Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 325 S (2024–2025), jf. Dokument 8:170 S (2024–2025) og Dokument 8:179 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [11:34:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om bedre arbeidsvilkår på sykehusene og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene (Innst. 325 S (2024–2025), jf. Dokument 8:170 S (2024–2025) og Dokument 8:179 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, som jeg er saksordfører for. Jeg kom altså til å holde innlegget mitt om denne saken i forrige sak, men jeg skal gjenta kortversjonen av Høyres syn på dette. Jeg vil bare si at det ikke er noen tvil om at dette er problemstillinger og utfordringer hele komiteen er opptatt av, men vi har ulike løsninger på hvordan vi skal sikre stabilitet og at vi både rekrutterer og beholder helsepersonell, og hvordan vi skal sikre god oppgavedeling og ta i bruk ny teknologi.

For Høyre er det utrolig viktig at vi klarer å gjøre det å utdanne seg innenfor helse- og omsorgsfaget til noe som er attraktivt for unge i dag. Vi trenger ikke at unge i dag ser på helse- og omsorgstjenestene som noe de vegrer seg for å velge en karrierevei i. Det kunne man jo tenke seg at mange tenker når de ser nyhetsbildet om hvor krevende det er på føde- og barselavdelingen i Oslo og på Ahus, og hvor tøft det kan være å være sykepleier eller helsefagarbeider i kommunene, med mye ansvar, og med ansvar for stadig sykere pasienter.

Derfor må vi sørge for å bygge kompetanse. Vi må sørge for at vi spesialistgodkjenner sykepleiere, slik at det er en reell karrierevei, og at man blir anerkjent for å ta en masterutdanning i ulike spesialiseringer. Det er viktig for å ha beredskap når kriser inntreffer, men det er også viktig som en del av utviklingen for ansatte.

Vi må også sikre bedre oppgavedeling – jeg nevnte i stad prosjektet i Nordre Follo, hvor Nordre Follo kommune gjør et veldig spennende fremtidseksperiment om hvordan de skal kunne klare å øke omsorgskapasiteten og hjelpe flere med mindre ressursinnsats – ved å ta i bruk digitale løsninger, ny teknologi og mer oppgavedeling, men også få hele samfunnet rundt en kommune til å bidra til å gi gode tjenester.

Det er heller ingen tvil om at det er krevende å jobbe i tredelt eller todelt turnus. Altså må vi også sikre at unge som utdanner seg, ser at dette er en karrierevei de kan leve med. Da må arbeidsbelastningen ned. Det får vi til, men ikke gjennom det regjeringen gjør nå, nemlig å pålegge, eller iallfall be om, mer og mer overtid og mer og mer jobb. Vi får det til gjennom å sikre at arbeidstidsbestemmelsene er fleksible, og at det lar seg gjøre å jobbe som sykepleier, helsefagarbeider eller lege i store deler av livet.

Tove Elise Madland (A) []: For Arbeidarpartiet er det å sikra tilsette gode arbeidsforhold og rekruttera og behalda utdanna helsepersonell ei prioritert oppgåve. Då Stortinget behandla nasjonal helse- og samhandlingsplan, Meld. St. 9 for 2023–2024, var tilsette og dei tilsette sine arbeidsforhold ein viktig del av den planen. Vår felles helseteneste skal vera den føretrekte arbeidsplassen gjennom eit langt yrkesliv. Difor har det for Arbeidarpartiet vore viktig å styrkja trepartssamarbeidet. Det er gjennom godt samarbeid med partane i arbeidslivet me kan skapa eit godt og trygt arbeidsmiljø.

For Arbeidarpartiet har det alltid vore viktig å ha ein sterk arbeidsmiljølov. Det er vernelova for dei tilsette. Arbeidarpartiet vil alltid stå på dei tilsette si side. Saman jobbar me for ein heiltidskultur. Me sikrar faste og heile stillingar. Me gjennomfører eit fagarbeidarløft. Me innfører spesialistgodkjenning for fleire helsepersonellgrupper og opprettar fleire LIS1-stillingar og styrkjer ALIS-ordninga, som sikrar oss velkvalifiserte fastlegar med spesialisering i allmennmedisin.

Me har vidare sikra moglegheita for vidareutvikling, det å kunna ta fagbrev på jobb, og me har vidareført og styrkt Tørn-prosjektet. Skal me lukkast i å behalda fagfolka våre, må me leggja til rette for ein god arbeidskvardag, og då er oppgåvedeling heilt sentralt. Eg er glad for at Arbeidarpartiet så tydeleg seier at me må bruka dei fagfolka me har, på ein god og fornuftig måte.

For å sikra at både spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta er ein arbeidsgjevar som gjev rom for bl.a. kompetanseutvikling og utdanning, har regjeringa allereie gjeve dei regionale helseføretaka i oppdrag å utarbeida ein årleg rapport nettopp med tanke på personellsituasjonen, kompetanseutvikling og utdanning.

Skal me ha ei helseteneste i verdsklasse, må samhandlinga mellom spesialist- og kommunehelsetenesta vera god. Pasientar må ikkje vera kasteball i systemet. Dei må kjenna tryggleik for at dei får helsehjelp på sjukehus eller i kommunen. Difor vidareutviklar regjeringa helsefellesskapa og sikrar desse òg økonomisk, slik at samhandlinga mellom spesialist- og kommunehelsetenesta blir betre. Eit varig samhandlingstilskot som sikrar gode pasientforløp, men òg opnar opp for å gje tilsette breiddekompetanse, vil gjera det mogleg å kombinera stillingar i både sjukehus og kommune. Slik kan ein sikra at dei tilsette får eit større fagmiljø og òg sikra kompetanseutvikling.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet vil understreke at ansatte i helse- og omsorgstjenestene er grunnleggende viktig for å sikre et sterkt og godt helsevesen. Å utdanne, rekruttere og beholde personell er avgjørende for den offentlige helsetjenestens bærekraft. Senterpartiet mener at trygge, kompetente ansatte er veldig viktig for å kunne tilby folk i hele landet likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Arbeidstakere i helse- og omsorgstjenestene skal som hovedregel ansettes i faste, hele stillinger.

Senterpartiet mener at bedre oppgavedeling mellom ulike grupper helsepersonell, styrket rekruttering og flere med generalistkompetanse må gis en særlig oppmerksomhet. Leger som er generalistspesialister, er viktig for å opprettholde lokalsykehusene. Det er derfor viktig å sikre utdannelse av generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehusene. Godt samarbeid og tydelig oppgavefordeling mellom store og små sykehus i regionene vil sikre gode tjenester og effektiv utnyttelse av knappe menneskelige ressurser. Det er viktig å sikre kvalitet i akuttberedskapen og trygghet i lokalsamfunnene.

Senterpartiet mener det er viktig at trepartssamarbeidet brukes aktivt for å finne gode løsninger som bidrar til ansvars- og oppgavedeling, god rekruttering og til at helsepersonell kan stå i arbeid lenger. I dag er det for mange som slutter før de oppnår pensjonsalder. Det er også viktig å finne kraftfulle tiltak gjennom dette samarbeidet som får ned sykefraværet og hindrer omsorgstretthet hos helsepersonell. Mulige tiltak kan være økonomiske initiativ, større fleksibilitet og bruk av ny teknologi som fjerner tidstyver.

Senterpartiet mener det er viktig med en personalpolitikk i det offentlige med stedlig ledelse som gir ansvar og myndighet til sine fagfolk, sånn at det blir en attraktiv arbeidsdag, hvor en over tid kan stå i en krevende jobb. Arbeidsvilkår, ledelse, utviklingsmuligheter og grunnbemanning er eksempler på forhold som må bedres for å styrke tjenesten. Dette må skje uten å svekke kommunenes og sykehusenes evne og mulighet til å redusere ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste.

Senterpartiet har en rekke forslag, og jeg vil ta opp de forslag Senterpartiet er med på. Jeg har lyst til å varsle at vi vil stemme for forslag nr. 46, som vi også kunne ha vært med på å fremme.

Presidenten []: Representanten Siv Mossleth har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en viktig debatt, og det er viktig at det offentlige blir enda bedre både på det med god ledelse, på det med godt arbeidsmiljø og hvordan man sørger for at ansatte har det bra på jobben, og ikke minst på å ta mer hensyn til den enkelte arbeidstakerens livssituasjon og faser i livet, som kanskje gjør at det er ting som kan være vanskelig å få til i noen livsfaser, men som kan være veldig enkle å gjøre i andre. Det er viktig å fokusere sterkt på dette, og det mener vi i Fremskrittspartiet at vi må sette enda mer trykk på.

Vi er i en tid hvor behovet for fleksibel og kvalifisert arbeidskraft er stort, spesielt i helsesektoren. Det er fortsatt sånn at innleie brukes der det ikke finnes andre alternativer, særlig for å sikre forsvarlig drift i helger og ved akutte behov. Å stramme inn her kan fort ramme pasientene.

Samtidig støtter vi fullt ut målet om å få flere over i faste stillinger, men det må ikke gå på bekostning av evnen til å levere trygge helsetjenester. Det handler om pasientsikkerhet og om å ha nok folk med riktig kompetanse til riktig tid.

Vi vet at Norge kan mangle opp mot 30 000 sykepleiere innen 2040. Derfor haster det med tiltak som gjør det mer attraktivt å utdanne seg til og bli værende i helsesektoren. Det handler om å gi helsepersonell en levelig arbeidshverdag og om å bruke kompetansen deres riktig. I dag utfører mange sykepleiere oppgaver andre yrkesgrupper kanskje kunne tatt seg av. Det er ineffektivt og frustrerende, og jeg tror en bedre oppgavedeling og mer teamarbeid er avgjørende for både rekruttering og trivsel.

Vi mener også at det må legges bedre til rette for at erfarne ansatte blir i jobben lenger. Deres kompetanse er uvurderlig, både for pasientene og som støtte for nye kollegaer. Det viktigste helsearbeidet er å hindre at folk blir syke. En god folkehelsepolitikk må legge til rette for gode helsevalg og redusere sosial ulikhet i helse. Her svikter regjeringen, mener jeg.

Vi er også svært bekymret for utviklingen innen rehabilitering. Riksrevisjonen har nylig slått fast at mange kommuner ikke klarer å gi gode nok rehabiliteringstjenester. Likevel planlegger helseforetakene å redusere døgnplasser og si opp avtaler med private og ideelle aktører som i dag tilbyr spesialisert rehabilitering. Det kan bety at viktige fagmiljøer forsvinner, eller at rehabilitering i praksis blir privatisert og utilgjengelig for veldig mange. Igjen blir konsekvensen av regjeringens politikk et mer todelt helsevesen.

Fremskrittspartiet vil sikre tilgjengelige, trygge og faglig sterke helsetjenester. Det forutsetter at vi bruker all ledig tilgjengelig kapasitet, planlegger langsiktig og setter pasientens behov først.

Så vil jeg vise til Fremskrittspartiets Dokument 8:200 S for 2024–2025, om en bærekraftig og mer effektiv helsetjeneste, hvor vi har de fleste av våre forslag.

Marian Hussein (SV) []: De siste årene har vi hørt at vi kommer til å mangle folk før vi mangler penger, men samtidig øker antallet historier om helsepersonell som slutter i jobben sin fordi de ikke klarer å stå i arbeidspresset.

Nylig kunne vi lese historien til Natalie Bergan Kjæraas i VG. Hun er 23 år gammel, og hun slutter i yrket som sykepleier. Etter kun syv måneder i jobb orket hun ikke mer. Hun fortalte om lav bemanning, høyt press og følelsen av ikke å strekke til. Det ble for mye.

Natalie er ikke alene. Den følelsen av ikke å strekke til har jeg kjent på som helsepersonell. Jeg kjenner også ekstremt mange jeg studerte til vernepleier med, som i dag ikke jobber i helsevesenet vårt – ikke i kommunehelsetjenesten, ikke i spesialisthelsetjenesten. Vi trenger at flere blir i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Velferdsstaten vår står under sterkt press.

Behovet for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren øker, men samtidig ser vi at arbeidsvilkårene til de ansatte svekkes stadig vekk. På Ullevål hører vi om ansatte som ikke får plasstilhørighet og bare må finne ut hvilken avdeling de skal møte opp på de neste dagene. De som er igjen og står i disse yrkene, må løpe stadig fortere. Resultatet er høyt sykefravær, utrolig mange som jobber deltid bare for å kunne klare å stå i arbeidet, og folk som slutter. Det har blitt en negativ spiral. Færre ansatte gir mer belastning, noe som igjen fører til at enda flere forlater yrket.

Befolkningen merker det. Mange får ikke den omsorgen de trenger eller har rett til. De blir kasteballer i et system som ikke lenger tar vare på folkene. Samtidig vokser markedet for vikarbyråer og kommersielle aktører som tjener store penger på vår felles velferd. De lover kontroll til helsepersonell som har mistet kontrollen, og de lover litt faglig fordypning.

Dette vil vi i SV snu. Vi mener det er viktig å ta tak i dette, og derfor er jeg glad for at vi har fått med oss regjeringspartiet og Arbeiderpartiet på å lage en forsterket plan med mål om å beholde flere helsepersonell, sammen med KS og arbeidstakerorganisasjonene, skape mer heltid, sikre mer klinisk kompetanse, følge opp kvinnearbeidshelseutvalget og forbedre arbeidsmiljøet og arbeidshelsen. Vi må ta kvinnehelse på alvor.

Med det tar jeg opp de forslagene SV står bak.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Seher Aydar (R) []: Gode og trygge arbeidsvilkår er helt avgjørende for å sikre et godt offentlig helsevesen også i framtiden. Arbeidsbelastningen for helsepersonell er for stor. Konsekvensene er hyppige utskiftninger, sykefravær og at mange slutter lenge før de når pensjonsalder.

Styrket grunnbemanning er et av de viktigste tiltakene. Det får ned arbeidsbelastningen, og det gir bedre tjenester til folk som trenger helsehjelp. Oppgavedeling og god bruk av de ressursene vi har, er nødvendig, men vi får ikke det til på en god måte uten å styrke bemanningen i hele laget.

Når helsesektoren drives med minimumsbemanning, fører det til overtidsbruk, høy grad av innleie og belastning for de ansatte. Sykehusene tetter hullene i vaktboken med kommersielle vikarbyråer, samtidig som de planlegger med minimumsbemanning. Bemanningsbyråene håver inn penger fra våre helsetjenester. Bemanningsbyråene lager ikke helsearbeidere, de skaper bare en annen tilknytning til arbeidsplassen. Dette kan skape problemer for rekruttering framover og svekke både vernet for ansatte og helsetjenesten.

Førstelinjelederne må kunne flytte vikarmidler til fastlønn for å bemanne opp ved behov. Unntaket for innleie i helsevesenet var en dårlig idé og er fortsatt en dårlig idé. Også i helsesektoren må det være sånn at innleie gjennom bemanningsbyrå kun kan benyttes etter avtale med de tillitsvalgte. De tillitsvalgte vet hva som trengs, og når det trengs ekstra ressurser.

Folk er den knappeste ressursen vi har. Arbeidsvilkårene til helsearbeidere må bli bedre. For å sikre at de som jobber i helsetjenesten, blir værende, må vi sikre at de ikke blir syke av jobben sin, og at de orker å stå i jobben til de blir pensjonister. Da må vi også se på arbeidstiden. Vi må sidestille skift og turnus. Turnusarbeid medfører helseproblemer. Å bytte mellom aften- og dagvakt innebærer kort hviletid og tap av søvn. Det er belastende for helsen. Tapt hviletid og stadig forskyvning av døgnrytmen er en belastning som må kompenseres i form av kortere arbeidstid.

Vi må også se på arbeidsplassen, nemlig sykehusene. Når sykehusene bygges eller renoveres, må det være plass til de ansatte når det gjelder både pauserom og garderober, men dessverre er det ikke alltid sånn. Det er egentlig ganske lavthengende frukter, som burde komme på plass.

Hvis vi skal sikre en helsetjeneste som er god i framtiden, og som er offentlig, for alle og fellesskapet, må vi også forbedre arbeidsvilkårene i helsetjenestene. Det er den viktigste jobben vi har foran oss. Jeg er ganske sikker på at noen kommer til å si at det ene eller andre forslaget ikke er innrettet godt nok sånn og slik, men det finnes alltid løsninger. De ligger hos fagforeningene, og de må lyttes til – for framtidens helsevesen.

Jeg tar opp det forslaget Rødt er med på.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har teke opp det forslaget ho refererte til.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Sykepleiere fortjener mer enn applaus. De fortjener rammer som gjør det mulig å stå i jobb og vokse i den. Helsevesenet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Det handler ikke bare om penger, struktur og bygg. Det handler om folk, om hvordan vi skal få dem til å begynne i helseyrkene, og hvordan vi skal få dem til å bli.

Mange sykepleiere går inn i yrket med stort engasjement, men opplever raskt at hverdagen ikke ligner på det de ble forberedt på i utdanningen. Den virkelige overgangen til arbeidslivet blir for brå og for krevende. Da må vi stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre denne overgangen bedre? Tid til å lære av kollegaer, tid til oppfølging fra nærmeste leder – begge deler er avgjørende, men i dag er det ikke overflod av verken det ene eller det andre. Det må vi gjøre noe med.

Mange opplever også at de bruker mye tid på oppgaver de ikke er utdannet for. Det er frustrerende for den enkelte og lite effektivt for helsetjenesten som helhet. Kristelig Folkeparti mener det må legges bedre til rette for tverrfaglighet. Vi trenger flere yrkesgrupper som sammen utfører de oppgavene helsevesenet skal løse, og vi trenger at alle får bruke kompetansen sin fullt ut. Uten renholderen, uten portøren og uten helsefagarbeideren stopper det hele opp. Alle ledd er nødvendige, og alle må anerkjennes for sin rolle i laget rundt pasienten. Derfor trenger vi også oppgaveglidning. Når oppgaver fordeles klokt, åpner det for tydelige ansvarsområder, bedre utnyttelse av kompetanse og ikke minst nye karriereveier og faglig utvikling for flere yrkesgrupper. Det er et viktig grep for å beholde folk og bygge sterke fagmiljøer.

I dag velger mange sykepleiere å slutte tidlig – ikke fordi de ikke vil være sykepleiere, men fordi hverdagen blir for krevende. Den trenden må vi snu. Vi må legge til rette for at folk kan stå i jobben over tid og kjenne at de vokser, ikke slites ned. Derfor har Kristelig Folkeparti fremmet forslag om bedre oppfølging i starten av arbeidslivet, mer tverrfaglighet, styrket veiledning og karriereutvikling og tiltak mot ufrivillig deltid på grunn av høy belastning. Det handler om å ta vare på folkene og bygge en bærekraftig helsetjeneste.

Med det vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Irene Ojala (PF) []: Vi har sykehus for pasientene, men uten ansatte i samarbeid klarer vi ikke å styrke pasientenes rett til å bli frisk. En ansatt ved Finnmarkssykehuset sa til meg at utviklingen i Finnmarkssykehusets foretaksområde har endret seg dramatisk de siste årene. Vi har aldri hatt det så ille som nå. Det kommer til å bli verre hvis ikke ansvarlige myndigheter tar tak.

Er det ikke slik at vi i denne salen er ansvarlige myndigheter?

Torsdag den 5. juni er det folkemøte i Hammerfest. Temaet er motstand mot nedbygging og nedbemanning av Finnmakssykehuset. Pasientfokus og jeg er her på Stortinget som et resultat av folkemøter og protesttog. Vi har advart mot akkurat det som skjer ved Finnmarkssykehusets avdelinger, og at det kunne bli virkeligheten i hele Finnmark. Jeg er fryktelig lei meg for at det har blitt en virkelighet. Vi i Pasientfokus forstår de ansatte ved klinikken i Hammerfest og de ansatte ved Finnmarkssykehuset og står sammen med dem i kampen.

Politisk redaktør i iFinnmark, Frode N. Børfjord, skrev en artikkel før helgen. Han skriver om det han benevner som den svært kritikkverdige forvaltningen av mange av de menneskelige medisinske ressursene ved Finnmarkssykehuset. Redaktøren viser i sin artikkel også til et skriftlig spørsmål jeg stilte til helseministeren i april. Spørsmålet lød:

«Dersom det er slik at en stor andel av sykepleierne på intensiven i Hammerfest er borte om kort tid, enten fordi de nærmer seg pensjonsalderen eller slutter av andre grunner, er da statsråden enig med de tillitsvalgte som mener at grensen er passert for hva som er et trygt og forutsigbart helsetilbud av høy kvalitet for befolkningen i Finnmark?»

Det er kanskje greit å opplyse om at når jeg stiller spørsmål, så suger jeg dem ikke ut av mitt eget bryst; jeg snakker med fagfolk og pasienter. Når jeg får svar, sender jeg svaret til dem og spør om dette er noe de kjenner seg igjen i. Jeg skal sitere fra en av tilbakemeldingene i denne saken:

Svaret du har fått fra helseministeren, kjenner vi oss ikke igjen i, og det bidrar faktisk til ingenting. Det forbedrer verken arbeidsforholdene for oss ansatte ved Finnmarkssykehuset eller sikkerheten for pasientene. Det hjelper ikke med et fint sykehus når ledelsen ikke ivaretar sitt ansvar og gir oss mulighet til å gjøre den jobben vi er utdannet til.

Politisk redaktør Børfjord avslutter med:

«Det er i alle fall ingen tvil om at dagens situasjon nå er akutt for både de medisinsk ansatte i Finnmarkssykehuset og deres pasienter.

Ingen i Finnmark blir nå friskere av den manglende løsningsviljen og løsningsevnen til den forretningsmessige ledelsen av Finnmarkssykehuset.»

Her, gode folk, trenger vi hjelp.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Komiteen har valgt å behandle representantforslag 170, om bedre arbeidsvilkår på sykehusene, og representantforslag 179, om å rekruttere og beholde flere ansatte parallelt, og det gir god mening. Begge forslagene omhandler forhold av betydning for å rekruttere, beholde og gi gode arbeidsvilkår for ansatte på sykehusene og i helsetjenesten for øvrig.

Representantforslag nummer 170, som er fremmet av representanter for partiet Rødt, omhandler bedre arbeidsvilkår på sykehusene og tar utgangspunkt i forhold jeg fullt ut deler synet på. I likhet med forslagsstillerne mener jeg at det må rettes stor innsats mot gode arbeidsvilkår og gode arbeidsplasser for spesialisthelsetjenestens mange ansatte. Konkret foreslås det bl.a. tiltak for å styrke bemanning, ha gode arealer til ansatte i sykehusene og begrense innleie. Som jeg viser til i mitt svarbrev fra 25. april, pågår det allerede en rekke arbeider i sykehusene, både lokalt og regionalt, på disse aktuelle områdene. I komitéinnstillingen gis det en nærmere omtale av bruk av innleie og personell, og også her pågår det arbeid i helseregionene som gir resultater. Det er jeg glad for.

Regjeringen har etablert en helhetlig politikk for å bidra til bærekraftig bruk av personalets tid og kompetanse og til god rekruttering til tjenestene. Regjeringen har god innsikt i utfordringsbildet og vil fortsette arbeidet med å sikre nok fagfolk til vår felles helse- og omsorgstjeneste gjennom de innsatsområdene og tiltakene som er framhevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som Stortinget har sluttet seg til. Det gjelder arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, hensiktsmessig oppgavedeling og rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.

Jeg vurderer det slik at forslagsstillernes intensjon med representantforslag 179 ivaretas i regjeringens arbeid. Det stramme arbeidsmarkedet vi har, vil imidlertid gi konsekvenser for tjenesten, både i sykehus og i kommuner, og for at hele befolkningen vår fortsatt skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester, står tjenesten foran et viktig og nødvendig omstillingsarbeid. Fra statens side er det avgjørende med en bred virkemiddelbruk for å støtte opp om sykehusenes og kommunenes evne til slik omstilling.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Arbeiderpartiet og SV fremmer et løst forslag i dag, som ber om en plan frem mot 2030 for å rekruttere og beholde personell. Kan statsråden si hva som skiller dette fra f.eks. Kompetanseløft 2025, som jo utløper? Solberg-regjeringen hadde i hvert fall to kompetanseløft som la grunnlaget for nøyaktig det samme som står i dette forslaget. Mitt forslag vil være å revidere Kompetanseløft 2025 og gjøre det til et Kompetanseløft 2030.

Jeg lurer også på hva det er her som er ulikt fra alle de sakene vi har behandlet: Nasjonal helse- og samhandlingsplan, bruk av mer teknologi og bruk av oppgavedeling. Kan statsråden si noe om det? Høyre mener at dette egentlig er et forslag som i beste fall slår inn åpne dører, men vi er også opptatt av at regjeringen skal levere på Kompetanseløft 2025-revisjonen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det gjør vi, i tillegg til alle de andre tiltakene som er satt i gang for å rekruttere og beholde kompetanse. Dette er et løst forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet og SV på Stortinget, og Stortinget får ta stilling til det. Hvis det blir vedtatt, vil selvfølgelig regjeringen følge det lojalt opp.

Slik jeg har fått dette referert, handler det egentlig om å systematisere og samordne alt det som nå pågår når det gjelder både rekrutteringsfeltet og det å beholde ansatte, og ikke minst se i sammenheng personellbehovene vi har i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig og positivt, for her henger jo alt sammen med alt.

Regjeringen vil selvfølgelig følge opp alt det Stortinget vedtar. Noe av det vi har prioritert høyest i helse- og omsorgspolitikken i snart fire år, har nettopp vært å bidra til at den offentlige helsetjenesten er en god arbeidsgiver, få opp bruken av heltid, begrense bruken av innleie og få til bedre oppgavedeling og mer bruk av teknologi. Alt dette støtter opp under ansatte, og det vil vi gjerne gjøre mer av.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk for svaret. Nå vil jeg vel tenke at å systematisere og samle ikke er så fryktelig proaktivt – det vil jeg forvente at en regjering gjør uansett på et så viktig område som å rekruttere og beholde helsepersonell – men for da å fortsette litt i samme gate: Representanten Madland nevnte dette med spesialistgodkjenning av sykepleiere. Jeg har ikke registrert at Arbeiderparti-regjeringen ennå har tatt stilling til spesialistgodkjenning av sykepleiere. Hvis man har det, vil jeg gjerne høre det her i Stortinget. Helsedirektoratet utredet ferdig i 2023 spesialistgodkjenning av en rekke sykepleierspesialister, vil jeg si – erfarne sykepleiere som har tatt master eller videreutdanning innenfor anestesi, barn, intensiv, operasjon, kreft og så videre. Høyre er helt tydelig på at man bør innføre modell 1, som gir spesialistgodkjenning etter master, men jeg vil gjerne høre hva helseministeren sier om dette, for dette er viktig for å beholde gode sykepleiere.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jeg helt enig i. Vi har et ambisjonsnivå om å få på plass flere spesialistgodkjenninger også for sykepleiere, og vi jobber med oppfølgingen av det arbeidet som allerede er gjort av direktoratet. Det har vært på innspillsrunde, og vi har også hatt dialog med fagforeningene om det. Det jobbes med det, og det kommer vi tilbake til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er altså mer enn to år siden Helsedirektoratet la frem tre helt tydelige modeller for spesialistgodkjenning. Samtidig vet vi at det er helt avgjørende viktig å vite hvor disse spesialistene er dersom vi kommer i en situasjon med f.eks. en ny pandemi eller en krise. I den situasjonen vi står i, er nettopp det å tenke beredskap en viktig del av vårt ansvar. Da må jeg si – og jeg har sagt det før – at jeg synes regjeringen virkelig trekker beina etter seg når det gjelder å ta en beslutning om hvilken modell man ønsker for å godkjenne disse sykepleierne som spesialister. Når vi skal satse på sykepleiere som virkelig tar videreutdanning og masterutdanning og spesialiserer seg på områder vi er helt avhengig av å ha i hverdagen og i krise, må jeg si at det ikke virker spesielt rekrutterende at regjeringen bruker mer enn to år på å finne ut hvilken modell som bør velges.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå har regjeringen også gjort noe annet i perioden, og jeg er veldig glad for at vi har 40 pst. vekst i søkningen til sykepleierutdanningen i år. Det er 4 000 flere som ønsker å bli sykepleiere i år enn for ett år siden, og det betyr jo at våre unge ser at dette er et viktig yrke med karrieremuligheter og utviklingsmuligheter og et sted de har lyst til å jobbe. Det er helt avgjørende, for helsepersonellkommisjonen, som denne regjeringen også satte ned, viser at det blir mangel på fagfolk framover. I perspektivmeldingen sier vi at vi kan komme til å mangle 180 000 fagpersonell fram til 2060.

Vi må gjøre alle mulige tiltak, og vi har prioritert et fagarbeiderløft. Vi har prioritert å øke rekrutteringen og søkningen. Vi har prioritert å få flere inn i helsepersonellyrker fra andre steder, for eksempel gjennom Menn i helse. Vi har prioritert å få opp heltidsandelen, vi har prioritert å få ned kontroll- og lederspennet, slik at folk får god oppfølging, og vi jobber også med spesialiseringsløpene. De har kommet lenger i kommunene enn de har i spesialisthelsetjenesten, men vi følger også opp der.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av å ha likeverdige helsetjenester og små sosiale og geografiske forskjeller. Da er det veldig viktig å ha et godt samarbeid mellom de mer spesialiserte sykehusene, universitetssykehusene og de lokale sykehusene, som også har viktige akuttfunksjoner. Leger som er generalistspesialister, er viktige for å opprettholde lokalsykehusene, og vi må sikre utdanningen av generelle kirurger for å ha nødvendig breddekompetanse på de viktige lokalsykehusene.

Det ser ikke ut som vi får flertall for forslaget vårt om å be regjeringen legge en plan for å få fortgang i å rekruttere og utdanne generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehusene. Hva vil ministeren gjøre for å sikre at lokalsykehusene får de nødvendige generalistspesialistene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. For det første er jeg helt enig i at det er helt avgjørende i et langstrakt land som Norge at vi har gode helsetjenester for hele befolkningen over hele landet. Jeg mener det er en god holdning å si at det som kan desentraliseres, bør desentraliseres, og det som må sentraliseres fordi det krever veldig avanserte spesialistmiljøer, veldig avansert utstyr, et større befolkningsgrunnlag og hyppigere bruk av tjenesten, bør kunne sentraliseres.

Jeg var senest på Voss sjukehus for to dager siden, på lørdag, og møtte ulikt helsepersonell der. Det er et eksempel på et glimrende lokalsykehus som også har akuttfunksjoner, og som drives veldig godt – pasientene er fornøyd og helsepersonellet er fornøyd. De utgjør en veldig viktig del av beredskapen ikke bare for det området, men også for Hardanger og andre steder. Dette må vi ha mer av. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan understreker vi betydningen av denne breddekompetansen representanten tar opp, og vi har også gitt helseregionene klar beskjed i opptaksbrevene om at det er noe de skal satse på for at vi skal kunne opprettholde gode desentraliserte tjenester framover.

Siv Mossleth (Sp) []: Dette viser en litt manglende vilje til å styre fra helseministerens side. Det å rekruttere og beholde ansatte er veldig viktig. Vi har fått mange bekymringsmeldinger fra fagfolk om situasjonen i Nordland. Fra fastlegene på Helgeland får vi advarsler om pasienter som nå får lengre reisevei enn nødvendig ved akutte situasjoner – de skal ikke kjøres til nærmeste akuttsykehus. Vi har også helikopterleger som har protestert mot regler som gjør at de må fly over nærmeste PCI-senter, med de følgene at hjertepasientene ikke får hjelp innenfor anbefalt tid – de får hjelp etter fem timer, når ødeleggelsene i hjertemuskelen er fullført.

I disse situasjonene tenker jeg at helseministeren må styre helseforetakene. Hvordan sikrer han at de følger opp det jeg har nevnt og framførte nå?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tar litt avstand fra denne måten å beskrive Helse-Norge på, og jeg synes ingen skal spre påstander som har evne til å skremme opp befolkningen vår. Befolkningen i Nordland, som i alle andre deler av Norge, skal ha tilgang på høykvalitative og trygge helsetjenester.

Jeg kan ikke som helse- og omsorgsminister sitte på et kontor i Oslo og bestemme om pasienter fra Grane og Hattfjelldal skal til akuttsykehuset i Mo i Rana eller i Sandnessjøen. Det må de lokale helsemyndighetene ta stilling til. Jeg kan heller ikke som ikke-kliniker bestemme om pasienter i Nordland skal ha PCI-behandling, når de skal ha PCI-behandling, og om de skal ha utblokking eller annen form for behandling for hjerte- og karsykdom. Dette er det de lokale helseforetakene som har ansvaret for å ivareta, det ligger klart i sørge-for-ansvaret de har. Vår oppgave er å sørge at de har gode rammebetingelser for å gi befolkningen gode helsetjenester, og det ansvaret tar jeg på aller høyeste alvor.

Seher Aydar (R) []: Jeg har lyst til å følge opp innleieforslagene våre. Det er positivt at statsråden sier at de har gitt helseforetakene oppdrag. Det viser at det er forskjell på hvilken side av politikken det er som sitter med den posten. Likevel skal jeg ikke si meg helt fornøyd. Jeg har lyst til å vise til Fagforbundets innspill til høring om unntakene i innleiebestemmelsene som åpner for innleie av helsepersonell. Der skriver de bl.a. at de kommersielle bemanningsbyrårene som en del av sitt forretningskonsept har aggressive tiltak for rekruttering rettet mot medarbeidere i helseforetakene. Det er også en virkelighet vi kjenner igjen fra hva helsepersonell forteller oss – de blir ringt opp av bemanningsbyråer når de er på jobb for det offentlige. I samme høring skriver Norsk Sykepleierforbund at dersom det er satt opp turnus med hull som avdelingen ikke klarer å fylle, er dette et resultat av manglende grunnbemanning. Det utgjør ikke midlertidig behov for arbeidskraft. Hvorfor er ikke regjeringen for å avvikle det unntaket?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Først er det viktig å understreke at regjeringens politikk handler om å sikre hele, faste stillinger, tilknytning til arbeidslivet gjennom at arbeidstaker og arbeidsgiver har et nært og godt forhold, og å forsøke å begrense bruken av vikarbyråer og innleie så mye som mulig. Det er grunnen til at denne regjeringen tok initiativ til – og fikk Stortinget med på – ganske betydelige innstramminger i dette regelverket. Vi så det hadde gått for langt.

Vi må passe på at vi ikke gjør noe som kan utfordre sørge-for-ansvaret i sykehusene våre. Enkelte steder i Norge har mangelen på helsepersonell vært så prekær at sykehusene ikke har sett noen annen mulighet enn å ha innleie i kortere eller lengre perioder. Vi har vært opptatt av å redusere bruken av innleie og gi sykehusene klar beskjed om det. Det har de fått til. Bruken går nå ned alle steder, så vidt jeg vet. Nedgangen har vært størst i Helse nord. Det er veldig positivt, men vi ser at kommunehelsetjenesten fortsatt har utfordringer på dette, og jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt med strengere tiltak framover.

Seher Aydar (R) []: Dette er ikke et argument for at innleie kun skal kunne benyttes etter avtale med tillitsvalgte, for tillitsvalgte er ansvarlige. Her refererer jeg til Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, to forbund som representerer de ansatte ganske bredt på sykehusene. De sier det ikke hvis det ikke er forsvarlig. Jeg spør egentlig om helseministeren fra Arbeiderpartiet vil stå på den politikken både Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet har løftet i høringen.

Det andre er hvorfor man ikke kan åpne for at førstelinjelederne kan få flytte midler fra vikarbudsjettet til fastlønn. En Fafo-undersøkelse har vist at det er en aktiv og ganske effektiv måte å endre dreiningen fra innleie til fast ansettelse på. Det er to tiltak som begge kan bidra til å få ned innleieandelen, samtidig som tallet på faste ansettelser øker.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Den Fafo-rapporten har jeg lest, og den er veldig interessant. Den viser hva som er mulig å få til hvis en planlegger langsiktig og setter opp turnuser og vaktplaner noen måneder fram i tid, som tar høyde for at det er mammaperm og pappaperm, at det alltid vil være noen som er syke, og at man av og til må planlegge for litt overtid. Når en planlegger dette i god tid sammen med de tillitsvalgte, har resultatet vist at grunnbemanningen har gått opp, og bruken av vikarbyråer og innleie har gått ned. Det har ikke kostet mer heller, og folk er «happy». Jeg er egentlig veldig for å spre denne rapporten, og jeg har sagt til sykehusene at de skal se på det som står der, og gjerne bruke den metodikken som er beskrevet der. Det er selvfølgelig viktig at kommunene gjør det samme.

Representanten trenger ikke overbevise meg om betydningen av et stramt regelverk for dette, for det er denne regjeringen som har innført det. Jeg er veldig glad for at partiet Rødt også pusher for det, men jeg kan ikke anbefale Stortinget å ta grep hvis det kan utfordre sørge-for-ansvaret i sykehusene våre. Derfor må vi gå litt skrittvis fram, men som sagt: Jeg utelukker ikke at vi blir tøffere i klypen hvis disse tiltakene ikke har tilstrekkelig effekt.

Seher Aydar (R) []: Jeg har lyst til å følge opp denne Fafo-rapporten. Jeg er veldig enig i det helseministeren forklarer om rapporten, men det som også kommer fram, er at en ting som står i veien for at førstelinjelederne skal kunne planlegge sånn at de forventede hullene i vaktplanen skal fylles opp med ansatte, er myndighet til å flytte disse midlene til fast lønn. Det er den myndigheten vi egentlig spør om. Det er en mulighet de skal ha hvis de også får myndigheten til faktisk å gjøre det, for det er de som kjenner til disse utfordringene best, så det er et spørsmål om myndigheten.

Når det gjelder sørge-for-ansvaret, er også NSF inne på det i høringsinnspillet sitt om unntaket i innleiebestemmelsene. Vi så både i pandemien og i andre tilfeller at de tillitsvalgte innvilger der det faktisk reelt er behov, og det vil de tillitsvalgte gjøre. De tillitsvalgte ville aldri godtatt at man ikke klarte å drive forsvarlig hvis man kunne gjøre noe med det. Dette handler om at de tillitsvalgte skal ha muligheten til å si nei når det ikke er behov.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et veldig godt poeng, og jeg synes det er et ganske troverdig argument, også i møte med bekymringen for at sørge-for-ansvaret kan bli utfordret. Det er definitivt noe vi må ta med oss videre.

Som sagt: Nå ser vi at bruken av innleie går ned i sykehusene. Jeg vet at KS og Kommune-Norge også jobber intenst med dette. Der har det vært mer krevende å få det til. Hvis vi nå ser at det går noe mer tid og resultatene uteblir, eller hvis vi ser at det ikke går fort nok, er jeg helt åpen for at vi kan diskutere tiltak og være litt strammere i dette regelverket, men igjen: Vi må aldri gjøre det på en måte som går ut over folks trygghet for at de faktisk får helsetjenester, og at det er folk på jobb.

Det kan være gode grunner til at man skal gjøre flyttinger fra innleievikarbudsjett og over til budsjett for fast ansatte. Som arbeidsgiver ville jeg selv tenkt at det var fornuftig å gjøre, for det er billigere og bedre å ha sine egne ansatte enn å hente dem utenfra. Det er noe som får spilles over til både kommunene og sykehusene, som har ansvaret for dette, og så er jeg helt sikker på at de gjør det de kan for å få ned bruken av innleie.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er to representantforslag – om betre arbeidsvilkår på sjukehus og tiltak for å rekruttera og behalda fleire tilsette i helse- og omsorgstenesta – og eg tel at det er heile 45 forslag, så det er eit veldig stort engasjement. Eg vil ta opp berre nokre få forhold.

I replikkvekslinga viste statsråden til Voss sjukehus som eit glimrande akuttsjukehus, og det er eg heilt einig i. Det som etter mitt syn gjer at det er glimrande, er at sjukehuset har fått behalda sin stadlege leiar frå sidan før helseføretaksmodellen. Det er eit sjukehus som har overlevd systemet, og dei har hatt ein leiar som har hatt ansvaret for alle tilsette på Voss sjukehus. Det trur eg er nøkkelen til å rekruttera: at ein har ei stadleg leiing som har ansvaret, som har kontakt, og som personalet kan venda seg til. Det meiner eg må gjerast som ein modell òg for alle andre sjukehus i Noreg.

Det er eit forslag her, forslag nr. 2, om å be regjeringa sørgja for ei endring i korleis nye sjukehus vert planlagde, slik at dei tilsette får tilgjengelege kontor, pauserom, kvilerom og garderobar. Det er eigentleg ganske sørgjeleg at vi faktisk må fremja eit forslag om noko sånt, men dessverre er det ein realitet. Det er altfor mange helsepersonell på sjukehus som opplever akkurat dette, og det er så totalt unødvendig. Her veit dei private mykje betre – når dei rekrutterer helsepersonell, er det kanskje sånne ting ein får tilrettelagt betre. Det har med helseføretaksmodellen å gjera: Vi byggjer for små sjukehus på grunn av det systemet ein er underlagt under rekneskapslova, men dette må ein faktisk sørgja for om ein skal behalda helsepersonell i det offentlege i framtida.

Det er to forslag som har vorte debatterte. Det er forslag nr. 3, om å laga eit nasjonalt program for auka grunnbemanning i helse- og omsorgstenesta. Eg har sjølv sett i kommunar som har auka grunnbemanninga at det har ført til fleire heile stillingar, at sjukefråværet har gått ned, og at ein har kunna seia opp bemanningsbyråa. Dette treng ein eit nasjonalt program for. Det gjeld òg forslag nr. 8, om å leggja til rette for gode praksisplassar, og om ei plikt for kommunane til å ta del i utdanninga av helsepersonell.

Når det gjeld dei to siste forslaga som er fremja av SV, må eg berre seia at dette var Senterpartiets forslag som vi fremja i 2021. Eg synest det er veldig gode forslag, for eg har skrive dei sjølv. Det er ordrett dei same forslaga, så det skulle berre mangla at vi ikkje stemte for dei i dag. Den gongen stemte òg Arbeidarpartiet for dei to forslaga.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er litt overrasket over dette løse forslaget som plutselig rauset inn, for det er ganske omfattende, for å si det forsiktig. Man skal vel kanskje være litt raus nå, for det har vært hektisk, med masse saker som kom i tolvte time. Samtidig legger man altså her fram et forslag fra regjeringspartiet, og i replikkrunden er statsråden ikke så veldig entusiastisk for forslaget. Han sier egentlig at man følger opp det aller meste av det, så man behøver egentlig ikke dette forslaget.

Jeg hadde tenkt å lytte med litt godvilje for å høre om jeg skulle støtte dette forslaget eller ikke. Jeg synes det ligger mye selvfølgeligheter i dette forslaget. Det er mye som er helt greit, men jeg liker ikke at det alltid er sånn at man skal lage så mye planer og strategier og alle de tingene der. Jeg vil at det skal være handling, at vi faktisk kommer i gang og gjør noe. Derfor kommer nok Fremskrittspartiet til å stemme imot – selvfølgelig da også litt med tanke på statsrådens mindre entusiasme for forslaget. Han sier faktisk at dette er noe Arbeiderpartiet og SV har fremmet i Stortinget, så jeg begynner nesten å lure på om dette handler om at Arbeiderpartiet skal være snille med SV – og få inn masse, masse ord. Jeg er mer usikker på hvordan det kommer til å bli fulgt opp med handling, og derfor ender vi nok med å stemme imot.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel