besteforeldre som er samer, kvener, finner eller nordmenn. Det er vår arv, og den er vi stolt av.

Å anerkjenne samene som urfolk er viktig og riktig, mener jeg, men fordi vi finnmarkinger, som jeg sa, er et blandet folk, er det viktig at vi reflekterer lite grann rundt det, for dette angår livet vårt. Om 17 dager, den 1. juni, skal sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport til Stortinget om den norske stats fornorsking av samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Jeg synes det er fint å høre teatersjef for Kvääniteatteri, Frank Jørstad, fortelle til NRK at den 700 siders lange rapporten i løpet av ca. 30 timer vil bli lest høyt for folket – og av folket. Opplesningen vil skje i samarbeid med Kvääniteatteri, Nationaltheatret, Festspillene i Bergen og NRK, og jeg skulle gjerne hatt Det samiske nasjonalteatret med i den opplesingen. For mange av oss som har opplevd eller bodd tett på fornorskingsprosessens tristeste konsekvenser, er rapporten viktig og noe jeg personlig gleder meg og gruer meg til å lese.

Grunnlovsforslaget som vi behandler i dag, har vært behandlet før og må endelig behandles i løpet av de tre første årene i inneværende stortingsperiode, dvs. senest i vårsesjonen 2024. Vi har altså ett år igjen på oss for å hente inn mer kunnskap som sannhets- og forsoningskommisjonen muligens ville gitt oss. Derfor kunne det kanskje ha vært klokt å utsette denne behandlingen lite grann fordi vi i de nærmeste månedene vil få kunnskap i to saker som er relevant for denne grunnlovssaken.

Det ene er den nevnte rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, og det andre er Høyesteretts avgjørelse om hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Er det innbyggerne i Karasjok, slik utmarksdomstolen konkluderte med for noen få uker siden, eller er det finnmarkingene i fellesskap som eier all utmark i hele Finnmark, og som Finnmarkseiendommen, FeFo, forvalter på finnmarkingenes vegne?

Å lese dommen var veldig interessant. Den går helt tilbake til 1751, da den dansk-norske kongen erklærte Indre Finnmark som Kongens mark. FeFo har imidlertid anket utmarksdomstolens avgjørelse til Høyesterett, som nå i disse tider tar stilling til om saken er av prinsipiell betydning, og om den skal behandles eller avvises.

Det første punktet som jeg var inne på, rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, er særlig viktig i denne saken. Stortinget opprettet i 2018 en statlig kommisjon for å granske fornorskingspolitikken og den urett den norske stat har gjort overfor den samiske befolkning, kvener og norskfinner. Kommisjonens leder er Dagfinn Høybråten, og den består ellers av elleve dyktige fagfolk.

Jeg er av den formening at når man spør fagfolk om å granske en viktig sak om urett som er gjort, mener jeg oppriktig at vi må vise respekt for kommisjonens arbeid og ta arbeidet deres med før vi konkluderer med å endre Grunnloven, for ikke å gjøre en ny urett mot berørte parter. Og hvorfor er det viktig? Jo, fordi mange, også samer selv, mener det og har sagt det helt klart til meg. De samene jeg da refererer til, er samer – slik som jeg – som har samiske, kvenske, finske og norske forfedre.

Så har det vært snakk om at kvenene også ønsker å bli tatt med i Grunnloven. Jeg tenker at det vil komme etter at vi har hatt sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til behandling og sett på hva som virkelig har skjedd. Da vil spørsmålet om andre momenter være viktig å få med seg videre.

I dag er det slik at verken urfolk eller minoriteter i Finnmark får oppfylt sin rett til likeverdige helsetjenester. Jeg er nødt til å nevne det også i dag. Vi må se og ta konsekvensen av ILO-konvensjonen og Grunnloven, for det er slik i Norge at de fleste som står oppført i samemanntallet i Tromsø, Kautokeino og Alta, i tillegg er kvener og nordmenn, som nevnt tidligere. Vi er et sammenvevd folk.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artikkel 25, sikrer samene rett til å være med på å utforme aktuelle helsetilbud og stadfester samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester. Det er litt rart, for noen ganger når vi her på Stortinget skal diskutere helse, er det ingen som snakker om helse og urfolks rettigheter i forhold til ILO-konvensjonen, og som er med meg i den debatten om at folk som bor i Alta og Kautokeino, i de samiske kjerneområdene, også har krav på å sikre fødeavdeling og geriatri for våre eldre. Jeg tenker da spesielt på våre samiske eldre som glemmer det norske språket fordi de har hjertespråket sitt, det samiske. Jeg tenker at representantene i dag, når vi skal stemme over grunnlovsforslaget, har det med seg, sånn at vi framover, når vi har signert og sagt at dette synes vi er veldig bra, sier: Ok, men da må også en del av forsoningsarbeidet som skal gjøres, faktisk være å sikre at vi følger ILO-konvensjonen – for det er det som ligger til grunn for den debatten vi har her i dag.

Grunnloven skal vi følge, og sannhets- og forsoningskommisjonen kommer til å ta opp svært alvorlige saker om urett som er gjort mot det flerkulturelle Finnmark. Samene er i en særstilling, og derfor kommer Pasientfokus selvfølgelig til å stemme for grunnlovsforslaget. Men jeg ønsker og håper at vi bruker det til noe fornuftig, noe som betyr noe for flokken vår oppe i nord, de som bor i Karasjok, Kautokeino eller på kysten – vår kystsamiske befolkning.

Det er min henstilling til alle sammen. Så neste gang jeg kontakter representantene og vil snakke om ILO-konvensjonen og helse, håper jeg virkelig at man skjønner at det kan være en del av forsoningsarbeidet som dette storting faktisk må gjøre.

Eva Kristin Hansen (A) [13:17:49]: Først har jeg lyst til å rette en stor takk til komiteen og saksordføreren for godt arbeid. For meg som en av forslagsstillerne og stortingsrepresentant er det et stolt øyeblikk når vi i dag skal gi det samiske folk den rettmessige statusen også i Grunnloven.

I dag setter vi to punktum. Det første punktumet er et punktum for en lang grunnlovsendringsprosess. Helt siden menneskerettighetsutvalget i 2011 foreslo å anerkjenne samene som urfolk i Grunnloven, har Arbeiderpartiet sammen med flere andre partier på Stortinget kjempet for å få dette vedtatt. Det har betydd flere tapte voteringer i denne salen i årenes løp.

Etter behandlingen sist ble også Høyre med på å fremme forslag om å anerkjenne samene som urfolk, og i dag ser det ut til at det bare er Fremskrittspartiet som vil stemme imot. Det betyr at forslaget ligger an til å bli vedtatt, og en lang prosess med en rekke utredninger og diskusjoner går mot sin slutt.

For meg er det viktig å understreke at dette er en symbolsk svært viktig endring, men jeg vil også understreke at det ikke er noen endring av gjeldende rett. Samene er anerkjent som urfolk i Norge, noe også Høyesterett har slått fast. Vi trenger ingen nye utredninger. Høyesterett har uttrykt sin mening. Når Grunnloven § 108 nå kommer til å omtale samene som urfolk, er det ikke noen endring av verken samenes rettslige status eller statens forpliktelser etter § 108.

