Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 68 S (2023–2024), jf. Dokument 8:234 S (2022–2023) og Dokument 8:274 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [16:08:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Terje Halleland, Marius Arion Nilsen, Roy Steffensen, Bård Hoksrud og Silje Hjemdal om en ny næringspolitikk for å styrke Norges konkurransekraft og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby, André N. Skjelstad, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Sveinung Rotevatn om å gjøre Norge til verdens beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjon (Innst. 68 S (2023–2024), jf. Dokument 8:234 S (2022–2023) og Dokument 8:274 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Hofstad Helleland (H) [] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre om en ny næringspolitikk for å styrke Norges konkurransekraft og å gjøre Norge til verdens beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjon. Jeg vil takke forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet og Venstre for at de setter denne saken på dagsordenen i Stortinget. Det er en viktig debatt og en viktig sak vi skal debattere.

Av de 17 forslagene som er fremmet i denne saken, får bare ett flertall. Det viser på mange måter at norsk politikk deler seg i to i næringspolitikken: på den ene siden i synet på hvordan politikken kan legge til rette for mer nyskaping, vekst og sunne bedrifter, og på den andre siden i hvilke hindringer som står i veien for å nå målet om et velfungerende næringsliv, som er avgjørende for å skape verdier og arbeidsplasser for vår fremtidige velferd. Det er to oppfatninger og to syn som står mot hverandre for å nå de målsettingene, og det kommer veldig tydelig og klart frem i denne saken. Selv om vi hører retorikken om næringspolitikken, fremstår politikken helt annerledes.

Her står det svart på hvitt i innstillingen, veldig tydelig, hvordan venstresiden og høyresiden i norsk politikk har helt ulik oppfatning av hva som fremmer nyskaping, vekst og sunne bedrifter i Norge, og hvordan man er villig til å prioritere og legge til rette for denne veksten fra politikernes side.

Det er avgjørende med stabilitet og forutsigbarhet for investeringer og utvikling av bedrifter, nyskaping, entreprenørskap og et mangfold i privat eierskap. Det er egentlig noe hele komiteen stiller seg bak. Dessverre ser vi i selve saken at regjeringen fører en helt annen politikk. Vi ser at snuoperasjonen i næringspolitikken under Støre-regjeringen, med brå avgiftsendringer og raske skatteøkninger, skaper uforutsigbarhet og utfordringer for norske bedrifter og norsk eierskap som vi sjelden har vært vitne til før.

Den samlede eierbeskatningen er nesten doblet fra 2021 til 2023. Det er ikke uten grunn at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykker en veldig tydelig bekymring for uforutsigbarheten og det økte skatte- og avgiftsnivået virksomhetene nå opplever under Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Forutsigbarhet og skatter som holdes nede, er etter Høyres mening avgjørende for investeringer og utvikling av bedrifter.

Noe av utfordringen med formuesskatten er at den utgjør en ulempe for norske investorer sammenlignet med andre utenlandske investorer og motiverer kapital- og ressurssterke nordmenn til å flytte ut av landet, noe vi har sett den siste tiden.

Under Solberg-regjeringen ble det samlede skatte- og avgiftsnivået redusert med 34 mrd. 2021-kroner siden 2013. Under nåværende regjering har skattenivået økt med titalls milliarder kroner på knappe to år. Under Solberg-regjeringen reduserte vi selskapsskatten, og vi reduserte eierbeskatningen. Høyre er bekymret for at man i den geopolitiske og ekstraordinære sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, ikke tilstrekkelig hensyntar en næringspolitikk som også er med på å beskytte våre interesser.

Norge må være et trygt og attraktivt land å investere i, og vi må passe oss for å skyve investeringer til land som ser på næringspolitikk som stormaktspolitikk. Norge som investeringsmarked må ikke tape konkurransekraft mot andre markeder.

Høyre ønsker mer stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene. Det gjenspeiler seg også i våre budsjetter. Vi er bekymret for mangel på kompetanse. Høyre er opptatt av at det er avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehovet og bidra til verdiskaping for fremtidig velferd. Det gjenspeiles også i våre budsjetter.

Med det tar jeg opp de forslag som Høyre har fremmet i denne innstillingen.

Presidenten []: Representanten Linda Hofstad Helleland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg vil også takke representantene for deres forslag. Det er fint at opposisjonen er på hugget og kommer med gode ideer for å tilrettelegge for norsk næringsliv og oppstartsbedrifter. Da er det også fint å kunne informere om at mange av forslagene er litt som å sparke inn åpne dører.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi kontinuerlig jobber med å utvikle rammevilkårene for næringslivet, slik at vi legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det er også viktig for meg å presisere at det går godt i norsk næringsliv, til tross for skremselsbildet som enkelte av forslagsstillerne her forsøker å male. Eksporten fra fastlandet har satt nye rekorder, vi har en investeringsboom i norsk fastlandsnæringsliv, i starten av 2023 ble det i snitt skapt 6 000 nye bedrifter hver måned, og konkurstallene er fortsatt lavere enn før pandemien.

Rammebetingelsene for næringslivet i Norge ligger i all hovedsak fast, og det norske næringslivet nyter godt av fortrinn som høy grad av tillit, tilgang til kapital, høyt kvalifisert arbeidskraft, naturressurser, internasjonale markeder og gode offentlige tjenester. For Arbeiderpartiet er arbeidet med å forenkle eksisterende regelverk og digitale løsninger for næringslivet viktig, deriblant det offentlige virkemiddelapparatets Én vei inn. Dette er også viktig for de små selskapene som har begrensede ressurser å bruke til administrative byrder.

Hele næringslivet er viktig for Arbeiderpartiet, fra oppstartsselskaper til de store industriaktørene, men vi ser at gründere og oppstartsbedrifter trenger andre virkemidler enn de store. Vi ønsker å tilrettelegge bedre for oppstartsbedrifter – ikke bare for å skape arbeidsplasser og vekst, men også for å lykkes med den grønne omstillingen og tilpasse oss et omskiftelig verdensbilde. Jeg setter derfor pris på at forslagsstillerne peker på mange momenter som er av betydning for å få fram gode og vekstkraftige oppstartsbedrifter.

Det er nettopp derfor det også er så gledelig og viktig at næringsministeren nå har lansert at det skal komme en helhetlig stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen vil bl.a. se på kapitalmarkedet, kompetanse og sosiale ordninger, men også på EU-virkemidler og innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet for både eksisterende og nye næringer i hele landet. Dette er politikk Arbeiderpartiet har vært pådriver for lenge, og vi har i dette arbeidet påpekt at det er spesielt viktig at vi ser på kvinners representasjon i oppstartsbedrifter, og hvordan vi kan tilrettelegge og lage ordninger slik at vi oppnår bedre likestilling.

Når det gjelder flertallsforslagene som ligger i innstillingen, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgt å gå inn i dem. Som tidligere nevnt er dette litt som å slå inn åpne dører, for her har vi allerede prosesser på gang. Arbeiderpartiet er opptatt av at gründere og selvstendig næringsdrivende skal ha gode rammebetingelser, og vi ser at det finnes forbedringspotensial. Det er også derfor regjeringen, gjennom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har gjennomført en innspillsrunde om hvilke utfordringer selvstendig næringsdrivende og frilansere selv opplever, og hvordan de opplever sine rettigheter. Denne runden er allerede gjennomført, og det jobbes nå med innspillene. Siden dette fort vil få budsjettkonsekvenser, vil potensielle tiltak komme til Stortinget i forbindelse med Prop. 1 S for 2025.

Det ligger en stor jobb foran oss framover. Vi skal rette investeringene og virkemidlene inn mot et framtidsrettet næringsliv som raskt kan bidra til den grønne omstillingen. Her trenger vi alle gode krefter med oss, kvinner og menn og store og små bedrifter, i hele landet.

Willfred Nordlund (Sp) []: Salen er full av engasjerte personer som sitter i næringskomiteen, og som ønsker å skape større verdier til fordeling for den felles velferden, samtidig som vi skal både nå bærekraftsmålene og ha en grønn omstilling. Forslagsstillerne har kommet med mange forslag, hvor noen av dem vil være en del av det løpende arbeidet til regjeringen, og det vil være en del av det løpende arbeidet som pågår her i Stortinget.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for et velfungerende og lønnsomt næringsliv, og det redegjøres det også for underveis, hele året. Det gjøres gjennom veikart, det gjøres gjennom strategier, og det gjøres gjennom stortingsproposisjoner, og for så vidt i iverksettelsen av meldinger som skal lede fram til videre arbeid, hvor også Stortinget blir involvert.

Regjeringen har hatt en god dialog med næringslivet for å identifisere hindringer for etablering av næring i Norge, og det er tatt aktive grep for å komme dette i møte. Summen av denne aktiviteten vises ute i økonomien, og selv om det kan gå dårlig for enkeltnæringer eller for enkeltområder, som vi selvfølgelig er nødt til å ha et oppmerksomt øye på og bidra der det er mulig, naturlig og fornuftig, er det overordnet sånn at norsk økonomi er i høygir. Det betyr ikke at det ikke er mørke skyer i horisonten. Som den forrige debatten om den handelspolitiske redegjørelsen viser, påvirkes vi i stor grad av det som skjer utenfor landets grenser, hvor vi selvfølgelig må agere som fellesskap – også den til enhver tid sittende ansvarlige regjering.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at et velfungerende næringsliv er avgjørende for å skape verdier og arbeidsplasser i hele landet. Det er det som sikrer vår felles velferd. Denne diskusjonen er jo ikke ny, og den pågår hele tiden i næringskomiteen og for så vidt i offentligheten.

En av de store utfordringene vi ser, særlig kanskje i Distrikts-Norge og i den nordlige landsdel, er ikke nødvendigvis mangel på ledige jobber eller muligheter, for å bruke det uttrykket. Det er mangel på folk som er den store utfordringen, og også mangel på riktig utdanning i de bransjene der det er nødvendig for at man skal ha et fagbrev, eller der man skal ha en spesiell kompetanse knyttet f.eks. til automatiserte maskiner eller teknologier osv. Det er et samspill hvor næringspolitikken og kompetansepolitikken er nødt til å spille på lag, og hvor vi også er nødt til å spille på lag med næringslivet for å utdanne folk. En del av denne regjeringens politikk er nettopp at vi skal styrke samspillet mellom næringslivet og offentlig kompetanse, ikke minst gjennom virkemiddelapparatet, hvor man også skal hjelpe bedrifter fram og opp og få satt nye ideer ut i livet, noe som skaper flere arbeidsplasser.

Vi har lansert en del virkemidler og tiltak, bl.a. gjennom Hurdalsplattformen, hvor man som et resultat av dette har fått det vi kaller Én vei inn, nettopp for å forenkle det, særlig for små bedrifter i oppstartsfasen, hvor man er veldig sårbar. Det er av betydning for å lette den administrative byrden. Det er derfor man også har satt i gang et større forenklingsprosjekt knyttet til Brønnøysundregistrene – nettopp fordi man har tatt mål av seg til å spare næringslivet for 11 mrd. kr i reduserte gebyrkostnader, hvis jeg husker riktig. Det vil bidra til at man står styrket i den omstillingen hele det norske næringslivet må gjennom framover.

En av hovedkonklusjonene er at man har varslet en helhetlig stortingsmelding knyttet til dette med gründere og oppstartsbedrifter. Da får man svar på flere av de spørsmålene som representantene etterspør i sine forslag, og som jeg for øvrig ønsker å gi honnør for. Det betyr at det vil bli en interessant diskusjon, både innspillsmessig og når meldingen kommer til Stortinget for behandling etter at den nødvendigvis har vært på høring, noe som er god norsk tradisjon.

I den sammenhengen har vi også et marked hvor det offentlige i stor grad bidrar til kjøp av varer og tjenester på over 700 mrd. kr. Det er derfor man nå har ute på høring en ny lov om offentlige anskaffelser, hvor man også blir nødt til å gjøre noen tilpasninger i lovverket etter at man har hørt næringslivet og andre offentlige interessenter, kommuner og fylkeskommuner og for så vidt øvrige statlige instanser for å vise til hvordan man kan forenkle og forbedre dette, sånn at vi skaper mer i fellesskap. Det gjør at vi kan sikre velferden for framtidens generasjoner og løse de øvrige problemstillingene som vi er nødt til å få til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Stortinget behandler i dag to viktige representantforslag fra Fremskrittspartiet og Venstre. De er viktige fordi de handler om hvordan vi i Norge skal styrke vår egen konkurransekraft, få flere arbeidsplasser i privat sektor, gjøre det mer attraktivt å starte bedrift og la flere av de nye bedriftene bli store. Men det er jo ikke viktige mål i seg selv, det er et middel for å bake kaken i Norge større, for å skape større velstand for oss som bor her og de som kommer etter oss.

Jeg skulle selvfølgelig sett at flere av forslagene våre fikk flertall her i dag. Likevel er jeg glad for at det ene forslaget får flertall, nemlig at regjeringen må fremme forslag om bedre ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende ved svangerskap og sykdom. Det kan være et hinder for mange, rett og slett fordi ordningene er dårligere og mindre trygge enn for «vanlige ansatte».

Jeg er også glad for at næringsministeren har varslet at det kommer en egen gründermelding i 2024. Det er i alle fall et godt steg på veien mot en bredere og større debatt om temaet, og så gjenstår det å se hva som kommer ut av meldingen i form av konkret politikk.

Jeg mener det ville vært fornuftig å vedta mer politikk på området her i dag. Noe av dette handler åpenbart om noe vi også diskuterte her i salen i forrige uke, og sikkert uken før det også, nemlig rammebetingelsene knyttet til skatter og avgifter. Det er helt grunnleggende at man ikke lager et skatte- og avgiftsregime som hemmer vekst og utvikling, som jeg mener at dagens regjering og dagens stortingsflertall har gjort. Næringsminister Vestre har i offentligheten spurt hvorfor vi ikke har flere «unicorns», eller såkalte enhjørninger, i Norge – altså bedrifter med verdi over 1 mrd. dollar. Skatte- og avgiftsregimet er helt åpenbart med på å forklare det – både gjennom opsjonsskatteordning for å få selskapene til å vokse i starten og for at gründerne skal kunne beholde eierskapet, men vokser et selskap fort og godt, riktignok uten å tjene penger, blir formuesskatteregningen veldig høy.

Sverige er landet med flest enhjørninger i Norden, og et eksempel de aller fleste kjenner til derfra, er Spotify. De fikk raskt en veldig høy verdi uten at selskapet tjente penger – det tvert imot tapte penger. Hadde man da underveis skulle betalt formuesskatt, måtte gründerne ha solgt selskapet bare for å betale skatt. I dag er selskapet verdt i underkant av utrolige 400 mrd. kr, og de to gründerne er fortsatt de to største eierne. Min påstand er at det ikke ville vært mulig i Norge med mindre de hadde flyttet ut av landet og tatt eierskapet med seg.

De borgerlige partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde en muntlig høring blant oppstarts- og gründermiljøer og bedrifter for noen uker siden. Det var veldig interessant og samtidig overraskende hvor enige de ulike aktørene var med tanke på hva som skal til for å bli en bedre nasjon for oppstartsbedrifter: redusert formuesskatt, fjerning av den økte arbeidsgiveravgiften, bedre opsjonsskatteordninger, flere studieplasser innen teknologifag, styrke entreprenørskapsarbeidet i hele skoleløpet, og at det må bli enklere for oppstarts- og innovasjonsbedrifter å delta i konkurransen på offentlige anskaffelser – for å nevne noe.

Stort sett alt dette fremmes det forslag om i dag – ikke nødvendigvis at det skal innføres over natten, men at det skal utredes.

Et annet interessant aspekt som kom fram, var at for store deler – jeg vil si flertallet – av dette miljøet blir virkemiddelapparatet oppfattet som ganske irrelevant. Kanskje er det slik at disse bedriftene veldig gjerne vil klare seg selv uten annen støtte fra staten enn konkurransedyktige rammebetingelser. Jeg håper jo egentlig det. Da ville det også vært mindre rom for kreativ såkalt aktiv næringspolitikk fra regjeringens side. Da vet man aldri hvor mange milliarder kroner som flyr ut av vinduet.

Selv om våre forslag ikke får flertall nå, håper jeg næringsministeren tar dem med seg i bakhodet og inkluderer dem i utredningsarbeidet i forbindelse med stortingsmeldingen han har varslet. Politikken er jo litt rar der, det er enklere å både utrede og foreslå hvis man ikke er instruert til det fra Stortinget. Han sier ofte at det bare er å komme til ham med gode ideer på tvers av partifarger, og herved er de overlevert til ham for videre vurdering og selvfølgelig fremmet for deg, president.

Presidenten []: Da har representanten Sivert Bjørnstad tatt opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er lett å tru, ut frå den offentlege debatten, at den grøne næringsomstillinga vi skal gjennom, handlar om at vi skal flytte oss frå olje og gass og over til havvindmøller, batterifabrikkar og annan energiindustri som er fossilfri. Ja, det er ein del av bildet, men det er absolutt ikkje heile bildet. Det dette er snakk om, det vi skal gjere dei neste 15–20 åra, er ei total endring i mentalitet og oppbygging av heile det norske næringslivet. Vi er nøydde til å få på plass store vekstbedrifter i eit mangfald av næringar, også næringar der Noreg er liten i dag. Det kan gjelde teknologiindustrien, det kan vere innanfor legemiddel og bioteknologi. Det gjeld i eit mangfald av andre næringar.

Det som er fellestrekket i veldig mykje av det vi skal få til dei neste 15–20 åra, er at vi må greie å få nystarta bedrifter og små gründerbedrifter til å bli store, til å bli vekstmotorar i norsk industri. Det må gå raskt, og vi må ha konkurransedyktige rammevilkår for å klare det. Det krev eit breitt sett av politikkutvikling – frå at det skal vere lett å starte bedrifter og vere lett i startfasen, til at det også skal vere mogleg å byggje desse bedriftene vidare som store vekstbedrifter.

Dette er bakgrunnen for det Dokument 8-forslaget som Venstre har reist, som vi behandlar i dag, og som er eitt av to representantforslag i denne innstillinga, nemleg om korleis vi kan ha ein samla strategi for å gjere Noreg til den beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjonen i verda.

Representanten Vitanza frå Arbeidarpartiet sa at ein del av desse forslaga var å sparke inn opne dører. Vel, då skulle eg ønskt at nokre representantar frå regjeringspartia var med på høyringa med startup-miljøa i Noreg, som representanten Bjørnstad viste til. Eg kan i alle fall love at i dei miljøa, som er dei som jobbar med å skape desse nye bedriftene, blei ikkje dette sett på som å slå inn opne dører. Det blei sett på som å slå inn stengde dører, som det er livsviktig at vi greier å opne, og at vi gjer det raskt.

Det handlar om kapital. Det handlar om skatt. Det handlar om kompetanse og tilgang på folk og ei rekkje andre område. Sannheita er nok at Noreg er eit land der det er relativt lett å starte bedrifter, men vanskelegare å vekse og bli store enn i andre land vi konkurrerer med. Det er vi nøydde til å gjere noko med.

Vi hadde ein stor debatt om skatt og skattepolitikk, som er eit heilt sentralt tema her, men den debatten tok vi i si fulle breidde førre veke. Eg vil ikkje gjenta han no, anna enn å seie at ein startup- og næringsvenleg skattepolitikk, ein føreseieleg skattepolitikk, er heilt sentralt i det nye Noreg vi no skal byggje. Vi er også nøydde til å få opp nye verkemiddel for å gjere det lettare å få meir kapital inn til bedriftene i dei fasane som er tyngst for vekstbedriftene våre – risikokapital i dei tidlege fasane.

Eg har lyst til å gje honnør til regjeringa og næringsministeren for eit viktig grep som no er på plass, og det er at vi er med for fullt i InvestEU, som blei lansert med full tyngde no denne veka. Det er ein viktig milepæl som òg signaliserer kor viktig det er at vi er tett på alt EU driv med, og det som skjer der. Det er eg glad for, og det skal statsråden ha honnør for. Eg er også glad for at næringsministeren no varslar ei eiga stortingsmelding om gründerpolitikk, der eg håpar idélistene som både Venstre og Framstegspartiet no har lagt fram, blir tekne med og tekne på alvor, sjølv om vi av visse politiske grunnar ikkje får fleirtal for alle dei ypparlege forslaga som ligg i denne meldinga – om entreprenørskap i skulen, om skattepolitikk, om å gjere det lettare å få inn kompetanse frå utlandet til Noreg, om å gjere det lettare å få investeringskapital på plass osv.

Heilt til slutt: Eg er også glad for at det faktisk blir fleirtal for eit av Venstres framlegg, nemleg om å be regjeringa føreslå betre ordningar for gründerar og sjølvstendig næringsdrivande ved svangerskap og sjukdom for å gje ei tryggare ramme og større moglegheit til å satse. Det blir det fleirtal for, det er viktig, og eg er glad for at vi i alle fall får det på plass her i dag. Så vil eg heilt til slutt ta opp forslag nr. 17, som er det av Venstres framlegg som enno ikkje er fremja.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for forslagene og muligheten til å debattere forslag om næringspolitikken som kan styrke konkurransekraften. Det er bra. Det er helt riktig, som representanten sa, at jeg er opptatt av å lytte til alle gode forslag, og her er det absolutt en del interessante innspill. Mye av det går på skatt og avgift, og det vet også representantene og komiteen at vi behandler i forbindelse med budsjettet. Nå har opposisjonspartiene presentert sine alternative budsjetter, og jeg ser i meget stor grad fram til debatten om den økonomiske politikken etter å ha lest dem.

Det er også andre forslag her, som går på å forbedre offentlige anskaffelser, reformere virkemiddelapparatet, sørge for bedre tidligfasefinansiering til gründere, redusere byråkratiet – regjeringen har et mål om å redusere administrative byrder med 11 mrd. kr fram til 2025 – styrke entreprenørskapskompetansen og bedre de sosiale forholdene, et forslag som også får flertall i salen. Dette er tiltak som regjeringen har jobbet med over tid, og vi tar selvfølgelig med oss innspillene som kommer fra Stortinget også i det arbeidet.

Bakteppet er likevel at næringspolitikken skal bygge opp under at det er høy verdiskaping i samfunnet vårt. Her i salen kan vi være uenige om en del saker og ting, men vi bør være enige om fakta. Det er sagt en del ganger fra talerstolen her nå at det i sum går godt i norsk næringsliv. Det har aldri vært registrert høyere sysselsetting enn nå. Det har aldri vært registrert høyere investeringstakt i norsk næringsliv enn nå, og det er utenom olje og gass. Det har aldri vært registrert høyere eksportrekorder enn nå. Det etableres 6 000 nye bedrifter hver eneste måned mens vi sitter her og diskuterer, og det er færre konkurser nå enn før pandemien. Noe må vi da glede oss over, og noe i den økonomiske politikken bør jo henge på greip med sånne tall. Dette er først og fremst takket være fantastiske private jobbskapere, vekstskapere, bedrifter og entreprenører over hele landet som satser, som innoverer, som investerer pengene sine – ja, som bygger landet. Det er dem vi skal takke, men dette er altså et samspill mellom offentlig og privat.

Det er helt riktig at skatt er en av flere rammebetingelser. Derfor har vi i Hurdalsplattformen vært helt tydelige på at selskapsskatten, som alle selskaper som går med overskudd, betaler, skal ligge fast. Den er altså 6 prosentpoeng lavere nå enn for ti år siden. Det er riktig at regjeringen har gjort noen økninger i formuesskatt og utbytteskatt, i tråd med det vi gikk til valg på, men effektiv skattesats på formue er fortsatt lavere enn for ti år siden, og så er den høyere enn da Solberg-regjeringen startet. Det er fordi vi har et ulikt syn på fordelingspolitikken.

Formuesskattens formål er først og fremst omfordeling. Også her er det kanskje av og til litt mindre forskjell mellom partiene enn det opposisjonen liker å si. Mens regjeringen i vårt budsjettforslag for neste år foreslår at formuesskatten gir et proveny på 33 mrd. kr, registrerer jeg at både Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres alternative budsjetter reduserer det provenyet til 30 mrd. kr. Det er altså et spørsmål om 33 mrd. kr eller 30 mrd. kr denne debatten handler om. Kanskje tar vi den litt ut av sammenheng og ut av proporsjon, hvis vi skal være helt ærlige.

Når det er sagt, er det ikke noe mål for regjeringen å øke skattene. Snarere tvert imot er det et mål for regjeringen at vi skal ha et effektivt skattesystem som bygger opp under norsk verdiskaping, og det er et mål for regjeringen at vi også fornyer, forsterker og forbedrer offentlig sektor, drifter tjenestene på en effektiv måte og bruker pengene på en effektiv måte. Derfor gjennomfører vi også tiltak for å få det til.

Det er viktig at vi har et godt klima for å starte nye selskaper. Derfor har jeg vært opptatt av at vi må heie på jobbskaperne, og jeg har lyst til å gi forslagsstillerne ros for den formuleringen de har valgt – og nå siterer jeg altså opposisjonen i positive ordelag – om «å gjøre Norge til verdens beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjon.» Det er en bra ambisjon. Det synes jeg vi skal slutte opp om alle sammen. Norge bør ikke ha noen dårligere ambisjon enn det. Jeg har snakket om at vi skal være verdens beste land å starte og drive butikk i. Jeg synes opposisjonen har formulert det enda litt bedre.

Det viktigste er likevel den politikken vi gjennomfører, de tiltakene vi vedtar i denne salen, og hvordan vi faktisk finner løsninger som betyr noe for bedriftene og vekstskaperne våre. Det er lett å bruke mye retorikk og snakke høyt og i ganske voldsomme vendinger til tider, men det viktigste for dem som skaper verdier i Norge, er den politikken som føres. Da vil jeg til slutt understreke at arbeidet til regjeringen for fortsatt å sikre gode rammebetingelser for norsk næringsliv ligger fast. Regjeringens arbeid for å få kontroll på den verste inflasjonen siden jappetiden ligger fast. Prisveksten skal ned, sysselsettingen skal holde seg høy, og omstillingsevnen skal holde seg høy. Ja, vi skal bidra til fortsatt positiv økonomisk utvikling i vårt samfunn.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg er glad for at næringsministeren skal fremme en melding om gründerpolitikk. Den ser vi frem til.

Jeg er enig med næringsministeren i at det er politikken som føres, som er det viktige. Da er det stor forskjell mellom tallene som regjeringen skryter av. Det er ikke rart at vi etter beksvarte år med pandemi får flere jobber, at investeringene øker, og at eksporten går opp. Tallene er egentlig ikke så overraskende. Uansett regjering tror jeg vi hadde sett det samme bildet.

Men når næringsministeren er ute hos bedrifter og nyskapingsmiljøer, tipper jeg at han får høre mye av det samme som vi får høre. Når regjeringen f.eks. skryter av én dør inn-politikken, at byråkratiet går ned, sier 63 pst. av bedriftene at byråkratiet øker. Er næringsministeren enig i at virkeligheten der ute er veldig annerledes enn det man nå beskriver?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg kan i hvert fall understreke at virkeligheten er ganske annerledes enn den virkeligheten som representanten Hofstad Helleland ensidig framstiller. Den er med respekt å melde, etter å ha vært med i en del debatter, negativ og ganske svartmalende. Næringslivet er mangfoldig, det vet representanten. Det er mange som er fornøyd, og det er mange som strever og sliter med utfordringer. Men jeg er ikke fornøyd.

Når det gjelder forenklingsmålet på 11 mrd. kr, vet alle at det er veldig ambisiøst. Vi har så langt levert forenklinger for om lag 2,5 mrd. kr. Jeg har vært næringsminister i to år, og jeg har tenkt å levere det målet på 11 mrd. kr. Vi jobber med det hver eneste dag, men det er kompliserte spørsmål. Og skal jeg være helt ærlig, lå det altså ikke en smørbrødliste klar med tiltak som raskt kunne implementeres, da jeg overtok nøklene til Nærings- og fiskeridepartementet. Ting tar altså litt tid. Det er også litt smålig av opposisjonen at når noe går godt, er det visstnok regjeringens feil, og når noe går dårlig, er det regjeringens feil. Faktum er at det aldri har vært investert mer i norsk næringsliv, og det må da bety at i hvert fall noen investorer ser at de får god avkastning på investert kapital i den norske økonomien.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det jeg refererte til, er hva næringslivet selv, bedriftene, har sagt i en undersøkelse. 63 pst. av dem mener at byråkratiet har økt de to siste årene. Jeg siterer bedriftsledere, og jeg siterer fra rapporter og undersøkelser, og da kan ikke næringsministeren beskylde Høyre eller meg for å svartmale. Dette er faktum og bedriftenes beskrivelse.

Høyre etterlyser forutsigbarhet og stabilitet. Derfor var det mange som la merke til at næringsministeren i forrige uke sa til VG at nå ønsker man å se på formuesskatten, at regjeringen er tilbøyelig til å se på endringer. Så hørte vi i forrige uke i Stortinget at næringsministeren snudde helt om. Nå opplever bedriftene igjen forvirring. Man øynet håp i det næringsministeren sa til VG, og så skaper man usikkerhet. (Presidenten klubber.) Hva er regjeringens politikk? Vil man redusere formuesskatten (presidenten klubber), eller vil man ikke?

Presidenten []: Ein må prøva å halda tida.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg være helt tydelig, ettersom det jeg sier blir karikert. For det første: Jeg er ikke fornøyd før vi har nådd målet om 11 mrd. kr i forenkling. Det sa jeg. Men vi har tross alt forenklet for 2,5 mrd. kr mer enn det Solberg-regjeringen gjorde, så hvis bedriftene ikke er fornøyd med forenklingsarbeidet nå, tipper jeg de var enda litt mindre fornøyd når de hadde 2,5 mrd. kr ekstra i administrative byrder da representanten Hofstad Helleland satt i regjering. Vi beveger oss faktisk framover.

For det andre har jeg sagt at vi kan se på alle forslag og forbedringer til skatte- og avgiftssystemet, men jeg har også vært tydelig på at det ikke er aktuelt å fjerne formuesskatten, som altså ville gjøre 27 000 nordmenn til nullskattytere. Det antar jeg også er grunnen til at Solberg-regjeringen, med åtte år og borgerlig flertall, ikke fjernet formuesskatten, og at Høyre også i sitt alternative statsbudsjett for neste år velger å beholde den.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var interessant å høre næringsministerens innlegg, og særlig i starten, hvor han beskyldte opposisjonen for å være ensidig opptatt av skatt før han brukte nesten hele sitt innlegg videre på å snakke om opposisjonens skatteopplegg i sine alternative statsbudsjetter. Det var en interessant forelesning. Jeg gleder meg også til vi skal diskutere den økonomiske politikken om en ukes tid.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, har statsråden sagt at han synes det er rart og synd at vi ikke har flere «unicorns» i Norge, bedrifter som er verdt mer enn 1 mrd. dollar. Jeg ønsker å stille statsråden et litt åpent spørsmål: Hva tror han p.t. er årsaken til det? Det er naturlig at næringsministeren har gjort seg noen tanker om det når han løfter den problemstillingen i offentligheten. Hva kan være grunnen til det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det kan være flere årsaker til det. Noe er nok kulturelt. Vi har hatt en veldig dominerende olje- og gassnæring som har vært veldig lønnsom, og som har gjort at vi i mindre grad enn andre land, også i Norden, har måttet omstille oss og tenke nytt og annerledes. Derfor er det så viktig at vi heier på vekstskaperne og også synliggjør den betydningen de utgjør for velferdsstaten vår, at vi snakker høyt om at vi ønsker at flere skal bygge selskaper som verdsettes til 1 mrd. dollar.

For det andre tror jeg det handler om kapitaltilgang. Der er det flere offentlige utvalg som har pekt på at kapitaltilgangen i Norge er ganske god, men at den også i deler av vekstreisen et selskap opplever, kan være mindre god. Vi vet f.eks. at det i Norge har vært veldig lønnsomt å putte penger inn i eiendom. Mange andre land har hatt det motsatt, der har det vært mer lønnsomt å putte penger inn i vekstbedrifter. Derfor kan også det være noe vi bør diskutere når vi snakker om framtidens skatte- og avgiftssystem. Det er en lang rekke andre tiltak også, og det kommer vi tilbake til i gründermeldingen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg har også lyst til å spørre om noe av det som var tema i forrige replikkordveksling. Jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål for noen uker siden om hvordan forenklingsarbeidet i regjeringen går. Da var svaret at i underkant av 2 mrd. kr var forenklet for næringslivet. Nå hører jeg at tallet er 2,5 mrd. kr, altså at 700–800 mill. kr har kommet på plass på kort tid, og det er bra.

Statsråden sier at han har veldig stor tro på at man skal nå målet om 11 mrd. kr. Man har altså kommet til et sted mellom 1,7 og 2,5 mrd. kr på over to år, halvveis ut i den perioden hvor man skal nå 11 mrd. kr. Når statsråden sier at han har stor tro på at han skal nå 11 mrd. kr, vil jeg tro at det ligger noen fakta på bordet for en sånn spådom. Hva er det som ligger i «pipelinen» på forenklingsarbeidet som gjør at man skal gå fra 2 mrd. kr til 11 mrd. kr på under to år?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det er helt riktig at det gjennomføres forenklingstiltak hele tiden, og det gjør at dette beløpet øker med antall besparelser som er gjennomført. Da jeg ble næringsminister, var noe av det første jeg gjorde, å be næringslivet om forslag til forenklingstiltak. Vi fikk om lag 140. Mange av dem var veldig gode, men det tar altså litt tid å effektberegne alle disse forslagene. Jeg vil ikke si at noen er lavthengende frukter, for de er tatt av ulike regjeringer, både rød-grønne og borgerlige. Nå må vi gå etter de litt vanskeligere tiltakene, og da er noen av dem mer kompliserte enn andre. Det er krevende juridiske, økonomiske, tekniske og praktiske utfordringer som må håndteres og løses. Derfor tar dette litt tid.

Når man setter i gang å effektberegne mange gode tiltak samtidig, kommer de ikke etter hverandre. Da får man en meny av tiltak man kan gjennomføre, og dem har jeg planer om å gjennomføre så mange vi kan av, innenfor den tiden vi har. Derfor sier jeg at det er ambisiøst, men jeg er optimist. Dette er noe av det viktigste vi kan levere for næringslivet, og jeg håper at vi får det til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er bra. Stortinget ser fram til å få en oversikt over den menyen departementet har til vurdering, som skal bidra til at vi når målet om 11 mrd. kr i administrative lettelser for næringslivet, som ble vedtatt her i Stortinget våren 2021, før regjeringen tiltrådte.

På spørsmålet mitt om administrative byrder for noen uker siden svarte statsråden at departementet ikke opererer med et nettotall, dette er kun der man har gjort lettelser for næringslivet. Man teller ikke med de forvanskningene man har gjort for næringslivet. Det finnes det også mange av, og det tallet må tydeligvis finnes, i og med at Vestre sa at det var gjort forvanskninger under den forrige regjeringen.

Da lurer jeg på: Hvis man skulle ha hatt et sånt nettotall, hva ville det ha vært? Hvor mye har man forvansket byrdene til næringslivet med de siste to årene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: For det første er vi opptatt av å ha færrest mulig administrative byrder. Det er derfor vi har lansert Én vei inn til virkemiddelapparatet. Nå kan man starte bedrift på 24 timer. Det er derfor vi digitaliserer og fornyer Altinn og Brønnøysundregistrene og fjerner unødvendige dobbeltrapporteringer og skjemaer som ikke er nødvendige, for bedriftene skal ikke måtte svare på de samme spørsmålene gjentatte ganger. Alt dette er pågående arbeid. Det tar også noe tid å få det på plass riktig.

Når det er sagt, er det ingen regjering, verken rød-grønn eller borgerlig, som har operert med noe nettotall, og det vet representanten veldig godt. Det kunne en gjort, men det ville innebåret en annen metodikk enn den ulike regjeringer har hatt. Når vi beregner effekten av besparelsene, er det effekten som kan måles gjennom at vi tar ut unødvendige administrative byrder og belastninger for næringslivet. Så må målet være at vi tilfører færrest mulig nye byrder, sånn at bedriftene opplever dette som en netto forenkling. Det er hele poenget med dette arbeidet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Halleland (FrP) []: Det har vært en interessant debatt å følge. Det er en veldig viktig debatt, og sånn sett er det egentlig litt beklagelig at det ikke er flere som deltar i den.

Vi står foran en stor omstilling. Noen næringer skal fases ut, andre produkter kommer til å bli mindre etterspurt, men det vil komme nye konsepter til. Dette er ikke noe nytt. Sånn har det foregått i alle tider. Ser vi de forskjellige tiårene i revers og ser på hvordan tidene har endret seg, har det vært en kontinuerlig endring. For næringslivet er det viktig at en har generelt gode, stabile rammebetingelser. Om framtiden er grønn eller blå, er det viktigste vi politikere kan gjøre, å skape attraktive vilkår for å drive med næring. Så klarer næringslivet selv å omstille seg og levere etter det som det er behov for.

Jeg ønsker at statsråden skal merke seg ordet «forutsigbarhet», for nå har altså denne regjeringen klart å skape noe som vi ikke visste hva var tidligere, med politisk risiko. Dette kommer til å skade investeringslysten i Norge i lang tid framover. Det siste regjeringen har gjort nå, er å øke gulvet på CO2-kompensasjonsordningen. Det er en ordning som vi helt sikkert kunne diskutert i denne salen, om det er rett å videreføre den sånn som den er, eller om det skulle vært endringer. Men det har altså ikke vært noen dialog, og da er det veldig enkelt: Da blir det bare konflikt.

Vi trenger også mer kraft. Alle er enige om det. Skal vi nå klimamålene våre, trenger vi mer kraft. Hva gjør regjeringen da? Jo, de innfører høyprisbidrag og øker grunnrenten. De øker til og med grunnrenten med tilbakevirkende kraft. Det er ødeleggende for næringslivet, og det er selvfølgelig fullstendig ødeleggende for ny, nødvendig kraftproduksjon.

Formuesskatten vår diskriminerer norsk eierskap. Folk flykter jo direkte til Sveits. Det kan vi gjerne kritisere, men det er sjelden det er personlige grunner for å rømme landet. Nei, de drar for å skjerme selskapene de eier.

Med økt arbeidsgiveravgift er det akkurat det samme. Det er vel den jeg får mest tilbakemeldinger på, der en rett og slett blir straffet for å ansette høyt utdannet personell.

Presidenten []: Neste talar er Willfred Nordlund frå Senterpartiet, som førebels er den siste innteikna.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg skal prøve å være den siste inntegnede, men vi får se om det går.

Jeg hadde lyst til å knytte en kommentar til det som egentlig er den generelle debatten vi har nå om denne saken, for det dreier seg ikke nødvendigvis om de konkrete forslagene. Saken er jo del av en større diskusjon om hvordan økonomien går i sin helhet. Poenget mitt i hovedinnlegget var egentlig at det går overraskende godt for veldig mange, og så har vi de som sliter, på ulike områder, som man må ha et skarpt øye på. Men grunnen til at jeg tok ordet, var henvisningen representanten Bjørlo, og for så vidt Bjørnstad, gjorde knyttet til høringen om Dokument 8-forslagene som nå debatteres, som representantene hadde utenfor Stortinget. Den høringen gjennomførte komiteen. Jeg har lest de skriftlige høringsinnspillene som kom, for det var jo det representantene ønsket, og jeg registrerte at det var stort sett akkurat de samme som var til stede på den fysiske høringen.

Jeg vil som komitéleder poengtere at hvis vi skal bruke høringsinstituttet til komiteene på en skikkelig måte, må vi håndtere det. Det vil ikke være til gavn om alle partiene skulle begynne å ha sine egne separate åpne høringer. Det vil være forvirrende for hvordan Stortinget gjennomfører sitt arbeid om det legges opp til å bli en ny vane.

Når det er sagt, har vi innimellom større sakskomplekser der vi inviterer aktører innenfor ulike bransjer, om det er innenfor sjømat eller innenfor jordbruk, som også er i regi av komiteen, som er matnyttig og tilgjengelig for alle komiteens medlemmer, og tilpasset det ordinære saksopplegget på Stortinget. Det er å foretrekke.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Debatten gjekk mot slutten heilt til representanten Nordlund tok ordet. Eg synest det er greitt å kunne svare på noko av det representanten der seier.

Det er heilt rett, det representanten Nordlund seier, at veldig mange av dei som deltok på den høyringa vi arrangerte på førehand, hadde gjeve innspel i komiteen si offisielle skriftlege høyring, så innspela var komne der. Det er heilt korrekt, og det gjer det endå meir merkeleg at representanten frå Arbeidarpartiet meiner at forslaga våre er å slå inn opne dører. Alle som har lese desse innspela, har faktisk hatt all moglegheit til å sjå at i startup-miljøa har det å få denne politikken – startup-politikken, vekstpolitikken – på dagsordenen, vore sårt etterlengta. Det har vore det motsette av å slå inn opne dører.

Det er nettopp på grunn av det breie engasjementet i startup-miljøet at vi valde å gå vidare og invitere dei inn til å utdjupe dei synspunkta dei gav i den skriftlege høyringa. Der var alle parti på Stortinget inviterte, og det kom også andre parti enn dei som var med og arrangerte. Blant anna var Miljøpartiet Dei Grøne på plass der.

Hovudpoenget er iallfall at vi er vande til at næringspolitikken er sentrert rundt dei sterke organiserte interessene, rundt dei organiserte bransjane som representanten Nordlund snakka om. Anten det er fiskeri og sjømat, landbruk eller den tyngre industrien, er vi vande med at det er lett for politikarane å samhandle med dei på måtar som ein alltid har gjort, fordi det gjeld organiserte interesser der ein har dette inne. I nokre tilfelle sit jo også nokre av dei organiserte interessene omtrent på innsida av dei politiske partia, slik som LO gjer i Arbeidarpartiet.

Men på det området vi her snakkar om, dei nye framveksande teknologimiljøa, er ikkje desse organiserte interessene så sterke. Dei veks fram nedanfrå, og då må ein faktisk våge å opne opp og jobbe med dei på nye måtar. Ein kan ikkje berre seie at slik har vi alltid gjort det, og vi har system for dei etablerte interessene. Dette handlar nettopp om å bryte med den etablerte måten å jobbe med ting på, å skape noko nytt, med nye bransjar og nye industriar som skal bli store i framtida.

Difor meiner eg det er ein god måte å jobbe på, men representanten Nordlund har samtidig heilt rett: Dei innspela som eg refererte til, kom også i all hovudsak fram i den skriftlege høyringa i næringskomiteen, så det bør vere kjent for alle.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg føler at det er på sin plass å svare ut Venstre med tanke på mitt innlegg tidligere i dag. Det jeg viste til, var at veldig mange av de forslagene var det kjent også for opposisjonspartiene gjelder arbeid vi er i gang med, ting vi jobber med. Når det gjelder f.eks. forenkling innenfor offentlige anbud, det å tilrettelegge for også små bedrifter og å tilrettelegge for mer innovasjon og grønne tiltak, er det kjent at vi er i gang med dette arbeidet.

Det andre er dette med forenklingspolitikken og slikt. Det har vi snakket om, det ligger i Hurdalsplattformen. Det er mange punkter i disse forslagene som vi har jobbet med lenge, og som er kjent materie.

Som jeg startet innlegget med, synes jeg allikevel det er veldig fint at alle partiene på Stortinget kommer med forslag og viser sin politikk, og at vi kan ta denne debatten. Det jeg viser til, er at grunnen til at vi ikke nødvendigvis trenger å gå inn i akkurat disse forslagene for å støtte det, er at det allerede ligger ute, dette er ting vi jobber med. Derfor er det unødvendig for oss å gå inn i disse forslagene, for vi har allerede lansert at det er vår politikk og arbeid som regjeringen og embetsverket er godt i gang med å gjennomføre på en grundig måte, og som vil bli framlagt for Stortinget når det er gjennomgått og bearbeidet på en skikkelig måte.

Vi er også veldig glad i å snakke med gründermiljøer, oppstartsmiljøer og næringslivet for øvrig. De kommer også med veldig gode tilbakemeldinger til oss. Vi setter pris på alle sammen, og vi tar det til etterretning. Det er det som også skaper regjeringens, Arbeiderpartiets og Senterpartiets politikk. Det er nettopp dialogen der ute som er politikkskapende. Der har vi på en måte det samme virkelighetsbildet. Når vi kommer med en gründermelding, er det ikke sånn at den er separat, at den lages inne på et kontor. Den lages gjennom den gode dialogen vi har med næringslivet.

Presidenten []: Representanten Willfred Nordlund har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg mislyktes i mitt forrige innlegg med ikke å forlenge debatten. Grunnen til at jeg tok ordet, var at noe av det ansvaret man har når man prøver å lede komiteen, er å sørge for at det er arbeidsforhold som alle kan være med under. At jeg tok opp dette med åpen høring, dreide seg altså ikke om at vi har manglende interesse for å ha en sånn type fagdag eller en sånn type innhold. Det var det som ble insinuert med at man ikke var til stede. Det var det jeg egentlig tok opp, at her er det noen systemer på plass som skal sørge for at alle har gode arbeidsvilkår. Så skal vi ta denne diskusjonen videre i komiteen, hvordan vi håndterer det på en god måte. Det var mitt hovedpoeng – og at vi alle sammen egentlig deler ambisjonene om flere gründerbedrifter og større vekstmuligheter for nye selskaper i Norge. Det trenger vi i den grønne omstillingen, og det trenger vi i de målene vi skal nå for å skape levedyktige og verdiskapende arbeidsplasser i hele Norge framover også.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 30. november
Forrige kapittel
Neste kapittel