Stortinget - Møte torsdag den 10. april 2025 *

Dato: 10.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 160 S (2024–2025), jf. Dokument 8:39 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [15:44:24]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om å få fart på energieffektiviseringen (Innst. 160 S (2024–2025), jf. Dokument 8:39 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Dette er et forslag fra Rødt om å få fart på energieffektiviseringen, så det er samme tema som den forrige saken. Enøk-tiltak er de minst konfliktfylte og mest miljøvennlige tiltakene vi kan ha for å frigjøre mer energi. Komiteen viser her til energimeldingen fra 2015, hvor målet om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh ble satt. Det har også vært et nytt vedtak på det.

Flertallet i komiteen påpeker at Energidepartementet opplyser at de jobber med oppfølging for å nå målet – det vil sikkert også statsråden komme inn på – og mener derfor at det ikke er riktig å sette nye mål nå, slik som det foreslås i et av forslagene. Flertallet imøteser selvfølgelig oppfølgingen av hvordan vi skal nå dette målet som Stortinget har satt.

Jeg går ut fra at forslagsstiller kommer til å gå nærmere inn på de forslagene som ligger i saken, og også at de ulike partiene vil gå inn på sine begrunnelser. Fra Venstres side vil jeg gjenta at det er viktig at vi får disse vedtakene på bygningsenergidirektivet. Det samstemmer med det vi trenger, og med de forpliktelsene vi har i Norge. Det gjelder også det reviderte bygningsenergidirektivet. Der er det et mål om 16 pst. reduksjon i gjennomsnittlig primærenergibruk innen 2030, og det er omtrent i samsvar med det målet som vi har vedtatt på Stortinget.

Det er også omtalt i saken at vi trenger en tilleggsavtale med Enova, der støtteordningene knyttes opp mot målet Stortinget har satt om 10 TWh energiøkonomisering. Venstre mener at dette er viktig, fordi vi trenger at Enova øker og holder støtten lengre. I dag er det slik at når bestillingen er ny teknologi eller markedsintroduksjon, så gir man seg veldig ofte for tidlig. For flere år siden var vi med og forsøkte å lage skatteletter for energiøkonomiseringstiltak, og det ble til Enova-støtten. Det tror jeg var tilbake i 2015 eller 2016. Den har blitt økt og utvidet siden, og den trenger vi også å utvide framover for å nå de målene vi skal, og for å støtte opp under den effektiviseringen som folk trenger, også for å ha bedre økonomi selv.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Å bruka straumen vår smartare er bra for både lommeboka og klimaet. Difor har Arbeidarpartiet saman med Senterpartiet og SV sørgt for ei kraftig satsing på energieffektivisering i denne perioden. Me har sett av over 4 mrd. kr til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er meir en det dobbelte av det den førre regjeringa sette av. Med støtte frå Husbanken kan kommunane gjera kommunale bustader, omsorgsbustader og sjukeheimar meir energieffektive. Det gjev lågare straumrekningar og betre inneklima, og det er betre for miljøet.

I fjor kom det også ein ny styringsavtale med Enova med ein betydeleg auke til energitiltak i vanlege heimar. Det betyr at folk no kan søkja støtte til teknologi som allereie finst, som allereie verkar, og som sparer straum frå dag éin.

Me har òg lagt fram ein eigen handlingsplan for meir energieffektivisering. Han viser korleis me skal kutta forbruk i både bustader og næringsliv og samtidig sørgja for grøne jobbar og ny teknologi.

Arbeidarpartiet jobbar målretta for å leggja til rette for meir fleksibilitet og effektivitet. Arbeidarpartiet meiner at dette ikkje berre handlar om tal og teknologi. Det handlar òg om å gjera det enklare og billegare for folk flest å spara straum og gjera Noreg endå betre rusta for framtida.

Jan Tore Sanner (H) []: Dette blir mest av alt en stemmeforklaring. De forslagene som er satt frem, har gode intensjoner. Når Høyre likevel velger å stemme imot samtlige forslag, skyldes det at vi ser behov for et grundigere arbeid før det iverksettes nye tiltak.

At vi er i en presset energipolitisk situasjon, at det er kommet nye reguleringer i kraftmarkedet, og ikke minst subsidiering av strømprisene gjør at Høyre ser behov for at det tas en grundig gjennomgang, og at vi får en ny diskusjon om innretning av tiltakene. Det er lite politisk konflikt om behovet for energieffektivisering. Det er både fornuftig sett ut fra et ønske om å bedre kraftbalansen og også et godt tiltak av hensyn til klima og miljø, men vi mener det er behov for en grundigere vurdering for å se på innretningen av tiltak mot både private boliger, offentlige bygg og næringsliv.

Så når Høyre nå stemmer imot forslagene, skyldes det ikke at vi ikke er enig i de gode intensjonene som ligger bak forslagene vi behandler.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Energieffektivisering er eit viktig tiltak, og eg ønskjer å framheva noko av det me gjorde mens me sat i regjering. Gjennom denne stortingsperioden har me sørgt for i overkant av 4 mrd. kr til tiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er meir enn ei dobling av det som gjekk til energieffektivisering i bygg under regjeringa Solberg i førre stortingsperiode. Med tilskotsordninga gjennom Husbanken har kommunane fått eit kraftfullt verktøy for å gjennomføra energitiltak, til det beste for bumiljøet i kommunalt eigde utleigebustader, omsorgsbustader og sjukeheimar.

I den neste avtaleperioden blir det øyremerkt minst 587 mill. kr årleg, som Enova skal bruke på energitiltak berre i hushaldningane. Støtta til hushaldningane kan no òg gå til kjøp av tilgjengelege og velprøvde teknologiar, og dette vil bidra til mykje energisparing i norske heimar.

Vidare gjev avtalen eit tydeleg signal til Enova om å prioritera støtte til energi- og klimaløysingar i industrien, der det er eit stort innovasjonspotensial.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa la òg hausten 2023 fram ein eigen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen set retning for korleis myndigheitene og andre skal jobba med energieffektivisering, og inneheld ei rekkje nye verkemiddel, bl.a. vidareutvikling av informasjonsverkemidla, særskilte krav til industrien og vidareutvikling av verkemidla til energieffektivitet i bygg.

Både straumnett og kraft er knappe ressursar, og auka energieffektivisering kan bidra til å redusera effekttoppar og avlasta kraftsystemet. Mange energieffektiviseringstiltak er samfunnsøkonomisk lønsame og baserer seg på velutprøvde og tilgjengelege teknologiar. Likevel er det slik at utgiftene knytte til slike investeringar vil vera og kan vera ein betydeleg barriere for mange hushaldningar. Mange har ikkje råd. Denne utfordringa kan avhjelpast viss ein større andel av støtta blir øyremerkt hushaldningane og retta mot modne løysingar.

Ei målretta satsing på modne løysingar og produkt vil sikra at gevinstane av energieffektiviseringstiltak blir oppnådde raskare og på ein meir effektiv måte. Enova må difor bruka ein større andel av støtta på energitiltak i hushaldningane og prioritera velprøvde og tilgjengelege teknologiar. Enova må òg prioritera slik at støtta til næringslivet går til å finansiera velprøvde og tilgjengelege teknologiar, og på den måten bidreg til utsleppskutt og auka omstillingstakt i bedriftene.

Lars Haltbrekken (SV) []: Den viktigste, beste, mest naturvennlige og mest klimavennlige kilowattimen, er den sparte. Det er derfor SV de siste årene har jobbet for å øke bevilgningene til energieffektivisering i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det har lyktes. Mer enn noen gang før har det blitt satset på energieffektivisering. Aldri har det blitt satt av så mye penger til energieffektivisering som de siste årene, takket være SVs innsats. Ja, det er faktisk mer enn det året da Norge hadde en energiminister som het Finn Johnsen, en gang på 1990-tallet. Hans slagord var «Enøk er in, hilsen Finn». Vi har mangedoblet også den innsatsen han hadde.

Det trengs å gjøres mer. Derfor fremmer vi, sammen med andre partier, i dag en rekke forslag som kan styrke arbeidet med energieffektivisering ytterligere for å hjelpe folk til å spare strøm og redusere sine strømutgifter og frigjøre kraft som kan brukes til viktige samfunnsformål.

Jeg tar med det opp de forslag som SV har sammen med Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Som det har blitt sagt, er den mest miljøvennlige energien den vi ikke bruker. I denne saken legger Rødt fram en rekke konkrete tiltak for å få fart på energieffektiviseringen. Det handler om å oppdatere handlingsplanen for enøk, skjerpe målene vårene, styrke leieboernes rettigheter og muligheter og innføre ordninger som gratis energirådgivning, for å nevne noe.

Stor oppmerksomhet rundt høye og ustabile strømpriser, knapphet på kraft og ødelagt natur har satt enøk mer på dagsordenen. Det er riktig at det de siste årene har blitt gjort mer, men det har ikke blitt gjort nok. Strømforbruket gikk til og med litt opp i 2024, og vi er langt, langt unna å nå målet i den vedtatte handlingsplanen.

Denne uken, den 8. april, fikk vi en statusoppdatering på handlingsplanen. Der kunne vi se at Energidepartementet har endret hvordan målet skal defineres og måles. Nå går strøm brukt i fjernvarme ut av beregningen, og solstrøm på tak og fasade går inn. Det kan hende at det er lure endringer, men det gjør det veldig vanskelig for Stortinget å kontrollere måloppnåelsen når man blir nødt til å sammenligne epler og pærer. Jeg håper statsråden kan kommentere hvorfor han bare har endret måten å måle strømforbruket på.

Historien viser at ingenting kommer av seg selv. Nå er f.eks. byggenæringen i krise, og med den rentepolitikken som føres, kan det bli verre. Jeg hadde egentlig trodd at vi skulle få gjennomslag for det første forslaget vårt i denne saken, som handler om å utvide permitteringsperioden til 52 uker, for det ga arbeidsminister Tonje Brenna signaler om. Det har blitt trukket denne uken, og det er helt uforståelig for meg, for det er akkurat nå vi trenger å ta vare på den kompetansen, som kan gå tapt, som skal brukes nettopp til å oppgradere og effektivisere byggene våre. Det er nå vi trenger den kompetansen, og da må vi gi etter for det kravet som byggenæringen, både LO og NHO, har stilt, nemlig å utvide permitteringsperioden.

Jeg synes det er en stor, stor feil, og jeg håper flere partier kan vurdere å støtte særlig det første forslaget vårt i denne saken, som går på permitteringsperioden. Jeg vet at det går litt på tvers av denne komiteen, men det handler om energieffektivisering det også, for det handler om hvordan vi skal klare å ha kompetansen og arbeidskraften som trengs for å gjennomføre det målet vi har satt oss når det gjelder enøk. Jeg tror det er helt umulig å oppnå det målet vi har satt oss, hvis vi mister den arbeidskraften i løpet av de neste månedene.

Med det fremmer jeg forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne i denne saken.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Norsk energipolitikk hadde trengt en egen energisløseriombudsmann, og den sløseriombudsmannen hadde trengt å se litt på norsk energipolitikk, for et av de største paradoksene i energipolitikken er at vi ikke gjør mer for å ta ut potensialet på energisparing og -effektivisering. Siden vi for ti år siden for alvor begynte å snakke om dette og vedta politikk, har det nesten ikke beveget seg.

Man behandler energieffektivisering i bygg som en liten frivillig idealistisk sak for enkeltpersoner som kanskje har lyst til å gjøre noe litt ekstra, istedenfor som et viktig tiltak for å nå energipolitiske mål, unngå unødvendig naturnedbygging, bidra til å nå klimamålene våre, bidra til at vi har mer kraft til overs ved den grønne omstillingen, bidra til å få ned strømregningen til folk og til og med bidra til at vi får mer aktivitet i en byggenæring som har ligget nede en stund. Jeg forstår det ikke.

Jeg forstår heller ikke at regjeringen ikke har brukt mulighetene når strømprisene har vært høye og motivasjonen til folk har vært enda høyere til å investere i energisparetiltak, etterisolere huset, bytte ut vinduer eller legge solcelleanlegg på taket sitt – til å få til en skikkelig dugnad rundt omkring i Norge, sånn at vi sparer på strømmen. Det er flere undersøkelser som viser at dette ikke bare er småtterier. SINTEF og Skanska gjorde en undersøkelse som viste at en kan spare 42 TWh innen 2050 og 13 TWh innen 2030. Det er hvis en maksimerer potensialet. Jeg skjønner at det er ambisiøst, men kanskje trenger vi litt ambisjoner for energisparing i en tid hvor mange er bekymret for strømprisene, særlig i sør. Vi kommer til å mangle kraft til omstillingen vår framover. Det som hindrer mye av den omstillingen, er manglende folkelig oppslutning – med god grunn – til å pepre norsk natur med ny energiproduksjon.

Vi stiller spørsmål til energiministeren når 31 organisasjoner har skrevet i innspill til statsbudsjettet for 2026 at de har en forventning om at en gjør en ordentlig utredning av hvor mye offentlig støtte som trengs for å nå Stortingets vedtatte mål om å spare 10 TWh innen 2030 – særlig nå, etter man har hatt flere år med strømstøtte som hindrer insentivene, og nå en norgespris som også hindrer insentiver til å spare energi. Svaret vi får fra statsråden, er at det ikke er mulig å gi noen nøyaktige tall fordi det vil være litt varierende og avhengig av markedet og litt forskjellig, så det gjør vi ikke. Hvor mange offentlige utredninger har blitt stoppet av sånne typer hensyn? For åpenheten og demokratiet i denne saken håper jeg vi får sett hva som faktisk trengs framover for å nå målet i 2030.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslagene, men vi er uenig i virkemidlene og innretningene. Vi er alle for økt energieffektivisering og å få fart på dette, men det er forskjellige måter å gjøre det på. Det Rødt skisserer her, mener vi vil gi mer byråkrati og flere reguleringer samt at enkelte av disse tiltakene griper direkte inn i eiendomsretten, noe vi er svært sterkt imot.

Vi er helt enig i at Enova-mandatet bør endres fra satsing på utslippsfrie byggeplasser og en del av den kostbare og lite gjennomtenkte klimapolitikken som har vært. Ikke minst er det største energisparetiltaket å stoppe med en del grønne satsinger, som bruker ekstreme mengder energi. Grønn ammoniakk er et godt eksempel, grønt hydrogen et annet meget godt eksempel, og ikke minst har man store tap på kraftutvekslingen. Der svarte energiministeren meg i fjor at kraftutvekslingen på likestrømskablene alene tilsvarer ca. 1 TWh. Det tilsvarer hele energiforbruket i Stavanger by, så der er det store besparelser hvis man fører en mer fornuftig energi- og klimapolitikk. Det mener Fremskrittspartiet er riktig vei å gå.

Det er også litt spesielt å se at målsettingene og ambisjonene blir stadig større, ikke minst med klimameldingen som kom i dag. Samtidig fører regjeringen nå en politikk med norgespris, som tilsier det absolutt motsatte. Der har man fjernet alt av insentiver til å innføre energieffektiviserende tiltak for husholdninger.

Fremskrittspartiet stemmer imot alle forslag. Vi støtter ambisjonene, men vi mener dette er feil oppskrift.

Statsråd Terje Aasland []: Med energieffektivisering er det bare vinnere. Alt en klarer å spare av strøm, gir en fordel på ulike områder, både for dem som skal slippe å betale for den, for dem som kan omsette den til andre formål, og for samfunnet totalt sett. Det er bare vinn-vinn knyttet til energieffektivisering. Det er også deilig å snakke om energieffektivisering når det kommer ut av diskusjonen om bygningsenergidirektivet fra 2024. Da blir det mye lettere, for da er alle enige. Det er også en styrke. Problemet er hva som skal være balansepunktet mellom regulering og motivasjon, og det er mange ganger utfordringen.

Jeg mener regjeringen jobber målrettet med energieffektivisering. Vi har styrket arbeidet betydelig i denne stortingsperioden, og vi har gjort det sammen med SV, som representanten Haltbrekken riktig påpekte. Vi har lagt fram en egen handlingsplan for energieffektivisering, den første av sitt slag i Norge. Handlingsplanen satte retning for regjeringens arbeid og presenterte en rekke nye virkemidler. I forbindelse med handlingsplanen satte regjeringen også et mål om å redusere strømforbruket med 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.

Vi har kommet langt i å gjennomføre og iverksette virkemidlene som ble presentert i planen. Blant annet har vi stilt krav til dem som bruker mest, utviklet målrettet informasjonsarbeid til kommunene, styrket økonomiske støtteordninger og etablert rutiner for at staten skal gå foran i arbeidet. I statsbudsjettet rapporterer regjeringen nå på status for oppfølgingen av arbeidet med energieffektivisering og tilhørende mål i statsbudsjettet, men det er godt mulig det er behov for ytterligere tiltak i tiden framover.

Tidligere i år ble en ny styringsavtale med Enova signert, og energi er igjen en del av målstrukturen Enova skal jobbe etter. Enova og Husbanken har siden forrige regjering fått kraftige økninger i sine budsjetter til energitiltak i bygg. Siden vi tok over, har vi bevilget over 4 mrd. kr til energitiltak i bygg, mer enn dobbelt så mye som den forrige regjeringen gjorde i forrige stortingsperiode. Bare i 2025 har regjeringen øremerket hele 1,1 mrd. kr til energieffektivisering i boliger gjennom Husbanken og Enova.

Regjeringen skal i det videre arbeidet fortsette å støtte opp om og bidra til at flere gode og lønnsomme tiltak gjennomføres. Det handler om å motivere, men på enkelte områder handler det også etter hvert, tror jeg, om å måtte kunne regulere. Samtidig er det viktig å huske at det hver dag rundt om i Norge gjennomføres gode og lønnsomme energitiltak både i husholdningene, i offentlig sektor og i næringslivet. Det aller meste gjennomføres helt uten støtte fordi det er lønnsomt og gir bedre bygg og gode bygg og ikke minst bidrar til lavere energikostnader.

La meg avslutte med å understreke at regjeringen jobber målrettet for å legge til rette for mer effektiv og fleksibel energibruk, samtidig som vi skal legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon og videreutvikling av strømnettet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på spørsmålet jeg stilte om hvorfor man har endret hvordan man måler strømsparing i bygg.

La meg likevel spørre om noe annet, og det er hvorfor regjeringen ikke lytter til verken arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden når de sier at folk kommer til å forsvinne ut av bransjen hvis de ikke får utvidede permitteringsregler, og at folk kommer til å bli mer sårbare for midlertidighet, for bruk av innleie, ting regjeringen vil ha mindre av. Hvorfor er det så vanskelig for regjeringen i en sånn situasjon å gi etter for det kravet en felles arbeidsgiver- og arbeidstakerside har bedt om, og som regjeringen har ymtet frampå om at de er enig i? Hvorfor snur regjeringen om det nå?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg antar at spørsmålet handlet om å utvide permitteringsordningen.

Vi følger den situasjonen tett og kommer eventuelt til å utvide dette hvis det blir behov for det. Vi mener at det er gjort et godt grunnlag, og det er også bevilget penger. Det er forhold som gjør at aktiviteten i byggenæringen burde ta seg opp igjen, men vi følger som sagt situasjonen tett.

Sofie Marhaug (R) []: Det var et veldig tydelig spørsmål jeg stilte. Det jeg tror bransjen ikke kan slå seg til ro med, er nettopp det svaret om at man følger situasjonen tett. Hvordan kan regjeringen sitte og vite dette bedre enn både arbeidstakerne og arbeidsgiverne, når vi har en rentepolitikk som helt åpenbart er ufordelaktig for nettopp dem som er i denne situasjonen? Hvordan kan statsråden love meg og Stortinget at vi ikke kommer til å få en permitteringsbølge framover, at vi ikke kommer til å få mer midlertidighet og innleie, hvis ikke regjeringen snur og innfrir det de ymtet frampå og lovet tidligere i år?

Statsråd Terje Aasland []: Nå er ikke permitteringsreglene mitt konstitusjonelle ansvar. Det er det arbeids- og sosialministeren som har ansvaret for.

Likevel: Når det gjelder permitteringsreglene, er vel faren at arbeidsgivere må gå til oppsigelse hvis enkelte arbeidstakere har gått permittert for lenge, og at man da bemanner ned en bransje som kanskje får vekst igjen. Vi tror at byggenæringen kommer å få vekst i løpet av året, og mener at det da ikke vil være riktig nå å utvide permitteringsordningen. Vi følger som sagt denne situasjonen tett, og vi vil eventuelt gjøre endringer i regelverket hvis det skulle vise seg å være behov for det, ut fra de vurderingene regjeringen gjør.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg legger merke til at både statsråden og representanter fra regjeringspartiet skryter av hvor mye penger man bruker på energiøkonomisering, men ikke egentlig av resultatene og hvor mye energi vi sparer. Problemet er at man har støtteordninger, men samtidig gjør man det motsatte, med en timebasert strømstøtteordning som gjør at en ikke har de samme insentivene til å fordele forbruket. Nå får man også norgespris, som selvfølgelig vil undergrave viljen til og muligheten for å få regnestykket til å gå opp med energisparing. Når det gjelder solenergi – nå er jo alt mulig, ikke bare på hustak – bygges det nesten ingenting nå. Vi har gått fra 0,4 TWh til 0,6 TWh.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden også vise til at det faktisk fungerer, og at vi bruker mindre energi i bygningsmassen i Norge nå, for å nærme oss 10 TWh-målet?

Statsråd Terje Aasland []: For å nå målet på 10 TWh, må vi gjøre mer. En av de tingene vi gjorde, var å endre styringsavtalen med Enova, sånn at de igjen kan støtte energitiltak i husholdningene – helt ordinære energitiltak i husholdningene. Vi tror det vil være en rettesnor og en motivasjon for veldig mange husholdninger til å gjennomføre kloke valg når de skal gjøre noe. Det kan være ulike tiltak som er enkle tiltak å gjøre hvis en blir motivert til det gjennom en støtteordning fra Enova. Å fjerne energitiltakene ble vel gjort da bl.a. Venstre var i regjering. Jeg mener det er viktig å bruke Enova som et viktig virkemiddel for det.

Det kan hende at det er behov for mer penger og mer og bredere støtte på ulike felt for å lykkes med dette fram mot 2030, sånn at vi klarer å spare 10 TWh, noe vi har tenkt å gjennomføre.

Ola Elvestuen (V) []: Nå ble vel Enova-støtten til boligeiere innført av Venstre sammen med den tidligere regjeringen, og den ble heller ikke fjernet da det ble ny styringsavtale med Enova. Enova-støtten til boliger og bygningsmassen lå der fortsatt, men det var ikke et eget mål. Målet ble flyttet over til utslippsreduksjon, men støtten til enøktiltak lå der fortsatt.

Mitt spørsmål blir allikevel ikke det, det blir: Vil regjeringen gå inn for en mer helhetlig tilnærming, at dette ikke bare handler om å bruke penger – noe som i veldig stor grad nå ikke virker i den store sammenhengen – men også om å være villig til å bruke markedet i større grad? Det er det mest effektive vi har, også for enøktiltak – og så heller styre støtten inn mot dem som har dårlig råd, og som trenger den støtten.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg oppfatter representanten dit hen at Venstre nå argumenterer både mot norgesprisen og mot strømstøtteordningen som er innført for å trygge husholdningenes økonomi. Det er regjeringen imot. Derfor fremmer vi også før sommeren en modell for norgespris, en fastpris som er finansiert av staten, nettopp for at vi skal trygge husholdningenes økonomiske situasjon.

Jeg mener allikevel at det er grunnlag for å spare strøm, og at det ikke er nødvendig å hive noe sånt som 1,20 kr ut av vinduet, hvis en ikke gjennomfører tiltak. Én kilowattime spart er over én krone for husholdningen, og det er fornuftig å gjøre tiltak for å spare det. Jeg tror også motivasjonen i det vi kommer til å gjennomføre, som blir utmålt av Enova, har en betydning når folk skal gjøre tiltak i sitt eget hus.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre stemte imot den timestøtten i strømstøtteordningen da den ble innført, og mener at den ikke gir de riktige insentivene, verken til faktisk å være med og bidra og flytte når man har forbruk, eller til tiltak for energiøkonomisering, som koster mer, og mange vil kunne ha en økonomi for å klare.

Mitt spørsmål er da: Vil det si at det for statsråden og for regjeringen er viktigere å beholde de støtteordningene, som koster ganske mye, enn å oppnå resultatet med å få til energiøkonomisering og komme ned på målet om 10 TWh spart før 2030?

Statsråd Terje Aasland []: For regjeringen er trygge husholdninger et av de aller viktigste målene. Trygghet skal være et bærende element i den politikken som gjennomføres, og både norgespris og det å ha en timebasert strømstøtteordning som faktisk kutter kostnadene den timen prisene er ekstremt høye, mener vi er med på å etablere den trygghetsfaktoren. I en situasjon hvor det fremdeles er store svingninger i strømprisene, er det med på å etablere en trygghet vi mener er riktig å ha overfor husholdningene.

Jeg tror at de med dårligst råd, de som sliter økonomisk, eller hvordan man snur og vender på det når man ser bort fra dem som har god råd, kanskje har vanskelig for å gjennomføre enøktiltak når prisene fyker i været. En blir ikke noe mer motivert for å gjøre strømsparingstiltak da, en blir bare enda mer sliten, enda mer utrygg og enda mer frustrert over at økonomien blir meget krevende.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg opplever at man over flere år har vært veldig forsiktig med å bruke for mye penger på energisparestøtte til husholdninger, bl.a. med begrunnelsen at man er opptatt av at støtten skal være utløsende for at tiltakene skal skje, dvs. at Alf Andersen ikke hadde gjort energisparingen hvis han ikke hadde fått støtten, men gjør det fordi han får støtten. Det er for det første litt vanskelig å bevise. For det andre er det litt feil politisk, for det er et mål for oss at det ikke skjer lenger fram i tid, men at det skjer raskt. At det ikke skjer om fem år, er en verdi i seg selv når vi mangler strøm og også trenger strømmen til klimatiltak, som er viktig av enda flere grunner. Det overrasker meg da at man er så raus med å bruke penger på direkte strømstøtte, som hindrer insentivene til energisparing. Det er flere organisasjoner og fagfolk som har reagert på dette, og det blir etterspurt analyser av hvor mye støtte som trengs fram mot 2030 for å kunne oppnå 10 TWh spart energi.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har også registrert at noen har reagert på f.eks. forslaget om norgespris. Det er jeg helt rolig med. Jeg mener at innretningen på norgespris handler om å trygge folk. I en situasjon hvor strømprisene er variable, og vi i enkelttimer har høye strømpriser, skal folk vite at de har trygghet for at de skal kunne betale strømregningen sin og i utgangspunktet leve et godt liv. Det er regjeringens klare mål. Derfor har vi foreslått norgespris, som er en fastpris, og vi har også gjort justeringer fra gjennomsnittlig månedsbasert strømstøtte til timebasert strømstøtte.

Jeg tror det er fullt mulig å oppnå målene som er satt om 10 TWh spart strøm innen 2030 sammenlignet med 2015 ved å bruke positive virkemidler og sørge for at man får gjennomført tiltak med å anvise en retning gjennom de insitamentene som ligger i Enova-ordningen. Vi må huske på den omleggingen som nå har blitt gjort med tanke på Enova, så får vi se på hvordan det slår ut. Jeg tror den kan være positivt, og den kan bl.a. støtte moden teknologi.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg er jo glad for det, dersom signalene fra statsråden nå er at det fortsatt er en ambisjon og et mål for regjeringen å oppnå 10 TWh spart energi i bygg innen 2030 sammenlignet med 2015, men det gjør det vanskelig at man har en innretning på norgespris som hindrer insentivene til å spare energi i bygg. Da snakker jeg ikke om dem som har det vanskeligst, for jeg tror vi alle er enige om at vi burde ha innrettet støtteordninger for dem. Miljøpartiet De Grønne foreslår f.eks. en innretning på strømstøtten som en flat utbetaling, noe som ville ha gjort at det ville lønnet seg aller mest for dem som klarer å spare energi eller bruker lite i dag, og det er også stor overlapp med sosiale utfordringer eller sosiale behov.

Det er et annet problem med norgespris og strømstøtteordningen, og det er at man ikke løser det underliggende problemet. Det er mindre kraft og energi tilgjengelig enn det er etterspørsel, noe som gjør at prisen blir høy, så man ønsker jo å få til energisparingen. Vil man ikke se noen nye tiltak nå for energisparing fra regjeringen?

Statsråd Terje Aasland []: Det kan godt hende at man må ha flere tiltak for å nå målene våre og for å bruke strømmen mest mulig effektivt. Jeg tror at det største potensialet handler om segmentet utenfor husholdningene. Vi har begynt å be om f.eks. rapportering og gjennomganger på bruk av energi der det er store strømforbrukere, der det kan være fornuftig å gjøre ytterligere grep for å sikre at strømmen eller varmen blir tilgjengelig, sånn at vi ikke misbruker den energien som er der. Jeg er for, og derfor har vi også gjort endringer i betydelig grad, som gjør at vi nå støtter oppunder at helt ordinære husholdninger skal kunne ta fornuftige enøktiltak – og gjøre det med den motivasjonen de eventuelt får fra Enova. Jeg tror det er et positivt bidrag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er ikke min mening å forlenge debatten, men jeg er nødt til å korrigere representanten Haltbrekken, altså meg selv, som kom i skade for å si feil navn på den tidligere energiministeren. Jeg blandet ministeren med en enøkrådgiver i Trondheim, som heter Finn Johnsen, men det er selvfølgelig Finn Kristensen som var energiministeren som sto bak slagordet «Enøk er in, hilsen Finn». Takk.

Presidenten []: Fleire har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 7 er avslutta.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel