Eigil Knutsen (A) [10:05:21] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 2 og 3): Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til trygge arbeidsplasser, verdiskaping og folks hverdagsøkonomi i urolige tider.

Norge har muligens et av verdens beste skattesystemer. Brede flertall i denne salen har vært enige om å utforme et system med lave satser og brede grunnlag. De to siste årene har det blitt gjort betydelige grep for å gjøre skattesystemet mer effektivt og mer rettferdig. Blant annet for grunnrentenæringer som vannkraft, havbruk og fra 1. januar 2024 også vindkraft på land har vi endret eksisterende og innført nye grunnrenteskatter, slik at næringene som benytter seg av felles naturressurser, må dele mer av superprofitten med fellesskapet.

Grunnrenteskatter er effektive, for riktig utformet bidrar de til å opprettholde investeringer samtidig som skattleggingen blir mer rettferdig og omfordelende. Inntekter fra skattene kan brukes til å redusere andre skatter eller styrke velferden. I budsjettet for 2024 gjør vi begge deler, bl.a. på grunn av inntektene fra den nye grunnrenteskatten på havbruk.

I 2024 blir det moderate og forutsigbare endringer i skatter og avgifter. Formuesskatten og inntektsskatten reduseres noe, mens selskapsskatt og utbytteskatt holdes uendret. Den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften blir trappet ned ved at innslagspunktet øker med 100 000 kr.

Det er en krevende situasjon også for mange bedrifter nå. Det viktigste vi kan gjøre for å trygge folks privatøkonomi, er å holde arbeidsledigheten nede – altså holde bedriftene flytende gjennom urolige tider. Det er derfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ønsket et forutsigbart skatte- og avgiftsopplegg for 2024, og det får vi flertall for her i dag.

Til tross for den lave arbeidsledigheten er mange familier bekymret for egen økonomi på grunn av økte priser og renter nå. Derfor har vi gjort inntektsskattesystemet mer omfordelende de siste årene, slik at folk med vanlige inntekter betaler mindre skatt. Vi har også redusert skatten for alle, ikke slik som Høyre, som gir med én hånd, men tar tilbake med den andre hvis en skulle finne på å være medlem i en fagforening.

De urolige tidene reflekteres også i avgiftsopplegget som vedtas i dag. Klimaavgiftene økes i tråd med det et bredt flertall på Stortinget ble enige om i 2021. Samtidig vet vi at avgifter kan treffe både sosialt og geografisk skjevt. Derfor sørger vi for å kompensere tilbake gjennom redusert trafikkforsikringsavgift og veibruksavgift når CO₂-avgiften øker, slik at stort sett alle bileiere kommer bedre ut.

Høyresiden kommer også i denne debatten til å tegne et bilde av landet vårt som ikke stemmer med virkeligheten. Vi kommer til å høre at de høye skattene nærmest kveler næringsvirksomhet. Det vil skapes et inntrykk av at vi ligger skyhøyt over andre lands skattenivå, og at formuesskatten er rekordhøy. Heldigvis er ingenting av dette riktig.

Den effektive formuesskatten for aksjer er lavere i 2023 enn i 2013. Samlet skatt på selskapsutbytte er om lag på nivå med Danmark, Frankrike og Storbritannia. Kapitalbeskatningen i Norge er godt under gjennomsnittet i OECD-sammenheng. Samtidig er investeringene i næringslivet skyhøye, og arbeidsledigheten er lav.

I en tid med høye priser og renter er det viktig å ta vare på de gode utviklingstrekkene i økonomien vår. Derfor er skatteopplegget for 2024 forutsigbart, med noen lettelser. Samlet næringsbeskatning går ned, i likhet med det totale skatte- og avgiftsnivået. Klimaavgiftene går opp, i tråd med tidligere vedtak i Stortinget.

Folks privatøkonomi er trangere nå med økte priser og renter. Ingen politisk beslutning i Norge kan forhindre det. Samtidig må vi hele tiden være oss vårt ansvar bevisst og føre en politikk som ikke sørger for enda høyere priser eller renter. Det gjør vi gjennom ansvarlige budsjetter godt under handlingsregelen, det gjør vi med en skatte- og avgiftspolitikk for 2024 som gir forutsigbarhet og noen lettelser, og det gjør vi selvsagt gjennom en bedre, billigere og mer tilgjengelig velferd, som vi debatterte i finansdebatten forrige uke.

Til slutt: Når det gjelder endringer i skatteregler for barnepensjon, Prop. 14 L, Innst. 129 L, vil saksordfører, Lise Christoffersen, holde et eget innlegg om den saken i debatten.

Helge Orten (H) [10:10:26]: Vi lever i en urolig tid, med krig i våre nærområder, og den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn på lenge. Etter mange år med stabilitet i norsk økonomi har vi de siste to årene opplevd økte priser og renter og ustabilitet i energimarkedene.

En av konsekvensene er redusert kjøpekraft og en mer krevende privatøkonomisk situasjon for veldig mange. Bedriftene merker at utgiftene til viktige innsatsfaktorer har økt, og at lånerenten har blitt høyere.

I denne situasjonen er det viktig å vise en annen retning og prioritere det viktigste først. I Høyres alternative budsjett for 2024 prioriterer vi folks privatøkonomi og det vi skal leve av i framtida, samtidig som vi skal gi landet økt trygghet og beredskap. Vi reduserer skatter og avgifter for folk og næringsliv.

Skatte- og avgiftssystemet er grunnlaget for finansieringen av velferdsstaten og våre fellesgoder og må bidra til trygghet for både personlig økonomi og langsiktig verdiskaping i hele Norge. Norske bedrifter skaper verdier og eksportinntekter og er avgjørende for finansiering av vår felles velferd. Når vi besøker bedrifter rundt om i landet, er det første vi møter, krav om forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Skattesystemet er en viktig del av dette.

Solberg-regjeringa reduserte skattene for folk og næringsliv betydelig. Det gjorde vi fordi det var viktig at folk kunne beholde mer av egen inntekt, og at norske bedrifter opplevde at de hadde et skattesystem som var konkurransedyktig og moderat. En gjennomsnittsfamilie fikk med Solberg-regjeringa en skattereduksjon på 14 000 kr i året. Det bidro til å styrke kjøpekraften til norske husholdninger.

Vi viderefører denne politikken i våre alternative budsjetter. I 2024 vil en vanlig familie få om lag 5 000 kr i skattelette. I tillegg øker vi barnetrygden. Det styrker kjøpekraften til husholdningene i en tid med økende priser og økte renter og gir alle noe mer å rutte med.

Regjeringa har i løpet av de to siste årene økt skatter og avgifter med 38 mrd. kr, i hovedsak for norske bedrifter og arbeidsplasser. Formuesskatten for arbeidende kapital er doblet. Det er innført en ny, ekstraordinær arbeidsgiveravgift, og det er innført grunnrenteskatt på havbruk. Dette står i sterk kontrast til det Solberg-regjeringa gjorde i sin regjeringsperiode, som reduserte selskapsskatten og formuesskatten på arbeidende kapital nettopp for å sikre at næringslivet har konkurransedyktige rammebetingelser, og at det skal være attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser.

I vårt alternative budsjett for 2024 prioriterer vi særlig å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, som denne regjeringa har innført. I tillegg reduserer vi formuesskatten på arbeidende kapital ved å øke aksjerabatten. Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften rammer kompetansearbeidsplasser i hele landet. Det er ingen god begrunnelse for en slik ekstraavgift, som kommer på toppen av alle de andre skatteøkningene.

Regjeringa har hevdet at avgiftsøkningen er midlertidig. Så langt er det lite som tyder på at det er tilfellet. En midlertidig avgift som finansierer permanente økninger av utgiftene, har dessverre en tendens til å bli permanent. Derfor har det hele tida vært en viktig prioritering for oss å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.

I vårt alternative budsjett for 2024 gjør vi også en del andre endringer. En av dem er å øke CO₂-avgiften noe mer enn det regjeringa legger opp til, noe som vil bidra til å redusere utslippene ytterligere. Avgiftsøkningen følges opp med betydelige skattereduksjoner for både folk og bedrifter. Samtidig setter vi av 1,5 mrd. kr til et punktutslippsprogram for industrien, noe som vil bidra ytterligere til nødvendig grønn omstilling.

Det kan være uenighet om både retning og nivå i skattepolitikken, men store og brå skatteøkninger bidrar til uforutsigbarhet. De siste to årene har vi fått store økninger i eierbeskatning, innføring av grunnrenteskatt for havbruk med tilbakevirkende kraft og en ekstraordinær arbeidsgiveravgift. Dette har skapt en usikkerhet knyttet til skattesystemet, noe som påvirker investeringer og har bidratt til at bedriftseiere har flyttet ut av landet. Det er uheldig på både kort og lang sikt.

Helt til slutt en kort kommentar til Prop. 14 L for 2023–2024, om barnepensjon, som for så vidt handler om mye mer enn barnepensjon: Vi støtter forslagene i proposisjonen, med unntak av endringen i skatteloven som gjelder prisråd og grunnrenteskatt for havbruk. Det er en naturlig følge av at vi også stemte imot den grunnrenteskatten da den ble behandlet her i Stortinget. Utover det vil jeg ta opp de forslagene Høyre står bak.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:15:25]: Forrige mandag vedtok Stortinget rammene for hvordan landet skal styres det kommende året. Sammen med SV sikret Senterpartiet og Arbeiderpartiet flertall for et trygt og ansvarlig budsjett, som tar Norge gjennom den krevende tiden vi står i. I en usikker tid har det vært viktig for Senterpartiet å prioritere tiltak for å bedre hverdagsøkonomien til folk, fortsette jobben med tiltak for distriktene, sørge for forutsigbare rammevilkår for næringslivet og bidra til å styrke den lokale og nasjonale beredskapen. Budsjettet som er vedtatt for 2024, bidrar til å nå disse målene.

Statsbudsjettet er først og fremst utformet for å få prisstigningen ned, stabilisere renten og fortsatt holde rekordmange nordmenn i arbeid. Det er et budsjett som er stramt, og hvor oljepengebruken er trygt innenfor ansvarlige rammer. Det er flere positive signaler som viser at denne økonomiske politikken virker. Prisveksten avtar, sysselsettingen er fortsatt høy, og det er grunn til å håpe at renten vil gå ned i året som kommer.

I dag er tiden kommet for å diskutere hvordan fellesskapet skal finansieres gjennom skatter og avgifter, hvordan regningen skal fordeles. I Senterpartiet er vi opptatt av at skattesystemet skal bidra sterkere til sosial og geografisk omfordeling, og at det skal være forutsigbart for enkeltpersoner og for bedrifter. I budsjettet for inneværende år gjennomførte vi viktige endringer i skatte- og avgiftssystemet som følge av krigen i Ukraina og økte utgifter i folketrygden, herunder pensjonsutgifter på grunn av en aldrende befolkning. Regjeringens grep for å gjøre skattesystemet mer rettferdig og velfungerende blir avgjørende i møte med stadig økende utgifter tilknyttet demografiske endringer.

Før årets budsjett var vi i Senterpartiet tydelige på at vi ikke ønsket økte skatter eller store endringer for norske bedrifter og norsk næringsliv. Denne forutsigbarheten ligger også til grunn for enigheten som ble oppnådd med SV. For oss har det vært viktig å sikre stabile rammevilkår for norske bedrifter, og budsjettet er derfor gjort opp uten store skatte- og avgiftsøkninger. Tvert om gir vi en skattelette på 4,5 mrd. kr neste år. Høyprisbidraget ble avviklet fra 1. oktober 2023. Innslagspunktet for den forhøyede arbeidsgiveravgiften økes til 850 000 kr. Videre reduseres skattene for næringsliv og bedrifter ved at formuesskatten reduseres for næringseiendom lokalisert utenfor storbyene.

Regjeringen fortsetter å stille opp for arbeidsfolk. Det skal lønne seg å jobbe, og vi gjør hverdagen litt enklere gjennom å redusere skattene for flere yrkesgrupper. I fjorårets budsjett økte vi kostsatsene for arbeidere og pendlere som bor på brakke, etter at de ble kraftig redusert under Solberg-regjeringen. Vi har også oppjustert satsen for langtransportsjåfører. I statsbudsjettet for 2024 viderefører vi disse prioriteringene. Det foreslås også moderate justeringer i personskatten for neste år. Personer med lave og middels inntekter får redusert eller uendret inntektsskatt, mens personer med de høyeste inntektene får økt inntektsskatten sin noe. Endringene bidrar til utjamning og til at folk får mer igjen for å arbeide.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har med budsjettforslaget vist at vi fortsetter prosjektet med å styrke tryggheten, utjevne sosiale forskjeller og utvikle hele Norge. Budsjettavtalen forsterker linjen i vårt eget budsjett med sosial og geografisk omfordeling, en tydelig satsing på grønn industri og en kraftig satsing på energieffektivisering. Det er noe vi i Senterpartiet er svært fornøyd med.

Det vedtatte budsjettet for 2024 er egnet til å ta folk og næringsliv gjennom denne tøffe tiden. Vi kan ikke politisk fjerne alle konsekvensene av den tiden vi lever i, men vi kan dempe utfordringene for folk flest og derigjennom skape trygghet for økonomi, bolig og arbeid. Gjennom trygg styring øker vi sannsynligheten for en myk landing og for forutsigbarhet for næringsliv og folk.

Roy Steffensen (FrP) [10:19:30]: Jeg registrerte at Høyre kritiserte de store skatte- og avgiftsøkningene som har vært i løpet av de siste årene. Jeg vil bare minne salen, og spesielt Høyre, på at de faktisk har stemt for de aller fleste. Med unntak av arbeidsgiveravgiften, som vi har en felles kamp mot, har de altså stemt for de fleste av de ca. 40 mrd. kr i skatte- og avgiftsøkninger.

Komitéleder Knutsen var litt bekymret for at høyresiden skulle tegne et bilde av landet som ikke stemmer. Jeg kan berolige ham med at det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal istedenfor sitere statsminister Støre, som i forrige uke, da han sto på denne talerstolen, innledet innlegget sitt i budsjettdebatten med følgende:

«En av de største endringene i Norge de siste årene er at veldig mange har fått dårligere råd.»

Jeg vet ikke om det var dette daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre hadde i tankene da han 10. september 2021 sa at folk skal få merke fra dag én at landet får en ny regjering, men det er nå engang det som har skjedd, for ting har blitt dyrere, og folk merker det godt. Eksempelvis har prisen på mat økt med 25 pst. på halvannet år, fra starten av 2022 til sommeren 2023. Strømprisene har, som vi alle kjenner til, skutt i været, og selv om det nå er forholdsvis gode løsninger for husholdningene, er det fortsatt veldig dyrt for dem med fritidsbolig, og ikke minst merker spesielt næringslivet i min region de høye prisene godt. Ellers har prisene på drivstoff skutt i været. Mens gjennomsnittsprisen var 16–17 kr i 2021, har den nå i snart to år ligget stabilt på 22 kr, altså en økning på om lag 40 pst., noe som har fordyret drivstoffutgiftene for en gjennomsnittlig bilist med om lag 4 000–5 000 kr per år. På toppen av det har vi fått stadig økende rente. For igjen å sitere statsministeren:

«De to siste årene har prisene på de varene og tjenestene vi kjøper, i snitt økt med nesten 15 pst., og styringsrenten er økt 13 ganger. I sum: Priser og renter gir utslag i folks økonomi. For en familie med gjennomsnittslån på 3,5 mill. kr betyr renteøkningene om lag 100 000 kr i økte utgifter årlig.»

Det er 100 000 kr mer bare i årlige renter i tillegg til 5 000 kr dyrere bensin, 25 pst. dyrere mat og mye dyrere strøm. Hva er så regjeringens svar? Jo, det er å skylde på internasjonale forhold som pandemi, inflasjon og krig i våre nærområder, for så å toe sine hender. Vel, vi er ikke det eneste landet som har disse utfordringene. Mens regjeringen har valgt å øke de totale drivstoffavgiftene på bensin fra 6,38 kr til 7,34 kr neste år, har eksempelvis Tyskland, med Miljøpartiet De Grønnes søsterparti i regjering, valgt å gå motsatt vei og redusert avgiftene for å redusere folks og næringslivets kostnader for varer som er nødvendige for å få hverdagen til å gå i hop.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å redusere drivstoffavgiftene. Vi har tatt initiativ til en forbedret strømstøtteordning som også skal gjelde hyttefolk og næringslivet, og vi har foreslått en halvering av matmomsen. I fjor stilte Fremskrittspartiet spørsmål til Finansdepartementet om hva disse tre konkrete tiltakene ville gjøre med prisstigningen, og vi fikk til svar at den ville vært lavere. Det ville altså ha bidratt til lavere prisstigning og mindre grunn for Norges Bank til å øke renten. Kostnadene for folk og næringsliv ville blitt lavere.

Fremskrittspartiet foreslår i dag å redusere skatter og avgifter med henholdsvis 16 mrd. kr og 19 mrd. kr. Dessverre må vi konstatere at vi blir stående alene om disse forslagene, men vi teller ned til stortingsvalget i 2025.

Vi har dessverre fått en regjering som har bidratt til å gjøre varer og tjenester dyrere. Vi har på disse årene fått rekordhøye skatter og avgifter samlet sett. Noen av dem er sågar blitt innført overraskende, med tilbakevirkende kraft, og noen av dem har vært dårlig utredet. Resultatet er at norske bedriftseiere flytter utenlands, mens politisk risiko er blitt noe investorer nå må kalkulere inn når de skal fatte investeringsbeslutninger i Norge.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:24:21]: Skattesystemet i Norge har to funksjoner. Det første er å finansiere felles velferd, og det andre er å få ned forskjellene når man fordeler regningen. I de andre debattene her i stortingssalen har Rødt argumentert godt for hvorfor vi mener at vi skal finansiere mer i fellesskap, altså ta mange av de regningene som vi i dag betaler av egen lomme – om det er tannlegen, om det er egenandelene i helse, eller om det er skolematen til ungene – og finansiere dem over skatteseddelen i stedet for med vår egen lommebok.

Grunnen til at det er spesielt viktig nå, er at lommeboka til folk blir mer og mer forskjellig. For noen er det nesten ikke merkbart at man går til tannlegen, bortsett fra at det er vondt og ubehagelig, mens det for andre betyr at man etterpå både må spare og nesten angre på at man har tatt seg råd til å gå til tannlegen. Derfor legger Rødt fram et skatteforslag der vi øker skatteinntektene til staten betydelig, og vi har sett på hvordan vi kan gjøre det på en måte som får ned forskjellene.

De én prosent rikeste i Norge betaler mindre skatt per krone de tjener, enn vanlige sykepleiere og rørleggere. Det er ikke noe som vi her i Stortinget har bestemt: jeg tror det er en ganske stor felles enighet om at vi skal ha et progressivt og rettferdig skattesystem. Det har likevel utviklet seg hull i skattesystemet som gjør det lett, spesielt for store bedrifter og konserner, å tilpasse seg og unngå skatt. En del av de hullene hører ikke hjemme i statsbudsjettet, og disse har Rødt fremmet i mange andre sammenhenger, men en del av de tingene hører hjemme i statsbudsjettet. For når SSB skal se på utviklingen i skattebetaling de siste 10–20 årene, peker de nettopp på det: at skattesystemet har blitt mindre progressivt, og at den rikeste prosenten betaler en mindre andel av inntekten sin i skatt nå enn de gjorde for 10–15 år siden.

Årsakene til det finner vi bl.a. i statsbudsjettet. Det gjelder selskapsskatten, fordi selskapsskatten har blitt redusert veldig mye. For folk som eier selskapene, er overskuddet i selskapene et sted der deres inntekter finnes. Så det å øke selskapsskatten er en av de mest målrettede måtene å sikre et mer progressivt skattesystem på, spesielt fordi selskapsskatten jo går på overskudd – og dermed skiller mellom selskap som sliter med økte strømpriser, og selskap som har store overskudd.

I tillegg er aksjerabatten i formuesskatten én årsak som SSB foreslår. Rødt foreslår å fjerne denne rabatten, fordi den egentlig forfordeler – jeg kan ikke helt meningen av det ordet, men aksjerabatten gjør det i hvert fall mer lønnsomt for folk som har pengene sine i aksjer, enn om de har pengene f.eks. i den lokale sparebanken, og som går til investeringer i lokalt næringsliv, eller til å støtte opp om breddeidretten. Det er en forskjell som Rødt ikke synes er logisk på noen som helst måte.

Skjermingsfradraget har jeg en personlig hang-up på, for i Norge er det slik at alt vi får inn på konto, skal man skatte av, med mindre man vinner i lotto. En av grunnene til at man spiller lotto, er så klart at gleden over skattefrie inntekter er enda større enn gleden over inntekter man må skatte av. Men skjermingsfradraget gjør at folk som tar utbytte fra aksjeselskaper, egentlig har rett på uendelig store skattefrie inntekter, for det finnes ikke noe øvre tak for hvor mye du kan ta ut i skjermet utbytte, altså skattefritt utbytte. Så å fjerne det skjermingsfradraget mener jeg er et veldig viktig grep for å få et mer progressivt og rettferdig skattesystem. Når vi har spurt Finansdepartementet om hvordan disse milliardene i skattefritak som det fradraget utgjør, fordeler seg, er det helt tydelig og åpenbart at folk med de største formuene, med de største utbyttene, får nyte best av det fradraget.

I den andre enden har Rødt i sitt skatteopplegg for 2024 foreslått ganske mange skattekutt. Vi har foreslått å kutte 12 mrd. kr i inntektsskatt for folk med inntekt under 800 000 kr. Det betyr at 80 pst. i Norge ville fått lavere inntektsskatt med Rødt. I tillegg foreslår vi å kutte i flate avgifter, i momsen, på det vi kan kalle miljøvennlig forbruk, med 2,9 mrd. kr.

Jeg mener at Rødts skatteopplegg viser to ting: Det ene er at vi har råd til mer felles velferd, og det andre er at vi kan fordele regningen mer rettferdig.

Sveinung Rotevatn (V) [10:29:26]: Saksordføraren innleidde med å vise til at det finst land i verda som har eit høgare skattetrykk enn Noreg. Det er ein korrekt observasjon, men det skulle nesten berre mangle når godt over 20 pst. av statsbudsjettet og statens utgifter no er finansierte av oljepengar. Det som det heller ikkje kan vere nokon tvil om, er at skatte- og avgiftstrykket har auka i Noreg dei siste to åra – det har auka betrakteleg, særleg for eigarar av norske bedrifter. Så det å få skatte- og avgiftstrykket ned er ei viktig prioritering for Venstre, og det bør også vere ei viktig prioritering for det som forhåpentlegvis kan verte ei ny regjering etter neste val.

Vi hadde den store budsjettdebatten i førre veke, så eg skal ikkje gjenta alt som vart sagt då, men nokre ord skal eg likevel seie om skatte- og avgiftsprofilen i Venstres budsjettalternativ. For å starte med konklusjonen: Vi føreslår å senke det samla skatte- og avgiftstrykket med 4,9 mrd. kr, og det gjer vi på ei rekkje ulike måtar.

Vi føreslår å auke personfrådraget og frikortgrensa, som vil gje ei skattelette til dei aller fleste i dette landet. Den store prioriteringa i kroner og øre er å avvikle den ekstra arbeidsgjevaravgifta som regjeringa har føreslått, trass i at ingen har gått til val på ho, og som ein iherdig insisterer på at er eit midlertidig tiltak, sjølv om ein gjer statsbudsjettet meir og meir avhengig av inntektene frå den avgifta, som ein i inneverande år antok ville ta inn 8 mrd. kr, og som ein neste år antek vil ta inn 10 mrd. kr påløpt. Det vert ikkje noko enklare å utfase og til og med fjerne heile den såkalla midlertidige avgifta jo meir pengar ho tek inn, og jo meir ho skal finansiere utgiftssida til budsjettet. Det er vel også ein grunn til at dei aller fleste – inkludert både Sosialistisk Venstreparti, LO og andre – peikar på at dette er ei uheldig avgift. Ho forstyrrar lønsdanninga, og ho dreg inn pengar frå bedriftene på ein måte som det er vanskeleg å forstå grunngjevinga for, utover at finansministeren treng pengar. Så den største prioriteringa i vårt skatte- og avgiftsopplegg er å fjerne heile den avgifta – det trur vi er nødvendig.

Vi tek også ein del andre grep. Vi føreslår å senke formuesskatten med om lag 2 mrd. kr. Ikkje minst har vi også eit samla skatte- og avgiftsopplegg som vil bidra til eit grønt skatteskifte. Dette er ein profil som bør vere til å kjenne att for dei som har følgt med på Venstres budsjett over nokre år. Vi aukar ulike miljøavgifter, slik at det skal straffe seg meir å bruke fossile drivstoff, og så lettar vi på skattane på andre område, både for personar og for bedrifter, slik at netto skattelette vert betydeleg, men ein får ei tydeleg vriding.

Noko av det vi gjer, er å auka CO₂-avgifta meir enn regjeringa gjer. Det er fordi vi i utgangspunktet hadde eit mål om at CO₂-avgifta skulle nå 2 000 kr i 2030. Det skulle bidra til at vi skulle nå klimamåla våre. Utfordringa er at sidan det målet vart sett, har regjeringa uthola effekten av det gjennom å fjerne grunnavgifta for mineralolje, senke vegbruksavgifta og andre ting, noko som gjer at ein ikkje kjem i mål med klimakutta likevel, fordi effekten av avgifta ikkje vert så stor som han elles ville ha vore. Det betyr at målet for kor høg den avgifta bør vere i 2030, bør justerast opp noko – det bør verte justert til 3 000 kr i 2030. Då vil ein kunne kome i mål med klimakutta likevel. Det er ein ting vi gjer, men vi tek også ei rekkje andre grøne avgiftsgrep i budsjettforslaget vårt.

Vi tek også nokre grep når det gjeld moms, bl.a. for å leggje betre til rette for at folk skal kjøpe sunn mat, for at det skal verte billegare å gjennomføre reparasjonar, og for at det skal verte eit gunstigare momsregime for dei mediehusa som vert ramma av endringar i mediemomsen no. Alt dette går sjølvsagt fram av budsjettet vårt.

Summen vert ei netto senking av skatte- og avgiftstrykket, men det går fint, for vi reduserer dei offentlege utgiftene mykje meir, noko som også gjer at den samla oljepengebruken er lågare.

Til slutt vil eg ta opp forslaga til Venstre og varsle at vi kjem til å stemme for forslaga nr. 1 og 2, frå Høgre, i sak nr. 2.

Rasmus Hansson (MDG) [10:34:21]: Det aller viktigste for folk som i hvert fall i prinsippet har interesse av å høre denne debatten, er at vi er inne i en dyrtid hvor folk sliter med å få endene til å møtes. Det er en realitet at mange i Norge hopper over måltider og ikke er mette når de går til sengs. Det er en realitet at matkøene blir lengre, og at vi begynner å se konturene av en ny samfunnsklasse: nordmenn som har jobb, men ikke klarer å betale regningene sine. Det er det viktigste å få gjort noe med i dette statsbudsjettet.

Regjeringen har ikke vært særlig musikalsk i sin omtale av de problemene folk sliter med. Det har vært sådd tvil om hvorvidt de som står i matkø, faktisk har behov for mathjelp, og finansministeren har heller ikke vært særlig musikalsk når han har bedt folk «stå opp om morran» og komme seg på jobb. Det vil folk flest – hvis de har en jobb å komme seg til.

Dessverre viser det seg altså at Norges sikkerhetsnett ikke er godt nok for dem som faller utenfor. Det er ikke alle som kan stå i full jobb, og det er ikke alle som finner en jobb. Dem må vi ta vare på, og Miljøpartiet De Grønne har i sitt alternative budsjett foreslått en dyrtidspakke med tiltak som hjelper dem som har størst problemer, og de vanlige familiene som trenger hjelp.

Ett av de største grepene her er å halvere matmomsen. Billigere mat vil være konkret hjelp til unge og gamle, småbarnsfamilier, studenter, uføretrygdede og folk med fast jobb som ikke har høy nok inntekt. Når maten blir dyrere, dropper mange den sunne maten først. Derfor foreslår vi å fjerne momsen helt på grønt og økologisk og frukt, for å motvirke den tendensen. Vi foreslår i tillegg en sterk og rettferdig omfordeling over skatteseddelen ved at alle med inntekt under 800 000 kr må betale mindre skatt. Sånne gode dyrtidstiltak lar folk beholde mer av sine egne penger og sørger for at de som ikke omfattes av ulike hjelpetiltak, får mer å rutte med.

Regjeringen har i sitt budsjettforslag latt være å bruke et av de viktigste verktøyene mot økte forskjeller, nemlig arveavgiften. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett å innføre en arveavgift med bunnfradrag på 7 mill. kr og en progressiv beskatning av stor arv.

Regjeringen bruker dyrtid som et argument mot klima- og naturpolitikk, men det å skyve sårbare grupper foran seg for å slippe å ta grepene som trengs for å løse klimakrisen, er ikke langsiktig politikk. Regjeringen øker CO₂-avgiften, men så reduserer den veibruksavgiften like mye og nuller ut klimaeffekten.

Miljøavgifter er altså at det skal koste å forurense. Det kan være urettferdig eller ramme urettferdig, men løsningen er ikke å droppe dem. Det er en mye bedre løsning å dele ut igjen de inntektene som regjeringen tar inn på slike avgifter, jevnt til folk gjennom en klimabonus eller en miljøbonus, slik vi f.eks. foreslår å gjøre med inntektene fra flyseteavgiften og flypassasjeravgiften. Slik vil de som har lavest inntekt og forurenser minst, relativt sett få mest igjen.

Så slo NRK i forrige uke fast at det Miljøpartiet De Grønne hele tiden har sagt om strømstøtteordningen, er riktig: De som har mest fra før, får mest igjen i form av penger med statens og regjeringens strømstøtte. Det lønner seg ikke å spare strøm. Den ordningen som Miljøpartiet De Grønne har foreslått lenge, går ut på at statens inntekter fra økte strømpriser deles likt ut til folk. Det er det som anbefales av ekspertene, og det er det som er både sosialt rettferdig og effektivt for å redusere strømforbruket.

Grønn skattepolitikk gjør at det lønner seg å satse på bedrifter som gir løsninger som Norge trenger, samtidig som det bremser utviklingen av økende ulikheter i Norge. Det er spesielt viktig nå når Norge skal gjennom veldig store omstillinger, og muligheter og makt over samfunnsutviklingen ikke må samles på få hender. Tvert imot: Alle skal med, som andre partier pleier å si. Det kan bare skje gjennom en grønn skattepolitikk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:39:30]: For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å innrette skatte- og avgiftspolitikken sånn at den i størst mulig grad bidrar til velferd og bedre fordeling, og også at skatter og avgifter i minst mulig grad hemmer verdiskaping og viktig sysselsetting. Flere har vært inne på den situasjonen vi er i, som er krevende både for folk og for næringsliv. Der vi har sett en regjering som har vært opptatt av å øke skatter, parallelt med at næringslivet har hatt store utfordringer, f.eks. knyttet til økte strømpriser, ønsker Kristelig Folkeparti en annen retning når vi legger fram vårt alternative statsbudsjett.

Jeg skal gå gjennom noen av de hovedsatsingene vi har. Det er bl.a. å fjerne den såkalt midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften. Det er et påløpt beløp på vel over 10 mrd. kr som vi tar bort i Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Det er viktig for veldig mye av næringslivet, for dette er en tung ekstraskatt, enten det er for distriktsbedrifter eller for bedrifter som er avhengig av kompetanse i grønn omstilling. Derfor mener vi at den burde vært tatt vekk. Jeg registrerer at det er noe reduksjon, men langt på vei så mye som burde vært gjort.

Vi reduserer også verdsettelsen av arbeidende kapital, og med det skatten på arbeidende kapital, fra 80 pst. til 75 pst. Det er et påløpt proveny på 1,4 mrd. kr og et skritt i den retningen vi mener at vi bør bevege oss, med å redusere og på sikt fjerne skatten på arbeidende kapital.

Vi tar også et grep når det gjelder strømstøtte. Vi har en løsning der vi mener at husholdningene bør få kompensert 100 pst. over 50 øre. Det er en kostnad på 4,3 mrd. kr. Representanten Rasmus Hansson var innom den sosiale vridningen, at de som har høye inntekter, også får mer strømstøtte. Da vil jeg anbefale Kristelig Folkepartis modell, der vi finansierer dette gjennom høyere skatt på trinn 4 og 5. De som har ca. 1 mill. kr og mer i inntekt, vil få en noe høyere skatt, som vil finansiere den forhøyede strømstøtten, som koster 4,3 mrd. kr. Det er et grep vi legger inn her, og som jeg mener er viktig, spesielt for dem som sliter.

Vi tar også et annet, litt større grep på avgiftssiden. Vi innretter det både i et folkehelseperspektiv og i et miljøperspektiv. Innenfor folkehelse velger vi en ganske god økning på tobakk og sukker. Vi innfører differensiert sukkeravgift igjen. Vi velger også en videre økning på alkohol, mens vi fjerner momsen på frukt og grønt. Vi mener at det er et viktig grep å ta.

Vi gjør også mer på klima, bl.a. en videre økning i CO₂-avgiften. Vi har en økning på 20 pst. utover regjeringas forslag. Som en utsending som nettopp har vært på klimatoppmøtet, må jeg innrømme at er det noe vi skulle ha lyktes med i denne verdenen, er det en prising av CO₂, i mye større grad. Vi skal være så glade for det samarbeidet vi har med EU, og det systemet som vi har, som fungerer, vil fungere og vil få ned utslippene. Jeg er blitt bare mer og mer overbevist om at nøkkelen er å gjøre det dyrere å forurense, og parallelt å gjøre det billigere og lettere å velge grønt. Det er løsningen for å få ned utslippene. I den sammenhengen ønsker vi å støtte forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre. De handler om avfall, om å unngå å eksportere søppel til Sverige og få CCS og forbrenningsanleggene i Norge til å fungere bedre.

Jeg vil ta opp det forslaget vi har alene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:43:23]: Det har vært et turbulent år, og mange har merket det på sin privatøkonomi. Vi hadde også mye uro i fjor om hvordan dette året skulle bli. En av de tingene vi var opptatt av å klare, var å holde ledigheten lav og sysselsettingen høy. Der er vi. Det er utrolig viktig å klare å holde ledigheten lav, spesielt i perioder der det har vært høy prisvekst, og der det er høyere rente enn folk er vant med. Da ville også høy ledighet vært den aller, aller største utfordringen. Ledigheten er lav.

Regjeringens viktigste jobb er å sikre Norge – det er punkt én. Punkt to er trygg økonomisk styring – å trygge folks hverdagsøkonomi. Trygghet har en kostnad. Skatter og avgifter gjør det mulig å finansiere universelle og gode velferdsordninger som er avgjørende for at Norge skal være et trygt og godt land å bo i, og for at vi skal kunne sikre et godt forsvar. Skatte- og avgiftspolitikken skal dessuten bidra til rettferdig fordeling og legge til rette for vekst, verdiskaping, god helse og godt miljø i hele Norge. Sammen med SV har Senterpartiet og Arbeiderpartiet blitt enige om at vi i 2024 vil gi skatte- og avgiftslettelser på til sammen 4,5 mrd. kr. Dette er lettelser som kommer både folk og bedrifter til gode.

Aktiviteten i næringslivet er høy. Norge er et av de OECD-landene med høyest vekst i bedriftsinvesteringene etter pandemien, både i 2022 og også i år. Regjeringen legger vekt på å føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet, og i 2024 har vi avviklet det midlertidige høyprisbidraget – akkurat som vi sa at vi skulle gjøre – og vi har startet utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Det er ikke riktig som det blir framstilt, at det skjer saktere enn varslet. Disse to tingene har skjedd litt raskere enn varslet.

Vi reduserer også formuesskatten for dem som har næringseiendom utenfor de store byene, og selskapsskatten ligger fast på 22 pst. Regjeringen har lagt fram forslag til skatteregler som bidrar til at overskudd i store multinasjonale selskap får en minimumsskatt på 15 pst. Sammen med andre land innfører vi dette for å unngå at store beløp forsvinner til lavskatteland, en stor og viktig reform som egentlig skjer på tvers av hele verden etter hvert.

I Norge har vi en lang tradisjon for at verdier som skapes av våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. Olje og vannkraft er gode eksempler på hvor viktig grunnrenteskattene er. Grunnrenteskatten på havbruk vil gi rundt 5 mrd. kr i skatteinntekter. Da vi så det handlingsrommet vi hadde, ble det en hovedprioritering for regjeringen at de pengene skulle gå bl.a. til alle norske barnefamilier ved at barnehageprisen går ned fra 3 000 kr til 2 000 kr i hele landet, og fra 3 000 kr til 1 500 kr i de delene av landet der det har vært lavest fødselstall, i sentralitetsklasse 5 og 6.

Det viktigste for folks velstand og økonomiske trygghet er at prisstigningen kommer ned, og at de har en jobb å gå til. Regjeringens skattelettelser for folk med lave og middels inntekter bidrar også til å lette byrdene ved den høye prisstigningen. Skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter har blitt redusert med 3,8 mrd. kr siden denne regjeringen tiltrådte. 85 pst. av skattyterne vil få om lag uendret eller lavere inntektsskatt med regjeringens forslag for 2024. Personer med lave og middels inntekter får redusert eller om lag uendret inntektsskatt, men de som har de høyeste inntektene, får noe høyere inntektsskatt. Samlet går inntektsskatten noe ned i 2024, og det skal lønne seg å jobbe. Skatteendringene bidrar til både utjamning og at folk får mer igjen av å jobbe.

For tredje år på rad reduserer vi trygdeavgiften. Regjeringen vil fortsatt stille opp for arbeidsfolk. Vi øker kostsatsene til 400 kr for langtransportsjåfører og arbeidere og pendlere som bor på brakke. Dette betyr lavere skatt for dem med mange timer bak rattet, og for mange andre som jobber og bor langt hjemmefra.

Regjeringen prioriterer tiltak rettet mot barnefamilier og unge voksne som vil bo og arbeide i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Vi samler og forenkler virkemidler på skatteområdet, og finnmarksfradraget økes fra drøyt 20 000 kr til 30 000 kr.

Vi fører en klimapolitikk der vi tar hensyn til hvordan ting slår ut for folk. Derfor har vi også redusert veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften, og vi har en klar plan for å få ned våre CO₂-utslipp uten at man lager stor konflikt rundt det.

Vi lever i en urolig tid. I dette stortinget klarer vi å lande et godt budsjett, og vi gjør det sammen, så jeg takker for samarbeidet også med komiteen.

Lise Christoffersen (A) [10:57:57] (ordfører for sak nr. 4): I forrige stortingsperiode, den 10. desember 2020, vedtok det daværende flertallet etter forslag fra Erna Solbergs regjering å fjerne etterlatterettighetene i folketrygden. I praksis rammer dette usosiale kuttet først og fremst etterlatte kvinner, fordi kvinner jobber mer deltid, tjener mindre og sparer mindre til egen pensjon enn menn. Arbeiderpartiet og resten av den daværende opposisjonen stemte imot. I takt med økende likestilling ville utbetalingene til etterlatte blitt borte av seg selv, uten at vi hadde trengt å ta ytelsene fra de pensjonistene som i dag har aller dårligst råd, men høyrepartiene ville det altså annerledes.

Det som var positivt den gangen, var at Stortinget enstemmig vedtok en forbedret barnepensjon, ikke til fylte 18 år, slik Solberg-regjeringa foreslo, men til fylte 20 år. Den nye barnepensjonen skal utgjøre 1 G per barn når en forelder er død, 2,25 G per barn når begge foreldrene er døde. For de aller fleste betyr det en vesentlig økning.

Det vi ikke diskuterte, var hvordan den forbedrede barnepensjonen skulle beskattes, men det lå i kortene at ny barnepensjon burde skattlegges som lønn. I Prop. 14 L, som vi behandler i dag, samler imidlertid et enstemmig storting seg om Støre-regjeringas forslag til en gunstigere beskatning. Barnepensjon, både fra trygden og fra andre ordninger, foreslås skattlagt som kapitalinntekt, ikke lønnsinntekt, dvs. uten trygdeavgift og trinnskatt, og dessuten med et fradrag på 30 000 kr. Reglene blir enklere, også for barnepensjon i kombinasjon med lønnsinntekt hos barnet selv og/eller hos gjenlevende forelder. De nye skattereglene vil gi større likhet i beskatning av barnepensjon for ulike grupper av barnepensjonister etter alder og inntekt. Det er positivt.

Det er også positivt at skatteetaten vil bidra til å hindre at barnepensjonistene får baksmell på skatten for 2024, i påvente av at trekkplikt blir vurdert. Så har vi dem, både barnepensjonister og andre, som er i motsatt situasjon, med penger til gode. Som hovedregel skal utbetaling skje til konto. Der har komiteen merket seg at det kan gjøres unntak for dem som av gode grunner ikke har egen bankkonto, og komiteen støtter det.

Proposisjonen gjelder også eventuell kompensasjon når vedtak om tilleggsskatt kommer for seint, utvidet frist for endring av klagenemndsvedtak, eierinntekt for dødsbo og konkursbo samt en del andre opprettinger og presiseringer i skatteloven og lov om Statens pensjonsfond. Med unntak av klargjøringen av saksbehandlingsreglene for prisråd mv. er komiteens innstilling enstemmig.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:01:03]: Det går mot høytid i landet vårt, og vi har en fin tradisjon i Norge med bl.a. kviss i julen. På NRK har man noe som heter Julenøtter, som mange i Norge har stor glede av. I avgiftspolitikken er det mange detaljer som kanskje ikke er så kjent, så derfor tenkte jeg vi kunne ha Juleavgiftsnøtter her i Stortinget i dag.

Den lille historien starter med Petter og Kari fra Drammen. De skal på juleferie til Trøndelag og kjører inn på Circle K for å fylle sin Toyota bensinbil. Da spør de betjeningen, for de har hørt om en avgiftsdebatt: Er det SVs budsjettforlik eller Høyres budsjettforslag som ville gitt høyest avgift på bruken av bensinbil?

Videre kjører Petter og Kari gjennom Østerdalen og kommer til Tørresvangen gårdsysteri – rett ved siden av der Bjørnstjerne Bjørnson er vokst opp, på Kvikne. De har fått VM-gull for både fetaosten og brunosten sin. De har hørt om en avgiftsdebatt der noen foreslår å avgiftslegge geita på gården. Petter er opptatt av norsk næringsliv, og han er gründer. Han synes det høres litt kommunistisk ut, som han spøkefullt sier, å avgiftslegge geita på gården, så han spør: Er det Rødt eller Høyre som foreslår å ilegge en egen avgift på geitene?

Videre kommer de fram til Trøndelag, til Melhus, hvor de skal på Kiwi. Tanteungene til Kari er veldig glad i Biola med bringebærsmak, så i meieridisken henter hun fram en Biola til tanteungene sine. Men så har hun hørt om et parti som ønsker å ilegge en egen avgift på melkekartongen, og Kari spør: Er det Miljøpartiet De Grønne eller Høyre som ønsker en egen avgift på melkekartongen?

Til slutt kommer de fram til familien. Faren til Petter, som vi kan si heter Vidar, har tidligere vært medlem av Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Vidar har sett representanten Roy Steffensen på NRK under spørretimen i Stortinget, men han er veldig i stuss om hvilke partier representanten Steffensen skal samarbeide med. Han sier til Petter og Kari – etter alt de har opplevd både på Circle K i Drammen, på gårdsysteriet i Kvikne og på Kiwi: Hvem er dette avgiftspartiet som foreslår alle disse avgiftene?

Svaret kan letes fram i denne innstillingen, som heter Innst. 3 S. Med det ønsker vi en god jul, forhåpentligvis uten for mange usosiale avgifter.

Bjørnar Skjæran (A) [11:04:08]: Den kvissen kunne vi nok alle blitt vinnere av hvis vi hadde tatt oss tid til det.

Det er krevende tider for mange. I går fikk Stortinget høre president Zelenskyjs sterke fortelling om frihetskampen det ukrainske folket står midt oppe i etter 658 dager med fullskala krig. Jeg tror ikke det er mulig å forstå helt og fullt hvilke prøvelser ukrainerne utsettes for. Dette skjer i vårt nabolag, og det påvirker også oss. Selv om det selvsagt ikke på noen som helst måte kan sammenlignes, gjør det det.

Krig i Europa har på nytt gitt dyrtid i Norge, sånn det var under både første og annen verdenskrig. Den økonomiske politikken må svare på dette. Både bevilgningene i budsjettet og skatte- og avgiftsopplegget må bidra til å trygge arbeidsplasser, holde folk i arbeid, gi forutsigbarhet for næringslivet og ikke minst trygge husholdningenes økonomi.

Etter åtte år der de som har mest fra før, ble prioritert ved hver eneste korsvei, måtte det tas store grep for igjen å få på plass et omfordelende skattesystem. Skattesystemet er derfor gjennom de to årene vi har bak oss, blitt mer rettferdig. For 2024 blir det moderate endringer. Selskapsskatten beholdes uendret, inntektsskatten reduseres noe, med en sosial profil, og formuesskatten reduseres.

I denne situasjonen er det påfallende å se hvordan høyresiden kappes om å angripe fagforeningsfradraget. Arbeidsfolk som velger å organisere seg, noe som står helt sentralt i den norske arbeidslivsmodellen, skal altså ta regningen for skattekuttene til noen av dem som sitter best i det i landet vårt. Høyres skatteopplegg er også målrettet mot landbruksbefolkningen. Ikke bare kutter de milliardbeløp i en inngått jordbruksavtale, de vil også påføre landbruket økte avgifter på nesten 1 mrd. kr. Landbruket vaklet før regjeringsskiftet. Med Høyres skatteopplegg ville næringen stått overfor en ny usikker tid, og den redningsoperasjonen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjennomført i regjering, ville blitt svekket betydelig.

Krumspringene til Høyre når det gjelder havbruksnæringen, fortsetter. De har allerede skapt usikkerhet om bunnfradraget, som selvsagt har størst betydning for de mindre og lokaleide selskapene. Nå legger altså Høyre opp til å øke produksjonsavgiften til 2,70 kr per kilo. Der finnes det ikke noe bunnfradrag, og en sånn avgift tar heller ikke hensyn til hvordan året har gått for det enkelte selskap. Jeg tenker Høyre burde ta fram argumentasjonsheftet sitt fra formuesskattdebattene og tenke gjennom hvordan de argumentene passer inn i denne diskusjonen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:07:31]: Opposisjonen har hatt ganske så heftig kritikk både av statsbudsjettet vi vedtok i fjor, og av statsbudsjettet vi vedtar for neste år. Men vi har lagt fram budsjett som har vært helt nødvendige for å ha en trygg styring av Norge.

Den beste måten for å måle om vi har trygg styring av Norge, er å se hva som faktisk skjer i Norge. Da må vi bl.a. se på sysselsettingen. I løpet av de siste to årene har det kommet 130 000 flere personer i jobb. Vi har altså en rekordhøy sysselsetting i Norge. Vi har rekordhøye investeringer i næringslivet. Fastlandsinvesteringene har aldri vært så høye som de er nå. Jeg vil også legge til et tredje punkt, som kommer av politiske prioriteringer, og det er at det er rekordhøy befolkningsvekst i distriktskommunene i Norge, noe som er svært, svært gledelig.

Så må jeg bruke litt tid på Fremskrittspartiets kritikk. Et par ting må kommenteres. Det første er drivstoff. Når representanten Steffensen kritiserer avgiftene på drivstoff og bilbruk, må jeg minne om at målt i faste kroner er de samlede avgiftene på bensin lavere nå enn de var hvert eneste år da Fremskrittspartiet hadde finansministeren. De er lavere nå enn hvert eneste år med finansminister fra Fremskrittspartiet. De samlede avgiftene på diesel, CO₂-avgift pluss veibruksavgift er lavere nå enn de var hvert eneste år da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – hvert eneste år. Årsavgiften på bil blir lavere neste år enn den var hvert eneste år da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – hvert eneste år.

Jeg oppfordrer representanten til å ettergå tallene, de er helt sikre. Avgiftene på både bensin og diesel – og årsavgiften på bil – er lavere når Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrer, enn hvert eneste år Fremskrittspartiet hadde ansvaret, med ansvarlig statsråd.

Så kort om strømpris for næringslivet. Ja, det er åpenbart at det er en stor utfordring, og som Senterpartiet har påpekt: De to siste utenlandskablene skulle aldri vært bygd. Makten over hvordan man regulerer strømmen gjennom dem, skulle ikke vært gitt ut. Men når Fremskrittspartiet kritiserer regjeringen for strømprisen for næringslivet, må vi forvente at Fremskrittspartiet da har lagt inn penger i sitt alternative budsjett for å gi strømstøtte til næringslivet. Jeg har lett og lett og lett, og jeg har ikke funnet en eneste post på det. Det tyder bare på én ting: at Fremskrittspartiet ikke har inndekning for hva man argumenterer for.

Helge Orten (H) [11:10:41]: Etter å ha vært med på biltur med representanten Nils Kristen Sandtrøen var jeg nødt til å ta et innlegg til. Som siste taler sa: Vi må se hva som skjer i landet, og akkurat nå har Norges Bank måttet sette opp renta ytterligere. Noe som virkelig påvirker folks hverdag, enten det er folks privatøkonomi eller bedriftenes kostnader, er jo nettopp renteutviklingen og presset på inflasjonen. Vi står i en situasjon der det er noe vi i fellesskap også må løse gjennom hvordan vi innretter finanspolitikken.

I vårt budsjett omprioriterer vi ca. 20 mrd. kr. Vi bruker det bl.a. til å prioritere det vi mener er viktigst akkurat nå. Det går på trygghet, det går på beredskap, det går på folks privatøkonomi, og det går på å redusere skatter og avgifter, slik at vi har en konkurransedyktig økonomi. Vi reduserer formuesskatten på arbeidende kapital, vi fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften og gir skattelette til en vanlig familie på rundt 5 000 kr. Det er også penger som kan brukes til å betale de løpende utgiftene, og gi et bidrag til at situasjonen blir litt lettere for veldig mange. I tillegg øker vi barnetrygden.

Så er det jo litt spesielt å bli kritisert for avgiftsprofilen i vårt alternative budsjett av parti som har innført en midlertidig arbeidsgiveravgift på 10 mrd. kr. Det er veldig spesielt at en er så høy og mørk på avgiftsområdet når en har den innretningen i sin egen avgiftspolitikk. Nå skal jeg ikke bruke mye mer tid på dette, jeg føler at vi har debattert det opp og ned og att og fram både nå og i forrige runde, den 4. desember, men jeg har lyst til å påpeke det faktum at er det noen som virkelig bidrar til avgiftsøkninger her, er det nettopp regjeringa og regjeringspartiene, i samarbeid med SV, gjennom denne typen midlertidig finansiering av statsbudsjettet.