Det andre punktumet som settes i dag, og det er det som er så symbolsk viktig, er at vi i dag setter en høytidelig og varig ramme rundt samenes urfolksstatus i Norge. Der denne salen tidligere har ført en politikk som hadde til hensikt å fornorske samer, trykke ned og gjemme bort det samiske, gjør vi i dag et vedtak som løfter deres urfolksstatus opp og inn i Grunnloven. Jeg vil vi skal la dagens vedtak være et symbol på at punktum for alltid er satt for fornorskingspolitikken. Det er et vedtak jeg vil være stolt av, og noe jeg er takknemlig for å få lov til å være en del av.

Michael Tetzschner (H) [13:20:35]: Grunnlovsspørsmål er alltid av interesse, fordi de er viktige, og kan være viktige.

Når jeg tar ordet i dag, er det fordi jeg i all beskjedenhet beskjeftiget meg med grunnlovsendringer tilbake til det store jubileet i 2014, og også senere. Jeg tror det er en god huskeregel at man stiller de krav som skal gjelde fremover, mer ut fra hvilken kvalitet vi vil ha på Grunnloven nå og fremover, og ikke ut fra en historisk kompensasjonstenkning.

Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen går ut på å forandre den gjeldende grunnlovsbestemmelsen fra 1988, § 108, som kjent, som da en stund har pålagt staten en plikt til å sikre at den samiske folkegruppe kunne utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Av innstillingen fremgår det at forslagsstillerne mener at henvisningen til den samiske folkegruppe nå er utilstrekkelig, og at de ønsker tillagt en grunnlovstatus som urfolk. I tillegg vil man endre betegnelsen, fra «den samiske folkegruppe» til «det samiske folk».

Endringer i Grunnloven bør etter mitt skjønn oppfylle to grunnleggende krav. Det ene er at forandringer bør være klare forbedringer, og det andre er at de bør være tvingende nødvendige.

Hvis man ser på begrunnelsen fra forslagsstillerne, er det i liten grad redegjort for hvilke mangler den nåværende grunnlovsparagrafen har hatt. Begrunnelsen går dels på det estetiske eller symbolske, at Grunnlovens ordlyd nå skal bringes i samsvar med det andre instanser har benyttet i sin omtale av samiske rettigheter. Det vises bl.a. til Høyesteretts utsagn i konkrete avgjørelser, som riktignok ikke hadde grunnlovsbestemmelsen som tema, men ILO-konvensjonen, som Norge har undertegnet, og som bruker denne betegnelsen. Bare dette faktum tilsier at den konkrete fortolkning av rettigheten skjer på et konkret og praktisk plan hvor overordnede grunnlovsbestemmelser bør spille, og faktisk spiller, en mindre og mer tilbaketrukket rolle.

Man kan merke seg at forslagsstillerne hevder at den rettslige status som urfolk er uomtvistet og derfor ukontroversiell – og uten videre problematisering kan skrives inn i Grunnloven. Etter mitt skjønn er dette forhastede slutninger.

For det første finnes det ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet «urfolk». Det blir derfor et bidrag til uklarhet og tvetydighet ved å ta inn et begrep som skal kvalifisere som særlig grunnlag eller begrensning for Stortingets ordinære lovgivning. Det er uheldig at man introduserer et begrep som ikke har en allmenn aksept som entydig.

Hvis man ser på den alminnelig språklige forståelsen av urfolksbegrepet, viser dette til den opprinnelige befolkningen i et område som er erobret og kolonisert av andre folk. Det er også disse konnotasjoner som brukes hvis man slår opp på ILOs hjemmeside. Dette er også sterkt i strid med de historiske erfaringer vi har fra norske forhold, hvor det er snakk om to samtidige folkegrupper som sammen har befolket et område, før statsgrensene ble trukket etter fremveksten av mer moderne stater, slik vi kjenner dem i dag. Det er derfor viktig at Stortinget er koblet på – og ikke av – for å kunne vurdere kryssende hensyn for alle sine borgere, ut fra hensynet til helheten. Sporene fra Fosen-dommen burde mane til ettertanke.

Det må sies å være en selvmotsigelse i begrunnelsen for grunnlovsendringen: På den ene siden skal den ikke ha noen betydning, og på den andre skal den likevel være så viktig. Man sier at samenes rettsstilling ikke skal endres det minste. Det kan vi si i dag, men det forslagsstillerne burde være oppmerksomme på, er at i motsetning til ordinær lovgivning, hvor det foreligger gjennomarbeidede proposisjoner som senere kan være grunnlag for domstolenes tolkningspraksis, er uttalelser Stortinget måtte ha i forbindelse med grunnlovsvedtak, av svært liten betydning. Tekstene vil få sitt eget liv nokså løsrevet fra hva representantene erklærer her i dag.

I dette tilfellet understrekes dette av de mange henvisningene til ILO-konvensjon nr. 169, kombinert med en jevnføring av den nye bestemmelsen om urfolk. Den nære tilknytningen til konvensjonens begrepsbruk og troen på at den er ukontroversiell og fastlagt én gang for alle, burde vært problematisert, spesielt betydningen av at konvensjoner gis en såkalt dynamisk fortolkning. Det betyr at det kan skje og stadig skjer en rettsutvikling i håndhevelsesorganene i FN-systemet, noe som vil kunne føre til innholdsendringer med konsekvenser for senere bruk av § 108 med den nå foreslåtte utforming.

Det er ikke heldig at man i Grunnloven introduserer et tvetydig rettslig begrep som senere vil kunne bli utfylt av internasjonale håndhevelsesinstanser utenfor Stortingets kompetanse som lovgiver.

Jeg vil også peke på den andre endringen i forslaget, som går i samme retning. Da samerettsutvalget under ledelse av Carsten Smith foreslo den någjeldende § 108, brukte man uttrykket «den samiske folkegruppe». Av sammenhengen var det ikke tvil om at man omtalte en folkegruppe med hjemstavnsrett i Norge, uten at det gikk på bekostning av andre norske borgere med like stor hjemstavnsrett. Uttrykket som henviser til «det samiske folk», vil etter sin ordlyd ikke på samme måte være begrenset til norske statsborgere. Den samiske folkegruppen brer seg jo over flere nasjonalstaters territorier. Jeg kunne tenke meg å spørre saksordføreren, som jo har ledet arbeidet i komiteen, siden det ikke er noe støtte for å få en forståelse av dette i merknadene: Er det slik at man også ser for seg at den norske stat med dette får seg pålagt plikter som inkluderer forpliktelser overfor andre lands statsborgere? Jeg vil gjerne anmode saksordføreren, representanten Jaffery, om å gå nærmere inn på dette.

Til representanten Almeland, som var så opptatt av individrettighetene, vil jeg si at selve sameparagrafen var i sin tid et brudd med hele Grunnlovens oppbygning. Den hadde trukket veksler på opplysningstidens tankegang om at vi var myndige borgere i en stat som skulle behandle oss på en grunnleggende fair måte. Slik var § 108 allerede i sin daværende utforming et brudd med borgertankegangen om at vi bærer i oss selv de rettighetene vi blir enige om at vi har som individer, og som vi er tilstått også gjennom naturrettslige forestillinger, og senere også understreket med menneskerettigheter. Så det er et paradoks at et avvik fra den individuelle rettighetsbetraktningen blir avløst med en gruppetenkning. Det var altså da unntaket, og i denne sammenheng kan ikke jeg se en fornuftig vei å føre dette videre på. Noen har også vært inne på at det finnes grupper nært opp til samene som også berøres av argumentet om at man var til stede da statsgrensene ble fastlagt og man fikk en mer moderne stat.

Jeg synes også det burde vært problematisert av komiteen hvordan forholdet blir til andre minoriteter. Svaret på disse dilemmaene er at vi utvikler rettighetsvernet som en individuell rettighet. Og det som vil berolige representanten Almeland, er at de minste minoritetene er individene. Det er deg og meg, med alle våre forskjeller, enten vi har den ene eller andre etniske opprinnelsen. Det er de rettighetene vi har som individer, som gjør oss sterke i møte med staten, og det er heller den siden av grunnlovsverket og strevet som bør utvikles videre.

Jeg registrerer også at man i innstillingen har vist til at våre naboland har skrevet inn noen velvillige formuleringer om samene, men jeg synes det er en ganske betydelig unnlatelsessynd fra en innstilling til Stortinget å ikke gjøre oppmerksom på at verken Finland eller Sverige har tiltrådt den grunnleggende konvensjonen for dette, nemlig ILO-konvensjon nr. 169. Det har de gjort ut fra de konkrete problemstillingene som har kommet opp, og hvor man har ønsket å vurdere den rettslige konsekvensen av en slik tilslutning. Sverige har da også betakket seg for å gjøre dette.

Jeg vil til slutt også si litt om forslagene slik de foreligger. Vi har Fremskrittspartiets topunkts forslag om å utsette saken og sende den over til Høyesterett for uttalelse. Det vil jeg ikke stemme for, for Stortinget kan ikke være bekjent av å bruke Høyesterett som et saksutredende organ. Det var forhold vi i så fall burde hatt ressurser her i huset til å belyse, ut fra egne krefter. Dessuten ville Høyesterett aldri aktivisere disse påberopte grunnlovsbestemmelser, 98 og 121, som noen skranke for Stortingets endring av Grunnloven. Til det er de for spesifikke og gjelder egentlig Stortingets eget lovgivningsarbeid, som Høyesterett ikke kommer til å ha noen egen mening om. Selv om man ellers skulle være imot grunnlovsendringen, vil jeg derfor ikke tilrå at man stemmer for Fremskrittspartiets utsettelsesforslag.

Etter dette finner jeg å måtte stå ved det standpunkt jeg hadde da vi diskuterte dette ved forrige korsvei, som da også var et standpunkt mitt parti delte den gangen. Så under navneoppropet i dag kommer jeg til å stemme mot endringen av Grunnloven § 108.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:33:09]: Stortinget behandler i dag grunnlovsforslaget om å stadfeste samene som et urfolk i Norge. Denne lovendringen er historisk. Både juseksperter, Sametinget og det samiske folk har ventet lenge på denne endringen. Det betyr at Norges grunnlov blir mer lik grunnlovene i Finland og Sverige, hvor samenes urfolksstatus har vært anerkjent lenge. Samene har vært anerkjent som urfolk i den finske grunnloven siden 2000. Dette blir dermed en tilpasning til de øvrige nordiske grunnlover. Det er viktig. Samene er ett folk, og de får samme status i alle landene hvor samene bor.

Jeg bor på Sørøya, hvor samene ikke har stått høyt i kurs i befolkningen. Det har ofte vært mye skam rundt det å være same. I min kommune er det nå blitt et større samarbeid mellom samer og kommunen. Det er bra, men det har vært en stor og lang prosess for å komme dit. Nå er tiden inne for å anerkjenne samene og bygge bro. Årsaken til at det fortsatt er mange samer som ikke tør å erkjenne at de er samer, er at det er et hets- og mobbeproblem mot samer. Samfunnet må slå hardt ned på slike tendenser.

Hvem er samene? Jo, samene er vårt urfolk. De er grenseoverskridende. De bor over flere land i Norden og er en minoritet i Norge, men er i majoritet i noen samiske kommuner. Samer har et eget språk, og de har flere samiske språk. De har sin egen folkedrakt, eller kofte, og de får nyheter på sine egne språk. Samene har et eget flagg, og i Norge har vi også et eget sameting, samenes folkevalgte parlament. Samene hadde en egen religion, en sjamanistisk naturreligion. Mange mener at denne religionen hadde mye kraft og var til stor hjelp. Samene lever i dag ofte som reindriftsnomader, og sjøsamene på kysten fisker på linje med andre fiskere. Det er mange samer som har helt vanlige yrker på alle nivåer i samfunnet.

Samene har bodd i nordlige Norge, Sverige og Finland lenge før disse landene ble til. På 1800-tallet ble samene utsatt for en fornorskningsprosess som egentlig har foregått siden da. Denne prosessen har ført til at det å være same ikke har blitt sett på som noe bra. Heldigvis ser vi at de fleste anerkjenner samene og deres kultur.

Et fellestrekk i mange urfolks historie er at deres kultur tidligere har vært forsøkt undertrykt fra sentrale myndigheters side. Vårt urfolk har vært utsatt for langvarig politikk for å gjøre samene mest mulig like resten av Norge. Som jeg sa tidligere, ble samene på 1800-tallet definert som et fremmed folkeslag og ofte karakterisert som usiviliserte, ville nomader. Det vi vet, er at skolene aktivt ble brukt som et virkemiddel i fornorskningsprosessen. Samiske barn fikk ikke snakke samisk på skolen. Alle samer skulle være norske eller skulle lære seg norsk.

I dag har det norske samfunnet fortsatt for lite kunnskap om vår felles historie – om fornorskningspolitikken som myndighetene førte mot vårt urfolk. Vi har også for lite kunnskap om samene generelt i landet. Derfor burde skolene og flere arenaer brukes aktivt for å spre mer kunnskap om at vi er et samfunn etablert på territoriet til både samer og nordmenn. Nordmenn og samer er to likestilte folk. Det er derfor viktig at kunnskapen om samer i landet økes. Først når kunnskapen økes, vil fordommene reduseres. Denne historien håper jeg vi får bli mer kjent med når sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram sin rapport for oss 1. juni. Det ser jeg fram til. Jeg er spent på hvilke tiltak de vil foreslå for oss på Stortinget.

Selv har jeg vært litt opptatt av dette med språkopplæring. Det er fordi jeg har et barnebarn som gjerne ville ha samisk undervisning, men det var vanskelig å få det til. Hun bor ikke innenfor såkalte samiske kjerneområder. Selv om fjernundervisning i samisk er likestilt med klasseromsundervisning, passer ikke dette for alle. Derfor kan det bli litt vanskelig å få til god opplæring. De statlige virkemidlene har så langt ikke vært effektive nok for å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske opplæringstilbudet. Her må alle bidra, slik at forbedringer skjer.

Det som skiller urfolk fra de nasjonale minoritetene og urfolkskonvensjonene fra de øvrige konvensjonene som beskytter minoriteter, er i hovedsak urfolks tilknytning til deres tradisjonelle landområder. Det er vesentlig for at samer skal kunne bevare sin kultur at de får mulighet til å bevare tilknytning til landområder.

Vi har nettopp hatt store demonstrasjoner i Oslo. Manglende vilje fra regjeringen til å finne gode løsninger har vært årsaken. Fosen-dommen slo fast at utbyggingen av anleggene Roan og Storheia på Fosen er et brudd på menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse. Jeg forventer at vi bruker fornuft i denne saken framover.

Jeg er utrolig stolt over grunnlovsvedtaket vi skal gjøre i dag, bare noen dager før vi også skal feire vår grunnlovsdag. Dette er en del av forsoningen mellom staten og vårt folk.

Helge André Njåstad (FrP) [13:40:47]: Det har vore interessant å følgja debatten. Ein grunnlovsdebatt skal sjølvsagt skapa engasjement. Det er difor slik at ei grunnlovsbehandling skal skje gjennom to stortingsperiodar, der ein fremjar forslag i den eine og debatterer og voterer i den neste.

Eg synest det er litt spesielt at enkelte problematiserer at representanten Hagen mottek e-postar frå befolkninga – som om grunnlovsspørsmål er noko ein skal driva på med i denne salen åleine, og at impulsar og synspunkt frå utsida ikkje skal førekoma. Me i Framstegspartiet lyttar til folk. Det er det som er Grunnlovens ånd: at folket skal seia si meining og spørja kandidatane kva dei meiner om grunnlovsspørsmål før dei blir behandla. Det at Framstegspartiet tek e-postar og signal frå befolkninga på alvor, bør ikkje bli omtalt på ein slik måte, som om det ikkje bør førekoma.

Dei spørsmåla som har vore behandla, angår den komiteen eg sit i, kommunal- og forvaltingskomiteen, som har ansvaret for samiske spørsmål og minoritetsspørsmål i det daglege. Me har difor besøkt Sametinget, me har snakka med kommunar det gjeld, me har tett og god dialog og ser at dette er viktige spørsmål. Då synest eg det er litt rart å vera vitne til ein debatt der ein eigentleg seier to ting, både at dette ikkje har noka betydning rettsleg, og at det har stor symbolsk verdi. Det er umogleg at ein seier at ei grunnlovsendring ikkje har nokon endring i seg, samtidig som ein seier at ho betyr så utruleg mykje. Ein kan ikkje landa eit vedtak på den måten. Eg tilhøyrer dei som trur at sjølv om ein seier det ikkje har nokon rettsleg betydning, vil nok andre som skal tolka og forvalta regelverket, bruka denne paragrafen og denne endringa på ein annan måte enn det som har vore hensikta til dei som har føreslått ho. Difor er det viktig å ha tunga beint i munnen. Difor er det viktig å greia ut og sjå grundig på ting.

Framstegspartiet har sett fram eit forslag om å utsetja behandlinga, og det er eit klokt forslag. Det er ingen hastverk med å vedta dette. Ein har god tid til å behandla det innan dei tre fyrste åra i denne perioden. Om ein hadde ønskt å ha mest mogleg fakta i botn før ein tok voteringa, hadde det ikkje vore noka ulempe at det forslaget vart vedteke, og at ein fekk ei juridisk utgreiing og tid til å sjå kva Høgsterett vurderer, før ein voterer neste år. Det andre poenget med at det kan vera klokt med ei utsetjing, er at me ventar på ein rapport som kjem 1. juni. Det kan vera veldig naturleg å ta grunnlovsbehandlinga etter at den rapporten er komen, og ikkje hasta med ei behandling i forkant.

Det slår meg òg at innlegga som blir haldne, handlar veldig mykje om kva som har skjedd tilbake i tid. I Grunnloven har me eit prinsipp om at ingen lovar skal ha tilbakeverkande kraft. Gjer ein ei lovendring i Noreg, skal det gjelda for framtida. Alle argumenta som blir førte her, handlar om ting som ligg tilbake i tid. Dei som føreslår dette, ønskjer ikkje nokon forandring fram i tid, men å gjera opp urett som har skjedd tilbake i tid. Det synest eg blir eit feil premiss å behandla grunnlovsendringar på. Fordi ein har dårleg samvit for eit eller anna, føler ein eit behov for å endra Grunnloven for å gjera opp for ting som har skjedd tilbake i tid.

Eg synest òg det er litt merkeleg at det er Framstegspartiet som får skytset mot seg i debatten – det einaste partiet og den einaste av partigruppene som ikkje var med i fornorskingspolitikken. Framstegspartiet var ikkje på Stortinget då staten Noreg dreiv med fornorskingspolitikk, så det er det einaste partiet som ikkje treng å ha dårleg samvit. Me behandlar dette prinsipielt. Me har ingen ting imot samisk språk, samfunnsliv og kultur. Me heiar på dei tinga, men me ønskjer færre konfliktar. Konfliktane oppstår ikkje så mykje i denne byen og i Sør-Noreg, men kjem ein lenger nord, er det fleire. Me trur at konfliktane blir større når ein forskjellsbehandlar basert på etnisitet. Måten å redusera antalet konfliktar på er å likebehandla alle innbyggjarar i landet, sørgja for at alle får rett til å ta vare på språket sitt og næringsmoglegheitene sine, og at ein veg ulike omsyn opp mot kvarandre og ikkje driv forskjellsbehandling mellom folkegrupper, for det er med og bidreg til å skapa spenningane me ser.

For vår del handlar ikkje dette om at me er imot å grunnlovfesta det. Det handlar om at me vil ha ein grundigare prosess. Me ønskjer at ein skal vera ryddig og prinsipiell og likebehandla alle innbyggjarar i landet, slik Grunnloven legg opp til. Difor føreslår me å utsetje behandlinga, og det er eit klokt forslag.

Cecilie Myrseth (A) [13:46:19]: Vi må kjenne vår historie når vi skal forme framtiden. Jeg er stolt over at det i dag er et så stort flertall for noe som jeg mener er en selvfølge.

Jeg vil bare si at det ikke er sånn at man i Troms og Finnmark synes at dette er problematisk, sånn man nesten kunne få inntrykk av her på talerstolen. Det er helt ok å være imot det vi nå vedtar, men si nå det, da – ikke kom med unnskyldninger om at man må lovutrede dette eller komme med mer fakta. Hva slags fakta er det man ønsker seg? Det synes jeg det er lite diskusjon om, det er lite konkret. Høyesterett har allerede slått dette fast.

Å anerkjenne samene som urfolk i Grunnloven har lenge vært viktig for Arbeiderpartiet. Jeg synes også det er på sin plass i dag å sende en hilsen til våre politikere på Sametinget, som også er her i dag.

Jeg har vokst opp i Lavangen. Kommunevåpenet har henvisning til tre stammers møte, møter mellom nordmenn, kvener og samer. Det er også en kommune som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, Hjertespråket. Det er jeg stolt av. Jeg skal innrømme at det var mye jeg grublet på da jeg var liten, bl.a. hvordan samfunnet var og hvordan det utviklet seg, noe jeg ikke helt forsto da jeg var barn, men som jeg skjønner mye bedre nå.

Selv om dette er en stolt dag, har vi ikke bare en stolt historie som nasjon. Jeg synes saksordføreren har redegjort godt for saken. Det er sånn at vi også merker fornorskningen i samfunnet den dag i dag. Språk og kultur må vi satse på; det må vi styrke. Det er mange generasjoner som er frarøvet språk og identitet. Det at samiske barn lærer seg språket, er utrolig viktig, men det er også krevende fordi vi mangler lærere. Det er også en konsekvens av den historien vi har.

Forståelsen for vår egen historie og det å lære om og ha kunnskap om samisk kultur er nødvendig. Jeg mener anerkjennelse i Grunnloven er med på å styrke det.

Det er ikke mangel på konspirasjonsteorier og uvitenhet, noe som også bunner i rasisme. Jeg mener at vi også har sett det i denne store debatten. Vi ser det hver gang det snakkes om samiske rettigheter. Vi ser det gjennom ungdom som opplever hets om de har på seg kofte.

Det er også ting man har hørt her i dag, som er som et gufs fra fortiden. Jeg reagerer på at den merknaden fra Fremskrittspartiet er med. Ja, vi skal lytte til folket, selvfølgelig skal vi det, og vi har fått mange e-poster, men man skal også være kritisk til de kildene man har. Når man vet at en persons kommentarer som man har tatt med i sin merknad, også representerer synet til en organisasjon som med rette er beskyldt for å dyrke etniske konflikter, og når man bruker personen som et sannhetsvitne, reagerer jeg sterkt på det. Jeg skulle ønske at den merknaden ikke var med i denne innstillingen, av den tydelige grunnen.

Det vi gjør i dag, burde være en selvfølge. Det burde vært mulig at det var enstemmig. Nasjonalforsamlingen i Norge, Stortinget, anerkjenner nå også i Stortinget gjennom Grunnloven at samene er vårt urfolk.

Vi har mange krevende politiske diskusjoner. Dem skal vi selvfølgelig ta på politisk grunnlag og bakgrunn, med alle argumenter, men jeg tror at med tillit, dialog, forståelse og anerkjennelse er det også lettere å finne gode løsninger på de politiske sakene.

Lubna Boby Jaffery (A) [13:51:04]: Jeg hadde tenkt å ta ordet for å oppsummere noe av debatten, men nå ser jeg at det er flere som har tegnet seg, så det kan hende at jeg må tegne meg på nytt. Innledningsvis kan jeg likevel gjøre et forsøk på det.

Forslaget fra Fremskrittspartiet om å utsette fordi man ønsker å utrede, kan man på mange måter ha sympati med, men da er det veldig mange grunnlovsforslag som aldri hadde kommet til behandling i denne salen. Man må også minne om at forslaget til vedtak er godt utredet.

Denne problemstillingen var oppe hos menneskerettighetsutvalget, som foreslo at man skulle anerkjenne samene som urfolk i Grunnloven. Det var deres innstilling. Carsten Smith hadde også en utgreiing av dette i 2015, og også han tilrådde at vi gikk inn for disse endringene. Det er også viktig å understreke at Sametinget med overveldende flertall også har gitt sin tilslutning til dette forslaget. Jeg er glad for at det er representanter fra Sametinget til stede, inkludert sametingspresidenten.

Det er noen som spør: Hva med kvenene, skogfinnene og andre nasjonale minoriteters rettigheter? Det er fint at man er opptatt av dem også. Vi i Norge har anerkjent en rekke grupper som nasjonale minoriteter, og de blir tatt vare på innenfor Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Snart kommer også sannhets- og forsoningskommisjonens rapport der man tar opp mange av bruddene på denne gruppens rettigheter.

Det snakkes om forskjellsbehandling og hvordan man skaper konflikt i samfunnet. Jeg tror at konflikter i samfunnet oppstår når man ikke anerkjenner at vi er forskjellige. Det skulle jeg kanskje ønske at vi også reflekterte i denne debatten. Jeg har også fått e-poster, og noen av dem har hatt dobbel bunn, siden det er nettopp jeg som er saksordfører for denne saken. Jeg kan jo umulig vite noe om samenes status i Norge.

Representanten Tetzschner utfordret meg direkte, og da skal man svare på tiltale, og det velger jeg å gjøre. Grunnloven § 108 pålegger allerede i dag staten et ansvar overfor samene. Dette endres ikke med den grunnlovsendringen vi gjør i dag. Grunnlovens virkeområde endres naturligvis heller ikke ved denne endringen. Det som endres, er hvilket ord vi bruker om samene i Grunnloven § 108 – og ord betyr noe. Vi velger å ta inn ordet «urfolk», og det er ekstremt viktig.

Jeg vil ta for meg en siste ting før jeg går ned, og det er det som ble tatt opp av representanten Njåstad. Det må være fint å ha så god samvittighet – det har ikke jeg. Jeg så filmen «La elva leve», og jeg må innrømme at det var veldig, veldig tungt. Så kan jeg jo si at mine forfedre ikke har noe med fornorskningspolitikken her i Norge å gjøre, så hvorfor skulle jeg ha dårlig samvittighet? Jo, fordi overgrep skjer fra samfunn til samfunn. De skjer fra folk til folk også, men fornorskningspolitikken i Norge har skjedd fra det norske samfunnets side overfor det samiske samfunnet. Derfor mener jeg at ingen av oss som folkevalgte i denne salen har noen grunn til å ha god samvittighet.

Lars Haltbrekken (SV) [13:55:22]: Dette er en gledens dag, med det vedtaket som blir fattet senere i dag. Det er på høy tid at vi anerkjenner samene som Norges urfolk også i Grunnloven. Man kan vel også si at det er på overtid.

Norge har en sterk og skamfull historie knyttet til behandlingen av samene – en voldsom fornorskning og undertrykkelse gjennom svært mange år. De siste årene har heldigvis oppmerksomheten om dette blitt forsterket, og med god grunn. Særlig siden 11. oktober 2021, da Høyesterett fastslo at utbyggingen av vindkraftverkene på Fosen bryter med samenes menneskerettigheter, har vi sett en oppblomstring og stolthet hos det samiske folk. Den er vi som nasjon nødt til å ta inn over oss og ta på alvor.

Til tross for en enstemmig høyesterettsdom satt det langt inne for den norske regjeringen å gi samene en beklagelse for utbyggingen på Fosen. Likevel kom beklagelsen fra landets statsminister etter en uke her i Oslo med helt legitime aksjoner som først blokkerte Olje- og energidepartementet og deretter flere andre departementer.

Nå ser vi at Riksmekleren er koblet inn i saken, ikke nødvendigvis i kraft av å være riksmekler, men i kraft av å være en som har erfaring med mekling. Likevel må en stille spørsmål ved hvorfor det er nødvendig å bringe Riksmekleren inn i denne saken, til å mekle mellom samene på Fosen, kraftselskapene og Olje- og energidepartementet. Hva skal Riksmekleren oppnå, og hva ønsker olje- og energiministeren at Riksmekleren skal oppnå i denne saken? Det er jo en enstemmig høyesterettsdom som slår fast at utbyggingen er et brudd på samenes menneskerettigheter. Regjeringen burde ha brukt tiden etter 11. oktober 2021 til å sørge for at menneskerettighetsbruddet ble avsluttet.

Jeg frykter at det man prøver å få til, er en omkamp om høyesterettsdommen. Det er på ingen måte akseptabelt.

Vi vet også at reindriften er helt avgjørende for å ta vare på det samiske språket, særlig i de sørsamiske områdene, hvor Fosen-samene har sitt virke, for det sørsamiske språket er i enda større grad truet som språk.

Jeg har fulgt debatten i dag med interesse, og jeg registrerer at enkelte representanter velger å trekke fram konspirasjonsteoretikere til støtte for sitt syn om ikke å grunnlovfeste det som flertallet i dag kommer til å gjøre. Det er selvsagt helt fint å få e-poster fra folk i landet – det gjør vi alle hver eneste dag – men det må gå an å vurdere innholdet fra disse konspirasjonsteoretikerne før man trykker dem til sitt bryst. Vi vet også at etter Fosen-aksjonene tidligere i år har en god del samer opplevd økt hets. Det er et alvorlig samfunnsproblem som også vi i denne sal har et ansvar for å være med på å bekjempe.

Flere har vært inne på at sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med sin rapport 1. juni. Dette er en kommisjon som ble satt ned etter et initiativ fra SV, og vi ser fram til den rapporten og ikke minst til oppfølgingen av den.

Kommisjonens leder, tidligere stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, har sagt at det blir en mørk rapport. Det kommer til å være svært alvorlig lesning og beskrivelser av enkeltsaker opp gjennom historien som er skremmende. Da har vi et særskilt ansvar for å sørge for en skikkelig behandling av denne rapporten og oppfølgingen av den, og derigjennom også å være med på å bekjempe den hetsen vi ser er økende. Vi har også et ansvar for å sørge for at den enstemmige høyesterettsdommen faktisk blir fulgt og ikke trenert i tiden framover.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:02:27]: Det har vært interessant å lytte til den debatten som har vært gjennomført i denne saken i dag. Med unntak av Fremskrittspartiets representant, Carl I. Hagen, som løfter de langsiktige implikasjonene og utfordringene som denne grunnlovsendringen kan medføre, har dette vært en svært tilbakeskuende debatt. Det er prat om fortid, prat om historie – og fra enkelte kanskje endog også noen forsøk på å omskrive historien.

I min bok har jeg alltid trodd at når Stortinget behandler endringer i Grunnloven, skal det være fremoverskuende. Da skal vi utforme Grunnloven slik at den på best måte tjener kongeriket i uoverskuelig tid. I dag har jeg kun hørt begrunnelser for de endringene som sannsynligvis blir vedtatt, som handler om det motsatte – som handler om å se tilbake.

Jeg tror det er svært usunt å leve i fortiden. Det er svært usunt ikke å se de konsekvensene som Stortingets iver etter stadig å utvide samiske rettigheter har medført, ikke minst for min landsdel, for Nord-Norge: for Nordland, for Troms, for Finnmark – og også for Trøndelag.

Vår fremste oppgave er faktisk å ivareta interessene til alle innbyggerne i dette kongeriket. Det vi opplever, er egentlig en stadig tilspissende konflikt, særlig på næringssiden, hvor man i sak etter sak som handler om å utvikle Nord-Norge, som handler om å skape grunnlag for næringsliv, som handler om å skape arbeidsplasser og bidra til verdiskaping for nasjonen – i sak etter sak – opplever nærmest veto fra samiske interesser, det være seg Sametinget eller reindriften. Begge har innsigelsesrett, må man jo forstå, etter plan- og bygningsloven.

Det er den opplevelsen i hvert fall mange i nord har, og nå som det er viktigere enn noen gang å skape grunnlag for bosetting og utvikling av næringsliv, for å skape livskraft i Nord-Norge, bidrar man indirekte til det stikk motsatte.

Enkelte her har referert til Fosen-saken. Den demonstrerer egentlig mange av de problemstillingene som vi står overfor i dag. Mange av de partiene som har vært på talerstolen i dag, sier at de er veldig opptatt av at vi skal skape utvikling og arbeidsplasser for mineralnæringen. Vel, praksis viser det stikk motsatte i sak etter sak. Nussir, som til og med har fått godkjenning hos Kongen i statsråd, som har fått alle godkjenninger på alle de nivåene som er nødvendig – det være seg departement eller underliggende etater – får ikke starte sin virksomhet fordi samiske interesser på urettmessig vis forsøker å undergrave den virksomheten. I tillegg har vi noen veldig feige lokalpolitikere i Hammerfest. Men norsk rett gjelder jo ikke engang når man kan ta seg til rette på det viset. Den kobbergruven, den kobbervirksomheten, ville ha vært svært verdifull for Finnmark.

På samme måte ser vi problemstillinger som reiser seg når det handler om opprettelse av kraft, ny tilgang på energi og til og med strekking av de kraftlinjene som vi trenger for å utveksle energi. Dette er reelle problemer, faktiske problemer, som min landsdel står i, og som er et resultat av at Stortinget over tid ukritisk har utvidet og definert det som omtales som samiske rettigheter.

Jeg underslår ikke det faktum at vi i nord er en god blanding, av samer, såkalte kvener – norsk-finske, som jeg vil kalle det – og andre nordmenn. Vi er også godt inngiftet. De fleste av oss kan vise til at vi har noe avstamning – i den grad man er interessert i det, for det er man åpenbart når man driver med etnisk basert politikk – fra både samiske og kvenske forfedre. Det er et faktum i nord: en godt blandet befolkning. Vi er alle nordmenn, og det som er så underlig, er at man er så opptatt av å skille mellom disse folkegruppene, noe som da gir disse uforutsette konsekvensene. Det er underlig, det er lite fremtidsrettet, og jeg vil hevde at det er destruktivt hvis man ønsker å utvikle landsdelen.

Det man spesielt diskuterer i dag, er begrepet «urfolk». Så hevdes det fra flertallet at selv om vi nå drar den formuleringen inn i Grunnloven, vil det ikke føre til konsekvenser i form av realitetsendring. Det hører jeg. Samtidig har jeg også hørt det samme bli sagt i andre sammenhenger. For eksempel hevdet Stortinget da vi tilsluttet oss ILO-konvensjonen på 1990-tallet, at det heller ikke kom til å få noen rettslige virkninger for Norge. Vel, resultatet har vist seg å være noe helt annet.

Derfor er det alltid slik at man må by på varsomhet når man møter forslag om å endre Grunnloven. Da bør man også søke mest mulig kunnskap før man de facto gjennomfører de endringene. Det er ille nok når man ikke i tilstrekkelig grad undersøker følgene av ukritisk å tilslutte seg konvensjoner, desto verre er det å gjøre endringer i Grunnloven.

Det er også et problem med begrepet «urfolk», for det er egnet til å skape inntrykk av noe annet enn det jeg vet det reelt sett er. Veldig mange oppfatter begrepet «urfolk» som en merkelapp man gir til den folkegruppen som bodde først i Nord-Norge. Det er selvfølgelig ikke riktig definisjon av begrepet «urfolk», men det er i hvert fall egnet til å skape det inntrykket. Man trenger ikke å ha lest mye historie for å vite at det også er faktisk feil; det er ikke noe bevis for at samene bodde først i nord, selv om vi har en statsminister som har stått og sagt det i en tale til Sametinget, og det til og med er enkelte skoler som formidler disse påstandene til elevene. Det medfører ikke riktighet, det er godt dokumentert historisk. Da skjønner jeg ikke behovet for å dra inn det begrepet i Grunnloven.

Det Stortinget uansett burde ha vært mer opptatt av, er å sørge for at vi sammen kan løfte landsdelen, at vi sammen kan sørge for flere arbeidsplasser, mer verdiskaping og bedre forhold for bosetting i nord. Det gjør man altså ikke ved å skille mellom etnisiteter, noe som er egnet til å skape konflikt. Jeg tror det er svært uklokt å utforme en politikk basert på fortiden, i stedet for å være fremoverskuende og utforme politikk som faktisk baserer seg på de behovene og utviklingstrekkene vi ser, og på de reelle forholdene i nord.

Jeg frykter at hvis man fortsetter på den galeien man er på nå, vil Nord-Norge i mange sammenhenger fremstå som et museum hvor vi ikke får til den vekstkraften som Nord-Norge trenger, og som nasjonen trenger at Nord-Norge får. Det handler også om sikkerhetspolitikk.

Jeg vet ikke om de andre partiene på Stortinget i tilstrekkelig grad har reflektert over det, men i Norge har vi altså en politikk basert på etnisitet – rettigheter basert på etnisitet. I enhver annen sammenheng ville det ha vært totalt ukjent for Stortinget å drive på med, men akkurat i dette tilfellet har vi det.

Vi har til og med et register over etnisitet: samemanntallet. Den etnisiteten gir deg da rett til å stemme i et særskilt valg, altså til Sametinget, noe som også har konsekvenser for din mulighet til demokratisk å virke inn på utviklingen av ditt eget samfunn. Da er det nok at du kan gå tilbake i tid og finne ut at du hadde en oldemor som var same. Det er en veldig merkelig måte å utforme politikk på. Du er same fordi du er en sekstendedel same. Da er du nødvendigvis femten sekstendedeler av noe annet. Det er en veldig underlig måte å drive politikk på, og det er med på å spille opp til konflikter i stedet for å spille dem ned.

Det må jo være veldig greit for Haltbrekken fra SV, når jeg hører ham stå og argumentere mot dem han er uenig med – det er kanskje et glimt av vår samtid og den intoleransen som i stadig større grad preger ordskiftet – og det er så enkelt å plassere dem du er uenig med, i kategorien «konspirasjonsteoretikere». Der er vi i ordskiftet i dag. De som er uenig med Haltbrekken og SV og som ikke står bak den sannheten som Stortinget mener å vedta i dag, de er konspirasjonsteoretikere. Det er merkelig, men der er altså ordskiftet i dag.

Så kommer det en sannhetskommisjon som skal fortelle oss sannheten. Jeg ser frem til å lese det. Jeg tror det blir litt for enkelt, en del av den fremstillingen som bare er tilbakeskuende, og som jeg oppfatter at debatten her så langt har handlet om.

Men Fremskrittspartiet står seg godt. Vi tør å reise saker som kan fremstå som problematiske. Vi har fulgt denne linjen over tid, og vi mener at alle nordmenn – samer, kvener, andre nasjonale minoriteter og andre nordmenn – skal ha lik verdi og like rettigheter. Det er helt fundamentale ting som ligger til grunn for Grunnloven. Det har man vært med på å rokke ved, og det gir en del utilsiktede konsekvenser i nord. Det er også veldig mange samer som er enig i dette. Sannheten er ikke nødvendigvis den Haltbrekken og hans likesinnede forfekter.

Det er interessant å lytte til denne debatten. Jeg skulle ønske at Stortinget lyttet mer til Carl I. Hagen, som ønsker å være fremoverskuende, ikke tilbakeskuende og kun argumentere ut fra fortiden.

Audun Lysbakken (SV) [14:16:45]: Det siste innlegget var dagens lengste, og det var i grunn fascinerende å høre representanten Amundsen si så mye om intoleranse. Det kunne være fristende selvfølgelig å trekke inn en del debatter Amundsen har vært en del av tidligere i den forbindelse. Jeg skal la det ligge.

Grunnen til at jeg tegnet meg, var at han mente flertallet argumenterte så tilbakeskuende. Det er vel et typisk utslag av at han skriver innlegget sitt før han faktisk har hørt debatten. For hva har debatten handlet om? Den har handlet om et pågående menneskerettighetsbrudd. Den har handlet om en kommende rapport, og den har også etter hvert handlet noe om den polariseringen som Fremskrittspartiet puster til akkurat nå, altså ikke spesielt tilbakeskuende i det hele tatt.

Dessuten er det sånn, og det må vi på Stortinget ta innover oss i vårt arbeid med Grunnloven, at historien dessverre har en lei tendens til å gjenta seg. Da må vi ta konsekvensen av det, for nettopp den erkjennelsen kan være en god grunn til å beskytte rettigheter som har vært krenket tidligere. Og det å forstå historien og det å lære av historien er altså helt avgjørende forutsetninger for å være framoverskuende. Å være historieløs er sjelden spesielt framoverskuende.

Lars Haltbrekken (SV) [14:18:33]: Representanten Amundsen påsto i sitt innlegg at den samiske befolkningen setter en stopper for en rekke satsinger framover. Han var innom bl.a. gruveplanene til Nussir i Repparfjorden, som kan komme i sterk konflikt med samiske interesser. De konfliktene er faktisk så sterke at en av de største kobberkjøperne i verden, Aurubis, trakk seg fra kjøpet av kobberet til Nussir, nettopp fordi Nussir og planene i Repparfjorden ikke tilfredsstilte deres krav til behandling av urfolks rettigheter. Det er sannheten om den saken. Det at man ikke har tatt på alvor de samiske rettighetene gjorde at et av verdens største kobberselskap trakk seg fra kjøpet. Det burde bekymre flere enn representanten Amundsen.

Det var interessant å se hva som var Fremskrittspartiets reaksjon da folk krevde oppfølging av Fosen-dommen tidligere i år, og en avslutning av menneskerettighetsbruddet. Hva var Fremskrittspartiets svar? Jo, trekk Norge fra internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter.

Nå var det ikke konvensjonene om urfolks rettigheter som var grunnlaget for Fosen-dommen, men det var FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som er en av to internasjonale konvensjoner for å sørge for at vi følger FNs menneskerettigheter.

Fremskrittspartiet utmerket seg også som det eneste partiet på Stortinget som nektet å beklage det de hadde gjort i forbindelse med utbyggingen. De sa at de hadde ikke gjort noen ting. Vel, det er feil, for Fremskrittspartiet var det partiet som hadde olje- og energiministeren da det ble gitt tillatelse om forhåndstiltredelse på Fosen, altså tillatelse til å starte utbyggingen før rettighetene til området var avklart.

Fremskrittspartiet var også det partiet som satt med statsråden da FNs rasediskrimineringskomité sendte et brev til Norge og ba Norge om å stoppe utbyggingen i påvente av en avklaring av rettighetene. Hva var daværende Fremskrittsparti-statsråds svar? Jo, vedkommende sendte et brev tilbake til FN og ba dem om å trekke brevet. Det viser vel hvilken respekt man har for urfolks rettigheter.

Hvis man ønsker å gjøre som representanten Amundsen snakket om, måtte Norge gå til det skritt å si opp FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og det ville vært mildt sagt svært alvorlig – ikke bare for den samiske delen av befolkningen, men for oss alle. For hva er det denne konvensjonen sikrer oss? Den sikrer oss retten til ytringsfrihet, og den sikrer oss retten til valgfrihet. Norge ratifisert denne konvensjonen i 1972, og den trådte i kraft i 1976. Allikevel får representanten Amundsen seg til å si at «(…) Fremskrittspartiet står seg godt». Det tror jeg kanskje de er relativt alene om å si.

Representanten Amundsen påstår at vi hevder at de som ikke er enige med oss, er konspirasjonsteoretikere. Det er selvfølgelig ikke riktig. Vi tar gjerne en god debatt med folk som er uenige med oss. Men hadde det ikke vært for at det kanskje er et utenomparlamentarisk uttrykk, hadde jeg vel vært fristet til å si at representanten Amundsen selv er en av disse konspirasjonsteoretikerne.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:24:32]: Dagens grunnlov sier: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Det står Fremskrittspartiet støtt bak, men vi ser med bekymring på den endringen som foreslås, og som ser ut til å få flertall. Som finnmarking gjennom mange generasjoner, som same, kven og nordmann, ser jeg på hele saken som en sørings avlat for å rette opp tidligere uretter som har vært begått. Det hersker ingen tvil om det i tidligere tider har pågått en urett og en fornorskning, men man retter ikke den opp ved å begå en ny.

Det har foregått en fornorskning, det har foregått en undertrykking av det samiske folket, av det kvenske folket, av flere andre nasjonale minoriteter. Vi har heldigvis kommet oss bort fra det. Kan vi ikke nå begynne å likebehandle folkegruppene i landet vårt? Det er det Fremskrittspartiet står for.

Man retter ikke opp en urett ved å begå en ny. Når kan man si at pendelen har svingt for langt, ved å rette opp en urett som har vært begått for mange tiår siden, flere generasjoner siden? Man ser ungdommen i dag som demonstrerer mot den uretten som har foregått. Det var besteforeldrene våre som opplevde den uretten.

Vi burde tatt oss tid og ventet og sett på hva sannhets- og forsoningskommisjonen konkluderte med. Ja, de skal søke etter sannheten. Sannheten kan være enkel å se i ettertid, men de skal også legge fram en forsoning. Jeg tror Stortinget i denne saken foregriper hele den saken.

Jeg vil vise til en tidligere kollega av meg, en utrolig dyktig mann og en respektert mann i det samiske samfunnet, avdøde Hans J. Eriksen. Han satt i kommunestyret, fylkestinget og Sametinget. Han hadde aldri følt seg så liten som når folk kom og sa de trengte et eget sameting fordi de tilhørte en svak gruppe. Det hadde han aldri opplevd før de kom og sa det til ham.

For Fremskrittspartiet er det viktig at alle – samer, kvener og andre nasjonale minoriteter – får muligheten til å kunne utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv på lik linje, uten at man løfter fram enkeltgrupper. Det håper jeg at stortingsrepresentantene tenker litt over når vi skal stemme over denne saken. Jeg stemmer nei til endringen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:28:37]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg mer, og jeg lover at jeg ikke skal bruke like mye tid denne gangen, men det fremkommer en del påstander fra representanten Haltbrekken som er helt nødvendig å svare ut, for de er feil. Fremskrittspartiet har selvfølgelig aldri tatt til orde for at Norge skal fratre FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter – selvfølgelig ikke. Det er heller ikke i nærheten av å være en aktuell problemstilling engang. Men det er et faktum at Stortinget har en tendens til å tiltre konvensjoner – og da snakker jeg ikke om denne konvensjonen – uten helt å se konsekvensene av det.

I så måte er ILO-konvensjon nr. 169 et tydelig eksempel, for det har fått konsekvenser som Stortinget ikke hadde oversikt over, eller hadde grunnlag for å ha oversikt over, da vedtaket ble fattet i – jeg tror det var – 1993, noe som helt klart fremkommer hvis man går tilbake og leser Stortingets dokumenter fra behandlingen av ILO-konvensjon nr. 169. Saksordføreren den gang, Karita Bekkemellem Orheim, som hun het da, sa i klartekst at det ikke ville få konsekvenser når det gjelder rettigheter for folk i nord eller for nordmenn generelt. Det har vist seg å være fullstendig feilaktig.

Jeg skulle ønske at også SV og Haltbrekken, og egentlig alle, var noe mer tilbakeholdne før en sluttet seg til konvensjoner. Det handler om å ivareta Stortingets funksjon, for i motsetning til det Haltbrekken sier, er det ikke slik at demokrati og de viktige frihetsverdiene, de grunnleggende rettighetene som Norge er tuftet på, er noe som kommer fra en FN-konvensjon. Nei, de kommer fra Grunnloven. Man må være litt etterrettelig her. Det er ikke FN som har definert våre friheter og våre rettigheter – vi definerte det lenge før FN var oppfunnet.

Det er greit å slutte seg til det i ettertid, når de ikke kommer i konflikt med helt åpenbare norske interesser, men det burde være mulig å være noe mer tilbakeholden før man slutter seg til alle konvensjonene, for det Stortinget egentlig gjør da, er å frasi oss makt, vi flytter vår evne til å gjennomføre de kloke beslutningene til det beste for land og folk. Det gjør vi altså til en ekstern faktor som blir av juridisk karakter, og ikke av politisk karakter. Det mener jeg er et generelt problem – at stadig flere saker blir flyttet ut av denne salen fordi man tiltrer konvensjoner ukritisk.

Det er heller ingen stor hemmelighet at Fremskrittspartiet vil fratre ILO-konvensjonen nr. 169. Det er åpenbart, det har vi fremmet forslag om ved en rekke anledninger, og en skal ikke se bort fra at vi kommer til å foreslå det på nytt. Det er en ærlig sak, og det står vi for.

Vi bør ha evne til å se de langsiktige konsekvensene av de konvensjonene vi faktisk slutter oss til. Der er Fremskrittspartiet tydelig: Vår grunnlov bør stå over – også over konvensjoner. Norsk grunnlov bør stå over konvensjoner, og norsk lovgivning bør gå foran. Det er menneskerettighetsloven som brukes, og har blitt brukt i så måte, til å stenge Stortingets mulighet til å treffe kloke vedtak, og det mener jeg har gjort skade.

På samme måte, hvis man viser til Fosen: Det er mye som taler for at mye av de menneskerettslige forpliktelsene som konvensjonsmessig følges og blir problematisert – uten nødvendigvis å gå inn på Fosen-saken, for det har jeg ikke kunnskap nok til å kunne gå inn og mene noe konkret om – generelt sett ofte handler om prosess, altså muligheten til å involvere de berørte partene, og at man har reell mulighet til å innvirke, som plan- og bygningsloven egentlig er lagt opp for å ivareta. Så det er ikke så enkelt. Særlig med de nytolkningene som har foreligget de siste årene, er det helt åpenbart ikke så enkelt som at det kun er en konflikt mellom FNs konvensjoner og de konkrete sakene. Det handler også om den prosessen som man går ut av.

Fremskrittspartiet forsvarer Grunnloven. Vi mener at det er Grunnloven som står foran alt, og derfor skal man også være tilbakeholden med å endre Grunnloven uten å se de store konsekvensene. Det samme gjelder internasjonale konvensjoner.

Lubna Boby Jaffery (A) [14:34:44]: Jeg prøver igjen å oppsummere debatten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet en gang til, men jeg tenkte det kunne være klokt, for jeg vil jo si at siste del av debatten kanskje har hatt en tendens til litt avsporing fra hva vi faktisk har til behandling i dag.

Jeg forstår engasjementet rundt både Finnmarksloven, Finnmarkseiendommen, Fosen og andre ting som skjer i Finnmark, og det skal vi nok få tilstrekkelig og god anledning til også å diskutere i Stortinget, men det vi i dag grunnlovfester, er statusen samene har som urfolk. Vi må ikke glemme at det er det dette handler om.

I Bergen har vi et godt uttrykk – som bergenser synes jeg selvfølgelig det – og det er det å belite seg. Jeg har alltid i politisk tradisjon blitt oppdratt til at man skal ha stor respekt for mindretallet, men av og til må også mindretallet gi seg. Da må de belite seg. Det er greit at det er et mindretall her som kommer til å stemme nei i dag. Det er helt fint for meg, men da må også det samme mindretallet forstå og respektere at det med all sannsynlighet er et grunnlovsmessig flertall for den endringen som nå skjer. Det tenker jeg også kan være fint å ta med seg når man nå avslutter denne debatten.

Vi er et land som er – jeg holdt på å si – stiftet av to folk. Det er to folk som har bosatt denne nasjonen. Det står også ettertrykkelig i alle dokumenter dette storting har behandlet. I dag gjør vi det eneste riktige. Vi var framoverlente i 1990, da vi ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169. I dag fullfører vi den jobben. Det handler ikke om å se seg tilbake, det handler om å fullføre en jobb man iverksatte. I dag gir vi samene den statusen. Dette er på mange måter en start på forsoningen.