Stortinget - Møte torsdag den 23. november 2023

Dato: 23.11.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 53 S (2023–2024), jf. Dokument 8:235 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:31:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cato Brunvand Ellingsen og Freddy André Øvstegård om å la folk få puste på ferie (Innst. 53 S (2023–2024), jf. Dokument 8:235 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) [] (ordførar for saka): Fyrst og fremst vil eg takka komiteen for samarbeidet i saka. Så reknar eg med at dei ulike partia gjer greie for sine syn i saka.

Vår norske velferdsstat er bygd opp på prinsippet om at alle bidrar etter evne og får hjelp og tenester ved behov. Det er eit godt og føreseieleg prinsipp som skapar tryggleik for alle landets innbyggjarar. For våre innbyggjarar og for våre tilsette er det òg viktig med føreseielegheit i vår lovgjeving. Det skapar tryggleik og føreseielegheit. At all lovgjeving er tydeleg på både krav og rettar, skapar rammer for kvar og ein av oss, og då veit me kva reglar som gjeld.

For Arbeidarpartiet og Senterpartiet er det difor viktig å halda fast på prinsippa i lovgjevinga – i dette tilfellet i folketrygdlovgjevinga. Hovudprinsippet i folketrygda er at den enkelte betalar for sine helsetenester, og så søkjer Helfo om refusjon i etterkant. Kravet til refusjon oppstår når den enkelte dokumenterer utgiftene sine. Vi vil likevel påpeika, som statsråden òg gjer i sitt svarbrev, at dette kan vere ei belasting for den enkelte.

Det blei gjort endringar i folketrygdloven tilbake i 2021, jf. Innst. 72 L for 2020–2021, og det gjeld når behandlar og tenesteytar har avtale med Helfo. Så her ligg det alt i dag moglegheiter for direkteoppgjer. Det blei lagt vekt på at våre innbyggjarar skulle få ein meir effektiv og enklare kvardag. Det lovpålagde kravet om direkte oppgjer omfattar dei fleste behandlarar og andre tenesteytarar i folketrygdloven kapittel 5.

Allereie i dag blir det føreteke individuelle refusjonsoppgjer med den enkelte pasient, der det ikkje er krav om direkte oppgjer. Dette er stønader til helsetenester både i og utanfor EØS-området.

Så vil Arbeidarpartiet og Senterpartiet understreka, som departementet påpeiker, at krav om direkte oppgjer for behandlarar og tenesteytarar i utlandet vil strida mot ikkje-diskrimineringsreglane for tenenesteytarar innanfor EØS. Noreg skal føra ein aktiv politikk innanfor EØS-avtalen og ha eit kritisk blikk på dei EU-reglane me innfører, men diskrimineringsreglane er ikkje det tilfellet der me av omsyn til Noregs interesser skal utfordra og potensielt setja EØS-avtalen i fare.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å anerkjenne at dette forslaget fra SV er ment å løse virkelige utfordringer og problemer for mennesker. Den utfordringen anerkjenner vi også – at det kan være krevende for mange, og at det da kan være noen som ikke får muligheten til å gjøre det andre gjør, nettopp fordi det innebærer en stor kostnad. Det mener jeg også statsråden anerkjenner i sitt svarbrev til Stortinget.

Vi er på samme linje som regjeringspartiene i denne saken, og Tove Elise Madland har redegjort godt for det synet. Jeg mener det er riktig at regjeringen alltid skal være tydelig på hva den forventer av forvaltningen, men når noen ønsker at Stortinget skal be regjeringen instruere forvaltningen om egentlig å handle i strid med det lovverket som Stortinget har vedtatt, synes jeg det blir urimelig.

Så er det, som Madland også sa, vanskelig å komme utenom at direkteoppgjør til behandlere og tjenesteytere i utlandet er i strid med ikke-diskrimineringsloven i EØS-avtalen. Det er jo dette som er det krevende i denne saken, og som gjør at intensjonene til SV er gode, men at Høyre ikke støtter forslaget.

Siv Mossleth (Sp) []: Hvis folk har behov for oksygenbehandling under reise og opphold i utlandet, kan de ha rett til å få dekket eller refundert utgiftene til dette. Dette er den norske velferdsmodellen – den velferdsmodellen som folk i veldig mange andre land misunner oss.

Den praksisen Helfo har hatt med å utbetale stønad til oksygen på reise til utlandet direkte til oksygenleverandøren basert på faktura, har ikke vært innenfor det gjeldende regelverket som er vedtatt av Stortinget, og Helfo har derfor nå avviklet denne praksisen og lyttet til Stortinget.

Stortinget har bestemt at folketrygdlovens hovedprinsipp er at den enkelte må betale for helsetjenester for deretter å søke Helfo om å få utgiftene refundert. Retten til refusjon oppstår først når den enkelte kan dokumentere å ha hatt utgifter. Refusjonen skal som hovedregel utbetales til den som har rett til den.

Det er i dag likevel muligheter for direkte oppgjør. Det forutsetter at behandler og tjenesteyter har avtale med Helfo. Avtale om direkte oppgjør betinger at behandler og tjenesteyter følger norsk helselovgivning. Det gjøres i liten grad i utlandet, og Helfos muligheter til å kontrollere utenlandske aktørers etterlevelse av plikter etter avtalene er svekket. Praktisk sett ville det også vært svært vanskelig og ressurskrevende for helseforvaltningen å skulle innføre en ordning med direkte oppgjør for det store antall behandlere og tjenesteytere i utlandet. Men behovet er til stede, og det finnes ordninger for å kunne puste på ferie. Senterpartiet står bak komiteens tilråding.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er morsomt å høre på debattantene før meg og hvordan man argumenterer her. Man er opptatt av pasientene, man er opptatt av dem som skal få dette, men så er det EU og EØS-regelverket – da blir man redde. Da kan man ikke gjøre noe.

Som representanten Trøen sa, ønsker man med forslaget å løse utfordringer for mennesker. Ja, det handler om å løse utfordringer for mennesker som ønsker å få lov til å reise på tur som alle andre, men kostnadene blir ganske store hvis man må dekke dette selv først og så få refundert det etterpå. Når det gjelder direktebetaling til leverandører, kan mange av disse leverandørene ofte være internasjonale selskaper, så det er sikkert ikke noe stort problem det heller, men her føler jeg nok at man er mer opptatt av systemer og paragrafer enn av faktisk å finne gode løsninger. Derfor er jeg veldig glad for – jeg tror ikke jeg behøver å si så mye mer – at Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal finne gode løsninger, enkle løsninger som gjør livet og hverdagen til folk bedre. Så kan man gjerne ta kampen og diskusjonen med EU eller EØS hvis det er det som er problemet.

Jeg fremmer forslagene. Jeg synes det er gode forslag, veldig bra representantforslag. Jeg har stilt spørsmål til statsråden om dette også, og da var det et arbeid på gang, men det har tatt litt tid. Dette er et bra forslag, der jeg håper flertallet ser at man ønsker å løse utfordringer for mennesker.

Presidenten []: Representanten Bord Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: I sommer kunne vi lese om Gunn Myhre, som har en lungesykdom og en hudsykdom. Hun har helsegevinst av å reise til litt varmere strøk, men dessverre må hun legge ut 34 000 kr for Helfo for å kunne få oksygenbehandling i utlandet.

I Norge har vi et regelverk som skal sørge for at vi får likeverdige helsetjenester uavhengig av hvilken inntekt vi har, men dessverre ser vi at flere og flere regelendringer, flere og flere systematiske ting som skal gjøre det lettere for staten og byråkratiet, utfordrer hverdagen til folk. Folk som er syke, som har dårlig råd fordi sykdommen setter begrensninger for hvor aktiv man kan være i arbeidslivet, blir dobbelt straffet av mer og mer byråkrati og et ønske om raskere behandling. Dette regelverket og forslaget vi tar opp, viser akkurat det. Det viser hvordan mennesker hindres i å leve et fullverdig liv og få reiser som de har helsegevinst av.

Man kan skyve foran seg EØS eller at Stortinget ikke skal endre regelverket til Helfo, men det er også en del av utfordringen i helsepolitikken at vi lager systemer som etterpå skaper utfordring for menneskene. Vi er folkevalgte i denne sal, og vi lager lover og regler. Da må vi også kunne se tilbake og se at disse lovene ikke har fungert etter hensikten, og at de setter noen begrensninger. Da kan vi ikke si at systemet går foran menneskene. Systemet er et verktøy for å hjelpe og bistå mennesker og løse de politiske utfordringene som er.

Jeg utfordrer de andre partiene til faktisk å finne løsninger for disse menneskene. Vi kan ikke fortsette sånn at folk som har behov for helsehjelp, ikke får den helsehjelpen på grunn av at de ikke har råd til å legge ut for Helfo og så vente på å få dette tilbake.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: La meg først få understreke at personer som trenger oksygen på grunn av nedsatt lungekapasitet, skal ha samme mulighet til å reise på ferie til utlandet som andre. Jeg har stor forståelse for at det kan være en økonomisk belastning å måtte legge ut for oksygen, selv om man får refundert utgiftene i etterkant. Samtidig er det denne oppgjørsmåten som er hovedregelen, og som særlig praktiseres på utenlandsområdet.

Regelverket åpner for direkte oppgjør dersom den enkelte tjenesteyteren inngår en avtale med Helfo. Helsedirektoratet er i sluttfasen av et arbeid med å legge til rette for at slike avtaler også kan inngås med norske oksygenleverandører. Direkte oppgjør vil likestille pasienter som har behov for oksygen på utenlandsreiser, med andre pasienter, ved at de slipper å forskuttere utgiftene til behandlingen.

Det er i utgangspunktet frivillig å inngå avtale om direkte oppgjør. Om den enkelte pasienten vil dra nytte av en ordning med direkte oppgjør, forutsetter at oksygenleverandører ønsker å inngå slike avtaler. For mange helsetjenester er det et vilkår at tjenesteyteren har avtale om direkte oppgjør for rett til stønad. Noen tjenesteytere er i tillegg pålagt en plikt til å ha direkte oppgjør.

Samtidig er det ikke alle stønadsområder som egner seg like godt for denne oppgjørsmåten. For eksempel vil innføring av krav om direkte oppgjør for helsetjenester i utlandet reise særlige rettslige og praktiske utfordringer, som påpekt av flere i salen. Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å utvide kravet om direkte oppgjør til andre tjenesteytere enn dem som allerede er omfattet.

Jeg er opptatt av å sikre en riktig og effektiv forvaltning av helserefusjonsområdet, i tråd med det regelverket som Stortinget har vedtatt. Den praksisen som Helfo har hatt med å utbetale stønad direkte til oksygenleverandører kun basert på faktura, har vært i strid med gjeldende regelverk. Jeg registrerer at en samlet komité også har merket seg dette.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) []: Eg er veldig glad for at alle i Stortinget er opptekne av at pasientane skal ha moglegheit til å leva eit godt liv og ha gode tenester. Eg vil takka representanten Wilhelmsen Trøen for at ho la vekt på akkurat det.

Eg synest, med all respekt å melda, at representanten Hoksrud tok munnen litt for full då han sette lovgjevinga vår i eit litt dårleg lys. Eg tenkjer at skal me ha lovendringar i denne salen – som me har plikt til – skal det gjerast på ein god og ordentleg måte, og kanskje er ikkje eit Dokument 8-forslag den staden der me driv med større lovendringar.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel