Stortinget - Møte fredag den 9. juni 2023

Dato: 09.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 408 L (2022–2023), jf. Prop. 95 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [09:02:08]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde) (Innst. 408 L (2022–2023), jf. Prop. 95 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): De endringene i sikkerhetsloven vi behandler her i dag, handler om å styrke myndighetenes innsats for å forebygge og hindre sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk. Arbeidet med å styrke nasjonal sikkerhet og kontroll har fått økt aktualitet som følge av krigen i Ukraina og økt stormaktsrivalisering.

Likevel er det viktig å understreke at dette er et arbeid som ble påbegynt ganske raskt etter at sikkerhetsloven trådte i kraft i 2019. I stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet i en usikker verden, høsten 2020, varslet Solberg-regjeringen at det var behov for å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å styrke evnen til å hindre uønskede investeringer i norske virksomheter.

Behovet for å styrke virkemidlene i loven for å forebygge sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk ble ytterligere understreket av det planlagte salget av Bergen Engines til et russisk selskap, som til slutt ble stanset av Solberg-regjeringen. Etter Bergen Engines-saken og som ledd i det løpende arbeidet med å revidere og oppdatere sikkerhetsloven sendte den samme regjeringen på høring et forslag om endringer i bestemmelsene om eierskapskontroll i sikkerhetsloven. Proposisjonen vi nå behandler, bygger i det vesentlige på det høringsnotatet. Jeg er fornøyd med at en samlet komité stiller seg bak innstillingen. Proposisjonen inneholder flere viktige endringer, som det er bra at vi står mest mulig samlet om.

For det første foreslås en utvidelse av virkeområdet i § 1-3 til å omfatte aktivitet som er avgjørende eller av vesentlig betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er viktig for å fange opp sikkerhetstruende aktivitet som ikke direkte er knyttet til grunnleggende nasjonale interesser. Det kan f.eks. dreier seg om virksomheter som utvikler teknologi, f.eks. kunstig intelligens, som det ikke er i Norges nasjonale sikkerhetsinteresser at faller i en annen stats hender.

For det andre foreslår regjeringen at eierskapskontrollreglene skal kunne gjøres gjeldende for flere virksomheter enn i dag. Det skal skje ved å gi departementet adgang til å treffe vedtak om at en virksomhet som har vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner eller nasjonale sikkerhetsinteresser, skal underlegges loven. Det bidrar til bedre å ivareta lovens formål og til å styrke departementenes forebyggende sikkerhetsarbeid.

Andre forslag i proposisjonen er utvidelse av meldeplikten etter § 10-1. Meldeplikten utvides til å gjelde for virksomheter som har leverandørklarering, og for ikke bare å gjelde for erververen, men også avhender og virksomheten ervervet gjelder.

I tillegg justeres terskelen for at meldeplikten utløses, til minst 10 pst. For øvrig knyttes meldeplikten ved forøkelse av eierandeler til eierbeføyelsene i aksjeloven.

Videre foreslår regjeringen å gi sikkerhetsmyndigheten kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på meldeplikten etter § 10-1 og gi hjemmel for straff for manglende etterlevelse av vedtaket etter §§ 2-5 og 10-3. Brudd på meldeplikten og manglende etterlevelse av vedtak er alvorlige overtredelser som kan ha alvorlige konsekvenser for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Forslagene bidrar til å øke myndighetenes mulighet til å håndheve manglende etterlevelse og til å redusere risikoen for at skadevirkninger inntrer før myndighetene får iverksatt nødvendige tiltak.

Videre foreslår regjeringen en ny § 7-6 om eiendommer av sikkerhetsmessig betydning hvor virksomhetene ved risikovurdering etter § 7-3 har plikt til å identifisere sånne eiendommer. Det vil bidra til å øke virksomhetens bevissthet om eiendommer som kan benyttes til sikkerhetstruende virksomhet.

Samtidig er vi i Høyre kritisk til at regjeringen ikke følger opp forslagene fra høringen om å gi ansvarlig departement hjemmel til å fatte enkeltvedtak om f.eks. meldeplikt overfor eiere av eiendommer av sikkerhetsmessig betydning samt adgang til å gi pålegg om en meldeplikt ved framtidige eiendomstransaksjoner. Høyre er også kritisk til at regjeringen ikke foreslår tiltak for å styrke koblingen mellom eksportkontrollregelverket og sikkerhetsloven. Både den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og flere av høringsinnspillene gir støtte for at det er behov for å ta grep på dette området.

– Dette var kort og godt forslaget som ligger til behandling. Til slutt vil jeg si noe generelt om sakskomplekset. I den tiden vi er på vei inn i, og som er godt belyst både i forsvarskommisjonens rapport, totalberedskapskommisjonens rapport og NSMs sikkerhetsfaglige råd, er det avgjørende at vi tar grep for å styrke kontrollen med norske sikkerhetsinteresser. Dette kan være investeringer og oppkjøp som hver for seg ikke er spesielt truende, men samlet sett kan det utgjøre en betydelig sikkerhetstrussel.

Samtidig må vi ikke kjøre oss helt ned i den andre grøften heller. Norge er og skal fortsatt være en åpen økonomi. Vi har behov for kapital fra andre land. Det er bra for norske arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Her må vi finne en god avveining. Vi har mye mer å gå på, men det er viktig å ha dette med oss når vi jobber videre.

Odd Harald Hovland (A) []: Det er bra at ein samla komité gjev tilslutning til regjeringa sitt forslag til innstrammingar i sikkerheitsloven, og at det er ei felles forståing av bakteppet for dei føreslåtte endringane.

Me er alle meir bevisste på korleis utanlandske investeringar og ulike former for økonomisk verkemiddelbruk kan brukast til å true nasjonal sikkerheit. Det er difor tid for å takke alle dei som kvar einaste dag jobbar hardt for nettopp å synleggjere kva truslar me står overfor – NSM, FFI og fleire, og no sist forsvarskommisjonen, som i rapporten sin slår fast at samansett verkemiddelbruk, som gjerne vert omtalt som hybride eller samansette truslar, i eit 10–20-årsperspektiv vert ei meir framståande utfordring for våre nasjonale sikkerheitsinteresser, samtidig som det norske samfunnet si forståing av samansette truslar er umoden, og at det er behov for ei styrking av evna vår til å handtere samansette truslar. Difor er det etter komiteen si meining behov for å styrkje Noregs evne til å handtere andre statar sin samansette verkemiddelbruk mot Noreg, der tiltak for å forhindre sikkerheitstruande økonomisk verksemd spelar ei sentral rolle.

Samtidig som det er stor einigheit om betydninga til lovendringa og ei samanfallande verkelegheitsoppfatning, er det òg ei ueinigheit i komiteen, og eg må ta opp også den. Høgre vil gjerne understreke kor viktig sikkerheitsloven av 2018 er. Det var eit riktig og viktig grep, som høgreregjeringa skal ha all ære av, og som det dåverande stortingsfleirtalet støtta. Så er spørsmålet kvifor ikkje Høgre allereie kort tid etter la fram forslag til forbetringar av dåverande sikkerheitslov.

Eg spør fordi Høgre sjølv insisterer på at det var planen. Dei skriv at «det etter lovens ikrafttredelse ble gjort et betydelig arbeid for å kartlegge og identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner», og at det i samfunnssikkerheitsmeldinga som høgreregjeringa la fram, vart varsla at det var ytterlegare behov for «tiltak for å styrke evnen til å hindre uønskede investeringer i norske virksomheter». Heller ikkje her var det ueinigheit. Fleirtalet i Stortinget stilte seg bak dette då meldinga vart behandla. Høgre seier vidare:

«Behovet for å styrke virkemidlene i loven til å forebygge sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk ble ytterligere understreket av det planlagte salget av Bergen Engines til Transmashholding Group (TMH), som ble stanset av regjeringen Solberg.»

Likevel greidde ikkje høgreregjeringa å sende ut forslag til endringar i sikkerheitsloven før i oktober 2021, mens dei var eit forretningsministerium, to dagar før Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa tiltredde. Då er det vel å gå litt langt å skylde regjeringa for å leggje fram for lite for seint, slik eg oppfattar at Høgre gjer i merknadene sine.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Sikkerhetsloven er et viktig rammeverk for vår felles trygghet og vår felles nasjonale sikkerhet. Vi må vite hvem som eier viktige bedrifter og infrastruktur i landet vårt, dersom vi skal klare å forsvare oss mot trusler utenfra. Derfor er det viktig med de forslagene om å styrke eierskapskontrollen for virksomheter underlagt loven som gjøres i saken. Forslagene er treffsikre og medfører ikke unødvendige hindringer for næringsvirksomhet eller byrder for virksomhetene det gjelder, men er nødvendige for å styrke den nasjonale sikkerheten. Noen områder, både utenfor og innenfor sikkerhetsloven, trenger ytterligere utredning og høring før det kan fremmes. Det er noe regjeringen også jobber med.

De endringene vi vedtar i dag, gjør at bestemmelsene om eierskapskontroll kan gjøres gjeldende for flere virksomheter enn i dag. Det er i seg selv viktig. Terskelen senkes for når det må meldes fra om oppkjøp, og både selger og virksomheten selv får en meldeplikt i tillegg til kjøpers meldeplikt. Gjennom de endringene styrker vi den nasjonale sikkerheten, og vi tar et skritt i retning av et litt tryggere Norge. Det er bra at en samlet komité står bak de endringene.

Det er også verdt å bruke litt tid på Høyres tilnærming til både saken som sådan, i merknader, og også for øvrig. På den ene siden har Høyres representanter, både i innstillingen og i en del andre sammenhenger, sagt at man er utrolig opptatt av å prioritere nasjonal sikkerhet. Samtidig har man lenge vært klar for å selge deler av norske skoger, norsk våpenindustri og norsk infrastruktur til utenlandske interesser. Eksemplene er flere: alt fra Høyres protester mot statens strategiske kjøp av Meraker Brug til forslag om å selge seg ut av Kongsberg Gruppen under regjeringen Solberg.

Senterpartiet har et noe annet syn enn Høyre på hvordan vi kan sikre vår trygghet. Vi mener at det er en dårlig idé dersom kineserne får kjøpe norske skogeiendommer, eller at Norge skal gi fra seg kontrollen over våpenproduksjonen på Kongsberg, også før dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Derfor var det viktig og nødvendig at Stortinget ryddet opp under regjeringen Solberg og sørget for at russiske interesser ikke kom inn og fikk kjøpt motorprodusenten Bergen Engines i 2021. Det sørget Stortinget for.

Nå har regjeringen fremmet gode forslag, som vil gi økt kontroll med erverv av virksomhet av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak regjeringens forslag. Statsråden har også varslet videre at regjeringen jobber med en rekke ytterligere tiltak for å forbedre sikkerhetsloven, og jeg ser fram til at Stortinget får dette til behandling.

I lys av den internasjonale situasjonen, det være seg krigen i Ukraina eller forholdene dokumentert og beskrevet både i totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen, er det krevende og utfordrende tider vi lever i. Norge har et godt utgangspunkt som land og nasjon for å sikre sin egen trygghet, men det handler også om at man må gjøre bevisste, kloke valg for å ivareta de interessene i en verden som blir stadig mer kompleks, der det er stadig vanskeligere å få rede på hvem som eier hva, hvem som står bak hvilke selskaper, og hvilke interesser man faktisk har.

Med dagens behandling av endringer i sikkerhetsloven går Stortinget et viktig steg i rett retning, og regjeringen jobber videre med ytterligere å forsterke det arbeidet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Saken vi har til behandling i dag, er på mange måter en god illustrasjon på de dramatiske endringene som har vært hva gjelder forståelsen av Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Det er en helt annen tilnærming enn man hadde bare relativt kort tid tilbake, både i storting og i regjering, til viktigheten av å sørge for nasjonalt eierskap på viktige områder og at man ikke selger ut det som er viktig infrastruktur eller på annen måte virksomheter som er fundamentale og viktige for å ivareta nasjonal sikkerhet. De av oss som hevder viktigheten av dette, opplevde inntil nylig kanskje ikke så mye gjennomslag for det. Det er et tidsskille – jeg vil si et vannskille – som er en realitet, og som vi i dag ser konsekvensene av. Det har vært viktig for å få en realitetsorientering som setter oss bedre i stand til å gjøre den viktige oppgaven det faktisk er – og som er helt fundamental og grunnleggende, ja, det aller viktigste vi driver på med i Stortinget – å sørge for en troverdig og god nasjonal sikkerhet.

Komiteen står samlet og støtter disse lovendringene, og det synes jeg er bra. Jeg tror det er viktig at man samler seg i de store, viktige sakene som handler om nasjonal sikkerhet. Det synes jeg er bra, og det er heller ikke gjenstand for debatt i dag. Det som imidlertid er utfordringen, er at man kanskje hadde forventning til at regjeringen for det første hadde levert frem dette noe raskere til Stortinget, og dernest kanskje en formening om at man gikk noe lenger enn det man faktisk gjør. Fra Fremskrittspartiets side deler jeg Høyres beskrivelse av at man ikke går langt nok, særlig med tanke på de høringsrundene som har vært, de innspillene som har kommet, og også den tiden som har vært tilgjengelig for å få frem dette lovforslaget.

Tiltakene som ligger på bordet i dag, styrker kontrollen med utenlandske oppkjøp og investeringer, men de går ikke langt nok. Jeg etterlyser og håper at man så raskt som mulig får frem nødvendige lovendringer for å ivareta det. Samtidig er jeg ikke så opptatt som kanskje andre partier i denne salen av å drive pingpong og «blame game» med hverandre om hvem som gjorde ting tidsnok og eventuelt ikke, om Bergen Engines og tilbakelagte saker. Nå er det viktig at vi ser fremover. Det er viktig at vi har et godt, holdbart lovverk som setter oss i stand til å ivareta nasjonale interesser. I så måte er dette et skritt i riktig retning, men jeg håper at det kommer flere skritt relativt raskt, og at det ytterligere kan styrke oss til å ivareta dette som er vår helt fundamentalt viktige oppgave – ivareta nasjonens sikkerhet.

Grunde Almeland (V) []: Sikkerhetstruende økonomisk virksomhet er en sentral del av sammensatte trusler. Dessverre slår forsvarskommisjonen fast at samtidig som sammensatte trusler blir en stadig større utfordring for nasjonal sikkerhet, er det norske samfunnets forståelse av denne aktiviteten umoden. Jeg vil også mene at den samme kommisjonen kommer med en knusende dom over norske myndigheters håndtering av sammensatte trusler. Den sier at vi ikke klarer å skape et felles nasjonalt situasjonsbilde på tvers av ulike samfunnssektorer, og på grunn av dette klarer vi verken å se enkelthendelser i sammenheng eller å dele nok informasjon mellom sektorer til at vi klarer å iverksette nødvendige tiltak.

I lys av denne situasjonsbeskrivelsen støtter vi i Venstre de innstrammingene som gjøres i sikkerhetsloven bl.a. for bedre å fange opp sikkerhetstruende virksomhet som ikke er direkte knyttet til grunnleggende nasjonale funksjoner.

Men selv om de foreslåtte endringene i sikkerhetsloven er et riktig skritt på veien, mener vi, i likhet med flere andre her i dag, at de ikke går langt nok. Det er ekstra alvorlig tatt i betraktning den lange tiden regjeringen har brukt på å legge fram lovproposisjonen. Vi kunne spesielt ønske at regjeringen hadde sett nærmere på sammenhengene mellom sikkerhetsloven og eksportkontrollregelverket. Problemstillingen er at land kan forsøke å omgå eksportkontroll gjennom oppkjøp, noe PST i høringsinnspill har informert om er noe de opplever.

Slik jeg ser det, utgjør utenlandske oppkjøp i hovedsak en sikkerhetsutfordring av to grunner. For det første er det fordi en fremmed stat gjennom en lang rekke dekkselskaper kjøper opp utvalgte virksomheter for å få tilgang på sensitiv eller sanksjonsbelagt teknologi. Slik jeg leser sikkerhetsloven og de foreslåtte endringene, er det i hovedsak denne typen aktivitet som sikkerhetsloven forsøker å ramme. For det andre kan den samme staten skaffe seg såpass store eierandeler i Norge at det samlede eierskapet gir dem mulighet til å legge politisk press på Norge og prøve å tvinge fram beslutninger som vi selv ikke ønsker. Kina er eksempelvis et land som er kjent for å benytte økonomisk makt til å utøve politisk press på andre stater, noe Australia og Litauen har fått erfare. Selv om det kan tenkes at unntaksbestemmelsen i § 2-5 kan brukes i enkelte slike situasjoner, er antakelig sikkerhetsloven et mindre egnet verktøy for denne typen problemstilling. Dette er derfor en problemstilling jeg mener vi må se mer på framover.

Jeg registrerer at regjeringspartiene i innstillingen viser til nasjonalt eierskap som løsning. Jeg er ikke i tvil om at nasjonalt eierskap er et gode i visse tilfeller, men nasjonalt eierskap kan ikke være hele svaret. Jeg tror det trengs en mye mer nyansert tilnærming. Alt utenlandsk eierskap er heller ikke likeverdig. Det finnes land med autoritære verdier som står i grunnleggende motsetning til vår demokratiske samfunnsmodell, og som aktivt utnytter kontrollen over selskaper, teknologi og verdikjeder for å projisere sin makt. Jeg mener ikke vi kommer utenom at disse må behandles særskilt.

For å konkludere vil jeg si at Venstre støtter de endringene som gjøres, men mener vi ikke på langt nær er kommet i mål med hvordan Norge skal håndtere sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Det er mange debatter som gjenstår, både i denne salen og i samfunnet for øvrig.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at justiskomiteen er samlet i sin tilråding om å støtte dette lovforslaget.

Vi er i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, men også før denne var det tydelig at økonomiske virkemidler er noe som kan true nasjonal sikkerhet, hvis vi ser til tjenestenes trusselvurderinger. Derfor er disse forslagene til endringer i sikkerhetsloven etter mitt syn helt nødvendige tiltak for å møte de utfordringene vi står overfor.

Over flere år har EOS-tjenestene pekt på at trusselaktører som Kina og Russland i økende grad benytter økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende aktivitet. Forskning fra FFI og NUPI har gitt oss økt kunnskap om hvordan disse virkemidlene brukes for å true våre nasjonale sikkerhetsinteresser, eller er i strid med våre sikkerhetsinteresser.

Så var det en mørk dag i februar i fjor da krigen i Ukraina brøt ut. Etterspillet av den krigen har vist oss med all tydelighet hvor tett forholdet mellom handel og sikkerhet er. De forslagene som ligger i denne proposisjonen, bygger på det viktige utgangspunktet og den kunnskapen. Det bygger på den sikkerhetspolitiske situasjonen og på erfaringer fra bl.a. Bergen Engines-saken, som var viktig for å komme videre på dette området. Det er en sak som på mange måter ble et symbol på sammensatt virkemiddelbruk.

Forslagene vi har lagt fram her, og som jeg er glad for at Stortinget slutter seg til, har som formål å styrke evnen til å ivareta nasjonal sikkerhet og sikre at formålene i sikkerhetsloven oppnås – ja, faktisk hovedformålet i sikkerhetsloven. Jeg mener dette er treffsikre forslag som bidrar til å styrke særlig vår evne til å avdekke og forebygge andre staters bruk av økonomiske virkemidler i sikkerhetstruende øyemed.

Samtidig er det flere i denne sal som har rett i at alle disse forslagene alene ikke møter den utfordringen vi står overfor. Men dette er viktige forslag, og jeg mener vi har lagt oss på en riktig linje i proposisjonen. Regjeringen prioriterer svært høyt å jobbe videre med forslag som dreier seg om å forebygge, avdekke og motvirke bruk av økonomiske virkemidler eller andre former for hybride virkemidler for å true vår sikkerhet, både innenfor og utenfor sikkerhetslovens rammer. For eksempel mener jeg det er viktig at vi også ser videre på screening av økonomisk aktivitet som faller utenfor sikkerhetslovens virkeområde. Det er et arbeid som pågår knyttet til det, og som ledes av Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette forslaget innebærer at lovens virkeområde blir utvidet fordi flere virksomheter skal underlegges loven. I tillegg gjør det at flere virksomheter kan underlegges reglene om eierskapskontroll. Forslaget gjør at flere erverv blir meldepliktige, og meldeplikten vil påhvile både den som erverver, avhender, og virksomheten det gjelder. Dette vil sammen med de øvrige endringsforslagene i proposisjonen samlet bidra til at myndighetene får mer informasjon og mer kunnskap om endringer i eierskap som er viktige for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Et annet viktig arbeid som regjeringen har prioritert det siste året, og som jeg vil nevne i tilknytning til dette, er stortingsmeldingen om nasjonal kontroll og digital motstandskraft som vi la fram i desember, og som har blitt behandlet denne sesjonen av Stortinget. For regjeringen er det viktig at Norge og myndighetene har en klar retning for å øke den nasjonale kontrollen. Det viste vi i den meldingen. Vi må ha vilje til å bruke nasjonalt eierskap og konkrete mekanismer for å fange opp uønsket eierskap. Det er viktige virkemidler.

Totalberedskapskommisjonen har lagt fram sin rapport denne uken. Vi har også fått en rapport fra forsvarskommisjonen. Det blir viktige rapporter i det videre arbeidet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: I totalberedskapskommisjonens rapport framkommer følgende:

«Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har påpekt til kommisjonen at implementeringen av sikkerhetsloven er en «forutsetning for at verdiene kan få nødvendig grunnsikring (…) og at virksomhetene identifiserer de lovpålagte påbygningstiltak, herunder også at avhengigheter blir identifisert. Dette er svært viktig for at beredskapsinnsatsen blir prioritert i forhold til den verdivurdering som er gjort.»

Arbeidet med å implementere sikkerhetsloven var noe som var høyt prioritert under Solberg-regjeringen. Dette ble naturlig nok noe forsinket grunnet pandemien. Kan statsråden gjøre rede for status for implementeringen av sikkerhetsloven og hvordan Justis- og beredskapsdepartementet i dag arbeider for å sikre framdriften?

Statsråd Emilie Mehl []: Oppfølging og implementering av sikkerhetsloven er et kontinuerlig arbeid sammen med det å se på forslag til forbedringer. Som jeg har sagt nå, er det viktige endringer som kommer her, men det er viktig at vi også jobber videre med både mulige forbedringer i sikkerhetsloven og ting som faller utenfor sikkerhetsloven. Det har vært viktig at alle sektorer er oppmerksomme på sikkerhetssituasjonen rundt oss, og at alle sektorer tar det ansvaret de har for å gjøre sikkerhetstiltak.

Gjennom det siste året har det vært både konkrete tiltak i enkeltsektorer og et generelt arbeid med å gå gjennom f.eks. grunnleggende nasjonale funksjoner – definere det klart i alle sektorer og sikre at det er fulgt opp og ivaretatt på en god måte. Hvis man ikke har definert funksjonen i det hele tatt, er det vanskelig å gjøre tiltak for å sikre den.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg får ikke helt noe svar, for dette er bare en fortelling om naturlige prosesser i departementet. Jeg har jobbet med denne loven i mange år og kjenner til at dette er naturlige ting som har pågått i mange år.

La meg spørre om noe annet: I forbindelse med Bergen Engines-saken var Senterpartiet med på et vedtak der Stortinget ba regjeringen sette ned et offentlig utnevnt ekspertutvalg for å foreta en gjennomgang av sikkerhetslovens anvendelse. I svaret på brevet fra komiteen svarer ikke statsråden på om dette er noe regjeringen har til hensikt å følge opp. Det kan nærmest virke som at Senterpartiet i 2023, med ansvarlig statsråd, er uenig med Senterpartiet anno 2021, da nåværende statsråd satt i komiteen. Det at det er behov for en slik gjennomgang, er det en korrekt oppfattelse? Er det en uenighet mellom dagens Senterparti og Senterpartiet i 2021?

Statsråd Emilie Mehl []: Nåværende statsråd var saksordfører for den saken. Jeg tror Høyre skal gå litt stille i dørene når det gjelder Bergen Engines-saken. Det var en sak som viste et stort behov for å gjennomgå samarbeidet mellom departementene for å sikre at vi fikk en screeningmekanisme på plass – det var noe av det første jeg som statsråd bevilget penger til. Jeg er veldig glad for at det er politisk enighet i denne sal – som jeg også opplevde at det var mot slutten av Bergen Engines-komplekset – om at dette er problemstillinger vi må ta på alvor, og at det ikke er noen uenighet om at vi må ha gode systemer for å fange opp sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. Det er altså gjort et stort arbeid for å følge opp bl.a. det som ble viktig i lys av den saken.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er interessant at statsråden drar fram Bergen Engines. Det var nettopp sikkerhetsloven som ble brukt for å stoppe det kjøpet. Det vil si at sikkerhetsloven fungerte da, og regjeringen fulgte det opp.

Jeg kan i den sammenheng også legge til at den første replikken min gikk nettopp på å identifisere GNF-er, altså grunnleggende nasjonale funksjoner, og at det følges opp. Det er helt avgjørende at GNF-ene og verdivurderingene er på plass for at et departement kan fatte en beslutning. Jeg lurer på om statsråden ser disse sammenhengene, for det svaret statsråden gir meg på slutten her, kan tyde på en manglende forståelse av hvordan ting henger i hop.

Statsråd Emilie Mehl []: Det var representanten som spurte meg om noe som handlet om den saken. Derfor svarte jeg med henvisning til Bergen Engines-saken, og jeg sa også i svaret på det første spørsmålet at det har vært gjort et stort arbeid siden vi kom i regjering med at alle departementene går gjennom sine grunnleggende nasjonale funksjoner. Det er definert flere grunnleggende nasjonale funksjoner, bl.a. innen olje- og energisektoren. Representanten har også rett i at det var sikkerhetslovens sikkerhetsmekanismer, eller sikkerhetsventil, som ble brukt i Bergen Engines-saken.

Det som er viktig, er at vi får en mer systematisk mulighet til å fange opp den type transaksjoner som kan være truende, for hvis man ikke klarer å fange opp transaksjonen, klarer man heller ikke å vurdere om det er riktig å bruke f.eks. § 10-3 i sikkerhetsloven for å stanse en transaksjon eller eventuelt gjøre avbøtende tiltak hvis man skal la en transaksjon gjennomføres. Nå har vi kommet videre i det arbeidet, og jeg er glad for at Stortinget slutter seg til den retningen.

Sveinung Stensland (H) []: EU har vedtatt en forordning om utenlandske direkteinvesteringer som trådte i kraft i 2020. Forordningen er ikke EØS-relevant og er derfor ikke en del av EØS-regelverket. Både den forrige regjeringen og den nåværende regjeringen har vært tydelig på at det vil være relevant for Norge å søke samarbeid med EU på dette området. Det står også i proposisjonen at «[o]ppkjøp og investeringer i en EØS/EFTA-stat vil derfor kunne få konsekvenser for sikkerheten og den offentlige orden i en EU-medlemsstat, og motsatt».

Kan statsråden gjøre rede for eller si litt mer om hvordan regjeringen samarbeider med EU akkurat på dette området?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har en sikkerhetslov som gjelder for Norge, og vi har et nasjonalt screeningnettverk. Samtidig samarbeider alle våre tjenester også med sikkerhetstjenester i andre land.

Når det gjelder konkret oppfølging knyttet til det direktivet som tas opp her, må jeg komme tilbake til det.

Sveinung Stensland (H) []: Betyr det svaret at vi akkurat nå ikke har en rådende politikk eller oppmerksomhet rundt spørsmål der viktige samarbeidslands handlinger kan påvirke norsk sikkerhet? Er det sånn å forstå svaret?

Statsråd Emilie Mehl []: Norge er med i politisamarbeid og sikkerhetssamarbeid på en lang rekke områder, både mot land i EU og mot andre land i verden, f.eks. USA. Det er viktig. Det er viktig at vi har et tett samarbeid med våre allierte, og særlig NATO-landene, knyttet til dette, for den type virkemidler som vi snakker om nå, er nettopp et resultat av en utvikling hvor trusselaktører ikke bare bruker tradisjonelle krigsvirkemidler mot Norge, men også subtile virkemidler og mer langsiktig arbeid for å få innflytelse hos oss på andre måter.

Norge er ikke medlem i EU, og det er heller ikke planen at vi skal bli det, så vi samarbeider med EU-land sånn som vi samarbeider med andre land.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra justiskomiteen vil sakene nr. 4 og 5 bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel