Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2023

Dato: 14.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 468 S (2022–2023), jf. Dokument 8:200 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [13:22:57]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Mímir Kristjánsson og Seher Aydar om et kriminalomsorgsløft (Innst. 468 S (2022–2023), jf. Dokument 8:200 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Vi behandler her et representantforslag om å sørge for et kriminalomsorgsløft. Forslagsstillerne peker på at kriminalomsorgen har vært underfinansiert over lang tid, og at dette har medført at situasjonen har blitt uholdbar for både de ansatte og de innsatte.

Representantforslaget innebærer flere forslag som har til hensikt å bedre situasjonen, både på kort og på lang sikt. Her er det mange forslag med veldig gode intensjoner, og jeg vil avslutte saksordførerinnlegget med å vise til justisministerens svarbrev.

På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil jeg si at opptrappingen i kriminalomsorgen er i gang. Den økonomiske situasjonen til kriminalomsorgen har vært krevende i flere år. Denne regjeringen har prioritert kriminalomsorgen fra starten av og har styrket kriminalomsorgens budsjett hvert år siden vi tok over høsten 2021. Styrkingen har vært gjort med ett mål for øyet, nemlig et løft – gjennom økt bemanning, bedre innhold i soningen og redusert omfang av isolasjon.

Det handler ikke alltid om penger. Noen ganger må vi tilpasse loven. Vi ønsker å redusere isolasjon i norske fengsler, og regjeringen har nylig sendt ut et lovforslag på høring om endringer i straffegjennomføringsloven og helselovgivningen som kan bidra til å redusere utfordringen med isolasjon i norske fengsler. Da vil jeg særlig vise til forslaget om å lovfeste at kriminalomsorgen skal legge til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon og så langt som mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Det foreslås også at alle innsatte daglig skal sikres tilgang til meningsfull kontakt med andre mennesker. Regjeringen har fremmet forslag til ny og forbedret tilsynsordning for kriminalomsorgen. Målet er å skape et sterkere tilsyn med gode rammer for å føre grundig kontroll.

Kvinners soningsforhold er kanskje det største likestillingssviket i offentlig sektor. I tillegg har vi de siste årene sett en økning i antallet kvinnelige innsatte med psykiske lidelser og selvskadingsproblematikk og en økning i selvmordsforsøk. Det gjennomføres nå akutte tiltak for å bedre forholdene, og vi vurderer samtidig større endringer på lengre sikt. Regjeringen har også nylig besluttet å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig sykdom, psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

At det skjer volds- og trusselsituasjoner mot ansatte i fengsel, ser vi alvorlig på. Det er et behov for å få bedre kunnskap om belastningen dette utgjør for de ansatte. Vi er derfor glade for at man er i gang med et kartleggingsprosjekt for å få mer kunnskap om psykisk helse hos ansatte og tidligere ansatte.

Helt til slutt: Ansatte i kriminalomsorgen har hatt erfaringer med at skader som er oppstått under trening, ikke anerkjennes som yrkesskade. Arbeidsfolk i fengsel i hele landet har ventet lenge på å få en yrkesskadeerstatning som også dekker skader under trening og øvelser. Nå leverer Arbeiderpartiet og Senterpartiet på dette – opptrappingen er i gang.

Ingunn Foss (H) []: Vi er enig i at utfordringene i kriminalomsorgen er krevende, og at det er på sin plass med en stortingsmelding, slik som vi argumenterte for og foreslo i Innst. 318 S for 2022–2023. Vi mener at forslagene i dette representantforslaget er naturlige å behandle i en stortingsmelding. Statsråden viser i sitt brev til komiteen til at regjeringen arbeider med en del av de tiltakene som etterspørres i denne saken.

Selv om Høyre ikke støtter forslagene i denne saken, vil jeg nevne at vi i Høyre er positive til en forsikringsordning for ansatte i kriminalomsorgen, etter mønster fra arbeidet med yrkesskadeforsikring for ansatte i politiet, noe vi tok til orde for i meldingen som Solberg-regjeringen la fram i 2021. I meldingen sto det:

«Justis- og beredskapsdepartementet har (...) til hensikt å sette ned en arbeidsgruppe etter mønster fra arbeidet med ordningen for ansatte i politiet for å se på lignende regelendringer rettet mot ansatte i kriminalomsorgen.»

