Presidenten
[13:02:51 ]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lene Vågslid (A) [13:03:16 ] (leiar for komiteen og ordførar
for saka): Tusen takk til komiteen for eit godt samarbeid om denne
saka. Her har me behandla eit forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet
om endringar i utlendingslova, meir presist § 66 fyrste ledd ny
bokstav h, som fastset at det skal vere grunnlag for utvising når
utlendingen
«har søkt eller har hatt urettmessig
opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd
og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov».
Me har hatt ei
skriftleg høyring i denne saka, og det har ikkje kome inn nokon
innspel innan fristen.
Bakgrunnen for
forslaget er at vurderingane av utvisingsspørsmål i saker om utvising
for inngåing av omgåingsekteskap har vore tema både i fråsegner
frå Sivilombodet og i saker for domstolen. Ut frå drøftingane som har
vore gjorde her, har regjeringa sett behov for å tydeleggjere vurderingstema
for utvising i denne typen saker.
Når det gjeld
utvising, krev dagens lovføresegner at utlendingen «forsettlig eller
grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende
opplysninger i en sak etter loven». Synspunktet i lovproposisjonen
er at det i omgåingstilfella er eit meir treffsikkert kriterium
at utlendingen «har søkt eller har hatt urettmessig opphold med
grunnlag i et omgåelsesekteskap» og at «omgåelsen anses som bevisst
og grov».
Denne tilrådinga
blir fremja av komitémedlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet,
Framstegspartiet og SV, med unntak av I § 66 fyrste ledd bokstav
f–h, som blir fremja av fleirtalet frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV. Eg legg til grunn at mindretalet sjølve gjer greie for sine
syn i saka.
Mari Holm Lønseth (H) [13:05:24 ] : Dersom en utlending gir
uriktige opplysninger til myndighetene for å få opphold eller fabrikkerer
et grunnlag for å få opphold i Norge som ikke er reelt, må det få
konsekvenser. Det gjelder også om man inngår et såkalt omgåelsesekteskap,
altså at man inngår et ekteskap med formål om å få oppholdstillatelse
i Norge. Høyre støtter derfor at det innføres en egen bestemmelse
for utvisning av utlendinger som inngår et slikt ekteskap, noe som
også imøtegår noe av den kritikken som er redegjort for i proposisjonen.
Likevel er det
viktig for Høyre at terskelen for utvisning ikke senkes. Det er
jeg dessverre bekymret for at kan bli konsekvensen dersom regjeringens
lovtekst, slik den er foreslått her i dag, blir stående. Regjeringen
foreslår nemlig at det skal innføres et krav om at omgåelsesekteskapet
må være både bevisst og grovt for at det skal føre til utvisning.
UNE skriver i sitt høringssvar at de heller ikke kan utelukke at
det fører til en økt terskel for utvisning, og etter høringsrunden
er det fremdeles et krav om at omgåelsen må være bevisst og grov,
selv om det er gjort noen mindre endringer fra høringen og fram
til forslaget er fremmet for Stortinget.
Derfor fremmer
Høyre og Fremskrittspartiet i dag et forslag om at det er tilstrekkelig
at det er inngått et omgåelsesekteskap for at det skal føre til
utvisning, uten at det stilles et særskilt krav om at den omgåelsen
er bevisst og grov.
Jeg vil også understreke
at det er de øvrige vurderingene knyttet til f.eks. barnets beste
som skal ligge til grunn også når det gjelder utvisningssaker for
øvrig.
Til slutt vil
jeg gi noen korte kommentarer til SV og Rødts forslag i innstillingen.
Høyre kommer ikke til å støtte dem. Det er allerede en forholdsmessighetsvurdering
i en del av sakene hvor det er barn som er involvert, og barnets
beste skal vurderes – det gjelder også i denne typen saker. Det
å slå fast at det alltid skal være muntlighet i spørsmål om utvisning
ved omgåelsesekteskap, vil være svært ressurskrevende. Der legger
vi til grunn at utlendingsmyndighetene vurderer behov for det der
det er nødvendig.
Jeg tar opp forslaget
fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten
[13:07:42 ]: Då har representanten Mari Holm Lønseth teke
opp det forslaget ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [13:07:56 ] : Det å sikre at folk ikke
jukser seg til opphold i Norge, er viktig, og det er også hva denne
debatten reelt sett handler om. Vi vet det er et problem at enkelte
inngår såkalte proformaekteskap eller omgåelsesekteskap, og det
må det slås hardt ned på.
Regjeringens proposisjon
handler i utgangspunktet om å tydeliggjøre lovverket knyttet til
utvisning på grunn av omgåelsesekteskap. Da Fremskrittspartiet begynte
å jobbe med proposisjonen, trodde vi den var relativt kurant og
egentlig kun en tydeliggjøring av lovverket, men da vi gikk grundigere
inn i saken, kunne vi se at regjeringen, og nå sannsynligvis også
stortingsflertallet, ikke vil slå fast at falske ekteskap automatisk
skal føre til utvisning. Regjeringen legger opp til at det kun skal
gjelde der omgåelsen er bevisst og grov. De mener at man skal ta
en helhetsvurdering av hvor fremtredende hovedformålet med å skaffe
seg opphold har vært. Det er Fremskrittspartiet sterkt uenig i,
og det er også grunnen til at vi her i dag, sammen med Høyre, fremmer
forslag, da Fremskrittspartiets syn er at enhver person som jukser
seg til opphold i Norge, skal miste oppholdet og utvises.
Avslutningsvis
vil jeg også rette et par kommentarer til forslagene fra Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, og da spesielt forslag nr. 3, som legger opp
til at man sier at i praksis er det greit å inngå falske ekteskap
for å få opphold i Norge, så lenge man har barn. Det er altså greit
å jukse seg til opphold, og det man har jukset seg til, skal man
få beholde.
Det har tidligere
i dag i denne sal vært fokusert på parlamentarisk språkbruk, så
jeg vil spørre presidenten om det er lov å kalle forslaget naivt.
Presidenten
[13:10:06 ]: Det burde gå.
Erlend Wiborg (FrP) [13:10:08 ] : Det er bra, for dette er
et særdeles naivt forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:10:31 ] : SV støttar i prinsippet
dette lovforslaget, men meiner det er viktig å sikre at eit avslag
og vedtak om utvising berre blir gjeve i heilt klare saker om proformaekteskap.
Det er dessverre mange eksempel på at misforståingar og tolkingsproblem
gjev feil i saksgrunnlaget i utlendingssaker. Difor meiner vi at
før vedtak må partane i saker der det blir vurdert om ein har inngått
proformaekteskap, få høve til å forklare seg munnleg om saka for
å rydde misforståingar av vegen.
Å gå etter i saumane
kvifor folk giftar seg med kvarandre, er eit vanskeleg felt å gå
inn i. Vi bør sikre at utvising berre blir brukt i tilfelle der
det er klart at ekteskapet ikkje er meint å vere ein realitet.
Eg må vere ærleg
å seie at eg er bekymra for ei lov som opnar for eit stort rom for
skjøn i forvaltinga. Difor meiner SV, saman med Raudt, og vi føreslår,
at det bør forankrast i lova i saker der utvising eller avslag blir
vurdert, at partane skal ha rett til å forklare seg munnleg, anten
ved at dei blir kalla inn til forvaltingsintervju i samband med
handsaminga i førsteinstans eller til nemndmøte med personleg frammøte
dersom saka skal behandlast i UNE. Vi meiner dette vil redusere
risikoen for at forvaltinga regelmessig tek feil om motivet til søkjaren
eller søkjarane. Dette var noko Sivilombodet også peika på i sin
opphavlege kritikk av noverande lovverk.
I det skriftlege
høyringssvaret frå NOAS til saka blir omsynet til barns beste trekt
fram. Felles barn vil ofte kunne indikere at eit ekteskap er ein
realitet. Dette blir det også vist til i UNE sitt praksisnotat.
SV meiner det som ein hovudregel ikkje bør reagerast med utvising
der det er barn i forholdet. Vedtak om utvising rammer barn svært
hardt, og omsynet til barns beste må vere det mest tungtvegande
når utvisingsvedtak skal vurderast.
I saker som omfattar
barn, meiner vi det heller bør ileggjast tilleggstid for permanent
opphaldsløyve enn utvising. Difor føreslår SV primært at denne lova
bør sendast tilbake til departementet for å innarbeide ein tekst
med ein hovudregel om at barns beste skal gjelde også i desse sakene.
SV støttar det
grunnleggjande i denne innstillinga. Difor stemmer vi primært for
dei to forslaga våre og sekundært for regjeringas forslag. Vi støttar
ikkje forslaget frå mindretalet.
Presidenten
[13:13:02 ]: Vil representanten ta opp forslag?
Presidenten
[13:13:05 ]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke
opp forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.
Tobias Drevland Lund (R) [13:13:16 ] : Det er viktig med en
klarere tydeliggjøring av vurderingstema for utvisning ved omgåelsesekteskap,
og at det også understrekes at utvisning krever at en har hatt urettmessig opphold
med grunnlag i omgåelsesekteskap, og at omgåelsen anses som bevisst
og grov. Likevel, som gjengitt fra denne talerstolen, har Rødt egne
forslag sammen med SV i denne saken. Rødt mener at noe mangler ved dette
forslaget som ligger på bordet, og som det bør rettes opp i. Vi
mener det bør sikres i lovverket at et avslag ikke kan gis i saker
om utvisning på grunn av omgåelsesekteskap uten av partene gis mulighet
til å forklare seg om saken – med unntak av i helt klare proformatilfeller. Utvisning
bør kun brukes i tilfeller der det er helt klart at ekteskapet ikke
er ment å være en realitet. Det bør også slås tydelig fast at i
saker der felles barn er involvert, skal hovedregelen være at det
ikke reageres med utvisning, men heller med andre reaksjoner.
Det blir sagt
at man allerede har forholdsmessighetsvurderinger, og at man allerede
tar hensyn til barnets beste i dag, men det er nok av eksempler
på det motsatte som man kunne brukt fra denne talerstolen, der vi
vet at barn rammes uforholdsmessig hardt av dagens politikk når
det gjelder utvisningssaker der barn er involvert. Derfor har også
Rødt fremmet et forslag om dette, som komiteen skal behandle senere.
Vi venter også i spenning på behandlingen av Baumann-utvalget i
departementet, som ikke kan bli gjort raskt nok, nettopp for å løse
opp i det urettmessige i sakene som gjelder utvisninger, der også
barn er involvert og rammes svært hardt av dagens politikk.
I saker som omfatter
barn, bør det heller ilegges tilleggstid f.eks. til permanent oppholdstillatelse
eller andre reaksjonsformer som bøter – altså andre måter å reagere
på enn med utvisning, som man i utstrakt grad driver med i dag.
Jeg viser til
slutt til de forslagene som Rødt har sammen med SV. Rødt kommer
likevel til å stemme subsidiært for komiteens tilråding her i dag,
så er også det sagt.
Statsråd Emilie Mehl [13:15:43 ] : De såkalte omgåelsesekteskapene
kan gjelde rene proformatilfeller hvor ekteskapet ikke er ment å
ha noen realitet mellom partene, tilfeller hvor begge parter er
innforstått med at hovedhensikten bare er å sikre den ene parten
oppholdstillatelse, eller tilfeller hvor herboende har et genuint
ønske om et ekteskapelig samliv, men hvor det legges til grunn at
søkerens hovedhensikt er å få oppholdstillatelse.
Formålet med lovforslaget
er å sikre at det foretas en særskilt vurdering av hvorvidt formålet
om å få oppholdstillatelse er spesielt framtredende, og om forholdet
framstår som så klanderverdig at et avslag eller tilbakekall av
tillatelse bør suppleres av et vedtak om utvisning og framtidig
innreiseforbud.
Med unntak for
representantene fra Fremskrittspartiet synes alle i komiteen – også
representantene fra Høyre – å støtte denne hensikten med lovforslaget.
Sivilombudet har bemerket at forslaget vil
«gi bedre sammenheng i reglene og
bidra til at vedtak om utvisning står i et rimelig forhold til årsaken
til utvisningsvedtaket».
Jeg er trygg på
at lovforslaget vil bidra til et tydeligere og bedre lovverk for
å videreføre praksis i samsvar med de justeringene som allerede
er gjennomført av UDI og UNE. Jeg finner ikke grunn til uro over
at UNE «ikke kan utelukke» at det kan finnes enkeltsaker hvor forslaget
til en mer rettssikker lovregulering kan få praktiske konsekvenser.
Det er viktig at man leser UNEs høringssvar i sin helhet på dette
punktet.
Det framgår at
det sentrale grunnlaget for UNEs forbehold er at de ikke har foretatt
noen full gjennomgang som med sikkerhet kan avklare om alle vedtak
som treffes i dag, er fullt i samsvar med Sivilombudets synspunkter
eller formuleringene i lovforslaget. I tillegg er det slik at UNE
ofte uttrykker denne typen forbehold fordi de ikke kan uttale seg
med forpliktende virkning for de framtidige avgjørelsene til UNEs
uavhengige beslutningsfattere. Denne typen usikkerhet gir imidlertid
ikke grunn til å unnlate forbedringer i lovverket.
Jeg er også innforstått
med at noen partier ikke bare vil forbedre lovverket, men i tillegg
ønsker å justere praksis og heve terskelen for utvisning. Det er
det imidlertid ikke flertall for.
Presidenten
[13:18:00 ]: Då er det klart for replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [13:18:13 ] : Takk til statsråden for
gjennomgangen, som også tar opp bekymringen fra UNE. Vi har selvfølgelig
lest UNEs høringssvar i sin helhet.
Det som står i
høringsnotatet til lovforslaget, er litt endret sammenlignet med
det forslaget vi nå har på bordet. I høringsnotatet til lovforslaget
står det nå at omgåelsen må være «bevisst og grov». Det som i utgangspunktet
ble skrevet, var at det skulle være et «bevisst og grovt forsøk»
på å få opphold i landet. Jeg skjønner at det er mange forbehold
knyttet til at UNE gir den formen for uttalelser, men jeg er likevel
bekymret for at terskelen for utvisning og reaksjon vil heves med
det forslaget. Det forstår jeg at statsråden også er, men slik jeg
forstår henne, er det ofte at UNE har den formen for forbehold,
og derfor legger ikke statsråden så stor vekt på det.
Kan statsråden
si hvordan hun nå kan forsikre at terskelen for utvisning ikke senkes
med lovforslaget som ser ut til å få flertall her i dag?
Statsråd Emilie Mehl [13:19:19 ] : Hensikten med dette forslaget
er å få et bedre regelverk, klargjøre reglene, gjøre det lettere
å praktisere og sikre at man får en reell, særskilt vurdering av
hva som var formålet med omgåelsesekteskapet. Det er ikke ment å
senke terskelen for utvisning sammenlignet med det som er dagens praksis.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:19:57 ] : Å ta godt vare på
barn materielt og psykisk er det viktigaste vi kan gjere for å skape
eit godt og trygt samfunn i framtida. Det gjeld også asylsøkjarar.
Lovverket er svært viktig for å setje ein overordna standard for
korleis menneske kan handsamast med sine grunnleggjande rettar.
Vi får ikkje no fleirtal for vårt forslag om å sende tilbake denne
lova for å få innlema tydelege formuleringar om barns beste, men
korleis vil statsråden arbeide for at barns beste blir teke inn
som eit grunnleggjande prinsipp i forvaltninga, sjølv om det ikkje
står tydeleg i denne lovteksten?
Statsråd Emilie Mehl [13:20:37 ] : Jeg er litt usikker på om
jeg forsto spørsmålet riktig, men jeg skal prøve å si noe om forholdet
til barnets beste. Det er jo et forslag og en mening fra SV og Rødt
i denne saken om at vi må komme tilbake igjen til dette med en hovedregel
i saker med felles barn om at man ikke skal reagere med utvisning.
Det ønsker vi ikke å ha som en absolutt regel. I saker hvor det
er felles barn, vil det imidlertid i den konkrete saken være et
vektig argument for at det ikke er tale om et rent omgåelsesekteskap,
at det faktisk har vært i hvert fall en viss realitet.
Jeg mener det
er bedre at man har en tilnærming hvor barnets beste går inn i en
helhetsvurdering som et grunnleggende hensyn – det er en generell
tilnærming i utlendingsretten, og selv om ikke det er uttrykkelig
skrevet i loven, er det slik utlendingsforvaltningen fungerer –
heller enn at man skal ha en slik absolutt regel, som jeg forstår
at SV ønsker.
Presidenten
[13:21:39 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har heller
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 9. april