Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 336 S (2022–2023), jf. Dokument 8:163 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:22:30]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen om å samkjøre nytt miljøregelverk for Svalbard med den varslede Svalbardmeldingen (Innst. 336 S (2022–2023), jf. Dokument 8:163 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) [] (ordfører for saken): Å føre en bærekraftig svalbardpolitikk som tar hensyn til ulike norske aktørers interesser, er svært viktig. Svalbard er et viktig strategisk område for oss i nord, men også et sårbart område vi må ivareta. Jeg vil derfor takke komiteen for samarbeidet, men også takke for det samarbeidet som skjer på tvers av departement og fagkomiteer for å sikre en trygg og bærekraftig svalbardpolitikk.

Nordområdene har noe av den flotteste naturen Norge kan by på, men klimaendringene øker presset på naturen i nord, og det kan få dramatiske konsekvenser for livet i Arktis. Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken.

Det er behov for å foreta en samlet gjennomgang av svalbardpolitikken. Regjeringen har startet arbeidet med ny svalbardmelding, som skal legge kursen for Svalbard framover. Meldingen utarbeides på tvers av departement og vil gi Stortinget en samlet gjennomgang av svalbardpolitikken i lys av utviklingen de siste årene, inkludert klimaendringer, økt aktivitet og en ny sikkerhetssituasjon i Europa. I tillegg vil det være helt avgjørende å vurdere alternative energiforsyningssystemer, med vekt på god forsyningssikkerhet. Forsvarlige rammer for omstilling og drift blir sentralt i en ny stortingsmelding om Svalbard.

En samlet komité mener regjeringen i det videre arbeidet må sikre god sammenheng mellom de forslagene som fremmes om endringer i svalbardmiljøloven med forskrifter, og arbeidet med ny svalbardmelding, og at norsk svalbardpolitikk vil være tjent med at disse prosessene er svært godt samkjørt.

Det er likevel, som klima- og miljøministeren påpeker, behov for å gjøre tiltak også før arbeidet med ny svalbardmelding ferdigstilles. Vi må kontinuerlig arbeide for å møte utfordringene knyttet til klimaendringer og tap av naturmangfold, økt bruk av nye seilingsruter, økt turisme og olje- og gassvirksomhet, energiforsyning samt å utnytte de nye mulighetene på en trygg og miljøvennlig måte.

Internasjonalt og regionalt samarbeid er likevel avgjørende for å håndtere de grenseoverskridende utfordringene i Arktis. Det er i saken om endringer i miljøregelverket på Svalbard mottatt flere omfattende og grundige innspill fra næringslivets side om konsekvensene av forslagene til endringer i miljøregelverket. I forbindelse med høringen har det også vært en dialog med næringslivet på både direktoratsnivå og politisk nivå. Det er viktig at regjeringen i det videre arbeidet sikrer god sammenheng mellom de forslagene som fremmes om endringer i svalbardmiljøloven med forskrifter, og arbeidet med ny svalbardmelding. I dette arbeidet er det viktig å få med seg alle parter i et samarbeid i nord som ikke bare omfatter Norge.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Innledningsvis vil jeg si at jeg er fornøyd med at en enstemmig komité deler vårt syn om at det er nødvendig med en bærekraftig svalbardpolitikk som tar hensyn til ulike norske aktørers interesser.

Statsråden lover i sitt svarbrev at det i det videre arbeidet vil sikres god sammenheng mellom de forslagene som fremmes om endringer i svalbardmiljøloven med forskrifter, og arbeidet med ny svalbardmelding. Komiteen poengterer at norsk svalbardpolitikk vil være tjent med at de to prosessene er godt samkjørt.

Miljødirektoratets forslag til endringer i svalbardmiljøloven skapte sterke reaksjoner fra reiselivsnæringen og lokalbefolkningen i Longyearbyen. Det kom totalt 99 høringsinnspill. Parallelt sendte departementene ut forslag om en ny feltsikkerhetsforskrift, hvor bl.a. kravet om guidesertifisering og innskrenkninger i de fastboendes rett til ferdsel har skapt reaksjoner.

Regjeringen har som kjent signalisert at de vil legge fram en stortingsmelding om Svalbard i 2024. Der skal det foretas en samlet gjennomgang av svalbardpolitikken, og kursen framover for Svalbard skal legges. Det vil være naturlig om endringer i svalbardmiljøloven som kan ha store konsekvenser for næringsaktører på Svalbard, herunder reiselivet, blir behandlet i en helhetlig melding.

Endringer i miljøregelverket på Svalbard som kan få store konsekvenser for næringslivet på øygruppen, bør ikke behandles som en enkeltsak. Det samme kan sies om forslaget til feltsikkerhetsforskrift, ikke minst siden man ikke har utredet hvordan endringer her og i miljøregelverket vil virke i samtidighet for fastboende og næringsliv.

Svært mange reiselivsbedrifter og næringsorganisasjoner mener imidlertid at Miljødirektoratets forslag har alvorlige mangler. De mener utredningsinstruksen ikke har blitt fulgt, at det ikke har blitt gjort en tilstrekkelig konsekvensanalyse, og at tallgrunnlaget er feil. Det hevdes også at reiselivsnæringen ikke har blitt tilstrekkelig involvert.

Samtlige næringsaktører framsetter sterk kritikk mot forslagene og mener at om endringene innføres, vil det skape store vanskeligheter for videre drift av reiselivsnæringen på Svalbard. Det framheves at det er særlig ekspedisjonscruise som vil rammes, mens de store, konvensjonelle cruisefartøyene ikke rammes i samme grad. Noen høringsinstanser mener også at forslagene vil føre til en betydelig reduksjon i bolysten i Longyearbyen, andre mener sågar at de nye reglene vil medføre økt miljøbelastning.

Det er svært uheldig hvis det innføres et regelverk på Svalbard som store deler av næringslivet og tilknyttet virksomhet er misfornøyd med, og som vil virke i motstrid med norsk målsetting om norsk bosetting og næringsvirksomhet. Det kan synes som om næringsdrift i tråd med politiske målsettinger er i ferd med å vanskeliggjøres gjennom strenge reguleringer.

Med det tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Espen Barth Eide []: Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Flora, fauna og kulturminner på Svalbard skal bevares tilnærmet uberørt, og de naturlige biologiske prosessene og det biologiske mangfoldet skal få utvikle seg tilnærmet uberørt av aktivitet på Svalbard.

Miljømålene på Svalbard er viktige. De er faktisk så viktige at de siste Svalbard-meldingene – i flertall – presiserer alle sammen at innenfor de rammer traktats- og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. Det har vært bred politisk enighet om disse prinsippene og miljømålene på Svalbard.

Regjeringen må gjøre en løpende vurdering av miljøregelverket og miljøforvaltningen på Svalbard og om den oppfyller disse målsettingene opp mot endringer i både natur og tilstedeværelse. Da er det viktig å være klar over at Europa – som det vel nå etter hvert har blitt kjent – er det kontinentet som varmes opp raskest av alle, og jo lenger mot nord, jo fortere går det. På Svalbard skjer oppvarmingen fire ganger – noen steder fem ganger – raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er rett og slett ikke noe sted på fastlandet man ser klimaendringene komme så fort som på Svalbard. Det betyr at den allerede sårbare naturen blir stadig mer sårbar. De biologiske prosessene, som var sårbare og krevende fra før, blir mer presset, og dette gjør at vi må ha økt aktsomhet. Samtidig er Svalbard et populært sted med stadig flere tilreisende og stadig mer turisme, og da er det forholdet mellom menneskelig tilstedeværelse rundt omkring på øygruppen, særlig på steder hvor det historisk har vært lite folk, og det stadig mer sårbare miljøet – flora, fauna og kulturminner – som gjør at man har måttet stramme til regelverket.

Jeg mener at Miljødirektoratet har gjort et veldig godt arbeid. Det ble fremmet et ønske om at man skulle få mer tid til høring og til kommentarer, og det innvilget vi, så man hadde til sammen hele åtte måneders høringsfrist. Jeg har selv vært flere ganger på Svalbard i denne perioden, og vi har også på andre måter hatt en rekke møter med berørte interesser. De innspillene har selvfølgelig blitt lyttet til og vil tas med i den videre vurderingen i det arbeidet vi gjør. Derfor er jeg veldig glad for at komiteens flertall så tydelig har uttrykt at man erkjenner dette, og at det arbeidet skal gå videre.

Jeg skal være den første til å si at vi skal samordne oss med all annen virksomhet på Svalbard så mye som mulig, men jeg er glad for at flertallet ikke støtter forslaget om at man skal utsette innføringen av nye regelverk til resten av svalbardpolitikken er på plass. Dette vil være et løpende arbeid hvor det allerede er laget et ganske grundig underlagsmateriale.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er viktig for nasjonen Norge å ha norsk tilstedeværelse på Spitsbergen og Svalbard. Vil statsråden gjøre seg noen tanker om den omstillingsprosessen som har vært gjort fra «company town» til at vi skal ha et samfunn med privat næringsliv i større grad i Longyearbyen, og hvilke konsekvenser en drastisk innstramning i miljøregelverket vil ha for den norske tilstedeværelsen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Som representanten Strifeldt helt riktig påpeker, er det et ønske om å ha et solid og bærekraftig nærvær på Svalbard. Vi har flere mål i svalbardpolitikken. Vi har bl.a. miljømål. Derfor har vi en egen, meget streng svalbardmiljølov, som jeg er lovmessig forpliktet til å følge opp, og vi har målsettinger for den omstillingen som skjer nettopp fra «company town» til et bredt nærvær. Der inngår selvfølgelig turisme som en del av næringsgrunnlaget, akkurat som forskning og undervisning, energiomstilling, som er blitt en stor og spennende oppgave på Svalbard, og alt det andre vi driver med der oppe.

Det er samtidig slik at vi som samfunn har et ansvar for at det samlede fotavtrykket av menneskenes tilstedeværelse er i tråd med det naturen kan tillate. Da er poenget rett og slett at i deler av Svalbard øker turismen og nærværet, og man går i land stadig flere steder, samtidig som sårbarheten øker, for Svalbard er særlig utsatt for raske klimaendringer. Da mener jeg det er riktig å ta hensyn til det.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi har en utrolig dyktig og organisert reiselivsnæring på Svalbard og i Longyearbyen som selger uberørt natur og arktisk villmark som sitt produkt og vil verne om det. De har kommet med sine nokså unisone innspill i høringsrunden.

Er statsråden villig til å gå i dialog med næringslivet med tanke på utformingen av dette miljøregelverket som skal innføres nå for å ivareta og forbedre det næringslivet som vil det samme som statsråden, nemlig ivareta Svalbards natur?

Statsråd Espen Barth Eide []: Ikke bare vil jeg det, men jeg har også gjort det i flere runder. Både jeg personlig og departementet og Miljødirektoratet har vært i ganske omfattende dialog for å se på tilpasninger, se på spørsmål som reises her. Men jeg må gjenta at grunnproblemet er f.eks. at hvis en del av turismen dreier seg om å komme nær ville dyr, og de ville dyrene nå lever under mer krevende forhold, f.eks. mye mindre is enn de tidligere hadde, er deres habitat begrenset, og det må ha konsekvenser for turismen.

Å gå opp en slags sti i et område hvor det gror igjen veldig sakte, altså hvor belastningen varer veldig lenge, har enda sterkere konsekvenser i en tid hvor naturen endrer seg så fort som den gjør på Svalbard. Det betyr at for å oppnå det samme målet må vi til dels i noen områder bruke sterkere lut. Det er fortsatt veldig mange steder man kan få lov til å gå i land på Svalbard. Det er også litt opp til cruisenæringen å koordinere seg hvis den ikke vil at flere grupper skal gå i land samme sted, men de kan ikke gå i land hvor som helst på Svalbard.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg vil over på mitt neste spørsmål. Det gjelder akkurat den bekymringen for at man vil få et betydelig økt press på enkeltområder på øygruppen ved at man lukker andre, og i hovedsak er det de større cruiseskipene som vil ligge «stand by» og fortløpende fôre passasjerer inn til land, og mindre ekspedisjonscruise vil bli fortrengt. Deler statsråden næringens bekymring for at det kanskje vil bli et for vesentlig trykk på enkeltområder gjennom enkelte av disse innstrammingene?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg tror ikke nødvendigvis det. Det er klart det er noen områder som allerede er sterkt preget av menneskelig nærvær, f.eks. Longyearbyen selv, hvor det er liten tvil om at det har vært menneskelig aktivitet over lengre tid, selv om man også der restaurerer og tar vare på kulturminner. Men deler av Svalbard er noe av den mest uberørte villmarksnaturen vi har. Hvis man har altfor mange ilandstigningssteder der, kan man ha så gode regler man vil om at man skal plukke med seg søppel osv., men det vil være en belastning på naturen. Den samme belastningen har større konsekvenser på grunn av de endringene som skjer, som forvansker livet til både flora og fauna og den krevende balansen som er der oppe. Derfor mener jeg at å legge noen føringer på hvor man kan gå i land f.eks., er riktig.

Jeg har forstått det slik at det er mange vakre steder man får lov til å besøke, men det er da viktig, og det blir oppgaven til cruisenæringen, å koordinere seg, slik at alle ikke går i land samtidig, for noe av det man selger, er jo en følelse av at man er alene. Det får de kanskje prøve å finne ut av bedre selv.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil sakene nr. 11 og 12 bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel