Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 423 S (2022–2023), jf. Dokument 8:228 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [15:46:50]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om å avvikle nullvekstmålet i veitrafikken (Innst. 423 S (2022–2023), jf. Dokument 8:228 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Det er to forslag om nullvekstmålet som foreligger til behandling i dag – riktignok to ganske så ulike og motstridende forslag, men komiteen har vurdert at vi kan diskutere begge under ett, så får alle legge fram sine primærsyn i saken.

Nullvekstmålet er et overordnet mål for transportpolitikken i byområdene om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er som sagt ulike syn, og jeg vil herved legge fram SVs syn.

Vi mener det er behov for ytterligere tiltak innen kollektiv, gange og sykkel utover inngåtte avtaler for å nå målet om nullvekst i byområdene. Byvekstavtalene er et viktig verktøy, ikke bare for å kutte utslipp og skape framtidsrettede infrastruktursystemer, men også for å redusere kø, luftforurensning og støy. Om det skal være realistisk å nå Norges klimamål, må byvekstavtalene utvides i antall og i omfang.

Vi mener det er på høy tid at regjeringen legger fram en oppdatert klimaplan som viser hvordan regjeringen tenker å nå de forsterkede målene, der en kunnskapsbasert tilnærming for de mest effektive tiltakene blir kartlagt. Her må ny teknologi og virkemidler også synliggjøres.

Det viktigste verktøyet for å følge opp nullvekstmålet er som sagt byvekstavtalene. Så langt er det inngått byvekstavtaler for Trondheim, Nord-Jæren, Bergen og Oslo-området. Andre byområder som er en del av ordningen, men som ennå ikke har inngått avtaler, er Tromsø, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Kristiansand-området. Disse må på plass raskt, og jeg mener det burde være et absolutt mål for regjeringen å komme i gang med forhandlinger om disse snart, og selvfølgelig at forhandlingene med Tromsø må gjenopptas.

Nullvekstmålet per nå gjelder kun persontransport i de største byområdene. For å omstille Norge til et grønt nullutslippssamfunn vil neste steg være å utvide nullvekstmålet.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV har sammen med Venstre.

Presidenten []: Då har representanten Mona Fagerås teke opp dei forslaga ho refererte til.

Liv Kari Eskeland (H) []: Takk til forslagsstillarane.

Eg vil gjerne fokusera litt på forslaget frå Venstre som forsøkjer å dra denne regjeringa i rett retning når det gjeld klimapolitikken. Me kan vera heilt einige med forslagsstillarane her: Det går for sakte, verkemidla manglar, og dei føreseielege rammevilkåra manglar.

Det er dei økonomiske rammene, saman med krav frå det offentlege, som ein som både privatpersonar og bedrifter brukar som grunnlag når ein skal investera. Dersom ein ser at det løner seg å forureina, held ein fram med det. Løner det seg å la vera, snur ein åtferdsmønsteret sitt.

Dei investeringane ein tek ei avgjerd om i dag, skal ein òg gjerne leva med i mange år. Det handlar om investeringar i driftsutstyr og bilar. Det betyr at rammevilkåra må liggja fast framover slik at ei investering gjort i dag med dagens vilkår òg må løna seg i åra som kjem. Me kan her nemna differanse på energikostnad mellom fossil og fossilfritt, bompengar og andre avgifter knytte til det grøne skiftet.

Når no forslagsstillarane føreslår at næringstransport òg skal inn i nullvekstmålet i bypakkane, kan me i prinsippet vera einige i det – men ikkje slik det her er føreslått, der det skal gå på kostnad av personbilar. Det som må til, er at næringstransporten får ei rolle og moglegheit til å verta meir effektiv. Det blir vinn-vinn for alle partar.

Etter å ha hatt ein dag i Trondheim der bylogistikk var tema, og ein halv dag i Bergen der eg fekk vera med Schenker på leveringstur, er det ikkje vanskeleg å forstå at her er det verkeleg mykje å gjera. Bypakkane fokuserer på å få folk til å setja igjen bilen og heller ta kollektiv, og helst gå over til sykkel og gonge – men næringstransporten vert knebla og neglisjert i dette biletet. Det fører til mykje meir bykøyring for vareleverandørane enn det som er nødvendig, det fører til farlege situasjonar der transportørar må kryssa sykkeltrasear, parkera på fortau og trilla tunge pallar lange strekk på isete underlag og brustein, noko som går ut over HMS og arbeidsmiljø.

Høgres tilnærming er difor at ein her har ein stor jobb å gjera for å leggja betre til rette for næringstransport i byane, og med det kan me få utsleppa ned og gjera byane våre tryggare og meir tilgjengelege for alle.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet ønskjer ei positiv utvikling på både små og store stader i heile landet, men utviklinga lyt skje på ein berekraftig måte. Det er ikkje berekraftig å tenkje seg at storbyane våre skal vekse gjennom bruk av eit stadig aukande antal personbilar som det viktigaste transportmiddelet. For Senterpartiet er difor nullvekstmålet eit viktig verktøy for å skape gode lokalsamfunn i dei største byane våre og for å nå andre sentrale målsetjingar, for vi må redusere klimagassutsleppa våre, vi må redusere køane, vi må betre luftkvaliteten for innbyggjarane, og vi må betre forholda for dei mjuke trafikantane og dessutan utnytte arealet meir effektivt i storbyane våre for å ta vare på grøne lunger, friluftsområde og møteplassar i nærmiljøet. Nullvekstmålet er difor eit sentralt element når staten inngår avtalar med storbyane. Det forpliktar både staten og byane. Staten bidreg med ekstra finansiering som skal sikre tiltak og kollektivtilbod.

Så er det rett å leggje til at nullvekstmålet kan bli krevjande å nå fleire plassar. Difor er det viktig at arbeidet med byvekstavtalane blir sett i samanheng med anna infrastrukturbygging rundt dei store byane våre. Her har både vi som statlege styresmakter og dei regionale styresmaktene eit ansvar. Nullvekstmålet er etter Senterpartiet sitt syn ei riktig og god målsetjing i dei største byane våre, men målet er ikkje automatisk overførbart til andre område. Bilen si rolle i transportarbeidet varierer ut frå geografi og plassering, og det er viktig at vi tek inn over oss at landet ser forskjellig ut. Nokre plassar vil kollektivtransporten kunne dekkje det auka behovet for transport, andre plassar ikkje. Difor er nullvekstmålet eit målretta tiltak i visse område av landet, og så må det andre tiltak til i andre område.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er viktig å forby ting, det er viktig å avgrense ting, og det er kanskje også eigentleg viktig å lure bilistane og folket. Ein skulle på ein måte elektrifisere bilflåten og det meste med tanke på byvekstavtalane, og bilistane skulle betale for å få ned utslepp og miljømessige forhold. Etter kvart har det berre vorte ei mjølkeku for desse bypakkane, der det er bilistane som skal betale for gangvegar og kollektivtilbod en masse. Det er eit stort spørsmål eg lurar på: Viss ein oppnår målet om å fjerne bilane, kven skal då betale for desse kollektivtilboda og gang- og sykkelvegane? Det har eg lurt på lenge.

Det ser ut som ein skal gjere det verst mogleg for vanlege folk. Eg kjem ikkje frå ein by, men eg har ikkje problem med å sjå at når ein kjem til ein by, er det behov for både bil, kollektiv, gangfelt osv. – ikkje minst kollektivtilbod, bane og tog. Ein ser her at det ikkje akkurat skin av vedlikehaldet på jernbane og bane heller. Viss eg ikkje hugsar feil, er det omtrent fleire millionar per dag i vedlikehaldsetterslep på jernbane, og det er utfordringar i mange andre samanhengar når det gjeld kollektiv.

Det er ikkje berre ein kvikkfiks, ein kan ikkje berre seie at dei som må ha bil inn til byane på jobb, må finne seg ei eller anna løysing. Toppen av alt er det ein ser Oslo presterer med brannstasjonen her nede, der ein har gløymt å lage til parkering. Eg lurar på korleis dei har tenkt når det gjeld utrykking. Skal dei ta trikken, gå eller sykle tandemsykkel for å kome seg på utrykking? Det er ein del som vert ganske vanskeleg å forstå.

Folk må ha den valfridomen dei har, dei må kunne bruke bil til det dei har behov for. Eg trur ikkje det er sånn at folk brukar bil unødvendig. Dei som kan ta kollektivt og andre tilbod, gjer det nok heilt sikkert, men så er det ganske mange som bur utanfor byen og skal køyre ungar til barnehage, skule og kva det måtte vere, som må ha bilen som eit medium for å kunne få dagen til å gå opp.

Denne forbodsgreia, at ein skal auke nullvekstmålet og på ein måte ta ned bilbruken og ikkje la folk velje sjølv, meiner vi er fullstendig feil. Vi må la folk få velje. Bilen er komen for å verte. Ein har bilar som er tilpassa byane, det er miljømessig fornuftig, og det er ikkje ei stor utfordring i det.

Vi fremjar våre framlegg i vår sak. Vi vil definitivt ikkje auke nullvekstmålet, vi vil fjerne det. Då er dei framlegga reiste.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har teke opp dei forslaga han viste til.

André N. Skjelstad (V) []: Nullvekstmålet må være et overordnet mål i transportpolitikken i byområdene. Det må være helt klart.

Jeg har kjørt bil med førerkort i ganske nøyaktig 40 år, og det vil si at jeg nærmer meg 58 år. Når en bor på en slik plass som det jeg gjør, er bilen helt nødvendig. Siden tidlig på 1990-tallet har jeg også vært gårdbruker. Jeg har blitt ganske bevisst på at den flekken med jord som jeg har, har jeg til låns til neste generasjon, og den overflaten vi har, har vi også til låns til neste generasjon.

Slike resonnementer som representanten Frank Sve framfører – den typen tenkning – kaller jeg ren egoisme. Det er også litt i det samme sporet som representanten Sande, som kommer fra en ganske tilsvarende plass som det jeg gjør, han er født og vokst opp i Bremanger og bor nå i Gloppen: Vi har et felles ansvar for faktisk å overlate dette i en bedre forfatning.

Jeg bodde i Oslo på slutten av 1980-tallet. Da var jeg med min tante, som bor her fortsatt, oppe i Holmenkollen og kikket ned på byen. Det lå smog over hele bykjernen. Hvis vi ikke hadde gjort noen grep, og hvis vi ikke vil gjøre noen grep framover, hva er det da vi overlater til neste generasjon? Det er jo det dette handler om, mener jeg, og som jeg også påpeker i merknadene, at en har en gevinst i de mest konsentrerte områdene rundt byene i form av infrastruktur, som kanskje flere bør være med og bidra til, for det er klart at verdistigningen i slike områder er voldsom i forhold til det en har andre plasser i landet. Men det betyr altså ikke at vi ikke kan ta et ansvar for den generasjonen som kommer etter oss.

Det representanten Sande kommer med, overrasker meg litt, for det er godt kjent for meg – jeg har absolutt mine kilometer i bil hvert bidige år, fordi jeg bor slik til – men det er litt forunderlig at en velger å kikke i bakspeilet hele tiden og ikke kikker framover i kjøreretningen, der hvor vi har mangfoldige veier rundt omkring.

Så er vi selvfølgelig med på forslagene som er fremmet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Veitrafikken fører til kø, lokal luftforurensning og støy, og det er, som flere har vært inne på, særlig et problem i de største byområdene våre. Samtidig er transportsektoren en stor kilde til klimagassutslipp, og vi må gjøre omfattende kutt i disse utslippene fram mot 2030 og også deretter.

I over ti år har vi hatt nullvekstmålet for persontransport med bil i de største byområdene, og hvis vi når målet, reduserer vi også de negative innvirkningene fra veitransporten.

Jeg mener derfor det er helt riktig at staten går inn med store tilskudd til de største byområdene. Vi vet hva som virker. Vi trenger en sterk satsing på kollektivtransport, sykling og gange sammen med effektiv arealbruk og restriktive tiltak mot biltransport.

Fremskrittspartiet foreslår å avvikle nullvekstmålet. Da må vi akseptere å stå mer i kø, at næringslivet vil få økte kostnader, at flere vil få helseplager. Og ikke minst blir vi nødt til å investere mye mer i veisystemet og omprioritere mer areal til biltrafikk. Jeg mener det er en åpenbart dårlig måte å utvikle byene våre på.

Venstre og SV foreslår på sin side å utvide nullvekstmålet, både til å gjelde utenfor de største byene og til å inkludere næringstransporten. Jeg mener at dagens ordning, som er rettet inn mot de største byområdene, er et målrettet og godt virkemiddel. Potensialet for å øke bruken av kollektivtransport, sykling og gange er størst der vi har stort befolkningsgrunnlag og konsentrert bebyggelse.

Regjeringen prioriterer de inngåtte byvekstavtalene høyt, og vi arbeider med sikte på å inngå nye byvekstavtaler for Tromsø, Kristiansand og Nedre Glomma, slik flertallet i Stortinget har bedt oss om. Stortinget behandlet også nylig bypakker for både Nedre Glomma og Kristiansand, noe som vil være et viktig grunnlag for slike forhandlinger, og forhandlinger med Tromsø er i gang.

Samtidig legger vi til rette for klima- og miljøvennlig transport også utenfor de største byene, og mer effektiv og miljøvennlig næringstransport over hele landet. Her vil også andre grep innenfor klima- og transportpolitikken være viktige, bl.a. regjeringens politikk for å få en raskere overgang til nullutslippsteknologi.

Vi står overfor store utfordringer med å nå klimamålene framover, men vi må jobbe parallelt med forskjellige prosesser samtidig. Så må vi også, innenfor et redusert handlingsrom, klare å gjøre de riktige prioriteringene slik at vi når klimamålene, og det skal vi synliggjøre i ny Nasjonal transportplan.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har lyst til å peke på en litt pussig konsekvens av nullvekstmålet. I dag har regjeringen inngått en avtale med de store byene om at all transportvekst skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Men i dag er det sånn at de byene som faktisk klarer å redusere biltrafikken, taper penger. For hva skjer når biltrafikken går ned? Jo, man får mindre bompenger, og med mindre bompenger får byene mindre penger til å finansiere kollektivtransporten.

Alt dette kunne vært unngått hvis en hadde gitt mer støtte til store kollektivprosjekt. Lykkeligvis står det i Hurdalsplattformen at store kollektivprosjekt skal ha 70 pst. statlig finansiering, mot dagens 66 pst. Når har ministeren tenkt å innfri Hurdalsplattformen på dette området? For han er vel enig med meg i at dette blir en pussig konsekvens?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er i hvert fall to ting det er viktig å ha klart for seg: Det ene er at vi har et mål om nullvekst. Det betyr i utgangspunktet ikke et mål om reduksjon i trafikken. Det betyr at veksten skal komme med alternative transportformer. Det er det viktig å ha klart for seg.

Så er det riktig at det er en del faktorer som har ført til inntektsnedgang, og det er også riktig at det er et slags paradoks her. En av utfordringene vi har sett, er bl.a. den økte elbilandelen. Det har regjeringen gjort noe med, nemlig ved at vi har sørget for at man nå kan prise dette på en bedre måte sånn at man opprettholder inntektene i de viktige bypakkene våre.

Når det gjelder 70 pst. medfinansiering, er det riktig at det er et punkt i Hurdalsplattformen, og det er fortsatt regjeringens politikk. Men vi er jo i en situasjon hvor vi må prioritere tøft innenfor andre økonomiske rammer enn det vi så for oss for en god stund tilbake. Hvordan vi konkret skal håndtere det løftet, vil vi selvfølgelig måtte komme tilbake til når vi skal lansere en ny nasjonal transportplan.

Det er også viktig å ha klart for seg at det er gjort utvidelser av ordningen på vår vakt som er til gunst for byene.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg vet ikke om jeg forstår ministeren rett, men står ministeren her og sier at det ikke er bra at også biltrafikken går ned?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det må gjerne være slik at biltrafikken går ned. Jeg presiserte bare hva som var målet, hva nullvekstmålet betyr. Det betyr konkret at veksten i persontrafikken, den som ikke er gjennomgående, det er også et viktig premiss, skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Så er det selvfølgelig sånn at hvis man klarer å redusere trafikken og få enda flere over på gange, sykkel og kollektiv, er det bra, men det er ikke det som er nullvekstmålet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erling Sande (Sp) []: Dette er eit forsøk på eit slags tilsvar etter at eg kom i hovudssiktet for skytset til representanten Skjelstad. Eg synest eg, i all beskjedenheit, heldt eit balansert og godt innlegg, der eg nettopp sa at dette landet er forskjellig, og det overraskar meg at representanten Skjelstad er ueinig i det. Han viser til Bremanger, den kommunen eg hadde gleda av å vekse opp i. Kjernen i kollektivtilbodet der er jo skulebussen – det er det fleire plassar. Det avgrensar seg til det.

Skal vi ha eit nullvekstmål der, seier ein samtidig at då er det ikkje rom for veldig mykje tilflytting eller folkeauke, for der er bilen heilt sentral. Men her i Oslo er problemstillinga ei heilt anna, og nettopp dette herlege mangfaldet landet vårt har, oppfordrar eg Venstre og representanten Skjelstad til òg å ta innover seg i politikkutforminga på dette viktige området.

André N. Skjelstad (V) []: Skjelstad er nok veldig klar over at dette landet er mangfoldig, så akkurat der tror jeg representanten Sande skal ta det helt med ro, men det er ganske mange eksempler. Vi har til og med bompenger i mitt distrikt, og da vi vedtok det, viste for så vidt Senterpartiet på mange måter sitt sanne ansikt. Der ble mitt parti – og Arbeiderpartiet med flere –fort enige om at vi skal legge til rette for elbilsatsing. Det er også en del av de visjonene vi kan ha for distriktene. I det tilfellet og i en rekke andre tilfeller var dessverre Senterpartiet på feil side.

Verden går framover. Man kan ikke se på verden i et retroperspektiv. Ja, landet er mangfoldig, men vi må også se mulighetene som ligger framfor oss, og ikke hele tiden skue bakover.

Votering, se torsdag 8. juni

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 17 og 18.

Då er me komne til enden på dagens kart. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Det er ikkje sett, og møtet er heva.