Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 76 S (2022–2023), jf. Dokument 8:265 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 3 [10:27:58]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om bedre dyrevelferd ved hundeavl (Innst. 76 S (2022–2023), jf. Dokument 8:265 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rasmus Hansson (MDG) [] (ordfører for saken): Hundedyr er verdensmestere i å løpe langt. De har en ekstrem luktesans og svært god hørsel og godt syn. Hunderaser som på grunn av menneskers ideer om utseende er avlet veldig langt bort fra det utgangspunktet, er biologisk bortimot dømt til å få store helseproblemer. Når hunden knapt kan løpe én kilometer, når snuten er så kort at hunden sliter med å puste, og når hodeskallen er så liten at hunden har konstant hodepine, er avlen i strid med dyrevelferdsloven § 25, som slår fast at det ikke skal drives avl på dyr som påvirker dyrs fysiske og mentale funksjoner negativt eller reduserer dyrs mulighet til naturlig adferd. Sånne hunder avles i dag i Norge.

Venstre har fremmet et godt og ambisiøst forslag for å få norsk hundeavl i samsvar med dyrevelferdsloven ved, ifølge forslaget, å bruke Mattilsynet til kontroll av avl basert på full oversikt over genetikk, arv og funksjon. Forslaget peker riktig vei, men det krever mye ressurser fra Mattilsynet, og det baserer seg på lite utprøvde metoder. Regjeringen har dessuten allerede bedt Mattilsynet om å foreslå en ny forskrift som tydeliggjør ansvar for og kontroll med hundeavl. Flertallet ønsker derfor ikke å kortslutte Mattilsynets arbeid ved å støtte hele dette forslaget.

Men et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil stoppe hundeavl som bryter med dyrevelferdsloven § 25. SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil sikre at helsehistorikk om hund og foreldredyr blir tilgjengelig i et forståelig format for alle hundekjøpere, og at kostnaden legges på oppdretter.

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil skjerpe sanksjoneringen mot hundeoppdrettere som bryter dyrevelferdsloven § 25, og vi vil sikre at ny forskrift forbyr avl som påvirker hundens fysiske og mentale funksjoner negativt. De vil også kreve helseundersøkelse fra veterinær på foreldredyr som brukes i avl.

SV vil gi valpekjøpere estimerte avlsverdier for lynne, helse og funksjon i kjøpskontrakten. De vil sikre at dyrehelsepersonell fristiller diagnoser og helsetjenester til bruk i avl og tilsyn med avl på et format som er tilgjengelig for Mattilsynets tilsyns- og beredskapsfunksjon. De vil opprette stamtavler for både rasehunder og blandingshunder, og de vil forsikre seg om at forskriften gir avl på god helse og godt lynne uavhengig av om det er rasehund eller blandingshund.

Fremskrittspartiet og Venstre vil etablere en søkbar database med avlsverdier for hunder.

Jeg vil rette en takk til dyrevernorganisasjoner og veterinærer som har drevet fram denne debatten, og tar med det opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne er en del av.

Presidenten []: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Det er ikke vanskelig for oss i Arbeiderpartiet å støtte engasjementet for dyrs rettigheter, som representantene Thorsvik og Bjørlo viser i representantforslaget de har fremmet for Stortinget.

I Norge har vi en lang tradisjon for hundehold, og tradisjonen står fremdeles sterkt rundt om i norske husholdninger. Derfor er det både trist og bekymringsfullt at det fremdeles avdekkes problematiske forhold knyttet til dyrevelferd og hundeavl. Et lite lyspunkt er likevel at etter mitt inntrykk gjør de fleste oppdretterne et godt arbeid med å velge ut hvilke hunder som kan brukes i avl, og de gjør det med dyrevelferd og kjærlighet for dyrene i fokus.

Det betyr imidlertid ikke at vi skal godta at det finnes oppdrettere der ute hvor dyrevelferd er et tema som kommer i annen rekke, og vi ser behovet for at det for enkelte raser er behov for tiltak for å snu avlen i en sunnere retning. Politikken vi trenger for å få til det, skaper vi ikke ved å vedta et forslag vi ikke kjenner rekkevidden av. Den politikken skaper vi når vi ser helheten. For det er nettopp helheten vi ser på når denne regjeringen, med statsråd Borch i spissen, har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som skal omfatte alt fra fisk til produksjonsdyr og husdyr.

I tillegg har statsråden sendt en bestilling til Mattilsynet, der hun ber dem om å lage et forslag til ny forskrift, som skal tydeliggjøre både ansvar og hvem som har ansvaret for dem som driver med hundeavl. Det arbeidet er de godt i gang med, og vi vil nødig kortslutte den prosessen.

Så er det selvfølgelig fristende å påpeke overfor representantene Thorsvik og Bjørlos parti, Venstre, at de tilbrakte flere år i regjering hvor de hadde alle muligheter i verden til ikke bare å snakke om dyrevelferd, men faktisk vedta politikk som bedrer dyrenes rettigheter.

Det vil nok uansett glede de to forslagsstillerne at denne regjeringen er opptatt av at menneskets beste venn, og alle andre dyr på land og til havs, skal kunne leve et trygt, godt liv over hele landet, og det akter vi også å gjøre noe for. Vi støtter derfor ikke det ensidige representantforslaget i påvente av en mer helhetlig dyrevelferdspolitikk på nyåret.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg har vært så heldig å ha hatt flere hunder over mange år, så jeg vil sende en varm hilsen til de to siste jeg hadde, Keron og Kita, som ikke er her lenger. De gjorde at jeg ble veldig engasjert i akkurat dette temaet, så jeg vil gjerne få lov til å berømme forslagsstillerne for å løfte saken.

Det er veldig viktig å sikre bedre dyrevelferd i norsk hundeavl, og jeg tror vi egentlig er tverrpolitisk enige i salen om intensjonen bak forslagene. Jeg hører at Arbeiderpartiet kritiserer Venstre på autopilot – fordi da dere satt i regjering, så gjorde dere ikke dette, osv. Det er faktisk ikke helt riktig i denne saken. Venstre har vært tydelig på dette mens vi satt i regjering, og jeg kan bekrefte at de har løftet det flere ganger, og at de fortsetter i samme linje som de gjorde da de satt i regjering.

Avl skal, som det har vært nevnt tidligere her, fremme egenskaper som gir robuste dyr og god helse. Der er vi veldig enige, og det står allerede forankret i dyrevelferdsloven § 25, som representanten Hansson refererte til. Den loven pålegger oppdrettere å ha ansvar for at hundene de avler fram, er sunne, friske og velfungerende. Jeg opplever vel egentlig at dette er et ansvar de fleste oppdrettere er seg bevisst. Samtidig har hunder gjennom mange år blitt avlet opp til ulike formål. De to siste jeg hadde, var dobermann pinchere. De er veldig gode vakthunder, veldig skeptiske til fremmede og av en eller annen grunn veldig redde for vann, det henger jo ikke helt sammen med rasen for øvrig. Vi har veldig mange hunderaser i Norge, som har veldig mange ulike egenskaper.

Det som er bekymringsverdig, er avl på anatomiske trekk som disponerer for lidelse. Det er f.eks. utstående øyne, som gjør at hundene blir utsatt for øyeproblemer, en snute som gjør at de har vanskelig for å puste, eller hengeører som gjør at man får ørebetennelse. Hos noen raser er det også spesielt stor forekomst av genetisk arvelige sykdommer.

Samtidig vet vi at selv om det finnes unntak, har de fleste hunder i Norge god helse, og det er god dyrevelferd. Så jeg tenker at å bedre helsen i nettopp disse unntakstilfellene bør være i fokus. Veterinærhøgskolen peker på i sine høringssvar at det mangler noe forskningsbasert kunnskap knyttet til flere av forslagene i Dokument 8-forslaget, og det er et syn Høyre for så vidt deler. Kunstig inseminasjon kan f.eks. være nyttig i enkelte avlstilfeller, også for å få bedre helse hos dyrene. Det er jo egentlig det forslagsstillerne ønsker å oppnå.

Det er som nevnt også et arbeid i gang allerede, og sammen med innspillene fra Veterinærhøgskolen er det bakgrunnen for at Høyre ikke kommer til å støtte alle forslagene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dyr har eigenverdi utover den nytteverdien dei måtte ha for oss menneske, og vi får stadig meir kunnskap om kva det betyr, også for dei krava vi må stille som samfunn til forsvarleg dyrehald. Det blir meir og meir klart at dagens reglar om hundehald ikkje i stor nok grad varetek omsynet til dyrevelferd for alle hundar som blir avla i Noreg. Det gjer det sjølvsagt for nokon og ein del rasar, men ikkje for alle. I dag blir det avla på hundar på ein måte som for ein del rasar fører til alvorlege helsemessige lidingar, og det er noko vi etter Venstre sitt syn må ta tak i. Det handlar om einsidig fokus på eksteriør. Det handlar om lukka stambøker og langvarig innavl, som gjer at fleire rasar no slit med både høg innavlsgrad og høg sjukdomsbyrde, og dermed skapar det største dyrevelferdsproblemet vi har på hund i dag.

Det nær sagt positive i situasjonen er at dette er fullt mogleg å gjere noko med. Dette er ikkje noko uløyseleg problem, det er heller ikkje noko dyrt problem å løyse. Det kan løysast ved å stille klare krav, ved å ta i bruk oppdatert kunnskap, oppdaterte metodar, riktige avlsverktøy, altså avlsverdiar. Det vil gjere både avlen og tilsyn med avlen enklare, av betre kvalitet og rimelegare.

Dette hastar. Difor har Venstre sett denne saka på dagsordenen. Eg merkar meg at Arbeidarpartiet meiner at dette må vi bruke endå lengre tid på, endå meir tid, og at ingenting er nytt sidan Venstre sat i regjering. Vel, det har faktisk skjedd ganske mykje nytt etter at Venstre sat i regjering. Blant anna fekk vi ein dom i Oslo tingrett tidlegare i år, om at avlen på visse rasar strider mot dyrevelferdslova. Ein av dei dommane, som gjeld rasen Cavalier King Charles, har i etterkant av at vi leverte vårt Dokument 8-forslag, også blitt stadfesta av lagmannsretten. Avl på Cavalier King Charles slik det blir ført i dag, tilfredsstiller ikkje dyrevelferdslova.

Difor: Venstre beklagar at det ikkje er fleirtal for nokon konkrete forslag i salen i dag, men eg er samtidig glad for at eit fleirtal no slår fast at det ikkje skal avlast fram individ som treng medisinsk eller kirurgisk behandling for å kunne leve eit godt liv, slik som flatnasa hundar med pustevanskar eller hundar med for liten hovudskalle. Eg merkar meg at sjølv ikkje dette kunne regjeringspartia vere med på, sjølv om heile opposisjonen slår det fast. Det seier vel mykje om regjeringspartia sitt passive, defensive syn på betydinga av å gjere noko med dyrevelferd.

Venstre støttar dei forslaga vi sjølve er medforslagsstillarar til. Dessutan støttar vi også alle framlegga frå Sosialistisk Venstreparti. No er ikkje dei i salen i dag. Eg veit ikkje om eg har høve til å fremme dei formelt, men eg vil iallfall varsle at vi støttar framlegga frå Sosialistisk Venstreparti, og så tek eg opp Venstres forslag.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslaget fra Venstre om å bedre dyrevelferden ved hundeavl ved å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl. Det må sørges for at det ikke avles fram individer som er i behov av medisinsk eller kirurgisk behandling for å kunne leve et godt liv, sånn som flatnesede hunder med pustevansker eller hunder med for liten hodeskalle.

Et ensidig fokus på eksteriør, lukkede stambøker og langvarig innavl har preget hundeavl og ført til at mange hunderaser i dag lider unødig belastning. Men det må også trekkes fram at nær de fleste som driver med hundeavl, gjør det på en ryddig og ordentlig måte som gjør at de avler fram hunder som har gode gener og gode vilkår for å leve et godt liv.

Vi mener det er riktig å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl for å bedre dyrevelferden ved hundeavl i tråd med helsemessige hensyn, ikke utseendemessige. Flere av forslagene til Venstre i dette forslaget trenger en nærmere utredning før de eventuelt kan omsettes til bestemmelser i en forskrift. Vi støtter ingen forslag utover dem vi står inne i.

Statsråd Sandra Borch []: La meg først si at jeg er enig i intensjonen i alle forslagene som blir fremmet i dag i salen. Men jeg må også få minne om, som flere har vært inne på, at regjeringen jobber nå med en forskrift som omhandler alle disse temaene. Forskriften skal være klar i løpet av våren og vil også bli sendt ut på høring. Den høringsprosessen er viktig i det arbeidet vi skal gjøre for å fastsette forskriften.

Jeg mener at utviklingen har vist at det er behov for klarere regler om hundeavl. Vektleggingen av ønskede egenskaper må ikke gå på bekostning av dyrenes helse eller funksjon. Oppdretterne har selvfølgelig et hovedansvar for å bidra til sunn avl. Er det noe regjeringen har fokus på, er det nettopp dyrevelferd. Vi har satt i gang et storstilt arbeid med å levere en dyrevelferdsmelding som skal omhandle alt fra husdyr og kjæledyr til akvakultur.

Næringskomiteen har diskutert de konkrete kravene som er foreslått og skal inngå i denne forskriften. Selv om det er litt forskjellige innfallsvinkler, tror jeg uansett vi kan være enige om at det bør være en framtidsrettet, hensiktsmessig forskrift med krav som lar seg gjennomføre for norske oppdrettere, og som ikke minst tar hensyn til hundens helse.

Mattilsynet har gjort en grundig jobb med forslag til forskrift, som vil romme mange av de hensynene som representantene her er opptatt av. Jeg er fullt klar over at det finnes verktøy som kan være nyttige å bruke i avlen, men som jeg per i dag ikke anser som formålstjenlig å stille krav om i en forskrift. Dette har for øvrig også blitt spilt inn til næringskomiteen fra fagfolk på feltet som NMBU og ikke minst Veterinærforeningen.

Jeg er derfor enig i komitéflertallets råd til Stortinget om å ikke vedta representantenes forslag. Da vil prosessen med en ny forskrift om avl av hund kunne gå sin gang og gi et godt grunnlag for innholdet, uten at det er forskuttert hvilke bestemmelser som skal inngå allerede før høringen er kommet i gang. Jeg vil minne om at arbeidet er godt i gang. Denne skal ut på høring i løpet av våren, og det vil danne grunnlag for en viktig høringsprosess og ikke minst et kunnskapsgrunnlag som gjør at vi skal kunne fastsette en riktig og viktig forskrift.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Sjølv om eg meiner det er beklageleg at regjeringspartia ikkje støttar nokon av framlegga i salen i dag, er eg glad for at statsråden understreka at dette arbeidet er i gang. Det skal vere fortgang i det, og her er det framdrift. Det gjev iallfall høve til å få denne viktige saka skikkeleg på dagsordenen framover.

Men eg har lyst til å utfordre statsråden på om ho er einig i det eit fleirtal i komiteen seier i denne tilrådinga, nemleg at i det arbeidet med ny forskrift som no kjem, må vi sørgje for at det ikkje blir avla fram individ som treng medisinsk eller kirurgisk behandling for å kunne leve eit godt liv. Er statsråden einig i at for ein del rasar i dag har det einsidige fokuset på eksteriør, lukka stambøker og innavl ført til at dyra lir under unødvendig belastning? Er vi einige om det utgangspunktet, slik at det vil bli lagt til grunn i forskriftsarbeidet?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg vil takke representanten for å sette denne saken på agendaen. Det er et veldig viktig tema som opptar veldig mange. Alle de forslagene Venstre fremmer her, er under vurdering i arbeidet med forskriften. Det er klart at det aller viktigste vi gjør, er å ta hensyn til dyrenes helse og ikke dyrenes utseende. Det er noe jeg er enig med representanten i, og som kommer til å bli vektlagt i den nye forskriften. Og ikke minst skal vi inn i en viktig debatt om en ny dyrevelferdsmelding som er et omfattende arbeid som er satt i gang, og som kommer til å bli viktig. Jeg gleder meg til å invitere Stortinget inn i denne debatten, fordi vi trenger en ny dyrevelferdsmelding som forhåpentlig har et bredt politisk flertall, og som kan stå seg over tid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel