Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 374 L (2024–2025), jf. Prop. 131 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 27 [18:14:43]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova, privatskolelova og barnehageloven (individregistre over barn i barnehager og grunnskoleopplæring, overtredelsesgebyr m.m.) (Innst. 374 L (2024–2025), jf. Prop. 131 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i en sak som har engasjert mange i samfunnsdebatten.

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven. Forslagene gjelder særlig to områder: lovregulering av opprettelse av individregistre over barn i barnehager og grunnskoler, samt diverse endringer i privatskoleloven.

Formålet med individregistrene er å behandle personopplysninger som grunnlag for statistikk og forskning for å få kunnskap om effekt av ulike tiltak og utviklingen i barnehage- og skolesektoren.

Departementets forslag til lovhjemler skal sikre de nødvendige rammene for registrene og at all innsamling og behandling av personopplysninger foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.

I dag finnes det ikke en nasjonal sammenstilling av individdata over barn i norske barnehager, og med unntak av tidspunktene for nasjonale prøver og ved avgang i 10. trinn mangler det også en nasjonal sammenstilling av opplysninger om elever i grunnskoler. Både Danmark, Finland og Sverige har nasjonalt dekkende personidentifiserbare registerdata om barn i barnehager og elever i grunnskoler, og Norge har nasjonale individregistre på flere andre samfunnsområder, bl.a. innenfor helse.

Utdanningsdirektoratet samler årlig inn data fra barnehagene på aggregert nivå. De lagrer også individdata om nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elever og kandidater i videregående opplæring.

Det er et flertall i komiteen som støtter innføringen av et individregister. Dette flertallet mener at dagens løsninger gir mangelfulle data om flere viktige temaer i opplæringssektoren, og at dataene en har, gir få muligheter til å analysere sammenhenger mellom ulike forhold i utdanningsløpet. Det gir et dårligere kunnskapsgrunnlag for å bedre kvaliteten i barnehager og grunnskoler. Flertallet er tydelig på at det er avgjørende at arbeidet gjøres med stor grad av etisk bevissthet og respekt for personvernet. Lovhjemlene som foreslås, må gi tydelige og trygge rammer for hvordan opplysningene skal samles inn, forvaltes og brukes. Målet er å utvikle og forbedre barnehage- og skolesektoren, til beste for barna og samfunnet.

Senere, i mitt neste innlegg, vil jeg redegjøre for Høyres syn i saken. I proposisjonen legges det også fram noen endringer i privatskoleloven, bl.a. om overtredelsesgebyr og privatskolers klagerett ved vedtak om skolebytte. De ulike partiene vil i det videre redegjøre for sine synspunkter om det som fremmes i proposisjonen, og jeg vil som sagt komme tilbake med Høyres synspunkter i et senere innlegg.

Elise Waagen (A) []: Proposisjonen vi nå behandler, inneholder flere forslag. Jeg vil rette oppmerksomheten mot forslaget om opprettelse av individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring. Arbeiderpartiet kommer senere i debatten tilbake til de andre forslagene.

Kunnskap legger grunnlaget for demokrati, velferd, omstilling og bærekraft. Formålet med forslaget om individregistre er å behandle personopplysninger på en måte som gir grunnlag for statistikk, forskning og å frambringe mer kunnskap. Dette er kunnskap vi i denne salen kan bruke til å gjøre skolene og barnehagene enda bedre. Ved flere anledninger har ulike regjeringer og offentlige utvalg og ekspertutvalg tatt opp behovet for å samle individdata om barn og elever i barnehage og skole.

Barnehagene og skolene er selve limet i velferdsstaten. Vi er avhengig av et godt og pålitelig kunnskapsgrunnlag for å fatte viktige beslutninger og for å være oppdatert på hvordan situasjonen faktisk er. Et eksempel på en levende debatt er debatten om fravær i skolen, og det skulle vel egentlig bare mangle at vi hadde god, oppdatert kunnskap om hvordan det egentlig står til.

Det er på sin plass å minne om at vi har liknende nasjonale registre med personvernsopplysninger for barn i andre sektorer. Dette er kunnskap som er viktig for å kunne gi de samme barna enda bedre tjenester. Våre naboland har tilsvarende registre, bare enda mer omfattende.

For Arbeiderpartiet er personvern et viktig oppdrag. For oss er det viktig at arbeidet som nå gjøres, gjøres med etisk bevissthet og respekt for personvernet. Det er viktig å merke seg at forslaget i proposisjonen, i lys av høringsinnspillene som kom fra departementet, har blitt endret. Det er nå enda mer balansert og ivaretar personvernet på en klok måte.

Kunnskap legger grunnlaget for demokrati, og det legger grunnlaget for velferd, omstilling og bærekraft. Med respekt for og bevissthet om innsamling av personvernopplysninger vil vi med opprettelsen av disse registrene få enda mer pålitelig kunnskap. Med det kan vi gjøre skolen vår og barnehagene våre enda bedre, og vi kan øke kvaliteten i sektoren.

Med det vil jeg ta opp forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Elise Waagen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: I motsetning til de to første talerne går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å etablere nasjonale individregistre over barn i barnehager og grunnskole. Det gjør vi fordi vi mener dette forslaget reiser alvorlige spørsmål om personvern, tillit og forholdet mellom stat og individ. Det handler om våre yngste, barn som ennå ikke har noen stemme i det offentlige rom, og som vi som folkevalgte har et særlig ansvar for å beskytte.

Datatilsynet har i sin høringsuttalelse vært krystallklare: Forslaget innebærer et uforholdsmessig inngrep i personvernet til det enkelte barn og dets familie. De peker på at individregistrene vil inneholde store mengder personopplysninger, og at sammenstillingen av disse dataene vil øke både tilgjengeligheten og koblingsmulighetene med andre registre betydelig. Dette kan føre til en endret maktbalanse mellom myndighetene og individet og svekke tilliten til staten.

Utdanningsforbundet deler denne bekymringen. De peker på at forslaget mangler en tydelig formålsavgrensning, og at det ikke er tilstrekkelig klart hvordan opplysningene skal benyttes, hvem som skal ha tilgang, og hvordan barns rettigheter skal ivaretas.

Når både fagforeningene for lærere og det nasjonale tilsynsorganet for personvern advarer, bør vi lytte. Vi må spørre oss: Er det virkelig nødvendig å samle inn og lagre så omfattende informasjon om hvert enkelt barn helt fra barnehagealder? Er det ikke mulig å forbedre kunnskapsgrunnlaget uten å gå så langt i å svekke barns rett til privatliv?

Senterpartiet mener dette forslaget går for langt. Det bryter med prinsippet om at barn skal ha særlig vern, og det utfordrer den tilliten som er helt avgjørende i barnehage og skole. Jeg vil derfor oppfordre Stortinget til å avvise forslaget om individregistre slik det nå foreligger. La oss heller styrke det lokale arbeidet, forbedre eksisterende rapporteringssystemer og sikre at barns rettigheter og personvern står i sentrum for vår politikk.

Jeg er spesielt overrasket over at Venstre, som historisk sett har holdt personvernfanen høyt, støtter dette forslaget. Ikke nok med at de støtter det – de skaffer det nødvendige flertallet for at registeret nå blir etablert.

Jeg mener også at vi må ta inn over oss den reelle risikoen for datainnbrudd og misbruk. Når store mengder sensitive opplysninger om barn samles i sentrale registre, øker også konsekvensene dersom disse dataene skulle komme på avveie. For barn og unge kan et slikt datainnbrudd få langvarige og alvorlige konsekvenser, både sosialt og psykisk.

Senterpartiet kommer til å stemme for flertallsforslaget om at en eventuell senere utvidelse av registeret må forelegges Stortinget for behandling.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet anerkjenner viktigheten av at vi har stadig mer kunnskap, forskning og evaluering av hvordan ting står til, for å kunne forbedre oss. Derfor har vi også sympati med intensjonen bak forslaget om individregistre. Likevel, når man ser på alle de alvorlige bekymringsmeldingene som er kommet inn – noen av dem ble gjengitt i forrige innlegg, hvor det ble referert til fagmiljøer som sier at dette er et uforholdsmessig inngrep i personvernet – har vi vært nødt til å foreta en nøye gjennomgang av behovet for og nødvendigheten av å gjennomføre dette. Vi vet at mye av den kunnskapen som hadde kommet fram i et sånt register, finnes lokalt, men her har det vært snakk om å sammenstille det nasjonalt også.

Vi i Fremskrittspartiet mener at noen av de største oppgavene som trengs å løses i skolen, er ting vi allerede kjenner til, som ikke nødvendigvis vil omfattes av mer informasjon fra dette registeret. Det er utfordringer som vold og uro, samt det å skape en skole som ser alle, som uansett må være i sentrum av skolepolitikken de neste årene. Det er i hvert fall vår mening. Etter en tung vurdering og basert på de bekymringene som er kommet vedrørende personvernhensyn, har vi valgt å stemme imot forslaget om individregistre.

Når det likevel ser ut til å være et flertall i salen for dette, mener vi at dette må foretas på en måte som tar sterkt hensyn til personvern, og at man også må foreta en løpende evaluering av om dette er nødvendig. Vi vil derfor støtte Venstres to forslag om kost–nytte-vurderinger vedrørende individregistre.

Når det gjelder de andre forslagene, støtter vi at det innføres overtredelsesgebyr ved brudd på regelverk. Vi har imidlertid et eget forslag, som jeg gjerne vil ta opp, som går på at nivået burde være lavere. Vi er sterkt imot at det ikke skal innføres klagerett. Vi mener at det må være en klagerett for skoler som ilegges overtredelsesgebyr ut fra den loven og det regelverket vi nå skal vedta.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Det er lett å bli ivrig i jakten på kunnskap, og vi vil jo gjerne legge til rette for statistikk og forskning på viktige felt. Det å kunne samle inn data er grunnlaget for forskningen og i noen tilfeller helt nødvendig for å finne gode svar og løsninger.

Det er alltid flere hensyn som må tas, og ofte også dilemmaer som må vurderes. Alle forskere er godt kjent med dette og sørger for at alt går rett for seg, så er det vår jobb å definere hva som er rammene, og hva som i lovs form strengt tatt er den beste vurderingen.

For SV er det viktig å understreke at personvern er en menneskerett og en overordnet samfunnsverdi. Barnas rett til personvern er forankret i Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. Skal man gripe inn i personvernet, må det være lovhjemlet og helt nødvendig. Da er spørsmålet om et slikt individregister som samler data over elevene, er av en slik samfunnsmessig interesse at det er riktig å gripe inn i personvernet. SV mener at det ikke er det. For å sitere Utdanningsforbundet, som leverte en høringsuttalelse:

«Dette dreier seg ikke om små, tilforlatelige endringer av barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven, men om å opprette store, inngripende individregistre som truer både det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi.»

Departementet har lyttet og hensyntatt mange av høringsinnspillene og gjort en del endringer og nedjusteringer av hva man kan samle inn av sensitiv informasjon om den enkelte. Det er selvsagt bra, men vi mener allikevel at det ikke er tilstrekkelig for å kunne godta en slik utvidelse. Vi lever i en verden der barns personvern er under stadig økende press, og vi må være særs varsomme med å tillate mer enn det som er strengt tatt nødvendig. SV mener at dette ikke strengt tatt er nødvendig.

Kort til punktet om å innføre et overtredelsesgebyr som reaksjonsform ved regelbrudd: Det mener vi er bra og vil gi flere virkemidler for å sikre at regelverk etterleves.

Til slutt: Vi står også bak forslaget om at private skoler ikke skal ha klagerett ved pålagt skolebytte. Det er helt i tråd med skoleeiers ansvar å sikre trygt og forsvarlig opplæringstilbud for alle elever.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Barna har et særskilt vern i lovverket. Barnets beste skal legges til grunn i alle saker som angår barn. Opprettelsen av dette individregisteret angår så til de grader barn. Barn har, som omtalt i proposisjonen, også et særskilt vern i personvernlovgivningen. For Rødt er det dette denne saken handler om.

