Presidenten
[13.59.15 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
vil også få en taletid på inntil 3 minutter.
Kirsti Leirtrø (A) [13.59.42 ] (ordfører for saken): Som presidenten
sa, handler denne saken om et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om å be regjeringen sørge for snarest mulig å etablere en midlertidig bru
ved Tretten. Forslaget handler ikke bare om bygging av brua, men
også om å få fortgang i nødvendige tillatelser og prosjektering.
Den 15. august
kollapset trebrua ved Tretten på fv. 254 over Gudbrandsdalslågen.
Dette delte lokalsamfunnet i to geografisk og har ført til store
problemer med leveranse av tjenester. Statsråden har svart komiteen
at Bruberedskap hos Statens vegvesen står klar til å bygge en midlertidig
bru så snart nødvendige godkjenninger, tillatelser, fundamentering
og øvrig forberedelse, inkludert ny pilar, er på plass. Statsråden
svarer også at han vil ta initiativ til et møte med politisk ledelse
i de aktuelle departementene, Innlandet fylkeskommune som veieier
og berørte etater om videre framdrift i prosessen.
Den 30. oktober
sendte statsforvalteren ut en pressemelding om at det er funnet
løsninger for å trygge bygging og bruk av brua samtidig som verneverdier
sikres. Det tyder på at det nå skjer noe. Forslaget fra flertallet
i saken er allerede igangsatt, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet
vil selvfølgelig støtte dette forslaget.
Så må jeg si at
tematikken som tas opp, er særdeles viktig. Vi har 5 600 bruer som
mangler vedlikehold. Erfaringen en har gjort seg her, og også ved
bristen i Stavåbrua på E6 i Trøndelag, der en hadde redusert framkommelighet
og omkjøring for godstransporten gjennom landet i et og et halvt år,
eller ved brukollapsen i Nordland i juni i år og konsekvensene det
fikk for næringstransport og framkommelighet, gjør at bruvedlikehold,
sikkerhet og beredskap må prioriteres høyere. Saksbehandlingstiden
ved akutte hendelser må reduseres og vedlikeholdet prioriteres enda
høyere. Denne jobben er vår regjering allerede i gang med.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Trond Helleland (H) [14:02:43 ] : Det er en veldig viktig sak
som Fremskrittspartiet her har tatt opp, og gledelig nok får de
støtte også, fra en samlet komité, på at vi nå må få på plass en
løsning på Tretten. Samtidig må vi se på hele problematikken rundt
bruvedlikehold og den type bruer som vi nå ser har hatt svakheter.
Nå har vi brukt
mye tid på den forrige debatten, så jeg har bare lyst til å si at
nå trenger vi en løsning på Tretten. Et samlet storting går inn
for det. Det må være et godt nok signal til at en kommer i gang
med å få på plass den løsningen som er skissert.
Erling Sande (Sp) [14:03:43 ] (leiar i komiteen): Brukollapsen
ved Tretten gjorde at ei viktig samferdselsåre i området blei blokkert,
og det har gjort framkomsten til folk og næring vanskeleg. Dei har
fått ei omkøyring som er lang, som tidvis har dårleg standard, og
situasjonen gjer òg at transporten i området blir mindre trafikksikker.
No handlar det i fyrste omgang om å få på plass ei mellombels bru
som raskt kan løyse dei samferdselsmessige utfordringane i området.
Det er fylkeskommunen som er vegeigar i dette tilfellet. Men samtidig
er det ei rekkje statlege etatar som har ei rolle knytt til etablering
av slik infrastruktur. Søknadsprosessar, nødvendige godkjenningar
og i nokre tilfelle anbod fører til at tida går, og dei som er avhengige
av vegen, er utolmodige etter å få på plass ei løysing
I innstillinga
i dag peikar ein samla komité på kor viktig det er at ein ved slike
akutte hendingar må ha andre og meir effektive måtar å samhandle
på mellom dei ulike offentlege aktørane enn det ein kan ha t.d.
ved bygging av nye og større prosjekt. Difor peikar komiteen på at
i slike tilfelle bør det liggje godt til rette for bruk av naudsynte
dispensasjonar og hurtigbehandling. Ikkje minst er det viktig at
involverte partar tidleg set seg i hop og drøftar både korleis ein
kan løyse utfordringa som har oppstått, og korleis ein kan sikre
ei raskast mogleg framdrift for å få eit velfungerande samband opp
å gå.
Så er det viktig
å ta med at det har vore arbeidd aktivt frå vegeigar og fylkeskommunen
si side med å få på plass eit brusamband, og at fundamenteringsarbeidet no
er i gang, slik at det raskt kan kome på plass ei mellombels bru.
Det er sjølvsagt viktig. Senterpartiet kjem til å støtte forslaget.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:05:44 ] : Det er flott at komiteen
ser ut til å vere samla i ei så viktig sak. Grunnlaget for at vi
har tatt fatt i saka, er at vi har sett at her var ein på full fart
til å rote seg inn i detaljar. Det er ikkje nødvendig, og det kan
ein faktisk ikkje gjere i sånne saker.
Eg har sjølv i
mange tiår jobba aktivt på ulike nivå med samferdsle. Det var altså
ei bru frå før, og ho har ramla ned fordi nokon har brukt tre og
styr og stell, og putta ho ned i vatn og trudd at dette skulle vare
i 75 år – noko det ikkje gjorde, sjølvsagt, og brua ramla ned. For
å seie det på ein annan måte: Det er ein grunn til at forfedrane
våre bygde bruene i stein, og dei står framleis. Då er det rett
og slett ganske håplaust når ein høyrer om og les at ein begynner
å snakke om å ha dispensasjonar og behandling på ulike statlege
nivå. Det var ei bru der før. Det kan ikkje vere eit problem å byggje
ei bru igjen.
Det står i saka
at ein må ta vare på fiskar og fuglar, men dei var jo der før også,
då den gamle brua var der. Det at byggjemetodane osv. er viktige
i samband med påverking, skjønar eg også, men dette var altså den 15. august.
I dag er vi snart i desember. Ein skal bruke mange månader på å
pæle. Ein skal til å bestille rør. I ein artikkel som kom rundt
den 30. oktober, stod det at ein då skulle begynne å bestille rør,
men det var usikkert kvar ein fekk tak i stål. Det var altså den 30. oktober.
Kvifor er det ikkje automatikk i slike saker når det skjer ei sånn
ulykke? Det kunne ha gått mykje, mykje verre med tanke på menneskeliv
osv. – det gjorde det heldigvis ikkje. Men det må vere automatikk
i at ting skjer og at ein får fortgang i ting når det er så alvorleg
for lokalsamfunn eller for eit heilt område.
Og så må eg berre
innrømme det: Når eg høyrer at Forsvaret ikkje klarar å byggje over
den brua – jøye meg. Eg håpar ikkje det vert konfliktar i Noreg
snart. Det må verte lenge til – håpar vi sjølvsagt alle – men altså:
Forsvaret må ha system og utstyr for å kunne byggje ei bru og fikse
dette på kort tid, elles ligg det dårleg an. Det er noko med beredskapen
vår, og på det kjem eg til å utfordre statsråden i replikkordskiftet
vidare, for det er noko med at vi må byggje opp eit system, leggje
bak oss kva som har vore og ikkje vore. No ser vi at vi får ei utfordring
på slikt. Då må vi ha eit system som gjer at vi kan takle det i
framtida. Det må skje kjapt, det må skje skikkeleg, det må vere
null byråkrati, og så må det vere einingar som faktisk er i stand
til å hjelpe oss med å byggje det. Då burde Forsvaret ha kapasitet
til det.
Så her må vi samhandle.
Eg er glad for at komiteen er samla. Det er viktig i ei sånn sak.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:08:59 ] : Dette er et forslag
og en sak som vi alle sammen er opptatt av å finne gode løsninger
på. Forslaget gjelder å snarest mulig etablere en midlertidig bru
ved Tretten og sørge for at søknader, tillatelser og godkjenninger
hastebehandles.
Faktum er at involverte
myndigheter har jobbet og fortsatt jobber for snarest mulig å få
på plass en ny bru mellom øst- og vestsiden av Gudbrandsdalslågen
ved Tretten. Helt siden 15. august, da den gamle brua kollapset,
har man jobbet med det. Brua er en fylkesvei, så det er Innlandet
fylkeskommune som er veieier og byggherre i arbeidet som pågikk
med opprydding, arbeidet med å få på plass ny bru og for planleggingen
av ny permanent bru.
Fylkeskommunen
har måttet søke om nødvendige tillatelser for arbeid i og ved Lågen,
både hos Statsforvalteren og hos NVE. Disse har blitt innvilget
i henholdsvis oktober og tidlig i november. Fylkeskommunen jobber nå,
med god hjelp av Statens vegvesen, for å få på plass ny pilar og
klargjøre fundamentet for midlertidig bru. Når dette er på plass,
regner Vegvesenet med tre ukers byggetid for midlertidig bru. Raskere
er det ikke praktisk mulig å få på plass denne brua, og jeg har
full forståelse for at det haster å få på plass en ny bruforbindelse
med tanke på både trafikksikkerhet og omkjøringsveier og for framkommeligheten
for næringsliv og lokalsamfunn.
Det handler imidlertid
også om sikkerhet. En midlertidig bru må dimensjoneres slik at den
kan brukes over en lengre periode, og den må tåle varierende vannstand
i Lågen, også flom. Den midlertidige brua må også være tilpasset
både lokaltrafikk, tungtransport og ikke minst gående og syklende.
Videre må hensyn tas til Lågens kritiske funksjon som økosystem
for liv i og rundt elva.
Selv om dette
er en bru på fylkesvei, som fylkeskommunen er ansvarlig for, er
det viktig for meg å si at berørte myndigheter jobber målrettet
sammen for å avhjelpe lokalsamfunnene, som er rammet særlig hardt
her. Jeg vet at Statens vegvesen har bidratt med både kapasitet og
kompetanse i det arbeidet som har pågått siden 15. august i år.
Vegvesenet har forsikret meg om at myndighetsgodkjenning av midlertidig
bru og fundamenter ikke vil være en forsinkende faktor. Bruberedskap
hos dem står klare til å starte arbeidet når det er klart.
Senest i går møtte
vi i Samferdselsdepartementet den politiske ledelsen i Olje- og
energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima-
og miljødepartementet for å påse at vi fortsatt finner gode samarbeidsformer.
Det haster å få på plass brua, og vi er alle klare for å følge opp
forslaget om å gjenopprette forbindelse over Lågen og Tretten snarest.
Presidenten
[14:11:46 ]: Det blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:11:59 ] : Vi høyrer at prosessen
med å få bygd den brua er i gang. Det tek rett nok forholdsvis lang
tid, fordi dette er prosessar som skal ta lang tid, så det har vi
forstått. Eg vil litt tilbake til grunnlaget for at brua kollapsa.
Når ein no snakkar om at det også er Statens vegvesen og andre instansar
som skal godkjenne den mellombelse brua, er det vel sannsynlegvis
nokre av dei same som har godkjent å byggje ei trebru som har vorte
putta ned i vatn i lag med stål. Dei synest sikkert det er ein kjempegod
idé, men det kan umogleg vere ein god idé.
Spørsmålet mitt
er rett og slett: Kva gjer statsråden for å gå gjennom alle desse
andre, liknande konsesjonane? For vi kan ikkje ha det slik at det
plutseleg ramlar ned bruer. No har det ramla ned ei bru her, men
det kan sikkert ramle ned fleire, og kva vert gjort no for å hindre det
framover?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:12:56 ] : Det er flere elementer
i det som representanten spør om, men da dette skjedde, tok man
veldig raskt en beslutning om å stenge ned de bruene som har tilsvarende
konstruksjon. Det har blitt gjort grundige spesialinspeksjoner av hver
enkelt bru, med påfølgende analyser av inspeksjonsresultatene, kontrollberegning
med tredjepartskontroll. Og det er da den respektive veieier for
de enkelte bruene som på bakgrunn av denne prosessen har ansvaret
for å følge opp vurderinger og tiltak. En god del av disse bruene
er gjenåpnet, noen med restriksjoner, og noen er fremdeles ikke
gjenåpnet, så det pågår fortsatt prosesser rundt det.
Årsaken til kollapsen
er ennå ikke kjent, i den forstand at det er trukket noen endelige
konklusjoner rundt det, så de diskusjonene blir det nok mange av
når vi får høre hva som var årsak og virkning her. Men det er det
litt for tidlig å ta i debatten i Stortinget, for det er det faktisk
ingen av oss som vet helt presist hvordan henger sammen.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:14:04 ] : Det som statsråden sa
til slutt her, at det vil verte ein debatt, og at ingen veit fasiten
enno, det er nok riktig. Men det er iallfall slik at beredskapen
er for dårleg når vi no kan risikere at fleire bruer kan ramle ned
– fordi det er bygd fleire med litt av samme metodikk, og ein er
usikker på om dette kan føre til fleire slike ulykker. Då ser vi
at vi kanskje har for dårleg beredskap rundt det, og at vi har for lite
system for å kunne byggje sånne mellombelse bruer raskt, med tanke
på at vi kan få meir ras og meir påverknad på veg framover. Så eg
er oppteken av beredskapen. Har statsråden teke nokre grep for å
styrkje beredskapen, for å styrkje moglegheita til å kunne etablere
mellombelse bruer raskare enn det vi ser i dette tilfellet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:14:55 ] : Jeg sa i mitt innlegg
at de ulike departementene har satt seg ned sammen for å se hvordan
vi kunne løse denne situasjonen så raskt som mulig, og det er naturlig
at vi trekker veksler på den erfaringen inn i eventuelt framtidige hendelser.
Når det er sagt,
så er jo dette en ganske spesifikk hendelse. Det er ikke hverdagskost.
Det har riktignok også vært andre hendelser, men med litt ulik type
konstruksjoner, og da har det vist seg at vi har hatt det materiellet
som skulle til for å sette opp midlertidig bru ganske raskt. Her
er vi i en situasjon hvor det er et ganske langt bruspenn over en
elv med ganske mye strøm, og det er andre ting og interesser i tillegg
som har måttet vektlegges i prosessen. Så dette er nok ikke en helt
hverdagslig hendelse, nær sagt uansett, og denne er nok ekstra spesiell.
Mona Fagerås (SV) [14:15:56 ] : Den 15. august skjedde ulykken
ved Tretten. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt, men omkjøringsveien
er lang og vanskelig, for både skolebarn og næringsliv og har skapt
problemer i lokalsamfunnet. Målet for alle må være at vi får på
plass en midlertidig bru litt fort. Mitt spørsmål til ministeren
går på om ministeren er fornøyd med at det nå har tatt snart fire
måneder før en midlertidig bru kommer på plass – og kanskje enda
lenger.
Som gammel lærer
er jeg opptatt av hva vi har lært. Man bør jo lære av sine erfaringer,
slik at vi ikke gjør samme feilen på nytt, og at det ikke neste
gang det skjer en ulykke, skal ta like lang tid. Tror ministeren
at det vil gå like lang tid neste gang?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:16:53 ] : Jeg tror jeg vil legge
vekt på at disse hendelsene er nokså unike, og det er ikke nødvendigvis
like hendelser når slike ting skjer. Jeg konstaterer at nå har det
tatt lang tid å håndtere dette, og jeg er interessert i – på lik
linje med representanten – å finne forbedringspunkter her. Så jeg
mener det er naturlig at vi går gjennom det og ser om det er noe
som kunne vært gjort annerledes for å få en raskere framdrift.
Presidenten
[14:17:20 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:17:34 ] : Jeg vil takke for
statsrådens lovord om oppfølging av brukollapsen ved Tretten.
I 1895 så brua
på Tretten for første gang dagens lys, for å koble lokalsamfunnet
vest og øst for Gudbrandsdalslågen sammen. Den 15. august 2022 kollapset
brua i en alvorlig ulykke. Alt samme dag var statsråden på plass og
uttrykte at han ville følge opp saken.
Lokalt har ordfører
Jon Halvor Midtmageli stått heroisk på natt og dag for sitt lokalsamfunn.
I fylket har Aud Hove stått i spissen for å sikre framdrift.
Fylkeskommunen
søkte om midlertidig bru 30. september. Den 30. oktober kom svar
fra Statsforvalteren om at byggingen kunne begynne. Unntaksbestemmelsen
i § 48 i naturmangfoldloven gjøres gjeldende, med unntak «fra et
vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller
hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig».
Her er vesentlige
samfunnsinteresser helt sentrale. Det har stått en bru her i over
127 år. At det ikke er bru her nå, er unntaket.
Nå er fylkeskommunen
i gang med grunnarbeidet for ny, midlertidig bru. Nye stålpilarer
skal ned i grunnen og gi en sikker bruløsning, som kan stå støtt
fram til en ny, permanent bru er på plass. Hvor lang tid arbeidet tar,
er fortsatt uklart. Vannmengden i Lågen påvirker dette, bl.a.
På spørsmål om
når brua står klar, svarer Ole Einar Fossen, enhetsleder for samferdsel
i Innlandet fylkeskommune, til GD 17. november at de håper på å
klare det innenfor rammen som er gitt, med tillatelse til å jobbe
med brua fram til 15. april, når vårflommen kommer.
Verneverdier er
viktig, men her må ikke byråkrati og saksbehandling undergrave det
faktum at en alvorlig ulykke frarøvet et lokalsamfunn kommunikasjonen
deres og brua deres. Her må vi ta lærdom av prosessen og sørge for
at potensielt flere hendelser som dette blir løst på en mer smidig
måte. Det forventer jeg at statsråden følger opp, og jeg er glad
for de signalene han gir i salen her i dag. Et samlet storting ber
regjeringen så fort som mulig sikre midlertidig bru ved Tretten
og sørge for at de relevante statsetatene hastebehandler søknadene
om nødvendige tillatelser og godkjenninger.
Diskusjon om endelig
økonomisk oppgjør knyttet til brua må vi komme tilbake til. Vi må
få visshet om hva kollapsen kom av, om det var en konstruksjonsfeil
og et gjennomgående problem ved denne typen bruer. Vi ønsker mer
bruk av tre i framtiden også. Flisa bru er fortsatt stengt og trenger
avklaringer.
Det er ingen tvil
om at denne store prøvelsen har preget folk, men også samlet lokalsamfunnet
i å stå på for en ny bru. Fakkeltog m.m. har vist det.
Jeg er glad fylket
er i gang med brubygging på Tretten nå.
Rune Støstad (A) [14:20:55 ] : Første skoledag denne høsten
ble en skrekkopplevelse for alle som bor på Tretten. Brua over Lågen
kollapset, og Tretten-samfunnet ble i realiteten delt i to. Heldigvis
gikk det ikke liv. De som var på brua da den datt ned, ble berget
i land. Men det kunne gått så mye verre.
For et par uker
siden besøkte jeg Aurvoll skole på Tretten. Der fikk jeg prate med
de fire elevene Olea, Miriam, Sjur og Edvard om Tretten bru som
raste, om den lange skoleveien de har fått, og om hvordan de ikke
lenger kan omgås så mye på fritiden fordi brua er borte. Som i andre
alvorlige hendelser i et lokalsamfunn blir også dette en ekstra
belastning for de yngste blant oss.
Det haster å få
på plass en midlertidig bru. Brukollapsen preger hele samfunnet.
Jeg har også besøkt næringsaktører på Tretten og pratet med folk
som bor der. Det de frykter mest nå, er den smale baksideveien,
som er den eneste forbindelsen for mange – privatpersoner, skolebusser,
tungtransport og arbeidsfolk som skal til og fra jobb. Når vi nå
går vinteren i møte, er det mange som frykter ulykker på den smale
omkjøringsveien. Derfor blir vintervedlikeholdet ekstra viktig i
år.
Det er bra at
statsråden engasjerer seg i saken, og ikke minst at han tok initiativ
til koordineringsmøte med de ulike departementene. Både fylkeskommunen, Øyer
kommune og andre involverte parter jobber intenst og godt med saken,
og statsrådens engasjement bidrar til at koordineringen blir enda
bedre.
Det vakte nasjonal
oppmerksomhet da brua kollapset, og det er bra at saken får sin
belysning også her i denne salen. Vedtaket i dag har kanskje ikke
all verdens betydning, for som statsråden har sagt: Nå er godkjenningen
på plass, og arbeidet er allerede i gang.
Det er satt ned
en havarikommisjon som undersøker kollapsen, for vi må ha svar på
hva som gikk galt. Når det arbeidet er ferdig, blir det også enklere
å prate om hvem som har ansvaret, og hvem som skal ta regningen for
en permanent bru. Det viktigste nå er å sørge for at folk på Tretten
får en midlertidig og trygg bru. Fristen er 15. april, og det er
viktig at alle involverte parter bidrar til at vi kan kjøre over
en ny bru innen den fristen, og at de unge på Tretten kan gå over
elva og over brua igjen for å møte vennene sine på fritiden.
Bengt Fasteraune (Sp) [14:24:04 ] : Jeg var 15 minutter unna
Tretten da jeg fikk høre på radioen at brua over elva på Tretten
hadde kollapset – jeg var på vei til Arendalsuka. Jeg må si at jeg
hadde litt problemer med å finne ut hvor denne bru var, ikke fordi
jeg ikke visste at det var en fin trebru på Tretten, men jeg hadde store
problemer med å forstå at en ti år gammel bru hadde kollapset så
brutalt som den hadde gjort.
Da jeg passerte
brua etter hvert, så jeg at det var alvorlig, en sak som kunne ha
fått en helt annen utgang enn det den fikk, i og med at det bare
var brua som datt sammen.
Det er svært viktig
i slike situasjoner, som på Tretten da brua kollapset, at alle parter
raskt får den samme situasjonsforståelsen. Tidsfaktoren var kritisk
her, og tidsfaktoren vil være kritisk også i framtiden. Det tror
jeg alle må ta lærdom av.
Målet må være
at et lokalsamfunn skal unngå å bruke uegnede og lange omkjøringsveier.
En midlertidig bruforbindelse har vært og er den eneste løsningen
for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og framkommelighet
i dette området. Det har alle vært enige om, og det er bra. Det
har med situasjonsforståelse å gjøre.
Det haster fortsatt
med å få brua på plass for å unngå farlige situasjoner med fare
for ulykker. Baksidevegen i Gudbrandsdalen er som baksideveier flest,
de er kronglete, de er smale, de er ikke egnet for tungtrafikk –
og man har Tine på den andre siden av brua. Det er alvorlig når
to biler ikke kan møtes når det begynner å bli glatt.
Nå er alle avklaringer
gjort, men det må være lov til å stille spørsmål ved om det gikk
fort nok da det dreide seg om å sette opp en midlertidig bru for
å erstatte en fast bruforbindelse. Når det er sagt, så er det én
ting som gjelder nå, og det er å få på plass brua så fort som mulig nå
når alle avklaringer er gjort. Den jobben gjenstår, og jeg er sikker
på at alle vil gjøre sitt beste for å få på plass en god løsning
for Tretten bru, slik at lokalsamfunnet kan begynne å fungere slik
som det har gjort tidligere.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:26:59 ] : Mye godt og klokt
er sagt om Tretten, både av representanter og statsråd, så jeg tenkte
vi kunne avslutte med tre viktige refleksjoner om hva vi kan lære
av dette om infrastruktur generelt.
For det første
ser vi at en fylkesvei er en helt avgjørende hverdagsvei for befolkningen
og lokalsamfunnet og for industrien og næringslivet. For det andre
vet vi at fylkesveiene i Norge har den største ulykkesrisikoen blant
veier. Det er også bl.a. fordi vi ikke har vært flinke nok til å
prioritere oppgradering og vedlikehold av disse. Det spiller litt
tilbake på den saken vi hadde tidligere i dag, hvor vi snakket om
hvordan vi kan ta vare på jernbaneinfrastrukturen. Det er jo et
paradoks at da tidligere finansminister Jan Tore Sanner la fram
perspektivmeldingen, viste den ganske klart at Norge, av sammenlignbare
land, er det landet i Europa som bruker aller mest penger på transportinfrastruktur.
Samtidig har vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene gått betydelig
opp. Det samme har det gjort på jernbanen, og vi vet at det er et betydelig
behov for bruvedlikehold i hele landet, enten det er på Østlandet,
som i dette tilfellet, i Nord-Norge, som vi har sett før, eller
på Vestlandet – og vi kan tenke på rassikring på Vestlandet i samme
åndedrag.
Der er regjeringen
nå veldig klokkeklar. I utredningsoppdraget til NTP har regjeringen
sagt at det blir en betydelig viktigere oppgave å prioritere opp
å ta vare på det vi har av infrastruktur, og det er en veldig moderne
tankegang. Når vi kombinerer det med den saken vi behandlet tidligere
i dag, om autonomi, kan vi utnytte kapasiteten på eksisterende infrastruktur
på en klok måte. Da blir det desto viktigere å ta vare på den kapasiteten
og transportinfrastrukturen som vi har. Det er moderne politikk
og ekstremt god politikk for trygg økonomisk styring.
Et siste poeng
– som om dette ikke var nok, for dette er jo et kinderegg – er undersøkelser
blant bilistene. Hva sier folk i Norge som er opptatt av sikkerhet
på veiene? Jo, NAF har gjort en undersøkelse blant sine medlemmer,
og et klart flertall sier at det er viktigere å ta vare på, vedlikeholde
og utbedre eksisterende veier enn å bygge nye veitraseer. Det er
tilbakemeldingen til oss som storting fra flertallet av landets
bilister. Det er en klok tilbakemelding. Det er en god tilbakemelding
om at prioriteringen må gå i den retning. Da er det verdt å merke
seg det representanten Støstad sa. En kollapset bru har delt lokalsamfunnet
i to. Men vi kan bruke den kunnskapen som vi nå har, til ikke å
dele Stortinget i to, men å forene Stortinget i ett om at vedlikehold,
drift og sikkerhet må være hovedprioritet i en moderne transportpolitikk
for sikkerhet og klok økonomisk styring.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:30:10 ] : Representanten Sandtrøen
har ei eiga evne til å kome på talarstolen igjen. Det var ikkje
noko gale i innlegget. Det var eigentleg berre det at han minte
meg på ein del område, bl.a. det han seier om at vedlikehald og
dei områda er det viktigaste.
Ja, det er veldig
viktig, men i dette tilfellet er det ei rimeleg ny bru som har ramla
ned. Altså: Slikt bruverk skal vare i 75 år. Når vi ser at så pass
nye bruverk ramlar i hop – det har skjedd også tidlegare – er det
verkeleg eit varsku som eg inderleg håpar statsråden tek fatt i,
og det har statsråden eigentleg sagt ein del om i dag. Det er eg ganske
glad for, for det er heilt nødvendig – ein må byggje godt nok, ein
må byggje solid, ein må bruke kjend teknologi, ein må ikkje leike
seg med ting som kan vere fancy og flott.
Det er slikt eg
ser ganske mykje i mange andre byggverk – ein skal byggje passivhus
og andre limtregreier i alle variantar. Byggfolk riv seg i det håret
dei har, for det er greinalaust, det! Ein byggjer på seg problem,
og her har ein bygd på seg eit problem. Når steinbruene, som er 50
eller 100 år, framleis står, og ein byggjer trebruer som ramlar
ned før dei har passert ti år, byggjer ein på seg problem.
Mottoet og dei
tre viktigast tinga – vedlikehald er eg einig med representanten
frå Arbeidarpartiet i at er viktig, men vi snakkar ikkje om det
når det er omtrent nye bruer – er: Byggje godt nok, byggje solid
og bruke kjend teknologi. Ein må gjere det ordentleg og ikkje drive
med noko mikkmakk og gjere ting så utruleg fancy. Det funkar ikkje,
folkens. Det er kanskje ikkje lov å seie i Stortinget, president,
men det funkar ikkje. Eg trur faktisk at det som funkar, er å gjere
ting solid og vere nøyaktig på det ein gjer.
Og vi ser, når
det gjeld vedlikehald også, at med dei kjende teknologiane i stein,
betong og stål har ein langt lågare vedlikehaldsbehov enn på ein
heil del nymotens greier. Eg har snakka med mange fagfolk, og eg
har halde på med å byggje bruer i Møre og Romsdal i over 20 år. Det
har aldri falle meg inn å blande inn tre og stål. Og det er ganske
mange som seier at eitt materiale er dødt, eit anna lever. Då treng
ein eigentleg ikkje å vere rakettforskar for å skjøne at dette går
gale. Viss ein puttar det ned i vatn i tillegg, har ein altså gjort
det heilt store.
Men ok – bygg
godt nok, sterkt nok, solid og med kjend teknologi så vert det mindre
vedlikehald, og vi får færre bruer som ramlar ned.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:33:17 ] : Jeg skal prøve
å ikke bidra til å forlenge debatten ytterligere, men jeg må uttrykke
en viss avstand fra det representanten Sve sier her.
Senterpartiet
er av den klare oppfatning at bruk av tre er hensiktsmessig, framtidsrettet
og klokt. Så har Vegdirektoratet nå gitt uttrykk for at en del bruer
i treverk skal revurderes, og jeg mener det er et viktig poeng å
ha en faglig, konstruktiv diskusjon rundt hva som er trygt, godt
og varig. Men jeg vil ta avstand fra at man nå lager en viss skremsel
rundt en trebru. Det finnes ekstremt mange trygge, gode trebruer,
og det skal vi også ha for framtiden.
Jeg ser fram til
statsrådens videre arbeid for å følge opp arbeidet her og takker
for debatten.
Presidenten
[14:34:11 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se torsdag 1. desember