Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 293 S (2022–2023), jf. Dokument 8:146 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:01:18]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt om en utvidet sanksjonsliste mot bidragsytere til Russlands angrepskrig (Innst. 293 S (2022–2023), jf. Dokument 8:146 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Forslaget fra Rødt omfatter en utvidet sanksjonsliste mot bidragsytere til Russlands angrepskrig.

Norge har siden Russlands okkupasjon av Krym i 2014 stått sammen med EU i reaksjonene mot Russlands grove folkerettsbrudd. Norge har stått opp mot Russlands hensynsløse invasjon av Ukraina med noen tilpasninger.

Målrettede sanksjoner mot personer og selskaper er svært inngripende for dem som omfattes av dem. Listeføringer må dermed være velbegrunnede, og rettssikkerhetsgarantier må gjelde. Det kreves solide holdepunkter for å holde privatpersoner uten formell tilknytning til statsapparatet ansvarlig for en stats handlinger.

Dette er også bakgrunnen for at EU har gitt en svært konkret og detaljert begrunnelse for listeføringene som Norge har sluttet opp om, og videre at EU-systemet har prosedyrer for listeføringer som skal sikre kontradiksjon for det som foreslås listeført, samt ivaretakelse av andre grunnleggende rettssikkerhetshensyn.

Etter sanksjonsloven er det ikke mulig for regjeringen å listeføre personer på egen hånd. Loven gir kun hjemmel for å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som på annet vis har internasjonal oppslutning. Det er slike sanksjoner som har størst legitimitet og best kraft til å påvirke en stat eller aktør til å endre atferd.

Norge er i dialog med EU om hvordan vi kan bidra til EUs listeføringer. Denne kontakten er intensivert i lys av de omfattende tiltakene som er vedtatt som en følge av Russlands krig og terror mot sitt broderfolk i Ukraina.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Den 24. februar 2022 vil bli stående som et tidsskille, da Russland gikk til fullskalaangrep på et fredelig naboland, i strid med FN-pakten og den regelbaserte verdensordenen. Som følge av Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har EU gjennomført sanksjoner Norge har sluttet opp om. Hensikten er å svekke Russlands evne til å finansiere invasjonen og overgrepene i Ukraina.

En utvidet sanksjonsliste mot bidragsytere til Russlands angrepskrig må gjøres ordentlig. Sanksjonering av enkeltpersoner og bedrifter må gjennomføres etter grundig forarbeid. Rettssikkerheten for personer og bedrifter må ivaretas, det må være betydelig hold i begrunnelsen, og det skal være kontradiksjon for den eller dem som foreslås listeført.

EUs inngående begrunnelse for listeføring har Norge sluttet seg til. Gjennomføring av tiltak er en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge er ikke en del av det og kan ikke fremme egne forslag til listeføring i noen formelle kanaler.

Den intensiverte kontakten og dialogen med EU om hvordan Norge kan bidra til EUs listeføring, er viktig og riktig. Utenriksministerens forsikring om videre drøftinger med sine europeiske kollegaer angående utvikling av sanksjoner, støttes fullt ut. Sanksjonene er våre viktigste pressmidler mot det russiske regimet og for å svekke Putins evne til å finansiere den grusomme krigen i Ukraina. Norge må stå sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Sanksjoner er et av de viktigste virkemidlene i internasjonalt diplomati. Sammen med våre europeiske partnere og allierte innfører vi strenge sanksjoner som opprettholder det internasjonale presset på den russiske regjeringen og dens støttespillere. Sanksjonene, inkludert importforbudet og pristaket på råolje og petroleumsprodukter, rammer russisk økonomi hardt og forhindrer at viktige innsatsvarer når fram til den russiske krigsindustrien.

Sanksjoner har vist seg å være et effektivt virkemiddel. Samtidig medfører innføring av sanksjoner høy risiko, og muligheten for å drive handel med Russland innskrenkes betydelig, også for norsk næringsliv. Jeg vil også understreke at målrettede sanksjoner er svært inngripende for de personer og de selskaper som omfattes av dem. Det er derfor svært viktig at det bak enhver listeføring ligger gode og håndfaste begrunnelser.

Norge besluttet tidlig å slutte opp om EUs sanksjoner mot det russiske regimet. Grunnet vår geografi, vårt naboskap med Russland og forpliktelser i nordområdene når det gjelder fiskeri og søk og redning, har det vært nødvendig med enkelte nasjonale tilpasninger. Vår mulighet som ikke-medlem i EU gjør det enklere å bestemme dette på selvstendig grunnlag og foreta nødvendige tilpasninger når det er nødvendig. Vår spesielle beliggenhet i nordområdene tilsier at det er fornuftig.

Norge er likevel ikke tjent med alenegang. For at sanksjonene skal ha mest mulig effekt, er det viktig å ha bred internasjonal oppslutning om de sanksjonene som blir innført. Norge har heller ikke mulighet til å innføre sanksjoner eller listeføre personer på egen hånd. Vi er underlagt sanksjonsloven, som stadfester at Norge kun kan gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning.

Sanksjonene mot Russland er uten historisk sidestykke. Det er et viktig virkemiddel for å svekke Russlands kampkraft og et sterkt uttrykk for europeisk samhold. Sammen med den støtten vi for øvrig gir for at ukrainerne skal kjempe sin kamp på en rettferdig, god måte, gjør dette at Norge har gitt og kommer til å gi et viktig bidrag i framtiden.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Russlands brutale krig mot det ukrainske folket må stoppast. Krigen er inne i sin sekstande månad, og altfor mange menneske har måtta bøta med livet. Éin måte å bidra til å få stoppa krigen er sanksjonar mot Russland. Allereie er det innført svært omfattande sanksjonar, og SV støttar opp om alle dei sanksjonane som Noreg er med på.

Samtidig er det òg sånn at Noreg kan ta initiativ til ytterlegare personretta straffetiltak. Me merkar oss og legg til grunn at regjeringa har ein aktiv dialog med EU om utviding av sanksjonslistene. Organisasjonen Anti-Corruption Foundation har med stor risiko utarbeidd ei liste over bidragsytarar og medansvarlege for Russlands krig. Denne lista kan bidra til at dei sanksjonane som Noreg er ein del av, i større grad kan svekkja Russlands evne til å føra krig i Ukraina. Det er ikkje aleinegang å bruka denne lista som grunnlag for den vidare dialogen med EU om sanksjonslister, sjølv om eg vil leggja til at SV ikkje avviser tanken om at òg Noreg kan innføra eigne sanksjonar utan at det er fullstendig einigheit i EU om desse. Men forslaget som blir fremja i dag, er at denne lista skal brukast i den vidare dialogen med EU om felles sanksjonar.

Med det tek eg opp forslaget som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Stortinget er samlet i vår fordømmelse av Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. Vi er også enige om at Norge må bidra til internasjonale sanksjoner mot den russiske angrepskrigen.

Rødt har fremmet forslag om at Norge skal ta initiativ til at også personer som står på russiske Anti-Corruption Foundations liste over medansvarlige for Russlands invasjon av Ukraina, blir omfattet av EUs sanksjonsliste. De russiske dissidentene i ACF har med stor personlig risiko satt sammen denne listen over personer som Putin-regimet er avhengig av, enten som politiske støttespillere, som organisatorer, som finansieringskilder, som propagandister eller som undertrykkere av den russiske krigsmotstanden.

EUs sanksjonsliste, som Rødt har sluttet seg til, omfatter personer som er i nettopp samme kategori som dem som er på ACFs liste, men omfanget er veldig ulikt. Mens ACFs liste per nå inneholder litt under 7 000 personer, består EUs sanksjonsliste av i underkant av 1 400 personer og 171 organisasjoner. Det betyr potensielt at flere tusen av krigens mest sentrale politiske og økonomiske bidragsytere i dag slipper unna sanksjoner, til tross for at deres rolle altså er kartlagt og presentert for vestlige myndigheter.

Den norske regjeringen har tilsluttet seg EUs sanksjonsliste og implementert den fortløpende i norsk rett. Det har Rødt vært for, og vi har også, med henvisning til sanksjonsloven, avvist at Norge kan innføre sanksjoner alene. Dermed mener vi at Norge har et ansvar for å bidra til at EUs sanksjoner bidrar på best mulig måte til å svekke Russlands evne til å fortsette krigen. Til nettopp det har utenriksministeren lovet, i et svar til Stortinget, at regjeringen vil fortsette å stå sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.

Jeg tror alle i dag kan slutte seg til at de gjeldende sanksjonene ikke treffer sterkt og effektivt nok, og jeg regner også med at sanksjonslisten til EU er under stadig vurdering og utviding. Derfor foreslår Rødt, sammen med SV og Venstre, at regjeringen benytter denne dialogen med EU til å jobbe for at flere av dem med tungt ansvar for Russlands krigføring blir omfattet av EUs sanksjonsliste. Det vil være et viktig bidrag til å hemme den russiske krigføringen i Ukraina, i tråd med ønsket fra de russiske dissidentene som har jobbet for denne listen.

Guri Melby (V) []: Krigen mot Ukraina pågår dessverre med full styrke. Demningen som i går ble ødelagt i Kherson, og som nå, ifølge president Zelenskyj, har ført til at flere hundre tusen er uten rent drikkevann, er et dramatisk og tragisk tegn på det. Det er mye som tyder på at Ukraina er i gang med sin varslede motoffensiv, men det er få ting som tyder på at krigen snarlig avsluttes.

Det er uten tvil helt avgjørende at land som Norge opprettholder trykket på støtten til Ukraina. Det viktigste og mest akutte er militær støtte, og jeg er veldig glad for at vi omsider har fått en tverrpolitisk norsk støtte til Ukrainas forsvarskamp. I tillegg til militær støtte er det utvilsomt at sanksjoner også er avgjørende for å strupe Putin og hans korrupte krets’ finansiering av krigen. Derfor vil jeg gi Rødt honnør for det representantforslaget som vi nå diskuterer. Forslaget gir håndfaste og praktiske tiltak til hvordan Norge kan gjøre enda mer for å begrense Russlands evne til å opprettholde denne angrepskrigen.

Jeg må bare understreke at dette forslaget ikke egentlig er veldig radikalt. Det kan kanskje høres sånn ut hvis man hører på debatten, men det innebærer altså ikke så veldig mye mer enn at Norge skal ta et initiativ overfor EU for at enda flere russere skal bli omfattet av EUs sanksjonslister. Det argumenteres ikke for ensidige norske sanksjoner. Det argumenteres heller ikke for at det skal framsettes noen form for tøffe krav overfor EU. Man skal ha rett og slett ta et initiativ.

Når det vi står overfor, er en brutal angrepskrig, synes jeg at de øvrige partiene er skuffende passive i møte med dette forslaget. Selvfølgelig kunne den norske regjeringen tatt et sånt initiativ. I møte med initiativet legger jeg til grunn det mange har tatt opp som reservasjoner, altså at EU-systemet selvfølgelig vil følge sine standard prosedyrer for listeføringen. Dette ville som vanlig sikret kontradiksjon for dem som blir listeført, og det ville ivaretatt andre grunnleggende rettssikkerhetshensyn. I alle tilfeller er det verste som kan skje med et sånt initiativ, at EU avviser det, og at de avviser Norges forslag. Ja vel, da har vi i hvert fall gjort et forsøk, og vi har bidratt.

For å konkludere: Venstre stemmer for dette forslaget fordi vi mener det er et konstruktivt, proaktivt og internasjonalt orientert initiativ for å bidra til ytterligere struping av Russlands krigsøkonomi i en tid der Ukraina trenger vår fortsatte og intensiverte støtte.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Sanksjoner er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunn har til rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd. EU har siden okkupasjonen av Krym i 2014 hatt sanksjoner mot Russland, og etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har EU innført historisk omfattende utvidelser av sanksjonene som Norge slutter seg til, med noen tilpasninger.

Til sammen har altså 1 680 fysiske og juridiske personer blitt listeført av EU, og Norge slutter opp om alle disse listeføringene. De har fortløpende blitt gjennomført i norsk rett. Dette omfatter veldig mange personer som står på lista som ligger i dette representantforslaget. Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Disse listene utvides stadig. EU forhandler nå om den ellevte sanksjonspakka. Regjeringa kan ikke vedta sanksjoner eller listeføre personer på egen hånd, og sanksjonsloven gir bare hjemmel for å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som har bred internasjonal oppslutning. Det er slike sanksjoner som er de mest effektive og kan bidra til at en stat og aktør også endrer atferd.

Regjeringa vil fortsette å stå sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer, at de er sterke, og at de er effektive. Fordi Norge ikke er medlem av EU, har vi ingen direkte makt over hvem EU velger å listeføre. Slike forslag fremmes av medlemsstatene og EUs høyrepresentant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, men de fremmes ikke i offentlighet. De fremmes i dialog. Jeg mener altså at det er veldig viktig at vi bruker de samme virkemidlene som det EU-landene gjør. Det viktigste for meg er ikke å vise hvilke personer jeg eventuelt har tatt initiativ til at skal bli listeført, men at det gjennomføres en skikkelig behandling, og at vi står sammen om disse sanksjonene utad. Vi følger på sett og vis de samme måtene å jobbe på som EU-landene.

EU har formelt sett ingen kanaler der tredjeland som Norge kan fremme egne forslag til listeføringer, men vi har dialog med EU om hvordan vi kan bidra til EUs listeføring. Denne kontakten har blitt intensivert i lys av de omfattende sanksjonene som er vedtatt som følge av krigen. Jeg vil fortsette å drøfte videreutvikling av sanksjonene med europeiske kollegaer, herunder listeføring av bidragsytere til Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina. Som mange har vært inne på, er det veldig nøye begrunnet hvem som kommer på disse listene, og det er også prosedyrer for listeføring som skal sikre kontradiksjon for den som er foreslått listeført, samt ivareta rettssikkerhet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Sakene nr. 7 og 8 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel