Presidenten
[11:25:16 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Greni (Sp) [11:25:53 ] (ordfører for saken): Norge har
et alderstilpasset omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere.
Det innebærer at Utlendingsdirektoratet har ansvar for å gi et botilbud
til enslige mindreårige mellom 15 år og 18 år på egne asylmottak eller
avdelinger som er tilpasset behovene deres. Barne-, ungdoms- og
familieetaten har ansvar for å gi enslige mindreårige under 15 år
et botilbud på omsorgssentre for mindreårige mens asylsøknaden behandles.
Enslige mindreårige asylsøkere plasseres i åpne institusjoner.
I sin vurdering
av forslaget skriver statsråden at alle europeiske land som huser
enslige mindreårige asylsøkere, har erfart at en del forlater institusjonen
de oppholder seg ved. Det har vist seg utfordrende å tallfeste antallet
forsvinninger og vanskelig for myndighetene å fastslå hvor barna
drar.
Det er alvorlig
at mange enslige mindreårige har forsvunnet fra asylmottak uten
at de har blitt tilstrekkelig lett etter, og det har vært for stor
variasjon i rutinene for å håndtere slike savnet-saker. Enslige
mindreårige asylsøkere kan være sårbare for utnyttelse, noe som
gjør det nødvendig for politiet og UDI å iverksette tiltak.
NTNU Samfunnsforskning
utga i 2018 en kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger. Forskningen viste at det var en sammenheng mellom
juridisk status og forsvinning fra mottak. De som forlot mottak,
var som regel asylsøkere som hadde fått avslag på søknad om asyl
og risikerte å bli uttransportert til hjemlandet, men det var også
andre grupper.
Tall fra UDI viser
at antallet forsvinninger er kraftig redusert de senere årene. I
løpet av de åtte årene fra 2015 til forrige årsskifte forsvant i
alt 360 barn, hvorav 277 var afghanske borgere. Bare 12 av de 360
barna forsvant i løpet av de fire siste årene.
Gjennom behandlingen
av denne saken har statsråden gjort oss oppmerksom på at Politidirektoratet
og Riksadvokaten har gitt Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse
i oppdrag å oppdatere og videreutvikle gjeldende retningslinjer
i savnet-saker. Faggruppen gjennomgår enkeltsaker i Norge som gjelder
savnede enslige mindreårige asylsøkere. Faggruppens arbeid skal etter
planen være ferdig i juni.
Senterpartiets
og Arbeiderpartiets vurdering er at antallet forsvinninger nå er
på et relativt lavt nivå. Et stort antall av barna som forsvant
i 2015–2019, var afghanske borgere som kom til Norge under den daværende
migrasjonskrisen, og som traff et valg om å forlate mottakene for
å unngå tvangsutsendelse. Vi kan vanskelig se at en granskning framstår
som et nødvendig og hensiktsmessig grep for å klargjøre mulig svikt
i den tidligere håndteringen av forsvinninger.
Mari Holm Lønseth (H) [11:29:13 ] : Flyktninger som kommer
til Norge, og som har behov for beskyttelse, skal få det her i Norge.
Enslige mindreårige asylsøkere er en gruppe som er sårbar for utnyttelse,
og det er derfor viktig at de får et spesielt tilpasset opplegg
enten i regi av UDI eller barnevernet allerede den dagen de kommer
til Norge.
Det er alvorlig
at mange enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak
uten at de har blitt tilstrekkelig lett etter. Stortinget fattet
et enstemmig vedtak i 2015 om at enslige mindreårige asylsøkere
som forsvinner, skal letes etter på lik linje med andre barn. Det
ble fulgt opp bl.a. ved tydelige føringer fra Politidirektoratet
til de lokale politidistriktene, som er omtalt i svarbrevet fra
statsråden.
En nyere gjennomgang
fra Politidirektoratet, som det også vises til i svarbrevet, viser
at det har vært for stor variasjon i rutiner for å håndtere savnetsaker.
Etter NRKs omtale av disse sakene har politiet gjort en gjennomgang
som f.eks. viser at det er gjort registreringer i flere saker enn
det som er omtalt i mediene – la oss ta Nordland som et eksempel.
Det er bra at politiet har skaffet seg en bedre oversikt, nettopp
for at vi skal kunne lære av dette til kommende år.
Det er også viktig
å understreke at det kan være at det er noen som forlater mottaket,
og det trenger ikke å bety at det har skjedd noe kriminelt. Noen
har f.eks. blitt hentet av andre familiemedlemmer og kanskje dratt
til et annet land hvor denne familien har oppholdt seg. Det er også
noen som har valgt å reise fra mottaket ettersom det har blitt avklart
at de ikke har rett på opphold i Norge, noe foregående taler også
nevnte.
Det pågår nå et
arbeid både for å få mer kunnskap og for å sette inn tiltak for
å unngå at denne situasjonen vedvarer. Det er justisministeren som
har ansvaret for å følge opp de anbefalingene som eventuelt vil
komme, og for raskt å sette inn tiltak. Det viktigste for Høyre
er at vi lærer av situasjonen og gjør det vi kan for å forbedre det
for framtiden. Vi ser ikke behov for en egen gransking parallelt
med det arbeidet. Det kan snarere forsinke det arbeidet som allerede
er i gang, framfor å sette fart på det.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Erlend Wiborg (FrP) [11:31:50 ] : Jeg vil begynne med å gi
honnør til forslagsstillerne for å ta opp en viktig problemstilling.
Uavhengig av om man ønsker en streng innvandringspolitikk eller
en mer naiv og liberal innvandringspolitikk, så skal vi alltid ta
vare på barn. Et barn forsvunnet er like ille uavhengig av hvilket
land barnet opprinnelig kommer fra. Vi vet at barn, og særlig barn
som er på flukt eller reiser mellom land, er ekstra utsatt for personer
som ikke nødvendigvis ønsker dem vel.
Som flere har
vært inne på, har Politidirektoratet og Riksadvokaten allerede gitt
oppdrag om å gå gjennom rutinene og oppdatere dem i slike savnetsaker.
Fremskrittspartiet er bekymret for at en slik gransking vil kunne
forsinke arbeidet. Det er en av grunnene til at vi i dag kommer
til å gå imot forslaget.
Vi vet at størstedelen
av dem som forsvant i deler av den tidsperioden man primært snakker
om, var afghanske asylsøkere som forlot mottaket for å unngå tvangsretur.
Hele problemstillingen illustrerer noe av utfordringen vi har i
Norge, ved at vi praktiserer helt åpne mottak. Personer som kommer
til Norge, som vi ikke nødvendigvis kjenner identiteten til eller
vet om kommer til å ha lovlig opphold, skal fritt kunne gå ute i
vårt samfunn. Det er noe av begrunnelsen Fremskrittspartiet bruker for
hvorfor vi ønsker at man skal være i lukket mottak frem til identiteten
er avklart og man har gyldig rett på opphold i Norge.
Dessverre velger
de andre partiene i denne salen å være imot de forslagene fra Fremskrittspartiet
som ville kunne løse denne situasjonen. Lukkede mottak ville åpenbart
vært til det beste for samfunnet, det ville kunne beskytte samfunnet
i langt større grad enn dagens modell gjør, men ikke minst ville
det også kunne bidra til å beskytte barn og andre som bor på asylmottak,
fra folk som bedriver menneskehandel eller annen kriminalitet og
ønsker å utnytte sårbare mennesker. Selv om forslaget i dag blir
stemt ned, håper jeg de øvrige partiene snart vil åpne øynene og
innse behovet, som i høyeste grad er der, for lukkede mottak.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:35:13 ] : Barn på flukt er ekstremt
sårbare for å bli utnytta og manipulerte av kriminelle nettverk
og andre som vil utnytte dei. Barn og unge som flyktar åleine til
Noreg, har hatt opplevingar som vi knapt kan førestille oss. Dei
har måtta reise frå familie, vener og kjende omgjevnader. Dei fleste har
hatt ei strabasiøs reise og ei til dels livsfarleg ferd. Kvar og
ein av dei har si eiga dramatiske historie og forteljing, og det
er ekstremt viktig at desse får oppleve tryggleik og omsorg i norsk
offentleg omsorg, slik dei har rett på.
Det er så utruleg
mykje som står på spel i utviklinga til eit barn om det ikkje får
god omsorg. Omsorgssvikt er alvorleg for den einskilde, men i neste
omgang er det ikkje noko som kostar meir for samfunnet enn nettopp det.
Fleire av høyringsinstansane
støttar vårt forslag om ei uavhengig gransking, og SV synest ikkje
svaret til statsråden om at dei fleste forsvinn frivillig, er godt
nok – på langt nær. For dette er ikkje berre éi gruppe, det er mange
forskjellige individ.
Noreg har fleire
gonger fått kritikk frå FNs barnekomité for sin praksis overfor
barn på flukt, både i 2005, i 2010 og i 2018. Gjennom denne perioden
har fleire rapportar og kartleggingar vist at det ser ut til å vere
mangelfulle system og rutinar for å hindre og førebyggje forsvinningar,
og for å finne ut kva som er skjedd med dei som forsvinn.
Det at det er
sviktande rutinar og manglande registreringar av kva som skjer,
er alarmerande. Stortinget har vedteke at desse barna skal leitast
etter på lik linje med andre som forsvinn. At så mange forsvinn,
burde i seg sjølv føre til stor interesse for kvifor. Har det noko
å gjere med korleis mottaka og omsorgsinstitusjonane fungerer? Er
omsorga og helsehjelpa for dårleg ved institusjonane? Er det noko
rundt korleis vi behandlar og organiserer arbeidet rundt desse sårbare
menneska, som er for dårleg? Blir dei einskilde sett og respekterte,
eller blir dei behandla som éi gruppe, der ingen ser individet? Statsforvaltaren
i Oslo og Viken seier i sin rapport for 2023 at her er det alarmerande
forhold, og ungar fortel om at dei kjenner seg utrygge og til dels
truga av tilsette.
Dette er bakgrunnen
for at vi ønskjer å fremje denne saka om ei ekstern gransking av
desse sakene. Når eit barn bestemmer seg for å rømme, er det noko
dei gjer av eige initiativ, men kvifor det skjer, er svært viktig
å finne ut. Ei uavhengig gransking kunne gjeve oss viktig kunnskap
og informasjon som vi kunne brukt til å gjere ein betre innsats
for barn på flukt i Noreg.
Vi har vore med
og fremja forslaget. Det blir dessverre ikkje vedteke, men arbeidet
for å betre situasjonen for ungar på flukt kan vi ikkje stoppe.
Eg tek opp forslaget frå mindretalet i saka.
Presidenten
[11:38:15 ]: Dermed har representanten Birgit Oline Kjerstad
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [11:38:22 ] : Siden Stortinget i 2015
vedtok at alle forsvinningssaker som omhandler barn, også enslige
mindreårige asylsøkere, skulle etterforskes på lik linje med alle
andre som forsvinner, har 892 asylsøkere under 18 år forsvunnet
fra norske asylmottak og omsorgssentre. Tidligere kunne NRK fortelle
om hvordan 432 av dem fremdeles er savnet, og ingen vet helt med
sikkerhet hvor de har tatt veien, eller hvordan de forsvant. Tall
fra NRK viser at enda flere barn har forsvunnet de siste to tiårene
sett under ett.
Det er på ingen
måte noe vi skal godta, og i hvert fall ikke uten at vi kommer skikkelig
til bunns i hva som har skjedd, hvor systemet har sviktet, og hvordan
vi kan forebygge og forhindre at noe lignende skal skje i framtiden.
Da er det veldig merkelig at flertallet her i dag velger å stemme
ned forslaget om en uavhengig granskning for å finne ut hva som
har skjedd.
Barn er sårbare,
og enslige mindreårige asylsøkere er i aller høyeste grad sårbare.
Dette er barn som har flyktet fra krig, konflikt og andre grusomheter.
De har kommet til et fremmed land uten sine primære omsorgspersoner,
alene og redde, uten å kunne språket og ofte med store traumer.
Norge har i en
årrekke høstet kritikk for omsorgen vi gir asylbarn og for forsvinningene
i denne gruppen, fra flere FN-organer, herunder bl.a. menneskerettighetskomiteen,
torturkomiteen og komiteen for sosiale og økonomiske rettigheter,
og også FNs høykommissær for flyktninger har kritisert Norges praksis
– og det til ingen nytte. Verken denne regjeringen eller den tidligere
har gjort noe nevneverdig for å bedre situasjonen, rette opp i systemet
eller ta ansvar for alle de barna som har forsvunnet.
Det blir sagt
her at man er glad for at tallene har gått ned, men ett barn som
har forsvunnet, er ett for mye. Hadde det ikke vært for NRKs gravejournalister,
hadde vi muligens ikke fått vite det vi nå vet: at politiet i liten grad
aktivt har lett etter disse barna, at få saker i det hele tatt etterforskes
før de henlegges, og at få eller ingen i de ansvarlige leddene har
noen som helst anelse om hvor disse barna er, eller hva som har
skjedd.
Flere organisasjoner
har advart om at barna i denne gruppen er særlig utsatt for å havne
i prostitusjon, menneskehandel eller alvorlig kriminalitet. Vi trenger
en granskning, og Politidirektoratet og Politihøgskolen har selv
allerede avdekket alvorlige mangler og rutinesvikt i sin gjennomgang.
Jeg skulle ønske
at flertallet i denne salen gikk med på å foreta en uavhengig granskning
som sørget for at vi fikk snudd hver eneste stein i denne saken,
for dette er våre barn. De er også vårt ansvar, og de forsvant på
vår vakt. Det er ikke godt nok; her burde alle steiner snus. Med
det viser jeg til det forslaget Rødt er med på.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:41:30 ] : Hvert år kommer
det asylsøkende barn til Norge uten omsorgspersoner. Enslige mindreårige
asylsøkere er, som andre barn, sårbare, men sårbarheten deres forsterkes
ytterligere av at de er i et fremmed land og uten sine primære omsorgspersoner.
Alle har opplevd relasjonsbrudd, og mange er traumatiserte og utrygge.
Derfor har de et særlig behov for stabil og god omsorg.
NRK har avdekket
at 892 enslige barn og unge som har søkt asyl i Norge, har forsvunnet
fra asylmottak og omsorgssentre siden 2015. 432 av dem er fortsatt
savnet.
Barn kan ikke
bare forsvinne uten at noen reagerer. 432 barn har forsvunnet siden
2015 uten at noen vet nøyaktig hva som har skjedd, eller hvor de
er. Vi har sviktet disse barna, og vi må få klarhet i nøyaktig hvordan
dette har kunnet skje, slik at vi kan forhindre at det skjer igjen.
Dette er ikke
en ny problemstilling. FNs barnekomité har kritisert oss for ikke
å forebygge nok og for ikke å finne ut hva som skjer med disse barna
som forsvinner. Stortinget har sagt – tilbake i 2015 – at disse
barna skal letes etter på lik linje med andre barn. Likevel har
ikke det skjedd.
Det vi allerede
vet, er at mange av disse barna ikke blir meldt savnet raskt nok,
og at når de først blir meldt savnet, er det ikke alltid at det
finnes undersøkelser og dokumentasjon av opplysninger. Sakene blir
ofte henlagt eller ikke tilstrekkelig etterforsket, og også i tilfeller hvor
det er indikasjon på at barna kan være ofre for menneskehandel,
skjer dette. Dette kan vi ikke være bekjent av i Norge. Vi må finne
ut hvordan dette har kunnet skje, og vi må sørge for at barnevernet,
UDI og politiet følger opp sine rutiner når barn forsvinner fra
et asylmottak, og at de samhandler på en god måte.
Enslige mindreårige
asylsøkere er barn som befinner seg i svært sårbare situasjoner.
De er alene, og mange av dem har vært gjennom mye, har vært på flukt og
bærer med seg traumer og tap, så dette er saker som politiet burde
ta på det dypeste alvor.
Det er på sin
plass med en utbedring av retningslinjer og bedre samhandling mellom
etatene, men det er langt fra tilstrekkelig. Jeg synes flertallet
i denne saken inntar en passiv holdning når vi bare skal flikke
på rutiner og retningslinjer, men ikke ta tak i de underliggende årsakene
til at disse barna forsvinner.