På spørsmål til statsråden har vi fått tilbakemelding om at det jobbes med saken i departementet, og vi forventer at den snart kommer som en sak til Stortinget. Etter at jeg skrev dette innlegget i går, er lovforslaget om ny erstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen sendt ut på høring. Det skjedde i går, med høringsfrist den 13. september 2023. Det er bra, og vi er glade for at saken nå er i gang.

Tor André Johnsen (FrP) []: Rødts forslag om et kriminalomsorgsløft høres i utgangspunktet både hyggelig og klokt ut, men når man leser de konkrete forslagene, merker man fort at Rødt her prøver å overgå SV i å være de kriminelles beste venn. Jeg har tidligere påpekt at det er SV som er det, men nå tror jeg faktisk Rødt er i ferd med å gi SV sterk konkurranse og til og med gå forbi SV.

For Fremskrittspartiets del er vi litt mer opptatt av å ivareta de ansatte og deres arbeidsforhold enn de innsatte. Det burde egentlig være en selvfølge, men i Norge er det tydeligvis ikke det. Når man ser på veldig mange av de forslagene som justiskomiteen har behandlet i vår, dreier det seg om de kriminelle – om å ta vare på de kriminelle, om deres soningsforhold, om at de må få et bedre tilbud, om at de må få styrket advokattilbudet sitt, og sist, men ikke minst, toppet det seg med forslaget om et eget fangeombud, et forslag som dessverre ble vedtatt mot Fremskrittspartiets stemmer og stemmen til en klok utbryter fra Arbeiderpartiet. Det er helt uvirkelig at vi har en regjering som legger ned eldreombudet og i stedet prioriterer å styrke et gangsterombud. Det sier veldig mye om hva som er viktig for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det sier alt om hvem de er opptatt av å prioritere, og hvem de vil ta vare på. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at kyniske kriminelles ve og vel er viktigere enn hvordan våre eldre, som tross alt har bygd opp landet vårt, har det.

Når det gjelder de konkrete forslagene fra Rødt, stemmer vi imot de fleste, men spesielt to av forslagene synes vi er bra. Det er forslaget om at ansatte må få en reell yrkesskadeerstatningsordning, tilsvarende den som politiet har fått, og forslaget om at regjeringen må utarbeide en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen. Siden Rødt ikke sitter i komiteen, tok vi i Fremskrittspartiet litt kollegialt ansvar og sørget for at begge disse to Rødt-forslagene ble fremmet i komiteen. Det er gledelig å se at forslaget om yrkesskadeerstatning faktisk støttes av en enstemmig komité og dermed kommer til å bli vedtatt.

Det er også gledelig at både SV og Venstre ble med på forslaget om forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen, og jeg tar herved opp det forslaget.

Presidenten []: Representanten Tor André Johnsen har tatt opp forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å berømme forslagsstillerne fra Rødt for å løfte en rekke gode forslag, for det er behov for en kraftig styrking av kriminalomsorgen i Norge. I motsetning til det Fremskrittspartiet argumenterer med, er det viktig for rehabiliteringen – for å minimere kriminaliteten i samfunnet – men også viktig for arbeidsplassen til dem som jobber der, og å sikre dem trygge og gode arbeidsvilkår.

Under Solberg-regjeringen sørget ABE-reformen gjennom flere år for kutt i budsjettene, som gikk på bekostning av innholdet i soningen. Dette betaler kriminalomsorgen fremdeles prisen for. Heldigvis har det skjedd en positiv utvikling de siste årene; det har blitt en ny retning i norsk kriminalomsorg. Dagens regjering, med støtte fra SV, har styrket kriminalomsorgens budsjetter. Det markerer et skifte og en start på å bygge opp igjen kriminalomsorgen.

Selv om den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen er noe bedret, er den fremdeles for dårlig til å sikre et tilbud som de ansatte og innsatte fortjener. På den bakgrunn mener SV at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. En slik opptrappingsplan må utarbeides i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner knyttet til kriminalomsorgen.

Ansatte i politiet er sikret rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. Vi i SV mener det er behov for at ansatte i kriminalomsorgen er omfattet av et lignende regelverk som det de ansatte i politiet har, og har løftet dette flere ganger på Stortinget. Derfor er det positivt at et flertall støtter at det skal innføres en slik ordning. Vi regner med at regjeringen agerer raskt på Stortingets vedtak.

Det er en rekke andre gode forslag som fremmes i dag, som ikke får flertall. Vi i SV synes det er synd og kommer til å fortsette å stå på barrikadene for å styrke kriminalomsorgen.

Med det tar jeg opp de forslagene SV og Venstre står bak.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Kriminalomsorgen i Norge har lenge stått i en dyp og varslet krise og nå er det tøft. Etter årevis med budsjettkutt, ABE-reform og priskrise har kriminalomsorgen i Norge måttet skjære ned til beinet for i det hele tatt å få det til å gå rundt. Det sier seg selv at kriminalomsorgen ikke kan gå rundt, ta vare på de innsatte og oppfylle sitt samfunnsoppdrag uten midler som ivaretar drift, tilbud og ansettelser. Det er den situasjonen vi nå står i, dessverre.

Situasjonen er ikke lenger bærekraftig, og den siste tiden har vi sett utallige eksempler på hvor ille det kan gå, slik stoda er i dag. Vi må handle nå, ellers frykter jeg at norsk kriminalomsorg aldri igjen vil være det kroneksemplet det tross alt er for andre land i verden – andre land i verden som ser til oss for inspirasjon.

Det handler om å styrke og bygge opp grunnbemanningen, sikre god rekruttering til KRUS og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for kriminalomsorgsbetjentene, slik at vi holder på ansatte med god kompetanse. De som jobber i kriminalomsorgen, er stolte av yrket sitt, og det har de all grunn til å være, men de ser og kjenner selv på kroppen og arbeidshverdagen hvor skoen trykker.

Selv om regjeringen heldigvis har kommet på banen med en rekke midler, som er sårt tiltrengt, er det fortsatt tøft. Penger på bordet er viktig, men vi må også lage konkrete planer for hvordan disse pengene best skal brukes for å bygge opp bemanningen i kriminalomsorgen. Per nå er sykefraværet høyt og bruken av vikarer like så. Det må vi gjøre noe med.

Det handler om å sikre de innsatte gode helsetjenester innenfor rusmestring, somatikk og psykiatri. Her om dagen kunne vi lese at tre av fire kvinnelige innsatte har alvorlige psykiske diagnoser. Dette er skyhøye og bekymrende tall. Folk blir ikke psykisk friske av å sitte bak murene. Det er en enorm belastning for de fleste, og derfor er det vår jobb å sikre at soning i norske fengsler blir så lite belastende som mulig, og da må vi ha planer for å trappe opp helsetilbudet.

Skal vi få norsk kriminalomsorg på rett kjøl igjen, er det mange tiltak som trengs. Heldigvis er det stor enighet hos flertallet i denne sal, og det er kun et lite mindretall, som består mest av Fremskrittspartiet, som prøver å motsette seg alle gode tiltak i kriminalomsorgen.

Jeg vil også gjøre klart at det er ikke alt som går feil vei. Jeg er veldig glad for at en samlet justiskomité fremmer og støtter forslaget fra Rødt om å sikre at ansatte i kriminalomsorgen får en yrkesskadeerstatningsordning som dekker skader i forbindelse med trening og øvelser, og at regjeringen allerede har varslet at de er i gang med arbeidet. Det er kjempebra at vi får et tverrpolitisk vedtak her i Stortinget i dag som sier det. Det skulle bare mangle, selvfølgelig. De ansatte som er på jobb, skal bli dekket av en slik ordning også når de er på øvelser som er lovpålagt. Jeg takker for den støtten.

Ellers viser jeg til de forslagene Rødt har fremmet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for at de tar opp en veldig viktig sak og løfter gode forslag. Et liberalt demokratis styrke måles i hvordan vi behandler dem som har gjort skade på samfunnet. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til ofrene.

Det er et helt sentralt formål med straffegjennomføring å tilbakeføre den domfelte til samfunnet og forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Det fordrer at normalitetsprinsippet, nærhetsprinsippet, rettighetsprinsippet og prinsippet om likebehandling ivaretas, noe som igjen fordrer at bemanningssituasjonen er på et nivå som kan ivareta overholdelse av disse prinsippene. Dersom kriminalomsorgen ikke evner å forfølge disse formålene, kan domfelte risikere å havne i en nedadgående spiral av gjentagende og stadig mer alvorlig kriminalitet. Det er svært uheldig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Kriminalomsorgen har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke. Kriminalomsorgen er bemanningstung, og ressurssituasjonen går ut over antallet ansatte. Det har ført til mangel på personell, noe som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på de ansatte. Venstre mener derfor at det er helt riktig at det utarbeides en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen.

Kriminalomsorgen skal være et trygt sted, både for de innsatte og for de ansatte. Å føle seg utrygg på jobb er en stor belastning og har naturlig nok også påvirkning på sykefraværet. Det er imperativt å forebygge volds- og trusselhendelser mot ansatte i kriminalomsorgen, og Venstre støtter derfor forslaget om at det utarbeides en handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte.

Personer som sitter i fengsel har, i likhet med resten av befolkningen, krav på helsetjenester når de trenger det. Allikevel er det mange mennesker som soner, som opplever å ikke få det helsetilbudet de har krav på. Flere av organisasjonene som jobber med innsatte, forteller at mange innsatte har begrenset tilgang til spesialisthelsetjenesten, og spesielt til psykisk helsehjelp. Innsatte må ofte ut av fengselet for å få tilgang til tjenester i spesialisthelsetjenesten og er dermed avhengige av å få innvilget framstilling fra fengslet, noe som ofte ikke lar seg gjøre på grunn av bemanningssituasjonen.

Dersom helsetilbudet til personer i fengsel ikke er godt nok, risikerer vi at de faller tilbake til kriminalitet og dermed kan utgjøre en større trussel mot samfunnet etter endt soning. Venstre støtter forslaget om å utarbeide en plan for opptrapping av helsetjenestene i fengslene, og jeg viser også til Venstres forslag om å bedre det psykiske helsetilbudet for innsatte i fengsler, som skal behandles til høsten.

Jeg er glad for at det er flertall for å innføre en reell yrkesskadeordning for ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som er innført for ansatte i politiet, og også glad for at høringsnotatet sendt ut. Vi er helt nødt til å sørge for et soningstilbud som gir de innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt, og som gir ansatte en god og trygg arbeidshverdag. Det krever endringer, både på kort og lang sikt.

Statsråd Emilie Mehl []: Representantforslaget etterlyser et løft for kriminalomsorgen. Jeg mener regjeringen er godt i gang med det allerede. Den økonomiske og budsjettmessige situasjonen til kriminalomsorgen har vært krevende over flere år, men Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har prioritert kriminalomsorgen og styrket budsjettet med totalt 145 mill. kr i 2022 og 2023. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått en ytterligere økning på 50 mill. kr i tillegg til økt priskompensasjon på over 50 mill. kr.

I tillegg til styrkingen av budsjettet har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler som skal bidra til å gi et løft til kriminalomsorgen. Det gjelder bl.a. forslag om lovendringer som kan bidra til å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler, som nå er på høring. Regjeringen har også fremmet forslag til ny og forbedret tilsynsordning med kriminalomsorgen, som nylig ble vedtatt i Stortinget.

Mange innsatte og domfelte har sammensatte utfordringer og er psykisk syke. Vi trenger å vite mer om hvordan disse blir fulgt opp. Vi har, som dere kjenner til her i salen, iverksatt akutte tiltak når det gjelder situasjonen for kvinnelige innsatte. Blant annet blir Skien fengsel omgjort til et kvinnefengsel, og Bredtveit tilføres personell mens belegget reduseres. Dette mener jeg er nødvendige tiltak, men vi må også tenke langsiktig.

Et viktig tiltak på lengre sikt er at regjeringen nylig har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas. Departementet har også tatt initiativ til et forskningsprosjekt om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte. Til sammen vil dette gi viktig kunnskap og hjelpe oss til å komme fram til gode løsninger for dem med de mest alvorlige helsemessige utfordringene.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at kriminalomsorgen skal være et trygt sted å jobbe for de ansatte. Kriminalomsorgen følger utviklingen i vold- og trusselhendelser nøye og jobber kontinuerlig i henhold til egen handlingsplan for å redusere antall hendelser. Videre har direktoratet et pågående kartleggingsarbeid for å få bedre kunnskap om belastningen dette utgjør for ansatte.

Som representantene peker på, har det vært tilfeller der ansatte i kriminalomsorgen ikke har fått anerkjent skader som har oppstått under trening, som yrkesskade. Dette har Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsket å gjøre noe med i regjering, og Justis- og beredskapsdepartementet har derfor nå sendt på høring forslag til endringer i straffegjennomføringsloven som skal gi ansatte i kriminalomsorgen krav på erstatning for skader som skyldes pålagt organisert trening og øvelser. Dette er et viktig tiltak for de som jobber i kriminalomsorgen.

Oppsummert vil jeg gå tilbake til … (Presidenten klubber.)

Presidenten []: Taletiden er ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel