Stortinget - Møte torsdag den 1. desember 2022

Dato: 01.12.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Svein Harberg gjeninntok her presidentplassen.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten []: Da er Stortinget klar til å gå til votering, og vi starter med sakene nr. 10 og 11 fra tirsdag den 29. november, dagsorden nr. 23.

Votering i sak nr. 10, debattert 29. november 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å be regjeringen sørge for snarest mulig å etablere en midlertidig bro ved Tretten (Innst. 66 S (2022–2023), jf. Dokument 8:17 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 29. november

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest mulig blir etablert en midlertidig bru ved Tretten, herunder sørge for at de relevante statsetatene hastebehandler søknadene om nødvendige tillatelser og godkjenninger.

Votering:

Komiteen innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 29. november 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022 (Innst. 65 L (2022–2023), jf. Prop. 3 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 29. november

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022

§ 1

Tvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag på arbeidstakersiden og KS på arbeidsgiversiden i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022 (Kommuneoppgjøret) skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 1 bokstav f og g, for å løse tvistene.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvistene.

Presidenten []: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 77 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 18 hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 23.08.59)

Gro Anita Mykjåland (SP) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten []: Hvis det er flere, tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.09.39)

Presidenten []: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.10.06)

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går da til votering over dagens kart.

Hvis alle legger vekk mobiltelefonene og konsentrerer seg, skal det gå rimelig greit.

Votering i sak nr. 1, debattert 1. desember 2022

Finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2023

Debatt i sak nr. 1

Presidenten []: Presidenten vil foreslå at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2023 vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 1. desember 2022

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023 (Innst. 2 S (2022–2023), jf. Meld. St. 1 (2022–2023), Prop. 1 S (2022–2023), Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt 119 forslag. Det er

  • forslagene nr. 2–17, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 18, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 19, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 21 og 120, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 22–28, 30–69 og 71–72, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 70 og 122, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 73, fra Helge Orten på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 74–118 og 121, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 119, fra Helge Orten på vegne av Høyre og Venstre

Forslag nr. 29, fra Miljøpartiet De Grønne, ble ikke fremmet.

Forslag nr. 73, Høyres rammeforslag, erstatter forslag nr. 1.

Forslag nr. 120, Venstres rammeforslag, erstatter forslag nr. 20.

Forslag nr. 121, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag, erstatter tilrådingens I.

Når det gjelder forslag nr. 122, fra Kristelig Folkeparti, er det levert etter fristen, jf. forretningsordenens § 40 første ledd, og presidenten vil derfor ikke ta forslaget til votering.

Det voteres over forslag nr. 70, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

16 670 500 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

63 433 119 000

3

Kultur og likestilling mv.

24 196 625 000

4

Utenriks

70 499 252 000

5

Justis

40 916 664 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

24 328 812 000

7

Arbeid og sosial

557 501 218 000

8

Forsvar

66 598 975 000

9

Næring

8 604 010 000

10

Fiskeri

863 285 000

11

Landbruk

28 999 956 000

12

Olje og energi

-450 184 616 000

13

Miljø

17 009 520 000

14

Kontroll og konstitusjon

778 371 000

15

Helse

262 516 281 000

16

Utdanning og forskning

85 769 367 000

17

Transport og kommunikasjon

83 067 914 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

213 895 138 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

704 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

43 986 606 000

21

Skatter, avgifter og toll

-2 213 395 914 000

22

Utbytte mv.

-52 466 502 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 105 707 019 000

»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.12.28)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 22, 23, 28, 31, 33, 36, 40, 41, 44, 57, 61 og 69, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 22 lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

17 427 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

61 937 679 000

3

Kultur og likestilling mv.

24 252 605 000

4

Utenriks

120 947 052 000

5

Justis

42 279 384 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

26 328 634 000

7

Arbeid og sosial

558 055 018 000

8

Forsvar

66 598 975 000

9

Næring

9 425 154 000

10

Fiskeri

1 121 485 000

11

Landbruk

28 945 455 000

12

Olje og energi

-462 883 916 000

13

Miljø

25 216 800 000

14

Kontroll og konstitusjon

778 371 000

15

Helse

262 624 130 000

16

Utdanning og forskning

88 076 728 000

17

Transport og kommunikasjon

82 108 927 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

220 935 138 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

8 880 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

1 943 996 606 000

21

Skatter, avgifter og toll

-2 244 711 369 000

22

Utbytte mv.

-47 818 702 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

834 522 254 000

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate direkte overføring fra fondet til et klimabistandsfond og et solidaritetsfond.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane. Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift, samt handlingsrommet for dette innenfor EØS-avtalen. Utredningen må også vurdere på hvilke strekninger ordningen kan egne seg.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om skattlegging av utleie av egen bolig som i dag er skattefri.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til et hvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en reform som sikrer at tvangsmulkt og gebyrer som følge av administrative feil eller forsinkelser følger et proporsjonalitetsprinsipp og ikke rammer små virksomheter urimelig hardt.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en grunnrenteskatt på fiskeri, med et bunnfradrag som sikrer at kystflåten faller under skattepliktig grense.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innrette grunnrenteskatten på en måte som premierer utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd, for eksempel ved at utslippsfrie anlegg ilegges en lav grunnrenteskatt som tilfaller kommunene, mens konvensjonelle anlegg ilegges en høy grunnrenteskatt som tilfaller staten.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at støtten til mellomstore byer uten byvekstavtale gjøres om til en fast post på statsbudsjettet og ikke utbetales som en engangsstøtte, og at det settes av nok midler til å være i rute til å nå satsingen i Nasjonal transportplan om 600 mill. kroner over en fireårsperiode.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som gir kommunene adgang til å pålegge avgiftsparkering på privat grunn, herunder på kjøpesentre og arbeidsplasser.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med tanke på innføring, en bomavgift på hovedveier mellom landsdeler og riksgrensen hvor det også er jernbane, øremerket for utbygging og kapasitetsforbedringer på jernbanen i samme korridor.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å legalisere bruk og regulert omsetning av cannabis.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.13.27)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 52, 54 og 56, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forslag om at nullutslippskjøretøy kan måtte betale opptil 70 pst. av normaltakst ved passering av bom, og sette den til grensen som gjelder i dag, som er 50 pst. av normaltakst.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere planarbeidet med og finansiering av de statlige riksveiprosjektene E39 Fløyfjelltunnelen i kombinasjon med tunnelsikkerhetsoppgraderingsprosjektet i Fløyfjelltunnelen.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det blir mulig for fylkeskommunene å finansiere drift av kollektivtransport med bompenger gjennom byvekstavtalene.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.13.47)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 24, 25, 30, 32, 34, 37, 38, 45–48, 50, 58, 62 og 65, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå innføring av en CO2-avgift på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan beskatning på sekundærboliger kan økes.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 mill. kroner.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for utbetaling av sosial støtte slik at utbetalinger fra innføring av en klimabelønningsordning ikke gir fradrag i hvor mye man har rett til å få utbetalt.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag for lokal og nasjonal verdiskaping, ved å innføre hjemfallsrett til naturressurser som eies av fellesskapet, slik at private aktører hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på salg av slike rettigheter.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om full elavgift for datasentre som utvinner energiintensiv kryptovaluta.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring i beskatningen på landbasert oppdrett for å unngå at landbasert oppdrett får en skattefordel sammenlignet med sjøbasert oppdrett.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge frem areal- og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2024.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å bosette seg og bli boende i distriktskommuner.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom kommunale boliger og det åpne markedet og gi kommunene mulighet til å kreve at inntil 30 pst. av boenhetene i nye boligprosjekter avsettes til tredje boligsektor.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i utgiftsutjevningen og/eller storbytilskuddet slik at disse bedre fanger opp utgiftene ved opphoping av levekårsutgifter.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere effekten på trafikksikkerhet, energibruk samt drifts- og vedlikeholdskostnader ved å sette ned fartsgrensen på motorveier som i dag har fartsgrenser på 120 km/t, 110 km/t, og 100 km/t, til henholdsvis 100 km/t og 90 km/t.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge ned Nye Veier AS og stanse videre planlegging av nye motorveier.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede høyhastighetsbaner for person- og godstransport på strekningene Bergen–Oslo, Trondheim–Oslo og Stavanger–Oslo, inkludert konsepter som bygger videre på eksisterende traseer og planer for å redusere reisetiden på disse strekningene.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.14.14)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 26, 27, 35, 39, 42, 43, 49, 51, 53, 55, 59, 60, 63, 64, 66 og 67, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene kan innføre en frivillig, lokal turistskatt (kurtax) for å finansiere fellesgoder.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en sektordelt plan med konkrete mål og virkemidler for elektrifisering av samfunnet.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fjerning av moms på elbildeling.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av kommunenes inntektssystem slik at dette belønner bærekraftig areal- og naturforvaltning.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Nedre Glomma også får anledning til å starte forhandlinger med staten om byvekstavtaler, og at dette ikke utsettes i påvente av en evaluering av ordningen.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som bidrar til å styrke leietakernes rettigheter.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle innovasjonsprogrammet FutureBuilt som satsing for grønn omstilling i by- og stedsutvikling og byggenæringen og bidra til at programmet også kan løftes som en nasjonal satsing som omfatter øvrige byregioner, distrikter og landet for øvrig.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget forutsetter at statlig finansieringsbidrag til Bybanen til Åsane utgjør minimum 70 pst. av totalkostnad, jf. løfte i Hurdalsplattformen, og ber regjeringen sikre rask fremdrift for tilleggsavtale til byvekstavtalen i Bergensområdet og at alle nødvendige vedtak fattes innen utgangen av 2023.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om finansiering av sykkelveiprosjektet som reguleres samtidig med bybaneprosjektet i Bergen.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre korrespondanse mellom togene fra Norge og videre ut i Europa.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et sentralisert system, for eksempel gjennom Entur, hvor reisende med tog enkelt kan bestille hele togreisen på tvers av landegrenser og togoperatører på lik linje med en flyreise.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det gratis for passasjerer å ta med sykkel på ferger som er en del av det fylkeskommunale kollektivtilbudet, slik at man ikke diskriminerer mellom de som har med personbil, og syklister.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en satsing på direkte togforbindelse til og fra større byer i Europa.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter til en felles utredning av ny høyhastighetsbane for person- og godstransport mellom Oslo og Göteborg.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre miljøstøtteordningen for godstogselskapene til en permanent ordning og vurdere om den bør utvides med en stimuleringsordning for etablering av nye rutetilbud, etter mønster fra sjøfarten.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.14.42)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 68, 71 og 72, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate et prøveprosjekt med lavere fartsgrense på riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud i Oslo hele året og redusere antall felt for å skjerme befolkningen langs veien.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte all leting etter nye olje- og gassfelt på norsk sokkel.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avlyse tildelingen av utvinningstillatelser gjennom TFO 2022 som er planlagt i første kvartal 2023.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.15.03)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 21 og 120, fra Venstre.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 2 800 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2023. Alternativt til en lik reduksjon i alle driftsutgifter kan regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 2 800 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 2 800 mill. kroner til kap. 2309.»

Forslag nr. 120 lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv. ...

16 834 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn ...

61 140 909 000

3

Kultur og likestilling mv. ...

23 744 569 000

4

Utenriks ...

52 261 452 000

5

Justis ...

41 196 204 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig ...

24 855 962 000

7

Arbeid og sosial ...

545 932 018 000

8

Forsvar ...

70 366 975 000

9

Næring ...

9 166 510 000

10

Fiskeri ...

1 475 785 000

11

Landbruk ...

28 488 467 000

12

Olje og energi ...

-462 554 616 000

13

Miljø ...

17 540 420 000

14

Kontroll og konstitusjon ...

778 371 000

15

Helse ...

257 924 688 000

16

Utdanning og forskning ...

87 563 207 000

17

Transport og kommunikasjon ...

85 930 214 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...

215 380 538 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter ...

5 580 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv. ...

43 996 606 000

21

Skatter, avgifter og toll ...

-2 204 069 914 000

22

Utbytte mv. ...

-52 897 902 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 129 364 437 000

»

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 97 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.15.21)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 19, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

16 576 820 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

60 614 869 000

3

Kultur og likestilling mv.

23 928 176 000

4

Utenriks

62 789 787 000

5

Justis

40 942 578 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

25 147 368 000

7

Arbeid og sosial

565 155 818 000

8

Forsvar

67 298 972 000

9

Næring

9 141 010 000

10

Fiskeri

1 500 985 000

11

Landbruk

28 989 279 000

12

Olje og energi

-461 911 116 000

13

Miljø

19 084 490 000

14

Kontroll og konstitusjon

778 371 000

15

Helse

263 758 188 000

16

Utdanning og forskning

86 640 973 000

17

Transport og kommunikasjon

83 142 214 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

226 467 562 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

8 372 800 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

44 040 206 000

21

Skatter, avgifter og toll

-2 238 485 414 000

22

Utbytte mv.

-48 755 702 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 114 781 766 000

»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 97 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.15.38)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

17 257 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

61 602 819 000

3

Kultur og likestilling mv.

24 230 575 000

4

Utenriks

49 662 516 000

5

Justis

41 344 264 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

25 480 512 000

7

Arbeid og sosial

558 940 818 000

8

Forsvar

66 598 975 000

9

Næring

9 182 510 000

10

Fiskeri

1 473 285 000

11

Landbruk

28 819 267 000

12

Olje og energi

-462 076 016 000

13

Miljø

19 244 620 000

14

Kontroll og konstitusjon

778 371 000

15

Helse

259 973 288 000

16

Utdanning og forskning

87 016 767 000

17

Transport og kommunikasjon

84 131 814 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

222 188 638 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

8 380 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

43 958 406 000

21

Skatter, avgifter og toll

-2 252 392 114 000

22

Utbytte mv.

-47 818 702 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 152 021 287 000

»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.15.53)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 2, 4–6, 11–14 og 17, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

13 098 245 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

58 320 021 000

3

Kultur og likestilling mv.

17 893 922 000

4

Utenriks

37 866 829 000

5

Justis

41 269 764 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

15 917 297 000

7

Arbeid og sosial

555 752 668 000

8

Forsvar

68 349 975 000

9

Næring

9 044 653 000

10

Fiskeri

1 439 740 000

11

Landbruk

25 892 197 000

12

Olje og energi

-443 593 116 000

13

Miljø

14 384 533 000

14

Kontroll og konstitusjon

778 371 000

15

Helse

264 271 057 000

16

Utdanning og forskning

84 551 842 000

17

Transport og kommunikasjon

87 907 488 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

215 615 138 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

2 080 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

44 146 606 000

21

Skatter, avgifter og toll

-2 151 901 914 000

22

Utbytte mv.

-90 338 217 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 127 252 501 000

»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases ut i mottakerlandene på sikt.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen med «terrorlønn» er avviklet og undervisningsmateriellet i skolene er utbedret.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøyssegmentene permanent og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for engangsavgiften slik at den kan avvikles senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Avvikling av vektkomponenten prioriteres først.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres til selvkost.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 lage en strategi for å redusere særavgiftsnivået på kjøretøy til et europeisk normalnivå.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om særavgifter i løpet av 2023.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en fremtidsrettet «ultraren» operasjonsstue med en renhetsgrad i lufta på 10 CFU/m3 ved Klinikk Alta.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.16.11)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kompensere de private barnehagene for kostnaden ved å gjennomføre Stortingets nylig vedtatte krav om at hver private barnehage må gjøres om til et selvstendig rettssubjekt.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.16.28)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 10, 15 og 16, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering av infrastruktur.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette egen post på statsbudsjettet for Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB).»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av konsekvenser for aktivitet og arbeidsplasser i tiltakssoner med redusert arbeidsgiveravgift som følge av endrede forutsetninger som ble innført i 2010 for bl.a. krav til registrert lokalisering av selskapers hovedkontor.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.16.47)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.17.06)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.17.27)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.»

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.17.45)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 73, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv. ...

16 829 500 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn ...

62 034 889 000

3

Kultur og likestilling mv. ...

23 510 850 000

4

Utenriks ...

47 624 286 000

5

Justis ...

40 744 074 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig ...

23 657 157 000

7

Arbeid og sosial ...

555 680 461 000

8

Forsvar ...

67 598 975 000

9

Næring ...

8 962 510 000

10

Fiskeri ...

833 785 000

11

Landbruk ...

28 552 727 000

12

Olje og energi ...

-462 349 616 000

13

Miljø ...

17 266 166 000

14

Kontroll og konstitusjon ...

770 851 000

15

Helse ...

260 564 468 000

16

Utdanning og forskning ...

86 536 718 000

17

Transport og kommunikasjon ...

84 674 270 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...

214 543 438 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter ...

624 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv. ...

43 729 606 000

21

Skatter, avgifter og toll ...

-2 199 644 914 000

22

Utbytte mv. ...

-55 497 902 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 132 753 301 000

»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.18.02)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 119, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring eventuelle endringer i utflyttingsskatten før det legges frem for Stortinget for behandling.»

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.18.22)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 76–80, 92, 104 og 106, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre ideelle virksomheter i barnevernet langsiktige avtaler med det offentlige og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 legge fram en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kommunal/statlig turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 sende på høring forslag om nye regler om at fiske etter torsk med fartøy over 21 meter må skje utenfor grunnlinjen, og at fartøy over 28 meter må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Forslaget vil innebære et forbud mot fiske av torsk med de angitte fartøygruppene innenfor disse grensene. Formålet med endringen som sendes på høring er å få på plass en betydelig innskjerping sammenlignet med dagens praksis.»

Forslag nr. 106 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23-26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert betaling for disse årskullene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 61 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.18.45)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 74, 81, 93, 95 og 105, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO fra skoleåret 2023-2024 får mulighet til å delta alle ukedager skolen har SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt utrede alternativer til dagens kompensasjonsgrader i foreldrepengeordningen. Utredningen skal inneholde en vurdering av å innføre 90 prosent kompensasjonsgrad og provenynøytral omlegging. Forslag til mulige alternativer legges fram i statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette forsøk og utprøvinger med alternativer til dagens eksamensordning i videregående skole og ungdomsskole. Forsøkene og utprøvingene følges med bistand og erfaringsinnhenting.»

Forslag nr. 105 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 66 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.19.08)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 85, 88, 89, 96, 98, 100, 102, 103 og 114–117, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende forslag om innføring av omsetningskrav for avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart og fiske på høring, med forslag om et omsetningskrav på 4 volumprosent fra 1. juli 2023 og med en videre opptrapping til 6 prosent i 2024.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede matkastelov med mål om at loven skal tre i kraft i 2024.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på mulige tiltak for tilrettelegging for innfasing av null- og lavutslippsfly i den førstkommende FOT-anskaffelsen som skal lyses ut i 2023, med avtaleoppstart 1. april 2024.»

Forslag nr. 100 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp. Strategien skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet og det skal rapporteres til Stortinget i statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktene for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer, og at enkelte bedrifter har lave CO2-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Forslag nr. 114 lyder:

«Stortinget ber regjeringen framskynde innføringen av det planlagte omsetningskravet på 10 pst. for ikke-veigående maskiner til 1. januar 2023. Biogass skal holdes utenfor kravet.»

Forslag nr. 115 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan ikke skal tildeles nye tillatelser, eller enkelte ikke-åpnede områder, bør defineres som varig petroleumsfrie områder.»

Forslag nr. 116 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å lyse ut 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden.»

Forslag nr. 117 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at de tre TFO-blokkene (7426/ 10, 11 og 12) som ble tatt ut i 2022, ikke skal tas inn i TFO-runden i 2023.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 67 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.19.36)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 110, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss som et fellesprosjekt og vurdere fremdriften og den økonomiske bærekraften i prosjektet frem mot ny NTP.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.19.56)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 111, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst videreføres i inneværende stortingsperiode.»

Høyre, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 84 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.20.19)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 84, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.»

Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 85 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.20.40)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 91, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansandregionen og Nedre Glomma så fort som mulig.»

Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 84 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.21.02)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 82, 94, 112 og 118, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag om statlig bidrag til finansiering av produksjonsskoler.»

Forslag nr. 112 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet i Bergen fortsetter, hvor Kunnskapsdepartementet fortsatt har rollen som prosjektbestiller.»

Forslag nr. 118 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå utfasing av vektfradraget for ladbare hybridbiler senest innen 2025.»

Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 86 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.21.28)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 83, 86, 87, 90, 97, 99, 101, 107–109 og 113 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030 og utrede innretningen av forbudet. Samtidig varsles det at det utredes hva som kan være hensiktsmessige avgrensinger.»

Forslag nr. 86 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025.»

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende forslag om opptrapping av omsetningskrav for avansert biodrivstoff i luftfart på høring, med forslag om et omsetningskrav på 2 volumprosent fra 1. juli 2023.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 1. januar 2024.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene senest i forbindelse med FOT-anskaffelsene med forventet avtaleoppstart 1. april 2028/2029 dersom teknologiutviklingen åpner for det.»

Forslag nr. 99 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mulig pilot/utviklingskontrakt for innfasing av null- og lavutslippsfly for en egnet rute.»

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks i sjø før sommeren 2023.»

Forslag nr. 107 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at kriteriet for kap. 1301 post 70, «fossilfrie anleggsplasser», endres til «utslippsfrie anleggsplasser». I tillegg skal det utredes hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes.»

Forslag nr. 108 lyder:

«Stortinget ber regjeringen frem mot revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom mva.-endringer.»

Forslag nr. 109 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø med en statlig finansiering slik at bompengeandelen er på nivå med andre inngåtte byvekstavtaler hensyntatt Tromsøs behov.»

Forslag nr. 113 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen.»

Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 88 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.21.57)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 75, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.22.15)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 121, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget erstatter som nevnt I i tilrådingen. Forslaget lyder:

«I

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv. ...

17 314 700 000

2

Familie, forbruker, kirke og trossamfunn ...

59 974 119 000

3

Kultur og likestilling mv. ...

23 644 025 000

4

Utenriks ...

48 907 052 000

5

Justis ...

40 972 764 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig ...

24 740 912 000

7

Arbeid og sosial ...

558 226 518 000

8

Forsvar ...

66 598 975 000

9

Næring ...

8 959 010 000

10

Fiskeri ...

1 463 285 000

11

Landbruk ...

28 638 267 000

12

Olje og energi ...

-462 384 616 000

13

Miljø ...

18 704 920 000

14

Kontroll og konstitusjon ...

778 371 000

15

Helse ...

258 511 288 000

16

Utdanning og forskning ...

85 905 667 000

17

Transport og kommunikasjon ...

84 305 914 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...

217 665 138 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter ...

8 380 400 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv. ...

43 976 606 000

21

Skatter, avgifter og toll ...

-2 210 699 914 000

22

Utbytte mv. ...

-52 187 702 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-1 127 604 301 000

»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 55 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.22.39)

Videre var innstilt:

II

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan:

  • 1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.

  • 2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 100 000 mill. kroner.

  • 3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.

  • 4. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt foreta sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Meld. St. 1 (2022–2023) – Nasjonalbudsjettet 2023 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.