Per Olav Tyldum (Sp) [13:20:20] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for arbeidet i saken.

Regjeringen legger i denne proposisjonen fram for Stortinget Reindriftsavtalen 2023/2024 som er inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund 15. februar 2023. Jeg velger å nevne noen av hovedpunktene fra den inngåtte avtalen.

Klimaendringene medfører både endringer i driftsmønster og uforutsette hendelser for reindriften. Hyppige forekomster av låste beiter gir merkostnader og krever investeringer. Avtalepartene ble derfor enige om en betydelig økning av driftstilskuddet for å legge til rette for felles investeringer i utstyr som i neste omgang kan bidra til klimatilpasning.

Avtalen viser en enighet om å etablere HMS-tjenesten som en permanent ordning. Pilotprosjektene for Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker og pilotprosjektet for en helsetjeneste for rein videreføres. Dette er viktige ordninger som støtter opp om og legger til rette for en tryggere arbeidshverdag og bistår reindriftsutøverne i deres arbeid.

Avtalepartene ønsker å styrke rekrutteringen i reindriftsnæringen og har derfor kommet fram til en økning av satsene for etableringstilskudd som et viktig virkemiddel.

Partene er enige om å gjennomføre utredninger om reindriftsbasert reiseliv, beredskap i reindriften og systemet for klassifisering av reinsdyrkjøtt. Situasjonen for reindriften i Trollheimen, megling og et prosjekt mot hets og rasisme rettet mot reindriftsutøvere er også omtalt som viktige områder.

Rammen for Reindriftsavtalen 2023/2024 er på 200 mill. kr, en økning på 20 mill. kr fra inneværende avtale. Det må også nevnes at i 2022 var det et mindreforbruk på 10 mill. kr, og at man i avtalen har en god og offensiv plan for hvordan disse midlene skal disponeres.

Stortingets tidligere behandling av reindriftsavtalen har lagt vekt på viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Regjeringen har lagt som premiss i arbeidet med revisjon av reindriftsloven å utvikle næringen med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Vi ser fram til å få en revidert lov framlagt i Stortinget om ikke lenge.

Karianne B. Bråthen (A) [13:23:18]: I dag behandler Stortinget reindriftsavtalen, en avtale mellom staten på den ene siden og Norske Reindriftsamers Landsforbund på den andre. Avtalen bygger på Hurdalsplattformen, og i den slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk.

Reindriften er en næring som utnytter viktige ressurser som ellers ville gått til spille. Det er utmarksressurser i fjellområder som ellers er utilgjengelige for annet jordbruk, og det er ingen tvil om at reinkjøtt er en eksklusiv og etterspurt vare som både er sunn og god. Det er heller ingen tvil om at reindriften her i landet er helt unik, både nasjonalt og internasjonalt. Næringen som bygges rundt reindriften, er med på å ivareta de lange tradisjonene innen samisk kultur. Regjeringen sier også dette klart i Hurdalsplattformen: Reindriften er en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett.

Reindriften er helt avgjørende for at vi skal ivareta og styrke det samiske i Norge. Samtidig er reindriften viktig for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reinbeiteområdet og ellers i Nord-Norge. Særlig viktig er reindriften for Finnmark, hvor 70 pst. av dagens drift finner sted. Reindriften er viktig i seg selv, men den bidrar også til utvikling av arbeidsplasser knyttet til slakteri, næringsmiddelindustri, vare- og utstyrshandel og transport. Dette viser at pengene som fellesskapet bruker på avtalen, kommer hele samfunnet til gode.

Den inngåtte reindriftsavtalen har en ramme på 200 mill. kr. Det er en historisk høy økning på 20 mill. kr fra inneværende avtale, tilsvarende 11,1 pst. Det viser at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil bidra til gode rammebetingelser for næringen.

En av hovedprioriteringene partene er enige om, er direkte tilskudd, som økes med over 13 mill. kr. Det er også enighet om å satse på klimatilpasning og beredskap, tilleggsnæringer og ivaretagelse av reindriftens arealer. Det er ingen tvil om at reindriften er helt avhengig av tilgang på store areal, så dette er et viktig fokusområde for at næringen skal kunne oppnå målet om økt produksjon og lønnsomhet.

Naturressursene reindriften er avhengig av, er tynt spredt utover store fjellområder. Det gjør også at næringen kan bli sterkt påvirket av klimaendringene. Det har vi sett flere eksempler på de siste årene. Partene er enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal se på aktuelle tiltak og virkemidler for klimatilpasning i reindriften. Det er bra. Vi må sikre at næringen utvikler seg på en måte som sikrer bærekraft i et langsiktig perspektiv.

Til slutt: Når vi i dag behandler reindriftsavtalen, er det med visshet om at en god avtale bidrar til videreutvikling av en næring som er svært viktig for samisk kultur, historie og tradisjoner. Med en god enighet viser regjeringen at vi følger opp ambisjonene fra Hurdal, og at vi vil fortsette dette arbeidet de kommende årene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:26:32]: I dag vil jeg utbringe store gratulasjoner til reindriftsnæringen. Aldri før har reindriftsnæringen vært så subsidiert som nå. Reindriftsavtalen har de siste fem årene økt med 76,9 mill. kr, til årets historisk høye tilskudd på 200 mill. kr. Det er veldig bra når man tar utgangspunkt i at det er en næring bestående av kun 949 årsverk.

Det er stor politisk enighet om at reindriftsavtalen må videreføre arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, men det er få partier som er villig til å gjøre de riktige grepene for å nå de målene.

En enstemmig komité påpeker også viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt, men det er få partier som er villig til å gjøre de riktige grepene for å nå de målene.

Det virker heller å være en politisk villet handling å gjøre denne viktige næringen og kulturbæreren mer og mer tilskuddsavhengig, fremfor å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at det legges opp til så betydelig økning i tilskudd, som vil gjøre reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd.

Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målene om økt produksjon og lønnsomhet. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur og beiteområder, og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer.

Det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er doblet fra 1970 og fram til 2019. Vi kan i stor grad konkludere med at den store økningen i reintall er reindriftens største utfordring, uten at det er politisk vilje til å gjøre de nødvendige grepene. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.

Det er dessverre ikke politisk vilje i denne salen til å gjøre de riktige grepene, så for hvert år som går, blir reindriften mindre og mindre økologisk bærekraftig, mindre og mindre økonomisk bærekraftig og vil som følge av det over tid også tape sin kulturelle bærekraft. Det er kanskje en villet politisk handling.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet står inne i.

Geir Jørgensen (R) [13:29:53]: Ja, jeg skjønte vel ironien hos forrige taler, representanten Strifeldt fra Fremskrittspartiet, som også er fra Finnmark. Det er all grunn til å gratulere alle fra Finnmark med at vi får på plass en reindriftsavtale som er god, og som det er enighet om. Dette er en betydelig distriktsnæring i dette fylket, men på Fremskrittspartiet virker det som om dette er den eneste næringen som ikke skal få lov til å vokse.

Vi er på dag 609 av et pågående menneskerettighetsbrudd knyttet til akkurat denne næringen som vi nå behandler avtalen for. Jeg er glad for at flere partier har sluttet seg til kritikken fra Rødt på den behandlingen Fosen-samene og reindriften har fått. Det er en folkerettsstridig og ugyldig utbygging og et ran av arealet til reindriften, noe vi ikke på noen måte kan godta. Det er ingen andre næringsutøvere som på samme måte som reindriften opplever at den viktigste komponenten – arealene, kalvinglandet, beitelandet, alt det de er avhengige av – praktisk talt forsvinner bit for bit under beina på dem. Dette er det viktig å gjøre noe med også i behandlingen av reindriftsavtalen, for hvis dette ikke stopper og reindriften ikke får større politisk beskyttelse enn den har, kan det hende at vi om noen år ikke har noen reindrift å gjøre avtaler om her i denne sal. Jeg forventer at regjeringen og de som har ansvaret for å løse dette på Fosen, nå setter fart på prosessen og kommer til å imøtekomme kravet fra reindriftsamene om at disse vindturbinene skal ned.

Vi har også klart å finne sammen med Fremskrittspartiet i et forslag, der vi ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy i reindriften. Vi må jo ha likebehandling her, så vi håper at Stortinget kan slutte seg til det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:32:42]: Ein ser seg kanskje litt blind på kor mange millionar det ligg i ein avtale, og så trur ein at dette er reine subsidiar og at samfunnet får ingenting igjen – at det er ei rein utgift for samfunnet. Men iallfall alle vi som sit i denne salen, veit at reindriftsnæringa skapar økonomiske verdiar langt ut over det som avtalen bidrar med av ulike typar støtteordningar, pluss at ho bidrar med mange andre verdiar, noko vi er forplikta til. Sist eg såg etter, var til og med Framstegspartiet opptatt av menneskerettar og sluttar seg til dei avtalane og forpliktingane vi har internasjonalt. Det går rett inn i denne avtalen òg. Ein kan ikkje på den eine sida seie at ein er for menneskerettar og så på den andre sida seie at ein no berre skal trekkje all støtte og alt grunnlag for å drive reindrift. Det er uforlikleg, rett og slett.

Dette er ei næring som er under kraftig press frå mange hald. Det er ei urgammal næring, det er ei kulturberande næring – ei av eit lite knippe kulturberande næringar i den samiske kulturen. Det skal aldri vere slik at det berre er næringsperspektivet som skal dominere forvaltinga av denne næringa, ein skal også ha den kulturberande dimensjonen med heile vegen.

Kritikarane av utviklinga av reindriftsnæringa i dei siste 20–30 åra vil seie at det har vore ei negativ utvikling i næringa, det har vore ein konsentrasjon med færre aktørar og færre folk til å delta i og ha ei kopling til denne næringa som er så avgjerande for vidareutviklinga av samisk språk og kultur. Den openberre elefanten i rommet er at dette er ei næring som så til dei grader er blitt offer for konflikt rundt bruk av areal, der viktige beiteområde er blitt tatt i bruk til heilt andre typar formål, og det har vore stor konflikt. I Fosen-saka er vi no langt over 600 dagar etter at det blei påvist at det er eit pågåande menneskerettsbrot som skjer på Fosen. Ingenting har skjedd, og ein lurer på kor lenge dette kan gå for seg før det set heile grunnlaget for Noregs forpliktingar til menneskerettane på spel – viss vi ikkje allereie er langt forbi det.

Dette er ei næring som vi må tenkje annleis rundt. Den klassiske måten å tenkje reindriftsnæring på – trur eg, for enkelte i majoritetssamfunnet – er at ho står i vegen for Framsteget med stor F. Da må ein ta inn over seg at dette er ein type næring som skal ha ekstensivt rom for utvikling og bør ha fleire avtalar knytt til seg.

Statsråd Sandra Borch [13:36:00]: Jeg merker meg at komiteen deler regjeringens målsetting om å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

Reindriftsavtalen 2023/2024 øker de økonomiske rammene med 20 mill. kr, til 200 mill. kr. Dette er et nytt historisk nivå som innebærer en betydelig styrking av næringens rammevilkår.

Reindriftsavtalen omfatter en rekke tiltak, både tilskuddsordninger og ordninger som på andre måter skal bidra til å oppnå de reindriftspolitiske målene. Hovedprioriteringene i avtalen som behandles her i dag, er direkte tilskudd, det er ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og ikke minst beredskap i reindriften samt tilleggsnæringer.

Videreføring og videreutvikling av ordningen som gir forutsigbarhet for dem som vil satse på reindriften, sammen med egne tilskuddsordninger for unge reindriftsutøvere, legger til rette for nettopp å rekruttere ungdom inn i næringen. Jeg har selv hatt gleden av å møte ungdom i reindriften, bl.a. i Kautokeino, og jeg kan forsikre om at framtiden ser lys ut for rekruttering til reindriftsnæringen.

Konsekvensene av et endret klima blir ikke mindre for reindriften – tvert imot: Også denne vinteren har flere reinbeitedistrikter merket konsekvensene av et endret klima i form av låste beiter og ikke minst store snømengder. Avtalepartene har tatt konsekvensene av dette og styrker beredskapsfondet betydelig, både i 2023 og i 2024.

Tilgangen på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen skal kunne nå målene om økt produksjon og lønnsomhet. Dette har vært sentrale temaer i de siste reindriftsavtalene.

Oppfølgingen av Fosen-dommen har også bidratt til et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Som ansvarlig statsråd for reindriften følger jeg naturligvis saken tett. Det er viktig for regjeringen at man finner løsninger som sikrer at statens folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk ivaretas, og at det legges til rette for at det fortsatt skal være reindrift på Fosen. Dette gjelder både for de reineierne som er på Fosen i dag, og for framtidige generasjoner.

Reindriften er en unik næring på flere måter. Ikke bare utnytter den de marginale utmarksressursene som finnes, den er også viktig som samisk kulturbærer, og avtalen Stortinget nå har til behandling, vil bidra til å oppfylle målene for reindriftspolitikken og styrke reineierne som har reindrift som sin hovedvirksomhet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:51:36]: Jeg får ta det jeg ikke fikk tatt på det halve tilleggsspørsmålet i replikkordskiftet nå.

At Rødt er positive til økte statstilskudd, bør vel ikke overraske noen. Dersom Rødt hadde fått styre, hadde det vel vært en statlig reindriftsnæring i Norge.

Så til representanten Knag Fylkesnes: Om man er for eller mot menneskerettigheter, måles vel ikke i hvor mange titalls millioner man skal subsidiere en næring med. Jeg håper jeg misforsto ham der. Det er ikke en menneskerett å drive med rein, selv om man er same. Det er jo den tenkningen som har bidratt til at reintallet har eskalert fra 1970 og fram til i dag. Man må erkjenne at beitegrunnlaget for reindriften er konstant, det øker ikke, og vi har et reintall i dag som gjør at reindriften ikke er økologisk bærekraftig.

Det snakkes veldig mye om rekruttering, at veldig mange står i kø for å komme inn i reindriften. Skal man øke det øvre reintallet for å slippe inn flere i reindriftsnæringen? Skal man rekruttere til reindriftsnæringen, må det betinge at det er et generasjonsskifte, at det er noen som går ut av næringen. Da vil man også ha en bærekraftig reindriftsnæring.

Slik den villede politiske tenkningen er nå, må vi konstatere at reindriften ikke er økologisk bærekraftig, med de beitekrisene som er. Vi har forskjell på slaktevekt fra distrikt til distrikt, fra 26 kg og helt ned til 12 kg. Enkelte distrikter har ikke en økologisk bærekraftig reindrift.

Reindriften er heller ikke økonomisk bærekraftig. I år må man inn med 200 mill. kr i subsidier for å sørge for at reindriften kan drives forsvarlig. Det vil på sikt føre til at reindriften også taper sin kulturelle bærekraft.

Man må påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og fram til i dag er doblet. Jeg må også bare si, ut fra replikkordskiftet, at det er litt bekymringsfullt at statsråden som har ansvaret for reindriften, lar klima- og miljøministeren ta føringen i regjeringens rovviltpolitikk og aksepterer tap fra reindriften for å holde oppe bestandsmålene for rovvilt.

Marie-Helene H. Brandsdal (A) [13:54:54]: Eg vil seie at eg har full tiltru til statsråden og det arbeidet som no vert lagt ned. Eg tykkjer det er veldig viktig og på høg tid at vi gjer det vi kan for å vareta menneskerettane på ein forsvarleg og god måte.

Eg høyrer statsråden seie at ho vil gjere sitt ytste for å følgje denne saka tett opp. Det er viktig for det samiske folket, men det er like viktig for heile Noreg, og for korleis vi vert oppfatta og sett på utanfrå.

Eg vil påpeike, og eg har tru på, at vi ved å vareta solidaritet og verdiane våre gjennom å anerkjenne og møte menneske med anerkjenning, respekt, dialog og likeverd, vil kunne gjere eit viktig arbeid som gjer at vi lærer av dette, slik at det aldri skjer igjen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:56:40]: Eg må først rose representanten Strifeldt – eg trur han no slo årsrekorden for antalet gonger ein FrP-ar har sagt «økologisk bærekraft» frå talarstolen. Det er ein gledas dag. Vi tar dei sigrane vi kan få. Dette synest eg er flott.

Når det er sagt: At reindrifta ikkje er økologisk berekraftig, er verkeleg ei sanning med store modifikasjonar. Stort sett er ho økologisk berekraftig. I nokre delar av landet har ein store utfordringar, men å seie at heile reindriftsnæringa ikkje er økologisk berekraftig, er ikkje riktig. Til og med dei som går lengst i å påpeike utfordringane knytte til f.eks. slaktevekt og andre typar ting, som klimaendringar, som gjer at tilgangen på beite osv. blir svekt, vil seie at dette er problem som er i nokre delar av landet, men ikkje i det heile overalt.

Så til spørsmålet om det er ein menneskerett å få lov til å drive med reindrift. Menneskeretten handlar om å få lov til å utøve kulturen sin. Sidan reindrifta er ei kulturberande næring, får ho ei veldig sentral rolle. Menneskerettsbrotet slår inn idet ein tar frå folk moglegheita til å utøve kulturen sin. Det er jo det som er poenget med reindriftsavtalen – det er ein avtale som inneheld ulike typar tiltak som er nødvendige for å halde næringa ved lag, pluss gjennomføre og vareta dei reindriftspolitiske måla, deriblant å byggje på erkjenninga av at dette er ei kulturberande næring. Dette heng nøye saman. Viss ein meiner at her skal ein fjerne alle subsidiar, seier ein samtidig at ein ikkje anerkjenner at ein treng denne typen verkemiddel for å vareta dei reindriftspolitiske måla. Ein anerkjenner ikkje dette som ei kulturberande næring som er viktig for at delar av det samiske miljøet kan utøve kulturen sin.

Statsråd Sandra Borch [13:59:06]: Det er en del ting som ikke kan stå uimotsagt fra denne talerstolen.

Aller først: Beitekrisen handler ikke om et for høyt reintall; det handler om låste beiter grunnet klimaendringene. Reintallet i dag er stort sett redusert til et bærekraftig nivå, som også Fremskrittspartiet er opptatt av. En av de viktigste satsingene i denne reindriftsavtalen er beredskapsfondet for reindriften. Hvis det er det Fremskrittspartiet ønsker å ta ut av avtalen for å redusere summen, er det bekymringsverdig. Da sier man også at man ikke vil kompensere for klimaendringer eller vintre der man opplever beitekrise.

Representanten Strifeldt sier at denne statsråden vil akseptere tap til rovdyr i denne næringen. Nei, denne statsråden og denne regjeringen er opptatt av å føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Jeg er veldig glad for at det er Espen Barth Eide som er klima- og miljøminister, ikke Ola Elvestuen eller Sveinung Rotevatn, for vi så jo hvilken påvirkning Fremskrittspartiet hadde på rovviltpolitikken deres. Vi skal føre en restriktiv rovdyrpolitikk, vi skal føre en mer effektiv rovdyrpolitikk, og vi skal i større grad hensynta beiteprioriterte områder. Det må vi, for det er det som er grunnlaget for å drive næring, enten det er innenfor reindriften eller innenfor beitenæringen generelt.

Det er viktig for meg at også reindriftsnæringen blir involvert i jobben med ny rovdyrpolitikk. Dette gjelder både forskningsprosjekter og ikke minst å styrke forvaltningen rundt dette.

Jeg er glad for at man nå endelig har gitt skadefelling på ørn. Jeg vet ikke hvor mange skadefellinger på ørn det ble gjort under forrige regjering, men her setter man også ny kurs i rovdyrpolitikken, nettopp av hensyn til reindriftsnæringen.

Til slutt vil jeg si at jeg er sterkt bekymret over de bildene vi har sett i media denne våren, og jeg har også snakket med reindriftseiere om tapstallet av reinkalver, særlig med hensyn til ørn. For meg som reindriftsminister kommer det til å bli viktig å følge opp dette og å påpeke at man her må respektere de beiteprioriterte områdene i større grad enn det som var praksis under regjeringen Solberg.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:02:05]: Dersom man reduserer antall siidaandeler, vil det bidra til at næringen blir bedre rustet både økonomisk og økologisk, om det hadde vært politisk vilje til å ha et reintall som er forsvarlig i forhold til beiteressursene. Tenk om alle etterkommerne av bønder skulle fått lov til å starte et like stort gårdsbruk som det faren hadde – det er jo det som skjer i reindriften i dag. Har man fire sønner, skal alle drive med reindrift. Noen må ut av reindriften.

Når det gjelder tap til rovdyr, er det faktisk tilfellet: Regjeringen er ikke med på at bestandsmålene må beregnes ut fra hvor stor bestanden ville vært uten tap av rein til rovvilt. Man stemmer også imot det i forslags form i dag.

Når det gjelder beitekrise, var det lav slaktevekt også før siste års beitekrise.