Grunde Almeland (V) [12:18:10] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke kultur- og likestillingsministeren for en solid mediepolitisk redegjørelse.

Som statsråden refererer til i sin redegjørelse, topper vi Reportere uten grensers globale pressefrihetsindeks i år – for syvende år på rad. Det er et privilegium vi ikke skal ta for gitt.

Mens vi står her i dag, er journalister i Ukraina og på Gazastripen på jobb for å rapportere om krigens brutalitet og kampen mot illiberale krefter, med livet som innsats. For noen dager siden meldte Committee to Protect Journalists, CPJ, at minst 40 journalister er drept i krigen mellom Israel og Hamas siden 7. oktober. Så mange journalister er ikke blitt drept i løpet av så kort tid siden organisasjonen begynte registreringen for drøyt 30 år siden.

CPJ etterforsker også en rekke ubekreftede meldinger om andre journalister som er drept, som er savnet, og som er tatt til fange, såret eller truet, samt angrep på mediers lokaler og journalisters hjem. På tross av dette, midt i mylderet av desinformasjon og «deepfakes», fortsetter journalister å sende sine vitnesbyrd om krigens brutaliteter til oss og til resten av verden.

Som statsråden sier i sin redegjørelse, lever vi i svært urolige tider, hvor sterke krefter forsøker å så tvil om grunnleggende fakta. Ved å spre desinformasjon og falske nyheter, og gjennom påvirkningskampanjer, søker de å svekke tilliten til demokratiske institusjoner og myndigheter. Samtidig gjør ny teknologi og kunstig intelligens det stadig enklere å spre propaganda, løgn og feilinformasjon til et veldig stort publikum. Falske bilder og kontoer infiltrerer nyhetene. Nå spres det så mye falsk informasjon at selv ekte bilder blir tatt for å være falske.

Det israelske analysebyrået Cyabra analyserte to millioner meldinger i sosiale medier rett etter Hamas’ massakrer i Israel den 7. oktober. Cyabra fant 40 000 falske eller sovende kontoer som støtter Hamas. De var opprettet for over ett år siden, men ble vekket etter angrepet. Av 162 000 profiler som diskuterte angrepet, var en av fire falske kontoer. Cyabra mener at det viser at Hamas’ angrep ble fulgt av en koordinert kampanje i sosiale medier.

Faktasjekkere fra BBC Verify har funnet flere eksempler på hvordan bilder fra helt andre kriger og helt andre anledninger blir brukt som bildebevis på det som nå skjer i Midtøsten. En britisk høyrenasjonalist la for et par uker siden ut en video på X som skulle være israelske stridsvogner som brant på Gaza-stripen. Filmen viste seg å være fra et dataspill.

En video av barn i bur ble delt på TikTok og X. Det ble påstått at det var israelske barn som var kidnappet og ble holdt i fangenskap av Hamas, men faktasjekkere fant etter hvert ut at videoen egentlig var postet før Hamas-angrepet. Mannen som opprinnelig la ut videoen, hadde lagt den ut som en spøk. Ungene var slektninger av ham, og buret var ikke låst.

Jeg kan nevne en rekke andre eksempler på nettopp det som også statsråden illustrerer veldig godt i sin redegjørelse.

I møte med bølgen av desinformasjon navigerer redaktørstyrte medier oss gjennom uoversiktlige farvann. De faktasjekker, verifiserer og avverifiserer. Det er ingen enkel oppgave. Det krever kompetanse, tid og ressurser.

I går møtte jeg og flere av kollegaene mine her på Stortinget aktører fra pressen på Pressens hus. Der ble det sagt at når tilliten utfordres – også av desinformasjon – er tiden inne for å sikre mer offentlighet, åpenhet og innsyn. Åpenhet, innsyn og en fri og uavhengig presse er det som gjør oss sterke i kampen mot kameraderi, maktmisbruk og korrupsjon.

Tillit er blant det norske samfunnets viktigste verdier og konkurransefortrinn. Vi er kjent for å ha lav korrupsjon og høy tillit til politikere og embetsverk. Denne høsten har jeg imidlertid brukt en god del av tiden min her på Stortinget på kontrollkomiteens arbeid med habilitetssaker – et arbeid som først ble påbegynt og sjekket av dyktige sommervikarer i E24. Når politikere handler eller opptrer på måter som man eventuelt vil kunne klandre dem for, rokker det ved tilliten til hele det politiske systemet. Når tilliten til politikere og embetsverk synker i befolkningen, er dette en utvikling som må stanses, for når denne tilliten svekkes, svekkes også tilliten til demokratiet.

Dette er en av grunnene til at Venstre har levert ni forslag på Stortinget for å sikre større åpenhet og innsyn i offentlige organer. Vi har bl.a. bedt om en helhetlig gjennomgang av offentlighetsloven, med sikte på mer innsyn. Jeg setter min lit til at statsråden gjør mange av sine fagre ord i redegjørelsen om til handling, og sørger for at hun også vil se på disse forslagene med nye øyne.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:23:24]: Også jeg vil takke statsråden for en god redegjørelse, og spesielt for at ytringsfrihetskommisjonens forslag, og sånn sett regjeringens respons på den, ble en ramme eller en rød tråd for redegjørelsen.

Redegjørelsen bekrefter viktigheten av at vi årlig har en sånn gjennomgang og debatt i Stortinget, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet i sin tid sikret flertall for dette. For skal demokratiet fungere, er vi avhengig av informasjon, sånn at alle gis muligheten til å kunne orientere seg om hva som skjer, ta egne valg og delta i den offentlige samtalen. Dette er så sentralt for oss i Norge at vi har forankret det i Grunnloven. Vi skal være stolte av at Norge er i verdenstoppen på åpenhet, pressefrihet og tillit i befolkningen. Vi har et mangfold av redaktørstyrte medier rundt omkring i hele landet, med en vakker flora av lokalaviser, lokalradio, riksmedier og fagpresse. Uten å bli selvgod tror jeg vi kan slå fast at den norske mediepolitikken har vært en suksess. Gjennom de fireårige styringssignalene som Stortinget vedtok i fjor, har vi nå klart å skape forutsigbarhet for mediene.

Jeg synes statsråden egentlig oppsummerte det ganske fint, og jeg siterer:

«Et mangfold av medier som det vi har i Norge, er et umistelig gode.»

Det minner oss på noe viktig: Vi skal være stolte av det vi har bygget opp, men ikke la det bli en hvilepute.

Vi ser nå at endringene er store, og de kommer raskt. Kampen om leserne tilspisser seg, konkurransen med de store internasjonale plattformene blir hardere, finansieringsmodellene og medievanene er endret. Ja, endringene skjer faktisk så raskt at det til og med er kommet helt nye tall bare siden redegjørelsen tirsdag denne uken. I går, onsdag, la Mediebedriftenes Landsforening fram ferske kvartalstall på mediebruk. De viser at lokal- og regionavisene ser en oppgang, mens de riksdekkende avisene har en nedgang. Totalt er det en nedgang. Vi ser også at annonsemarkedet er presset. Vi vet at lokalradioene står i en svært vanskelig situasjon, og i dag var det allmøte hos TV 2, som står foran store kostnadskutt.

Alt dette følger vi tett også fra Stortinget, og vi er parat til å følge opp med politiske løsninger når det trengs. La meg bare være tydelig på det: De fireårige styringssignalene viser retning og skal gi forutsigbarhet. Derfor har regjeringen fulgt opp de forslagene i neste års statsbudsjett, men de står heller ikke i veien for nye grep, og at de tas om og når det trengs.

Norge er et av verdens mest digitale samfunn. Teknologien gir oss en rekke nye muligheter. Offentligheten er blitt mer mangfoldig og innholdsrik, informasjonen er mer tilgjengelig enn noensinne, men utfordringene er også betydelige. Nå kan datamaskiner lage meningsbærende innhold. Det er algoritmer som styrer hvilken informasjon vi skal få, og alt dette styres av en håndfull gigantiske internasjonale selskaper. Det utfordrer også politikken. Vi kan vel innrømme at det var enklere før, når en kunne ha et vedtak her i Stortinget om å forby fargefjernsyn fordi en ville sikre at det ikke påvirket befolkningen negativt. Så enkelt er det ikke lenger. Derfor synes jeg det er betryggende å høre hvordan regjeringen nå jobber langsiktig og langs flere spor, og ikke minst at vi fra nyttår får et eget digitaliseringsdepartement som skal jobbe med dette. For jeg tror vi må jobbe både internasjonalt og her hjemme for å sikre åpenhet, slå ned på falske nyheter, regulere de digitale plattformene og håndtere kunstig intelligens.

I tillegg utfordres ytringskulturen av hatefulle ytringer, desinformasjon, trusler og nettroll. Vi hører om altfor mange folk som ikke lenger vil ytre seg på grunn av press og hatprat. Så selv om ytringsfriheten står sterkt i Norge, utfordres den. Derfor er jeg veldig glad for at det er medie- og ytringsfrihetsministeren som har fått det koordinerende ansvaret i regjeringen med å styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen, og at statsråden i redegjørelsen snakket om at dette arbeidet allerede er i gang.

Statsråden hadde også en lang, fin liste med regjeringens pågående arbeid for å beskytte og styrke den offentlige samtalen med det en gjør på lovverk, tiltak og handlingsplaner. Men jeg vil trekke fram at nesten like viktig er de initiativene som kommer innenfra, som LOs og NHOs arbeid med å sikre en god ytringskultur i arbeidslivet. Skal den bli bedre, kan det ikke bare vedtas her fra Stortinget, det krever et langsiktig arbeid fra partene selv.

Jeg vil igjen takke statsråden for redegjørelsen. Den bekrefter at det jobbes godt fra regjeringen med et mangfold av løste og pågående saker.

Tage Pettersen (H) [12:28:11]: La meg også benytte anledningen til å takke statsråden for redegjørelsen til Stortinget tidligere i uken.

Enkelte mener mediepolitikken får for liten plass i ordskiftet, og kanskje spesielt etter at vi fikk på plass de fireårige styringssignalene. Det kan det selvfølgelig være ulike meninger om, men en av hensiktene med denne redegjørelsen og debatten – som vi fikk på plass i forrige periode – er nettopp å kunne diskutere medienes plass, betydning og rammevilkår på et overordnet nivå, minst en gang i året.

Når det er sagt, nådde vi denne gangen kanskje et i overkant overordnet nivå, vil noen kunne si. Omtrent en femtedel av redegjørelsen til statsråden handlet om et område vi i komiteen er veldig både glade i og opptatte av, nemlig kunst- og kulturpolitikken, som i et utvidet ytringsfrihetsperspektiv absolutt er relevant, men det er også en rekke andre utfordringer som jeg kanskje ville valgt å bruke noe mer tid på.

Etter en sommer og høst hvor debatten gikk forholdsvis varm rundt regjeringens forslag til innstramning i offentlighetsloven, landet de på å skrote forslaget. Noe annet ville overraske, all den tid de aller, aller fleste høringsinstanser var sterkt kritiske. Jeg gir honnør til regjeringen for konklusjonen, men jeg hadde nok sett det som naturlig at dette også ble berørt i større grad i redegjørelsen. Ordet innsyn ble f.eks. ikke nevnt én gang i tirsdagens redegjørelse. I det refererte møtet med bransjen i går bemerket også de dette, og ikke minst hvilken betydning innsyn har for å sette mediene i stand til å gjøre jobben sin, bl.a. med å kikke makten i kortene.

Når jeg er i gang med å skryte, vil jeg også få gi honnør for at statsrådposten som digitaliseringsminister er gjenopprettet. I januar 2019 lo riktignok opposisjonen her på Stortinget litt av at Astrup ble tidenes første digitaliseringsminister, men utenfor huset satt lovordene løsere. Daværende byråd med ansvar for digitalisering i Oslo kommune, Robert Steen, sa:

«Regjeringen gjør et klokt valg når de etablerer en egen statsrådspost for digitalisering. Nær 50 år etter at Norge fikk sin første miljøvernminister får vi nå en digitaliseringsminister, det kan komme til å vise seg å være en merkestein (…)».

La meg gå over til et tema jeg er glad for at statsråden tok opp, og som er avgjørende viktig for mediepolitikken, nemlig ytringsfrihet og ytringskultur. Hun var mye innom rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen, og det er jeg veldig glad for, for den fortjener nemlig mer plass enn det vi alle kanskje har gitt den så langt.

I sin rapport skrev kommisjonen at de globale plattformselskapenes makt må møtes med motmakt. En sterk motmakt er kunnskap. Spesielt når det gjelder barn og unge, er det viktig at vi finner verktøy for å gi dem denne makten gjennom kunnskap og reell ytringsfrihet. Et av innspillene kommisjonen fikk, var behovet for større kunnskap om hvor grensene for ytringsfrihet går, og bedre muligheter for bistand når man utsettes for ytringer som er krevende å håndtere. Konkret anbefalte man derfor at det opprettes en nasjonal digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre hvilke grenser som gjelder for ytringsfriheten, og vise vei til hjelpeapparatet som finnes for dem som eventuelt trenger bistand.

Motmakt og kunnskap sikres også gjennom tiltak for å få dem som ikke oppsøker redaktørstyrte nyheter, til å interessere seg. I de mediepolitiske styringssignalene i fjor tok Høyre til orde for et forslag reist av Norsk Journalistlag om å utrede et tilbud for å sikre redaktørstyrt journalistikk til nettopp disse gruppene. Vi snakker da bl.a. om ungdom, mennesker med dårlig økonomi, deler av minoritetsbefolkningen og mennesker med ulike funksjonshemminger. Den bestillingen håper jeg statsråden vil vurdere å gi videre til Medietilsynet.

Vi skal være stolte over at Norge over år topper internasjonale statistikker over demokrati, tillit og pressefrihet, men vi må ikke bli selvgode. Hvis vi ikke tar tak i de utfordringene vi nå ser, med utenforskap, en mer polarisert debatt, utfordringene med tekgigantene, utfordringene med falske nyheter, og at mange unge synes ytringsklimaet begynner å bli utfordrende, kan vi fort havne i uføre.

Disse utfordringene må vi sammen finne de gode løsningene på nå i godværsdagene. Når uværet rammer oss – og det vil det gjøre – blir veien til å finne de gode løsningene uendelig mye lenger.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:32:57]: Vi i Senterpartiet var skeptiske til at vi skulle innføre fireårige styringssignaler i mediepolitikken, for vi mente at det ville binde opp politikken for mye på et felt som er i rask utvikling. Den skepsisen var berettiget, for jammen har det skjedd ganske mye siden signalene ble innført. Desto mer positive var vi til at ansvarlig minister skal ha en årlig mediepolitisk redegjørelse, da det gir rom for sterkere politisk fokus på det viktige som rører seg på dette feltet, og faktisk også et mer politisk fokus på feltet. Det er noe jeg mener er helt nødvendig, slik jeg og partiet mitt vekter viktigheten av det rike mediemangfoldet vårt og viktigheten av at Norge fører en aktiv mediepolitikk som sørger for at tilliten i samfunnet vårt forblir stor, og at vi beholder topplasseringen på verdens pressefrihetsindeks.

På torsdag inneholdt altså den mediepolitiske redegjørelsen til kultur- og likestillingsministeren noen andre elementer enn det redegjørelsen gjorde i fjor, slik den burde gjøre. Den var både god og interessant, og den vitner om en ansvarlig og ivrig minister som tar feltet på alvor.

Fokuset i år var naturlig nok i stor grad på arbeidet med å følge opp ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger og de 1 200 sidene med høringssvar. Heldigvis – som kommisjonen slår fast – har ytringsfriheten gode kår her til lands, men den trues bl.a. av mengden trusler, hatefulle ytringer og sjikane mot dem som ytrer seg, og av tek-plattformenes muligheter til å sensurere, samt et økende omfang av desinformasjon. Regjeringen og vi i Senterpartiet mener det er særs viktig å ta opp kampen mot begge deler. Derfor jobber ansvarlig minister aktivt opp mot nordiske kollegaer for større demokratisk kontroll av plattformselskapene, men følger opp dialogen regjeringen har fått til mellom plattformselskapene og norske medier, i tråd med ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger.

I tillegg har nå kultur- og likestillingsministeren fått i oppdrag fra regjeringen å koordinere arbeidet med å styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen. Som medlem av et parti som er ekstremt opptatt av beredskap, hilser jeg selvfølgelig dette grepet veldig velkommen. Og som mediepolitiker må jeg også understreke at det er helt riktig at ansvaret legges til den ministeren som i størst mulig grad ser behovet for i det arbeidet ikke å innskrenke ytringsfriheten og medienes muligheter til å jobbe uavhengig og godt.

Noe av det både ministeren og vi i Senterpartiet er mest opptatt av for å bygge et bolverk mot desinformasjon, er å føre en politikk som legger til rette for at mediene våre er mangfoldige, og at de er så gode at befolkningen både har muligheten til og også velger å bruke dem ofte. Derfor er vi glad vi har mediestøtte, noe den nylig framlagte boken «Pressestøtten» – om nettopp pressestøttens historie, begrunnelse og funksjon – slår fast at har vært et svært godt grep.

I går møtte vi i familie- og kulturkomiteen alle de store medieorganisasjonene på Pressens hus for å høre deres betraktninger og innspill etter den mediepolitiske redegjørelsen. Da var muligheten for at fagpressen og lokalradioen skal få tilgang til mer støtte, et tema – ikke minst siden sistnevnte opplever svært krevende tider nå.

Utslaget av den nye forskriften om produksjonsstøtte ble også tatt opp, siden ny forskrift har åpnet opp for at flere kommer inn i ordningen, noe som får konsekvenser for summen for dem som får. Nye regler endrer også på størrelsen på tilskudd, noe som er vanskelig for økonomien til dem som går noe ned. Dette forstår jeg bekymrer, men jeg mener at det er veldig viktig at vi har en dynamisk produksjonsstøtte der det ikke er selvsagt at de samme alltid skal få det samme, og at det er naturlig at det er større utslag i år, rett etter at ny forskrift er på plass, enn det nok vil være til neste år.

Når det er sagt: Vi i Senterpartiet er ikke fremmed for å justere forskriften om det blir behov for det. Vi er heller ikke fremmed for – snarere heller ivrige etter – å jobbe for og med mange av de andre problemstillingene som mediebransjen løftet i går, slik som å sørge for mer åpenhet og langt bedre innsyn for mediene, hvor bl.a. det at det er en stor demokratisk utfordring både for mediene og for så vidt også for oss politikere, at ansattes ytringsrom veldig mange steder er for lite, og det å sørge for at kunstig intelligens ikke rammer, men heller kan bli et skikkelig gode for mediene våre, og med det også innbyggerne våre. Begge deler er noe medieministeren vår også er opptatt av.

Som alle vet, vil fortsatt det å jobbe for plattformnøytralt momsfradrag for nyhetsmediene ha prioritet hos både meg og min senterpartikollega Margrethe Haarr, sammen med vårt alltid tilstedeværende engasjement for lokalmediene. Vi gleder oss over nye anbudsrunder fra regjeringen på avisdistribusjon, slik at folk over hele landet kan få papiravisen sin. Og vi gleder oss over at bruken av regionalaviser økte med 7,2 pst. og bruken av lokalaviser med 6,5 pst.

I det siste har vi også engasjert oss i hvordan journalistikken kan bli enda bedre, via Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk. Alt dette og mer til ser jeg fram til å jobbe med, sammen med både ansvarlig minister og mediebransjen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:38:28]: Få ting er så viktig for et godt og spenstig demokrati som ytringsfrihetens rammevilkår. Jeg må si at da jeg hørte statsrådens redegjørelse, hørtes det ut som at her er alt i skjønneste orden. Det må jeg dessverre si at jeg ikke kan kjenne meg helt igjen i, i det overordnede bildet.

Vi har fått en debatt om ytringsfrihet og et nytt begrep: ytringsansvar. Det er mange, spesielt blant de unge, som ikke opplever at de kan ytre akkurat det de mener. Det er en utfordring som jeg håper at statsråden også vil se nærmere på når vi har debatten om ytringsfrihetens kår i Norge. For hvis ikke de unge føler at de kan si akkurat hva de mener, bygger vi ikke en framtid hvor de sterke meninger brytes mot hverandre, og hvor vi finner fram til løsninger etter gode, solide debatter i samfunnsdebatten.

For Fremskrittspartiet er naturligvis dette med ytringsfrihet veldig viktig, men noe vi også er opptatt av, er hvordan mediebildet vårt er skrudd sammen. Man snakker mye om mediemangfold, og jeg tror også det er veldig viktig at det er et mangfold, spesielt innenfor nyhetsdekning. Men det er et manglende mangfold. Det siste som skjedde, senest i dag, var at TV 2, som er en privat kanal, må si opp 40–50 ansatte, mens NRK, som er statskanalen, får 400 mill. kr ekstra om statsbudsjettet til regjeringen blir vedtatt. Dette styrker i hvert fall ikke mediemangfoldet når det gjelder nyhetsdekning i tv-kanalene, etter Fremskrittspartiets oppfatning. Vi er bekymret for at noe av balansen i dette mediemangfoldet blir forrykket når TV 2, som er basert i Bergen, må kutte 400 mill. kr, og når NRK, som har sin hovedbase i Oslo, får 400 mill. kr mer i statsbudsjettet. Jeg må si at da vi så hva som kanskje er en del av opphavet til at TV 2 må kutte – det kunne en lese i Journalisten 26. september, nemlig at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester som er avviklet, gir TV 2 en årlig kostnad på om lag 150 mill. kr – da er det noe spesielt at man snakker om mediemangfold. For da blir det slik at mediemakt flyttes og sentraliseres til Oslo på bekostning av en annen del av landet – en del av landet som jeg vet at statsråden er særdeles glad i. Jeg håper at man også ser litt på det fra statsrådens side.

Så til det siste jeg vil si om dette med mediemangfold: Vi har en pressestøtte i Norge med en noe spesiell innretning, der meningsbærende aviser får pressestøtte for å være meningsbærende, for å ivareta at de forskjellige perspektivene skal komme fram. En av de store mottakerne er Dagsavisen, som har sitt sosialdemokratiske perspektiv, men jeg vil jo tro at det ikke er slik at det ikke ville være noen form for sosialdemokratisk perspektiv i den norske presse selv om vi ikke hadde gitt tilskudd til Dagsavisen.

Kathy Lie (SV) [12:43:47]: Kulturministerens mediepolitiske redegjørelse tegnet et bilde med langt større alvorlighetsgrad enn tidligere redegjørelser. Det er krig både i Ukraina og i Gaza, og vi står overfor en rivende teknologisk utvikling med kunstig intelligens og store teknologigiganter med altfor svak regulering. Kulturministeren la stor vekt på ytringsfrihet og Norges sterke stilling. Det er bra, men ikke noe vi kan ta for gitt. Vi kan ikke hvile på laurbærene; vi må kontinuerlig jobbe for at dette fortsatt skal være vår virkelighet. Vi må hegne om vårt åpne og demokratiske samfunn.

I disse tider ser vi at demokratiet og tilliten er under press i hele verden, også i Norge. Da er den mangfoldige, frie redaktørstyrte pressen viktigere enn noen gang før. Det er viktig at mediene har gode arbeidsvilkår. De må ha ressurser til å gjøre god gravejournalistikk, og de må ha nødvendig tilgang til informasjon. I redegjørelsen ble det ikke snakket mye om viktigheten av åpenhet og innsyn, noe mediebransjen har påpekt viktigheten av. Hvis vi skal fortsette å ha et åpent demokrati som folk har tillit til, må det være åpenhet rundt offentlig forvaltning og politiske prosesser og beslutninger.

For et år siden var det få som snakket om kunstig intelligens. Nå er KI en del av debatten innenfor omtrent alle samfunnsområder. Skuespillere og forfattere er redde for at de blir utnyttet ved at maskinene lærer seg deres stemmer, og at store aktører bruker deres åndsverk og identitet uten begrensninger eller vederlag. Kunstig intelligens er på full fart inn i helsevesenet og offentlig forvaltning. Store teknologigiganter bruker KI til å produsere innhold som vi ikke vet hvor sant er, og det er for lengst en stor debatt i skolen.

Forrige uke var jeg på konferanse hos Likestillings- og diskrimineringsombudet om KI og diskriminering, og det er helt klart mange samfunnsområder å se nærmere på når KI kommer for fullt – for det gjør det. I mars var jeg på FNs kvinnekonferanse, som handlet om kvinner og teknologi, og der ble det også debattert mye hvem teknologien lages av og for, og hvilket potensial det er for diskriminering.

Det er positivt at kulturministeren vil sette i gang forskning på KI, og at det bevilges penger til dette. Det haster nå å få på plass reguleringer av hvor og hvordan KI skal brukes. Igjen vil jeg understreke hvor viktig det er å støtte opp om medienes eget arbeid med å avdekke falske nyheter og gjøre grundig, undersøkende gravejournalistikk.

Vi har nå fått fireårige styringssignaler for mediene, som vi vedtok i forbindelse med forrige års budsjett. De var ment å skulle skape forutsigbarhet for mediebransjen. Men verden er ikke forutsigbar, og med den rivende utviklingen av teknologi, økte priser, raskere klimaendringer og en ustabil verden med krig og konflikt, kan det se ut som at fire år er veldig lang tid. Jeg tror at i den tiden vi er inne i nå, vil det være uklokt å slå seg til ro med at mediepolitikk er noe vi gir styringssignaler om kun hvert fjerde år.

Vi må gjøre det vi kan for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og falske nyheter. Da må vi sikre et stort mediemangfold og redaksjonell frihet. Det krever virkemidler. I 2016 vedtok vi at momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier skulle være plattformnøytralt. Vi sidestilte tekst og stillbilder med lyd og levende bilder. I fjor ble dette momsfritaket fjernet med et pennestrøk, til stort sjokk for alle mediehusene. Det at momsfritaket var plattformnøytralt, førte til stor digital utvikling i mediene, noe som har vært avgjørende for å få nye generasjoner unge mennesker til å konsumere riktige og sanne nyheter. Dette arbeidet har fått en betydelig brems.

SV har forsøkt å reversere dette vedtaket, uten å få gjennomslag for det. Vi fikk imidlertid – gjennom godt komitéarbeid – fattet et vedtak som tillot større andel lyd og levende bilder, men problemet er fortsatt ikke løst, og vi vil fortsatt jobbe for at dette viktige prinsippet om plattformnøytralt momsfritak skal gjeninnføres. Jeg mener det er viktig for framtiden.

Jeg gleder meg hver morgen til å hente min fysiske papiravis i postkassen. Samtidig innser jeg at nyhetsverdenen blir stadig mer digital. Papiraviser er dyre å produsere og transportere, men svært viktige for mange mennesker fortsatt. Det jeg ikke var klar over, er hvor viktig papiravisen er for medieøkonomien. Tallene viser at medienes overskudd på ca. 300 mill. kr hadde vært snudd til et underskudd på 1,3 mrd. kr uten papiravisen. Da skjønner alle at vi må gjøre noe med den digitale økonomien.

Økt pressestøtte og plattformnøytralt momsfritak er avgjørende virkemidler som vil være en del av å sikre den digitale medieframtiden.

Hege Bae Nyholt (R) [12:49:02]: La meg først få starte med å takke statsråden for hennes redegjørelse på tirsdag.

I likhet med statsråden og regjeringen er også vi i Rødt opptatt av å verne om ytringsfriheten og den frie debatten. Ytringsfrihetskommisjonens arbeid konkluderer med at det i Norge er stor grad av ytringsfrihet, men peker også på viktige utfordringer i tiden som kommer: desinformasjon, kunstig intelligens og hvem som har makten over våre nye debatt- og informasjonskanaler – de sosiale mediene.

Det er likevel slik at ytringsfriheten til enkelte allerede er under press her og nå. Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober har vanlige palestinere og palestinavenner blitt kuet, scenenektet og avinvitert til arrangementer. Over hele Europa har såkalt liberale demokratier igangsatt kampanjer som effektivt frarøver palestinere og palestinavenner sin ytringsfrihet. I Frankrike og Tyskland har styresmaktene effektivt forsøkt å forby propalestinske demonstrasjoner og uttrykk.

På bokmessen i Frankfurt skulle egentlig den palestinske forfatteren Shibli ha mottatt en litteraturpris. Prisutdelingen ble avlyst av politiske grunner. Lederen for det tyske sosialdemokratiske partiet avlyste et møte med den amerikanske demokraten og tidligere presidentkandidaten Sanders, fordi han angivelig ikke hadde tatt klar avstand fra terrorangrepet mot Israel. Dette stemte selvsagt ikke.

Til og med her hjemme har palestinaaktivister opplevd at deres innlegg til støtte for Palestina, bl.a. på Facebook, er blitt fjernet og tatt ned.

Problemet er at mange av dem som de siste årene har ropt høyt om kanselleringskultur, har vært overraskende stille i møte med denne bølgen som har skyllet over Europa. Det er ikke vanskelig å forsvare ytringsfriheten når man er enig i det som blir sagt. Den store prøven kommer idet man er uenig med det som blir ytret. Her har flere europeiske land stått til stryk den siste tiden.

Rødt er en varm forkjemper for ytringsfriheten og for de grensene som er nedfelt i norsk lov. Dette er grenser som skal verne grupper og enkeltpersoner mot hat og sjikane. At mennesker som simpelthen er uenige med den rådende politiske linjen til styresmaktene eller amerikanske plattformers utenrikspolitiske syn, skal få sin ytringsfrihet innskrenket, det kan vi ikke tolerere – verken her hjemme eller hos våre naboland og venner i Europa.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:51:56]: Først vil jeg takke for at jeg fikk muligheten til å holde en redegjørelse om ytringsfrihet og mediepolitikk i Stortinget på tirsdag.

Jeg er glad for de innleggene og den debatten vi har hatt så langt, og ser selvsagt fram til replikkordskiftet. Det er jo litt interessant at det ikke høres ut som alle har hørt det samme, og det er kanskje noe av utfordringen. Alt i alt opplever jeg at komiteen synes det var en god redegjørelse. Noen mener at den var alvorstung, andre mener at jeg ikke tok ting nok på alvor. Det får vi diskutere videre i replikkordskiftet.

La det være klart at ytringsfrihetskommisjonen slo fast at ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag. For de aller fleste er det enklere å ytre seg og delta i debatter nå enn før. Det er et bredt tilfang av ulike stemmer og perspektiver i ordskiftet, og det finnes et vell av muligheter til å motta informasjon. Det kan vi bl.a. takke teknologiutviklingen for.

Men med dette som bakteppe vil jeg minne om at vi også har mye å miste. Ytringsfrihetskommisjonen viser til at teknologien også skaper nye utfordringer. Perioden da ytringsfrihetskommisjonen jobbet med sin utredning var preget av en langvarig pandemi og krig i Europa. I dag er, som flere representanter har pekt på, offentligheten preget av konflikten i Midtøsten. Rask spredning av feilinformasjon til store publikumsgrupper og ordveksling hinsides alminnelig høflighet setter ytringsfriheten på prøve. Samtidig er ytringsfriheten en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati.

Vi har en kontinuerlig jobb foran oss med å bevare og styrke ytringsfriheten. Den jobben er det ikke bare regjeringen som må gjøre. Kommisjonens 98 anbefalinger retter seg mot myndighetene, næringslivet og sivilsamfunnet. Det er mange som må delta i denne demokratidugnaden.

Like viktig som å sikre den rettslige ytringsfriheten er det å jobbe for en sunn ytringskultur, ifølge ytringsfrihetskommisjonen. Ytringsfriheten skal være romslig. Salen jeg nå står i, illustrerer noe av det mest vesentlige: Demokrati er avhengig av et åpent ytringsrom, med stor takhøyde. Vi må tåle ytringer vi ikke liker. Ytringsfriheten skal også romme og forsvare retten til å ytre seg og til å mene noe som kanskje ikke alle mener. Opphetede debatter og sterke reaksjoner trenger ikke være en trussel mot ytringsfriheten; det kan være et tegn på at ytringsrommet fungerer.

Mediepolitikken skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Og la det være klart at åpenhet er en forutsetning for at vi skal ha en god mediepolitikk. Det er underliggende i hele budskapet mitt: Vi trenger en sterk offentlighet og en sterk åpenhet rundt samfunnet vårt.

For å bevare et sterkt demokrati må vi jobbe for å unngå skadelig polarisering og desinformasjon, og her er redaktørstyrte medier en viktig brikke: Jo flere som har tillit til å bruke redaksjonelle, kvalitetssikrede medier, desto mindre gjennomslagskraft får desinformasjon og falske nyheter.

Som jeg sa på tirsdag, vil jeg jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og kompetanse innenfor bl.a. digital kildekritikk. Det gjøres mye godt arbeid allerede, ikke minst av medlemmene i Medietilsynets nettverk for kritisk medieforståelse. Vi ser også at ny teknologi, bl.a. hjulpet av kunstig intelligens, skaper nye utfordringer når det gjelder å slå fast hva som er sant, og hva som er løgn eller halvsant. Det er dessverre ikke utsikt til noe annet enn at det kommer til å bli mer støy i de digitale rommene vi omgir oss med, der den åpne og offentlige samtalen utspiller seg.

Jeg takker for debatten så langt. Jeg tenker at dette er en viktig dag, for det er FNs dag for toleranse. Da er kanskje viktigheten av å hegne om ytringsfriheten også et perspektiv som er verdt å ta med seg på denne dagen.

Grunde Almeland (V) [13:08:34]: Jeg føler det er nødvendig å si et par ord om de økonomiske vilkårene for mediene. Pressen er ikke utelukkende avhengig av lover som sikrer transparens for å kunne fungere som makthavernes vaktbikkje. De trenger også forutsigbare økonomiske rammer for å kunne utføre samfunnsoppdraget sitt. I regjeringens forslag til statsbudsjett kom det ingen reversering av kuttet i momsfritaket som regjeringen gjennomførte i fjor, som rammet nyhetsformidling i lyd og levende bilder. Regjeringen har riktignok foreslått en justering av fritaket, som også har vært diskutert her, for aviser som åpner for mer bruk av lyd og levende bilder, men uten at det grunnleggende problemet løses.

Momsfritaket har vært en stabil og medvirkende faktor i å skape et sterkt og mangfoldig Medie-Norge som er verdensledende innen digitalisering. Nå brer usikkerheten seg i de mange redaksjoner rundt omkring knyttet til når man kan risikere å falle utenfor momsfritaket. Den regjeringsskapte usikkerheten treffer Medie-Norge ganske så uheldig og på et tidspunkt hvor det står verre til enn under finanskrisen, og mange mediehus ser seg nødt til å kutte kostnader. Det svekker pressens innovasjons- og omstillingsmuligheter og evnen til å nå yngre brukere. Det er dette som gjør meg så bekymret for det grepet, og at man ikke evner å løse det.

I sin redegjørelse peker statsråden på mange av utfordringene Presse-Norge står overfor i dag, uten å følge opp med konkrete tiltak som adresserer dem. Venstre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å gjeninnføre et plattformnøytralt momsfritak for pressen. Dette vil sikre bransjen mer forutsigbarhet, lette deres økonomiske bekymringer og gi redaktørene tilbake den redaksjonelle friheten med hensyn til å presentere nyhetsinnholdet de skaper i det formatet de selv ønsker – en frihet som strengt tatt burde være en selvfølge.

Jeg håper i det lengste at regjeringen vil snu i dette spørsmålet, for mediemangfoldet er, som statsråden sa i sin redegjørelse, et umistelig gode. Og i en tid hvor redaktørstyrte medier er mer nødvendige enn noensinne, virker det direkte umusikalsk å svekke et av de mest sentrale virkemidlene vi har for å kunne bevare en sterk, mangfoldig og uavhengig presse.

Jeg vil til slutt knytte to kommentarer til den debatten som har gått om de fireårige styringssignalene. Problemet er ikke at vi har innført fireårige styringssignaler; problemet er at styringssignalene som regjeringen kom med i fjor, på ingen måte tok høyde for den fireårsperioden vi sto overfor. Det kom ingen konkret analyse eller pakke med tiltak som kunne styrket mediene i denne fireårsperioden. Det har gjort at vi nå er i en situasjon der vi – som bl.a. representanten Kathy Lie helt riktig påpeker – trenger en ny diskusjon om hvilke vilkår mediene skal leve under.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:11:48]: Jeg ville bare kommentere noen av de tingene som har kommet opp i debatten til nå. Jeg starter med representanten Tage Pettersen, som snakker varmt om behovet for mer åpenhet. Jeg vil slutte meg til det som også er blitt sagt før, at forrige regjering heller ikke hadde et veldig bra «track record», for å si det sånn, for å bidra til mer åpenhet. Her bør en også se på seg selv før en begynner å peke finger.

Jeg er veldig glad for at statsråden framhever det arbeidet som er i gang, f.eks. med arkivloven, der en skal jobbe for å se på dette, og hvor viktig åpenhet er.

Jeg vil også presisere – siden det skrytes av at det nå er kommet en digitaliseringsminister – at vi har høynet gamet utover det Høyre i sin tid gjorde. Nå skal det også bli et eget departement. Det tror jeg vil sette mye mer kraft bak arbeidet og gjøre at en får til mer enn forrige statsråd på det området fikk til.

Så for å kommentere det representanten Almeland nå til slutt tar opp: Når en snakker om situasjonen i TV 2, synes jeg statsråden har svart godt på det. Men det som er litt alvorlig, er at en helt hopper bukk over historikken i denne saken. Endringen i momsregelverket som kom fra Finansdepartementet, kom fordi en så et omfattende misbruk av den ordningen som var. Det tror jeg enhver regjering som hadde oppdaget det, hadde tatt tak i. Vår regjering gjorde det. Nå har en i dette budsjettet fått på plass det vi opplever og bransjen sier er en ganske god løsning for tekstmediene, men en ser fortsatt at det er utfordringer når det gjelder levende bilder.

Jeg merker meg veldig det statsråden sier om at hun følger situasjonen nøye, og vi fra regjeringspartiene på Stortinget vil være veldig tydelige på at vi også følger situasjonen nøye. Men jeg vil mene at det er uheldig at en fra Stortinget gir inntrykk av at det er dette regelverket som er hovedgrunnen. Det er kun en liten del av de utfordringene TV 2 nå står i, og det er uheldig å skape et annet bilde. Men igjen: Jeg er glad for at regjeringen sier så tydelig at en følger dette, og jeg er sikker på at siste ord i saken om momsregelverket ikke er sagt.