Marianne Sivertsen Næss (A) [10:29:59] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Den foreslåtte endringen fra månedsbasert til timebasert stønadsberegning og en økning til 90 pst. stønadsgrad for alle måneder støttes av et flertall i komiteen. Flertallet støtter også at ordningen forlenges og gjelder for strømforbruket ut 2024.

Endringen vil gjøre det mulig for folk å vite hvor mye stønad de faktisk får i hver enkelt time, ved at de får stønad basert på prisen i de timene de faktisk bruker strøm. Dette vil gi husholdningene mer forutsigbarhet om hva strømmen koster til enhver tid. Endringen vil også kunne gi mer strømstøtte i måneder med store svingninger i pris. Det vil for enkelte være av stor betydning.

Et annet og bredere flertall i komiteen mener at strømstøtteordningen ikke skal omfatte husholdninger som kjøper rimelig konsesjonskraft fra kommunen. For husholdninger som har anledning til å kjøpe konsesjonskraft til langt under markedspris, vil strømstøtteordningen i praksis gi insentiv til å bruke mest mulig strøm. Dette mener flertallet i komiteen er svært uheldig, og de ber derfor regjeringen vurdere hvordan strømstøtteordningen kan avgrenses, slik at husholdninger som kjøper rimelig konsesjonskraft fra kommunen, ikke mottar støtte.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig hele tiden å være villig til å se på forbedringer av dagens strømstøtteordning. Den lovendringen som vi gjør i dag, styrker ordningen og gjør den mer målrettet og forutsigbar, og den gir også, som LO skriver i sitt høringssvar, tillit til myndighetenes håndtering. Jeg vil også gjenta Arbeiderpartiets løfte om at vi skal stille opp så lenge det er nødvendig.

Strømstøtteordningen i Norge er en av Europas mest omfattende ordninger for husholdningene, og den er et politisk styringsverktøy, en politisk inngripen i et marked som Norge politisk har ønsket. Det er en universell ordning der ingen må stå med lua i hånda, som blå resept, barnetrygd og gratis sykehusbehandling, det vi ser på som sosialdemokratisk velferdsstat. Strømstøtteordningen er ubyråkratisk og et resultat av nybrottsarbeid.

Fram til 2021 hadde det norske kraftsystemet fungert godt i 30 år – med lave priser for folk og næringsliv, sparte naturinngrep, forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og ikke minst inntekter til fellesskapet. Høsten 2021 fungerte ikke prisdelen lenger. Her kom strømstøtteordningen inn, og uten å ødelegge andre deler av det innarbeidede systemet, et system der ting henger sammen, kunne den innføres raskt.

Vi skal tilbake til mer normale priser. Veien dit går først og fremst gjennom mer fornybar energi, mer nett og mer energieffektivisering. Underveis har vi en god strømstøtteordning, og det skal vi være glade for. Jeg ser fram til debatten.

Ove Trellevik (H) [10:33:15]: Høgre støttar regjeringas mål om å forbetra straumstøtteordninga, men det går fram av proposisjonen og høyringsinnspela at det er knytt ein del kostnader til justering av denne ordninga. Tek ein omsyn til auka kostnader sett opp mot kva kvar enkelt husstand vil få i auka støtte, kan me oppleva at vinninga med å forbetra ordninga fort går opp i spinninga, og at det kanskje berre har marginal betydning for kundane. Det er ei rekkje hushald som har etablert gode vanar og har flytt forbruket til tider av døgnet med lågare straumpris og god kapasitet i nettet, og dette har vore ei ønskt utvikling frå samfunnet si side. Ulempa er at desse vil få mindre straumstøtte ved ei slik ny, vekta ordning. Straumrekninga vert kanskje òg meir komplisert å kontrollera for forbrukaren, og kostnadene ved å endra nettsystema kan verta store for kundane samanlikna med gevinsten ein kan oppnå.

Frå Høgres side ventar me at det vert sett på dette undervegs, og viss det viser seg at det vert så kostbart og krevjande å endra dette, må me kanskje ta ein fot i bakken og vurdera om det i det heile er nødvendig å gjera desse endringane.

Saksordføraren nemnde dette med konsesjonskraft. Eg takkar regjeringspartia for samarbeidet om dette. Det er urimeleg at nokon som får nærast gratis straum, òg skal få straumstøtteordning basert på ein marknadspris på straum. Eg tenkjer at det er ei god utvikling i saka at me tek vekk støtta for dei.

Det er òg andre ting som ikkje fungerer heilt godt – det har me vore inne på tidlegare òg – og det gjeld dette med fjernvarmekundar. Eg vil tilbake til Innst. 102 L for 2021–2022. Då slutta stort sett alle parti, bortsett frå Raudt og Framstegspartiet, seg til at straumstøtteordninga òg skulle omfatta fjernvarmekundar. Det er ein del fjernvarmekundar som ikkje får straumstøtte, og det bør dei kunne få. Det same fleirtalet har understreka at dette skulle gjelda både for dei som har tilknytingsplikt, og for dei som står utanfor tilknytingsplikt. Så når me no er så presise og fjernar det for dei som ikkje har hatt utgifter på dette, bør me kunne sjå litt på den merknaden som det trass i alt er eit stort fleirtal bak i Innst. 102 L for 2021–2022, og sjå om ikkje fjernvarmekundane kan sjåast på med nye auge, slik at dei òg kan få straumstøtte.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:36:12]: Det har rent mye vann gjennom norske kraftmagasiner siden Stortinget før jul i 2021 første gang behandlet midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Etter det har ordningen blitt utvidet og justert og forlenget i flere omganger. Den gangen visste vi ikke at vi i Europa skulle ha en krig på kontinentet, med de ringvirkninger det har hatt på energifeltet og for økonomien.

Den sikringsordningen Stortinget den gang vedtok, har vist seg å være effektiv og har bidratt til at norske husholdninger i stor grad har blitt skjermet for de høye strømprisene i energimarkedet, og har dermed også vært avgjørende for å sikre velferden i husholdningene, som samtidig har møtt store økte kostnader på andre områder i en urolig tid.

Det er derfor rett å forlenge strømsikringsordningen for husholdningene ut 2024, samtidig som vi nå endrer støtten fra å være basert på gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotprisen time for time. Det gir trygghet, og det gir forutsigbarhet for husholdningene. Fellesskapet skal fortsette å stille opp for dem som møter uforutsette økte kostnader, og vi skal sørge for at det gis trygghet.

Jeg mener at både regjering og storting underveis i denne prosessen har vist at en har vilje til både å evaluere fortløpende og tilpasse ordningen slik at den er treffsikker når det trengs. Det er det vi gjør her i dag, så jeg er glad for at det er en omforent innstilling.

Terje Halleland (FrP) [10:38:15]: Jeg forstår at regjeringen har et behov for, og føler et visst press for, å vise handlekraft og å komme med forslag og innretninger som skal bedre situasjonen, men å kalle dette for kraftfulle forbedringer vet jeg ikke om står helt i stil med betydningen dette vil få for forbrukeren. På én måte går det rett vei, men handlingsrommet for regjeringen er betydelig større. Her er det store inntekter som fører til økte inntekter for staten når prisene går opp. Det vi er i ferd med å gjøre, er å hente kapital og verdier fra innbyggerne og fra næringslivet vårt og overføre dem til stat og kommune. Der hørte vi lederen av komiteen fortelle at det heter «sosialdemokratisk velferdsstat» i dag.

Jeg ser at støtten skal forlenges ut 2024. Det er jo bra. Det er flott å skape forutsigbarhet, men betyr det da også at regjeringen innser at vi kommer til å ha høye priser framover, og at de forblir høye? Det betyr igjen for så vidt at staten skal tjene mer penger, og at kommunene skal tjene mer penger, men uten at næringslivet vårt blir kompensert. Jeg er redd for at vi kommer i en situasjon der vi svekker konkurranseevnen til eget næringsliv når vi ser at andre nasjoner stiller opp for sitt næringsliv på en helt annen måte enn hva Norge og denne regjeringen evner å gjøre.

For Fremskrittspartiets del ønsker vi at det skal være et støttenivå på 100 pst. på de prisene som er over 50 øre. Det viktigste av alt med det forslaget er at vi ønsker å inkludere næringslivet, sånn at en kan ha et forutsigbart utgiftsnivå å forholde seg til. Jeg tror det hadde vært riktig, og at det hadde vært et viktig signal. Det er en kostnad for staten som de får inntekter av de samme kundene fra, så det kunne vært et rimelig alternativ å gå inn for, der en hadde sikret at i alle fall næringslivet vårt hadde de samme konkurransebetingelsene som våre venner i utlandet.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.

Ola Elvestuen (V) [10:41:18]: Jeg synes både regjeringen og de andre partiene som stiller seg bak dette forslaget, tar altfor lett på de negative sidene ved det, i det som først og fremst er et forsøk fra regjeringen på å bli mer populære i landet. Man må også ta med seg hva dette vil føre til. Da kan en se på de høringsinnspillene som har kommet, og som ligger i saken. Når en går over til en timebasert strømregning – en får betalt hver time, en har 90 pst. støttenivå – og så utvider dette ut 2024, har det konsekvenser. Det er ingen endringer for å bedre den sosiale profilen. Det vil fortsatt være sånn at de som bruker mest, vil få mest støtte.

Hvis vi ser på høringsinnspillene: Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som vi bør høre på, sier at dette kommer til å ta vekk veldig mye av insentivene for strømsparing. Der får du dekket alt uansett. Det tar også vekk insentivene for å flytte forbruket over til natten, eller andre tider hvor strømmen er billig, så forsyningssikkerheten vil også bli dårligere. Det er store kostnader, og det er en stor ressursbruk for nettselskapene som ligger inne i dette forslaget.

Høringsinnspill fra NVE, Distriktsenergi, Samfunnsbedriftene Energi, Statistisk sentralbyrå – alle påpeker det samme: at nå får de områdene av landet hvor en tredjedel av befolkningen bor, ingen prissignaler for å spare strøm. Vi må forvente at dette vil få konsekvenser. Det ser vi nå, særlig på installering av solcelleanlegg. Stadig vekk i denne salen har vi hatt forslag om at vi vil ha mer solcelleanlegg. Vi hadde en nærenergireform vi behandlet bare for noen dager siden. Der er det mer solceller. Vi ser at det installeres mye nå, men ordrebøkene tømmes raskt. Vi ser det også på Google-søk på solceller, som hadde en voldsom økning i fjor, og som allerede har falt med 60 pst. Det er det ingen grunn til, men det er ikke noe nå som driver installering av solceller, og det er ingenting som nå driver energisparetiltak. Det blir spennende å se hvordan det går med utviklingen av varmepumper og annet, for de ordningene er innrettet sånn at det ikke har noen betydning å gjøre endringer. Det har ingen betydning å spare, og man kan gjerne utsette utviklingen og installeringen også av solcelleanlegg.

Venstre vil stemme imot hele A, men gå inn for B, som tar ut dem som har rimelig konsesjonskraft.

Une Bastholm (MDG) [10:44:41]: Jeg vil starte med hvorfor vi har en strømstøtteordning. Norge innførte en strømstøtteordning som et kjapt svar på et akutt problem, nemlig ekstraordinært høye strømpriser som følge av en brutal angrepskrig, en energikrig, som Putin førte mot Europa, kombinert med knapphet på strøm i Sør-Norge. Å innføre en strømstøtteordning raskt var nødvendig og riktig, men måten vi kommer oss ut av krisen på, er ikke ved å fortsette med brannslukking, det er ved å spare på energi, produsere mer fornybar energi og omstille oss vekk fra fossilt, samtidig som befolkningen bør få en andel av de økte inntektene fra strømselskapene, som nå får mye mer inntekter på grunn av høye strømpriser. Det bør vi gjøre på en måte som er sosialt utjevnende.

Regjeringens strømstøtteordning er derimot en dårlig modell; den svarer verken på energikrisen eller på folks behov for forutsigbarhet. Regjeringens strømstøtte stanser ikke årsaken til de høye strømprisene. Den behandler symptomene og forsterker samtidig krisen fordi den er en subsidiering av energiforbruk, der de som forbruker mest strøm, får mest støtte. Regjeringen har fullstendig oversett at energisparing er et viktig våpen i kampen mot Putins energikrig. Ved å redusere strømbruken i Norge blir også resten av Europa mindre avhengig av å importere gass. Dermed mister Putin et av sine viktigste kort, nemlig å holde tilbake russisk gass sånn at europeere sitter igjen kalde og med dyrere strøm. Det har EU og andre land i Europa forstått for lengst, og de har igangsatt store investeringer nettopp i strømsparing.

Miljøpartiet De Grønne har flere ganger i Stortinget foreslått en strømstøtteordning med en annen modell og en annen innretning, i stedet for å støtte forbruket. Det er en strømbonus, som vil gi en del av statens ekstraordinære overskudd tilbake til forbrukerne ved at alle innbyggere i områder med høy strømpris, uavhengig av inntekt og strømforbruk, får like mye utbetalt. Familier med unger vil komme spesielt godt ut om de har et helt gjennomsnittlig eller et lavt energiforbruk. Denne ordningen, i motsetning til makspris eller regjeringens ordning, ville ha gitt en større motivasjon til å spare på strømmen for dem som kan det, og det ville ha vært mer sosialt innrettet. En sånn løsning ville også stått seg over tid og hjulpet oss til å omstille oss til en mer sosial og klimavennlig hverdag. Derfor får vår modell også bred støtte fra både samfunnsøkonomer og store deler av energibransjen. Forslagene til endringer i strømstøtte som vi behandler i dag, bidrar verken til å hjelpe dem som trenger det mest, eller til å få folk til å spare energi.

Vi mener dette er en tapt mulighet til å bidra til å løse energikrisen, til å gi folk mer å rutte med og til å innrette ordningen til en mer sosial profil. Derfor støtter ikke Miljøpartiet De Grønne forslagene, men vi støtter forslaget om å avgrense ordningen sånn at de som mottar billig konsesjonskraft fra kommunen, ikke mottar støtte.

Sofie Marhaug (R) [10:48:04]: Strømprisene går kanskje ned, men strømpriskrisen er neppe over. Vi kommer også i framtiden til å ha høye og ustabile strømpriser, og det går selvfølgelig ut over husholdninger, som er det vi diskuterer i dag, men også ut over næringslivet. Det er under en måned siden Munck Cranes, en stor bedrift i Bergen, gikk konkurs på grunn av de høye strømprisene. 110 ansatte hadde den. Det var i mai. De langsiktige virkningene av de høye og ustabile strømprisene over tid slår altså ned i hele samfunnet – i strømregningene til folk, men kanskje mer alvorlig, i hvert fall på sikt, på den måten at det går ut over arbeidsplassene til folk.

Rødt er for forbedringer av strømstøtteordningen. Selv om det ikke er vår foretrukne løsning på strømpriskrisen, støtter vi de forslagene vi mener bidrar til å forbedre den og gir økt støtte til folk som trenger det. Det er det faktisk ganske mange av, fordi strøm er en vare, en nødvendighet og et gode alle trenger for å overleve.

I går kom det en veldig interessant rapport fra Statistisk sentralbyrå som går igjennom utslippene til Norge og måler utslippskuttene våre. De har ikke gått så veldig ned, og de har faktisk gått veldig opp for næringsliv og husholdninger knyttet til oppvarming. Hvorfor? Jo, det er fordi strømprisene har vært høye. Da er det for så vidt bra at vi sparer på strømmen, men hva skjer når vi sparer på strømmen? Jo, veldig mange velger – fordi de er avhengige av varme for å overleve og for at bedriften skal gå rundt – mindre klimavennlige alternativer. I akkurat den sektoren, oppvarming for næringer og husholdninger, gikk faktisk utslippene opp med 12,3 pst. det siste året, så at det skal være så utrolig klimavennlig med høye strømpriser, stiller jeg meg svært tvilende til. Det er en helhet her som man går glipp av hvis man tror det, og det handler om at alle trenger energi for å overleve.

Jeg fremmer Rødts primære forslag. Vi mener at en makspris for vanlig forbruk og en høyere pris for overforbruk er noe som vi ikke har utredet skikkelig. Det kommer kanskje noe etter valget, men det mener vi er litt vel sent. Vi har hatt to år nå på å se på prisreguleringsmekanismer, ikke bare støtteordninger. Dette mener vi er synd, for det er det som må til hvis skal få bukt med problemene for næringslivet.

Statsråd Terje Aasland [10:51:19]: Dette er en viktig forbedring av strømstøtteordningen. Ordningen blir nå mer relevant. Den blir mer treffsikker, spesielt i perioder da prisene varierer mye. Jeg mener også den blir enklere å forstå for strømkundene.

Regjeringen har forbedret og utvidet strømstøtteordningen en rekke ganger siden den ble etablert på rekordtid etter at vi overtok regjeringskontorene i 2021. Trygghet har vært grunnlaget for dette. Det er også derfor vi gjør disse endringene nå. I stedet for at støtte beregnes basert på månedssnitt, går vi over til å dekke 90 pst. over 70 øre til den enhver tid gjeldende timeprisen for strøm. Folk vil få støtte for den strømmen de faktisk bruker, og det tror jeg er riktig å gjøre i fortsettelsen.

Vi har en god strømstøtteordning i Norge. I snitt fikk en husholdning dekket 26 000 kr av strømregningen sin i fjor. Månedlig snitt treffer godt når prisene er jevne. Denne justeringen ville utgjort lite for den enkelte husholdning i de aller fleste månedene i fjor, men vi så også eksempler på måneder i fjor da prisene varierte mer. I november ville f.eks. timebasert strømstøtteordning gitt 52 pst. økt støtte til en gjennomsnittlig husholdning. Derfor blir ordningen mer forutsigbar og enklere å følge med på etter denne justeringen.

Selv om strømprisene er lavere nå enn i fjor, er det fremdeles usikkert hvordan det vil se ut framover. Folk skal føle seg trygge på at fellesskapet stiller opp dersom strømprisene fortsetter å være ekstraordinært høye. Denne endringen er ikke enkel å gjøre. Nettselskapene må legge om systemene sine, og arbeidet vil ta tid. Vi har likevel tatt sikte på at endringen vil gjelde fra og med septemberforbruket, og jobber for å kunne realisere det. Jeg mener det er riktig at vi får gjort det. Så fort nettselskapene kan administrere den nye ordningen, vil strømstøtten beregnes basert på timepriser, og fram til timesoppløsning er på plass, settes stønadsgrensen til 90 pst. Staten dekker da en større andel av folks strømregninger.

Lars Haltbrekken (SV) [11:02:56]: Det er ingen tvil om at strømstøtteordningen kunne ha vært bedre utformet, også med tanke på energieffektivisering. Det er også klart at når vi nå går over til en timebasert beregning av strømstøtten, kan det ha negative effekter for energisparingen, men jeg deler ikke den frykten i så stor grad som enkelte. Vi så at i fjor, til tross for en strømstøtte, reduserte deler av husholdningene i Sør-Norge sitt strømforbruk med hele 9 pst. Jeg tror vel ikke vi har sett en tilsvarende reduksjon i strømforbruket noen gang før, så det viser at folk faktisk reduserer strømforbruket selv om de mottar strømstøtte.

Jeg frykter heller ikke at det å gå over til en timebasert fastsettelse av strømstøtten vil bety noe fra eller til på energieffektiviseringsinnsatsen. Jeg tror det er de færreste som sitter og følger med time for time på sitt eget strømforbruk. Det helt klart at uavhengig av strømpriskrisen trengs det en mye sterkere satsing på energieffektivisering. Det kommer SV til å jobbe for også i tiden framover.

Mani Hussaini (A) [11:05:02]: Jeg skal forsøke å ikke forlenge debatten mer enn nødvendig.

Jeg vil starte med å si at jeg er veldig glad for at regjeringen gjør en god strømstøtteordning enda bedre og enda mer rettferdig. Jeg tegnet meg da flere her tok opp hva strømstøtteordningen i tillegg skulle være. Det vi er opptatt av å si, er at strømstøtteordningen skal være en sikkerhet for befolkningen i en tid hvor strømprisene er høye og uforutsigbare – det er det den skal være. Den skal være en universell ordning, slik at alle husholdninger skal være trygge på at vi stiller opp når strømprisen er slik den er. Det skal være en universell ordning, ikke en omfordelende ordning som flere har tatt til orde for. For å omfordele har vi mange andre grep, som f.eks. skattepolitikken, som vi gjerne kan ta en debatt på. Det er viktig å ha for seg hva strømstøtten skal være.

Så mener jeg at denne omleggingen som regjeringen legger opp til, er veldig rettferdig fordi den er veldig forståelig. Man får støtte ut fra hva man faktisk bruker, ikke ut fra et snitt i egen prissone. Bare for å illustrere: De som egentlig har vunnet på dagens strømstøtteordning, er de som har hatt kapital og interesse for å investere i smartlading av elbiler, de som har hatt kapital og interesse for å investere i smarte varmepumper. Det er ikke alle som har det; det er faktisk de færreste som har den anledningen. I de to årene vi har gitt strømstøtte, er det de med muligheten for å kunne lade smart og innrette sitt strømforbruk etter det, som har fått mer enn resten. Nå skal vanlige folk som ikke har disse mulighetene, faktisk få den reelle støtten de har krav på. Derfor mener jeg det er et veldig bra forslag. Så er jeg, i likhet med representanten Haltbrekken, ikke redd for at denne omleggingen vil gjøre at folk nå ikke vil bry seg om å tenke smart og rasjonelt når det gjelder strømforbruk. Prisene er høye. Når prisene er høye, er det i seg selv et insentiv for faktisk å spare.

Ola Elvestuen (V) [11:07:52]: Bare for å understreke det: Venstre er også for en sterk strømstøtteordning. Det har vi vært for, og det er vi fortsatt, men vi mener det ikke er den samme rasjonelle begrunnelsen for denne timebaserte støtten. Strømstøtteordningen vi har, treffer bredt, men man har også mulighet til å påvirke eget strømforbruk – man kan vaske om natten og påvirke kostnadene man har.

Som representanten Hussein nettopp tok opp, er det også ressurssterke folk som investerer for å spare energi. Det har de hatt insentiv til, også med den ordningen som er. Men med denne, når man får 90 pst. støtte uansett, vil man gjerne utsette disse investeringene, enten det er solcelleanlegg eller andre smarte løsninger, og det er jo den teknologiutviklingen vi ønsker å stimulere til. Jeg synes man i hvert fall må se på hvordan dette utvikler seg, om dette stopper opp eller ikke, og det vil vi se de nærmeste månedene. Vil det bli færre solcelleanlegg hos private etter hvert som ordrene fra i fjor begynner å bli ferdigleverte? Vil dette fortsette, eller utsetter man fordi man får uansett 90 pst.? For de fleste er dette et regnestykke man ser på. Vil det lønne seg, eller avventer man? Jeg tror det er en fordel for alle.

Vi skal ha en god strømstøtteordning, men mens vi har den, er det en fordel for alle om vi samtidig støtter opp under de omstillingene vi trenger, både for mer lokal energiproduksjon og flere og smarte løsninger for å tilpasse forbruket. Det er bra, og det holder kostnadene nede i nettselskapene og alle steder, i tillegg til at vi har insentiv for energieffektivisering. Det gjelder å finne den riktige balansen for det. Det er her Venstre mener at når man legger støtten på hver time, blir balansen feil – man får en støtte som treffer alle, men man mister også viktige insentiv for strømsparing og omlegging som veldig mange har ressurser til, selv om det nå er høye priser.