Det er nødvendig
med en granskning som kartlegger aktører som er involvert i omsorgen
for asylbarna, for å få et bilde av hvorfor disse barna forsvinner,
og hva som skjer med dem. Det er selvfølgelig ingen motsetning mellom
det å raskt skaffe seg en oversikt og igangsette strakstiltak og
det å samtidig sørge for en større undersøkelse av problemstillingen.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:44:40 ] : Stortinget vedtok
i 2015 at enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner, skal letes
etter på lik linje med alle andre. Likevel har 432 asylbarn forsvunnet
siden 2015, uten at noen vet hvor de er. Totalt har minst 1 000
barn forsvunnet de siste 21 årene, ifølge tall fra NRK.
Norges institusjon
for menneskerettigheter har kalt forsvinningene et av de tydeligste
og mest eksplisitte menneskerettighetsbruddene i Norge. NRK avslørte
i høst at politiet i liten grad leter aktivt etter disse barna. Miljøpartiet
De Grønne har derfor gått sammen med Venstre, Kristelig Folkeparti,
Rødt og SV om å foreslå at det gjennomføres en granskning av asylsystemet,
for å få et bedre bilde av hvorfor barna forsvinner, og hva som skjer
med dem. Siden den gang har Politidirektoratet selv avdekket alvorlige
mangler ved etterforskningen av flere forsvunne asylbarn, inkludert
oppfølging av grunnleggende undersøkelser. Førsteamanuensis ved
Politihøgskolen Egil H. Olsvik konkluderer med at politiets manglende
etterforskning av forsvunne asylbarn er «en rettssikkerhetssvikt
som vi ikke bør være bekjent av».
Samtlige høringssvar,
fra Redd Barna til Norges institusjon for menneskerettigheter og
Juristforbundet, er tydelige på at tiltakene fra regjeringen ikke
er nok, og at en granskning trengs. Hvorfor er regjeringspartiene, Høyre
og Fremskrittspartiet uenige i det? Hva er det de er redde for?
Så sent som i
2021 var Norges offisielle svar til FN at asylbarna forsvinner frivillig.
FN har kritisert at vi ikke har dekning for den forklaringen. Det
finnes ingen god offentlig statistikk på hvorfor barna forsvinner,
og hvor de ender opp. Det kunne en granskning ha gitt oss bedre svar
på. Har regjeringen disse svarene nå?
Regjeringen sier
de er redd en granskning vil forhindre raske grep som sørger for
at forsvinningssakene håndteres på en god måte, men det er ingen
motsetninger her. En granskning er heller en forutsetning for å
sikre at de riktige grepene tas, så problemet blir løst også på lang
sikt. Det er ikke et hinder for å iverksette kortsiktige strakstiltak.
Det var et enstemmig
storting som i 2015 slo fast at asylbarn som forsvinner, skal letes
etter på lik linje med alle andre. Jeg har merket meg at samtlige
partier sier at vi ikke kan være bekjent av at barn forsvinner uten
at vi vet hvor det har blitt av dem. De partiene som faktisk mener
dette, bør stemme for en granskning i dag.
Til slutt vil
jeg takke medforslagsstillerne til dette forslaget for samarbeidet.
Vi gir oss ikke.
Statsråd Emilie Mehl [11:47:49 ] : Når enslige mindreårige
forsvinner fra asylmottak, er det av avgjørende betydning at de
institusjoner og myndigheter som er berørt, følger fastsatte og
betryggende rutiner.
Gjennom oppslag
i media i fjor ble det reist tvil om dette var tilfellet. Derfor
minnet Politidirektoratet, POD, i brev av 7. desember 2022 til politidistriktene
om rutiner som ble fastsatt i 2016. De nevnte rutinene fastslår
at politidistriktet skal undersøke om en forsvinning skyldes et
straffbart forhold, herunder iverksette undersøkelser, etterlyse
den savnede og eventuelt iverksette etterforskning. Dersom det er
grunn til å tro at en savnet har forsvunnet som følge av en straffbar
handling, må etterforskning settes i verk. Savnetmelding skal også straks
registreres i aktuelle registre.
Opplysninger politiet
mottar om en savnet mindreårig asylsøker fra asylmottak, skal vurderes
på samme måte som enhver annen melding om en savnet mindreårig.
Samtlige politidistrikt skal ha tett og løpende dialog med asylmottak
i sitt distrikt og etablere gode rutiner for oppfølgingen av slike
saker. Savnetsaker som omhandler asylsøkere, er utfordrende fordi
informasjonen politiet mottar, ofte er begrenset. Ofte knytter det seg
usikkerhet til både identitet, oppholdssteder og ID-papirer.
Politidirektoratet
tok videre i vinter initiativ til å etablere en arbeidsgruppe med
UDI og Bufdir for å sikre en felles forståelse av rundskriv, begrepsbruk,
rutiner og praksis på feltet.
For å sikre god
oversikt over omfanget av forsvinninger ble det dessuten også opprettet
nye statistikkoder i politiets registre.
Savnetsaker er
generelt krevende å håndtere, og politiet har fått kritikk for sin
håndtering av enkeltsaker av ulik art. Politidirektoratet og Riksadvokaten
ga i fjor Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse i oppdrag
å oppdatere og videreutvikle gjeldende retningslinjer. Faggruppen
innhenter forskning om savnetsaker og har foretatt en gjennomgang
av 62 enkeltsaker i Norge som gjelder enslige mindreårige asylsøkere
som er savnet. Gjennomgangen viser at politiet og andre aktører
må forbedre sin respons når mindreårige forsvinner fra mottak. Det
må utvikles en klarere felles standardhåndtering for disse sakene.
Det er, som tidligere
meddelt, allerede satt ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående
av UDI, Bufdir og POD for å klargjøre og styrke retningslinjene
om meldinger ved forsvinninger. Det foretas nå endringer i melderutinene
slik at politiet alltid skal få beskjed innen 24 timer når en mindreårig
forlater et mottak eller et omsorgssenter uten at ny adresse er
kjent. På samme vis skal politiet raskt få beskjed dersom den mindreårige kommer
til rette. Meldeskjemaet som benyttes, skal heretter også inneholde
flere detaljer om den savnede som vil lette politiets mulighet for
å finne spor, f.eks. informasjon om økonomi, hvilke eiendeler som
er tatt med, osv.
Presidenten
[11:50:51 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [11:51:04 ] : Takk til statsråden for
gjennomgangen av de rutinene som gjelder. Jeg er glad for at statsråden
er enig i at det er viktig at vi ser nøye på hvordan vi kan løse
dette på en bedre måte i framtiden.
Jeg er også glad
for at det er satt ned ulike arbeidsgrupper som vil se nøye på dette
framover, sånn at det eventuelt også i framtiden kan iverksettes
tiltak. I innlegget sitt peker statsråden på at det allerede er
identifisert at det er behov for en klarere felles standardhåndtering.
Det nevnes også noen eksempler, og jeg opplever at det allerede
satt i verk. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om det. Jeg
har også et spørsmål om statsråden har satt i verk noen umiddelbare
tiltak etter at Politidirektorat kom med en rapport litt tidligere
i år.
Statsråd Emilie Mehl [11:51:56 ] : Takk for spørsmålet. Som
vi har diskutert flere ganger i Stortinget, opplever jeg at politiet
raskt kom på banen selv og var opptatt av at man fikk sett nærmere
på disse sakene, både når det gjelder hva som er det reelle omfanget,
tilstanden på rutiner og ikke minst etterlevelse av gjeldende rutiner,
som f.eks. de som ble fastsatt i 2016, som jeg nevnte.
Så er det, som
jeg var inne på, en faggruppe som har fått i oppdrag å videreutvikle
de gjeldende retningslinjene. Jeg ser fram til sluttrapporten, for
dette er noe som behandles av Riksadvokaten og Politidirektoratet.
De skal helt konkret sikre at involverte aktører utvikler også for
seg oppdaterte og avklarte retningslinjer og rutiner som kan legge
til rette for at man får en korrekt og effektiv oppfølging når enslige
mindreårige forsvinner fra mottak.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:53:13 ] : Etter Grunnlova, menneskerettane
og barnekonvensjonen har ungar rett på respekt for sin integritet.
Kvart barn på flukt har si unike historie som det er viktig at blir
respektert, lytta til og forstått for at dei skal kunne handtere
traume og kome seg vidare i livet, uansett kva land dei skal vere
i som vaksne. Men så lenge dei er i Noreg, på norsk jord, er flyktningar
og er barn, er det staten Noreg som har det overordna ansvaret.
Det eg lurer på, er kva statsråden har tenkt å gjere for å finne
ut kvifor barn rømmer frå norske institusjonar for mindreårige asylsøkjarar,
og har statsråden god nok oversikt over tilstanden ved institusjonane?
Vil statsråden be Statsforvaltaren om å gjennomføre fleire tilsyn
som eit ledd i det å følgje opp desse sårbare menneska?
Statsråd Emilie Mehl [11:54:12 ] : Når vi snakker om savnet-saker
som gjelder enslige mindreårige asylsøkere og barn, er det sånn,
som jeg sa i mitt innlegg, at politiet skal behandle opplysninger
de mottar om dem, på lik linje med andre enslige mindreårige som
er savnet. Jeg mener det er viktig at vi innhenter mest mulig kunnskap
om bakgrunnen for den type forsvinninger, at vi tar en gjennomgang
nå og ser på behovet for oppdatering av retningslinjer, sånn som
f.eks. Politidirektoratet og Riksadvokaten er i gang med i de nasjonale
faggruppene, som jeg har nevnt. En av de tingene de har gjort, og
gjør i sitt arbeid, er å innhente forskning. De har også hatt en
gjennomgang, som jeg sa, av 62 enkeltsaker i Norge, som gjelder
savnede enslige mindreårige asylsøkere. Vi ser fram til at vi får
en sluttrapport fra dem som bl.a. er basert på det grunnlaget.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:55:11 ] : Takk for svaret. Det
er ikkje tvil om at ungar er i ein veldig sårbar situasjon når dei
er på flukt, og det blir utruleg viktig at kvaliteten på det tilbodet
som ein har i institusjonane, anten det er for gruppa over 15 år
eller for dei under 15 år, er god nok. Spesielt når det er snakk
om traume, kan det vere veldig styrande for åtferda om ein ikkje
får behandla det. Vil statsråden gjere noko for at ein får betre
helsekartlegging og helsehjelp til ungar i asylmottak og i institusjonar
for mindreårige barn på flukt?
Statsråd Emilie Mehl [11:56:00 ] : Blant annet har den barnefaglige
kompetansen i mottak blitt styrket de siste årene, og det er viktig
for oss at vi har et godt tilbud til asylsøkere som må bo i mottak,
generelt og spesielt for barn. Det er også nå etablert et tilsyn
for enslige mindreårige asylsøkere, noe som blir viktig for å ivareta de
rettighetene.
Tobias Drevland Lund (R) [11:56:37 ] : En gjennomgang fra Politidirektoratet
og Politihøgskolen har avdekket alvorlige mangler og rutinesvikt.
Et flertall av sakene som er undersøkt, mangler grunnleggende undersøkelser
og dokumentasjon av opplysninger. Savnede har ikke blitt etterlyst,
verken nasjonalt eller internasjonalt, og det kommer fram at saker
der det er indikasjoner på at barn kan være ofre for menneskehandel, har
blitt henlagt helt uten videre. Mitt spørsmål til statsråden er
da: Taler ikke dette for behovet for en uavhengig, helhetlig gransking,
og at det hadde vært viktig å se på disse sakene utenfra, med nye
øyne?
Statsråd Emilie Mehl [11:57:14 ] : På bakgrunn av det jeg har
sagt bl.a. i mitt innlegg og i de replikkene som har vært nå, kan
ikke jeg se at en gransking er verken et nødvendig grep eller et
hensiktsmessig grep for å avdekke eventuell rutinesvikt, eller for
å oppdatere retningslinjer knyttet til forsvinninger og sikre at
vi får en fullgod oppfølging av disse sakene i det videre.
Tobias Drevland Lund (R) [11:57:41 ] : Jeg takker for svaret
og vil bevege meg over til noe annet.
Statsråden viste
selv til et enstemmig stortingsvedtak fra 2015, der man slo fast
at alle som forsvinner, skal letes etter på lik linje. Og mitt spørsmål
gjelder dette, for selv om man har slått dette fast i et vedtak,
gitt et klarsignal om at alle barn som forsvinner, skal letes etter,
forsvinner det likevel mange barn som vi ikke har kontroll på hvor
har blitt av eller hva som har skjedd med. Mener statsråden oppriktig
at stortingsvedtaket fra 2015 følges i tråd med det som var intensjonen
til Stortinget?
Statsråd Emilie Mehl [11:58:16 ] : De spørsmålene som har blitt
stilt om disse forsvinningene gjennom det siste året, tror jeg vi
kan si har vært nyttige og positive for å sikre at man får i gang
prosesser for å sikre at vi ivaretar disse barna på en god nok måte.
Blant annet med henvisning til det jeg har gått igjennom, som allerede
er i gang, er jeg trygg på at politiet tar dette på største alvor.
Riksadvokaten er inne, og jeg er glad for at vi fokuserer på disse
utfordringene, fordi det er viktig for oss alle sammen at vi tar
godt vare på de enslige mindreårige asylsøkerne som er i Norge,
og at vi også ivaretar dem som eventuelt forsvinner, i tråd med
de rutinene som gjelder.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:59:25 ] : Så sent som i 2021
var Norges offisielle svar til FN at asylbarna forsvinner frivillig.
FN har kritisert at vi ikke har dekning for den forklaringen. Det
finnes ingen god offentlig statistikk på hvorfor barna forsvinner,
og hvor de ender opp – og det kunne en gransking ha gitt oss svar på.
Det jeg lurer på, er: Har regjeringen disse svarene nå, og hva er
i tilfellet de nye og mer utfyllende svarene? Har statsråden nå
statistikk?
Så lurer jeg på:
Ville justisministeren gjennomført en gransking om det var mange
hundre norske barn som hadde forsvunnet, og det siden ble avdekket
at Stortingets vedtak for åtte år tilbake ikke hadde ført til noen endringer,
at det også hadde forsvunnet hundrevis av barn etter det? Ville
det kvalifisert til en gransking?
Statsråd Emilie Mehl [12:00:13 ] : Som jeg slo fast i innlegget
mitt, er det slik at opplysninger som politiet mottar om en mindreårig
asylsøker som er forsvunnet, skal behandles på lik linje med eventuelle
andre barn som forsvinner. Og det er viktig for oss alle sammen
at de enslige, mindreårige asylbarna blir ivaretatt på en god måte,
og at vi har gode rutiner og god praksis som vi vet blir etterlevd,
i disse sakene. Det pågår nå arbeid på flere fronter for å gå igjennom
det og for å sikre at man har på plass retningslinjer som praktiseres
av alle involverte, sånn at vi kan ivareta disse barna.
Når det gjelder
forskning og statistikk, er det noe av det jeg allerede har vist
til, det som Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse gjør
i sitt arbeid med dette, bl.a. ved å gå gjennom enkeltsaker og ikke
minst innhente forskning på feltet som en del av sitt arbeidsgrunnlag.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:01:15 ] : Takk for de svarene.
Jeg hører ikke at statsråden har noe mer statistikk på hvorfor barna
forsvinner i dag, og det var nettopp det en gransking kunne hjelpe
oss med å få. Regjeringen sier også at de er redd for at en gransking
vil forhindre raske grep som sørger for at forsvinningssakene håndteres
på en god måte. På hvilken måte mener justisministeren at det å
sette i gang en helhetlig gransking gjør det umulig å iverksette
kortsiktige tiltak? Og mener justisministeren nå at hun har alle
de svarene hun trenger for å hindre at asylbarn forsvinner i framtiden?
Statsråd Emilie Mehl [12:01:51 ] : Jeg vet ikke om representanten
har hørt innlegget mitt, men som jeg sa der, venter vi fortsatt
på en sluttrapport, f.eks., fra Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse.
Så nei, vi har ikke alle svarene nå. Vi har flere pågående arbeider. Jeg
er bekymret for at hvis vi skulle iverksette en ny gransking nå,
måtte vi stanse opp mye av det gode arbeidet som gjøres, ventet
på en gransking for å vite hvilke tiltak som faktisk er treffsikre,
og så kunne iverksette dem.
Jeg er opptatt
av at vi ivaretar disse barna på en god måte, og setter sånn sett
også pris på at det er blitt fokusert på disse sakene, som har gjort
at man har fått i gang en del prosesser for å se om vi er godt nok
i rute på det. Jeg opplever at både politiet, Riksadvokaten og andre
involverte også er interessert i å få forbedret retningslinjer og
rutiner der det er nødvendig.
Presidenten
[12:02:46 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel