Presidenten
[15:06:05 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mímir Kristjánsson (R) [15:06:37 ] (ordfører for saken): Dette
forslaget fra SV består egentlig av to deler, begge med hensikt
og formål å forbedre pleiepengeordningen, som altså er en velferdsordning
for foreldre med svært syke barn og som har behov for inntektssikring
for å kunne pleie barna sine nærmest på heltid.
Det er to deler
av dette forslaget. Det første handler om innføringen av et fribeløp
i pleiepengeordningen, altså at det skal være mulig å tjene penger
ved siden av pleiepengene – opp til 0,4 G, som også er fribeløpet
i dagens uføretrygd – uten at pleiepenger blir avkortet av den grunn.
Det er en viss usikkerhet mellom statsråden og forslagsstillerne
hvorvidt det finnes et sånt beløp i pleiepengeordningen allerede
i dag. Det som i alle fall er sikkert, er at interesseorganisasjonen
Løvemammaene, som organiserer svært mange innenfor pleiepengeordningen,
har spilt inn at det er behov for et sånt fribeløp. Det har til
hensikt at også de som mottar pleiepenger, kan gjøre små oppdrag
og bidra der de kan i arbeidslivet, og dermed ikke falle lenger
bort fra arbeidslivet enn det som er nødvendig.
Det andre forslaget
handler om å likebehandle dem som har mottatt pleiepenger og til
slutt mister barna sine. Det er en forferdelig situasjon å være
i. Det tror jeg vi alle sammen kan forestille oss hvor grusomt må
være. Der er situasjonen i dag at de som de siste tre årene før barnet
dør, ikke har vært inne i pleiepengeordningen hele tiden, får bare
30 dagers betalt fri etter dødsfallet, mens de som har vært i ordningen
i alle tre årene, får tre måneder. Det er en forskjellsbehandling.
Forslagsstillerne reagerer på at de som ikke har vært i ordningen
hele tiden, ikke får den samme tiden til å hente seg inn, etter å
ha blitt rammet av en ganske alvorlig katastrofe i familien, nemlig
dødsfallet til et barn.
For min egen
del, som representant for Rødt, støtter jeg begge disse forslagene.
Vi synes det er påfallende at begge forslagene har til hensikt å
styrke den såkalte arbeidslinjen, som ellers er så populær i norsk
trygdepolitikk, ved at begge forslagene skal gjøre det enklere for dem
som mottar pleiepenger, å være nærmere arbeidslivet. Det synes vi
er et godt forslag, og vi ser også behovet for andre måter å utvide
pleiepengeordningen på og gjøre den rausere enn den er i dag. Vi
som velferdssamfunn har råd og mulighet til å ta oss av foreldre
med svært alvorlig syke barn.
Jeg tar opp forslagene
Rødt står bak sammen med SV.
Presidenten
[15:09:43 ]: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Bjørnar Skjæran (A) [15:10:07 ] : Det å ha en alvorlig syk
unge er kanskje noe av det verste foreldre kan oppleve, og en av
de mest sårbare livssituasjonene man kan stå i. Da er det avgjørende
å få rom og armslag til å kunne være der helt og fullt for ungen
sin, uten å miste inntekt og uten å måtte frykte for framtiden.
Det er det pleiepengeordningen handler om. Det er en inntektssikringsordning
for foreldre som tar seg av pleietrengende unger og derfor ikke
er på arbeid, altså kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Prinsippet
er ikke ulikt sykepengeordningen. Ordningen har de siste årene blitt
forsterket og forbedret.
Jeg mener det
er helt legitimt å ønske foreldre som pleier syke unger, enda rausere
ordninger, men en rekke av forslagene her i dag beror på misforståelser
om hva pleiepengeordningen er. En del av forslagene beveger seg
bort fra at ordningen er en inntektserstatning. Det er prinsipielt
en annen ordning om man skal få erstatning for lønn for ikke å kunne
arbeide fordi man pleier unger, men samtidig skal kunne ha inntekt
fra noe annet enn primærarbeidet sitt. Sånn jeg ser det, utfordrer
det hele tankegangen rundt hva ordningen er, og hva den er til for.
Ordningen ble
evaluert i 2022, og konklusjonen da var at det er en ordning som
fungerer godt. Den gir foreldre i det som kanskje er den mest sårbare
livssituasjonen man kan stå i, et armslag til å kunne konsentrere
seg om nettopp det viktigste i livet.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [15:12:06 ] : Det er mange som
blir fortvilt i møte med systemet, og mange foreldre med syke barn
som søker pleiepenger, opplever det som vanskelig. Det kommer i
tillegg til den ekstreme påkjenningen det i utgangspunktet er når
den man er aller mest glad i, barnet sitt, er så sykt at man må søke
pleiepenger. Det å kjempe for penger når man er i en sårbar og ekstrem
situasjon, er det ikke alle som orker. Derfor må vi kontinuerlig
se på behovet for endringer i regelverket som gjør at det blir mest
mulig optimalt.
For Fremskrittspartiet
er det viktig at foreldre får den støtten de trenger. Vi har fått
henvendelser om at det bl.a. kan være vanskelig å få pleiepenger
når man har et pleietrengende barn over 18 år samtidig som tilbudet fra
kommunen ikke er tilstrekkelig. Vi fremmer derfor et forslag om
det i saken. Jeg tar dermed opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten
[15:13:11 ]: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:13:31 ] (komiteens leder):
Noen av de aller tøffeste folka jeg møter på, er foreldre til barn
og unge med alvorlige sykdommer eller funksjonsvariasjoner – foreldre
som må legge bort jobb og andre prosjekter for å bruke mye tid,
krefter og ikke minst følelsesliv på omsorg og pleie. De kan jobbe
i lange strekk, i dagevis, uten pauser, uten ferie og uten kvelds-
og nattillegg slik vi kjenner det fra arbeidslivet. De driver egentlig
kontinuerlig tilsyn og pleie, og det er et av vilkårene for å motta
pleiepenger.
Selv om mange
av disse foreldrene har det tøft, er det også ganske rørende å høre
om den omsorgen og de små og store hverdagsgledene som foreldrene
får oppleve sammen med barna sine i en ellers krevende situasjon.
Disse folka er vi nødt til å stille opp for.
SV har tatt kampen
mot usosiale kutt i pleiepengene før, under regjeringen Solberg,
og lyktes med det, men det trengs fortsatt forbedringer. Jeg mener
politikken er på sitt aller beste når man klarer å fange opp det
som i den store sammenhengen framstår som små saker, men som for
dem det gjelder, er vanvittig viktig.
Løvemammaene
organiserer mange av dem som mottar pleiepenger. Med rett under
8 000 medlemmer gir deres historier et viktig innblikk i hva som
fungerer, og hva som ikke fungerer, i hjelpen vi som samfunn gir. De
peker særlig på to problemer.
Det ene er at
det er svært begrenset hva en mottaker av pleiepenger kan ta imot
av betaling eller inntekt utenom pleiepengene. Løvemammaene forteller
om foreldre som gjerne vil og kan bidra inn i råd og utvalg, i frivillighet,
stille opp for idrettslag, selv om de ikke kan ha en hel jobb som
de mottar en inntektssikring for.
Løvemammaene
skriver i sitt høringssvar at slik regelverket er nå, kan man ikke
engang motta honorarer for et lite foredrag eller selge noen produkter
man har strikket hjemme i sofaen på kvelden, uten at det skal rapporteres
som inntekt. Løvemammaene og de som mottar disse pengene, har ikke
misforstått denne ordningen – de melder om et problem. Dette virker
dårlig i praksis. Derfor foreslår SV en inntektsgrense tilsvarende som
for uføretrygd, slik at disse foreldrene kan få bidra litt om de
kan, og samtidig få noe mer romslig økonomi.
I tillegg melder
de som står i dette, om en annen veldig sår sak. Reglene tegner
en kunstig skillelinje i rettighetene mellom dem som mister et barn
etter hele tre år på fulle pleiepenger på den ene siden, og andre
grupper på den andre. Det oppleves veldig sårt. Derfor foreslår SV
tre måneder for alle, da vi mener det er et anstendig grep å ta.
Aleksander Stokkebø (H) [15:16:46 ] : I Norge skal vi ha et
sterkt sosialt sikkerhetsnett. Når det stormer i livet til den enkelte,
skal fellesskapet stille opp.
Ordningen med
pleiepenger er derfor veldig viktig, og den ble betydelig forbedret
i vår regjeringstid. Regelverket ble forenklet. Ordningen ble mer
fleksibel, slik at det ble lettere å kombinere den med arbeid, og
mange flere familier fikk rett til pleiepenger. Flere fikk fellesskapet
i ryggen. Oxford Research gjorde i 2022 en evaluering som viser
at ordningen nå – samlet sett – fungerer godt.
Å oppleve å miste
et eget barn utløser naturlig nok en bunnløs sorg, og mange mottakere
av pleiepenger vil på dette tidspunktet ha vært en lengre tid utenfor
arbeid og få det krevende med å komme tilbake i jobb. Foreldre må
derfor få tid til å områ seg, og ordningen ble derfor styrket på
dette punktet sist vi var i regjering.
Samtidig er det
viktig at vi også gjør alt det vi kan for å gi foreldre nettopp
denne muligheten til å komme tilbake i arbeid – muligheten til å
delta i de sosiale og faglige fellesskapene i samfunnet. Derfor
stemmer vi ikke for å utvide pleiepengeperioden etter barnets bortgang
ytterligere. Det gjør vi fordi vi er bekymret for at det vil skyve
folk enda lenger vekk fra arbeidslivet og fordi vi i Norge skal
ha et sterkt sosialt sikkerhetsnett, stille opp for folk og gjøre
vårt aller, aller ytterste for at flest mulig får komme tilbake
til arbeidslivet og fellesskapet.
Statsråd Tonje Brenna [15:18:51 ] : Representantene Kaski og
Øvstegård foreslår to endringer i reglene for pleiepenger.
Etter min vurdering
bryter begge med formålet med og innretningen av ordningen. Formålet
med pleiepenger er å kompensere for tapt arbeidsinntekt i forbindelse
med pleie av syke barn som har behov for kontinuerlig tilsyn og
pleie. Pleiepenger beregnes som sykepenger og gis med 100 pst. dekning
opptil seks ganger grunnbeløpet.
Pleiepenger gir
altså full dekning av tapt inntekt. Det er derfor ikke noen inntektsgrense
eller fribeløp knyttet til pleiepenger. Det er heller ikke behov
for å innføre dette, siden ytelsens formål er å erstatte den inntekten
som faller bort ved fravær fra arbeidet. Hvis man jobber noe, og
får lønn for det, har man ikke tapt den inntekten. Dette er for
øvrig på samme måte som med sykepenger.
Dersom det skulle
innføres en inntektsgrense i pleiepengeordningen tilsvarende som
i uføretrygdordningen, burde pleiepengene også vært gitt med en
lavere kompensasjonsgrad. Hvis ikke vil det kunne gi dobbeltkompensasjon,
hvor man både hadde fått 100 pst. dekning av den bortfalte inntekten
og i tillegg arbeidsinntekt for det man jobber, opp mot en grense.
Dette er urimelig sammenlignet både med lønnstakere og med andre
mottakere av trygd.
Å miste et barn
må være det verste foreldre kan oppleve. Likevel er det slik at
sorg er individuelt og arter seg forskjellig fra person til person.
Ordningen med fortsatt pleiepenger en periode etter et barns dødsfall
er imidlertid ikke knyttet til foreldrenes sorgreaksjon. Forlengelsen
av stønaden skal gi foreldre som har stått utenfor arbeidslivet
i en periode i forbindelse med omsorg for pleietrengende barn, noe
tid til å områ seg med tanke på å komme tilbake til arbeid igjen.
Foreldre som
mottar pleiepenger når barnet dør, kan få pleiepenger i inntil seks
uker etter barnets dødsfall. Det er hovedregelen. I tillegg kan
pleiepenger gis i inntil tre måneder etter dødsfall for dem som
har mottatt fulle pleiepenger, altså 100 pst. ytelse, i minst tre
år. Disse foreldrene har ikke deltatt i arbeidslivet på lang tid,
og kan dermed også ha mistet kontakt med sin arbeidsgiver.
Personer som
derimot har mottatt pleiepenger i kortere tid – og det kan i prinsippet
være så kort som bare én dag – vil ha tettere kontakt med arbeidsliv
og arbeidsgiver. Forskjellen i stønadslengde speiler dermed nærheten
til arbeidslivet og behovet for områingsperiode, ikke den enkeltes
grad av sorg.
Jeg mener at
dagens regler for pleiepenger er hensiktsmessig innrettet, og at
det ikke er grunn til å gjøre endringer.
Presidenten
[15:21:31 ]: Det blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:21:48 ] : Etter at organisasjonen
Løvemammaene erfarte at regjeringen ikke så nødvendigheten eller
verdien av å gjøre disse endringene, skrev de et brev til komiteen
for å bevisstgjøre, som de skriver, om hvor viktige disse forslagene er
for de få det gjelder. De påpeker et viktig poeng, og det er at
pleiepengemottakere ikke er syke selv, men de kan ikke opprettholde
en vanlig jobb. Det er ingenting i den situasjonen som skulle tilsi
at de ikke kan – som folk i full jobb kan – ha sideoppdrag eller
småjobber for å kunne bidra inn og få litt betaling tilbake, på
tross av at de mottar en inntektssikring. Likevel legger regelverket
store begrensninger for det når man mottar pleiepenger.
Er ikke statsråden
enig i at det er et tankekors, som skiller dette fra bl.a. sykepenger,
og en ekstra begrensning denne gruppen har i forhold til andre,
og at det er bedre å la folk kunne ta på seg noen mindre oppdrag
ved siden av pleiepengene, motta disse inntektene og beholde dem?
Statsråd Tonje Brenna [15:22:54 ] : La meg starte med å berømme
Løvemammaene og alle andre som tar til orde for både å beskrive
hvordan sorg oppleves, hvor dramatisk det kan være å ha syke unger
og å miste barna sine, men som også er utrolig flinke til, med stor
presisjon, å peke på både svakheter og behov for endringer i regelverkene
våre. Den typen engasjement har bidratt til å endre reglene i flere
omganger, og er egentlig med på å forandre verden til det bedre
hver eneste dag – fordi noen tør, orker og vil snakke høyt om det
aller vanskeligste mennesker kan oppleve.
Jeg mener likevel
at pleiepengeordningen er ment å erstatte bortfall av arbeidsinntekt.
Det er hele innretningen. Det er hele ordningens hensikt. Derfor
mener jeg at ordningen skal begrenses til å gjøre nettopp det: erstatte
lønnsinntekt som faller bort som følge av at man har et stort ansvar
for syke unger, eller i forbindelse med at man har barn som er så
syke at de også går bort.
Jeg mener at
til nettopp det fungerer denne ordningen godt. Selv om det er noen
dilemmaer, mener jeg det ikke er behov for å endre den.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:24:00 ] : Jeg setter pris på
at statsråden i hvert fall anerkjenner dilemmaet, men for meg blir
dette helt klart et ganske klassisk tilfelle, hvor man noen ganger
er nødt til å se forbi hva som er systemets formål og innretning,
og heller se på de folkene det er ment å ivareta, hva de opplever,
og om de mener at dette systemet virker godt. Dette er et konkret eksempel
hvor dette oppleves svært begrensende for folks liv og muligheten
til å opprettholde kontakt med samfunnet.
Det andre forslaget
gjelder lengden på pleiepenger etter et barns død. Løvemammaene
skriver at de ikke kjenner seg igjen i at behovet er mindre i en
overgangsfase for dem som ikke har hatt 100 pst. pleiepenger, men som
har mottatt det kanskje litt av og på, i forskjellig grad, over
en periode. Det er tross alt en svært liten gruppe som står i en
veldig vond situasjon. Når disse menneskene ikke opplever at 30
dager er nok og i stedet da må få en sykmelding, ville det ikke
vært bedre å lytte til den gruppen det gjelder, og ha en rausere
ordning, som gjør at man unngår å måtte gå til fastlegen og få en
sykmelding?
Statsråd Tonje Brenna [15:25:05 ] : De som har vært på pleiepenger
istedenfor å motta vanlig arbeidsinntekt i mer enn tre år, har anledning
til å få forlenget denne perioden, men det handler jo om hvor lenge
det var siden de selv var i arbeid, fordi de er i den situasjonen
de er i, og ikke om hvor lenge de har behov for å være borte fra
arbeid, som jo er utgangspunktet hvis man må gå til legen for å
få en sykmelding fordi man har mistet barnet sitt.
Jeg mener det
er litt viktig at vi opprettholder forskjellen i de ordningene,
rett og slett fordi de er ment å dekke to helt ulike behov. Grunnen
til at man kan få forlenget pleiepengeperiode etter et barns dødsfall,
hvis man har vært på pleiepenger i mer enn tre år, er nettopp at
det er lenge siden man selv var i arbeid. Det kan også tenkes at
man har mistet kontakten med arbeidsgiver. Kanskje finnes ikke arbeidsplassen
lenger. Da er det riktig at vi gir folk en mulighet til å områ seg.
Men hvis behovet for ikke å gå på arbeid handler om den enkeltes behov
for å komme seg etter sjokket og tapet av eget barn, er det sykmelding
som er veien til å sikre inntekt i den perioden.
Presidenten
[15:25:02 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se tirsdag 9. april