Stortinget - Møte tirsdag den 5. mars 2024

Dato: 05.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 203 S (2023–2024), jf. Dokument 8:37 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:54:57]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om en rettferdig og planmessig omstilling til lavutslippssamfunnet (Innst. 203 S (2023–2024), jf. Dokument 8:37 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for arbeidet med saken. De mange diskusjonene klimaomstillingsutvalget reiser, fortjener stor oppmerksomhet, og selv om det ikke blir flertall for noen av forslagene her i dag, håper vi at regjeringen kommer tilbake til dem i forbindelse med de kommende klimameldingene. Jeg regner med at de ulike partiene selv tar ordet for å begrunne sine standpunkt i saken, og jeg vil derfor gå videre på å snakke om de forslagene SV står bak – i alle fall noen av dem.

To av de viktigste forslagene i klimaomstillingsutvalget går på olje- og gassproduksjon. Utvalget ber om en permanent stans i leting etter olje og gass i områder hvor vi ikke har infrastruktur i dag, samt en midlertidig stans i alle andre områder inntil vi har en strategi på plass for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet. Dessverre ble begge disse forslagene umiddelbart skutt ned av både energiministeren og klima- og miljøministeren rett etter at utvalget kom med sin rapport. Jeg vil oppfordre regjeringen på det sterkeste til å se realitetene i øynene. Verden har funnet mer fossil energi enn det som kan brennes om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.

Dette kommer også til å ha stor betydning for norsk arbeidsliv i årene framover. Når verden skal frigjøre seg fra fossil energi, betyr det at etterspørselen også etter norsk olje og gass kommer til å gå ned. Da er det viktig å begynne omstillingen så tidlig som mulig, sånn at vi ikke får et bratt fall i både økonomi og sysselsetting. Tiden for å lukke øynene for den virkelige verden er forbi. Det samme er tiden for å drive grønnvasking av norsk olje- og gassproduksjon, som vi ser enkelte partier bedriver.

Regjeringen skal om noen uker legge fram Nasjonal transportplan. Dette er en plan som også vil danne grunnlaget for hvor store utslipp vi skal ha fra transportsektoren i årene framover. Jeg er glad for de signalene samferdselsministeren har kommet med, om at man nå skal prioritere å ta vare på det man har, framfor først og fremst å bygge nytt. Det håper jeg betyr slutten på den vanvittige motorveigigantomanien som har preget de siste årenes samferdselsdebatt.

Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Nikolai Astrup (H) []: I 2024 skal regjeringen legge frem to klimameldinger, en som peker mot 2030, og en annen som peker mot 2035. Høyre legger til grunn at disse to meldingene vil gjøre det mulig å se klimaomstillingen i et helhetlig perspektiv, der ulike virkemidler ses i sammenheng.

Allerede nå er det imidlertid klart at mangel på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen. Det er gitt konsesjon til 0,3 TWh ny kraftproduksjon siden regjeringen tiltrådte for to og et halvt år siden. Det er i praksis ingenting. Miljødirektoratet har anslått at det er behov for 34 TWh frem mot 2030 dersom vi skal nå klimamålene. 34 TWh fremstår dessverre mer urealistisk for hver dag som går.

Samtidig er det behov for å tenke nytt om hvordan vi kan skalere utslippsreduserende tiltak i det norske samfunnet. Høyre tok i sitt alternative budsjett til orde for å sette av 1,5 mrd. kr til et nytt punktutslipprogram, og vi er tilfredse med at SV fikk gjennomslag for dette forslaget i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene i fjor høst. Det gjenstår imidlertid å fylle programmet med innhold. Dersom vi skal være i nærheten av å nå våre klimamål innen 2030, må tiltakene skaleres raskt. Alternativet til å hjelpe industrien ved å legge om, er at man i stedet legger ned eller flytter ut. Det er ingen tjent med.

Et annet område der det er behov for å tenke nytt, er innen energieffektivisering. Stortinget har flere ganger foreslått at regjeringen bør vurdere å innføre energisparingssertifikater for å få fart på enøkarbeidet. Så langt har regjeringen foretatt seg lite, og det er på det rene at dagens virkemidler ikke gir de resultatene vi har behov for i et 2030-perspektiv.

Mange av forslagene vi behandler i dag, handler om petroleumsnæringen. Petroleumsnæringen er omfattet av EUs kvotesystem, der antallet kvoter skal reduseres med 62 pst. i 2030 sammenlignet med 2005, og ned mot null i 2040. Samtidig er næringen underlagt den særnorske CO2-avgiften. Det gir sterke insentiver til å kutte utslipp. Utfordringen er tilgang på kraft.

De fleste i denne sal er enige om at bruk av kraft fra land må minimeres. Det er verdt å minne om at Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere hvordan det kan legges til rette for mer utvikling av flytende havvind i tilknytning til petroleumsinstallasjoner. Så langt har regjeringen ikke levert på dette, og nå begynner det å haste.

Europa vil trenge energiinnholdet på norsk sokkel i mange tiår fremover. Norge kan og bør spille en betydelig rolle i å møte EUs behov for gass og hydrogen de neste tiårene. Hvis EUs behov for 10 millioner tonn hydrogen skal møtes med grønt hydrogen, må produksjonen av fornybar energi økes med 500 TWh for dette formålet alene. Det sier seg selv at blått hydrogen, fremstilt fra norsk naturgass, med fangst og lagring av CO2, kan og bør være en viktig del av svaret. Det forutsetter imidlertid at vi fortsetter å lete etter gass på norsk sokkel. Det gir derfor liten mening å starte avviklingen av aktiviteten på sokkelen, slik flere partier i denne sal tar til orde for. Det er verdt å minne om at det er utslippene som er problemet, ikke oljen og gassen i seg selv.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Denne regjeringa står bak dei forpliktingane Noreg har for å redusera våre utslepp, både fram mot 2030 og mot 2050. Regjeringas nybrotsarbeid klimastatus og -plan viser at ein arbeider systematisk for å nå mål for 2030, der ein kvart år viser klimatiltak og utsleppskutt vår politikk vil gje. Regjeringa fylgjer òg opp prosessen som ligg i Parisavtalen, og vil seinare i år koma til Stortinget med ei ny stortingsmelding om våre klimaambisjonar fram mot 2035.

Omstillinga til lågutsleppssamfunnet vil vera omfattande og krevjande. Tiltaka må òg baserast på realistiske forventningar om samfunnsutviklinga, både nasjonalt og i verda rundt oss. Eg meiner difor det er særs kritikkverdig at fleire av opposisjonspartia i dag ynskjer å stansa nye tillatingar til leiting og utvinning av olje og gass. Både me her heime og våre handelspartnarar treng sikker tilgang på energi. Konsekvensane av energimangel har dei siste par åra vorte heilt openberre i Europa, og det er uansvarleg om Noreg skulle stansa vidareutviklinga av norsk sokkel før alternative energikjelder er på plass. Det tener verken oss eller våre allierte.

Norsk økonomi skal og må omstilla, men norsk aktivitet på sokkelen må oppretthaldast så lenge det er behov for energien. Også olje- og gassnæringa må omstilla seg, der utslepp vert kutta i eksisterande verksemd samstundes som det vert investert i nye næringar og teknologiar.

Omstillinga av samfunnet må vera rasjonell og rettferdig. Ein stans i utvikling av norsk olje- og gassproduksjon er ingen av delane, og eg er glad for at fleirtalet i komiteen ikkje stiller seg bak forslaga i denne saka.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050, og kraft er ein vesentleg faktor i denne samanhengen. Regjeringa skal leggja fram den årlege klimastatus og -plan saman med budsjettet i oktober, og han skal òg følgja opp Stortinget sitt oppmodingsvedtak om å presentera ein klimaplan for perioden fram mot 2030.

Arbeidarpartiet vektlegg trepartssamarbeidet og ei rettferdig og sosial klimaomstilling. Me er opptekne av industriarbeidaren, industrien og lokalmiljøa. Arbeidarpartiet er oppteke av klima og miljø.

Nok ein gong har Raudt fremja eit forslag som kan vera vanskeleg å forstå. Det kan vera provoserande for folk der ute i vårt langstrakte land, spesielt folk som jobbar i leverandørindustrien, og som er avhengige av industrien for lokalsamfunnet sitt. Det er ikkje lenge sidan gass- og oljearbeidarane blei skjelte ut i klimadebatten, men i dag er dei anerkjende for innsatsen sin, spesielt under Putins nedstenging av gassleveransane i Europa. Desse arbeidarane er òg opptekne av klima- og miljøomstilling, og me i Noreg er avhengige av omstillingsevna til industrien. I mellomtida må me hjelpe dei med å oppnå klimamåla sine med nettopp kraft.

Det må vera belastande for tillitsvalde i industrien å sjå at denne typen forslag blir fremja, for debatten i Noreg og Europa må reflektera dagens bilde og den situasjonen me faktisk står i. Samtidig som me skal omstilla oss frå olje og gass, skal me òg ha to tankar i hovudet samtidig og utvikla næringa vår. Som representanten Astrup var inne på, er det ikkje olje og gass i seg sjølve som er problemet, det er utsleppa. Det er altså ikkje leitinga som er problemet, det er utsleppa. Arbeidarpartiet jobbar for å gjennomføra omstillinga planmessig, rettferdig og i samarbeid med fagrørsla. Me skal klara omstillinga, me skal redusera klimautsleppa, og me skal bevara arbeidsplassane.

På tampen vil eg anbefala representanten å lesa Grøn bok og om grønt industriløft, noko som vil gje ei god innføring i korleis regjeringa skal oppnå klimamåla sine. Dette er faktisk den første regjeringa som kjem med verkemiddel, politikk og ein realistisk plan for å oppnå klimamåla våre.

Terje Halleland (FrP) []: Det kommer fram i dette forslaget at en omstilling til et lavutslippssamfunn ikke lar seg gjennomføre uten at vi skal legge ned petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Forslagsstillerne ønsker å avslutte norsk petroleumsaktivitet. En ønsker å avslutte alle nye lisenser på leting og drift. I tillegg skal vi slutte å bygge veier, og vi skal prioritere klima og natur i alle saker.

