Presidenten [14:38:48 ]: Etter ønske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå
medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:39:21 ] (ordfører for saken):
Da er vi klar for en ny debatt, og jeg vil igjen begynne med å takke
komiteen for godt samarbeid. Det er nå med Dokument 8:24 S for 2024–2025,
representantforslag fra Rødt om å stanse nettleiesjokket. Der uttrykker
forslagsstillerne bekymring for den forventede økningen i nettleien
og viser bl.a. til Norges vassdrags- og energidirektorats rapport
Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024–2030. I
denne rapporten varsles det om en økning i nettleien i Trøndelag
og på Østlandet på henholdsvis 30 og 25 pst. På bakgrunn av det
framkommer det at forslagsstillerne har fremmet fire konkrete forslag,
og så har det endt opp med ni forslag – så vidt jeg har sett nå
sist.
Komiteen deler forslagsstillernes bekymring
over den forventede økningen i nettleien og enes om målsetningen
om at nettleien skal holdes på et så moderat nivå som mulig. Dette
er nødvendig for å redusere belastningen på private husholdninger
samt for å skape gode rammevilkår for industri og næringsliv.
Komiteen viser også til uttalelsen fra Energidepartementet
3. desember 2024, hvor energiministeren understreker regjeringens
ønske om å opprettholde nettleien på et overkommelig nivå, i en
tid hvor etterspørselen etter nettkapasitet er betydelig, og mange
nettselskap varsler behov for investeringer i nettkapasitet.
Energiministeren påpeker videre at nettselskapenes
inntekter er underlagt streng regulering, og at denne inntektsreguleringen
skal sikre effektiv drift av nettselskapene. Videre viser han til
at det er reguleringsmyndigheten for energi, RME, som fastsetter
en årlig tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap, i tråd med
kravene som følger av energiloven med forskrifter.
Ingen av forslagene ser ut til å få flertall,
men vi ser fram til en god debatt i salen, så det ønsker jeg lykke
til med.
Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet er
en del av.
Presidenten [14:41:27 ]: Representanten
Marius Arion Nilsen har teke opp det forslaget han refererte til.
Ingvild Kjerkol (A) [14:41:52 ] (komiteens leder): Energi
er et viktig fellesgode i det norske samfunnet. For Arbeiderpartiet
er rimelig strøm til husholdningene og bedriftene våre en viktig
prioritering. Som et ledd i dette arbeidet har Arbeiderparti-regjeringen
lagt fram en strømpakke med norgespris, altså muligheten til å tegne
fastprisavtaler, for å skape den nødvendige forutsigbarheten for
innbyggerne våre.
Vi ønsker også å skjerme husholdninger og fritidsboliger
mot økt nettleie. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i regjering å
redusere satsen i momsen på nettleien fra 25 pst. til 15 pst. allerede
fra 1. juli i år. Dette er samme sats som for maten man kjøper i
butikken. Fra 2026 ønsker vi å fjerne den helt. Momsen er i dag
på 25 pst. av hele summen av nettleien, og for husholdningene våre betyr
en redusert sats at nettleien reduseres i alle årets måneder. Dette
vil være en reduksjon i kroner som er størst i månedene hvor forbruket
og kostnadene er høyest.
Jeg mener det er viktig å skille mellom hva
som faktisk påvirker nettleien, og hva vi ikke kan gjøre noe med. Nettselskapene
er regulert strengt, og organet RME er ansvarlig myndighet. Det
er nettselskapenes faktiske kostnader og investeringer som avgjør
nettleien. Vi er også nødt til å ha en ærlig diskusjon om hva det
er som gjør at vi får økte kostnader framover. Det er fordi vi har et
gammelt nett, og fordi det er flaskehalser som i dag sperrer for
viktige bedrifter som ønsker å investere grønt og framtidsrettet.
Kapasiteten i nettet er en flaskehals. Arbeiderpartiet har også
gått i front for at de såkalte flaskehalsinntektene i sin helhet
skal brukes til å redusere nettleien for norske forbrukere. Siden
2020 har dette bidratt med over 19 mrd. kr til lavere nettleie.
Dette er en utvikling som viser Arbeiderpartiets
vilje og evne i strømpolitikken til å sikre innbyggerne forutsigbarhet,
men samtidig ikke sinke framdriften i å bygge nytt nett, som vi
er helt avhengig av.
Bård Ludvig Thorheim (H) [14:45:01 ] : Jeg vil først si at
det helt sikkert er en god intensjon bak de forslagene som ligger
på bordet, og som antageligvis ikke får flertall. Jeg synes svarbrevet
fra statsråden var svært oppklarende og viser at en del av forslagene
vil ha den motsatte hensikten, nettopp at det blir dyrere med nettleie, og
ikke rimeligere.
For Høyres del er vi opptatt av at vi skal
legge til rette for færre og større nettselskaper, for de vil da
fordele kostnadene sine på flere forbrukere og kunne drive mer effektivt
og med nyere teknologi, noe som da vil gi lavere nettleie. Jeg stopper
der.
Sofie Marhaug (R) [14:46:12 ] : Bakgrunnen for Rødts representantforslag
og de forslagene vi fremmer i dag, er at vi i høst hadde en historisk
høy nettleie med tanke på hva den utgjør på folks strømregning.
Norges vassdrags- og energidirektorat har også varslet at nettleien
kommer til å øke ganske voldsomt i årene som kommer. Det er bakgrunnen
for at vi fremmer en del forslag om hvordan vi kan redusere nettleien
og dempe det sjokket vi mener er i vente.
Da mener Rødt at det er viktig å stille spørsmålet: Hvor
mye nett trenger vi? Det er en del nettutbygging som er nødvendig,
ja, men det er også en del nettutbygging som Rødt er dypt uenig
i at vi bør bygge ut, og som vi tror det egentlig er mye større
politisk uenighet om enn det som det planlegges for nå. Det gjelder
elektrifiseringen av Melkøya. Det gjelder elektrifiseringen av sokkelen
i stort. På Vestlandet er det store, upopulære nettutbyggingsprosjekter
der det er kommet inn mange hundre negative høringssvar. Det gjelder
utbygging av nye utenlandskabler. Det er snakk om danmarkskabler. Vi
får sannsynligvis en søknad i løpet av 2025, ifølge statsråden selv,
som Rødt heller ikke er for at vi skal betale over nettleien. Vi
er jo ikke for at de skal bygges i det hele tatt.
Rødt mener også at vi må se på overskuddet
og avkastningen til nettselskapene. Det blir sagt at reguleringsmyndighetene
er en uavhengig instans, og at vi ikke kan overstyre dem. Det kan
godt hende at det stemmer, men når vi har diskutert ACER, og når
vi har diskutert den tredje energimarkedspakken, har vi jo sagt
at man innfører et system som begrenser det politiske handlingsrommet.
Selv Høyre foreslår med sin nye strømpakke at man skal bruke flaskehalsinntekter
fra utenlandskablene til å redusere strømregningen til folk, men
det er jo ikke lov på grunn av reguleringsmyndighetene for energi,
og på grunn av ACER, noe også statsråden har svart på spørsmål fra
Rødt før. Vi ønsker å utfordre det. Vi mener det er udemokratisk
at det ikke er mulig å styre dette selv.
Rødt fremmer forslag vi har latt oss inspirere
til fra pressekonferanser med Arbeiderpartiet, om å kutte i momsen
på nettleien, sånn at Arbeiderpartiet kan støtte den politikken
de snakker om i media. De har ikke støttet det så langt, men vi
får se når vi skal votere.
Vi fremmer også forslag sammen med Kristelig
Folkeparti og SV om å betale for mer av nettleien over statsbudsjettet,
noe Senterpartiet også har lansert som sin foretrukne løsning etter
at de gikk ut av regjering, men som de ikke har støttet i innstillingen
til komiteen, og som vi håper Senterpartiet vil vurdere å støtte
når dette skal voteres over i salen.
Med dette er Rødts forslag fremmet.
Presidenten [14:49:07 ]: Då har representanten
Sofie Marhaug teke opp dei forslaga ho refererte til.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:49:18 ] : Vi står overfor en stadig
økende etterspørsel etter kraft i Norge. Bedrifter, lokalsamfunn
og vanlige husholdninger er avhengige av strøm i sin hverdag og
i sin virksomhet.
Vi ser at nettutbyggingen ikke holder tritt
med behovet, og at nettleien stadig øker. Resultatet er økte nettleiekostnader
for næringsliv og for folk flest. Dette er en utvikling Senterpartiet
ønsker å bidra til å endre.
Norge er et land med rikelig tilgang på fornybar energi,
men strømnettet er en flaskehals. Når vi nå ser at nettutbyggingen
ikke klarer å møte etterspørselen, må vi prioritere riktig. Senterpartiet
mener at hovedoppgaven til det norske strømnettet skal være å sikre
stabil og rimelig tilgang til strøm for de norske husholdningene
og fastlandsindustrien. Målet vårt kan ikke være ukritisk å bruke
kraften fra land til å elektrifisere oljeplattformer. Når strømnettet
bygges ut for å forsyne petroleumssektoren og eksportkablene, øker
regningen for vanlige folk og bedrifter som allerede sliter med
høye priser.
Vi vet at nettleien har steget kraftig de siste
årene, og at prognosene sier at den kan fortsette å øke. Uten en
betydelig prioritering av nettutbyggingen risikerer vi at denne
trenden fortsetter uendret.
Fastlandsindustrien er en bærebjelke i norsk
økonomi. Den industrien skaper arbeidsplasser, verdier og sysselsetting
over hele landet. Men i dag ser vi at disse bedriftene møter endrede
rammevilkår på grunn av høye strømpriser og manglende kapasitet
i nettet. Hvis vi ikke prioriterer bygging av nett og ikke bruker
strømmen riktig, risikerer vi å svekke grunnlaget for en av våre viktigste
næringer. Vi må ha en bevisst politikk for hvordan vi bruker kraften
vår. Norge har allerede forpliktet seg til å kutte utslipp i petroleumssektoren,
men vi mener det finnes langt mer konstruktive måter å gjøre dette på,
enn å bruke store mengder norsk kraft fra land. Når vi samtidig
ser at utenlandskablene bidrar til høyere strømpriser her hjemme,
må vi sette foten ned. Norsk kraft må først og fremst komme folk
og fastlandsindustrien til gode.
Dette handler om å gjøre riktige og rettferdige
prioriteringer med tanke på hva vi skal bruke den fornybare kraften
til, og hvilke nett vi skal bygge ut til dette formålet. Derfor
vil Senterpartiet støtte forslaget om å instruere Statnett om å
prioritere nettutbyggingen strengere, sånn at infrastruktur for
husholdninger og eksisterende fastlandsindustri prioriteres over
elektrifisering av norske olje- og gassinstallasjoner og nye utenlandskabler
– nettopp for å unngå økning i nettleien.
Senterpartiet går inn for forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, SV og Rødt.
Presidenten [14:52:09 ]: Då er det notert.
Vi tek no ein pause i debatten i sak nr. 6 for å votera.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.