Presidenten
[12:05:01 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mona Fagerås (SV) [12:05:40 ] (ordfører for saken): Det er
for så vidt en samlet komité som mener det er viktig å satse på
bedre og billigere kollektivtransport. Flere kollektivreiser er
et viktig klimatiltak for å få kuttet de utslippene som trengs i
transportsektoren. Med en for så vidt samlet komité har det for
så vidt vært greit å være saksordfører i denne saken. Derfor går
jeg rett over på SVs utgangspunkt i denne saken.
Bedre kollektivtransport
vil gi bedre byer å bo i, og billigere kollektivtransport har også
god fordelingsprofil. Også SV er bekymret for den kraftige reduksjonen
i antall kollektivreisende. Antall reisende er nå på vei opp igjen,
men man er likevel langt fra de tallene man hadde før pandemien.
Derfor mener vi i SV det er på tide med et krafttak for kollektivtransporten.
Det er særlig
tre forslag i denne saken jeg vil framheve. For det første: Jernbanedirektoratet
anbefaler at det gjøres videre vurderinger av hvordan vi kan utvikle
nye produkter for å stimulere til økt kollektivbruk utenfor eget
fylke blant ungdom, og vi støtter denne anbefalingen. Vi tror at
et nasjonalt reisekort vil gjøre kollektivreiser enklere for den
enkelte. Vi kan se til både Østerrike og Tyskland, som har innført
et nasjonalt reisekort for innbyggerne som gir dem mulighet til
å reise i hele landet med både buss og tog.
Videre: Studenter
er en gruppe med stram økonomi. Det er derfor viktig for mobiliteten
til denne gruppen at det er god rabatt på kollektivtilbudet til
alle studenter.
Til slutt: I fjor
var det 40 000 timer med forsinkelse på jernbanen. Jernbanen har
ikke opplevd så mye forsinkelser på 13 år. Det er et stort behov
for å øke vedlikeholdet av jernbanen i Norge, og god beredskap på
jernbanen er avgjørende for publikums tillit til jernbanen. Gjennom
det siste året har det oppstått hendelser på jernbanen der reisende
ikke har opplevd beredskapen i sektoren som god nok.
Jeg tar dermed
opp de forslagene SV står bak.
Presidenten
[12:08:17 ]: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Jone Blikra (A) [12:08:41 ] : Hele komiteen er opptatt av et
best mulig kollektivtilbud. Mange av de forslagene som er fremmet,
er til dels innenfor fylkeskommunalt ansvar og til dels noe som
vil bli besvart i Nasjonal transportplan.
Jeg vil framheve
en felles merknad som vi har sammen med Høyre, Senterpartiet, SV
og Venstre om ekspressbussituasjonen. Det er viktig at ekspressbussene
blir en del av det kollektivtilbudet vi har i de ulike regionene,
og jeg er glad for at regjeringen har signalisert at man ønsker
å tilrettelegge for akkurat det. Jeg ønsker å ta et eksempel fra
egen region, hvor byvekstavtaler har sørget for at vi får gode billettpriser
innenfor området som er omfattet av avtalen. For 430 kr i måneden
kan man kjøre buss så mye man vil. Er man derimot utenfor området
og må kjøre ekspressbuss for å komme dit i helgene fordi det ikke
er skolebuss, koster det 1 000 kr tur-retur for å komme til det
området som har tilbud. Det viser at ekspressbusstilbudet må forbedres,
og ekspressbusstilbudet er en viktig del av et felles kollektivtilbud. Vi
kan ikke ha en situasjon hvor man får en tidobling av billettprisen
fordi man er utenfor en grense.
Trond Helleland (H) [12:10:29 ] : De debattene vi har fra nå
av og ut dagen, er egentlig debatter som vil være mer interessante
om et år, når vi skal diskutere Nasjonal transportplan. De er likevel
greie som en oppvarmingsøvelse, og det å styrke kollektivtrafikken,
som Miljøpartiet De Grønne har lagt til rette for i dette forslaget,
er jo noe som – som flere har sagt – alle egentlig er positive til,
med litt ulike innfallsvinkler.
For Høyre er det
viktig at vi fortsetter arbeidet med byvekstavtalene. Vi ønsker
at arbeidet med både Tromsø, Nedre Glomma og Kristiansand-regionen
blir forsert, og vi støtter intensjonen om at disse avtalene ikke skal
gå på bekostning av rammene i eksisterende byvekstavtaler. Vi er
også positive til å stimulere til kollektiv, sykkel og gange andre
steder i landet, og vi viser til tilskuddsordningen for mindre byområder
som et viktig bidrag her.
I NTP-en som vi
er inne i nå, er det lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning
på totalt 600 mill. kr tidlig i planperioden for å styrke satsing
på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. Det
er viktig at denne ordningen også får lov til å vokse fram, for
som Jone Blikra nettopp var inne på: Det er mindre byer og mindre
tettsteder som også har behov for gode kollektivløsninger, og særlig
det å komme seg fram mellom regionene er viktig. Vi har derfor vært
med på et forslag som allerede er fremmet av representanten Fagerås,
om å følge opp ambisjonen om å styrke satsingen på kollektivtransport,
sykkel og gange i mindre byområder.
Også dette med
universell utforming er viktig, og vi ser nå at det er en utfordring
med de nye fjerntogene. Det er jo slik at plattformhøydene er ulike,
men vi lever i 2023, så en skulle tro at det var mulig å finne løsninger som
gjør at også folk i rullestol kan komme seg på de nye togene som
bestilles.
Ekspressbussene
er viktige, og det er riktig at de har vært drevet – og skal drives,
egentlig – uten offentlige tilskudd. Spørsmålet er hva slags tilskudd
fylkeskommunene og andre kan bidra til for å gi også folk i mindre, tettbygde
strøk gode tilbud for å kunne ta ekspressbussene, som erstatter
tog i mange deler av landet.
Vi ønsker naturligvis
å ta den diskusjonen om pris på kollektivtilbud og hvordan den skal
være i tiden som kommer, men det er altså 800 millioner kollektivreiser
i Norge hvert år. Hvis det skulle ha vært gratis – jeg har ikke
gjort regnestykket ordentlig, men la oss si at det er 20 kr i snitt
– er det et støttebehov på 16–17 mrd. kr. De pengene har vi ikke
nå, og jeg tviler på at vi får dem, men vi må finne gode løsninger
for at folk skal få gode tilbud.
Geir Inge Lien (Sp) [12:13:48 ] : Vi brukar milliardar på kollektivtrafikken
i Noreg i dag, og det er bra. Det er i stort fylkeskommunane som
er ansvarlege for kollektivtransporten. Der det er behov for grensekryssande kollektivtransport,
er òg fylkeskommunane gode på det nødvendige samarbeidet på tvers
av fylkesgrensene.
Eit nasjonalt
reisekort vil vere ei overprøving av fylkeskommunen si rolle. Det
er fylkeskommunane som best veit kor det er grunnlag og behov for
kollektivsatsingar. Senterpartiet meiner det er betre å styrkje
dei fylkeskommunale rammene, slik at ein gjennom dei politiske prioriteringane
kan få målretta kollektivtilbod og takstar som speglar att kostnadane
knytt til dette.
For at det kollektive
tilbodet skal fungere, meiner vi i Senterpartiet det er viktig at
vi har nok yrkessjåførar i Noreg. Det er òg viktig for oss at dei
har gode arbeidsvilkår, og at det yrket vert attraktivt. Derfor
har regjeringa sett i verk og i gang ei rekkje tiltak, som handlingsplan mot
sosial dumping i transportsektoren, fleire læreplassar og styrking
av tilgangen på yrkessjåførar.
Irekna her ligg
det òg at vi treng sjåførar til ekspressbussar. Senterpartiet meiner
ekspressbussar er ein svært viktig del av kollektivtilbodet i Noreg,
spesielt der det ikkje går tog. Regjeringa har varsla at det i 2024
vil kome tiltak som gjev dei betre rammer.
Eg synest det
er flott at Høgre no signaliserer gjennom merknadane sine i saka
at dei vil ha ei storstilt satsing på billigare kollektivtransport
og anerkjenner at fly, ferjer og kystrutene kan vere ein del av
den typen kollektivtransportsatsing. Det er derfor litt rart at
dei ikkje støttar oss i prinsippet om gratis ferje. Ferje er ikkje
berre ein del av kollektivtilbodet, men òg ein del av vegen.
Det er òg interessant
at vi no har brukt ein god del tid og ressursar på å reversere ei
drosjereform frå førre regjering. Senterpartiet meiner drosjenæringa
òg er ein viktig del av kollektivtilbodet i landet no og framover.
I 2024 vil regjeringa
i forbindelse med ny NTP komme tilbake med forslag til tiltak som
skal dekkje behova i samfunnet for både nærings- og privat transport. Irekna
kjem òg kollektivtransporten.
André N. Skjelstad (V) [12:16:48 ] : Det er litt som representanten
Helleland sa: Dette er et lite forspill for NTP-en, men allikevel
gir det oss en mulighet til å komme med noen betraktninger rundt
det.
Bypakker rundt
de store byene er viktig, men det er også viktig rundt de mindre
byene. Ikke minst er kollektivtilbudet et fylkeskommunalt ansvar
i hovedtrekk, og det gjør at vi er nødt til å ha ganske store runder
på dette neste år. Det er også som representanten Lien var inne på:
Det er klart at vi har en utfordring framover med å se på yrkesføreropplæringen,
for skal vi ha et godt kollektivtilbud, er vi også helt avhengige
av å ha noen til å føre de bussene. Det er også sånn at dette landet
er oppdelt i mange soner, der noen bor litt tettere, f.eks. rundt
Oslo og sørpå. Fly, båter og ikke minst ferjer er også en del av transportårene
i distriktene. Derfor vil også det være viktig når vi kommer tilbake
til dette neste år, når vi skal se på dette på en helhetlig måte
i forbindelse med Nasjonal transportplan.
For Venstres del
har vi en tydelig og stolt historie, ikke minst når det gjelder
hva vi har fått til rundt kollektivtransport i Oslo, og det hadde
vært fullt mulig for flere å se litt nærmere på det som var suksessen
da. Uansett: Vi fremmer – sammen med SV og flere – noen forslag.
Vi kommer ikke til å støtte Miljøpartiet De Grønnes løse forslag,
som er lagt ut her i dag, for vi har i grunnen et ganske tilsvarende
forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti, som vi mener er bedre
og mer treffsikkert enn det Miljøpartiet De Grønne har.
For øvrig tar
jeg opp det forslaget som Venstre står alene om.
Presidenten
[12:18:43 ]: Da har representanten André N. Skjelstad tatt
opp det forslaget han refererte til.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:19:07 ] : Klima- og naturkrisen
krever at vi tenker nytt i alle deler av politikken, og transport
er ikke et unntak. Billigere kollektiv bidrar til å kutte utslipp.
Det er også bra for dem som ikke har råd til bil, dem som må pendle
og ofte betaler mer enn dem som kjører bil på den samme strekningen,
og for alle dem som nå kjenner på at det er trangt i lommeboken.
Det sier seg selv
at billigere kollektiv langt fra er nok når Norge skal kutte 55 pst.
av alle utslipp innen 2030, ifølge regjeringen. Men det betyr ikke
at det ikke er et viktig tiltak. Når alt blir dyrere, må noe bli
billigere, og i den tiden vi lever i, bør de tingene som blir billigere, være
de tingene som også bidrar til at vi får bedre folkehelse, eller
at vi kutter utslipp.
Det at det også
finnes andre typer tiltak, kan ikke stoppe oss fra å gjennomføre
tiltak som er bra både for lommeboken og for miljøet, men når vi
diskuterer klimatiltak, er svaret ofte at enten er tiltakene for
upopulære, eller så er det for dyrt. I dag fikk en norsk klima-
og miljøminister overlevert enda en rapport som viser at vi kan
nå klimamålene, men at det krever at regjeringen gjennomfører tiltak
nå. Så spørsmålet er vel: Hva har regjeringen tenkt å gjøre?
Det som er sikkert,
er at det trengs sterkere politikk. Det er derfor synd at flertallet
i transportkomiteen velger å stemme ned en rekke ambisiøse og effektive
forslag fra Miljøpartiet De Grønne, f.eks. nasjonalt månedskort til
499 kr – hvor man kan reise så mye man vil i hele Norge, også i
eget fylke, for under en 500-lapp i måneden – eller å kutte moms
på frukt og grønnsaker, som vi fremmer i forbindelse med folkehelsemeldingen
i dag. Billigere kollektivtransport er populær politikk. Miljøpartiet
De Grønne har fått mer enn 16 000 underskrifter fra folk som vil
ha et nasjonalt månedskort, så det blir lettere å velge trikk, buss
og tog istedenfor fly og bil.
Miljøpartiet De
Grønne har også foreslått en rekke andre tiltak som gir færre forsinkelser,
mer punktlighet og bedre vedlikehold og flere ekspressbusser over
hele landet. Det er god og rettferdig miljøpolitikk i praksis som
er bra for lommeboken, og som får ned utslippene raskt. Stavanger
og Oslo viser vei ved å satse på kollektiv og å kutte prisene, men
det kan ikke være opp til byene eller fylkene alene.
Jeg kunne forstått
at regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet stemte ned forslagene
våre i dag om de hadde hatt noen egne forslag for å kutte utslipp
fra transport og gjøre det enklere å velge kollektiv, men det har
de jo ikke. Derfor har jeg lyst å spørre dem: Hvordan vil de da
få bort utslippene fra transport? Hvordan vil de gjøre det enklere
for folk flest å leve bærekraftig i hverdagen? Vi har ikke tid til
at disse partiene holder flere festtaler om klimapolitikk når de
stemmer ned klimatiltak dagen etterpå.
Med det tar jeg
opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten
[12:22:14 ]: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:29 ] : Et godt kollektivtilbud
er viktig for denne regjeringen, enten det er med buss, bane, båt
eller andre transportmidler. Det viktigste er å jobbe for et effektivt
og helhetlig transportsystem der de mest attraktive transportformene også
er de mest bærekraftige. Derfor er det også viktig å snakke om sykling
og gange når vi snakker om bærekraftig mobilitet.
Jeg er opptatt
av et godt mobilitetstilbud fordi jeg mener det er en viktig del
av løsningen på flere av de utfordringene vi skal løse i samfunnet.
Det gjelder innenfor både klima, miljø og bypolitikk, der vi er
avhengig av et godt mobilitetstilbud for å nå nullvekstmålet, unngå unødig
trengsel i trafikken og skape gode bymiljøer.
Ikke minst er
jeg opptatt av mobilitetstilbudet fordi folk i hele landet er avhengig
av det. De er avhengig av det for å dra på jobben, for å dra på
skole, om de skal til legen eller andre aktiviteter. Mobilitet handler
også om velferd og forskjeller.
Jeg er derfor
glad for gode forslag fra andre partier, i dette tilfellet fra representantene
i Miljøpartiet De Grønne, som har mange forslag. Det er ikke anledning
til å gå gjennom de 20 omfattende forslagene på tre minutter, men
jeg skal forsøke å oppsummere kort.
For flere av forslagene
fra representantene ligger løsningen innenfor rammene av eksisterende
strukturer og prosesser. Det er ikke riktig at det ikke finnes politikk
på dette området. Vi har f.eks. byvekstavtalene, som er regjeringens
viktigste tiltak i bypolitikken, eller arbeidet med Nasjonal transportplan,
som flere har vært inne på. De viktigste prioriteringene må tas
der, og der er reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på jernbanen
et viktig tema og et viktig tiltak for en nødvendig økning av driftsstabiliteten
og punktligheten på jernbanen.
Andre forslag
innebærer imidlertid å utfordre den eksisterende ansvarsdelingen
i sektorene, som forslaget om nasjonalt reisekort. I den sammenheng
er det også viktig å huske på at det er flere ting enn billettprisene som
påvirker kollektiv- og bilandelene. Et attraktivt kollektivtilbud
må også ha høy frekvens og god flatedekning, slik at man kan reise
når man vil, dit man vil. Det avhenger ikke minst også av arealpolitikken
og samarbeid mellom transportformene, slik at reisene blir mest mulig
sømløse.
Den nåværende
økonomiske situasjonen gir heller ikke handlingsrom for alle de
gode forslagene. Da er det særlig viktig at vi først prioriterer
de forslagene som er mest treffsikre, slik at det samlede mobilitetstilbudet kan
løse de utfordringene og behovene vi ønsker at det skal løse, både
for samfunnet og for menneskene som benytter seg av det.
Presidenten
[12:25:21 ]: Det blir replikkordskifte.
Mona Fagerås (SV) [12:25:35 ] : Representanten Helleland var
inne på at de nye fjerntogene ikke vil bli universelt utformet.
Norske tog har altså inngått en kontrakt om innkjøp av nye fjerntog
av typen Stadler til det norske markedet, og kontrakten ble inngått
i februar. Til tross for tidligere lovnader fra Norske tog om universell
utforming, har de altså valgt en løsning med to trinn for av- og
påstigning. Togene skal utstyres med heis, riktig nok, men dette
er ikke universell utforming, fordi det vil gjøre at rullestolbrukere
fortsatt vil være avhengig av assistanse for å komme om bord på
toget.
Ser Nygård forskjellen
på universell utforming og tilrettelegging, og er ministeren fornøyd
med denne avgjørelsen? Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO,
er ikke fornøyd. De reagerer sterkt. Norges Handikapforbund gjør
det samme, og en samlet opposisjon har reagert.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:26:40 ] : Jeg er godt kjent med
problemstillingen og har relativt nylig svart ut flere av representantene
i svar til Stortinget.
Vi ønsker at jernbanesystemet
i Norge skal være så universelt utformet som overhodet mulig, og
derfor ønsker vi at togene våre skal ha trinnfri adkomst der det
er mulig. Derfor er de togene vi har bestilt, de nye Flirt-togene,
allerede levert med trinnfri adkomst fra standardiserte plattformer
på 760 mm. Men det er en utfordring i Norge at vi har varierende
plattformhøyde, og når det gjelder de togene som er fjerntog, er
hele hovedpoenget at de togene bygges med en boggi, som gjør at
man har høydeforskjeller inne i toget. Det har man valgt å løse
på den måten at man har et flatt gulv inne i toget og sånn sett,
nær sagt, universell utforming inni toget, men det har den baksiden
at man ikke får til trinnfri adkomst. Her er det altså ikke mulig
å få det beste ut av to verdener. Det skulle vi gjerne ønske oss,
men her har man altså valgt den løsningen som de fleste aktørene
har pekt på, nemlig at man må ha fri tilgang inne i toget.
Mona Fagerås (SV) [12:27:45 ] : Jeg mener at kjøpet må stoppes.
Vi kan ikke ha tog de neste 40 årene som ikke er universelt utformet.
40 år er lenge, og neste generasjon skal bruke toget mer. Da må
alle være inkludert. FFO og Norges Handikapforbund sier at de kan vente
to år. Hvorfor kan ikke ministeren vente to år da?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:28:16 ] : Utfordringen her er
at vi i anbudsrundene ikke har fått noen respons fra togprodusentene
som viser at vi klarer å få til denne typen fjerntog. Kravspesifikasjonene
til Norske tog er basert på Jernbanedirektoratets oppdragsbeskrivelse, og
det har ligget inne et krav om best mulig tilgjengelighet for alle
reisende. Ingen togprodusenter leverte tilbud om tog med trinnfri
adkomst, og det er en utfordring som ligger i det vi nå har mottatt.
Så er det som
sagt slik at vi har en pågående prosess, hvor det skal være en endelig
designfase, og vi ønsker selvfølgelig å inkludere brukerorganisasjonene
i det arbeidet. Men her er det altså lagt størst vekt på muligheten
for tilgjengelighet inne i toget, med trinnfrie soner, mens det
da ikke er mulig å oppnå trinnfri adkomst, og det ville man uansett
ikke oppnådd, fordi perrongene er i veldig varierende høyde, f.eks.
på Bergensbanen.
Mona Fagerås (SV) [12:29:17 ] : Det er nå engang slik at hvis
man ikke ber om trinnfri adkomst i anbudet, får man det heller ikke.
Så jeg mener fortsatt at vi må stoppe dette kjøpet. De brukerne
som dette er en aktuell sak for, sier at de kan vente to år. Derfor
undrer det meg hvorfor ikke ministeren kan vente og stoppe kjøpet.
Det å stoppe et
anbud vil selvfølgelig koste masse penger, men jeg mener at gevinsten
i dette tilfellet, altså universell utforming de neste 40 årene,
er verdt den prisen. Det kunne vært interessant å høre ministerens
vurdering av hva en slik stopp ville kostet.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:30:11 ] : Å gå inn på konkrete
kostnader knyttet til dette kan jeg selvfølgelig ikke gjøre her,
men det vil selvfølgelig ha kostnader ved seg å avbryte kontrakter
som er inngått. Det er uansett viktig å få med seg et hovedperspektiv
her, og det er at dersom man fikk det – og jeg sier «dersom», for
jeg tror det er svært tvilsomt om markedet ville kunne tilby det –
ville man uansett ikke oppnå universell utforming, for det er ikke
slik at alle perrongene i Norge har den samme standardhøyden. Så
det å tenke at trinnfri adkomst løser alle utfordringer, er i hvert
fall feil, og det er viktig å få med seg i denne debatten.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:31:06 ] : Mer enn 16 000 helt
vanlige folk har skrevet under på et opprop for et nasjonalt månedskort
til 499 kr, sånn at det blir enklere å velge trikk, buss og tog
istedenfor bil og fly. Ofte er min erfaring at ministre er mer enn
villige til å møte opp og motta langt færre underskrifter enn dette.
Vi har spurt samferdselsministeren i flere omganger om han vil møte
oss for å motta disse underskriftene, men ministeren har sagt nei.
Så mitt spørsmål
er: Vil du være villig til å møte meg og motta disse underskriftene?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:31:42 ] : Å motta underskrifter
er ikke utfordringen her. Utfordringen her er nok at dette grepet
ikke er så treffsikkert. I våre utredninger har vi sett på noe som
ligner på dette, og vi mener at det er et lite treffsikkert tiltak.
Etter all sannsynlighet er det ikke lønnsomt, og togselskapene vil
ikke tilby nasjonal togbillett uten avtale om inntektskompensasjon
fra staten. Det er en betydelig kostnad knyttet til å gjøre en sånn
type tiltak. Det betyr ikke at man ikke på et tidspunkt kan velge
å gjøre det, men jeg er veldig opptatt av at når vi nå skal lage
en ny nasjonal transportplan hvor vi skal avveie ulike interesser,
bør vi også finne de mest målrettede tiltakene for å få flest mulig
folk om bord i kollektivtrafikken. Det er ikke gitt at det er kollektivkort
eller -pris som er det eneste tiltaket vi skal satse på. Nå tror
jeg heller ikke at representanten mener det, men det er i hvert
fall viktig å ha med seg.
Presidenten
[12:32:35 ]: Representanten Nguyen Berg skal få en ny replikk,
men presidenten minner om at «du» og «dere» ikke er korrekt tiltaleform
i stortingssalen.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:32:42 ] : Jeg er helt enig
med ministeren i at det er mange andre tiltak som må gjøres for
kollektivtransporten. Da vil jeg gjerne også ta opp det representanten
før meg var inne på når det gjelder universell utforming, for jeg
var tilfeldigvis byråd for miljø og samferdsel da det ble bestilt
nye trikker i Oslo. Sporveien i Oslo hadde en ganske god prosess
med brukerorganisasjonene nettopp for å få de beste løsningene og
også kunne kreve det i anbudene. Det er riktig som ministeren sier,
at det er ikke bare bare å få trinnfri adkomst, men det man har
gjort i Oslo, f.eks., da vi fikk nye trikker som er universelt utformet, og
der bl.a. Handikapforbundet var veldig fornøyd med prosessen, er
at man har oppgradert stasjonene.
Mener ministeren
at det er umulig å få universelt utformede tog i Norge, eller tenker
han også at det er mulig f.eks. å oppgradere stasjonene sånn at
plattformene kan komme i linje med togene?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:33:41 ] : For det første er det
veldig hyggelig å høre om erfaringene fra Oslo knyttet til trikken.
Det er egentlig akkurat de samme erfaringene som regjeringen og
staten har gjort seg knyttet til øvrige togtilbud, altså lokaltog
og regiontog. Der har vi lyktes med det. Utfordringen her er at
utstyret på fjerntog er annerledes. Det må være mer robust, de togene
skal over høyfjellet. Derfor er det en annen type konstruksjon av
togene som gjelder.
Det er selvfølgelig
riktig som representanten sier, at det langsiktige målet er å få
alle stasjoner universelt utformet. Så vidt jeg kan huske – jeg
tar det litt på husken, så ikke arresterer meg på det – er det 40
av 360 stasjoner, eller noe sånt, tror jeg, som per i dag fullt
ut tilfredsstiller dette kravet. Da skjønner representanten like
godt som meg at det er en lang tidshorisont før vi har det på plass. Det
må dessuten ses i sammenheng med øvrige utbyggingsplaner, når man
f.eks. skal bygge ut intercity og andre traseer.
Presidenten
[12:34:36 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel