Stortinget - Møte onsdag den 12. oktober 2022

Dato: 12.10.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:06]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Jon-Ivar Nygård og Emilie Mehl vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Etter ett år med rød-grønn regjering ligger skattene an til å øke med over 50 mrd. kr. Med det skattesjokket går regjeringen vekk fra den norske skattemodellen, der gode utredninger gir grunnlag for bred tilslutning og langsiktighet, så man unngår sjokk i økonomien. Fra bedrifter over hele landet hører vi om nedleggelser og problemer som følge av økende priser. Så sender altså finansministeren bedriftene tidenes skattesjokk. Det blir mindre lønnsomt å investere, mindre lønnsomt å ansette og mer usikkerhet om fremtiden.

Alt dette skjer på en måte som er helt ny i norsk politikk. Det utfordrer det fine med Norge, hvor det har vært forutsigbarhet og brede forlik rundt politiske beslutninger som endrer rammevilkårene for næringslivet. Til DN forteller sjefen for DNB Markets at det eneste investorer liker dårligere enn dårlige nyheter, er usikkerhet. Investorer vurderer å vekte seg ned i Norge, og hvis de skal stille med prosjektfinansiering for selskaper som ikke er på børsen, ønsker de nå høyere avkastning.

Store og drastiske endringer som kommer helt uten forvarsel, gir økt politisk risiko, og det skaper usikkerhet. Konsekvensen av dette kan bli at jobbskapere over hele landet må betale mer for å skaffe seg den finansieringen de trenger for å vokse, ansette flere og skape større verdier for fellesskapet.

Norge har med skiftende regjeringer ført en forutsigbar skatte- og næringspolitikk. Skattene våre har kanskje aldri vært lavest, men de har vært, relativt sett, stabile for næringslivet.

Mitt spørsmål går til finansministeren: Ser han at store og raske endringer i skattepolitikken øker den politiske risikoen og gjør det dyrere for arbeidsplasser landet rundt å skaffe finansiering?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er viktig at man går inn på hvilken tid vi er inne i. Det har vært et år der det har vært enormt høye strømpriser, på grunn av en krig som ingen ønsker, veldig høye energipriser, på olje, på gass, og det har ført til en stor prisstigning på en rekke områder. Hovedformålet for regjeringen med dette budsjettet er å gi trygghet for folk og sørge for at vi tar grep som gjør at vi får kontroll på prisveksten, for prisvekst rammer veldig, veldig hardt, spesielt folk med lave og middels inntekter og mange småbedrifter.

Så ser vi at i denne tiden er det noen næringer som har hatt veldig høye inntekter. Det er da vi mener at de næringene må bidra mer. Når norske strømkunder har fått så høye regninger som de har fått det siste året – bedrifter, enkeltpersoner, foreningsliv – er det riktig at de bedriftene betaler mer tilbake til fellesskapet. Når man går bak overskriftene og ser, er det jo der man gjør det, f.eks. det at vi innfører et høyprisbidrag anslått til ca. 16 mrd. kr. Når prisen på strøm er over 70 øre, mener vi det er rett at de selskapene som får den superprofitten – litt uparlamentarisk kan man kalle det det –når det er så høy strømpris, bidrar mer til spleiselaget. Det mener jeg er en rett prioritering, og det gir trygghet.

Så til det som representanten kanskje litt bevisst velger å sause sammen, for skatteforliket står jo: Det er 22 pst. beskatning for bedrifter i år, og det er 22 pst. beskatning for bedrifter neste år. Det som står i skatteforliket om formuesskatt, er det vi gjennomfører i dette forslaget til statsbudsjett.

Det er en forutsigbarhet, men det er noen næringer som har hatt ekstreme utslag de siste årene. De må bidra med mer tilbake til fellesskapet, og det mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og regjeringen, er rett og rimelig.

Tina Bru (H) []: Jeg takker for svaret, men det er egentlig ikke et svar på det jeg spurte om. Vi kan godt diskutere de skatteøkningene som nå er varslet, og om det er rett eller galt. Der vil nok vi ha andre meninger enn det regjeringen har. Det jeg spurte om, var finansministerens betraktninger rundt at dette nå – ikke bare ifølge meg, men mange – skaper økt politisk risiko for investeringer i Norge. Det er en annen måte å gjøre ting på, det at man introduserer store skatteendringer over natten på en måte som er relativt ukjent. Og ja, noe av det som foreslås, skal på høring, andre ting innføres med umiddelbar virkning og slår veldig hardt inn og skaper usikkerhet. Jeg tror jeg blir nødt til å spørre en gang til: Når finansministeren bruker ord som at det skal skape trygghet, og at dette har vært en rett prioritering, er det da på bekostning av det som har vært det fine med Norge – nettopp at man kan forvente politisk stabilitet og gode prosesser rundt det å innføre nye skatter i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det fine med Norge er mange ting, bl.a. at vi har et demokratisk ordskifte. I bunnen ligger det at vi har et land med små forskjeller både sosialt og geografisk. Det har tjent Norge veldig godt.

Vi har brukt skattesystemet til å fordele på en god måte. Derfor er det ganske store prioriteringer av skattekutt for den gruppen som tjener under 750 000 kr. Det er anslått til cirka 4,5 mrd. kr i ulike lettelser til den delen av befolkningen som tjener under 750 000 kr – altså det brede lag. Jeg skjønner at Tina Bru ikke synes dette er så interessant å snakke om, men det som egentlig er det interessante, er hva de konkrete forslagene er. Det er på ett område man gjør en virkelig stor endring. Det er beskatningen av kraftverk. Det er fordi verden har endret seg så mye. Det ville være rart hvis regjeringen ikke skulle ta hensyn til den enorme inntjeningen som har vært i norske kraftverk de siste årene, når vi er i en så krevende budsjettsituasjon. Vi kunne selvfølgelig ha valgt å gi den skatteregningen til andre, men vi mener det er feil – spesielt for dem med lave inntekter. Derfor mener vi det er rett at kraftverkbeskatningen endres ganske kraftfullt i dette budsjettet.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Jeg og finansministeren snakker åpenbart forbi hverandre, for nå svarte han igjen på det som handler om de faktiske skatteforslagene, men det er ikke det jeg spør om. Man kan diskutere hvor forutsigbart det har vært, og om det kun er kraftnæringen som får store endringer. Det er varslet en endring for havbruk også, noe som for veldig kort tid siden ble diskutert i Stortinget, og som var en debatt vi hadde. Nå har man gått bort fra det, og skal likevel innføre en skatt.

Jeg kan godt diskutere skatt, men jeg ønsker meg et svar om finansministerens vurderinger av det faktum at dette – ikke bare ifølge meg, men ifølge ganske mange – øker risikoen for investeringer i Norge. Hva er finansministerens refleksjoner rundt verdien av stabilitet og lav politisk risiko for investeringer i Norge, all den tid vi vet at vi trenger det for fremtiden, hvis vi skal klare å finansiere velferdsstaten? Jeg opplever at finansministeren er veldig opptatt av å snakke om at vi må øke skattene for å finansiere velferden, men det er jo jobbskaperne som først og fremst finansierer det, og da må vi ha rammer å investere innenfor som er trygge.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg merket meg starten på det Tina Bru sa. Hun sa at finansministeren er interessert i å diskutere de faktiske forslagene, men at det ikke er så interessant. Jeg synes det er interessant å diskutere de faktiske forslagene. Det er det som er foreslått, og som er til behandling. Vi kan selvfølgelig diskutere retorikken rundt, men dette er jo ikke et seminar. Stortinget er et sted for å vedta faktiske forslag om hvordan vi vil at Norge skal være, og de faktiske forslagene handler om at de selskapene med desidert størst inntjening må bidra med mer. Det mener Senterpartiet og Arbeiderpartiet er rett. Så mener vi det er rett at folk som tjener under 750 000 kr, skal skatte mindre.

Det ville være interessant å høre hva Høyre mener. Mener Høyre at de store kraftselskapene skal skatte mer eller mindre? Jeg mener at dette er en rett prioritering for oss. Én ting er å diskutere retorikk – det kan vi godt gjøre – men realiteten er at det er to store endringer i dette forslaget: 1) endring i grunnrenteskatt og 2) høyprisbidraget som kraftselskapene blir pålagt. Er Høyre for eller imot disse forslagene?

Presidenten []: Tina Bru – til oppfølgingsspørsmål.

Tina Bru (H) []: Ok, da får vi ikke svar på hva finansministeren mener om politisk risiko, så jeg kan godt snakke om skatteøkningene. Det er ingen tvil om at dette er et skattesjokk – en skatteregning til norsk næringsliv som er stikk i strid også med Senterpartiets egne løfter. Vi hører at dette har vært helt nødvendig for å unngå kutt i velferden, men kan disse skatteøkningene ha sammenheng med at regjeringen altfor sent innså at budsjettet de hadde tenkt å legge frem, var i ferd med å bli for ekspansivt, og at svaret da ble skatteøkninger istedenfor ubehagelige kutt i offentlige budsjetter?

Dette budsjettet er langt fra stramt. Finansministeren bruker mer oljepenger enn det Norges Bank legger til grunn, og han skriver i sitt eget budsjett at det har en impuls på 0,1 pst. Det betyr at budsjettet virker omtrent nøytralt eller faktisk litt ekspansivt på økonomien. Det bidrar i hvert fall ikke til å dempe presset på renten, og det er faktisk mer ekspansivt enn det budsjettet min gamle regjering la frem forrige høst. De bruker ikke mindre penger, men velter det over på næringslivet.

Hva mener finansministeren om sitt eget budsjetts impuls i økonomien?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Punkt én: Hvis man velger å gå bort fra retorikken og overskriftene og ser på hva som foreligger av skatteforslag fra regjeringen, er det i samsvar med skatteforliket, hvor et bredt storting vedtok stabilitet og forutsigbarhet. Men det har skjedd noe ustabilt i verden, som bl.a. gjør at enkeltnæringer har hatt en høyere inntjening, ergo er det riktig at de bidrar med mer tilbake til fellesskapet. Dette er næringer med veldig sterk rygg.

Når det gjelder oljepengebruk, er det interessant å se litt på historien. Ta Høyre og det budsjettet de la fram i 2014: Der var det 25,9 mrd. kr mer i oljepengebruk. I 2015 var det 25,1 mrd. kr mer i oljepengebruk. Vi har litt over 18 mrd. kr i minus i oljepengebruken og en budsjettimpuls på minus 0,6 pst., selv i en situasjon der finansieringsbehovet er enormt på grunn av krigen og alle de konsekvensene denne situasjonen har fått for norsk økonomi og for verden. Så vi strammer inn oljepengebruken i en tid da kostnadene øker.

Presidenten []: Tina Bru – til oppfølgingsspørsmål.

Tina Bru (H) []: Nå har vi hørt denne historien om min gamle regjerings – høyreregjeringens – bruk av oljepenger, men faktum er at vi brukte 400 mrd. oljekroner mindre enn det handlingsregelen tillot under vår regjeringstid. Vi strammet i tillegg inn på handlingsregelen. I vårt siste budsjett brukte vi 2,6 pst. Men det er historie.

Jeg deler finansministerens bekymring for temperaturen i økonomien og er enig i at vi trenger et stramt budsjett, men om sitt eget budsjett skriver finansministeren at dette budsjettet ikke virker innstrammende. Den innstrammende effekten er i så fall skatteøkningene. Jeg spør derfor igjen: Er finansministeren enig med sitt eget departement, som sier at dette budsjettet er nøytralt, altså ikke har innstrammende effekt, og at det er Norges Bank som må ta den jobben? Eller vil finansministeren stå på sitt og hevde at han har rett når han sier at budsjettet er stramt, som i folkelig betydning vel må bety at det skal dempe presset i økonomien, som er noe annet enn det departementet skriver i budsjettet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg kan noen ganger kjenne igjen meg selv i Tina Bru, for hun leser bare enkeltsider i budsjettet. Det er kanskje opposisjonens privilegium å lese enkeltsider og ikke helheten, men hvis man hadde lest helheten, ville man sett at dette er omtalt av KVARTS-modellen, som hun tar utgangspunkt i. Hvis man ser på hovedtallene, er det minus 0,6 pst., altså en negativ budsjettimpuls. Jeg mener det vil være klokt av en opposisjonspolitiker også å lese helheten, for det er en inndragning i oljepengebruken, det er minus 18,3 mrd. kr. Vi klarer å ta ned oljepengebruken på en helt annen måte enn Høyre gjorde da de styrte.

Det interessante er at da vi var i opposisjon, gjorde vi noe annet enn det Høyre gjorde da de styrte – vi hadde alltid en oljepengebruk som lå på nivå med eller var lavere enn det regjeringen hadde da. Da blir det spennende å se hvilke prioriteringer Høyre vil gjøre. Når man skal kutte i oljepengebruken – man sier det – og samtidig ikke ha den inntjeningen, f.eks. fra kraftbransjen, må det bli store velferdskutt eller store skatteøkninger for folk flest. Det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet imot.

Presidenten []: Alfred Jens Bjørlo – til oppfølgingsspørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er eit anna stort skattegrep som finansministeren ikkje nemner, og det handlar om forslaget om å innføre ein særnorsk straffeskatt på det eg vil kalle framtidas næringsliv. Regjeringa føreslår 7 mrd. kr ekstra i arbeidsgjevaravgift på all løn over 750 000 kr. Det betyr i praksis at det blir dyrare for bedrifter å byggje opp forskings-, teknologi- og innovasjonsmiljø i Noreg, det blir dyrare å tilsetje unge folk med høg utdanning, og det blir dyrare å halde på eldre arbeidstakarar med lang ansiennitet. Dette går rett i strupen på det forskings- og kunnskapsbaserte næringslivet og dei arbeidsplassane som kan liggje kvar som helst i framtida, kvar som helst i verda. Som Jørn Haukøy i teknologiselskapet Code11 seier det:

«Vedum slår der det gjør vondt. Ikke bare er jerngrepet kvelende i sin styrke, men det klemmes til der vi er mest sårbare.»

Spørsmålet mitt er: Kva analysar og utgreiingsarbeid har regjeringa gjort over konsekvensane for forsking, innovasjon, teknologiutvikling og konkurransekraft i norsk næringsliv – før regjeringa føreslo straffeskatt på 7 mrd. kr til alle bedrifter med tilsette med løn over 750 000 kr?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen har selvfølgelig gjort en veldig bred analyse av situasjonen i norsk økonomi, og vi ser at hovedutfordringen i norsk økonomi nå er en voldsom prisvekst. Det rammer hardt, og det rammer hardest dem som har lave og middels inntekter, og det rammer veldig mange småbedrifter.

Vi så også at det var behov for å styrke Forsvaret, styrke beredskapen på en rekke områder, gi trygghet rundt det grunnleggende i den tiden vi er inne i – og da var det et stramt budsjett, for vi kunne jo ikke øke oljepengebruken. Da gjør man en politisk prioritering: Hvor kan man i en midlertidig periode ha litt høyere inntekter? Da tar vi litt høyere inntekter fra de bedriftene som har høytlønte, dem med over 750 000 kr – det er riktig – og den aller største er kraftverksektoren, for de har hatt ekstremt høye inntekter de siste årene. Det mener jeg er en rett prioritering, og gjennom det har vi klart å prioritere sikkerhet, beredskap og nasjonal kontroll – og også skattekutt for folk som tjener under 750 000 kr.

Presidenten [10:16:14: Alfred Jens Bjørlo – til oppfølgingsspørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg må få gratulere finansministeren med å ha klart det kunststykket å pådra seg vreide frå både dei store distriktsnæringane baserte på naturressursar og teknologi- og forskingsbaserte bedrifter i dei bransjane det er flest av i dei største byane i landet. Ein har iallfall greidd å ramme heile landet og forårsaka eit opprør i begge leirar, både i distrikt og i storbyar, og det er ein prestasjon.

Finansministeren snakka om innstramming. Problemet med dette budsjettet er at alt som er gjort for å skaffe ekstrainntekter, rammar næringslivet. Straffeskatten, med ekstra arbeidsgjevaravgift, rammar ikkje arbeidstakarar, det er riktig, men det rammar bedriftene, og det rammar veldig mange små bedrifter. Dette er eit statsbudsjett der ein i stor grad har skjerma statleg sektor, ein har skjerma staten, det er næringslivet som får svi. Kva er resonnementet bak at det er næringslivet, og spesielt fornybarnæringane og teknologibedriftene, som må ta støyten når Noreg skal stramme inn?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vet at det ikke passer helt inn i historiefortellingen til verken Venstre eller Høyre, men bedriftsbeskatningen ligger fast på 22 pst., forutsigbart og trygt.

Jeg har merket meg engasjementet hos Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre mot å innføre grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener det er rett at de største havbruksselskapene må bidra mer tilbake til fellesskapet. Når vi ser hvor store overskudd det har vært i en del av de selskapene, er det riktig at de bidrar mer tilbake til lokalsamfunnene langs hele kysten. Det er slik, som vi har sagt, at alle vertskommuner skal komme bedre ut når denne reformen er fullt gjennomført, og at vi skal lage et bunnfradrag som gjør at de minste ikke får den samme skattebelastningen som de største. At store konsern med enorme overskudd, slik som Mowi og Cermaq, bidrar mer tilbake til fellesskapet, er en god norsk tradisjon tilbake til 1905/1906 med konsesjonslovene. Det virker som om Venstre har glemt at det også er en del av Venstres historie, nettopp at den type bedrifter skal bidra tilbake til fellesskapet.

Presidenten []: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Regjeringens budsjettforslag legger opp til en økt grunnrenteskatt på vannkraft, med en høyinntektssats på toppen. Miljøpartiet De Grønne er enig i at fornybar energiproduksjon skal betale en grunnrenteskatt, og vi har atskillig forståelse for at mye av den superprofitten som kraftselskapene nå tar inn, skal tilbake til fellesskapet. Samtidig vet vi to ting: Det ene er at oljenæringen, som er en direkte bidragsyter til å øke den miljøkatastrofen som vi er på vei inn i, blir skjermet for nye skatter, og staten investerer 28 mrd. kr i ytterligere oljevirksomhet. Det andre er at for å motvirke klimakrisen har Norge et sterkt behov for effektivisering og oppgradering av vannkraft.

Spørsmålene er: Hvordan vil finansministeren unngå at skatteøkningen på vannkraft fører til at investeringer i effektivisering og oppgradering stopper opp? Vil statsråden vurdere å la denne skatteøkningen bare vare ett år, slik at næringen beholder utsikter til investeringsmuligheter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når det gjelder vannkraft, er det to skatteforslag som ligger inne. Det ene er grunnrenteskatt, som over tid virker nøytralt, altså at investeringer som er lønnsomme i dag, blir lønnsomme i morgen. Da får en også større fradrag fordi det er en kontantstrømskatt. Det gjør at en også som utbygger tar en mindre risiko fordi staten gir bedre fradrag. Så er det høyprisbidraget, som er mer en ren inndragning nå når prisene er så høye. Der står det i forslaget at det er en midlertidig ordning, som ikke skal vare over tid, men som er situasjonstilpasset til nettopp de ekstreme prisene – jeg velger å bruke det ordet – man delvis har sett det siste året. Det er en midlertidig ordning skapt av den effekten.

Når det gjelder det Rasmus Hansson tok opp om olje og gass, vil jeg bare si at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har et annet utgangspunkt enn Miljøpartiet De Grønne, for vi har ment at det har vært en kjempesuksess at vi har hatt en så høy grunnrenteskatt på olje- og gassnæringen. Fellesskapet har fått store inntekter, og det har gjort det lønnsomt å investere. Det har vært vinn-vinn, skapt masse aktivitet, gitt sikkerhet, gitt gass, gitt olje – og samtidig gitt inntekter.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Finansministeren kan bli stående.

Senterpartiet lovet velgerne at det skulle bli vanlige folks tur. Det har blitt vanlige folks nedtur. Køene hos Kirkens Bymisjon, Fattighuset og andre som deler ut mat, vokser nesten for hver dag som går. Det ropes varsku fra inkassobyrå om at stadig flere som tidligere greide seg helt fint, familier der begge er i jobb, nå har problemer med å få endene til å møtes. Situasjonen er svært vanskelig for mange pensjonister og uføretrygdede. En forbrukerøkonom roper varsku om at julen og januar kommer til å bli svært tøff for mange på grunn av utgiftseksplosjonen.

Fremskrittspartiet vil sette ned avgifter på drivstoff og mat og tilbakebetale strømranet – alt blankt avvist av finansministeren. Finansministeren hevdet på NRK i beste sendetid at folk flest ville få mer å rutte med i år. Regnestykket er blitt grundig knust og tilbakevist. Folk flest kommer sannsynligvis til å få dårligere råd i år, og også neste år. Hva er så svaret fra regjeringen?

Vanlige folk får skattelettelser neste år. For en person med en inntekt på mellom 400 000 kr og 450 000 kr utgjør dette 3 kr dagen, nok til å kjøpe en bærepose på REMA. Det er ikke i nærheten av å dekke inn utgiftene til renter, mat, drivstoff, strøm og mye mer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sørger for at staten blir rikere og alle andre fattigere. Regjeringen forsøker å sminke grisen, men de lykkes ikke. 600 mill. kr til fagforeningsfradrag – det har regjeringen råd til. LO får valuta for valgkampstøtten på over 40 mill. kr til venstresiden, mens enslige minstepensjonister som lever for mindre enn EUs fattigdomsgrense, får ikke en krone ekstra.

Hvordan harmonerer valgløftene til Senterpartiet om at det er vanlige folks tur, med at det er foreslått – og vedtatt – norgeshistoriens største skatte- og avgiftsskjerpelse, 55 mrd. kr på litt over et år, som også vanlige folk taper på?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en helt spesiell tid alle vi som sitter her i salen, skal styre gjennom. Det er uro. Det er krig. En av konsekvensene som rammer alle – den rammer spesielt folk som har lave og middels inntekter – er den enorme prisveksten man har sett det siste året. Det er det som skaper mange av de utfordringene representanten Listhaug er innom i sitt spørsmål. Hovedjobben for Stortinget i denne tiden er selvfølgelig, punkt nummer én, å sikre Norge – forsvar, beredskap, kontroll. Det er alltid Stortinget og regjeringens hovedjobb. Den andre hovedjobben, som er veldig viktig, er å klare å få kontroll på prisveksten. Hvis vi ikke gjør det, rammes de som har aller minst, hardest. Innenfor de rammene må vi prioritere.

Når vi da skal prioritere innenfor skatteopplegget, mener vi i Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen at det er helt riktig at de store kraftselskapene skal bidra mer – det er der den store skatteregningen kommer – og at de som tjener under 750 000 kr, skal skatte mindre. For å bruke et annet eksempel får en familie der begge tjener 550 000 kr, ca. 8 000 kr mindre i skatt med de to skatteoppleggene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå har ansvaret for. Det har en betydning. 8 000 kr betyr selvfølgelig noe i en familieøkonomi. Det betyr noe, de grepene vi gjør for enslige forsørgere. Det betyr noe, det vi gjør på barnehage. Det betyr noe, det vi gjør på ferje. Det betyr noe, det vi gjør på SFO. Det betyr noe, det vi gjør for borteboere.

Det er veldig mange tiltak som har betydning for å hjelpe folk i en krevende situasjon. Men det som betyr aller mest, er at vi klarer å sørge for å ha en økonomisk politikk der ikke renta går ytterligere opp, lenger opp enn det Norges Bank har varslet i sin rentebane, at vi ikke tar nye grep som gjør at prisene øker enda mer, for det rammer så hardt de som har lite, og det rammer så hardt norske småbedrifter.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Statsministeren sa at vi må snakke sant. Det er jeg 100 pst. enig i. Sannheten er at for hver eneste dag som går, blir staten rikere og folk flest fattigere. Det foregår en enorm inndragning av kjøpekraft til staten. Siste beregninger viser at statskassen kan håve inn 80 mrd. kr ekstra i strøminntekter i år. Per utgangen av august fikk statskassen inn 86 mrd. kr mer i skatt, og anslag viser at olje- og gassinntektene i år kan nærme seg 2 000 mrd. kr. Regjeringen maler videre på at det er magre tider selv om det går så det griner i norsk økonomi.

Men alle varselklokker ringer. Konkursene er på vei oppover. Bedrifter sliter tungt, spesielt på grunn av strømprisene, og det er grunn til å frykte at arbeidsledigheten er på vei oppover. Mener finansministeren det er riktig at staten skal tjene seg enda rikere, mens bedrifter og folk opplever et økonomisk tilbakeslag som kan bli mer alvorlig enn på mange tiår?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg mener det er helt avgjørende at vi som sitter i denne salen, tar ansvar – tar ansvar i en helt spesiell, krevende tid. Hvis vi ikke tar ansvar, overfører vi problemet til noen andre. Vi har sett andre land som har hatt diskusjoner om hva slags økonomisk politikk man skal føre. Hvis vi nå prøver oss med en eksperimentell økonomisk politikk, i en tid da det er så mye uro, tar vi en enorm risiko på vegne av alle dem som har gitt oss tillit. Hovedpoenget nå er: Hva er det vi må ta ansvar for? Vi må styrke det nasjonale forsvaret, vi må styrke den sivile beredskapen, vi må sette inn flere tiltak for å sikre at vi har legemidler, vi må gjøre mer for at vi skal ha matberedskap. Så må vi ha en omfordelende politikk.

Med de skattegrepene vi gjør, er det folk med vanlige og middels inntekter som skal få et lavere skatte- og avgiftstrykk, mens det er de store selskapene, kraftselskapene, som må betale mer. Det ville være interessant å høre om representanten Listhaug mener det er riktig å skjerme de store kraftselskapene, eller om hun mener det er feil. Vi mener det er feil, og så må vi gi skattekuttene til dem som har lite.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: I opposisjon var finansministeren opptatt av å framstå som om han kjempet bilistenes sak. Da drivstoffprisene var på 16 kr i 2018, skrev nå statsråd Vedum at mange kom til å slite med så høye priser. Det var uaktuelt å sitte i en regjering med drivstoffpriser over 20 kr per liter. Vi har vært oppe i nesten 30 kr. Bare økningen i bilavgifter på kjøp og bruk er på over 5 mrd. kr etter at Senterpartiet kom til makten. Da er ikke noen milliarder ekstra i bompenger tatt med, og dette er før forhandlingene med SV. Dette rammer distriktene og dem med lavest inntekt hardest.

I et intervju med BilNytt i januar i år sa finansministeren at regjeringen var opptatt av at de som har behov for bil i jobb og hverdagslivet, skal ha lavere kostnader. Han sa også: «Vi er glad i melkekuer, men det skal være kuer som rauter». Finansministeren har glemt hva han lovte bilistene, og melker kua på fire hjul. Hva vil finansministeren si til alle bilistene som med rette hevder at regjeringen melker bilistene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg skjønner at stortingsrepresentant Listhaug, som tidligere har hatt ansvaret for beredskapen, ikke ønsker å snakke om det å ta ansvar. Det som er viktig, hvis vi ser på avgiftspolitikken, er: Hva er det vi har gjort i dette budsjettet når det gjelder f.eks. drivstoffavgifter? Jo, vi har redusert drivstoffavgiftene – ganske kraftig har vi redusert drivstoffavgiftene – og samtidig har vi gjort det på en måte som gjør at klimagassutslippene ikke går opp. Det går an å redusere avgiftene og samtidig ha en klimapolitikk som gjør at den som f.eks. skal kjøre en gravemaskin neste år, får lavere avgiftsbelastning og lavere utslipp – rettferdig klimapolitikk som tar på alvor den situasjonen folk står i.

Så har vi vært opptatt av én ting til: å få ned reisekostnadene. Vi har styrket pendlerfradraget kraftig, for vi mener at de som har lang reisevei til jobb, skal få større skattefradrag. Det vil også slå inn for 2022. Vi har også redusert kostnadene til ferje, fordi det er en spesielt stor utfordring. Fra neste år vil det være gratis for alle norske øysamfunn – en stor reform som jeg håper står seg over tid.

Presidenten []: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det betyr noe hva regjeringen gjør, og det det betyr, er at folk i Norge kommer til å få dårligere råd. Man snakker om andre land, men faktum er at Norge er i en helt unik posisjon. Vi lever i en spesiell tid, men det spesielle er at Norge er det landet som har enorme inntekter på det som nå skjer. Regjeringen har sagt at en av grunnene til at man gjør det man gjør, er at man vil unngå kutt i velferden. Likevel kutter man i plasser innen varig tilrettelagt arbeid. Man bruker eldreomsorgen som en salderingspost, og det verste vil jeg si er kuttet som rammer døende barn, barnepalliasjonsenteret i Kristiansand. Jeg synes det er regelrett hjerterått å se at denne regjeringen legger opp til at disse familiene, som gjennomgår det verste noen kan oppleve, nemlig å miste barnet sitt, ikke får brukt dette tilbudet, på grunn av at man kutter her. Hva vil finansministeren forsvare dette med overfor de familiene, som har det vanskelig nok fra før, som har dødssyke barn, som nå kanskje ikke får bruke dette tilbudet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hva har vært hovedprioriteringene i dette budsjettet? Som sagt: beredskap, trygghet, rettferdig fordeling og nasjonal kontroll. Så har vi ment at en viktig del av beredskapen er at vi skal styrke f.eks. fastlegeordningen og ha en god fastlegeordning i hele Norge, bruke et ganske betydelig beløp – helårseffekten rett i underkant av en milliard – på at alle skal ha tilgang til fastlege. Vi har også en ganske kraftfull satsing på sykehusene, som vi mener er rett, fordi det gir en grunnleggende trygghet at vi har sykehustjenester og beredskap i hele landet. De enkelte tilskuddspostene på det enkelte departement må man ta med fagstatsråden.

Presidenten []: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Ja, det er krevende tider – spesielt også for regjeringspartiene.

I rekken av avgifts- og skatteforslag statsråd Vedum nå har lagt fram, har han kommet med en ny liten fiks sak, nemlig vektavgift på bil. Etter 500 kilo må man betale 12,50 kr per kilo. En normal familieelbil har en vekt på 2 000 kilo. Der utgjør batteriet cirka en tredjedel av vekten, mens dieselpickupen da ikke har dette tunge batteriet. Det gir altså en batteriavgift på rundt 9 000 kr for en normal familieelbil. I tillegg kommer det moms på de over 500 000 kr, og de fleste familieelbiler blir nå over 500 000 kr på grunn av denne vektavgiften.

Er det sånn at det grønne skiftet er satt på vent, og at målet om å få 100 pst. nullutslippsbiler i 2025 er oppgitt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg skjønner at representanten Helleland bruker mye tall, men når det gjelder de 500 000 kr, så er det moms på den delen over 500 000 kr. Det er ikke en terskel sånn at med en gang man går over der, så er det moms på alt.

Det blir interessant å se hva Høyre mener, om Høyre mener det er feil at elbiler over 500 000 kr skal betale moms eller ikke. Jeg merket meg representanten Tina Bru i stad. Jeg fikk inntrykk av at Tina Bru mente det var feil at de kraftverkene som har så høy inntjening, skal betale mer tilbake til fellesskapet. Samtidig mente Tina Bru, som vi hørte i stad, at det er feil at en ikke kuttet enda mer i oljepengebruken, så det blir interessant å se helheten i Høyres opplegg. Det må bli et voldsomt velferdskutt eller en stor skatteregning til folk flest.

Jeg mener at det vi gjør på bilavgifter, at vi nå skjermer ikke minst den delen av anleggsbransjen og andre som har hatt store utgifter det siste året, er et riktig grep, og jeg mener det er bærekraftig over tid også å ha moms på dyre elbiler.

Presidenten []: Frank Edvard Sve – til oppfølgingsspørsmål.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Situasjonen for vanlege folk og for næringslivet er alvorleg i heile Noreg. Dei opplever skyhøge drivstoffprisar, skyhøge straumprisar, det er auka rente. Det er alvorleg for vanlege folk, og det er alvorleg for næringslivet, også med tanke på den generelle prisveksten grunna krigen og det som skjer i Europa.

Staten, derimot, vert steinrik og håvar inn pengar som aldri før. Prinsippet i Noreg har i alle tider vore at ein har verdiskaping i private bedrifter, som òg tilset folk, som gjer at ein får skatteinntekter til staten som igjen vert brukte til å fordele ut til offentleg forbruk.

Spørsmålet til finansministeren er: Kven skal finansiere offentleg drift og forbruk når regjeringa no går til tidenes avgifts- og skatteangrep mot privat næringsliv? Aldri har det vorte ført meir pengar frå privat næringsliv over til staten. Kven skal finansiere offentleg drift når ein driv ein sånn politikk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er interessant å høre på Fremskrittspartiet, for hvem er det som får økt skattebelastning? Jo, det er de selskapene Fremskrittspartiet veldig ofte har ønsket å privatisere. Kraftselskapene, som f.eks. Statkraft, har Fremskrittspartiet vært blant de fremste til å ønske å privatisere. Vi har ment det har vært klokt å ha disse offentlige selskapene i offentlig eie.

De store kraftselskapene får en større skatteregning neste år, det er riktig, fordi de har hatt store inntekter. I representanten Sves hjemfylke er f.eks. anleggsbransjen viktig, og de får en lavere skatteregning neste år, fordi vi setter avgiftene ned på f.eks. anleggsdiesel. Alle som er avhengig av transport i representanten Sves hjemfylke, og som bruker ferje, får lavere kostnader fordi man får ned ferjekostnadene. At kraftbransjen skal betale litt mer, syns jeg er rett og rimelig, og så får folk som tjener under 750 000 kr, mindre i skatt. Hvis Fremskrittspartiet mener det motsatte og er kraftbransjens største forsvarer, så vær så god.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Mitt spørsmål går til finansministeren, som jeg gjerne vil få gratulere med å ha lagt fram det første virkelig gjennomarbeidede budsjettet fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.

Som vi alle nok husker, sa regjeringen i fjor at de ikke hadde hatt god nok tid til å jobbe med budsjettet de la fram da. Derfor var det veldig mye som måtte rettes opp da vi satte oss ned for å forhandle om det. Etter budsjettforhandlingene med SV ble usosiale kutt som høyreregjeringen hadde påført folk i årevis, reversert. Jeg hadde håpet å slippe å bruke kreftene på den samme øvelsen i år, når regjeringen skulle komme med sitt første virkelig gjennomarbeidede budsjettforslag.

Så kom forslaget i forrige uke – med kutt i ordningen for dagpenger. Ikke bare det: Dette er en blåkopi av forslaget som Solberg-regjeringen kom med til statsbudsjettet i 2018 – blåkopi i dobbel forstand. Det er samme ordlyd, samme begrunnelse, og det er knallblått. Det var et forslag som var så usosialt at det skapte sterke reaksjoner i LO, enorm mobilisering, og det ble faktisk stoppet. Det ble lagt tilbake i skuffen og har altså blitt hentet fram igjen nå, av en regjering som har gått til valg på å gjøre hverdagen tryggere for folk, en annen politisk kurs enn de blå. Et sånt kutt vil på ingen måte gjøre det lettere å få jobb, bare gjøre det veldig mye vanskeligere å være arbeidsløs. Med regjeringens forslag vil mange få mindre i dagpenger, og mange vil ikke få i det hele tatt.

Derfor vil jeg gjerne høre om det er sånn at finansministeren mener at vi i framtiden må regne med at gjennomarbeidede budsjettforslag fra dagens regjering faktisk innebærer å resirkulere forslag fra de blå som var så upopulære og usosiale at de ikke engang fikk støtte fra det forrige flertallet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Noe av det aller beste som har skjedd det siste året, er at vi har en veldig lav ledighet. Det har aldri vært flere nordmenn som går på jobb enn det har vært hver dag de siste månedene – hver dag har det vært mange flere som går på jobb. Vi vet at i perioder med høy prisvekst er noe av det skumleste selvfølgelig den direkte effekten det har her og nå for folk med lave og middels inntekter, men den neste effekten er, altfor ofte, økende og høy ledighet. Derfor har hovedprioriteringen når vi har vært opptatt av å ha et budsjett som tar hverdagssituasjonen til folk på alvor, vært hvordan vi kan gjøre grep for å få ned prisveksten, og hvordan vi kan gjøre grep som gjør at ledigheten ikke går veldig mye opp. Den vil helt sikkert svinge litt, men den bør ikke ha sånne enorme hopp som vi har sett tidligere.

Vi har troen på arbeidslinjen, for vi trenger arbeidsfolk. Vi trenger at folk kommer seg i arbeid. Med det arbeidsmarkedet som er nå, er det en mulighet for mange, og vi trenger de folkene ulike steder i Norge. Derfor har vi gjort noen endringer. Når det gjelder dette med dagpenger, er det viktig at man skaper ro for folk. Dagpengeordningen står jo der, men det som ligger i vårt forslag, er at det er de siste tolv månedene som skal være grunnlaget for opptjeningen. Altså: Den arbeidsinntekten man har hatt de siste tolv månedene, skal være grunnlaget. Det er forutsigbart og trygt.

Det er et skrikende behov for å få folk ut av arbeidsledighetskøen og inn i jobb. Derfor har vi også en jobbpakke. Da vi skulle prioritere penger, mente vi det var riktig å legge penger inn i en jobbpakke for å få de som har vært arbeidsledig over tid, unge som ikke har vært en del av markedsmarkedet, fra arbeidsledighet og inn i arbeid. Arbeid er det aller viktigste for å klare å få en trygghet rundt familie og hjem, hvis man ikke må over på andre, mer langvarige ytelser.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg registrerer at finansministeren omtaler det samme forslaget som ble beskrevet som usosialt og rått da Høyre la det fram, som nødvendig nå. Jeg kan forsikre finansministeren om at vi gleder oss over lave ledighetstall. Det er veldig positivt og bra. Derfor er det forståelig at det kuttes på sum totalt til dagpenger – men ikke på ordningen. Vi har ikke velferdsordninger og fellesskapsløsninger for variable tider, men fordi livet endrer seg, for at vi kan stå i jobb, og fordi vi kan miste jobben. Vi kutter jo ikke i barnetrygden fordi det blir født færre barn, men vi har barnetrygd fordi vi skal ha universelle ordninger som sikrer brød og bukser. Folk velger ikke selv å miste jobben.

Jeg lurer på hvordan finansministeren mener at kutt i dagpengene kan gjøre hverdagen tryggere for folk.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er litt viktig at man ser på hva som faktisk er diskusjonen. Det blir ikke lavere dagpengesats. Dette gjelder opptjeningstiden, som er grunnlaget for dagpenger. Det er den man endrer, at man tar de siste tolv månedene som utgangspunkt for hva som er opptjeningstid. Det er det som er forslaget til endring. Tidligere har man hatt litt lengre opptjeningstid, nå er det de siste tolv månedene som skal legges til grunn.

Så har Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioritert en jobbpakke fordi vi er opptatt av å få folk i arbeid. Vi har tro på arbeidslinja og tro på at det er masse ressurser også blant dem som har vært langtidsledige. Vi ønsker å få yrkesbrødre og -søstre aktive i hverdagslivet. Vi mener den beste medisinen for samfunnet totalt, og også det beste for den enkelte, er at vi klarer å få folk ut av arbeidsledighetskø og inn i jobb. Hvis ikke må vi selvfølgelig inn med mer varige ytelser, hvis det er medisinske årsaker til at en ikke kan være en del av arbeidslivet.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er flere tusen som vil få mindre utbetalt i dagpenger med den modellen regjeringen har lagt fram. Det er 2 000 som ikke ville fått dagpenger, som er arbeidsløse nå. Dette er et usosialt kutt som rammer arbeidsløse. Det må ikke stilles opp mot gode tiltak for å få folk i jobb, det støtter vi selvfølgelig opp om, men det å gå løs på tryggheten til folk gjennom å kutte i dagpengene, kan vi aldri akseptere. Derfor er jeg nesten fristet til å spørre om finansministeren mener at folk blir arbeidsløse med vilje, siden det er den veien regjeringen tydeligvis tenker at det er nødvendig å gå for å få folk i jobb. Derfor lurer jeg også på det jeg spurte om i sted: Vil folk få en tryggere hverdag av kutt i dagpenger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en politisk prioritering at vi har prioritert mer midler til en jobbpakke, for vi mener det er så viktig at alle skal få bidra etter de evnene de har, de ressursene de har. Vi er selvfølgelig bekymret, spesielt når vi ser unge under 30 år som ikke kommer seg i arbeid, for at man ikke skal klare i størst mulig grad å være yrkesaktiv så lenge som mulig.

Vi er opptatt av dem som f.eks. av medisinske årsaker ikke har fått avklart sin arbeidssituasjon, av at man skaper trygghet rundt dem. Derfor gjør vi endringer i AAP-ordningen som skaper trygghet rundt når AAP skal avsluttes, sånn at en får en avklaring før en eventuelt må tilbake til arbeidslivet. Kanskje er det uføretrygd som er riktig – det er det for noen fordi man har medisinske årsaker som gjør at det er rett.

Så gir vi en trygghet rundt feriepenger for dem som har vært ledige, nettopp fordi man også skal kunne ha et sosialt liv – et familieliv, alle de tingene – hvis man faller utenfor. Målet vårt er at flest mulig skal være innenfor. Derfor har vi prioritert den jobbpakken. Det er en politisk prioritering at vi mener at med det arbeidsmarkedet som er nå, er det mulig å få mange flere i arbeid.

Presidenten []: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg hører at tryggheten for arbeidsløse overlates til SV fra dagens regjerings side. Det taler for seg.

I den dyrtiden vi er inne i nå, med økte levekostnader, er det mange som har det tøft og mange som sliter. Nå øker prisene på det aller meste, og vi får daglig tilbakemeldinger fra minstepensjonister som må spare på varme måltider. Vi så i sommer at ferietilbudet fra frivillige organisasjoner som var gratis for unger, hadde flere hundre på venteliste, og folk sliter med både strømregninger, matpriser, drivstoff og alt annet som øker. Da prøvde jeg å finne ut: Hva er de store fordelingsgrepene i dette budsjettet for folk som faktisk ikke får endene til å møtes? Jeg vil gjerne gi finansministeren muligheten til å svare på det – spesielt for minstepensjonister, uføre og dem som har veldig lave inntekter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg kan jo begynne der representanten Bergstø begynte når det gjaldt barn. Vi styrker tilskuddsordningen som ligger under barne- og familieministeren som nettopp kan brukes til f.eks. gratis ferie eller den type tiltak rettet mot barn. Vi mener det er viktig at vi også lager en helårsvirkning med å ha lavere SFO-priser, noe SV også var med på i dette budsjettet. Det gir en helårsvirkning. Det gjør det lettere for alle, selv om familien skulle ha dårlig råd, at førsteklassingen skal være i SFO. Vi tar det grepet at vi får ned barnehageprisene. Vi synes det er riktig, for flest mulig skal ha råd til å være med på det. Vi gjør også et distriktspolitisk tiltak med gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark.

Jeg nevnte i sted arbeidsavklaringspenger, og det er et viktig tiltak for trygghet. At ledige får feriepenger, er et viktig bidrag for trygghet. Det at vi har en høyere sosialhjelpsnorm, er viktig. At vi reduserer elavgiften, at det er strømstøtte, at vi gjør endringer for enslige forsørgere, og at vi gjør endringer i skatt, er viktig. Vi gjør en hel rekke tiltak for å ha en sosial profil.

Presidenten []: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er glad for at SV har både presset fram og inspirert regjeringen til større omfordeling og styrket velferd. Det har vært helt nødvendig. Jeg har også registrert at regjeringen gjentatte ganger har løftet fram både støtte til studenter, sosialhjelp og bostøtte, som SV har sørget for gjennom budsjettforhandlinger, men det er særlig én gruppe som kanskje hadde grunn til å føle seg ekstra sviktet da de så budsjettet, og det er minstepensjonistene. Grunnen til det er at når SV har foreslått å øke minstepensjonen, har det først blitt skjøvet på til trygdeoppgjør, og så til budsjettet. Alle pilene har pekt dit, men så kommer budsjettet, og så er det sannelig ingen verdens ting til dem som nå må spare på varme måltider, snu på hver krone, og som gruer seg til jul. Når mener finansministeren at det er riktig å løfte minstepensjonen, når det ikke er nå når dyrtiden er der og tynger hverdagen til de fattigste eldre?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Den aller tyngste prioriteringen i dette budsjettet er de økte kostnadene vi har til pensjon, fordi vi valgte den modellen vi valgte i Stortinget for et par år siden. Det gjaldt hvordan man skulle ha pensjon, og folketrygdens totale kostnader. Det skulle gi trygghet for folk. Det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet vært veldig opptatt av. Derfor var disse økte kostnadene for folketrygden ca. 34,7 mrd. kr høyere – hvis jeg ikke husker feil – i dette budsjettet enn de var i fjor, altså en ganske kraftfull prioritering av det, fordi det var så viktig å gi grunntrygghet for pensjon og folketrygdens utgifter.

Så er det en del andre ordninger: Det at vi øker strømstøtten til 90 pst., hjelper alle. Vi foreslår igjen tilnærmet å halvere elavgiften i januar, februar og mars og får ned kostnadene. Vi tror på en del generelle ordninger som hjelper alle grupper, og så har vi et omfordelende skattesystem. Det hjelper folk som har lave og middels inntekter. I bunnen er det aller viktigste for alle at vi klarer å få kontroll på prisveksten.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Uansett hvor fargerike og uparlamentariske adjektiv jeg hadde valgt nå, hadde det vært umulig for meg å overdrive konsekvensene av priskrisen for folk, i alle fall for alle dem som ikke kan bruke sparetipsene fra Stein Erik Hagen om å slå av bassenget i vinter. Finansministeren har sagt at vi skal komme gjennom denne krisen som et samfunn med mindre forskjeller. Det er jeg enig i. Jeg forstår at hovedoppgaven har vært å finne inndekning i et budsjett som skal redusere oljepengebruken, men det jeg ikke forstår, er at man velger å sende deler av regningen for krisen til dem som rammes hardest av krisen, altså de som har minst – i alle fall når det hadde vært mulig å få regnestykket til å gå opp på andre måter, uten å øke bruken av oljepenger innenlands.

Det er spesielt kuttet i dagpengene til de arbeidsløse som jeg synes er hjerterått og – etter å ha hørt replikkvekslingen med representanten Bergstø – helt bakvendtland, for dette er ikke ny politikk; det er politikk som er foreslått av en regjering før. Meg bekjent består dagens regjering av to partier – Arbeiderpartiet og Senterpartiet – som begge var imot denne omleggingen av dagpenger da den ble foreslått i 2017. Hadia Tajik sa på vegne av Arbeiderpartiet at omleggingen ville ramme folk med lav inntekt, kvinner som jobber deltid eller er midlertidig ansatt – de som har minst og står svakest, vil stå enda svakere, det vil øke forskjellene i Norge.

I Senterpartiets alternative budsjett for 2018, som er der man finner alle sannheter i verden, reverserte Senterpartiet den endringen. De skrev i sin merknad at de omgjorde endringen til regjeringen i dagpengeordningen fordi de mente at de hadde valgt å lytte til dem som kritiserte regjeringens endringsforslag for å være usosialt og uklokt. Mitt spørsmål blir da: Hva har forandret seg fra 2017 til i dag som gjør at den endringen ikke er usosial og uklok, men tydeligvis en god idé til hvordan man skal få regningen til å gå opp?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er utrolig viktig for Stortinget og for oss i regjering når vi skal gå inn i dette budsjettet, er: Hva er de store utfordringene vi står overfor? Det ene er beredskap, trygghet, nasjonal kontroll. Derfor må vi prioritere forsvar og de grunnleggende tingene høyt. Heldigvis er vi medlem i NATO, som gjør at vi kan bruke litt mindre penger enn hvis vi ikke hadde vært medlem i NATO, men vi prioriterer nominelt ca. 6,8 mrd. kr mer til forsvar i år enn det vi gjorde i saldert budsjett for i fjor – en viktig og riktig prioritering. Så er det tryggheten for folk når det gjelder hverdagsøkonomien. Da er det å få dempet prisveksten. Det er kjempeviktig å ha en ansvarlig økonomisk politikk som gjør at ikke prisene bare går videre opp, fordi det i neste omgang fører til økt rente og skaper utrygghet, spesielt for mange enkeltpersoner, men også for småbedrifter. Så har vi behov for mer arbeidskraft. Når vi har gjort en prioritering, har vi prioritert å gi mer penger til å få folk inn i arbeid og har en jobbpakke på det. Det har vært en hovedprioritet for regjeringen, for det hjelper folk. I tillegg har vi trygghet rundt de grunnleggende velferdsordningene.

Når det gjelder dagpenger, er det bare at det er en kortere opptjeningstid. Det er de siste tolv måneder som skal ligge til grunn. Det er endringen. Det er ikke reduserte dagpengesatser. Det er kortere opptjeningstid. Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, har vi fått bort den uroen for at man plutselig kan bli kastet ut av ordningen. Man skal bli avklart før man eventuelt skal tilbake til arbeidslivet eller skal gå over på uføretrygd. Vi har gjort den prioriteringen at hvis man har vært arbeidsløs og fått dagpenger, skal man også da kunne ha et feriepengegrunnlag som gjør at man f.eks. neste år kan ta med familien på en liten ferietur, på hyttetur eller gjøre den typen ting som en familie gjør. Det har vært gjort grunnleggende prioriteringer for trygghet. Så har vi brukt skattesystemet sånn at de som har sterkest rygg, må betale lite grann mer, f.eks. kraftselskapene, mens de som tjener under 750 000 kr, får lavere skatt. Det er en god prioritering.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Men ingen av de endringene som Vedum her skryter av, hjelper dem som fortsatt er arbeidsledige til neste år. I regjeringens budsjett forventer man at 1,7 pst. av de sysselsatte skal være uten arbeid til neste år. Også regjeringens egne beregninger viser at denne omleggingen – som ikke er en teknisk omlegging – er en innsparing på 190 mill. kr. Slik jeg har forstått matte, er det sånn at hvis regjeringen skal spare 190 mill. kr, er det noen andre som får 190 mill. kr mindre. Det er de som da enten ikke får rett på dagpenger fordi de ikke har tjent nok det siste året, men kanskje de siste tre årene – det er ca. 2 000 personer – og så er det alle de som får lavere dagpenger fordi opptjeningsperioden er kortere.

Som Hadia Tajik så klokt sa, og også Senterpartiet så klokt sa, rammer dette sylskarpt urettferdig dem som har minst – ikke de som har hatt en trygg jobb og jobbet stabilt, men de som har hatt en løs tilknytning til arbeidslivet, kanskje vært i den såkalte «gig economy» og hatt korte kontrakter. Det er de som rammes aller hardest av dette. Det er derfor jeg mener at Senterpartiet hadde rett i 2017 om at dette er usosialt og uklokt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Tallet representanten brukte, var 190 mill. kr. Så lager vi en jobbpakke. Hvis jeg ikke husker helt feil, var den på 230 mill. kr. Vi gjorde en prioritering – å få folk i arbeid – for vi mener det er den beste metoden for å få en velstandsvekst for den enkelte, for familiene og for samfunnet som helhet. Vi gjorde en klar prioritering på en jobbpakke for å få folk ut av ledighet, spesielt langtidsledighet, og inn i arbeidslivet. Det er riktig for alle.

Så har vi gjort en ting til: gitt trygghet. Det er ikke sånn at det er kutt i satsene når det gjelder ledighetstrygd. Den ligger der, bare at det er en litt annen opptjeningstid. Vi har gitt trygghet når det gjelder AAP, gitt trygghet når det gjelder feriepenger for dem som har vært arbeidsledige, og så har vi prioritert trygghet for oss alle ved en sterkere satsing på forsvar og den grunnleggende beredskapen i Norge. Det tjener vi alle på, uansett hvilken rolle vi har.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marie Sneve Martinussen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det jeg hører, er at regjeringen har prioritert dem som kan klare å komme seg i arbeid. De som uansett ikke kommer seg i arbeid til neste år – som vi vet er noen, for vi får ikke null arbeidsledighet i Norge til neste år – har man nedprioritert. Jeg synes det høres ut som om man har satt svake grupper opp mot hverandre. Det hjelper ingen ting for de som ikke får dagpenger til neste år på grunn av denne omleggingen, de som da må gå og få sosialstønad fordi det er den eneste muligheten hvis man ikke får dagpenger. Jeg lurer nesten på om finansministeren har noen sparetips til hvordan han mener at disse folkene skal klare seg, eventuelt om han har noen mirakelkur for hvordan alle kan komme seg i arbeid – som så klart er et mål for både Rødt og regjeringen, men det er et mål vi kanskje ikke får innført i 2023.

Når det gjelder pengebruken, var finansministeren i replikkvekslingen med representanten Tina Bru skjønt enig i at skatteforlikets nivå på bedriftsbeskatning skulle ligge fast på 22 pst., men skatteforlikets nivå på bedriftsbeskatning var på 23 pst., så her har regjeringen valgt å beskytte et kutt som høyresiden gjorde i brudd med forliket. De pengene vil man ikke bruke for å hjelpe de arbeidsledige.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er rett, som representanten påpeker, at vi holder oss innenfor skatteforliket når det gjelder bedriftsbeskatningen. Med skatteforliket var 23 pst. det taket som var satt, og vi viderefører det på 22 pst. Vi mener det er rett i den situasjonen Norge er i nå. Det er veldig forskjellig inntjening i ulike bedrifter. Noen bedrifter tjener helt enormt på de høye prisene, spesielt bedrifter innenfor energisektoren. Noen av dem har tjent helt enormt. Andre bedrifter har hatt ekstra utfordringer på grunn av den situasjonen vi er inne i. Derfor mener vi det er rett å videreføre det på 22 pst., samtidig med at vi også gir målrettede avgiftskutt til noen av de næringene som har merket dette veldig tydelig, f.eks. anleggsbransjen, som rammes veldig av høy prisvekst fordi det skaper ustabilitet når de skal legge inn priser og anbud, for det er vanskelig å vite hva som er neste halvårs pris. Derfor har vi gjort den skatteprioriteringen med stabilitet for det brede lag, høyere skatt for dem som har hatt størst inntjening, kraftbransjen spesielt, og avgiftskutt for næringer som har hatt utfordringer, som f.eks. anleggsbransjen.

Presidenten []: Marie Sneve Martinussen – til oppfølgingsspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Man har videreført bedriftsbeskatningen på et lavere nivå enn det som forliket var – det var det som var mitt poeng – men jeg noterer meg at finansministeren ikke har noe særlig godt svar til dem som taper inntekt på grunn av denne omleggingen, og heller ikke noe godt svar på hvorfor man har endret politikk. Noen ville kanskje påstå at det er litt snikete å innføre denne omleggingen av dagpengesystemet når arbeidsledigheten er veldig lav. Det står også i proposisjonen at vi må forvente at denne innsparingen på 190 mill. kr – eller det tapet som de arbeidsledige da får – blir større de neste årene etter hvert som arbeidsledigheten potensielt øker. Spørsmålet er om svaret fra regjeringen er: Klipp deg og få deg en jobb, hvis ikke får du berge deg selv. Dette er ekte mennesker som får mindre penger i en priskrise som vi vet rammer ekstremt skjevt. Det er mange gode grep i budsjettet som jeg har brukt tid på å skryte av tidligere, men her mener jeg at regjeringen har bommet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Punkt nummer én er at hvis man har vært i jobb og mister jobben, har man rett på arbeidsledighetstrygd. Det har man fortsatt, på samme nivå som nå, bare at det er en annen opptjeningsperiode som ligger til grunn for det. Det er de siste tolv månedene.

Punkt nummer to: Vi er opptatt av at folk som over tid ikke har arbeidsevne, f.eks. av medisinske årsaker, skal velferdssamfunnet sørge for at f.eks. kommer inn i uføretrygd, som gjør at de får en trygghet rundt sin hverdagsøkonomi, for det er jo det velferdssamfunnet vi har. Så har vi gjort en endring slik at f.eks. en som har vært langtidssykemeldt, som da må på arbeidsavklaringspenger og ikke er avklart, skal få mer trygghet for ikke plutselig å skulle miste de ordningene. Vi har lagt inn mer penger til de overgangene, sånn at overgangene fra f.eks. arbeidsavklaring til arbeid eller til uføretrygd skal bli mer smidige og skape mer ro i folks hverdagsliv.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Finansministeren skal få hvile nå – jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Siden regjeringsskiftet har regjeringen gjort noen få grep i samferdselspolitikken. De har særlig vært opptatt av å reversere reformer som Solberg-regjeringen innførte, spesielt på jernbanen. Konkurranseutsettingen av jernbanestrekninger har blitt stoppet. Det skulle direktetildeles kontrakter på østlandsområdet i en slags konkurranse mellom Vy og Flytoget. Så ble noen sinte, i LO og andre steder, og så sier samferdselsministeren nå at han vurderer å slå sammen Vy og Flytoget. Da blir det altså bare én aktør som skal konkurrere om disse kontraktene.

Det kan diskuteres hvor mange milliarder en sparte på å frigjøre investeringer i jernbanen ved å gi Go-Ahead, SJ og Vy Bergensbanen og de ulike fjerntogstrekningene, men det er åpenbart milliardbeløp, og det er åpenbart en besparelse.

På veifeltet tok også den forrige regjeringen grep. Nye Veier ble etablert for å sikre utbygging av lengre strekninger. Veireformen har gjort alle bedre. To miljøer – Nye Veier og Statens vegvesen – konkurrerer om å bygge vei raskest mulig og billigst mulig. Resultatet er at vi får mer igjen for pengene når vi investerer i vei. Mens en på jernbane har nullet ut effektiviseringsgevinstene, er det derfor med stor interesse jeg leser kapitlet om Nye Veier i statsbudsjettet:

«Selskapet har beregnet reduserte kostnader og økt nytte på til sammen 33,5 mrd. kr (...), hvorav 10,2 mrd. kr er økt nytte for samfunnet, og 23,3 mrd. kr er reduserte kostnader.»

Dette er godt skrevet og står i budsjettforslaget fra statsråden. Er statsråden enig i at Nye Veier AS er en suksess som bør videreføres?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er mange positive elementer ved Nye Veier. Noen av dem har representanten nå nevnt i sitt innlegg. Representanten er også vel kjent med at vi har satt i gang et arbeid med å gå igjennom hvordan vi skal organisere veisektoren framover, for det er også noen elementer ved det å ha to utbyggingsselskaper som ikke nødvendigvis er så fornuftig når man ser på hvor lite landet vårt er.

Hovedpoenget med å gå igjennom hvordan vi skal organisere veisektoren, er ikke bare det at vi har et selskap som heter Nye Veier, men også at vi har gjort andre store endringer når det gjelder hvordan vi organiserer veisektoren vår. Vi har hatt en reform – som jeg mener har vært riktig – hvor vi har overført det fulle og hele ansvaret for veier til fylkeskommunene, men det oppstår jo da noen nye utfordringer som følge av det. Derfor er regjeringen i gang med en slik gjennomgang. Vi har hatt gode drøftingsmøter. Vi har hatt innspillsmøter med mange aktører innenfor sektoren og jobber nå videre med hvordan vi skal konkludere eller komme videre med hvordan vi skal organisere sektoren.

Trond Helleland (H) []: Nye Veier har i hvert fall vist at de kan effektivisere og utnytte kronene bedre. Solberg-regjeringen ga derfor Nye Veier ansvaret for det såkalte FRE16, dvs. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Etter å ha overtatt prosjektet har Nye Veier, som statsråden skriver i sitt budsjett, «arbeidet godt med å optimalisere nytten og redusere utbyggingskostnader både for vei- og banedelen». Så langt er alt vel, men så står det videre:

«Som følge av stramme økonomiske rammer, at fordelene ved fellesprosjektet er mindre enn først antatt og at det er viktig å samle jernbanekompetansen, mener likevel regjeringen at det er riktig å tilbakeføre Ringeriksbanen til Bane NOR» og E16 til Nye Veier.

Når modellen var så vellykket som statsråden beskrev, optimaliseringen har gått så bra, og kostnadene er redusert, hvorfor kan en da ikke fortsette å bruke den modellen som gjør at dette prosjektet er byggeklart, og at en kunne satt i gang dette når som helst? Hvorfor velger regjeringen å trenere Ringeriksbanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Resonnementet til representanten Helleland baserer seg på en logisk feilslutning, for selv om Nye Veier har oppnådd gode resultater, betyr ikke det at man ikke kan oppnå gode resultater med en annerledes innretning. Vi har stor tillit til at Bane NOR vil kunne være med på å optimalisere Ringeriksprosjektet, og vi har stor tillit til at Nye Veier skal kunne gjøre det videre med veiprosjektet.

Den store historien tror jeg at representanten Helleland kjenner godt. Vi er i en tid hvor vi må holde tilbake den offentlige pengebruken. Vi kan ikke sette i gang nye, store samferdselsprosjekter nå. NTP-en som ble lagt fram i 2021, var nok krevende å oppfylle da, for det var lagt opp til at halvparten av handlingsrommet i økonomien skulle gå til transportpolitikk. Det tror jeg ikke var spesielt realistisk på det tidspunktet, og derfor skrev den regjeringen som Høyre da var en del av, at dette måtte man vurdere opp mot handlingsrommet i økonomien. Nå er vi i en helt annen situasjon, hvor det er riktig å holde tilbake den offentlige pengebruken, og derfor må vi utsette prosjektet.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) []: Å flytte Ringeriksbanen tilbake til Bane NOR og beholde Nye Veier uten midler til oppstart og uten økt portefølje eller økte budsjetter til Nye Veier kan ikke leses som noe annet enn at regjeringen nå sender Ringeriksbanen ut på en ny ørkenvandring, siden det famøse vedtaket i 1992 – «deal»-en mellom tidligere samferdselsminister Kjell Opseth og SV. Så har vi vært så heldige at stortingskandidaten fra Buskerud, nå stortingspresident, Masud Gharahkhani, var så elskverdig å legge ut en video i valgkampen der han garanterte for byggestart i 2022. Hvor lenge skal stortingspresidenten og folk på Ringerike, i Bærum, i Hallingdal, på Voss og i Bergen holdes for narr? Når starter byggingen av vei og bane til Hønefoss?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Når vi overfører prosjektet til Bane NOR, altså jernbanedelen, betyr det at det blir en del av porteføljen på jernbanesiden. Det betyr i utgangspunktet at prosjektet er prioritert, for det er en rekke prosjekter som ikke engang er i porteføljen. Det er ingen endring på det i det regjeringen nå legger opp til, men det er klart at det er en utsettelse, og det har jeg begrunnet veldig godt.

Vi har ikke noe grunnlag for å sette i gang disse store prosjektene nå, med de økonomiske utsiktene vi ser foran oss. Vi vil ikke bidra til at rentene stiger mer enn det som Norges Bank nå prognostiserer, og vi vil heller ikke bidra til økt prisvekst og inflasjon gjennom å sette i gang store samferdselsprosjekter i den tiden vi lever i. Jeg har tillit til at Nye Veier klarer å optimalisere prosjektet videre, og det ligger da i deres portefølje. Det er ingen hemmelighet at det også betyr en innsparing i Nye Veiers økonomiske handlingsrom, slik at de likestilles med Statens vegvesen i så måte.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Meteorologene advarer befolkningen mot ekstreme værfenomen for at vi skal kunne ta forholdsregler, gjerne fortøye båten litt ekstra godt for å unngå farlige følger av høststormene. Tilsvarende advarer helsemyndighetene oss mot farlige virus for at vi skal kunne ta forholdsregler. Veimyndighetene advarer befolkningen mot farlige veier. Klimamyndighetene advarer befolkningen om klimaendringer. Sikkerhetsmyndighetene advarer befolkningen om identitetstyveri. Sånn kan jeg fortsette. Alt dette kan gjøres for at befolkningen skal kunne ta forholdsregler.

Når det gjelder politiet i Oslo, velger man heller å underslå sannheten om kriminaliteten i hovedstaden, med den begrunnelsen at det er egnet til å skape frykt. Med det fratar man også befolkningen muligheten til å ta forholdsregler. De gjeldende retningslinjene for politiet i Oslo er at det som hovedregel ikke skal informeres offentlig via media om begåtte overfallsvoldtekter. Dette er begrunnet ut fra en bevisst avveining, hvor hensynet til å unngå frykt i befolkningen er gitt forrang fremfor hensynet til å opplyse befolkningen om kriminalitets- og trusselbildet i hovedstaden.

Mener justisministeren at det er riktig av politiet i Oslo å dysse ned overfallsvoldtekter og ikke dele hendelser som det i media, med den begrunnelsen at det kan skape frykt?

Statsråd Emilie Mehl []: Det som er helt sikkert, er at i en sånn vurdering er det ulike hensyn. Vurderingen er gjort av politiet, og det er ikke riktig av meg å overstyre den.

I den situasjonen vi befinner oss i som land også, akkurat nå, er vi omgitt av en rekke mulige trusler mot samfunnet. Vi har en krig i nærområdet vårt. I Oslo hører vi noen ganger om skyteepisoder. Vi må finne riktig måte å kommunisere på. Selv om alle disse tingene skjer rundt oss, selv om det skjer kriminalitet i Oslo, betyr ikke det at befolkningen skal gå rundt og være redde hver dag, for vi har tiltak for å skape trygghet, som folk også må finne ro i. Det er også en del av jobben som politiet skal klare å kommunisere, og som vi som regjering skal kommunisere.

Representanten fokuserer på Oslo i sitt spørsmål. Når det skjer mange skyteepisoder på kort tid, eller knivepisoder, som vi har hatt perioder med, er det f.eks. noe som kan være egnet til å skape frykt utad hvis man ikke har en balansert kommunikasjon. Hvis det hadde vært sånn at vi som regjering, eller politiet, så på de hendelsene og lot være å gjøre noe eller lukket øynene og så en annen vei, hadde det vært grunn til å være utrygg, men det er ikke tilfellet. Det som skjer, er at i Oslo har vi som regjering det siste året styrket politiet, styrket politiets arbeid mot vold, mot gjengkriminalitet, og vi har økt tilstedeværelsen i bydelene, særlig på grunn av at det har vært noen perioder med uro. I politiet selv vurderer de hele tiden hvilket situasjonsbilde de befinner seg i, og gjør tiltak. Blant annet har de økt patruljeringen i noen bydeler i Oslo, i lys av de episodene vi har sett de siste månedene.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Noen av oss mener vel kanskje at den beste formen for kommunikasjon er å være ærlig. Det å underslå fakta i en såkalt kommunikasjonsstrategi er en ganske farlig utvikling, og det er altså noe som ligner på det som foregikk i vårt naboland Sverige: først fornektelsen fra den politiske eliten av kriminalitetssituasjonen i Sverige, så forsøkte eliten å skjule sannheten, og deretter kom det aggressive angrep på alle dem som viste fram sannheten. Vi vet hvordan det endte. Til slutt reiste velgerne seg og byttet ut den politiske eliten. Folk fortjener sannheten. Hva vil justisministeren gjøre for å bryte mønsteret fra Sverige og forhindre svenske tilstander i Norge? Det står fint lite å lese om det i statsbudsjettet.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg deler ikke representantens syn på at noen forsøker å underslå sannheten. Det er mange måter å få innsikt i kriminalitetsutviklingen i Oslo på. Politiet bidrar mye med sin kommunikasjon. Vi har straffesaksregisteret. Vi har mange ulike måter det rapporteres på, som gjør at vi har oversikt over utviklingen. Når man skal snakke om hva som er sannheten, er det helt sant at det skjer voldshendelser, og det kan skje voldtekter. Det er en del av samfunnet vårt, men vi må også da ha med oss den andre delen av sannheten. For eksempel vet vi at når det i høst har vært flere voldsepisoder på rad, er det en del av en naturlig variasjon man har sett over de siste årene. Noen perioder er det mer rolig, noen perioder er det mer aktivitet. Det er også en del av sannheten. Derfor er jeg opptatt av at man skal kommunisere dette balansert.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Folk flest har ikke tilgang til å lese straffesaksregisteret. De rapportene statsråden viser til, er noe som ikke engang media leser. Man kan godt hevde at man ikke skjuler sannheten, men om man ikke går ut i offentligheten og forteller sannheten, er det etterlatte inntrykket at man skjuler sannheten, og det er også noe som bidrar til å skape konspirasjonsteorier. Hvorfor underslår egentlig politiet disse sannhetene? Hvis man ønsker å bekjempe den type destruktive holdninger og konspirasjonsteorier, som er helt håpløse, bør det første og beste trekket være at man forteller sannheten og ikke bidrar til å angripe politiets tillit i befolkningen, for det er nettopp det som skjer. Ser ikke statsråden at de retningslinjene som politiet selv opererer med, egentlig bidrar til å svekke befolkningens tillit til politiet, og at det i neste instans er en svært uønsket utvikling?

Statsråd Emilie Mehl []: Til det første som ble sagt: Hvem som helst i befolkningen kan gå inn på f.eks. politiet.no og se på den statistikken som ligger der, hvis man er interessert i det. Jeg er kjent med at pressen gjør det. Ofte får jeg spørsmål om disse tingene, så det er ikke helt riktig at ingen følger med på dette.

Jeg har diskutert dette temaet med en annen representant fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, i media i det siste og fått spørsmål egentlig langs de samme linjene. Der har jeg svart tilbake at det er riktig at vi har registrert noen flere voldshendelser i det siste, men samtidig ser vi at den langsiktige trenden er at antallet unge gjengangere som begår alvorlig kriminalitet, f.eks. går ned. Det er sånne ting som Fremskrittspartiet ikke velger å ta med seg videre i sine resonnementer, så vi snakker litt forbi hverandre her. Jeg er helt enig med representanten i at det er viktig at man har åpenhet rundt hva som er de faktiske forholdene. Samtidig er det viktig at folk har trygghet når det er trygghet.

Presidenten []: Per-Willy Amundsen – til oppfølgingsspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Da opplever jeg at justisministeren egentlig kunne bekrefte at Norge befinner seg i første fase av det som Sverige var igjennom, før man til slutt måtte ta grep. Det er altså fornektelsen, det at man ikke ser hva som foregår rundt seg, og velger å underslå det. Bare som eksempel: I forrige uke, natt til torsdag, var det et angrep med kniv, altså knivstikking, en skyteepisode og en gjengvoldtekt – alt i løpet av én natt i hovedstaden. Ikke kom og fortell oss at ikke det handler om en negativ utvikling i hovedstaden. Det er masse eksempler på det, og da må man på en måte ta grep – ikke nekte å komme til Stortinget og redegjøre for situasjonen og kriminalitetsbildet i Oslo, som statsråden gjør, men heller sørge for sammen med Stortinget å sette inn kraftfulle tiltak, slik man har gjort i Danmark, for å stoppe den negative utviklingen. Vil statsråden vurdere det?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er nesten et år siden regjeringen tiltrådte. Dette var en av de aller første tingene vi tok grep mot: gjengkriminalitet i Oslo, som er et problem vi må ta på største alvor, selv om man ser at trenden går noe opp og ned. Vi styrket politiet i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet med 200 mill. kr, hvor 40 mill. kr gikk til styrket innsats i Oslo. Nå skal vi innføre et våpenamnesti, som kan bidra til å redusere omløpet av ulovlige skytevåpen. Vi ønsker å stramme inn på reglene for inndragning for å stoppe finansiering av gjengene. Vi vil se på reglene for ungdomsstraff for å sørge for at man får et raskere spor, bedre oppfølging av unge gjengkriminelle og forhindre at man faller tilbake til kriminalitet. Det er en lang rekke ting, i tillegg til alle de tingene som går på sosial utjevning, f.eks. områdesatsinger og det å se hele bildet som handler om forebygging.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Helge Orten (H) []: Overskrifter om at finansminister Vedum varsler stramme tøyler i budsjettet har gått igjen i ukene og månedene før budsjettframleggelsen. Statsministeren og finansministeren har fortalt hvor vanskelig budsjettet vil bli, og at det ikke er rom for å gjennomføre løftene fra regjeringsplattformen. Det er åpenbart nødvendig med et stramt budsjett, for å unngå unødig press i økonomien og at hele regningen bli veltet over på folk og bedrifter gjennom økte priser og økte renter.

Regjeringas fasit fikk vi forrige torsdag. Det var et budsjett med ekstraordinært store både inntekter og utgifter, og det var et budsjett med store skatteøkninger som vi knapt har sett maken til tidligere. Det var ikke et budsjett som kan regnes som stramt, eller som bidrar til å redusere presset i økonomien. Det bekrefter regjeringa selv i budsjettdokumenter, den beskriver det som nøytralt.

I denne situasjonen ville det være naturlig å snu alle steiner for å se om det var mulig å redusere offentlige utgifter. Regjeringa velger heller å bruke ressurser på en oppsplitting av kommuner og fylker, f.eks. Det ville også være naturlig å sette i gang reformer som kan bidra til økt kvalitet og bedre bruk av skattebetalernes penger, og som ville øke handlingsrommet i årene som kommer. Bare en videreføring av jernbanereformen ville jo spart staten for betydelige midler.

Spørsmålet mitt går naturlig nok til finansministeren. Har finansministeren planer om å gjennomføre noen reformer som kan gi oss økt handlingsrom i årene som kommer, og som kan ruste oss bedre for de utfordringene vi vet vil komme? Det kunne være greit å få et svar som går ut over det å redusere litt konsulentbruk.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det var mye å ta tak i da vi kom inn i regjeringskontorene etter Høyre, ikke minst når det gjelder statlige byggeprosjekter, for å klare å redusere oljepengebruken og også for å bruke skattepenger mer fornuftig og mer ansvarlig. Jeg kan gå igjennom flere prosjekter. Først vil jeg si én ting: Hovedpoenget med at vi ønsker å redusere oljepengebruken – og det er helt nødvendig – er å få kontroll på prisveksten. Det er ekstremt viktig for veldig mange småbedrifter, og det er viktig for enkeltpersoner, spesielt dem som har middels og lave inntekter.

La oss gå igjennom noen prosjekter. Når det gjelder nytt regjeringskvartal og grepene vi har tatt der, er det i sum anslått til ca. 5 mrd. kr rimeligere løsninger nå enn da Høyre la sin plan. For å ta et annet stort prosjekt, redusert utbygging av campus ved NTNU: Der tok Ola Borten Moe en runde og sa at her må vi gjøre det enklere. Vi må spare, men samtidig få en god løsning. Det er anslått til en innsparing på ca. 6 mrd. kr. Det er to konkrete prosjekter og 11 mrd. kr i reduserte kostnader ved å justere investeringer. Nå har vi en nedskalering i samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Det er et milliardbeløp man sparer på det. På ulike statlige byggeprosjekt vi har nedskalert og gjort mer effektive, er det ca. 14 mrd. kr i innsparte midler sammenliknet med det Høyre la opp til. Jeg kan ta et annet eksempel: Vi har redusert innenfor jobbreisevaner i staten med ca. 700 mill. kr, for vi mener det er mulig etter den perioden vi har vært igjennom, ved å bruke Teams og andre verktøy.

Det som har vært hovedjobben for oss i det året som har gått, er ikke minst å dra ned de store statlige byggeprosjektene og gjør dette rimeligere, billigere, men likevel godt.

Helge Orten (H) []: Det å gjennomføre og gå kritisk gjennom store byggeprosjekter kan ha mange gode sider ved seg. Det som er interessant ved de eksemplene som finansministeren nevner, er at de sannsynligvis har veldig liten effekt i 2023, men kanskje kan ha større betydning nærmere 2025 eller 2030.

I tillegg er det sånn at mens finansministeren er opptatt av at budsjettet nå legger til rette for noe mindre oljepengebruk, så er det den samlede pengebruken i økonomien som har betydning for hvordan dette budsjettet vil virke på presset i økonomien, og hvordan det vil virke på både inflasjon og renter. Der skriver regjeringa selv at dette budsjettet virker nøytralt – som i ordets rette forstand, at det er nøytralt. Det betyr at de jo ikke vil bidra til å redusere presset i økonomien, slik regjeringa selv beskriver dette budsjettet. Hva tenker finansministeren om det, og er det slik at en ser for seg at det er nødvendig med ytterligere innstramminger i tida framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er helt rett at vi må ta kostnadene for mange av de byggeprosjektene som forrige regjering satte i gang. For eksempel øker investeringer i statlige bygg neste år med 6,5 mrd. kr sammenlignet med det som er vedtatt for i år, for vi kan ikke stoppe midt i når man f.eks. har begynt å bygge regjeringskvartalet, men vi må gjøre det rimelig på de valgene vi kan ta. For eksempel har vi valgt en rimeligere løsning for Ring 1 enn det Høyre la opp til, noe som gir effekt allerede i år.

Vi må tenke litt mer langsiktig fra år til år også, og vi prøver å stramme inn, men vi må jo finansiere det som er i gang, og det er en økning i statlige byggeprosjekter på ca. 6,5 mrd. kr til 2023 sammenlignet med i år. Det har vi klart å gjøre samtidig som vi reduserer oljepengebruken, samtidig som vi ser at kostnadene til folketrygden er økt med i overkant av 34 mrd. kr, samtidig som vi har innført en strømsikringsordning som ligger i overkant av rundt 45 mrd. kr, og vi må styrke Forsvaret og den nasjonale beredskapen. Vi har klart – og det har vært helt nødvendig – å ta ned oljepengebruken, og budsjettimpulsen er på minus 0,6 pst.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Helge Orten.

Helge Orten (H) []: I mitt spørsmål til finansministeren var jeg opptatt av hvilke typer reformer man kan se for seg for å ta ned offentlig pengebruk i årene som kommer, skaffe oss større handlingsrom, gå gjennom det offentlige budsjettet på en måte som gjør at vi faktisk kan skaffe oss det handlingsrommet vi trenger for å møte de utfordringene vi ser i framtiden. Det er mange store utfordringer som står foran oss, og handlingsrommet blir sannsynligvis ikke veldig mye større. Vi må gjøre kraftige grep også på utgiftssiden for å få dette til å gå opp.

Jeg registrerte ikke veldig mange forslag til langsiktige reformer fra finansministeren. Betyr det at løsningen er den enkle løsningen, nemlig at også skattene må økes ytterligere i årene som kommer? I så tilfelle, hvilke skatter ser finansministeren for seg at er de neste på lista?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis det er så enkelt å nedskalere f.eks. NTNU, er det rart at Høyre ikke gjorde det selv da Høyre styrte. Vi gjorde jobben. Selvfølgelig skapte det støy, men det var helt nødvendig og rett. Et annet eksempel er Vikingtidsmuseet her i Oslo. Vi tok jobben og nedskalerte det. Selvfølgelig skapte det litt støy, for det hadde vært enda morsommere for dem som fikk det, hvis vi hadde brukt mer penger. Selvfølgelig hadde det vært artigere i Finansdepartementet hvis vi hadde lagt opp til samme oppussingsprosjekt som Høyre la opp til. Det hadde blitt mye finere lokaler og artig med fin gangbru fra Finansdepartementet over til høyblokken, men det synes vi er unødvendig, for vi ønsker å gjøre det rimeligere. Sånn kunne jeg ha fortsatt. Vi har gjort veldig mange enkelttiltak for å klare å redusere kostnadene. I den situasjonen vi er nå, må vi samtidig bruke en del mer penger på sikkerhet og trygghet, og klare å redusere oljepengebruken. Det har vi gjort. Vi mener det er riktig at de selskapene som har hatt spesielt store overskudd, sånn som kraftbransjen har hatt, må bidra litt mer i den tiden vi er i, og at vanlige folk skal få lavere skatt. Det får de med vårt opplegg.

Presidenten []: Helge Orten – til oppfølgingsspørsmål.

Helge Orten (H) []: Jeg var ikke klar over at jeg hadde flere spørsmål igjen, men det var hyggelig.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en raus president i dag.

Helge Orten (H) []: Det er veldig raust på slutten av spørretimen – tusen takk for det.

Jeg registrerer at vi fremdeles er i den situasjonen at vi ikke får gode svar på hvilke langsiktige reformer finansministeren ser for seg framover når det gjelder det å jobbe med både de langsiktige utfordringene i økonomien vår og for så vidt det å begrense offentlig pengebruk. Men nå er oljepengebruken og handlingsregelen sånn utformet at én ting er hvor mye penger som skal brukes i økonomien, en annen er hva pengene skal brukes til. Intensjonen i handlingsregelen var jo i sin tid at det skulle brukes til samferdsel, kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser. Så ser vi at i dette budsjettet er det en realnedgang både i samferdsel og i forskning, og det blir betydelig økte skatter.

Ser vi nå et trendskifte fra regjeringa, der en vrir offentlig pengebruk fra det som kan bidra til verdiskaping, over til økt offentlig forbruk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis man går inn i bakgrunnstallene, som Høyre sikkert ikke har fått gjort ennå, ser man at det offentlige forbruket går mindre opp med vårt forslag enn det gjorde da Høyre styrte. Nettopp fordi vi har gjort noen tøffe prioriteringer, har vi også prioritert det som er viktigst, så det offentliges andel av BNP går ned neste år sammenlignet med i år. Vi gjør rett og slett en del innstrammende tiltak.

Den enkelte statsråd har også gjort tydelige og klare omprioriteringer på sitt område, målrettede omprioriteringer for å prioritere det viktigste. Det viktigste i år har vært beredskap, trygghet, kontroll – og også å ha et budsjett som kan bidra til å dempe prisveksten, for det er den virkelig store utfordringen for norske bedrifter.

Det er riktig at vi gjennomfører noen store, nye skattegrep, f.eks. det at de største oppdrettsselskapene skal betale mer tilbake til fellesskapet. Det mener vi er riktig, men det skal gjøres på en måte som gjør at lokalsamfunn sitter igjen med mer enn i dag, og det skal gjøres på en måte som gjør at vi i stor grad skjermer de små.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.