Dette er en sjelden dårlig sak, og når jeg ser at ikke-sosialistiske partier stiller seg bak sånne forslag, må jeg bare få lov til å innrømme at det er en viss strekk i laget. Jeg er veldig glad for at vi har et solid flertall som forkaster dette forslaget i dag. Jeg fant et forslag jeg lenge trodde jeg kunne støtte, men dessverre fant jeg ut at jeg likevel ikke kunne støtte det. Det går på elektrifisering av sokkelen. Der er jo Fremskrittspartiet også svært skeptisk. Det som skiller oss fra forslagsstillerne, er at vi ønsker å gi tilgang til elektrifisering og opprettholde driften, men på betingelse av at denne kraften blir erstattet av en ny kraftproduksjon. Derfor har Fremskrittspartiet et eget forslag i denne saken.

Så litt om hvorfor dette er et så fryktelig dårlig forslag: Det er jo bare symbolsk, og det er tro på et liv tilbake til hest og kjerre. Det er fullstendig fravær av realisme. Norge er den eneste nasjonen i EØS-samarbeidet som har tilgang til fossil energiproduksjon, som EU desperat trenger. Uten denne tilgangen ville klimagassutslippene i EU eksplodert. En må gjerne si at EU er mer ambisiøse enn Norge er, og at de har kuttet så mye mer enn Norge har gjort. Det er helt sant, men de er altså gitt muligheten fordi de får gass fra Norge. Jeg tar da også med at EU hadde et stort forbruk av kull og dermed oppnår utslippsreduksjoner mye lettere enn Norge gjør. Alt blir regnet fra 1990, og i 1990 var Norge en fornybarnasjon.

Per i dag har vi ingenting som kan erstatte fossil energi. Alternativene er fremdeles for dyre, og det er altfor lite av dem. Alternativene vil nok komme med tiden, men da må det være manglende etterspørsel som skal redusere aktiviteten på sokkelen, ikke manglende produksjon.

En kan jo stille spørsmål om hvorfor de samme partiene ønsker at vi skal satse på blått hydrogen, og at vi skal satse på karbonfangst og -lagring. Hvorfor skal vi gjøre det hvis vi ikke har CO2-utslipp igjen å fange?

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Terje Halleland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Da har jeg lært at Fremskrittspartiet er mot elektrifisering, men de er ikke mot det likevel. Det er greit.

Klimautvalget peker på viktige sider ved den rådende politikken som ikke fungerer hvis vi skal nå klimamålene. Jeg vil særlig peke på to ting.

For det første må ikke de kortsiktige klimamålene slå i hjel de langsiktige. Dette gjelder norsk olje- og gassproduksjon. Hvis vi skal bygge opp et enormt apparat – ja, en helt ny infrastruktur – for både å forlenge levealderen til og samtidig å grønnvaske petroleumsindustrien, vil det gå på bekostning av annen industri. Det er ikke slik at vi kan si «mer av alt – raskere». Da prioriterer vi norsk olje og gass, og vi prioriterer bort fastlandsindustrien. Vi har verken kraft eller arbeidskraft i uendelige mengder.

Utvalget anbefaler, helt konkret, å droppe videre elektrifisering med kraft fra land. De ber også om en pause i nye tillatelser, i påvente av en mer helhetlig plan for omstilling. De fraråder særlig å bygge ut helt ny infrastruktur i forbindelse med norsk olje- og gassproduksjon. Det handler ikke om å legge ned oljen over natten. Tvert imot: Det handler om å unngå en markedsstyrt krasjlanding, og en utradering av andre arbeidsplasser vi skal leve av når oljen tar slutt – for det gjør den, enten politikerne i denne salen liker det eller ikke. Det er ikke en fornybar ressurs.

Det andre utvalget peker på, er at vi må ta hensyn til at jorden har begrensede ressurser. Det er ikke slik at vi kan bygge oss ut av klimakrisen. Da er det bekymringsfullt at naturen blir skadelidende. Spesielt bekymret er utvalget for hvordan vi behandler biomasse. Dette er helt klart en del av omstillingen, men ikke en ubegrenset ressurs. Bruken av biodrivstoff, som igjen er et verktøy som kutter utslipp på kort sikt, trenger ikke å være verken natur- eller klimavennlig hvis den innebærer nedhogging av verdifull skog.

Rødt fremmer i dag en rekke sentrale krav på bakgrunn av konkrete anbefalinger fra klimautvalgets rapport – som ut fra den debatten vi har hatt så langt å dømme, kanskje bare blir lagt i en skuff. Det handler om tenkepauser, det handler om planer, og det handler om prinsipper for prioritering både på land og til havs.

Rødt mener at vi må slutte å late som at vi kan vokse oss ut av de krisene vi står i. Ny teknologi kan løse noen utfordringer, men ikke alle. Når politikerne ikke er villige til å prioritere strengere, når vi ikke de målene vi har satt oss – ikke på kort sikt, og kanskje heller ikke på lang sikt.

Det er synd, for som utvalget også beskriver, har Norge gode forutsetninger for omstilling. Vi kan bygge videre på industri og næringer som ikke produserer store utslipp. Vi kan leve et godt liv der både klima og natur tas vare på, hvis vi er villige til det.

Ola Elvestuen (V) []: Fra Venstres side er vi enig med klimautvalget for 2050 i at vi trenger en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet. Vi er i en situasjon hvor utslippene må reduseres raskere enn vi har planlagt for tidligere. Allerede til neste år skal alle land opprettholde eller forsterke sine klimamål etter Parisavtalen. Ser vi til EU-kommisjonen, har de allerede lagt fram forslag om å kutte 90 pst. innen 2040, altså betydelig raskere enn man har sett tidligere. Det må vi også forholde oss til når vi vet at det allerede er funnet dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp. Vi mener derfor også at vi bør vente med nye lete- og utvinningstillatelser til vi har en slik strategi.

Som flere her har tatt opp, trenger vi blått hydrogen – det er jeg også helt enig i – men da må vi starte en politikk som driver oss mot en produksjon av blått hydrogen. Vi trenger å gjøre mer for å få et marked for hydrogen og utslippsfritt hydrogen, og det trenger vi også å ha i en slik strategi.

Så diskuteres selvfølgelig kraft fra land og hvordan vi skal kutte utslippene fra sokkelen. Fra Venstres side er vi fortsatt for kraft fra land, men jeg vil minne om at det er to år siden vi la fram forslag i denne salen om at vi også må se på gasskraftverk med karbonfangst og lagring, som ikke fikk flertall. Vi har også flere ganger lagt fram at vi – som på Melkøya, som tar veldig mye av kraften i nord – trenger å ha karbonfangst og lagring fra et gasskraftverk. Det er løsninger vi trenger.

Samtidig trenger regjeringen å få lagt fram flere saker i Stortinget om prosesser som pågår ellers i Europa, enten det er fjerde energimarkedspakke, Klar for 55, REPower EU, fornybardirektivet, energiøkonomiseringsdirektivet eller bygningsdirektivet. Det er et stort problem – og det blir større og større – at dette ligger stille i regjeringen uten at vi får det fram, også for å drive fram mer utvikling for mer kraft i Norge.

Vi har en klimaavtale med EU fram mot 2030. At Nasjonal transportplan må legges opp slik at vi følger klimamålene, er opplagt, men da må regjeringen begynne å komme med tiltak. Når det gjelder innsatsfordelingsforordningen, der vi skal kutte 50 pst. – vi venter også på den forsterkede avtalen som regjeringen ennå ikke har lagt fram for Stortinget, med 55 pst. kutt innen 2030 – må vi forsterke innsatsen innenfor transport for å kutte utslipp. Det regjeringen har gjort så langt, er å svekke den. Det gjør man på elbilfordelene, det gjør man på varebiler, og det gjør man på tungtransport. På alle områder går det senere enn det gjorde tidligere. Det holder ikke.

Une Bastholm (MDG) []: Takk til Rødt for å ha startet diskusjonen i salen her, basert på arbeidet klimautvalget 2050 har gjort, et arbeid som nå har vært på høring. Fristen har akkurat gått ut. Det har kommet veldig mange innspill i høringsrunden, og jeg håper at neste debatt vi skal ha i stortingssalen om den rapporten og det arbeidet, er litt mer lyttende til det faglige arbeidet utvalget har gjort, enn det debatten nå i dag er.

Akkurat nå står stortingssalen bom fast. Man er ikke i stand til å ta innover seg de veldig alvorlige og viktige innspillene som kommer til at også denne svære omstillingen Norge skal gjennom – altså bort fra olje og gass og over til fullstendig fornybar energiproduksjon – selvfølgelig trenger en politisk plan. Akkurat som vi lager planer på andre mindre omstillinger, trenger også omstillingen bort fra olje og gass en plan for et Norge som har så stor del av vår eksport knyttet til olje og gass.

Det er bred vitenskapelig enighet om at verden har funnet mer olje og gass enn vi kan utvinne dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Olje- og gassutvinninger er Norges aller største bidrag til utslipp globalt, og det er derfor vi også er nødt til å være opptatt av det som klima- og miljøpolitikere.

Vi støtter derfor selvfølgelig klimautvalgets anbefaling om å utarbeide en strategi for sluttfasen i norsk petroleumssektor. I tillegg må utslippene på sokkelen kuttes. Det må de uansett fram mot 2050. Derfor fremmer Miljøpartiet De Grønne forslag om at dette skal skje uten å ta kraft fra land, men heller pålegge en allerede kapitalsterk næring å fjerne disse utslippene og betale for dem selv. Som representanten fra Rødt var innom, trenger vi energien til veldig mye annet i omstillingen fram mot både 2035 og 2050.

Vi støtter også forslag som er inne på hvordan natur- og energikrisen ikke må forverres når vi nå skal løse klimautfordringene. Det arbeidet kommer til å kreve veldig mye fra en forvaltning som allerede har mange arbeidsoppgaver. Miljøpartiet De Grønne har derfor valgt ikke å være med på et forslag som ber om en årlig stortingsmelding om hvordan denne helheten skal ivaretas. Vi tror det holder om Stortinget jevnlig tar stilling til det, og at vi ellers lar forvaltningen jobbe med faktisk å implementere det vi bestemmer.

Så må jeg nevne at vi ved en inkurie ikke står som medforslagsstiller i forslag nr. 5, om å utarbeide prinsipper for strengere prioritering av knappe biomasseressurser, men det mener vi er viktig, og vi stemmer for det forslaget i dag.

Jeg kan ende med å ta opp forslaget til Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Klimautvalget la fram sin rapport, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, den 27. oktober 2023. Utvalgets mandat var å gjøre en helhetlig gjennomgang av veivalgene Norge står overfor for å nå klimamålet i 2050, og vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 på en mest mulig kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og med et konkurransedyktig næringsliv. Utvalget skulle vurdere måloppnåelse og nytte i forhold til den samfunnsøkonomiske kostnaden.

NOU 2023: 25 er en omfattende utredning med mange anbefalinger om mange og komplekse temaer. Utredningen er et viktig kunnskapsgrunnlag for både klimameldingen og naturmeldingen regjeringen skal legge fram senere i år. Som også utvalget påpeker, henger løsninger og ressurser sammen på tvers av sektorer, noe vurderingen bør ta utgangspunkt i. For meg er det derfor generelt ikke naturlig å vurdere enkeltanbefalinger løsrevet fra en helhetlig vurdering.

Høringsfristen gikk ut 28. februar, og det har kommet over 250 høringsinnspill. Vi har hatt mange høringsmøter og innspillsmøter i tillegg. Jeg er glad for at det har kommet mange innspill, og at utredningen har engasjert og ført til debatt ute i samfunnet. Gjennomgangen av høringsinnspillene vil gi svært nyttige synspunkt på utvalgets utredning som regjeringen vil ta med i sin vurdering.

Utvalget anbefaler en bredere, lengre og mer systematisk klimapolitikk. Det vil regjeringen følge opp i klimameldingen med perspektiv mot 2035. Samtidig kan det være noen anbefalinger det er naturlig å følge opp i andre sammenhenger, f.eks. naturmeldingen vi skal legge fram. Det vil vi i så fall komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Det som er viktig å huske på, er at vi i 2050 skal være et lavutslippssamfunn med et utslippsbudsjett på ca. 2,5–5 millioner tonn. Det er mange måter å fordele det utslippsbudsjettet på, i fellesskap og i tråd med de verdiene vi har, og med det ønsket vi har for hvilket samfunn vi har lyst til å være i 2050. Regjeringen er godt i gang med det systematiske arbeidet allerede. Gjennom klimastatus og -plan, vår grønne bok, har vi allerede vist hvordan vi skal øke takten i klimapolitikken fram mot 2030 og lagt fram en konkret plan for hvordan norske utslipp skal være omtrent 18 millioner tonn lavere i 2030 enn i 1990 – et tempo vi aldri før har sett maken til i norsk klimapolitikk.

Det skal vi forsterke også med det langsiktige perspektivet i klimameldingen, sånn at vi sørger for å følge opp det som er den viktigste anbefalingen, nemlig at Norge skal være et godt lavutslippssamfunn i 2050.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Miljødirektoratet har anslått at vi trenger 34 TWh med ny kraft innen 2030 for å nå klimamålene. Så langt har regjeringen gitt konsesjon til 0,3 TWh. Akkurat kraft er ikke statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men er statsråden enig i at mangel på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Mangelen på kraft er en betydelig utfordring for denne regjeringen og for alle andre som er opptatt av den kraften vi trenger, både for å nå klimamålene våre og for å ha lave strømpriser i framtiden. Jeg får lyst til å nevne at en hovedbegrunnelse for mange av de utfordringene vi har nå, er den manglende politikken som ble ført under den forrige regjeringen, hvor landbasert vindkraft stoppet opp, hvor tiltak for mer solkraft ikke ble fulgt opp, hvor handlingsplanen for energieffektivisering ikke ble fulgt opp, og hvor man ikke gjorde noe med situasjonen knyttet til ressurser hos energimyndighetene. Alle disse tingene er regjeringen godt i gang med og har tatt tak i allerede. Det betyr at vi er i gang med å få et temposkifte i kraftpolitikken framover, som jeg er overbevist om at kommer til å bidra til å legge til rette for at vi har nok kraft til å sørge for både lave og stabile priser, og for at vi har kraften vi trenger for å gjennomføre en offensiv klimapolitikk.

Nikolai Astrup (H) []: Det er ingen tvil om at det har vært et taktskifte i kraftpolitikken etter at den nye regjeringen tiltrådte. Det ble tross alt gitt konsesjon til 16 TWh under Solberg-regjeringen og 0,3 TWh under denne regjeringen, så taktskifte har det blitt, men dessverre har det taktskiftet endt opp i full stans. Det er fristende å spørre statsråden, siden han velger å svare på energi- og kraftspørsmål, om han mener at f.eks. høyprisbidraget, som finansministeren innførte, eller grunnrenteskatt på vindkraft med tilbakevirkende kraft var bidrag til å øke kraftproduksjonen og dermed gjøre det lettere å gjennomføre klimaomstillingen, eller om det faktisk la hinder i veien for den omstillingen vi må gjennom.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er litt fascinerende at representanten nevner hvor mye det ble gitt konsesjon til under den forrige regjeringen, uten å nevne kraft til hvilke ressurser. Det er klart: Dette var i all hovedsak landbasert vindkraft, og den prosessen som den forrige regjeringen kjørte knyttet til landbasert vindkraft, gjorde at det stoppet totalt opp. Det har gjort at det har vært krevende å få i gang igjen arbeidet med å sørge for å få mer landbasert vindkraft der det ligger godt til rette for det, ulike steder i Norge. Det har vært en utfordring som denne regjeringen har måttet jobbe for, fra dag én. Det synes jeg vi har løst godt. Ja, vi har løst det gjennom noen skattegrep som sørger for at lokalsamfunn som stiller opp og bidrar, får mer igjen for de verdiene som skapes. Vi har gjort noe med det ved å sørge for at vi nå kan dele mer solkraft, og vi har gjort noe med det knyttet til konsesjonsbehandlingskapasiteten i NVE, så dette synes jeg energiministeren har fulgt opp på en god måte.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg merker meg at statsråden ikke svarer på spørsmålet om han er fornøyd med finansministerens grep for å legge til rette for mer kraftproduksjon ved å øke skattene kraftig. Vi vet jo alle at det medførte full stans, og også full stans i tilliten investorene har i investeringer i fornybarnæringen i Norge. Det gjenstår å se hvor lenge det vil henge ved oss.

Statsråden sier at det var den forrige regjeringen som stanset vindkraftutbygging i Norge. Det riktige er vel at den daværende opposisjonen, ledet an av Arbeiderpartiet, dannet et flertall mot regjeringen for nettopp å stanse utbygging av vindkraft og deretter innførte skattegrep som gjorde at den stansen ble forlenget også etter at det formelt sett var åpnet for mer kraftproduksjon. Fasiten er jo den samme. Det er gitt konsesjon til 0,3 TWh siden regjeringen tiltrådte.

Jeg spør igjen: Kommer vi til å nå Miljødirektoratets mål om 34 TWh innen 2030 og dermed være i stand til å gjennomføre klimaomstillingen i Norge innen tidsfristen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er overbevist om at vi skal klare å skaffe til veie kraften vi trenger for å gjennomføre den klimapolitikken vi har satt oss ambisjon om i 2030, og det skal vi gjøre gjennom mange grep. Jeg hører representanten snakke mye om tillit – tillit til investorer – men tillit til lokalsamfunn er på en måte helt glemt i fortellingen til representanten. Å bygge opp igjen tilliten ute i lokalsamfunnene – at lokalsamfunn som stiller opp med arealer til f.eks. landbasert vindkraftproduksjon, får noe igjen – tror jeg har vært avgjørende for at vi nå kom i gang igjen med viktige prosjekter rundt omkring i hele Norge.

Det er i og for seg riktig at det tar tid å konsesjonsbehandle f.eks. et vindkraftanlegg, så det er ikke gjort over natten å sørge for å få opp igjen den tilliten som er bygd ned, få i gang igjen nye prosjekter, men det kommer vi til å se resultatene av framover. Der har regjeringen lagt et godt løp, og det fortsetter vi å bygge videre på framover.

Lars Haltbrekken (SV) []: Sekunder etter at klimaomstillingsutvalget la fram sin rapport, var både klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren ute og skjøt ned to av de viktigste forslagene, som jeg også refererte til i mitt innlegg, nemlig en permanent stans i oljeletingen i områder uten infrastruktur og en midlertidig stans i olje- og gassletingen i områder med infrastruktur. Det mener jeg vitner om en useriøs behandling av en svært viktig rapport, så spørsmålet mitt er: Når regjeringen nå skal gå gjennom høringsinnspillene som har kommet, vil de foreta en grundigere og mer seriøs vurdering av de tunge faglige forslagene som har kommet fra klimaomstillingsutvalget?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det jeg er aller mest opptatt av når vi skal følge opp det gode grunnlaget som ligger i rapporten fra klimautvalget 2050, er at vi skal kutte utslipp. Det jeg er mest opptatt av – og det gjelder innen alle sektorer, enten det er olje og gass, landbruk eller andre sektorer vi snakker om – er å kutte en tilstrekkelig mengde utslipp framover. Det betyr at vi må ha et rammeverk også for olje- og gassektoren, som er innenfor energiministerens ansvarsområde, som sikrer at den omstiller seg i tråd med det som må til for at vi skal nå våre klimaforpliktelser.

Det rammeverket ligger der allerede i veldig stor grad. Norge er en del av EUs kvotesystem. Det betyr at norsk olje og gass betaler for sine utslipp på produksjonssiden, men også på forbrukssiden, fordi den samme oljen og gassen i aller, aller største grad eksporteres til Europa. Det betyr at planen for hvordan vi skal omstille norsk olje og gass, egentlig ligger der allerede i eksisterende politikk, og det er den vi bør følge opp framover.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er godt å høre at klimaministeren er opptatt av å kutte utslipp av klimagasser, men det er jo nettopp derfor klimaomstillingsutvalget foreslo en permanent stans i letingen etter olje og gass i områder uten infrastruktur. De tok utgangspunkt i 2050 – hva har vi plass til av utslipp da? Da konkluderte klimaomstillingsutvalget med at det ikke er plass til utslipp fra olje- og gassektoren, verken de utslippene som genereres i Norge, eller de utslippene som genereres i verden. Så hvor er det klima- og miljøministeren mener at utvalget tar feil i sine konklusjoner om en permanent stans i oljeletingen i områder uten infrastruktur?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Energimarkeder er komplekse, som vi alle har lært over de siste to årene. Jeg tror representanten for det første glemmer litt å se på hva som skjer knyttet til leting etter ressurser på norsk sokkel allerede i dag. I all hovedsak skjer letingen nær eksisterende infrastruktur. Det er noen få leteprosjekter som ikke er nær eksisterende infrastruktur. Det handler om at markedet har tatt inn over seg den klimapolitikken og den rammen rundt klimapolitikken som Norge har, og priser inn den risikoen det er for at det ikke kan være utslipp igjen i 2050.

Det er mange ting vi ikke vet om hvordan verden kommer til å utvikle seg. Vi vet ikke hvor mye blått hydrogen det kommer til å være i 2050. Vi vet ikke hvordan petrokjemisk industri ser ut i 2050. Derfor er det å si de facto at man på en måte skal ha et yrkesforbud med hensyn til å utvikle norsk olje- og gassektor hvis man får til utslippskutt – det er jeg rett og slett imot. Der er jeg uenig. Jeg tror det er uklokt, og det kommer også til å gå ut over Europas sikkerhet. Det er viktigere å fokusere på et rammeverk for å kutte utslipp.

Sofie Marhaug (R) []: Spørsmålet om hvorvidt vi skal bygge ny infrastruktur, er også et spørsmål om prioritering av ressurser. Når vi prioriterer det og bygger ut masse ny infrastruktur, som rapporten fraråder, går jo det på bekostning av annen industri, på fastlandet, som vi kunne ha utviklet.

Mitt spørsmål dreier seg om noe annet, nemlig om biomasse, som utvalget også er bekymret for. I Grønn bok salderer regjeringen i stor grad sine utslipp med biodrivstoff, og det er noe som også kritiseres som løsning fra dette utvalget og fra utvalgsleder Martin Skancke. Det jeg lurer på, er om statsråden er enig i at biomasse er en knapp ressurs, og om Arbeiderpartiet vil løse Grønn bok på en annen måte enn ved å saldere med biodrivstoff.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Alle ressurser framover kommer i veldig stor grad til å være knappe ressurser. Det er også riktig for biomasse, og det må vi ta inn over oss når vi planlegger i politikken framover.

Jeg mener at den grønne boken vi har lagt fram, som altså legger til rette for at norske utslipp skal være 18 millioner tonn lavere i 2030 enn i 1990, egentlig er et revolusjonerende dokument som setter opp et helt annet tempo i klimapolitikken, som legger en tydelig, konkret plan for hvordan vi kan følge det opp, og som i tillegg gjør det på en fornuftig måte og med en fornuftig tilnærming som kan stå seg over tid der ute blant folk.

Det å bruke biodrivstoff i en begrenset periode, f.eks. fram til vi har elektrifisert bilparken, mener jeg er riktig og klokt. Så må vi sørge for å følge opp måten det skjer på, eksempelvis gjennom de toårige kontrollpunktene vi har lansert, sånn at vi sørger for at det biodrivstoffet kommer fra trygge kilder. Det er jeg helt sikker på at vi skal klare å gjøre på en klok og fornuftig måte.

Sofie Marhaug (R) []: Det er jo det utvalget ikke er så sikker på. De peker på at noen av de kortsiktige målene fram mot 2030 kan ødelegge for de langsiktige målene. Hvis det er sånn at det biodrivstoffet vi bruker til å saldere budsjettene våre med nå, bidrar til økte globale klimagassutslipp, er jo det et problem. Da er det egentlig definisjonen på en bjørnetjeneste.

Videre er det ofte den typen løsninger som gjør at man sier at flytrafikken bare kan øke i framtiden, men i budsjettdokumentene til regjeringen skrev de rett ut at det er to alternativer. Det ene er å redusere flytrafikken, det andre er økt bruk av bl.a. biodrivstoff. Mener statsråden, ut fra det klimautvalget 2050 har levert, og ut fra det vi vet om globale klimagassutslipp, at vi kan fortsette å øke flytrafikken – mer enn vi allerede flyr i dag – hvis vi skal nå klimamålet i 2050?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg først og fremst si at poenget med å innføre den typen kontrollpunkter for bruk av biodrivstoff og innfasing av økt innblandingskrav som det vi har lagt til grunn, er nettopp for å sørge for at vi har en sikkerhet for at vi ikke skal få økte globale utslipp. Det kommer vi til å være opptatt av å følge nøye med på framover.

Det er helt riktig at vi må gjøre noe med reisemønsteret vårt på mange områder. Jeg har tidligere sagt at jeg f.eks. mener vi bør se på jobbreiser. Det går fint an å redusere det i framtiden, bruke mer Teams og sånn sett i tillegg spare penger for virksomheter og for staten. Det er positivt. Samtidig tror jeg vi skal være ærlige og si at hvis man prøver å se for seg en verden hvor man ikke skal kunne reise på ferie, ikke skal kunne fly, er det litt bomskudd, det også. Vi må klare å utvikle ny teknologi som gjør at vi kan leve livet vårt på en god måte i framtiden, men vi må leve innenfor planetens tålegrenser – og også fly litt mindre.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har en klimaavtale med EU. Det vi har meldt inn til FN, er at vi skal kutte 55 pst. sammen med EU innen 2030, så jeg forventer at regjeringen nå snart kommer med den saken til Stortinget, som også forsterker våre forpliktelser. Allerede neste år, i 2025, skal vi melde inn nye mål til FN. EU-kommisjonen foreslår da 90 pst. reduksjon innen 2040. Venstre har foreslått det også her, fordi vi regnet med at EU ville ende der, men det regjeringen har varslet at de kommer med, er klimamål mot 2035.

Da blir mitt spørsmål: Mener regjeringen nå at vi ikke skal fortsette det samarbeidet vi har med EU på klima for å kutte klimagassutslipp etter 2030 – eller hva er tenkningen fra regjeringens side?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Klimamål har vi jo diskutert før i denne salen. De er kronisk vanskelige og mange å håndtere. Det virker det litt som det er for representanten også i dette tilfellet. Det er riktig at EU har varslet et klimamål for 2040, og at regjeringen har bestilt en gjennomgang fra Miljødirektoratet av et mulig klimamål for 2035. Bakgrunnen for det oppdraget vi har satt ut til Miljødirektoratet, er at vi skal oppdatere vårt mål etter Parisavtalen i 2025, altså melde inn et oppdatert mål, og der oppfordres alle land til å sette seg femårige mål. Det skal EU også melde inn.

EUs mål blir antakeligvis bare en lineær utvikling fra 2030 til 2035 og fram mot 2040, hvor de setter en strek. Vi skal følge nøye med på hva som blir det endelige målet i EU, så får vi ta stilling til om det samme målet skal gjelde for Norge, og ha en god og bred involveringsprosess med tanke på hva som skal være norske oppdaterte mål.

Une Bastholm (MDG) []: Det lovfestede målet om reduksjon i 90–95 pst. av utslippene innen 2050 er kjempeambisiøst. Jeg tror at det lavutslippssamfunnet kan være rikere både på natur og ren luft, på fellesskap og livskvalitet og også økonomisk trygghet, men det krever ganske tydelig politisk ledelse.

Vi vet ikke planen til regjeringen fram mot 2050, men vi vet planen fram mot 2030. I Grønn bok baserer regjeringen veldig mye av utslippskuttene innenfor transporten på mer bruk av biodrivstoff. Utfordringen er at til og med A-råstoff, det mest bærekraftige biodrivstoffet, er begrenset, også om vi klarer å maksimere det.

Vi har begynt å støvsuge et internasjonalt marked for et råstoff som veldig mange andre land trenger på akkurat samme tid, og vi skal klare denne omstillingen uten å beslaglegge arealer i andre land eller misbruke ressurser. Har ikke regjeringen vurdert andre måter å få ned utslippene i transporten på enn med mer bruk av biodrivstoff?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er klart at regjeringen vurderer alle relevante tiltak. Poenget med å legge fram klimastatus og -plan, Grønn bok, hvert eneste år er at vi skal oppdatere framskrivningene våre og forbedre tiltakene over tid, sånn at vi får en så treffsikker klimapolitikk som mulig og maksimerer sannsynligheten for at vi gjennomfører politikken på en best mulig måte.

Det er samtidig sånn at all omstilling tar tid. Vi har drevet med en offensiv elbilpolitikk i dette landet i mange år. Det er egentlig først nå vi virkelig ser at det begynner å gi resultater som er målbare på f.eks. drivstoffkonsum i Norge. Da må vi legge til rette for at vi har to tanker i hodet på én gang: både hvordan vi effektivt og på en skånsom måte som ivaretar folks liv, kutter utslipp på kort sikt, og hvordan vi legger til rette for den langsiktige omstillingen. Der har biodrivstoff en viktig rolle å spille. Det må gjøres på en trygg og klok måte, og derfor har vi kontrollpunkter som skal sørge for kontinuerlig oppfølging – men her skal vi klare å ha begge tankene i hodet på én gang.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se torsdag 7. mars