Stortinget - Møte tirsdag den 13. mai 2025 *

Dato: 13.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 250 S (2024–2025), jf. Dokument 8:131 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [13:20:50]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lisa Marie Ness Klungland, Nils T. Bjørke, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om en større satsing på norsk produksjon av biogass (Innst. 250 S (2024–2025), jf. Dokument 8:131 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om et forslag fra Senterpartiet om en større satsing på norsk produksjon av biogass. Jeg ønsker å takke komiteen for godt samarbeid i en ellers hektisk tid. Dette er et område hvor det gjennom mange år har blitt fremmet mange forskjellige forslag, med vekslende flertall og mindretall. I representantforslaget er det blitt fremmet en rekke forslag, som jeg forventer at forslagsstillerne selv kommenterer. Denne gangen blir samtlige forslag nedstemt.

For Fremskrittspartiets del har vi alltid forsøkt å tilrettelegge for biogass. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet og fått flertall for en rekke saker som har hatt tilknytning til biogass. Likevel har det ikke ført til store reelle endringer for bransjen. Det gjelder også den regjeringen som forslagsstillerne i denne saken var del av.

Fremskrittspartiet mener at det er et betydelig potensial og behov for å øke produksjonen og forbruket av biogass i Norge. Skal samfunnet gjennomføre en omstilling bort fra fossile energikilder, må myndighetene være teknologinøytrale og legge til rette for et mangfold av teknologier der de beste på sine områder blir foretrukket. Det er en altfor ensidig satsing på elektrifisering i dag.

Biogass har mange bruksområder, bl.a. som drivstoff for tungtransport og skipsfart og som erstatning for fossil energi i en del industrielle prosesser. Derfor mener Fremskrittspartiet at biogass er viktig i omstillingen til et samfunn med økt oppmerksomhet på sirkulær økonomi og mindre utslipp. Vi mener at en harmonisering av rammevilkårene i Norden vil bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge, og en harmonisering av rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden kan gi betydelig fordel med å skape et mer integrert og effektivt marked og styrke konkurranseevnen på det globale markedet. Det vil også bidra til utslippskutt med økt andel fornybar energi og lavere utslipp. Videre vil det sikre energiforsyninger i regionen ved å differensiere energikildene og redusere avhengigheten av bestemte energikilder, noe som gir økt energisikkerhet og stabilitet.

Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Terje Halleland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Biogass er ein del av løysinga på fleire av dei store utfordringane me står overfor. Me treng å kutta utslepp, utnytta ressursane betre og skapa nye grøne jobbar. Biogass bidreg til alt dette samtidig. Med Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering har me styrkt innsatsen betydeleg. Me har bygd opp eit breitt spekter av verkemiddel for å få fart på biogassmarknaden, og no ser me at det verkar.

I 2024 blei det gjeve rekordhøg støtte til biogassprosjekt. Enova delte ut 550 mill. kr, som utløyste ny produksjon på over 1 TWh. Det er eit viktig gjennombrot og viser at tiltaka fungerer.

Me har gjort mykje gjennom målretta og godt forankra grep:

  • ein ny og sterk styringsavtale med Enova, der utsleppskutt og energisystemet igjen er tydeleg prioritert

  • auka støtte gjennom Bionova og jordbruksavtalen

  • insentiv som gjer det lønsamt å bruka husdyrgjødsel, som kuttar utslepp og gjev verdifull biorest tilbake til jorda

Dette er heilskapleg politikk, og det er politikk som verkar. Biogass er ikkje eit enkelt tiltak. Det krev utvikling av heile verdikjeder, frå råstofftilgang, produksjon og distribusjon til bruk i transport, industri og landbruk. Det er nettopp dette me byggjer akkurat no. Me ser at teknologien blir betre, at marknaden veks, og at fleire aktørar får tru på at det er mogleg å satsa på biogass i Noreg. Men det skjer ikkje av seg sjølv; det skjer fordi Arbeidarpartiet i regjering tek styring og følgjer opp med ansvarlege og treffsikre verkemiddel.

Me har òg sett i gang eit større arbeid med sirkulærøkonomi, der biogass er ein naturleg del. Det handlar om smart ressursbruk og betre samanheng mellom avfall, energi og verdiskaping.

Vår politikk byggjer på det som verkar. Me vel løysingar som gjev resultat, og som kan skalerast trygt over tid. Det er trygg og ansvarleg styring. Med Arbeidarpartiet i regjering blir det full gass på biogass.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Noreg produserer i dag store mengder biologisk avfall og restprodukt frå landbruket, oppdrettsnæringa og skogbruk, avløpsslam, matavfall og fleire andre kjelder. Dette biologiske materialet har eit energipotensial som i liten grad blir utnytta, men som har moglegheit til å gje eit meiningsfullt bidrag til framtidas energibehov og omstilling til ein meir sirkulær økonomi. Biogassen kan enkelte nyttast til å erstatta fossile energikjelder innan bl.a. tungtransport, industri og maritim sektor. Produksjonen gjev òg ein biorest som kan nyttast til f.eks. biogjødsel.

Produksjon og bruk av biogass kan gje store årlege klimagevinstar. Norsk institutt for bærekraftsforskning har berekna at 1 TWh energi frå biogass kan gje ein utsleppsreduksjon på om lag 200 000 tonn CO2-ekvivalentar der biogassen fortrengjer bruk av naturgass, og 250 000 tonn CO2-ekvivalentar der gassen erstattar diesel. Utsleppsreduksjonane kan aukast ytterlegare viss den reinsa CO2-gassen blir lagra.

Manglande klare målsetjingar for bransjen kombinert med eit svakare verkemiddelapparat retta mot biogassproduksjon har resultert i ein betydeleg lågare norsk produksjon enn hos våre skandinaviske naboland. Regjeringa vurderer no å innføre eit forbod frå 2028 mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming. Miljødirektoratet sitt forslag om forbod mot bruk av fossile brensel til indirekte fyring i industrien frå 2030, har vore på høyring.

Noreg har, samanlikna med Europa, få gassdistribusjonsnett for natur- og biogass som vil kunne bli påverka av forbodet, men Nord-Jæren har eitt av få sånne gassnett. Nettet er eigd av Lyse og leverer kvart år om lag 600 GWh, som i dei kaldaste timane står for 15–20 pst. av effektdekninga i Sør-Rogaland. Infrastrukturen kan nyttast til transport av biogass til eksisterande kundar, men det fordrar at tilgangen på biogass er på plass før eventuelle forbod trer i kraft.

Biogass utgjer for Noreg ei stor moglegheit til å satsa på lokale verdikjeder som vil skapa arbeidsplassar, bidra til å løysa miljøutfordringane knytte til handtering av avfall og restprodukt og samtidig bidra med sårt tiltrengt energi og gje utsleppsreduksjonar. Føresetnaden for ei sånn satsing er auka prioritering av biogassproduksjon gjennom det offentlege verkemiddelapparatet, stabile rammevilkår, som reduserer risikoen for investorar, auka tilgjengeleggjering av energirike substrata og restprodukt frå bransjen og vidare satsing på forsking. Senterpartiet har difor kome med ni forskjellige forslag for å styrkja biogass, som bl.a. handlar om

  • å fastsetja eit mål for norsk biogassproduksjon

  • at investeringsstøtta til industrielle biogassanlegg frå Enova blir dimensjonert etter støttenivået frå 2024 og styrt etter det nemnde måltalet

  • å gje Enova og Bionova tilleggsmandat til å støtta ei oppskalering av biogassproduksjonen

  • å oppretta ei ordning under Enova

  • å etablera eit kompetansesenter, for me treng betre samhandling og forsking

Med det ønskjer eg å ta opp forslaga til Senterpartiet, som dessverre ikkje får fleirtal i dag.

Presidenten []: Representanten Lisa Marie Ness Klungland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Veldig mye bra er sagt om viktigheten av å satse på biogass. Veldig mye bra kommer til å bli sagt om det samme, så jeg nøyer meg med å ta opp de forslag som SV står bak, og som jeg håper får tilslutning fra salen, for det vil være i tråd med de fagre ord som mange kommer med.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere setter jeg også pris på at dette Dokument 8-forslaget er lagt fram fra Senterpartiet. Jeg vil også stille spørsmål om hvorfor disse forslagene kommer nå og ikke var en så sentral del for Senterpartiet da de var i regjering. Det er forunderlig. Men når de ligger her, er det ingen tvil om at biogass er det viktig å få mer produksjon av. Biogass er en ressurs som egentlig begrenses bare av produksjon. Når man først får opp produksjonen, tas det også i bruk.

Jeg ble også litt forundret over representanten fra Arbeiderpartiet som nå prøver å framstille en satsing på biogass som Arbeiderpartiets store sak. Jeg har selv holdt på politisk med biogassproduksjon lenge, og jeg ser artikler tilbake til 2013, hvor Venstre måtte slåss for å få på plass biogassproduksjonen i Skogn. Dette er et område hvor de ulike flertallene på mange måter ikke må se på det som en kamp mellom seg, men mer som en stafettpinne man leverer fra den ene til den neste, slik at man bygger på det som er gjort tidligere. Det er klart at biogass har et mye større potensial i Norge. Forslagene som er lagt fram, støtter Venstre helhjertet, at vi kan og bør sette oss et mål om 5 TWh innen 2030. 1 TWh økt produksjon er mulig årlig, også 10 TWh fram mot 2035.

Dette er størrelsesordener som har betydning i det norske energiregnskapet, men det krever en tydeligere politisk føring for å nå de målene.

Fra venstresiden har vi også tidligere bidratt med og forslått forslag, om at det må gis et ansvar til Enova og Bionova. Det er viktig, og vi mener at man trenger å gi Enova en egen tilleggsavtale, gi dem ansvar for at vi får på plass et nasjonalt nett av fyllestasjoner for biogass, slik at tungtransport og andre får forutsigbarhet for når det kan være på plass. Jeg vet at Enova sier at nei, det er ikke nødvendig, for dette er det allerede lønnsomhet i, og det er et marked for det. Da blir mitt svar til det: Ja, men det er ikke noe argument, for jeg mener likevel Enova kan ha ansvaret for at man får et nasjonalt nett. Så vil det selvfølgelig være opp til dem i hvor stor grad de trenger å gi økonomisk støtte for å få det nettet, men de bør uansett ha ansvaret for at det blir nasjonalt og dekker hele landet. Det er ett tiltak, i tillegg til at vi bør koordinere oss mer med hva som gjøres ellers i Skandinavia for å øke produksjonen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Å produsere biogass basert på rester og avfall er et godt eksempel på sirkulær økonomi i praksis, og det er god ressurshåndtering. Biogass kan erstatte fossil energi samtidig som næringsstoffene i biomassen resirkuleres. Når husdyrgjødsel brukes som råstoff til biogassproduksjon, reduseres utslippene fra gjødsellagre. Biogass kan på denne måten bidra til å nå målene i intensjonsavtalen med jordbruket om klima. Samtidig er dette sammensatte verdikjeder uten enkle løsninger.

Regjeringen har derfor en offensiv satsing på biogass. Et bredt spekter av virkemidler bidrar til å fremme bruk og produksjon av biogass i Norge, og disse danner grunnlaget for at det i dag er god fart i biogassmarkedet, både for bruk og produksjon. Virkemidlene er hovedsakelig investeringsstøtte til produksjonsanlegg fra Enova og Bionova, CO2-avgift på fossilt drivstoff, fritak for veibruksavgift, offentlige innkjøp og støtte til levering av husdyrgjødsel. Klimakrav i CO2- kompensasjonsordningen for kvotepliktig industri vil også bidra til økt bruk og produksjon.

Krav om utsortering av matavfall gjør at en økende andel matavfall blir levert til kompostering eller biogassanlegg. Med flere landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg, strengere rensekrav for avløp og strengere gjødselregelverk forventes økt tilfang av næringsholdige rester som er egnet for biogassproduksjon. Regjeringens arbeid med forbud mot fossil oppvarming og indirekte fyring i industrien og omstilling av sjøfarten vil også kunne styrke etterspørselen etter biogass.

Vi har akkurat inngått en ny styringsavtale med Enova. I den nye avtalen forsterker vi Enovas rolle i klima- og energiomstillingen mot 2030. Jeg mener det er lite hensiktsmessig å detaljstyre Enova, slik forslagsstillerne foreslår. Det kan føre til at dårlige prosjekter får støtte, og gjøre støtten til biogass unødvendig dyr for norske skattebetalere.

Enova er samtidig den mest relevante virkemiddelaktøren for å støtte utvikling av industrielle biogassanlegg. I 2024 ga Enova tilsagn til ny biogassproduksjon tilsvarende 1,1 TWh per år. Den samlede støtten på 550 mill. kr var rekordhøy. Bionova gir støtte til gårdsanlegg gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket, som har hatt en betydelig økning i støttenivå de siste årene. Dette viser at regjeringen virkelig satser på dette området, uten at vi tar på oss rollen med å utpeke hvem vi har mest tro på.

Etter flere år med treg utvikling står vi nå overfor et taktskifte i utbyggingen av biogassproduksjon i Norge, noe jeg også vil berømme Senterpartiet og forslagsstillerne for å ha vært med på. Regjeringens hovedfokus for biogass er nå at Enova-tildelingene i 2024 ender med investeringsbeslutninger og gir økt produksjon. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av biogass i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Som fleire har nemnt, vurderer regjeringa no å innføra eit forbod mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming, og Miljødirektoratets forslag til forbod mot bruk av fossile brensel til indirekte fyring i industrien frå 2030 har vore på høyring. Noreg har, til samanlikning med Europa, få gassdistribusjonsnett for natur- og biogass som vil kunna påverkast av desse forboda, men Nord-Jæren har det. Der er nettet eigt av Lyse, og infrastrukturen kan nyttast til transport av biogass til eksisterande kundar, men det fordrar at tilgangen på biogass er på plass før eventuelle forbod trer i kraft. Mange bedrifter bruker dette gassnettet, bl.a. Jæder, som min kollega Geir Pollestad nettopp besøkte, men òg andre bedrifter som Skretting og Felleskjøpet, og eg anbefaler jo òg førstekandidaten i Rogaland Arbeidarparti å besøka desse og snakka med dei.

Kan statsråden garantera at han vil sikra ei vellykka omstilling før forbodet eventuelt trer i kraft, og på den måten sikra desse viktige arbeidsplassane?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ingen tvil om at viktige forutsetninger skal på plass før et sånt forbud, og tilgang på alternativer og hensiktsmessige unntak er selvfølgelig en del av det. Jeg er veldig glad for at et av disse prosjektene som fikk støtte før jul i den siste tildelingsrunden, nettopp er biogassanlegget på Jæren, på Grødaland, som fikk 124 mill. kr. Det er et godt utgangspunkt for å få opp biogassproduksjonen nært der infrastrukturen faktisk finnes, og sørge for at den blir tilgjengeliggjort for industrielle kunder, og i god tid før et eventuelt forbud trer i kraft, sånn at vi kan få til omstilling på en mest mulig hensiktsmessig måte, basert på bl.a. biogassressurser, og at vi utnytter det på en hensiktsmessig måte.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Det er oppløftande å høyra. Eg håper både Lyse og bedriftene på Nord-Jæren får med seg det som statsråden seier.

Statsråden nemner òg Enovas tilsegn i 2024 om biogassproduksjon, og den samla støtta på 550 mill. kr var rekordhøg – det var jo oss to saman som fiksa det. Eg er einig med det det statsråden skriv i svarbrevet, at den siste tildelingsrunden i fjoråret under Enovas investeringsstøtte til industrielle biogassanlegg utgjer ein klar auke i støttenivå. Samtidig vil eg understreka at denne tildelingsrunden står i klar kontrast til eit betydeleg lågare tildelingsnivå under ordninga tidlegare. Eit høgt støttebeløp i ein enkelt tildelingsrunde utgjer jo ikkje ei varig satsing på biogass, ei heller gjev det interesserte aktørar nødvendig føreseielege vilkår for å satsa i Noreg.

Tydelegare politiske prioriteringar og målsettingar, saman med ein forsterka verkemiddelbruk, vil vera viktig. Vil statsråden jobba for å sikra føreseielege vilkår for biogassnæringa?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ingen tvil om at de som skal satse på både å produsere og å bruke biogass i Norge, trenger forutsigbarhet for rammevilkårene over tid. Det tror jeg vi er helt enige om at er viktig, enten det dreier seg om hvilke verktøy vi har i verktøykassen knyttet til f.eks. støtte, eller hvordan vi bruker ting som CO2-avgift, krav og andre viktige forutsetninger for å vri markedet i den retningen som vi ønsker oss.

Samtidig mener jeg ikke nødvendigvis det er hensiktsmessig å gå inn og detaljstyre nøyaktig hvor mye Enova skal bruke hvert år på biogassproduksjon. Det kan variere ut fra hvilke prosjekter de ser finnes, og som er mest mulig hensiktsmessig å støtte opp om, eller f.eks. hvilke andre store utfordringer de har som de skal løfte parallelt. Vi har, sammen med SV på Stortinget, gitt Enova gode rammer, mye bedre rammer enn de har hatt tidligere, og det er også et godt utgangspunkt for forutsigbarheten knyttet til støtte og videreutvikling av biogass i Norge.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har et enkelt spørsmål. Fra biogassbransjen etterlyses det alltid en automatikk i at biogass likestilles med nullutslippsløsninger innenfor transport og ellers, og at når man innfører tiltak, så skal biogass alltid likestilles med nullutslippsløsninger. Tidligere sto det gjerne at det var nullutslipp eller tilsvarende.

Kan vi nå være trygge på at alle steder vi legger til rette for nullutslippsløsninger, vil biogass også være inkludert som en mulig løsning innenfor det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som hovedregel mener jeg at svaret på det spørsmålet skal være ja. Samtidig er det ingen tvil om at biogass, på en annerledes måte enn enkelte andre ressurser, er en begrenset ressurs som vi er nødt til å prioritere, fordi f.eks. slam eller biogassmaterialet vi får fra gjødsel, nødvendigvis vil være noe det i sum er begrenset tilgang på. Så vi må forvalte hvor vi bruker biogass, på en fornuftig måte. Det må vi være opptatt av når vi lager regelverk og tildeling, men som hovedregel bør de alternativene som gir null utslipp, likestilles, så langt som mulig, og det bør også gjelde for biogass.

Ola Elvestuen (V) []: Takk for svaret. Jeg tror det er veldig viktig at det blir en automatikk i dette, for det er altfor ofte slik at det må komme egne initiativ for f.eks. at biogasskjøretøy skal få de samme fordelene når det gjelder bompengesystem og slikt, for det er i utgangspunktet ikke med. Så det å få en automatikk i dette, er kjempeviktig.

Jeg er helt enig i at Enova er viktig. De er også gode til å ta ansvar og selv å avveie hvor store ressurser de trenger for å kunne løse den oppgaven de har fått med sitt ansvar.

Jeg har et spørsmål som gjelder fyllestasjoner for både hydrogen og biogass: Kan det ikke likevel være riktig å gi Enova ansvaret for et nasjonalt nett, og at de skal bestemme hvor mye ressurser det krever? Er det noe statsråden kan gå inn og bestille?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: I utgangspunktet mener jeg at ansvarsfordelingen på dette er riktig gjort i dag. Enova har, sammen med Bionova, et viktig ansvar for biogass i Norge. Jeg forventer at de, basert på de analysene de gjør om hvordan de skal skape varig markedsendring, gjør sine vurderinger av hvilke støtteprogrammer det er relevant å ha, og hvordan de f.eks. ønsker å være med på å støtte opp om infrastrukturutvikling i Norge. Det tror jeg er en bedre arbeidsdeling enn at jeg kommer inn og f.eks. pålegger dem utvikling av noe som, betimelig nok, vil skape forventninger om at de styrer ressursene sine på en annen måte enn det de nødvendigvis gjør i dag.

Vi har presisert noe viktig i den nye styringsavtalen for Enova. Det er at de skal kunne stå lenger i en del markedsutvikling. Det mener jeg er bra for biogass også, for det tydeliggjør hvor lenge Enova har et ansvar for å være med på utviklingen. Det tror jeg kommer til å bli bra for biogass sin del også.

Ola Elvestuen (V) []: Enova har gjort en del slikt. For å få hurtigladere for elbiler på plass i Nord-Troms og Finnmark, f.eks., fikk de et eget ansvar og gjennomførte det på en god måte.

Hvis statsråden ikke vil gi dem en spesiell oppgave når det gjelder fyllestasjoner, kan det være aktuelt å gi dem en oppgave når det gjelder hvor stort forbruk av biogass vi skal ha, f.eks. i 2030? Man kan sette et mål i terrawattimer, og så vil det være opp til Enova å bestemme hvor store ressurser som må brukes for å kunne oppnå et slikt mål – selvfølgelig veid opp mot alle andre politiske virkemidler man vil bruke samtidig. Er det en måte å gjøre dette på? Vi har jo dårlig tid for å få til den omstillingen vi trenger, for få ned de utslippene vi trenger å få ned, og for å få opp den energiproduksjonen vi trenger.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg opplever at både Enova og ikke minst regjeringen er opptatt av å justere kart og terreng underveis i prosessene. Jeg utelukker ikke at det kan være relevant å gjøre i framtiden for biogass sin del i tillegg, men akkurat nå mener jeg at hovedfokus skal ligge på å få tatt investeringsbeslutning for de betydelige midlene som ble gitt på slutten av fjoråret. Det vil gi betydelige stimuli til markedene for biogass og for forbruk av biogass i Norge. Så får vi se hvilke effekter det har, og eventuelt komme tilbake til om det er behov for en ny virkemiddelbruk. Jeg er litt skeptisk til å sette seg høye måltall for f.eks. forbruk i seg selv. Det er bl.a. fordi jeg tror det, i enda større grad enn tidligere, er krav til at klimapolitikken er kostnadseffektiv, og at vi gjennomfører ting på en smart måte. Det tror jeg vi har fått til gjennom den måten investeringsstøtte er blitt gitt gjennom Enova. La oss nå se på tildelingen og hvordan vi kan få investeringsbeslutninger for biogassproduksjon.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Biogass er et kinderegg. Det gir en bærekraftig løsning for avfallshåndtering, reduserer avhengigheten av fossile brensler og bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelser.

Ved å satse på biogass kan vi utnytte biologisk avfall fra landbruket, oppdrettsnæringen, skogbruket og husholdninger på en måte som gir både økonomiske og miljømessige fordeler. Og selv om vi har et stort potensial, produserer vi mye mindre biogass enn våre naboland. Dette skyldes både manglende målsettinger og dårligere rammebetingelser.

Forslagsstillerne fra Senterpartiet foreslår i dette representantforslaget flere viktige tiltak for å styrke norsk biogassproduksjon. Danmark har vært en pioner innenfor biogassproduksjon og har oppnådd imponerende resultater. En av nøklene til Danmarks suksess har vært omfattende støtteordninger som fremmer bruk av biogass til elproduksjon, prosessformål og varmeproduksjon. Vi ser stort behov for at rammevilkårene i Norge harmoniseres mot Sverige og Danmark. Siden rammevilkårene der er så mye bedre, eksporteres godt råmateriale for biogass til Sverige og Danmark, mens norske anlegg blir sittende igjen med dårligere og mer problematiske råvarer. Med dette eksporteres også viktige næringsstoffer som burde kommet norsk landbruk til gode. Når det nå i tillegg snakkes om import av biogass fra Danmark til Norge som kunne vært produsert her, går dette fra vondt til verre i et sirkulært perspektiv.

Det kommunale foretaket FREVAR i Fredrikstad har allerede tatt betydelige skritt i retning av å utnytte biogassens potensial. FREVAR har investert i anlegg som omdanner organisk avfall til biogass, som deretter kan brukes som drivstoff for kjøretøy eller til produksjon av elektrisitet og varme. Dette er et godt eksempel på hvordan lokale initiativer kan bidra til nasjonale klimamål.

En nylig utarbeidet rapport om biogasspotensialet i Nedre Glomma-regionen viser at det er betydelige muligheter for å øke både produksjon og bruk av biogass. For Norge utgjør biogass en stor mulighet til å satse på lokale verdikjeder som vil skape arbeidsplasser, bidra til å løse miljøutfordringer knyttet til håndtering av avfall og restprodukter, og samtidig bidra med sårt tiltrengt energi og utslippsreduksjoner. Forutsetningen for en slik satsing er økt prioritering av biogassproduksjon gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, stabile rammevilkår som reduserer risikoen for investorer og videre satsing på forskning.

Biogassteknologien er kjent, tilgjengelig for oppskalering og et rimelig alternativ til null- og lavutslippsteknologier. Jeg mener Norge må satse mer på det som funker og er billig i klimapolitikken og mindre på det som er vanskelig og dyrt.

Michael Tetzschner (H) []: Det er egentlig egnet til å forundre at noe så prosaisk som metanholdig brensel, som er fremstilt ved bakteriell nedbryting av biologisk materiale kan ha så mange venner i en sal som denne. Men det er altså biogassen vi snakker om.

Vi har i våre merknader til dette representantforslaget, som man kan mene en del om, vært noe tilbakeholdne, men det er nettopp fordi vi samarbeider for tiden om å behandle Meld. St. 25, klimameldingen. Og så vidt jeg erindrer, hadde vi en vegg-til-vegg-høring i går, fra morgen til kveld, også med gode bidrag fra dem som satser på biogass. Jeg må spørre litt om Stortingets arbeidsmåte. Hvorfor har vi da en egen diskusjon her i dag, hvor dette hører naturlig hjemme, og som er omtalt, om ikke veldig bredt, i meldingen? Det hadde vært en fordel om disse Dokument 8-forslagene kan kobles til utredede dokumenter. Det hadde høynet både debatten om de enkelte tiltak, og også gjort oss bedre i stand til å se sammenhengen mellom virkemidlene.

Nå må vi fra Høyres side si at vi tror på biogass, vi ser at det har et stort potensial, vi ser på det som en del av mange løsninger, og at vi i Norge også har en ressursbase som gjør at dette kan settes i verk. Det er bl.a. stort potensial innenfor maritim sektor, og vi har private bedrifter som allerede har vist seg frem, f.eks. Havila Biogass i Møre og Romsdal.

Biogass mottar substrater fra havbruksnæringen. Landbruket kan komprimere biogass, slik at Hydro kan benytte den i aluminiumfremstilling. Det jeg nok synes at disse representantforslagene som vi da ikke forholder oss til akkurat i dag – det betyr ikke at vi er mot dem, men vi kommer tilbake i klimameldingen – er at det er en ensidig prosessorientering om hva staten skal følge med i og hva staten skal legge planer for. Det er altså ikke primært operative tiltak. Det er mer å snakke om biogass enn å snakke om virkemidler som kan gjøre det til en stadig viktigere del.

La meg fremheve her at vi er veldig opptatt av at det er de markedsmessige rammebetingelsene, det kan være i skattepolitikken, som ikke diskriminerer mellom norske og privateide bedrifter, og det kan også selvfølgelig være CO2-avgiften når den trappes opp, som vil gjøre biogassen markedsmessig mer lønnsom.

– Med denne forklaringen vil vi komme tilbake til våre standpunkter mer utdypende i forbindelse med behandlingen av klimameldingen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg tegnet meg bare for å legge til litt informasjon om at dette er et forslag som har store muligheter, særlig i Innlandet. Vi har områder som er godt egnet både for å utnytte råvarematerialer som er unyttet i dag, og ikke minst for å spre biorest og tilføre jord merverdi for igjen å kunne produsere mer mat og ha mer tilvekst innenfor andre råvareproduksjoner. Vi har stor oppslutning om økt kunnskap, økt utvikling og satsing, det er gode initiativ, bl.a. fra Innovasjon Norge og Bondelaget, og vi opplever en positivitet knyttet til biogass. Senest nå i mars kom det en ny utvikler som ønsker å etablere biogassanlegg i Gjøvik-regionen, fordi de ser at her er det store muligheter, og vi har allerede det store Mjøsanlegget, som nytter matavfall fra 246 000 innbyggere i 18 kommuner, som jo er et vinn-vinn-prosjekt, i tråd med det flere representanter har sagt fra talerstolen her. Vi ser også potensialet for å kunne erstatte fossil energi innen transport og næringsindustri og at man da igjen kan nytte reststoffer på en veldig god måte, som tilfører noe positivt i lokalmiljøet.

Statsråden peker i sitt svarbrev på bl.a. detaljstyring av Enova, at man må utvikle markedet videre, og at barrierer må kartlegges. Samtidig anerkjenner han heldigvis at her er det stort potensial, og at regjeringen er i gang på enkelte områder. Jeg mener at vi i forslaget fra Senterpartiet i dag verken ønsker å detaljstyre eller å begrense markedet eller innføre barrierer, men tvert imot å melde om ambisjoner og satse på kompetansemiljø som i Ås, og vi ønsker å få fart på biogassatsingen og utnytte det som også vil være gunstig for å nå klimamålene til Norge med sirkulære løsninger og et livsløp ut fra lokale innsatsfaktorer. Ikke minst at man legger igjen lokal verdiskaping som gir merverdi også for andre næringer, er noe Senterpartiet mener vil tjene flere formål samtidig, og vi ser ikke hvorfor det ikke er mulig å få flertall for disse forslagene i dag. Men det bare tydeliggjør at vi må stå på videre og fremme dem igjen.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Senterpartiet fremmer disse forslagene fordi en større satsing på biogass vil medføre at de som i dag benytter fossil gass, enklere kan fase inn en klimanøytral løsning i eksisterende gassinfrastruktur, og det helt uten nye investeringer i verdikjeden. Biogass er og vil være en del av energimiksen i lavutslippssamfunnet. Mange lavutslippsløsninger kommer ofte med store investeringer. En del er konfliktfylte, men biogassproduksjon kommer med bare fordeler. Det bidrar til lokal verdiskaping. Avfallshåndtering og produksjon er en klimanøytral energikilde.

I forrige uke besøkte jeg Lista Fly og næringspark i Farsund. Der klargjøres det nå for byggestart av et biogassanlegg i godt samarbeid med bl.a. lokale bønder. Jordbruket spiller en nøkkelrolle ved å levere husdyrgjødsel og sikre spredearealet for den ferdige biogjødselen. Dette gir bonden mulighet til å redusere klimagassutslipp, forbedre næringssyklusen og skape mer bærekraftige driftsmodeller. Fiskeribransjen leverer biprodukter som øker gassproduksjonen og beriker gjødsel med viktige næringsstoffer. Transportnæringen både til lands og til sjøs etterspør biogass som drivstoff for å redusere utslipp. Industrien ser mer og mer biogass som en fornybar energikilde i produksjonen, noe som bidrar til å kutte i bruken av fossile brensler og redusere karbonfotavtrykket. Renovasjon og annen industri leverer råstoffet og substratet som bidrar til effektiv ressursutnyttelse og styrker den sirkulære økonomien.

Hva er resultatet av saken etter at den er blitt behandlet i komiteen i dag? Dessverre er det ikke flertall for noen forslag. Høyre sitter stille i båten i en sak der de kunne ha skapt et flertall, og begrunnelsen de bruker, er behandling av klimameldingen. Hva sa Høyre om biogass i 2022? Jo, Høyre sa at de «tror at biogass er en viktig del av løsningen for å redusere utslipp, men også for å bruke ressursene på en mer sirkulær måte». Og de fortsatte: «Biogass bør få en sentral rolle i den grønne omstillingen Norge og verden skal gjennom (…).»

Potensialet for produksjon av biogass i Norge er stort. I Norge i dag produseres det i underkant av 1 TWh, men potensialet kan som et minsteanslag tidobles, og det ønsker Senterpartiet å legge til rette for. Da er det veldig beklagelig at Høyre ikke kjenner sin besøkelsestid, spesielt i en tid da de selv sier at alt går for sakte, og at ingenting gjøres. Det er muligens på tide å se seg i speilet.

Michael Tetzschner (H) []: Nærmere kategorien å skulle oppklare en åpenbar misforståelse kommer vi vel ikke i denne debatten i dag enn det foregående innlegget fra representanten Mykjåland, for det er jo ikke noe dramatikk i dette knyttet til et Dokument 8-forslag fra en representant som ikke er utredet, ikke har avveininger, men bare har ønsker om noen virkemidler, samtidig som vi har en melding fra regjeringen på 206 sider, klimameldingen, som vi bruker veldig mye tid på. Representanten Mykjåland og jeg var jo til stede i mange timer i går nettopp for å bearbeide denne meldingen og sette vårt preg på det. Så det er aldeles ikke slik at Høyre ikke kjenner sin besøkelsestid fordi vi ikke brenner av kruttet i et så kortfattet – og jeg tør også si overfladisk, sånn rent faglig – forslag som et dokumentforslag nødvendigvis må være, sammenlignet med et dokument fra regjeringen, som en melding er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel