Stortinget - Møte mandag den 12. juni 2023

Dato: 12.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 365 S (2022–2023), jf. Dokument 9 (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 30 [12:40:20]

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2022 (Innst. 365 S (2022–2023), jf. Dokument 9 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Gaute Børstad Skjervø (A) [] (ordfører for sak nr. 29): Jeg ønsker å innlede med å takke komiteens medlemmer for samarbeidet i arbeidet med finansmarkedsmeldingen for 2023.

Vi lever i dag i en tid da verden endrer seg raskt, og verdens finansmarkeder gjør det samme. Usikkerhet rundt verdenssituasjonen, bekymring etter Russlands overfall på Ukraina og uro i de internasjonale finansmarkedene gjør at behovet er stort for stabilitet og trygghet både for folk og for bedrifter. Kollapsen i Silicon Valley Bank og krisen i Credit Suisse minner oss også om farene som lurer i vår åpne økonomi. Vi vil kunne oppleve usikkerhet knyttet til forhold vi ikke rår over selv.

Akkurat nå er vi i en litt todelt situasjon, der hovedoverskriften er at økonomien i Norge går veldig godt. Arbeidsledigheten er lav, over hele landet er det vekst og verdiskaping, og bedriftene etterspør mer folk. Flere folk er i arbeid enn noen gang før i Norge. Samtidig står vi i en situasjon der Norge på samme måte som land på kontinentet opplever høy inflasjon. Det har gitt en serie renteøkninger, og det er ikke sikkert at vi har nådd toppen ennå. For mange vil det være en utfordring, og særlig for dem som skal betjene store lån.

Det at Norge både har store IRB-banker og mindre standardmetodebanker, sikrer et mangfold som gir folk valgfrihet. Å ha lokale banker som stiller opp også i en krise, gir økt trygghet. Disse bankene gir også muligheten for folk til å ta opp lån når de har behov for det. Det henger sammen med boligprisene, som har utviklet seg taktfast og nær sammenhengende de siste tiårene. Ved utgangen av 2022 var boligprisene i Norge seks ganger høyere enn de var 30 år tidligere.

Utviklingen i boligprisene må ses i sammenheng med gjelden folk har. Gjelden i norske husholdninger har lenge vokst raskere enn inntektene, og gjeldsbelastningen er på et historisk høyt nivå. Det peker både Norges Bank og Finanstilsynet på som viktige sårbarheter i det norske finansielle systemet.

Samtidig vil jeg nevne at forbruksgjelden i Norge er verdt å følge med på. Det er en gjeld som ofte misligholdes, oftere enn annen gjeld, og tall fra Gjeldsregisteret viser at en vekst blant personer med lav inntekt og som ikke eier egen bolig, også nå skyter fart. Komiteens flertall, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet, står bak en merknad om at regjeringen bør hurtigutrede et forbud mot reklame for forbrukslån når nytt EU-direktiv er vedtatt.

Jeg vil avslutningsvis si at vi står i en utfordrende spagat. Det er viktig å sørge for at mindre sparebanker og de større IRB-bankene kan konkurrere på like vilkår. Komiteens flertall ber derfor regjeringen om å se på muligheten for å utsette økningen i systemrisikobuffer for standardmetodebanker til den nye standardmetoden er implementert i EØS-avtalen.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk til saksordføreren.

Høy inflasjon og usikkerhet preger norsk økonomi. Renten er hevet raskere og mer enn prognosene tilsa for et år siden, og prisveksten har blitt høyere enn anslått. Høy gjeld i husholdningene er en av de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet, noe som gjør norske husholdninger sårbare for økte renter, slik saksordføreren også var inne på.

Selv om pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i den økonomiske politikken, må finanspolitikken trekke i samme retning. All pengebruk bidrar til mer aktivitet i norsk økonomi, og dersom ikke finanspolitikken gir drahjelp til pengepolitikken, må vanlige folk stramme inn mer enn nødvendig. Det påvirker bedrifters inntjening og evne til å betale gjeld, noe som igjen kan føre til tap i bankene.

En sterk bank- og finansbransje er en forutsetning for økonomisk utvikling og omstilling av norsk økonomi. Derfor er det viktig med god konkurranse i markedet for finanstjenester over hele landet. Selv om norske banker er lønnsomme og solide, er det uro i finansmarkedene i USA som kan spre seg. Lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter som ikke er begrunnet i faktiske risikoforhold, kan svekke bankenes soliditet over tid. Utlånspraksis og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, kan slå tilbake som økte tap i bankene. Derfor må ikke likest mulig regulering gå på bekostning av finansstabilitet. Likevel er det et mål å sikre god konkurranse og mangfold i banksektoren med sterke lokalbanker over hele landet.

Da norske myndigheter innførte ny systemrisikobuffer i norske bankers kapitalkrav i 2019, fikk små og mellomstore banker utsatt økningen til utgangen av 2023 i påvente av nye kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter fra EU. Nå er endringene fra EU utsatt og ventes først å tre i kraft i 2025. Norske myndigheter bør ta hensyn til dette og vurdere å vente med å heve systemrisikobufferkravet.

En velfungerende EØS-avtale er viktig for norsk finansnæring, herunder at relevant regelverk gjennomføres i Norge så raskt som mulig. Dette sikrer næringen tilgang til kapital og like konkurransevilkår som utenlandske finansaktører. Etterslep eller mangel på harmonisering av lover og regelverk fører til dårligere konkurransebetingelser for norske finansinstitusjoner.

Til slutt: Under regjeringen Solberg ble det gjort en rekke grep for å bremse veksten i forbrukslån. Selv om gjeldsgraden og andelen misligholdte lån fortsatt er høy, ser det ut til at innstrammingene har virket. Noen mener at et rentetak er et godt virkemiddel for å hindre at sårbare grupper tar opp mer gjeld enn de klarer å betjene, men argumenterer pussig nok mot å innføre rentetak i en tid da høy prisstigning og stigende levekostnader gjør at flere blir sårbare. Dersom forbrukslån uten rentetak anses som å gi nødvendig økonomisk fleksibilitet i en krevende periode, bør det være et legitimt tilbud også ellers.

Regjeringen viser til at forbrukerkredittdirektivet er under revisjon i EU, og Høyre mener i likhet med regjeringen at det vil være klokt å avvente dette. Ellers støtter Høyre innstillingen.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Takk til saksordføreren.

Finansmarkedsmeldingen beskriver godt at vi lever i en utfordrende tid, der vi tydeligere enn på lenge ser verdien av en stødig finanssektor som er der for folk og bedrifter. Sårbarhetene i det norske finanssystemet og den nylige bankuroen internasjonalt understreker viktigheten av godt kapitaliserte og likvide banker. Norske banker er og skal fortsatt være trygge og solide. Da er det betryggende å lese at det norske finansmarkedet samlet sett fungerer godt, at norske banker framstår både solide og velkapitaliserte, og at det ikke er tegn til at norske banker har likviditetsproblemer.

Et viktig prinsipp som gjentas flere ganger i meldingen, er at lik risiko skal reguleres likt. Likevel ser vi at ulikhetene i kapitalkrav mellom store og små banker har økt de siste ti årene uten at det avspeiler ulikhet i reell risiko. Fram til 2007 var alle bankers kapitalkrav regulert etter samme regler. Etter innføring av IRB for de store bankene har avstanden mellom små og store økt gradvis. Standardmetodebankene har høyere kapitalkrav enn IRB-bankene til tross for at de gjennomgående har lavere risiko. Konsekvensen er at små og mellomstore banker må stille mer egenkapital bak hvert engasjement enn store banker. Dette koster penger og gjør at de må prise utlånene sine høyere.

Konsekvensen av ulikhetene kan være ulike konkurransevilkår, hvor lokalbankene taper i konkurransen med de store bankene og dessuten blir mer utsatt for oppkjøp fra disse. Vi har i den senere tid sett flere eksempler på slik regelverksarbitrasje. Etne Sparebank, Sbanken og SpareBank 1 Søre Sunnmøre er alle kjøpt opp av IRB-banker. Fordi lik risiko i dag er ulikt regulert, resulterer oppkjøpene i at kapitalkravene faller med 30–40 pst., porteføljen uendret. Kjøperen av lokalbanken kan da umiddelbart ta ut en tredjedel av den oppkjøpte lokalbankens tapsabsorberende egenkapital som utbytte og allikevel opprettholde utlånsvolum og inntjening. Alternativt kan den øke utlånene uten å måtte øke egenkapitalen tilsvarende. Denne utviklingen bidrar til mindre mangfold og svekket konkurranse og kan neppe sies å fremme finansiell stabilitet.

Lokalbankene er av stor betydning for arbeidsplasser, kapital og kompetanse for utviklingen av levedyktige lokalsamfunn i distriktene. Lokalbankene er hjørnesteinsbedrifter som kan være avgjørende for å opprettholde og skape ny aktivitet. Det er derfor av stor viktighet for Senterpartiet at de sikres gode rammevilkår.

EU planlegger å endre kapitaldekningsreglene for bankene i 2025. Et «Staff Memo» fra Norges Bank viser at regelverksendringene kan gi små og mellomstore banker med lav risiko betydelig reduksjon i kapitalkravet. Jeg mener derfor at den planlagte økningen i systemrisikobuffer for standardmetodebankene bør utsettes inntil regelverket som skal føre til likere konkurransevilkår for bankene, er vedtatt i EU og implementert i Norge.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Takk til saksordføreren.

Finansmarkedsmeldingen er viktig fordi den belyser ulike utfordringer i finansmarkedet. Det som er gjennomgående både i årets melding og i foregående meldinger, er at det ikke er noen tvil om at norske banker og norske finansinstitusjoner er gjennomgående solide. Det som derimot er litt bekymringsfullt, er at det fortsatt synes å være for dårlig konkurranse i det norske bankmarkedet. Vi ser at det er veldig få kunder som bytter bank. Det er veldig få kunder som bruker sin – jeg hadde nær sagt – markedsmakt eller forbrukermakt til å reforhandle renter og andre betingelser og sette bankenes tilbud opp mot hverandre. Til tross for at det er gjennomført tiltak som skal gjøre det enklere å bytte bank, er det færre som gjør det i Norge enn i andre sammenlignbare land.

I tillegg viser den kjente Herfindal-Hirschman-indeksen, som sier noe om konsentrasjonen i bankmarkedet, at konkurransen i Norge er dårligere enn i mange andre europeiske land, bl.a. i Sverige og Danmark. Det er også en indikasjon, for det sier noe om konsentrasjonen, og det betyr at vi har litt for få, store aktører, som blir veldig dominante i det norske bankmarkedet. Da blir det ekstra viktig at det gjennomføres tiltak som kan bidra til å styrke konkurransen. Vi trenger et mangfold innen finansverdenen, ikke bare noen få store aktører, for de har en tendens til å legge seg på omtrent samme nivå når det gjelder både rente på innskudd og utlån og også andre betingelser. Vi trenger dette mangfoldet, og da håper jeg at regjeringen vil lytte til Stortinget, som ber om at man utsetter hevingen av systemrisikobufferkravet.

En annen problemstilling som heller ikke er ny, er at det er litt ulik praktisering av regler for norske og utenlandske filialbanker. Her er det viktig at regjeringen tar initiativ overfor utenlandske tilsyn for å sørge for at de utenlandske bankene i Norge forholder seg til det regelverket som gjelder i Norge, på samme måte som norske finansinstitusjoner må forholde seg til EØS-regelverket både i Norge og i andre europeiske land.

Helt til slutt: En ny problemstilling Fremskrittspartiet tar opp og fremmer forslag om, er det å forbedre ordningen og rutinene ved innhenting av kredittopplysninger, for den ordningen vi har i dag, misbrukes når det gjelder ID-tyveri. Da er forslaget tatt opp.

Presidenten []: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: I årets utgave av finansmarkedsmeldingen bet jeg meg raskt merke i omtalen av at bankenes lønnsomhet i 2021 var tilbake på nivået før pandemien, og at den økte videre i 2022. Dette bare konstateres. Det drøftes ikke hva som kan være årsaken til at lønnsomheten har økt til nye høyder, og det blir ikke problematisert.

Det er ikke akkurat nyheter at norske banker hvert år går med store milliardoverskudd, men det er kanskje mindre kjent at overskuddene i 2022 faktisk lå over 20 mrd. kr høyere enn de var i 2017. Det siste måtte jeg til Finanstilsynets egne nettsider for å finne, og i den nyeste årsrapporten slås det også fast at gruppene av de store bankene har vist særlig stor bedring i lønnsomheten de to siste årene.

I mai i år kunne SSB rapportere at bankenes rentemargin i første kvartal i år var den høyeste målt i første kvartal noensinne, og at DNB økte sitt resultat før skatt i første kvartal med nesten 40 pst. fra i fjor til i år. Dette er grådighet satt i system. Det er et eksempel på det Nicolai Tangen nylig kalte for «grådighetsinflasjon», altså at man i en tid med prisstigning og renteøkning benytter det at folk blir relativt fartsblinde på priser og renter som øker, til å jekke opp prisene enda litt mer. Tilsynelatende skjer det med myndighetenes velsignelse. Det kan ikke fortsette. Det er urovekkende nok at norske banker benytter priskrisen og økende renter til å øke inntjeningen, og det på bekostning av vanlige folk, både låntakere og småsparere, men det blir enda mer urovekkende dersom ingenting gjøres fra politikerhold. Derfor foreslår Rødt i dag i forbindelse med finansmeldingen at regjeringen skal legge fram virkemidler for å begrense bankenes rentemargin og urimelig store overskudd, og også at man skal gjøre bedringer i konkurransesituasjonen for å sørge for rimeligere banktjenester til kundene.

Til slutt må jeg si noen ord om rapporten fra Norges Banks representantskap. For det første er det bra å lese at sentralbanksjefen har merket seg vår merknad fra i fjor, der man etterlyste bedre rapportering om lønnsutviklingen i Norges Bank. Vi kan allerede se tegn til at det er forbedret i de nyeste årsrapportene, bl.a. ser man nå tydeligere de eksisterende lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i Norges Bank-systemet. Samtidig overlates det helt til fantasien hvorfor lønnsutviklingen til ledergruppen i NBIM i fjor økte mye raskere i prosent enn gjennomsnittslønnen. Det er litt rart når nivået allerede er åtte ganger høyere enn snittet i Norge. Det er heller ikke svart på hvorfor Norges Bank får lov til å holde seg med bonusordninger, som er helt i utakt med den innstrammingen som regjeringen nylig har innført i andre statlig eide selskaper og etater. Her mener vi det definitivt også er behov for å stramme inn.

Med det tar jeg opp forslag som Rødt er med på.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: En av finansmarkedenes viktigste roller er å sørge for at kapital er tilgjengelig og investeres i realøkonomien. Finanssektoren må være underordnet og støtte opp under realøkonomien. Selv om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke i tilstrekkelig grad innrettet mot samfunnets økonomiske mål.

Regjeringen, og ikke minst høyresiden, har en vel teoretisk tro på finansmarkedenes effektivitet og fortreffelighet. Finansmarkedene kan være til god hjelp for den grønne omstillingen. Vi trenger det, men da må vi sette bankene og finansmarkedene på rett spor gjennom klare krav til klima i alt fra utlån til rapportering og risikovurdering. Bankenes utlån går i dag i all hovedsak til eiendom. Det er det som lønner seg mest for bankene, men det er langt fra optimalt for samfunnet. Det bidrar til at problemene med for høy gjeld, høye boligpriser og finansiell ustabilitet er en slags økonomisk forurensning i Norge. Ny kreditt er ny kjøpekraft i økonomien, som i betydelig større grad enn i dag bør kanaliseres i retning av nye grønne næringsprosjekter.

Den norske økonomien har i mange år vært utsatt for økende finansiell ustabilitet og risiko for gjeldskrise. Renteøkningene den siste tiden er risikable, både for mange husholdninger med stor gjeld, for norsk økonomi og for systemet, men regjeringen har ingen verktøy i kassen for å regulere dette. Vi trenger å regulere kreditten bedre, f.eks. ved at førstegangskjøpere og utlån til grønne næringsprosjekter prioriteres gjennom hva slags reguleringer og rammevilkår de står overfor.

Bankenes resultat økte betydelig i 2022 som følge av høyere marginer på innskudd. For dårlig bankkonkurranse er en årsak til at innskuddsrentene ikke settes opp i takt med utlånsrentene. Vi er nødt til å føre strengere tilsyn med bankvirksomheten, hvorvidt den er i tråd med forbrukernes beste og styrker kundens informasjon om konkurransebetingelser. Manglende bankkonkurranse og regulering gjør at bankene tjener gode penger på dyrtiden.

Den finansielle uroen etter kollapsen av Silicon Valley Bank har synliggjort renterisiko som et aktuelt problem for finansiell stabilitet. Vi må være på vakt overfor den systemiske risikoen denne renterisikoen medfører for norsk finansnæring, både direkte og gjennom sammenkobling med de globale finansmarkedene.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde tilløp til god politikk for finansmarkedene da de var i opposisjon, men disse utfordringene har dessverre forsvunnet når man har inntatt regjeringskontorene. Vi får håpe at det snart gjenopptas, da det er et politisk område som må reguleres bedre.

Sveinung Rotevatn (V) []: Rentene stig og stig, og det same gjer bustadprisane. Krona har svekt seg og svekt seg, men folk fortset å bestille dyre feriar i utlandet. Dette kan synast paradoksalt. Eg trur vel primært det er ein illustrasjon på kor gjenstridig den inflasjonen som no pregar norsk økonomi, er og kjem til å vere, men det er også ein illustrasjon på at den dyrtida alle snakkar om, er veldig ujamt fordelt, for å seie det sånn. Det er framleis mange i dette landet som har mykje pengar, og som i alle fall har hatt store oppsparte bufferar etter koronapandemien. På toppen av dette kjem eit forholdsvis godt lønsoppgjer. Så når det vert snakka om eventuelle rentehevingar framover, er det vel all grunn til å stryke «eventuelle».

Det ser ut til at renta kjem til å fortsetje å gå oppover, og inflasjonen er framleis altfor høg. I tillegg spelar finanspolitikken i liten grad på lag med pengepolitikken, for no vert det føreslått å bruke mykje pengar over revidert nasjonalbudsjett. Den debatten kjem vi grundig tilbake til. I haust kunne det frå regjeringa si side høyrast ut som om finanspolitikken var det viktigaste verkemiddelet. No er det pengepolitikken ein peikar på. Ein kan spørje seg: Kva er det som har forandra seg, anna enn at inflasjonen har fortsett å vere svært høg?

Samtidig er det all grunn til å seie at norsk økonomi er robust, og at det er veldig mykje som går bra. Det er grunn til å glede seg over låg arbeidsløyse. Men det er nokre sårbarheiter som ligg der, som har vore der lenge, og som gjev grunn til bekymring. Den viktigaste er det svært høge gjeldsnivået som svært mange hushaldningar står i, ikkje minst på grunn av eit skattesystem som i betydeleg grad oppmuntrar til nettopp å ta opp store lån for å investere i eigedom. Dette er sårbarheiter som både OECD, IMF, Noregs Bank og Finanstilsynet har påpeika over fleire år.

Sjølv om vi får håpe at det vert ei mjuk landing, og at alt går bra, finst det også andre scenario, der hushaldningane begynner ikkje å klare å betene låna sine. Det vil kunne gje ei særdeles hard landing. Vi får håpe at det ikkje skjer.

Andre ting det er verdt å merke seg som positivt, er at det norske banksystemet heldigvis er robust og synest stabilt, og også at trass i dei ganske brutale svingingane vi har sett, og kollapsane i ulike bankar, anten det er Silicon Valley Bank eller First Republic eller Credit Suisse, ser det ut til at ting i alle fall stort sett går bra her heime i Europa. Det er robuste system vi har med å gjere – ikkje minst fordi vi har klart å gjere dei systema meir robuste gjennom politisk handling etter den førre finanskrisa.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi står i en spesiell tid, og det er tydeligere enn på lenge at man ser verdien av å ha en stabil finanssektor som er tilgjengelig for både folk og bedrifter. Vi i regjeringen vil legge til rette for videre utvikling av en robust og effektiv finanssektor som tjener resten av økonomien. Folks penger skal være trygge i norske banker.

Jeg setter pris på at komiteen i stor grad er enig i analysene og vurderingene i meldingen, og at vi har hatt en bred høring hvor mange aktører har blitt hørt.

Etter pandemien har det vært sterk vekst i norsk økonomi, og aktiviteten er fortsatt høy. Samtidig er konsumprisveksten høyere enn på mange år. Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de mest framtredende sårbarhetene i det norske finanssystemet. Sårbarhetene i det norske finanssystemet og den nylige bankuroen internasjonalt understreker viktigheten av godt kapitaliserte og likvide banker.

Det norske finansmarkedet fungerer godt, og kredittverdige kunder og lønnsomme prosjekter har god tilgang på kapital. Forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes gjeld, og det er innført en rekke tiltak som har forbedret dette markedet. Som følge av tiltakene har volumet av forbrukslån falt de siste årene. Vi følger nøye med på hvordan utviklingen i markedet er.

Norske kunder er tjent med en mangfoldig tilbudsside i finansmarkedene. En viktig forutsetning for god konkurranse i bankmarkedet er at kundene enkelt kan bytte bank. Det har blitt enklere å bytte bank i Norge de siste årene, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Digitaliseringen i finansmarkedet innebærer nye risikoer og sårbarheter som finansforetak og myndigheter må være oppmerksomme på. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for digitalisering og utvikling. Samtidig må vi ivareta forbrukerhensyn og hensyn til sikkerhet, finansiell stabilitet og kriminalitetsforebygging.

Finansnæringen har videre en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi gjennom å kanalisere kapital til bærekraftige prosjekter. Regjeringen gir innspill til EUs arbeid med taksonomien for bærekraftig aktivitet, med mål om at systemet kan være et nyttig verktøy for norske virksomheter.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at vi i Norge har en bred enighet om hovedlinjene i finansmarkedspolitikken. Det legger til rette for forutsigbarhet, og det er viktig for folk og bedrifter i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg støtter finansministeren i at det er få saker hvor vi er så generelt enige som når vi snakker om robuste banker og finansiell stabilitet, og godt er det. Flere av partiene har vært inne på dette med systemrisikobuffer i norske banker, bl.a. fordi det var meningen å øke denne ved utgangen av 2023, men det har blitt utsatt i flere omganger. Det et flertall av komiteen har omtalt i sine merknader, er hvorvidt regjeringen vil vurdere å vente med å heve systemrisikobufferkravet nå.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er en prosess som ble startet under den regjeringen jeg tror representanten ønsket skulle fortsette, for halvannet år siden. Så ble det et engasjement her i Stortinget, fra både ulike partier og enkeltrepresentanter, og vi valgte da å utsette innføringen av kravet. Jeg leser selvfølgelig også merknadene og hører debatten nå, så vi får gjøre en ordentlig vurdering av det, sånn som vi gjorde i fjor.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk for det. Finansministeren har også helt rett i at jeg ønsket at en annen regjering skulle fortsette, men vi forholder oss til den vi har.

Jeg merket meg hvordan investeringsmiljøet i Tromsø ble omtalt i forrige sak – at det ble gjort bl.a. for å styrke den arktiske hovedstaden, men egentlig mot faglige anbefalinger. Jeg vet at dette er utenfor statsrådens område, men innenfor bank og finans har vi en lignende problemstilling, nemlig etableringen av en ny bedragerienhet under politiet. Jeg vet at ministeren ikke kan svare på det, men jeg bare lurer på om han kan si noe om vurderingene, for vi ser nå en økning i bedragerier mot bankenes kunder, noe som også går ut over bankenes robusthet og finansielle stabilitet.

Som vi slo fast under forrige spørsmål, er vi enige om at det er viktig, og det er satt av penger til å etablere denne enheten. Den lar allikevel vente på seg, så jeg bare lurte på hvilke vurderinger som ligger til grunn for etableringen. Det står et miljø klart i Oslo, det står et miljø klart i Trondheim, men likevel kommer det ingen avgjørelser.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er, som representanten sier, justisministerens ansvarsområde, men det er selvfølgelig viktig for regjeringen at vi også styrker politiets muligheter til å etterforske økonomisk kriminalitet. Spørsmål angående detaljer om akkurat når og hvor det skal legges fram, får stiles til justisministeren. Jeg vet at dette er en problemstilling hun er aktivt opptatt av, og at hun helt sikkert kommer til å komme med avklaringer ganske raskt, men det får justisministeren svare på.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Tyveri av identitet og misbruk av personopplysninger er en økende problemstilling i Norge. Faren ved dette er at disse identitetene brukes til å oppnå kreditt, fordi man misbruker muligheten til å få en kredittvurdering, som den rette innehaveren av identiteten først i etterkant får varsel om. Fremskrittspartiet har foreslått å endre det systemet som gjelder i dag, slik at det skal bli enklere for hver enkelt å reservere seg mot kredittvurdering ved at Brønnøysundregisteret gis et sentralt ansvar. Det får ikke flertall i Stortinget, men har finansministeren noen tanker rundt hvordan man kan forbedre dette systemet for å unngå den typen misbruk av identitet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er en problemstilling som jeg i så fall må gå litt dypere inn i, for kredittvurdering er veldig viktig. Når en skal ha alt fra en mobiltelefon til å opprette et nytt strømabonnement, blir en fort kredittvurdert, så dette er et verktøy som brukes på en rekke av de tjenestene som folk er helt avhengige av i hverdagen. Hvis man skal gjøre noen endringer i det, må det iallfall være gjennomtenkt. Det jeg skjønner fra representanten Limi, er at forslaget har en veldig god intensjon og et godt mål, og at man ikke gjør noe her som i sum gjør ting mye vanskeligere, men dette får jeg eventuelt komme tilbake til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Forslaget vårt er gjennomtenkt, men det får dessverre ikke flertall.

En annen problemstilling som også er belyst i finansmarkedsmeldingen, er dette med utenlandske filialbanker i Norge og deres forhold til norske særreguleringer for finansmarkedet. Det er åpenbart at for å sikre like konkurranseregler i det norske markedet er det viktig at de utenlandske bankene også følger det regelverket som gjelder her. Hvilke initiativ har den norske regjeringen og finansministeren tatt overfor utenlandske tilsyn for å få en aksept for at i Norge er det norske regler som gjelder, eventuelt i tillegg til det som er EØS-regler?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I Norge har vi et godt finanstilsyn, vi har en regulering av bankmarkedet som er god og solid, og vi har tett samarbeid med EU. Vi er også tett integrert i mye av den bankreguleringen som er basert på Basel-regelverket. Det er det vi må bygge på, og som også EU bygger sin bankregulering på. Det er også løpende kontakt og dialog. Jeg var senest i forrige uke og diskuterte situasjonen innenfor bank- og finansmarkedet med den svenske regjeringen. Jeg opplever derfor at det er en løpende dialog både på embetsnivå og på politisk nivå, og også tett dialog med Finans Norge for å se på hva de mener er viktig at vi tar opp i dialogen, både med EU og med andre europeiske og nordiske land.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Solide banker er viktig for finansiell stabilitet, men det er forskjell på solide banker og banker som tjener ekstra mye fordi de klarer å skru opp rentemarginen når styringsrenten øker. Det er det siste som er tilfellet nå, med rentemarginer som aldri har vært høyere, og også at bankene skrur opp renten på utlån raskere enn de skrur opp renten på innskudd, noe som er blitt omtalt i meldingen.

Flere partier står bak forslaget som handler om å be Konkurransetilsynet legge fram en oppdatert gjennomgang fordi det er lenge siden Konkurransetilsynet har sett spesielt på finansnæringen. I dagligvarebransjen har ministerens kollega, næringsministeren, satt i gang en såkalt marginstudie. Er konkurransesituasjonen i banknæringen noe som ministeren og regjeringen er bekymret for og har tenkt å følge opp?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Her er det et todelt svar. Det første er at jeg ikke vil gå inn og diktere den og den typen margin, for jeg har tro på konkurranse, som jeg også kan høre at Rødt har. Det er viktig at det er konkurranse, at kunder ringer, presser og er aktive, og at det er flere banker. Derfor tror jeg, kanskje i motsetning til Rødt, at det er lurt å ha et marked, og at det over tid vil tjene kundene.

Det er selvfølgelig viktig – og jeg har også dialog med Finans Norge – at bankene er seg sitt ansvar bevisst. Der er jeg enig i analysen, men derfra til at en skal gå inn og lage en slags rangering eller den type ting, har jeg ikke tro på. Det som selvfølgelig er viktig, er at vi alle, både som myndighetspersoner og kunder, presser bankene, så en sørger for at de ikke har for høye marginer, men vi tar ikke noe initiativ til å gå inn og regulere det på noen annen måte.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Uten god konkurranse får man en monopolsituasjon, og når det monopolet er en kommersiell aktør og ikke staten eller det offentlige, synes Rødt at det er veldig dumt. Det gjør at man kan skru opp prisene mer enn man burde gjøre, enten det gjelder dagligvarebransjen, eller som det nå, mener jeg, er tegn til at skjer i finanssektoren.

I høringen komiteen hadde, kom det fram ganske mange gode forslag til forbedring av konkurransen, f.eks. at en skal kunne ta med seg kontonummeret sitt. Mange synes det er vanskelig at en må bytte konto når en bytter bank. Det andre er at i Finansportalen og andre steder der renter publiseres, er det mer reklamerenter og ikke den faktiske renten. Der ble det i høringen henvist til andre land, der man rapporterer faktiske gjennomsnittsrenter på lån og ikke en salgsversjon av rentene sine.

Det er mange ulike virkemidler Rødt ikke har vurdert grundig og heller ikke foreslår konkret, men vi foreslår at Konkurransetilsynet skal legge fram en oppdatert gjennomgang og forslag som kan forbedre konkurransesituasjonen, noe Konkurransetilsynet har gjort tidligere, og som sånn sett ikke burde være veldig radikalt å gjøre.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg får ta med de ulike ideene. Så tror jeg at en statsbank hadde vært dårligere. Jeg tror det er klokere at det er private banker som driver enn Rødts prioriterte modell. Jeg tror det er klokt at vi har et bankmangfold i Norge, og at det er private aktører som er de store, men vi har sikret et kontrollerende eierskap i DNB, som vi ønsker å ha på nasjonale hender. Det er en politisk prioritering at vi ønsker det, men i bunnen tror jeg på et fritt marked innenfor bank og god regulering, og så tar jeg med meg de ulike innspillene for å se om vi klarer å presse bankmarkedet ytterligere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Det er mange viktige temaer som reises i finansmarkedsmeldingen, og 3 minutter er kort tid, men jeg har bare lyst til å kommentere noen ytterligere problemstillinger.

Økt digitalisering og bruk av ny teknologi i finanssektoren gir gevinster, men medfører også nye og endrede sårbarheter. Tiltak for å motvirke digital sårbarhet, herunder tilstrekkelig kompetanse i finansnæringen, er viktig for å bidra til tilstrekkelig sikkerhet og beredskap i den finansielle infrastrukturen.

Vi vet at teknologi kan bidra til å redusere barrierer, men det kan også medvirke til å skape nye barrierer. En undersøkelse Forbrukerrådet har fått utarbeidet om utenforskap, viser at om lag 200 000 mennesker i Norge ikke disponerer BankID, omtrent like mange mangler smarttelefon, og 360 000 personer over 16 år disponerer ikke Vipps.

Som beslutningstakere må vi hver gang vi fatter vedtak om digitalisering av en offentlig tjeneste, ta med i betraktningen at mange tusen nordmenn på den måten utestenges, fordi de mangler nødvendig nettilgang, maskin- eller programvare. Tilgang til bredbånd med tilstrekkelig kapasitet og mulighet til alternativer til de digitale løsningene er derfor nødvendig for å sikre at færre faller utenfor tjenester og markeder de fleste av oss tar for gitt.

I høringen til finansmarkedsmeldingen ble vi også gjort oppmerksom på at det i arbeidet med EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, taksonomien, er oppstått utfordringer knyttet til forslag om skog/skogbruk og biologisk mangfold. Det er av stor betydning at disse forslagene tar hensyn til og tilpasses lokale naturgitte forhold og bygger på eksisterende internasjonalt avtaleverk. Her har vi felles sak med de andre nordiske landene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 29 og 30.

Votering, se voteringskapittel