Stortinget - Møte mandag den 15. mai 2023

Dato: 15.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 329 S (2022–2023), jf. Dokument 12:12 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:37:09]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Petter Eide, Lars Haltbrekken, Solveig Schytz, Terje Breivik, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til asyl) (Innst. 329 S (2022–2023), jf. Dokument 12:12 (2019–2020))

Talere

Audun Lysbakken (SV) [] (ordfører for saken): Retten til asyl er under sterkt press i vår tid, med stor menneskelig lidelse som resultat. Det ene landet etter det andre vedtar stadig strengere lover og regler, og det har blitt vanlig i Europa å føre en politikk som helt skamløst og uten omsvøp tar mål av seg å hindre at flyktninger får mulighet til å benytte seg av sin rett til å søke asyl. Slik er asylretten en grunnleggende menneskerett som åpenlyst blir undergravd og uthulet i vår tid.

Når mulighetene for å søke tilflukt i stabile og fredelige land blir stadig færre, blir også alternativene stadig mer desperate. Menneskesmuglere har gode dager, og reiserutene til mennesker på flukt blir stadig farligere i de fleste deler av verden. Dette blir igjen brukt som begrunnelse for enda mer drakoniske tiltak for å hindre folk i å flykte fra krig og forfølgelse. Det er en tragisk utvikling.

Grunnloven har de siste årene blitt utvidet med konkrete henvisninger til sentrale menneskerettigheter. Det er en markering av den sentrale status disse internasjonale forpliktelsene har i vårt demokrati, og et uttrykk for at de er del av den norske statens verdigrunnlag. Som saksordfører kan jeg vise til at begge sider har vist til dette i innstillingen – både de som går inn for dette forslaget, og de som ikke vil bifalle det – men det er ulike vurderinger i komiteen av hvilke følger det må få for akkurat dette forslaget. Mitt innlegg vil være argumentasjon for komiteens mindretall, som ønsker å bifalle grunnlovsforslaget.

Vi mener det er naturlig å grunnlovfeste asylretten. Det vil innebære tydelig å anerkjenne denne rettens status som en grunnleggende menneskerettighet. Det vil dessuten være et tydelig signal i en tid hvor den også er en rettighet som svekkes dramatisk i mange land.

Vi mener at innvendingene mot å bifalle forslaget ikke er gode nok. Det blir pekt på at det finnes begrensninger i asylretten som det fører for langt å føre inn i Grunnloven. Ja, men slik er det med flere grunnlovsbestemmelser. Da må vi presisere dette og tydeliggjøre at det er regjeringens og Stortingets oppgave å trekke disse grensene. Det må gjøres med et tydelig prinsipielt utgangspunkt, som vi allerede har gjennom Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon, slik den også er tolket av Den europeiske menneskerettsdomstol. I Grunnloven pekes det nettopp på noen av disse grunnleggende prinsippene som regjering og storting så skal styre etter.

Å innvende at det finnes asylsøkere uten rett til asyl, slik flertallet gjør, er et tynt argument i denne sammenheng, selv om det selvfølgelig er sant. Det er ingen som har hevdet, eller tolket konvensjonene slik, at alle som søker, har rett til asyl. Mennesker som trenger beskyttelse, har rett til asyl. Det mener vi det er mulig å grunnlovfeste.

Med det vil jeg takke komiteen for arbeidet med forslaget. Flertallssynet vil det helt sikkert bli redegjort grundigere for. Min anbefaling er å bifalle grunnlovsforslaget, og jeg tar det herved opp.

Presidenten []: Representanten Audun Lysbakken har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Harberg (H) []: Først vil jeg takke saksordføreren for grundig og godt saksordførerskap i en sak der komiteen har delt seg. Jeg skal i hvert fall klargjøre Høyres syn i saken, og da har jeg først behov for å presisere og støtte forslagsstillerne i at dette ikke dreier seg om retten til å søke asyl. Den står vi selvfølgelig bak, og det må ikke tolkes som noe annet når Høyre er med i det flertallet som ikke i denne omgang foreslår at dette skal inn i Grunnloven. Den retten skal vi verne om, og den skal være reell for dem som har grunnlag for å få et fristed når de forfølges av forskjellige årsaker, enten det er rase, nasjonalitet, religion eller politisk tilknytning.

Vi har først og fremst hatt stor respekt for det arbeidet som menneskerettighetsutvalget gjorde, som også diskuterte dette grundig. Når de har landet på at asyl ikke egner seg for grunnlovfesting, er det fordi de mener at det er for mange varianter, for mange begrensninger, presiseringer og unntak som må til, og at det derfor er lite egnet til å være i Grunnloven.

De avveiningene som vi gjør av det man ønsker å ta inn i Grunnloven eller ikke, er vanskelige fordi det er så mange gode intensjoner som en gjerne ville ha grunnlovfestet, og så er det krevende da å lande på den rette siden uten å berøre, som jeg sa innledningsvis, den rettigheten som er til asyl. Men i dette tilfellet har i hvert fall Høyre landet rimelig greit ned på flertallskonklusjonen, som også er menneskerettighetsutvalgets konklusjon, og vi anbefaler derfor at forslaget ikke bifalles.

Sara Hamre Sekkingstad (Sp) []: Som føregåande talar vil eg òg presisere at Senterpartiet ikkje er imot retten til asyl. Han står vi sjølvsagt bak. Men Senterpartiet meiner at endringar i Grunnlova skal vere nødvendige, godt gjennomarbeidde og byggje på breie politiske fleirtal.

Det var eit breitt stortingsfleirtal som i 2014 støtta menneskerettsutvalet si vurdering av at retten til asyl ikkje eignar seg for grunnlovfesting. Menneskerettsutvalet kom fram til at asylretten ikkje eignar seg for grunnlovfesting fordi asyl ikkje er eit presist juridisk omgrep. Ei eventuell grunnlovfesting av asylretten vil måtte verte avgrensa av presiseringar og unntak som det vil føre for langt å liste opp i Grunnlova. Dette er ikkje i tråd med Grunnlova si historiske form. Ei slik detaljert regulering av retten til asyl vil samtidig gjere asylretten lite fleksibel for dei endringane som skjer på feltet. Det er årsaka til at dei vestlege landa sine konstitusjonar ikkje inneheld ei eiga fråsegn om asylretten.

Asylretten er slått fast i Verdserklæringa om menneskerettane av 1948, flyktningkonvensjonen frå 1951 og andre folkerettskonvensjonar som Noreg har slutta seg til. Desse internasjonale rettane for menneske på flukt har vi lovfesta i utlendingslova. Det er verdt å minne om at Grunnlova § 93 slår fast retten til liv, fridom for tortur og forbod mot dødsstraff, og at § 92 pålegg styresmaktene å tryggje menneskerettane. Når Grunnlova § 2 slår fast at verdigrunnlaget framleis skal vere den kristne og humanistiske arven vår, og at Grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane, har vi det rettsvernet som trengst rundt asylretten utan ei eiga grunnlovsføresegn, som vil gjere retten til asyl unødig lite fleksibel.

Tobias Drevland Lund (R) []: Om to dager er det duket for et av årets store høydepunkter, nemlig 17. mai. Da skal barn og voksne, unge og gamle ta til gater og torg for å feire Grunnloven. Vi skal feire demokratiet vårt, det fineste vi har, med pomp og prakt – og med is, pølser og brus, så klart.

Ja, vi har grunn til å være veldig stolte av Grunnloven vår, men den er ikke perfekt, og derfor debatterer vi, som i dag, forslag til endringer i nettopp Grunnloven.

Det er på tide at Stortinget vedtar å grunnlovfeste retten til å søke asyl. Det mener Rødt. I 1948 vedtok FNs generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og herunder ble det slått utvetydig fast at det er en menneskerett å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. Denne retten har siden blitt fastslått i både flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon. I det norske lovverket er bestemmelsene om asylretten reflektert i utlendingsloven.

Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. I 2011 drøftet menneskerettighetsutvalget i sin rapport til Stortingets presidentskap hvorvidt asylinstituttet burde grunnlovfestes. Utvalget fant gode argumenter for at asylinstituttet burde grunnlovfestes, men valgte likevel da ikke å anbefale dette, da de mente det kunne gjøre asylretten lite fleksibel for de faktiske endringene som fortløpende kan inntreffe.

Rødt deler ikke utvalgets konklusjon når det gjelder dette. Rødt mener det er god grunn til å lovfeste retten til å søke asyl på det høyeste konstitusjonelle nivået vi har, framfor at det kun er forankret bl.a. i utlendingsloven. Å grunnlovfeste asylretten vil gi et sterkt signal og også styrke rettighetens stilling i det rettslige hierarkiet, ved at den gis grunnlovs rang.

Det er, som nevnt tidligere her, enkelte land og enkelte regjeringer, og også enkelte i Norge, som stadig utfordrer asylretten. De aller fleste partier slutter heldigvis opp om rettigheten til å søke asyl og viser til at den er viktig, men vi ser dessverre stadig, gang på gang, at asylretten utfordres og settes på prøve. Derfor er det viktig. Derfor er også Rødts utgangspunkt at vi er med på dette grunnlovsforslaget, og at det har blitt fremmet. Vi må sikre at menneskerettighetene ikke bare respekteres og reflekteres i lovverket, men at det slås utvetydig fast at menneskeretten til å søke asyl også har sin plass i Grunnloven. Dette har støtte fra flere av høringsinstansene, bl.a. Advokatforeningen, Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg, Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Jussbuss, for å nevne noen.

Jeg skulle ønske at et flertall på Stortinget i dag var villig til å ta inn asylretten i den norske grunnloven, som er vår høyeste og mest verdsatte samling av lovverk, og at vi ved det hadde gitt et signal om at det er noe vi ikke vil rokke ved. Dessverre får det ikke flertall i dag, men Rødt og andre kommer til å fortsette å kjempe for at også asylretten skal finnes i Grunnloven.

Med det viser jeg til det forslaget Rødt er en del av.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil starte med å slutte meg til den begrunnelsen som saksordføreren ga for mindretallets holdning i denne saken, men ønsker likevel bare kort å legge til at Venstre også selvsagt ser et behov for å gi denne rettigheten grunnlovs rang.

En tidligere taler her oppe på talerstolen sa at det kan ikke være et mål å grunnlovfeste alle gode intensjoner. Det er jeg for så vidt helt enig i. Men målet her er å grunnlovfeste de rettigheter som vi mener fortjener grunnlovs rang og grunnlovsvern. Det er også grunnen til at Venstre er med på dette forslaget og ønsker å bifalle det her i dag.

Det har kommet flere innvendinger, som vi også kjenner fra bl.a. menneskerettighetsutvalgets vurderinger, om hvorfor man ikke skal detaljregulere asylretten i Grunnloven. Det er jeg også helt enig i. Det er derfor vi i dag foreslår en formulering til Grunnloven som nettopp ikke gir den graden av detaljregulering av en asylparagraf i menneskerettighetskapitlet, som man problematiserte i utredningen.

Det vi eventuelt har mulighet til å vedta i dag, er nettopp et vern av det grunnleggende prinsippet om asylretten, og videre gir vi også utformingen av detaljreguleringen den fleksibiliteten den trenger med at dette er en lovhjemmel i Grunnloven.

Jeg vil si at mye av intensjonen med en rekke av de endringene vi har gjort de siste årene, også endringen med å gjøre en ganske omfattende revidering av og inkludering av en rekke nye rettigheter, er å synliggjøre i Grunnloven de rettighetene som vi i fellesskap anerkjenner. Det gjør det mer tilgjengelig for folk, og det at det står i Grunnloven, gir også en større anerkjennelse, nettopp fordi Grunnloven er vårt helt klart mest grunnleggende lovdokument.

Jeg hadde håpet at vi skulle klare å grunnlovfeste asylretten nå, men jeg ser at det nok ikke skjer her i dag, men jeg håper at vi ved senere anledninger kan komme tilbake til en diskusjon som også ivaretar det jeg oppfatter at de aller fleste i denne sal anerkjenner som en helt grunnleggende rettighet.

Carl I. Hagen (FrP) []: FNs generalforsamling vedtok i 1948 Verdenserklæringen om menneskerettigheter, hvor artikkel 14 lyder:

«Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.»

Dette var en erklæring som alle landene aksepterte og godkjente. Den inneholder en rett for personer til å søke asyl mot forfølgelse. Kravet er at de er forfulgt i det landet som de opprinnelig er født og bor i. Men i tillegg aksepterte landene at andre land kunne innvilge denne beskyttelsen uten at det landet de flyktet fra, kunne gå til et slags angrep eller kritikk mot det landene som aksepterte å gi ens innbygger asyl. Det er veldig viktig å huske på det siste, at det var kanskje hovedsaken, at man skulle akseptere at andre land ga eget lands borgere beskyttelse mot forfølgelse.

Som det har vært nevnt i debatten, var det menneskerettighetsutvalget, hvor jeg for øvrig var medlem, som konkluderte med at retten til asyl eller retten til å søke asyl ikke egner seg for grunnlovfesting. Det er en begrenset rettighet som må begrenses av presiseringer og unntak som ville være for mye å liste opp i Grunnloven. For oss i utvalget var det også et tankekors at mange av dagens asylsøkere ikke er på flukt fra forfølgelse, men egentlig på flukt fra vanskelige levevilkår og dermed ikke er reelle asylsøkere. Det vi har sett, er at da mange vestlige land innførte innvandringsstopp på 1970-tallet, kom det etter hvert en strøm av, ikke migranter, men da kalte de seg asylsøkere. Det er i realiteten veldig mange som har omgått de vanlige bestemmelser for å flytte fra et land til et annet. Dette instituttet ble brukt for å omgå regelverkene.

Flertallet i utvalget mente også at å grunnlovfeste retten til asyl vil inneholde så mange presiseringer og unntak at det ikke er egnet for Grunnloven. Det mest sentrale grunnlaget for å søke asyl er jo reflektert i Grunnloven § 93, som handler om retten til liv, frihet fra tortur og forbud mot dødsstraff. I tillegg er det Grunnloven § 92, som pålegger myndighetene å trygge menneskerettighetene.

Flertallet i komiteen viser også til at når bestemmelsene i flyktningkonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som gir rett til beskyttelse eller vern mot utsendelse, er reflektert i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her av 15. mai 2008 nr. 35 § 28, er en grunnlovfesting av retten til asyl ikke nødvendig.

Det er altså et helt tilfredsstillende system i dag, og da er det ikke noe behov for å grunnlovfeste denne retten. Derfor støtter også Fremskrittspartiet at det foreliggende forslaget ikke bifalles.

Une Bastholm (MDG) []: «Flyktninger i riket har rett til asyl på vilkår fastsatt i lov.»

Dette er sant. Det er en forpliktelse vi har, og det er så grunnleggende at det også bør stå i grunnloven vår slik den skal se ut i 2023. Grunnloven vår er ikke et museumsobjekt. Jo mindre relevant den er, desto fjernere blir den for befolkningen.

I 2022 kunne FNs høykommissær fortelle oss at over 100 millioner mennesker, mer enn 1 pst. av verdens befolkning, var tvunget på flukt. Mange er på flukt i sitt eget land, noen sitter fast i FN- eller EU-etablerte flyktningleirer i dårlige kår, og mange lever i stor frykt og livsfare på reise, enten det er over Middelhavet eller over landegrenser. Mange av dem er barn. De vet ikke hvordan et liv med hus, barnehage og stabile nettverk ser ut. De er tvunget på flukt fordi de er født i et land hvor tryggheten trues av krig, konflikt, tortur, klimaendringer eller ekstremt dårlige levekår. Det er ikke deres feil.

Å hjelpe mennesker på flukt er ikke bare noe vi har forpliktet oss til gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon, flyktningkonvensjonen og konvensjonen om politiske og sivile rettigheter. Det er også en del av vår humanistiske arv – og det er jeg stolt av.

Vi er rettslig forpliktet til å stille opp når mennesker trenger beskyttelse i landet vårt, og vi nordmenn opplever også at det er vår plikt å gjøre det. Norges innsats i møte med flyktningestrømmen fra Ukraina har bekreftet det. Likevel er asylretten under press, ikke bare i land langt borte, men også i Norge. I denne sal har vi et parti som sier rett ut at de vil oppheve retten til å søke asyl i Norge. Heldigvis har ikke Fremskrittspartiet flertall i Stortinget, men både praksis og realpolitikk som er vedtatt i dette storting, gjør menneskers flukt på vei til Europa vanskelig og farlig. Det gjør varig trygghet umulig for mange og har gjort det vanskelig å oppnå familiegjenforening, selv om retten til familieliv er en menneskerettighet.

Vurdert etter evne og kapasitet tar Norge imot få overføringsflyktninger via FN. Vi tok imot kun 50 mennesker fra Moria-leiren i Hellas da den brant, og Norge kritiseres stadig for å ha en streng praksis og et svakt rettsvern og for tvangsutsendelser og deportering.

Kanskje har vi glemt at hvem som er nødt til å reise på flukt, vil variere over tid. En gang var det nordmenn. Asylretten er der for å beskytte ethvert menneske og ethvert menneskeverd, uansett hvor en kommer fra, og uansett årsaken til at en må flykte – også nordmenn, uansett om grunnen er klimaendringer, invasjon fra en gal diktator eller personlig forfølgelse.

Miljøpartiet De Grønne ser at vi har mange kamper å kjempe før menneskerettighetene blir respektert slik de bør, også i landet vårt, spesielt når det gjelder særlig sårbare og marginaliserte grupper, som mennesker som er tvunget på flukt. Disse kampene vil fortsatt være der selv om vi skulle fått flertall for å grunnlovfeste retten til asyl i dag. Men å gjøre nettopp det – grunnlovfeste retten til asyl – ville ha vist folk, i og utenfor Norge, at vi respekterer og opprettholder forpliktelsene våre som del av et verdenssamfunn. Og nettopp verdenssamfunnet og mer internasjonal solidaritet er virkelig noe vi trenger mer av i vår tid.

En grunnlovfesting ville også forpliktet oss selv og gitt økt status til denne helt grunnleggende menneskerettigheten, for alle liv som leves, alle rettigheter og plikter som skal oppfylles, må skje under en stat. Om du mener du ikke er trygg i din egen stat, skal du få beskyttelsesgrunnlaget ditt vurdert av et annet land.

Flere høringsinstanser har tidligere også støttet en slik bestemmelse i Grunnloven, bl.a. Advokatforeningen, Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg, Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Jussbuss. Derfor er det synd at flertallet i Stortinget ikke mener at asylretten er viktig nok til å grunnlovfestes. Av og til kan man i disse debattene få inntrykk av at en grunnlovfesting av retten til asyl ville innebåret nye juridiske forpliktelser. Det er ikke riktig. Norge er allerede bundet av nevnte menneskerettslige konvensjoner på asylfeltet. Men gjennom en grunnlovfesting ville forpliktelsene våre blitt ytterligere synliggjort og forhåpentligvis bedre etterlevd i praktisk politikk og rettsanvendelse.

Sist jeg snakket om grunnlovfesting av retten til asyl i Stortinget, var den dagen jeg debuterte på denne talerstolen, under grunnlovsjubileet i 2014. Jeg er lei meg for at dette forslaget fortsatt ikke er vedtatt, for jeg mener det forteller om noe litt mørkt og navlebeskuende i Stortingets forsamling. Jeg kan love at verken jeg eller Miljøpartiet De Grønne vil gi oss i kampen for å styrke menneskerettighetenes status og plass i lovverket vårt.

Til slutt vil jeg takke komiteen og særlig saksordfører Lysbakken for arbeidet med grunnlovsforslagene om asyl, som jeg og Miljøpartiet De Grønne var med på.

Grete Wold (SV) []: Det er ingen tvil om at verden, Europa og Norge befinner seg i en krevende og vanskelig tid. Klima- og miljøkrisen er en realitet, og den realiteten rammer hardest der hvor man har minst forutsetninger for å håndtere den. Ulikhetene i verden kommer ubehagelig klart til syne.

Kriger, katastrofer og sosial uro preger mange land og regioner. Det har det alltid gjort, og det vil det nok dessverre også gjøre i framtiden. Når regimer og totalitære ledere undertrykker, fengsler, torturerer og noen ganger også henretter politiske motstandere, gjøres liv ulevelig for mange mennesker. Når sult og sosial nød ikke gjør det mulig å skape et verdig liv, og når man i tillegg ikke er trygg i eget land, ja, da er eneste utvei for mange å forlate eget land og egen kultur, språk og familie for å søke beskyttelse og ly i et annet land, et annet sted i den store verden.

Retten til å søke tilflukt i et annet land er internasjonalt anerkjent. Så langt tilbake som i 1948 vedtok FNs generalforsamling verdenserklæringen om menneskerettigheter, og der finner vi artikkel 14 – som allerede har vært sitert fra talerstolen – som lyder: «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.»

I tillegg må vi ta med flyktningkonvensjonen av 1951 og 1967, som også nevner den mest sentrale avtalen om beskyttelse vi har: beskyttelse mot forfølgelse og mot overgrep.

Det forslaget vi har til behandling nå i dag, handler faktisk om å sikre den retten. Det handler om å forankre retten til asyl i vår grunnlov. Tilbake i 2009 ble det, som også er nevnt herfra tidligere i dag, nedsatt et utvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Da utvalget avga sin rapport i 2011 til Stortingets presidentskap, sa man i rapporten, som også tar opp asylinstituttet, at det «burde grunnlovfestes». Og ja, utvalget mener det finnes gode argumenter for å gjøre det og også for ikke å gjøre det. Blant annet skriver man:

«Tar man utgangspunkt i at menneskerettighetsbestemmelsene i Grunnloven skal markere og konkretisere de verdier det norske samfunnet er bygget på, kan det argumenteres for at retten til å søke asyl bør tas inn i Grunnloven. Asylretten er en del av vår kristne og humanistiske arv, som det vises til i Grunnloven § 2, ved at det gis beskyttelse til mennesker på flukt fra forfølgelse. Slik beskyttelse kan bare gis dersom disse menneskene også har en rett til å søke asyl.»

Så er det, som representanten Harberg var inne på, også argumentert for at en slik grunnlovfesting kan by på noen vansker, ved at en detaljert regulering faktisk kan gjøre asylretten noe mindre fleksibel for de faktiske endringene som fortløpende foregår også på dette feltet.

SV deler ikke konklusjonen i den vurderingen. Fortløpende endringer kan på ingen måte rokke ved det grunnleggende menneskerettslige prinsippet om at man har rett til å søke asyl. Det må alltid ligge fast. Retten til å søke asyl, retten til å få asyl dersom man faktisk risikerer forfølgelse, er en menneskerett, og den bør lovfestes på et høyere konstitusjonelt nivå enn dagens utlendingslov.

Det er klart gode grunner for å synliggjøre asylretten i Grunnloven, og tunge høringsinstanser, som Advokatforeningen, Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg, Norsk senter for menneskerettigheter ved universitetet i Oslo og Jussbuss støtter opp om nettopp det.

Det er når det stormer ute i verden at vi må holde fast ved noen grunnleggende og viktige prinsipper og tydeliggjøre dem. Det er når verden trenger humanitet, solidaritet og menneskeretter mer enn noen gang at vi må holde den fanen høyt, og med det også kunne grunnlovfeste en menneskerettighet. Det er det rette å gjøre. En grunnleggende menneskerettighet hører hjemme i norsk grunnlov.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel