Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 448 S (2022–2023), jf. Dokument 8:194 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [13:56:17]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Bård Hoksrud om bedre veisikkerhet (Innst. 448 S (2022–2023), jf. Dokument 8:194 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten sånn: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletida – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Vegvedlikehald eller mangel på vegvedlikehald er i ein rapport nyleg utgjeven av Statens vegvesen peika på å vera grunnen til mange av ulykkene me har på norske vegar, ulykker som òg har dødeleg utgang. Eg har difor lyst til å takka forslagsstillarane for å setja ei så viktig sak på dagsordenen her i stortingssalen. Sjølv om fleirtalet i komiteen avviser framlegget fordi dette er ein prioriteringsdebatt som høyrer heime i handsaminga av NTP, er det likevel slik at dette temaet i NTP-debatten lett kan drukna når prioritering av vegar, togstrekningar og flyplassar får merksemd. Eg takkar òg komiteen for godt samarbeid i saka.

Forslagsstillarane har kome opp med heile åtte punkt som dei meiner vil betra tryggleiken på vegnettet vårt. Det er gode forslag kvar for seg, som me håpar vert reflekterte når etatane og departementet i desse dagar sit og jobbar fram det framlegget til NTP som me skal få gleda av å diskutera til våren. Samtidig er me opptekne av at dei vala me tek no, er fagleg grunngjevne og dokumenterte. Kanskje difor er det òg ein trong for meir forsking og nye måtar å tenkja vegbygging og vedlikehald på i åra som kjem.

Me kunne nok ha støtta fleire av desse framlegga kvar for seg. Me nøyer oss med å stå inne i eitt av dei, nemleg det som handlar om forenkling av handbøkene. Me opplever dessverre ofte at det beste vert det godes fiende, og at viktige gang- og sykkelvegar vert utsette i lang tid fordi unødig kompliserande og dyre tiltak vert planlagde, noko som fører til at finansieringa ikkje strekkjer til. Og i mellomtida utset me våre barn og unge på veg til fritidsaktivitetar og skule for mykje verre, trafikkfarlege alternativ.

Med det tek eg opp det framlegget som Høgre er med på.

Presidenten []: Representanten Liv Kari Eskeland har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jone Blikra (A) []: Representantforslaget inneholder i seg selv mange viktige problemstillinger. Formålet om bedre veisikkerhet er noe hele komiteen er opptatt av. Punktene om vedlikehold, både av fylkesveier og av riksveier, har regjeringen og samferdselsministeren i både budsjettet og revidert budsjett vist gjennom konkrete, økte bevilgninger at vi fokuserer på – ikke bare i ord, men også i handling.

Arbeiderpartiets holdning til representantforslaget dreier seg om tid og sted. Store deler av forslaget er en del av det som nå er under arbeid i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det er en omfattende høringsrunde i gang, både departementet og komiteen skal på besøk rundt i hele landet og lytte til innspill og prioriteringer. Dette er en svært viktig prosess. Vi i Stortinget får god anledning til å både drøfte og løfte fram problemstillingene som er beskrevet i forslaget, og gjennom det få vedtatt en NTP som henger sammen, og som er realistisk.

Enkelte av punktene som foreslås i representantforslaget, har statsråden vist til at det allerede er prosesser i departementet som svarer opp.

Geir Inge Lien (Sp) []: Senterpartiet og Arbeidarpartiet er opptekne av å ha eit godt vedlikehald, og vi er òg opptekne av å byggje gode bu- og arbeidsregionar. Det er det ingen tvil om. Det vert òg brukt store ressursar. Som representanten Blikra sa før meg, har vi allereie levert på dette, og vi fortset med det, både når det gjeld å byggje nytt og ikkje minst når det gjeld å drive godt vedlikehald.

Senterpartiet er opptekne av at vi skal byggje både godt nok og ikkje minst framtidsretta. Difor tok vi til orde for å sjå på vegnormalane, slik at ein kan få større fleksibilitet. Det kan føre til meir gjenbruk av gamle trasear, og vi kan byggje framtidsretta. Vi har sett fleire eksempel på at det kan verte gjort, og vi sparar store summar som kan brukast på andre område, òg til trafikktryggingstiltak og vedlikehald.

Nasjonal tiltaksplan for trafikktryggleik på veg for 2022–2025 vart revidert i 2022. Planen lista opp heile 179 trafikktryggleikstiltak som skal gjennomførast av dei ulike samarbeidspartnarane. Det vert frå departementet og statsråden sagt at vi skal ha den same fokuseringa på dette området i den komande NTP-en, frå 2025 til 2036. Dette er eit viktig arbeid som regjeringa vil prioritere og ha eit skarpt fokus på.

I Hurdalsplattforma seier regjeringa at vi skal utarbeide ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegar i samarbeid med fylkeskommunane. Det er viktig. Vi er opptekne av å ha ein dialog, og det gjer at fylkeskommunane no har moglegheita til å utføre den jobben ein skal, og det er viktig. Det same opplegget gjeld for riksvegar.

Senterpartiet meiner at vi skal fokusere på ei vidare satsing på å auke rammene til fylka på både kort og lang sikt, slik at vi får eit godt vedlikehald, og gjere dei nødvendige investeringane som skal til for trafikktryggleiken.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kven ringjer dei pårørande no framover ved nye dødsulykker i Noreg? Kven skal ringje dei pårørande? Kven skal ta den jobben? Er det samferdselsministeren? Eller er det statsministeren som skal ta den telefonen eller oppsøkje dei og besøkje dei? Det er noko ein burde gjort, for Riksrevisjonen leverer ein rapport som seier at det skjer ca. 30 dødsulykker kvart år på grunn av for dårleg vedlikehald. Det hjelper ikkje å gøyme seg bak at rapporten gjekk til 2021. 2022 var eit veldig trist år, med 118 dødsulykker. 2022 var det året der asfaltlegging gjekk ned med 27 pst., der det er fastlagt at ca. 29 pst. av dødsulykkene skjer på grunn av dårleg vegbane og dårleg vedlikehald.

Fleirtalet i denne salen vil ikkje gjere noko med dette. I sak etter sak kjem Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Høgre og SV og snakkar om NTP – ein NTP som omhandlar dei store sakene, ikkje dei små sakene om trafikktrygging, ein NTP som skal behandlast våren 2024, og det første reelle området for å kunne få løyvingar er altså statsbudsjettet 2025. Då vi fremja eit forslag om ein vegsikkerheitspakke til statsbudsjettet 2024, snakka dei som kom før meg på talarlista, om NTP. Alt skal skje i denne NTP-en. Eg er 100 pst. sikker på éin ting, det er at alt ikkje kjem til å kome inn i den NTP-en. Samferdselsministeren har vore ute og sagt at ordførarar og andre berre må belage seg på å verte skuffa. Ja, eg trur dei vert skuffa, for det er ikkje ein satsingsplan, det er ein nedskaleringsplan.

Problemet er at trafikktrygging og vegsikring for å redde liv er ei sak som føregår kvar einaste dag. Vi har ikkje tid til å vente til NTP og statsbudsjettet 2025. Vi må gjere noko her og no. Men det vil altså ikkje fleirtalet. Eg er kjempeskuffa, og eg er faktisk litt trist, for eg veit at nokon må ta den telefonen til nye pårørande etter dødsulykker fordi vi ikkje handlar. Ein handlar ikkje, ein gjer ikkje det godt nok, ein gjer ikkje det raskt nok, og ein gjer det ikkje på den måten ein burde gjere.

Eg tek med dette opp forslaga til Framstegspartiet.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Representanten Sve har rett i at vi ikke gjør nok, og det er flere forslag fra Fremskrittspartiet som SV har stor sympati for – selvfølgelig ikke det om firefelts motorvei, men forslagene om en veitrafikksikkerhetspakke, en forpliktende plan for å avvikle vedlikeholdsetterslepet, mer ressurser til utbedring og modernisering av delstrekninger på riks- og fylkesveinettet, forsterket oppmerking med midt- og kantstripe og mer sykkel- og gangsti for pengene. Alle disse områdene kunne vi helt sikkert ha gjort mer på, for det siste året har vi vært vitne til at trafikken har kostet flere menneskeliv. Det er fortsatt langt fram til nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Alvorlige trafikkulykker skyldes mange ulike forhold, ofte sammensatte forhold knyttet til både fører, vei og kjøretøy. God veistandard, økt vedlikehold og bra vinterdrift er avgjørende, sammen med en modernisering av kjøretøyparken og holdningsskapende arbeid overfor trafikantene. Mange av veistrekningene våre er utrygge, enten fordi de er rasutsatte, farlige og svingete, har farlige veikryss, eller mangler gul midtstripe eller midtdeler. Skoleveien er utrygg for mange barn rundt omkring i hele Norge. Veiene må utformes sånn at de bidrar til at skadeomfanget ved ulykker minimeres. Det er et stort behov for veier med atskilte felt, gode fortau og separate sykkelveier, sånn at alle trafikantene kan være trygge. Det er nødvendig å trappe opp innsatsen når det gjelder sikkerhetstiltak for gående og syklende, for å møte en framtid med flere gående og syklende, særlig i de store byene, der trafikken er høy. Derfor har jeg gang på gang vært oppe på denne talerstolen og sagt at vi er nødt til å prioritere. Det får jeg ikke mange klapp på skulderen for, spesielt ikke hos Fremskrittspartiet, så når representanten Sve går opp på talerstolen og sier at vi ikke gjør nok, vil jeg oppfordre ham til å starte med den prioriteringen som vi er nødt til å gjøre i disse sakene.

André N. Skjelstad (V) []: Tematikken i forslaget fra Fremskrittspartiet kan vi nok langt på vei dele syn på, og vi er også med og støtter et forslag som er kommet her. Men når vi skal inn på detaljeringsgraden, må vi – selv om Frank Edvard Sve synes dette høres kjedelig ut – kunne bruke den tiden for å få en helhet på det.

Det er ingen tvil om at mange av fylkesveiene som er rimelig ulykkesutsatte, har et problematisk veilegeme. Det er det ikke noen tvil om. Det er heller ikke noen tvil om at mange av dem er for smale, og at etterslepet av vedlikehold på riksveinettet er for stort. Alt dette er det ingen tvil om. Så er det dog sånn at hvis vi skal begynne å behandle alle enkeltsaker før vi kommer til Nasjonal transportplan, vil det bli uoversiktlig – etter min mening. Det er mulig at representanten Sve og Fremskrittspartiet har en annen formening om det, men det var også slik vi gjorde det i forrige periode da vi bl.a. satt sammen i regjering, og da Fremskrittspartiet satt alene. Derfor forholder jeg meg til den kutymen som vi har lagt opp til, og jeg tror også det vil være en mer helhetlig inngang for bilister, gående, syklister og andre som ferdes på veiene våre.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I likhet med forslagsstillerne deler regjeringen ønsket om mest mulig trafikksikkerhet, og det er viktig å vedlikeholde det veinettet vi har. Og nå ber jeg enkelte representanter om å lytte, for det er noen som påstår at alt skal vente til NTP. Nei, denne regjeringen har prioritert 2,2 mrd. kr ekstra til drift og vedlikehold i dette budsjettåret, nå sist 1,2 nye milliarder i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det er viktige spørsmål som vil inngå i det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, og jeg vil vise til at det gjøres et omfattende arbeid med å bedre trafikksikkerheten på norske veier. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, for perioden 2022–2025, inneholder 179 tiltak som skal gi bedre trafikksikkerhet. Jeg mener at slike målrettede tiltak er veien å gå for å redusere antall ulykker på veiene.

Regjeringen er i likhet med denne salen opptatt av at vi skal få mest mulig igjen for pengene – vi skal få mest mulig vei igjen for de pengene som investeres. Det betyr bl.a. at vi skal fokusere på at veinormalene gir føringer for planlegging og bygging av veier som bidrar til fornuftig standard og dimensjonering. Det vil si at vi verken bygger overdimensjonerte eller underdimensjonerte veianlegg. Regjeringen arbeider nå med en gjennomgang av veinormalene, hvor vi bl.a. ser på innslagspunktet for ulike standardløsninger på veier med årsdøgntrafikk på over 6 000 biler.

Når det gjelder arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, har regjeringen store ambisjoner. Regjeringen vil lage en helhetlig og forpliktende plan for å redusere etterslepet både på fylkesveier – noe vi skal gjøre i samarbeid med fylkeskommunene – og på riksveier. Dette arbeidet er i gang og vil være en viktig del av den nye nasjonale transportplanen.

Jeg har tro på at det kan være mange tiltak som er effektive for å redusere trafikkulykker, til en relativ lav kostnad. Forsterket midtoppmerking er ett eksempel på dette, og det arbeides godt med å etablere det på både riksvei og fylkesvei. Jeg mener likevel at omfanget av det videre arbeidet med forsterket midtoppmerking først og fremst må gjøres i ny Nasjonal transportplan

Jeg er enig i at det er viktig å vektlegge veinormalene når vi diskuterer hvordan vi skal få mest mulig gang- og sykkelvei for midlene vi setter av til slike tiltak. Dette ønsker vi også å fokusere på framover i det videre arbeidet med å utvikle veinormalene. Statens vegvesen arbeider fortløpende med å se på hvordan veinormalene kan tilpasses behovet for å bygge løsninger som er effektive og trafikksikre, men samtidig mest mulig kostnadseffektive.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg kan forsikre presidenten om at det dokumentet eg viser fram no, ikkje er manuset mitt, men Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. Med dei tala vi har på trafikkdrepne, har eg eigentleg berre lyst til å spørje statsråden korleis han synest det går.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ingen hemmelighet at vi har hatt en uheldig utvikling med økning i antallet trafikkdrepte for 2022. Vi vet ennå ikke veldig presist hva det skyldes. Det er kanskje en anledning for meg nå til å fortelle at det endelige tallet ble 116. Det er altfor mange, men vi må likevel kunne se at det er det femte beste tallet vi har hatt i Norge. Det betyr at utviklingen har gått i feil retning, og det betyr at vi må intensivere arbeidet med å redusere antallet trafikkulykker. Blant annet derfor styrker vi budsjettet til drift og vedlikehold i 2023-budsjettet med 2,2 mrd. kr.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg går ut frå at ministeren har lese denne planen. 44 000 km er fylkesveg. Ein veldig stor del av ulykkene, spesielt møteulykker og utforkøyringsulykker, er på fylkesveg. Kan ministeren vise meg på kva side i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 det står om alle dei ulykkene og utfordringane som er på fylkeseveg? Det står ikkje eksplisitt at det berre er riksvegar. Kvar er det omtalt grundig, det store området som fylkesvegane står for?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror representanten er godt kjent med de ambisjonene denne regjeringen har, som jeg også nevnte i mitt innlegg, for å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei. Derfor er vi nå i gang med å kartlegge det, sammen med fylkeskommunene. Derfor vil det bli en del av den nye nasjonale transportplanen å lage en plan sammen med fylkeskommunene – en forpliktende plan for hvordan vi skal kunne redusere vedlikeholdsetterslepet. Det betyr ikke at representanten Sve kan vifte med et plandokument og si at dette ikke er omtalt, og derfor er det ikke viktig. Slik er det selvfølgelig ikke. Denne tiltakspakken for trafikksikkerhet består av partsarbeidet som foregår mellom bl.a. Trygg Trafikk, politiet, Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og andre gode aktører, som jobber for å redusere antallet trafikkulykker. I tillegg må vi selvfølgelig lage en god nasjonal transportplan som spiller opp under det viktige målet om at vi skal ha null skadde og drepte i trafikken.

Morten Stordalen (FrP) []: Undertegnede og statsråden har flere ganger, også i denne salen, vært inne på forsterket midtoppmerking. Det er en kjensgjerning – og det vet nok statsråden veldig godt etter hvert – at det for inneværende år var satt av midler til ca. 9,5 km, sammenlignet med ca. 110 km årlig de foregående år, med ministre fra de borgerlige partiene. Jeg tror statsråden vet veldig godt at det er et veldig effektivt, godt middel som har stor verdi. Også Statens vegvesen er veldig klar på at det er et bra virkemiddel for å unngå møteulykker. Det står samtidig omtalt i tiltaksplanen, så det er ikke tatt fra luften når jeg har etterspurt det.

Vil statsråden sørge for at man øker trykket på forsterket midtoppmerking der det skal asfalteres, siden det nå kommer midler til fylkeskommunene – dvs. det gjør det ikke – eller i hvert fall på de veiene man kan reasfaltere? Vil man fokusere ekstra på forsterket midtoppmerking der?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er enig med representanten Stordalen i at etablering av forsterket midtoppmerking, særlig ved reasfaltering, er klokt. Det er et godt tiltak for trafikksikkerheten, og det medfører at vi kan gjøre det til relativt små ekstrakostnader. Det er et godt grep. Det er selvfølgelig også slik at det vil kunne være mer krevende på de veiene som ikke har tilstrekkelig bredde – da får man ikke dette til – eller ikke har tilrettelegging for gående og syklende. Det vil være noen steder hvor det kreves mer omfattende tiltak i forkant, for å kunne gjøre den typen trafikksikkerhetstiltak. Jeg mener likevel det vil være feil strategi å utarbeide en forpliktende tidsplan i forkant av de mer helhetlige vurderingene som vil bli gjort av Statens vegvesen i deres gjennomføringsplan etter at ny nasjonal transportplan og de fylkeskommunale handlingsplanene har kommet. Det er der dette bør finne sted.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg hører statsrådens svar. Dette er ikke noe man trenger store planer for å gjøre, for det kommer egentlig hvert enkelt budsjettår. Disse midlene settes av. Slik sett burde det kanskje være mulig også for inneværende år å gjøre disse tiltakene, som er kostnadseffektive og rimelige.

Det er tidligere i denne sal tatt opp med statsråden det som gjelder underkjøringshinder med tanke på utforkjøringer, altså autovern for motorsyklister, slik at de ikke treffer de stolpene som står under autovernet. Det er brukt i noen fylker, og det er et veldig rimelig virkemiddel, men brukes ikke mange steder. Vil statsråden vurdere å kanskje bruke litt mer av det? Det er noe som ikke er kostnadsdrivende i et budsjett, men trenger svært begrenset med midler.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg ber om i hvert fall noe respekt for at det blir noe detaljert hvis en statsråd skal gå ned og styre på enkeltheter i hvordan man skal utforme trafikksikkerheten. Vårt arbeid foregår på det overordnete nivået, hvor vi setter mål og rammebetingelser og gir styringssignaler. Det vil være utførerne, dvs. bestillerne – Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og andre aktører – som må utnytte de ressursene de har på best mulig måte, for å nå disse målene. Jeg er helt sikker på at både Statens vegvesen og fylkeskommunene er oppmerksom på det Morten Stordalen her beskriver, og jeg er også sikker på at det gjøres når man finner det riktig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) []: Når Fremskrittspartiet løfter denne saken, er det nettopp fordi vi holder tråden og følger opp med tanke på det vi snakket om gjennom sommeren og høsten i fjor.

Trafikksikkerhet er svært viktig. Jeg betviler ikke andre partiers syn på det og er enig i at det er viktig – vi skal jobbe for å øke trafikksikkerheten. Gjennom fjoråret sa nesten alle partier at man må ta i bruk alle virkemidler, man er nødt til å gjøre noe. Når det gjelder handling: Én ting er å si ja eller nei til en hel plan, men man kunne jo i hvert fall være enig med oss i noe – noen tiltak, noen områder. Dette er faglig vurdert. Man trenger ikke utredninger, som noen her i salen sier – at det må utredes mer. Man har en plan her, og det står veldig mye bra der, det er veldig mye vi kan slutte oss til. Statens vegvesen har allerede – og hadde uansett før dette også – ganske god oversikt over gode tiltak. Her inviterer Fremskrittspartiet rett og slett til å sette det i fokus, sette det på dagsordenen.

Når det gjelder det ene forslaget vårt om sykkelhåndboken: Det er helt riktig som statsråden skriver, det er ikke pålagt kommuner og fylkeskommuner å følge den, men det oppleves slik – vi har diskutert dette tidligere i denne salen, og det oppleves slik. Det er slik det blir lagt fram for fylkespolitikere og kommunepolitikere fra deres administrasjoner, at dette er kravene og så koster det så og så mye og det har de ikke penger til. Det er det signalet vi ønsker å sende, og jeg er glad for at i hvert fall Høyre og Venstre ser den verdien og vil være med på å sende det signalet. Det er egentlig et enkelt spørsmål: Kunne statsråden, uten å vente på NTP, tenke seg å sende et brev til landets fylkeskommuner og kommuner for å få bygd mer gang- og sykkelstier? Vi snakker ikke om de største byene, vi vet hva de ønsker. De fleste kommunene i Norge er små og mellomstore, og de har noen strøk utenfor bysentrene hvor det er kostbart og litt lengre strekninger. Dette er tiltak for å sørge for trafikksikkerheten, skille de gående og syklende fra de kjørende. Det er ganske enkelt. Selv det stemmer Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot. Senterpartiet har tidligere i denne salen tatt til orde for at de ville forenkle, de ville sørge for å endre veinormalene. Jeg inviterer nok en gang til å vurdere det forslaget, vurdere om det er mulig å kunne være med på den lille forenklingen som betyr så mye. Det er ikke bare bilister som omkommer i trafikken, det er også gående og syklende. Det vet vi. Jeg håper i hvert fall at man kan være med på noe – om ikke annet.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Engasjementet for trafikktryggleik som forslagsstillarane viser, deler vi. Det fortener forslagsstillarane òg honnør for å løfte, det er viktig. Men eg var nøydd til å teikne meg når det fleire gonger blir påstått at ingenting skjer. Det er direkte feil. Statsråden og regjeringa er i gang med å løfte dette området. Ein prioriterer nettopp drift og vedlikehald av vegnettet. I eit stramt budsjett som ikkje gav rom for dei store satsingane for 2023, var dette prioritert område, og ein følgjer opp i revidert budsjett. Det blir prioritert. Det er òg i gang eit planarbeid, som det blir vist til, knytt til vedlikehaldsetterslepet.

Det må vere litt samanheng mellom ord og handling også frå opposisjonen i denne saka. Når eg møter fylkespolitikarar som jobbar med trafikktryggleiken på fylkesvegane, viser dei til at her skjer det ganske mykje, men dei seier dei sjølvsagt kunne gjort endå meir viss dei hadde meir midlar tilgjengeleg. Framstegspartiet vel å ta ned dei fylkeskommunale budsjetta med 2 mrd. kr. Det er klart det hadde gått ut over den moglegheita fylka har til å prioritere også dette viktige området.

Eg har òg eit spørsmål, for det er klart at når det blir lagt fram såpass detaljerte forslag å ta stilling til, som eksempelvis firefelts veg på alle vegar med over 6 000 i årsdøgntrafikk, har det jo ei kostnadsside. Det hadde eg tenkt kanskje blei belyst i løpet av debatten, men det har det vore heilt stille om, så eg kunne tenkje meg å utfordre Framstegspartiet direkte: Kva vil vere kostnaden ved eit sånt tiltak, og kan ein med tanke på trafikktryggleik vere trygg på at det er den mest effektive måten å bruke dei midlane på?

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Også jeg vil gi forslagsstillerne honnør for å ta opp et viktig tema som vi brenner for i fellesskap: trafikksikkerhet. Representanten Stordalen hadde også et godt poeng: Finnes det noen tiltak som vi kan enes om? Det var egentlig det som gjorde at jeg fikk lyst til å ta ordet, for det er det helt klart, og noen av de tiltakene har allerede blitt satt i verk. Jeg vil nevne noen eksempler på det.

Vår samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, prioriterte veldig raskt å få økt kontrollvirksomheten til Statens vegvesen, som åpenbart er et viktig, konkret tiltak som jeg håper og tror vi alle kan enes om er positivt for trafikksikkerhet i praksis. Vi vet dessverre at det er for mange kjøretøy på norske veier som ikke har hatt kontroll på verken bremser eller last, og det må kontrolleres, sånn at det er ordentlig på stell.

Så er det et annet positivt eksempel, og det er et representantforslag fra bl.a. representantene Liv Kari Eskeland og Margret Hagerup, som gikk på behovet for å utdanne flere sjåførlærere, som vi er enige om er viktig å gjennomføre i praksis. Også der har regjeringen levert konkret til fordel for trafikksikkerheten, for nå, for noen få dager siden, gikk nyheten ut om at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe godkjente det vi har ønsket: et eget program på Nord universitet for å utdanne tungbillærere, som en egen toårig utdanning, som vi bl.a. diskuterte i den saken, og som er viktig for at vi skal ha nok faglærte sjåfører som kan håndtere tunge kjøretøy på en sikker måte. Det handler om trafikksikkerhet i praksis.

Så hadde vi her om dagen en annen sak relatert til rus. Den handler også om trafikksikkerhet på veiene, den har vært jobbet med over tid, og et samlet storting ga tilslutning til at tolletaten kan gjennomføre ruskontroller i sitt arbeid.

Det var tre eksempler fra tre ulike felt som viser at det skjer konkrete ting i landet vårt i dag. Så er det selvfølgelig slik, som både Stordalen og Sve tar opp, at infrastruktur også er viktig, men som denne komiteen lærte på komitéreise i Agder, er det mange ting som i sum er viktig for trafikksikkerheten. Der har Stortinget levert samlet på flere positive tiltak i denne perioden, noe vi forhåpentligvis også kommer til å se resultater av i årene som kommer.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil bare følge opp en konkret utfordring som kom på dette med veinormaler og standarder for gang- og sykkelveier. Da er det det å si om det, at disse håndbøkene bygger på veldokumentert erfaring og kunnskap, og det er alltid en balanse mellom forhold som kostnader, arealinngrep, trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Så skal jeg nevne et viktig poeng som kanskje ikke så mange tenker på, og det er at disse sykkelveiene selvfølgelig også skal tåle vekten av en brøytetraktor.

Det er altså en del perspektiver knyttet til det å utvikle den typen infrastruktur som man også må ta med seg når man tenker at man bare skal forenkle. Men det er opp til fylkeskommunene og kommunene selv å behandle fraviksaker innenfor veinormalene, på eget veinett, vel å merke, og dersom fylkeskommunene og kommunene ønsker å bygge gang- og sykkelveier som er etter enklere standarder enn veinormalene krever, står de fritt til det.

For å svare ut det som representanten Stordalen spør om, er det slik at jeg allerede har sendt brev til Statens veivesen og til KS hvor jeg har forklart hvordan dette er, for å bevisstgjøre om denne muligheten. Det kan godt være at vi skal sende flere brev, men jeg tror nok at KS er et egnet organ for å spre den type kunnskap og informasjon til kommunene og fylkeskommunene.

Statens veivesen jobber kontinuerlig med å se på forbedringer og muligheter for besparelser i måten vi bygger gang- og sykkelveier på uten at det skal føre til økte drifts- og vedlikeholdsutgifter. Det er altså mange elementer som pågår her, som gjør at vi kan oppnå det representanten ønsker.

Det var en liten opplysning på det området.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I løpet av mine 20 år i fylkestinget i Møre og Romsdal har ein bygd atskillege mil med gang- og sykkelveg. Det er ikkje sånn at ein gang- og sykkelveg vert målt etter kor tunge køyretøy ein kan ha på. Det er kor brei han er. Det er korleis han vert bygd nedover og i vegkroppen.

Vi byggjer gang- og sykkelvegar i Møre og Romsdal på 2 meter, 2,5 meter, utan kinesisk kantstein og andre viderverdigheiter. Det køyrer digre traktorar på dei gangvegane akkurat på same måten som på ein brei gangveg. Berre så det er sagt.

Så vil eg meine at samferdselsministeren kunne teke seg ein tur til Skjåk og Lesja og sett på gangvegen på E136 oppigjennom dalen. Eg veit ikkje om det er elg som går på den gangvegen. Det er kilometer med så brei gangveg at ein lurer på om det er riksvegen som ligg på sida, eller om det er ein gangveg. Det er det vi prøver å vise til, at det går faktisk an å bruke det ein har mellom øyrene når ein byggjer ein gangveg, og fråvike handbøkene også for riksveg. Det er fornuftig bruk av pengane. Å byggje ein skikkeleg gangveg der det bur mykje folk – brei og skikkeleg tilrettelagd – er vi for, men vi kan ikkje byggje den same gangvegen der det bur tre personar og nokre elgar som skal gå på denne vegen. Elgen brukar faktisk slike vegar, for dei er veldig praktiske å gå på både sommar og vinter, ser det ut som. Heile poenget er at det er det som er «cluet». Vi må vere fornuftige oppi det heile.

Så til Senterpartiet og representanten Erling Sande. Møre og Romsdal har over 900 mill. kr i overskot. Viken hadde 2 mrd. kr i overskot. Samferdselsministeren vil ikkje krevje øyremerking av pengar å bruke til veg og vegvedlikehald. Ein aksepterer at ein får alvorlege ulykker og dødsulykker også på fylkesveg, utan å øyremerke dei pengane som er der. Når vi kuttar 2 mrd. kr til fylkesting og fylkeskommune, er det fordi det fløymer over av administrasjon og byråkrati. Møre og Romsdal fekk 133 stillingar for Statens vegvesen, og etter kort tid skal ikkje fylkesrådmannen bruke meir pengar på å byggje vegar. Då lurer ein på kva dei skal bruke tida si på, den gjengen der. Det er for mykje byråkrati i fylkeskommunane rundt omkring. Det er det vi meiner. Det går an å rasjonalisere og bruke pengane fornuftig der også. Så ønskjer vi også å leggje ned fylkeskommunen, og då forstår sikkert representanten Sande at pengane forsvinn til kommunen i staden. Men vi skal bruke pengar på veg, på vidaregåande skular, på dei tinga som viktige. Byråkrati går det faktisk an å gjere noko med.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden sier at håndbøker er også kunnskap, og det betviler jeg ikke. Så er det også kunnskap når komiteen reiser, og den reiser også utenlands, og så ser man på de gang- og sykkelveiene man har der. Vi vet at dette landet er kanskje litt annerledes enn nedover i Europa, med sommer og vinter. Og vi vet at i noen kommuner, noen steder, er det kanskje mye sommerturisme, voldsom trafikk om sommeren, men ingenting på vinteren. Da er det ikke snakk om brøyting.

I dagens håndbøker står det svart på hvitt at hvis det er inntil 15 gående eller syklende per time på en strekning, kan det være 2,5 meter bred gang- og sykkelsti, men er det 16 gående eller syklende per time som skal passere hverandre, må den være 3 meter bred. Slik er det.

Jeg har ikke noe problem med å skryte av statsråden. Jeg gir han honnør når det er noe som er bra. Det er veldig bra hvis det er sendt brev til KS. Jeg tror heller ikke det gjør noe om man sender det til alle landets fylkeskommuner og kommuner. Jeg vil gi honnør for at man gjør det, for det er liksom det vi ber om. Å sende ut koster ikke mye penger.

Så til Erling Sande og spørsmålet om hva dette forslaget med å senke terskelen og bygge fire felt koster. Man vet jo selv hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet har endret på i regjering for å heve terskelen, men i denne salen har jeg sagt det før: Hva koster det å la være? Det kan man også lese i den rapporten. For 2020, det siste tallet, anslo man at dødsulykkene kostet samfunnet 13 mrd. kr. Det er det vi snakker om når vi setter det opp mot hverandre. Har vi råd til det?

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se torsdag 8. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel