Ingunn Foss (H) [10:10:31] (ordfører for saken): Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap, som gir rammer for kommisjonens arbeid, organisering og tilgang til opplysninger.

Kommisjonen vil ha som hovedoppgave å granske alle partnerdrapssaker i Norge for å avdekke svikt i varsling, beskyttelsestiltak, politiarbeid og samarbeid mellom ulike aktører. Ved å lære av tidligere feil kan det utvikles konkrete anbefalinger som kan hindre framtidige tragedier. Kommisjonen vil også kunne bidra til bedre statistikk og forskning på feltet.

Jeg vil i fortsettelsen uttrykke Høyres syn i saken.

Arbeidet med å få kommisjonen på plass har tatt for lang tid, spesielt med tanke på at disse sakene handler om liv og død. Det er snart fire år siden høringsfristen gikk ut. Partnerdrap er en av de mest brutale formene for vold i nære relasjoner, og hvert år mister flere kvinner livet som følge av dette. Selv om det er gjort mye de siste årene, viser tragiske hendelser at det fortsatt er hull i systemene våre, og at vi må gjøre mye mer for å hindre at dette skjer.

Flere høringsinstanser har tatt til orde for å utvide kommisjonens mandat til å omfatte flere sakstyper. Det kan godt tenkes at det er lurt, men vår oppfatning er at kommisjonen raskest mulig må starte sitt arbeid, og vi er enig med departementet i at kommisjonen bør høste erfaringer, og at en eventuell utvidelse kan vurderes i forbindelse med evaluering av kommisjonens arbeid.

Lovforslagets § 7 har vært mye diskutert. Her gis enhver rett, men ikke en plikt, til å gi opplysninger til kommisjonen som er nødvendige for kommisjonens arbeid, uten hinder av taushetsplikt.

Høyre mener at det er nødvendig for kommisjonen å kunne få et så bredt informasjonsgrunnlag som mulig, og at det derfor er behov for at også taushetsbelagt informasjon fra andre enn politiet kan utleveres til kommisjonen. Med et så alvorlig bakteppe og statens plikt til å forebygge drap er vi enig med departementet i at utlevering av taushetsbelagte opplysninger er nødvendig og forholdsmessig i disse sakene.

I sluttspurten av behandlingen av saken kom justisministeren med et brev til komiteen med et endringsforslag til § 7. Her foreslås det at opplysninger som forsvarere får tilgang på i en straffesak, likevel ikke kan utleveres, med mindre den som har krav på hemmelighold, samtykker.

Forslaget slik det foreligger nå, er på siden av proposisjonen og ikke underlagt verken høring eller det helhetlige lovarbeidet som normalt gjøres. Vi beklager denne framgangsmåten og forutsetter at lovforslaget slik det står i proposisjonen, står seg opp mot norsk lov og våre internasjonale forpliktelser.

Noen høringsinstanser har også tatt til orde for at det bør gjelde en utleveringsplikt, ikke bare for politiet, men også fra andre relevante aktører. Erfaringer fra tidligere midlertidige granskingsutvalg tilsier at det ikke er nødvendig med en slik plikt.

Relevante aktører har ønsket å bidra til utvalgenes arbeid og frivillig utlevert nødvendige opplysninger. Det håper vi også vil være tilfelle for denne kommisjonen.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [10:13:38]: Noe av det vondeste vi kan høre om, er mennesker som – i forhold der de skulle ha opplevd trygghet og kjærlighet – opplever vold, enten det er snakk om psykisk eller fysisk vold, mennesker som likevel blir i forholdet i håp om endring og bedring, men der ting likevel vedvarer, eskalerer eller i verst tenkelige scenario ender med dødsfall. Slike hendelser har vi sett altfor mange av de senere årene – altfor mange. Det må stoppes. Vi må snu enhver stein for å finne kunnskap, lære av kunnskap og handle på kunnskap.

Saken vi behandler i dag, er forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap. Det er en lov som gir rammer for at kommisjonen skal kunne arbeide så grundig som overhodet mulig, for nettopp å kunne snu enhver stein for å finne svarene vi trenger, så vi kan handle før det er for sent. Partnerdrapskommisjonen skal kunne undersøke saker der gjerningspersonen er domfelt for drap eller andre voldssaker med døden til følge mot daværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Målene er å undersøke sakene, lære av feil og forebygge dette. Det må vi klare.

Dette kan skje oss alle, våre barn og våre venner. For hvem gjelder det? I samtaler med politiets beste eksperter har jeg fått lære at ingen velger slike forhold. Det er heller slik at man er i et forhold med en man er glad i, der man tror på kjærligheten, på et unnskyld, på forsikringer. Det er partnere som kanskje skammer seg over forholdet de er i, og det de godtar – gang på gang. Det er partnere som så inderlig vel vil tro på gjentatte unnskyldninger, og som har håp om endring. Det er partnere som ikke valgte dette, men som opplever at grensene flytter seg litt etter litt, helt til de står i den situasjonen de står i, som er så vanskelig. Grunnen til at de ikke gikk første gang, er kanskje den samme grunnen til at de ikke går nå, i tillegg til at mange etter hvert er redde for konsekvensene av hva som kan skje – med dem, med barnet, med kjæledyr og med partneren – hvis de går.

Hvert drap er et drap for mye, drap vi må forstå hvordan vi kan hindre. Jo mer vi lærer om partnerdrap, jo flere kan vi beskytte. Det er derfor dette er så viktig.

Else Marie Rødby (Sp) [10:16:38]: Hvert år blir vi presentert for statistikker som bare bekrefter det vi allerede vet. Vi har ikke lykkes med å forebygge og forhindre partnerdrap med de midlene og de verktøyene vi har.

Partnerdrap er alvorlig kriminalitet hvor vi som samfunn må gjøre mer. Vi må vite mer, og vi må gjøre mer. I sju av ti partnerdrap var det registrert vold før drapet, noe som tilsier at det åpenbart er et stort potensial for forebygging i hjelpeapparatet. Dessverre er det slik at en del av dem som begår partnerdrap, også tar sitt eget liv, uten å legge igjen klare spor som bidrar til å finne ut av hva som kan forårsake slike handlinger. Politiet mangler ofte den stemmen når de skal etterforske partnerdrap.

I VG er det en oversikt over de 192 kvinnene og 28 mennene som siden år 2000 er drept i saker hvor partneren er siktet av politiet, eller dømt i domstolen. Den oversikten er en viktig påminner om at vi må gjøre alt vi kan for å forstå, lære om og forebygge partnerdrap. De siste 25 årene har statistikken svingt fra noen få partnerdrap i året og opp til 20. Ni av ti av de drepte er kvinner, og ressurssvake er mest utsatt. Så vi vet noe, men vi vet ikke nok, og det vi vet, er åpenbart ikke satt godt nok i system. Hjelpeapparatet snakker ikke nødvendigvis godt sammen, og voldsutsatte står i fare for ikke å få den hjelpen de trenger.

I flere debatter og saker som justiskomiteen har hatt til behandling, har behovet for å se på taushetsplikt og utfordringer med informasjonsdeling vært reist gjentatte ganger. Komiteen har i flere saker og i ulike flertall samlet seg om nettopp formuleringer som skal være med på å bygge ned barrierer, øke samarbeid mellom hjelpeinstanser og skaffe dem som trenger det, bedre og mer koordinert hjelp. Her står vi overfor et helt praktisk eksempel på dette med å se på taushetsplikt i helt spesielle og helt avgrensede tilfeller, altså når noen er dømt for å ha begått partnerdrap.

Proposisjonen vi har til behandling, legger opp til et unntak fra taushetsplikten, som er nærmere redegjort for, og som etter vårt syn er vurdert godt i proposisjonen når det gjelder nødvendighet, og også når det gjelder forholdsmessighet. Derfor er det som ligger i proposisjonen som forslag til § 7, blitt en bestemmelse som gir adgang, men ingen plikt til å utlevere opplysninger til kommisjonen. Det er viktig å understreke at kommisjonen i seg selv er ilagt en streng taushetsplikt.

Etter vårt syn er dette et forslag som er utformet nettopp for å få mer kunnskap, for å kunne forebygge og forhindre alvorlig kriminalitet, for å bidra til å bygge ned nettopp de barrierene som jeg nevnte. Det er et forslag som dessverre ikke får flertall. For Senterpartiets del deler vi de begrunnelsene som Ingunn Foss fra Høyre redegjorde for nettopp, og vi vil støtte det forslaget som lå i proposisjonen opprinnelig.

Helge André Njåstad (FrP) [10:19:46] (leiar i komiteen): Saka me behandlar no, er lovsaka i samband med denne kommisjonen som allereie er sett ned. Bakgrunnen for at me har ein kommisjon, er den dystre statistikken som alle kjenner til, med altfor mange partnardrap og ein aukande grad av vald i nære relasjonar, noko som er eit stort samfunnsproblem. Det var bakgrunnen for at den regjeringa som Framstegspartiet var ein del av tidlegare, sette ned eit utval som såg på denne problematikken, og som føreslo at ein skulle koma med ein slik kommisjon. Kommisjonen vart sett ned av dagens regjering og skal no få regelverket knytt til arbeidet sitt. Det er bra at det politiske Noreg set denne saka på dagsordenen i fellesskap, og at ein er oppteken av å læra av alle dei tragiske hendingane for å forsøka å unngå at nye tragiske hendingar skjer.

For Framstegspartiet er det veldig viktig å læra av hendingane for å setja inn rette tiltak. Det er mykje som kan lærast av dei tragiske hendingane som har skjedd. At me må styrkja psykiatrien, kan vera eit læringspunkt. At me må bruka omvend valdsalarm meir, er eit anna. At me må styrkja politiet slik at dei kan jobba meir førebyggjande, er eit tredje. Det vil sikkert òg koma mange andre forslag frå denne kommisjonen som vil vera nyttige for å hindra at folk skal leva i frykt, og at det skal skje nye hendingar.

Som fleire har vore inne på, er det ei sak som skil komiteen her. Høgre og Senterpartiet er ikkje med på det nye forslaget til ordlyd når det gjeld kva informasjon som er teiepliktig, og kva som kan delast. Bakgrunnen for at Framstegspartiet tilhøyrer eit anna fleirtal, i lag med Arbeidarpartiet og andre parti, handlar om at me har tatt Advokatforeningen sine ankepunkt på alvor, for det er viktig i ein rettsstat at ein skal kunna snakka med advokaten sin utan at ein skal vera redd for at den informasjonen blir brukt seinare i ei anna setting. Me trur at det ville gjort at den viktige rettssikkerheita som er i ein rettsstat – at ein skal ha ein god rettsprosess – ville vorte prega av at ein ikkje lenger kunne hatt fortrulegheit mellom personen som sit i rettssaka, og advokaten. Me synest at ankepunkta frå Advokatforeningen er fornuftige, og me justerer difor ordlyden.

Me takkar òg Justisdepartementet for god lovteknisk bistand, slik at me får ein ordlyd som ivaretek Advokatforeningen sitt syn på ein meir balansert og betre måte. Me synest at proposisjonen då framstår betre, og me sørgjer for at kommisjonen får tilgang til mye informasjon, og at dei forhåpentlegvis vil gje mange gode læringspunkt for alle som skal følgja opp desse viktige temaa etterpå.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:22:51]: Et hjem, en familie, skal være det tryggeste og fineste stedet i menneskers liv, men for noen blir det det aller farligste. Mer enn 600 000 mennesker i Norge har opplevd vold i hjemmet. Det er et så absurd høyt antall at hvis man hadde tatt de menneskene og stilt dem skulder mot skulder, ville de dannet en linje fra Stortinget og til Bergen. Den store majoriteten av dem som ville stått på den linjen, er kvinner, og det er en likestillingskatastrofe.

Vold i nære relasjoner er anslått å koste samfunnet 92,7 mrd. kr, men den største kostnaden er ikke penger, det er den menneskelige lidelsen. Vold i nære relasjoner kan lede til partnerdrap. I fjor ble majoriteten av drapene som ble begått i Norge, begått av noen som sto offeret nær – en partner, en ekspartner eller et familiemedlem. Vi som samfunn kan og må gjøre mer. Det betyr massiv satsing på forebygging, prioriterte ressurser i politiet og hjelp til dem som opplever vold. Det handler også om å lære av de tragediene som skjer, og forstå dem, sånn at vi kan hindre nye overgrep. Det er det partnerdrapskommisjonen handler om. Derfor er jeg glad for at vi nå får på plass en permanent kommisjon. Det er et viktig tiltak som vi i SV lenge har jobbet for. Jeg vil også understreke viktigheten av at kommisjonen får tilgang til informasjon for å kunne gjøre jobben sin.

Samtidig mener vi, i likhet med høringssvaret fra Politijuristene, at mandatet bør utvides til også å gjelde forsøk på partnerdrap og drapsforsøk i nære relasjoner. De sakene er det også mye å lære av, selv om man heldigvis unngikk at offeret døde. Derfor fremmer vi dette forslaget, slik at man får flere saker å lære av, og forhåpentligvis mer kunnskap, som kan forhindre nye tragedier.

Jeg tar med dette opp SVs forslag i saken.

Tobias Drevland Lund (R) [10:25:33]: I dag er jeg glad vi vedtar rammene for hvordan statens kommisjon for partnerdrap skal arbeide og organiseres, og hvilke opplysninger denne viktige kommisjonen skal få tilgang til.

Opprettelsen av statens kommisjon for partnerdrap har dessverre et veldig mørkt bakteppe. Partnerdrap er et omfattende samfunnsproblem. Det utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. Det er en dyster statistikk, og det understreker dessverre nok en gang at vi på langt nær har kommet langt nok i å forebygge og bekjempe partnerdrap.

Partnerdrap henger sammen med partnervold. I hele sju av ti partnerdrap er det registrert partnervold i forkant av drapet, og i halvparten av alle partnerdrapssaker er det registrert mer enn fem voldsepisoder. I det store flertallet av sakene har både offer og gjerningsperson vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat i forkant.

All vold mot kvinner, vold i nære relasjoner, partnervold og partnerdrap må forebygges, og det må bekjempes. Det skylder vi de altfor mange som dessverre ikke er blant oss lenger, deres etterlatte og alle dem som lever med både vold og vold i nære relasjoner i dag. Vi skylder dem å gjøre alt vi kan for å bekjempe volden og bekjempe drapene. En permanent kommisjon for partnerdrap som kan følge utviklingen i håndteringen av partnerdrapssaker og sørge for at det er oppdatert kunnskap som ligger til grunn for politikkutvikling og tiltak på dette feltet, er både viktig og nødvendig.

Rødt støtter også forslaget til SV og Venstre i komiteen om å utvide mandatet til partnerdrapskommisjonen, slik at forsøk på partnerdrap og drapsforsøk i andre nære relasjoner også kan behandles av kommisjonen. Også saker som ikke ender med drap, men der det har blitt gjort forsøk på partnerdrap eller drap i nære relasjoner, kan gi oss viktig læring og informasjon.

Det vil også være viktig å behandle denne typen saker for bedre å forstå hvordan overlevende kan beskyttes mot potensiell vold i framtiden. Rødt mener, i likhet med mindretallet og Politijuristene, at politidistriktene bør ha anledning til, og oppfordres til, å sende inn saker til kommisjonen som de mener er aktuelle for læring, eller som kan avdekke feil eller mangler i politiet eller hos samarbeidende aktører.

Som samfunn må vi gjøre alt vi kan, alt som står i vår makt, for at alle skal kunne leve et godt liv uten vold. Derfor blir også partnerdrapskommisjonens arbeid framover viktig.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:28:29]: Når du velger deg en partner, en livsledsager, skal egentlig den personen være din trygge havn, noen du kan stole på, men for altfor mange blir det ikke sånn. Tallenes tale er dessverre altfor klar: Hvert fjerde drap i Norge begås av drapsofferets tidligere eller nåværende partner, og de aller fleste ofrene for partnerdrap er kvinner. Forskning viser at i syv av ti partnerdrapssaker var det registrert partnervold før drapet. Dette er forskning som gjør vondt å lese, for den indikerer at noen av disse drapene kanskje kunne ha vært unngått.

Derfor er Venstre og jeg veldig glad for at det endelig kommer på plass en partnerdrapskommisjon. Den burde ha vært på plass før. Partnerdrapsutvalget ble nedsatt av regjeringen Solberg og kom med sin rapport allerede i 2020. Der ble det foreslått at det burde nedsettes en permanent partnerdrapskommisjon.

For å forhindre partnerdrap er det forebyggende arbeidet aller viktigst. I sin rapport avdekket partnerdrapsutvalget at politiet og det øvrige hjelpeapparatet ikke tidlig nok iverksatte forebyggende tiltak, så her har vi fortsatt en del å gå på, noe en kommisjon ikke vil løse, men kommisjonen vil gi en viktig fenomenforståelse. Å trekke lærdom av hvorfor og hvordan vi sviktet dem vi ikke klarte å redde, vil i sin tur kunne hjelpe forebyggingsarbeidet i møte med andre voldsofre.

Politijuristene var i høringen tydelige på at de mener at mandatet burde ha vært utvidet til forsøk på partnerdrap og drapsforsøk i andre nære relasjoner, nettopp fordi disse sakene kan være like alvorlige, og at det bare er tilfeldigheter som gjør at fornærmede ikke døde. Disse sakene vil også kunne gi de fornærmede en stemme inn i kommisjonen, og derfor synes jeg det er synd at Politijuristenes forslag ikke har funnet gehør i andre partier utover Venstre og Sosialistisk Venstreparti – og Rødt, hører vi også nå.

Venstre er videre enig med Politijuristene i at politidistriktene bør ha anledning til, og oppfordres til, å sende inn saker til kommisjonen.

Venstre er også helt enig i høringsinnspillet fra Advokatforeningen og er glad for at det får flertall. Vi støtter da justisministerens forslag til endringer i § 7, om taushetsplikten.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:31:21]: Alle i Norge skal føle seg trygge. Det gjelder ikke minst når en er i sitt eget hjem og sammen med sine nærmeste. Arbeiderparti-regjeringen er derfor opptatt av å bekjempe vold i nære relasjoner. Partnerdrap er på mange måter varslede drap. I svært mange partnerdrapssaker har offeret eller andre vært i kontakt med offentlige tjenester forut for drapet. Partnerdrapskommisjonens arbeid vil være viktig for å identifisere tiltak som kan forebygge alvorlig partnervold og bidra til at partnerdrap forhindres. Opprettelsen av partnerdrapskommisjonen er et av flere tiltak som inngår i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

For at kommisjonen skal kunne utføre sine oppgaver, må den kunne få tilgang til relevante opplysninger. Lovforslaget sikrer dette både ved at politiet plikter å låne ut straffesakens dokumenter, og ved at det åpnes for at opplysninger kan utleveres til kommisjonen uten hinder av taushetsplikt. Samtidig setter loven rammer for kommisjonens arbeid og for behandlingen av de mottatte opplysningene. Lovforslaget etablerer bl.a. streng taushetsplikt for kommisjonen, krav til anonymisering av kommisjonens rapporter og forbud mot bruk av opplysningene i senere straffesak eller sivil sak.

Forslaget i proposisjonen åpner for at enhver skulle kunne utlevere opplysninger til kommisjonen uten hinder av taushetsplikt og uten krav om samtykke. Jeg mener at det opprinnelige forslaget ikke tok tilstrekkelig hensyn til retten til fortrolig kommunikasjon mellom forsvarer og klient. Det er også usikkert i hvilken grad opplysninger fra forsvarer vil være nødvendige for kommisjonens arbeid. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen har sluttet seg til mitt endrede forslag til § 7.

Kommisjonens mandat omfatter ikke forsøk på partnerdrap eller drapsforsøk i andre nære relasjoner, som flere har vært inne på. Partnerdrapsutvalget foreslo heller ikke at slike saker skulle omfattes av kommisjonens mandat. Saker der fornærmede overlever, reiser problemstillinger som ikke har vært utredet. Jeg mener, som påpekt av saksordføreren i hennes innlegg, at en bør høste erfaringer med kommisjonens arbeid før det vurderes å utvide mandatet. Kommisjonens arbeid vil bli evaluert.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [10:42:55]: I mitt forrige innlegg fokuserte jeg mye på alvoret når det gjelder vold i nære relasjoner, noe som er vondt, men dessverre vanlig. 11 pst. av kvinner og 3 pst. av menn opplever faktisk så høy grad av partnervold at det klassifiseres som alvorlig, og årlig har krisesentrene mer enn 20 000 henvendelser. Dette er alvorlige tall, for bak hvert tall ligger det familier, barn og pårørende.

Videre viser tall fra Krisesentersekretariatet at av de drapene som begås i Norge, utgjør partnerdrap en fjerdedel. I syv av ti av disse var det registrert partnervold før drapet, og i fem av ti av partnerdrapene var det faktisk registrert mer enn fem voldsepisoder. I tillegg ser vi at tre av fire gjerningspersoner og ofre hadde kontakt og hadde vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat, og i tre av ti drap var det registrert drapstrusler. Partnerdrap uten registrert forutgående partnervold utgjorde den minste gruppen og er den gruppen vi vet minst om.

Den permanente kommisjonen som nå er satt ned, er et av flere tiltak i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Medlemmene av partnerdrapskommisjonen er noen av våre fremste eksperter på vold i nære relasjoner, og for at de skal få gjort jobben så godt som mulig, er det helt nødvendig at de får undersøke enkeltsaker og blir gitt tilgang til taushetsbelagt informasjon. Arbeiderpartiet støtter dette. Samtidig har vi etter forslag fra statsråden tatt høyde for en justering i lovverket der vi sikrer at opplysninger en har fått i forbindelse med oppdrag som forsvarer, ikke utleveres med mindre samtykke foreligger, dette for å sikre retten til rettferdig rettergang. Utover det er ingen instanser unntatt fra bestemmelsen, og samlet vil dette derfor gi oss et kvalifisert bilde av årsakssammenhengene, kvalitativt og kvantitativt. Da er det også viktig å tenke på hvordan vi definerer utvalget vi skal lære av, og derfor utvider vi ikke gruppen på nåværende tidspunkt.

I dag går mine og våre tanker spesielt til dem som har vært berørt, og de som lever med vold i nære relasjoner. La oss håpe at det arbeidet vi nå gjør, vil utgjøre en endring for framtiden.