Presidenten
[10:49:30 ]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre
vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til
inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerstolen utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:49:53 ] (ordførar for sak 2): Eg vil
starta med å takka komiteen for godt samarbeid og legg med dette
fram ei innstilling frå ein samla komité.
Temaet er militær
disiplinærmyndigheit og inneber endringar i forsvarsloven, men òg
fleire andre lovar, og oppheving av den eigne loven om militær disiplinærmyndigheit,
som òg blir kalla disiplinærloven.
Forslaget inneber
ikkje store materielle endringar i lovverket, men er i hovudsak
å vidareføra gjeldande rett om militær disiplinærmyndigheit. Endringane
vil bety ei forenkling av regelverket og å flytta aktuelle disiplinærreglar
og disiplinærlovar til forsvarsloven. På den måten bidrar me òg
til å samla regelverket om verneplikt og teneste i Forsvaret i ein
felles lov. Dette er i tråd med føremålet bak samanslåinga av vernepliktsloven, heimevernloven,
forsvarspersonelloven og militærnektarloven til forsvarsloven i
2016.
Av faktiske endringar
som bør nemnast, er forslaget om å fjerna arrest som refsingsmiddel
i fredstid og krigstid, å innføra klagetilgang for den som er personleg
fornærma i ei disiplinærsak, og å forenkla klage- og kontrollordninga
i disiplinærsaker.
Dessutan er det
endringar i den påtalemesissige behandlinga av militære straffesaker.
Generaladvokatembetet blir føreslått avvikla som eigen etat, og
oppgåvene er føreslått vidareførte, delvis i den sivile påtalemyndigheita
og delvis i Forsvaret. Forslaget inneber å avvikla den militære
rettargangsordninga og at ordninga med eit særskilt militært rettsvesen
fell vekk. Når det gjeld forslaget om å avvikla generaladvokatembetet
som eigen etat, understrekar komiteen at det då er viktig å vidareføra
den fagkompetansen og det overblikket som generaladvokatembetet
har i dag. I motsett fall vil endringa medføra ei svekking samanlikna
med dagens ordning.
Marit Arnstad (Sp) [10:52:46 ] (ordfører for sak nr. 3): Som
saksordfører for Innst. 33 L for 2023–2024 vil jeg få lov til å
starte med å takke komiteen for godt samarbeid om en innstilling
der det er bred enighet om intensjonene og de mange forslagene i
proposisjonen.
Forslaget til
ny lov om militær politimyndighet har også vært på bred høring,
og det har vært mange gode innspill til proposisjonen. I en tid
med en vesentlig forverret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa
er det viktig at Norge kan gjøre tiltak for å beskytte vårt forsvar
og vår militære evne. Tiltak som skal forebygge og hindre at landets
forsvarsevne og beredskap utsettes for uønskede hendelser, er viktig.
Den typen uønskede hendelser kan skje ved både utilsiktede og tilsiktede
handlinger. Militær politimyndighet er et av Forsvarets viktigste
verktøy for å kunne skjerme og beskytte egen operativ evne i fredstid.
Komiteen viser
i sin innstilling til at det i proposisjonen foreslås regler for
å sikre en effektiv og uavhengig etterforskning og tiltak som vil
tydeliggjøre sporvalget mellom disiplinærsak og straffesak ved mistanke
om lovbrudd. Reguleringen av etterforskning er nært knyttet til
proposisjonens forslag om å nedlegge generaladvokatembetet som etat.
Dette innebærer at den påtalemessige behandlingen av enkeltsaker
med tilknytning til Forsvaret vil bli overført til sivil påtalemyndighet,
og at militære etterforskere underlegges denne påtalestyringen.
Ved å overføre ansvaret for militære straffesaker til sivil påtalemyndighet
vil disse straffesakene også ivaretas av en organisasjon som har
kapasitet og kompetanse til å håndtere straffesaker i fred, krise
og krig.
Det foreslås også
en lovfesting av retten til militær inspeksjon. I proposisjonen
presiseres det at militær inspeksjon ikke iverksettes på bakgrunn
av mistanke om en konkret straffbar eller refsbar handling, men
heller som et forebyggende, kontrollerende virkemiddel. Det er særlig
de sikkerhetsmessige aspektene som kjennetegner militær virksomhet
som gjør inspeksjonen til et relevant verktøy for å redusere risikoen
for bevisste eller ubevisste sikkerhetstruende hendelser.
La meg få lov
til å understreke at formålet med en sånn inspeksjon, som er nedfelt
i § 19 første ledd, er nokså klart, og komiteen forutsetter sjølsagt
at en slik inspeksjon blir gjennomført i tråd med formålet.
Videre klargjøres
regler som har til hensikt å styrke sikkerheten og beskytte beredskap
og forsvarsevne. Straffebestemmelsen for brudd på loven foreslås
skjerpet for å ta høyde for en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon.
Militær politimyndighet
er viktig for å kunne opprettholde et godt sikkerhetsnivå og for
å forebygge og forhindre ulykker. Ofte trener og øver Forsvaret
i områder der sivilbefolkning ferdes, og det er spesielt viktig
å fokusere på sikkerhet der hvor det foregår potensielt farlig aktivitet
som skyteøvelser eller manøver med stridskjøretøy. Det er å håpe
at forebyggende tiltak, ro, orden og sikkerhet i områder der den
typen aktivitet gjennomføres, kan bidra til å redusere risikoen
for ulykker eller skader – både for de militære som deltar i aktivitetene, og
for befolkningen som helhet.
Når det gjelder
behandling av proposisjonen, er komiteen enig om at det overordnede
formålet er å gi større forutberegnelighet og å styrke rettssikkerheten.
De foreslåtte endringene vil gi bedre oversikt, systematikk og sammenheng
i regelverket. Målet er at den nye loven skal kunne bidra til en
enklere og mer effektiv rettsanvendelse, og at tidligere uavklarte
rettsspørsmål blir løst.
Hårek Elvenes (H) [10:56:45 ] : Prop. 133 L og Prop. 134 L
markerer et tidsskille i vårt militære rettsvesen. Det foreslås
en lov om militær politimyndighet som erstatning for den gjeldende
loven om politimyndighet i Forsvaret fra 1988. Forslaget innebærer
en avvikling av den militære rettergangsordning i fred, krise og krig,
og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.
Til grunn for
dagens straffesaksordning ligger prinsipielle og praktiske hensyn.
Disse hensynene er i dag lite framtredende. Generaladvokatembetet
ligger stort sett på siden av det ordinære sporet for straffesaksbehandling
og har få eller ingen forutsetninger for å utføre påtalefaglig etterforskningsledelse
i tråd med dagens krav fastsatt av Riksadvokaten.
Det foreslås å
avvikle Generaladvokatembetet som en egen etat, og at samtlige oppgaver
overføres til den sivile påtalemyndighet og Forsvaret. Vel å merke
overføres de fleste oppgavene til Forsvaret. Det har i de senere år
vært en nedgang i antall militære straffesaker. Det ilegges også
færre refselser årlig som medfører kontroll for Generaladvokatembetet.
Denne ordningen med et eget ledd i påtalemyndigheten som kun er
påtalemyndighet i straffesaker, er på mange måter et unntak fra den
ordinære strukturen med enhetlig påtalemyndighet.
Det er behov for
regler som sikrer en enhetlig behandling av militære og sivile straffesaker,
og som sikrer at alle straffesaker behandles med samme krav til
kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet. Det militære disiplinærsystemet
skal videreføres. Refselsesmidlene videreføres i det alt vesentlige,
men med den viktige endring at arrest utgår som refselsesmiddel
i både fredstid og krigstid.
Det er flere grunner
til at et militært disiplinærsystem fortsatt er nødvendig. Folkeretten
stiller krav om at styrkene skal være underlagt en ansvarlig kommando og
et internt disiplinærsystem som skal sørge for etterlevelse av krigens
folkerett. Den sentrale begrunnelsen om et eget militært disiplinærsystem
begrunnet ut fra behovet for å opprettholde disiplin og for å sikre
et effektivt forsvar er fortsatt gjeldende. Dette behovet kan ikke
dekkes gjennom statsansattlovens sanksjonssystem.
Et sentralt punkt
er forslaget om å ta ut arrest som refselsesmiddel – kanskje mer
kjent som kakebu – i fredstid og i krigstid. Utviklingen innenfor
menneskerettighetene og rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol,
EMD, har nødvendiggjort en ny vurdering av de ulike refselsesmidlene.
Arrest er suspendert
av forsvarssjefen som prinsipalt refselsesmiddel i fredstid med
virkning fra 1. januar 2018, bl.a. begrunnet ut fra dårlig tilgang
på arrestlokaler. Hovedbegrunnelsen for å avvikle arrest som refselsesmiddel
er at ileggelse og gjennomføring må skje i tråd med de krav som
følger EMK. For at arrest og dermed frihetsberøvelse skal være lovlig,
må kravene til dom oppfylles. Det krever en kompetent og uavhengig domstol.
Vi har ingen slik i dag. Man må da enten opprette dette spesielt
for arrestinstituttet eller bestemme at arrest skal ilegges av de
ordinære domstoler. Det siste er valgt som løsning.
Til slutt må jeg
bemerke og opplyse om at frihetsinnskrenkning som ikke omfatter
arrest, fortsatt opprettholdes, eksempelvis forbud mot til visse
tider på dagen eller hele døgnet å forlate leiren eller et fartøy.
Presidenten
[11:01:13 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2
og 3.
Votering, se voteringskapittel