Flere tunge høringsinstanser, som Datatilsynet, Utdanningsforbundet og Lærerprofesjonens etiske råd, har uttalt seg mot det foreslåtte individregisteret. De peker på personvernet til barna, men ikke minst på anvendeligheten av et slikt register. Når lærerne selv ikke ser hvordan dette kan brukes til å bedre skolen, bør man lytte til det.

Rødt skal forsvare barna der det kreves av oss. I denne saken har regjeringen selv vedgått at det originale utkastet til nytt lovverk var for inngripende. Derfor er proposisjonen som i dag behandles, og som dessverre virker å få flertall, en sterkt moderert versjon. Det er likevel ikke nok. Poenget er at regjeringen ikke svarer godt nok på hva vi skal tjene på dette registeret. Hvordan skal dette gjøre skolen eller barnehagen noe bedre?

Det er også påpekt at dette vil føre til mer rapportering for kommunene. Vi står allerede i en situasjon der KS roper varsko om alle nye påbud, oppdrag og oppgaver som legges på kommunene uten at det følger med mer penger. I en slik situasjon bør det være viktigere å sikre at kommuner ikke må legge ned skoler eller barnehager fordi kommunekassen er bunnskrapt.

Derfor kommer ikke Rødt til å støtte innføringen av et individregister.

Rødt er derimot positiv til at det nå skal innføres klare overtredelsesgebyrer for brudd på privatskoleloven. Dette er et nødvendig virkemiddel for å sikre at de aktørene som får lov til å drive privatskoler, faktisk følger loven. Rødt støtter også de øvrige endringene i privatskoleloven.

Det er særlig viktig å merke seg at det er behov for bedre tilsyn og sanksjoner av skoler godkjent på grunnlag av livssyn. Dette er bl.a. eksemplifisert ved Udirs tilsyn i fjor ved Menigheten Samfundets skoler, der elever ikke får tilstrekkelig opplæring i tråd med læreplanene. Hva innebærer det at opplæringen ikke følger læreplanene? Jo, som Vårt Land har vist, brukes det der en lærebok i KRLE for 10. trinn der elevene lærer at mannen skal «regjere» og «styre» sin kone. I 2025 skal ikke slik undervisning forekomme i skoler som mottar tilskudd fra fellesskapet.

Ola Elvestuen (V) []: Det er viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne drive kvalitetsutvikling i skole og barnehage. Ufrivillig skolefravær er en alvorlig utfordring i norsk skole. Vi vet at for mange elever opplever fall i både motivasjon og mestring allerede fra 5. klasse. Dette forplanter seg videre i skoleløpet hvis vi ikke setter inn målrettede tiltak. Ufrivillig skolefravær er alvorlig, og det er et eksempel på et problem der det er viktig å ha statistikk for å følge nasjonale utviklingstrekk og risikofaktorer.

Både hensynet til barns personvern og muligheten til å hente inn kunnskap for å forbedre kvaliteten i tjenester for barn og unge er viktig. Det opprinnelige forslaget fra regjeringen hadde flere mangler, og vi forstår den opprinnelige bekymringen fra flere av høringsinstansene. Slik forslaget fra regjeringen opprinnelig forelå, ville ikke Venstre ha støttet det.

I innstillingen fra komiteen vi nå behandler, har Venstre vært med på å sikre flertall for at saken må tilbake til Stortinget dersom det skal gjøres endringer i kategoriene i registeret. Flertallsinnstillingen skal fungere som en ekstra sikkerhetsventil og en portvokter for hva som kan innlemmes i registeret.

En rekke utvalg har påpekt at det mangler viktig informasjon og data for å kunne måle effekt av tiltak i skole og barnehage, og at dette grunnlaget er viktig for å sørge for å skille det som skader, fra det som gagner.

Det er gjort endringer i det opprinnelige forslaget som ble sendt på høring, for å imøtekomme bekymringene fra flere av høringsinstansene. Venstre mener det er viktig at formålene med registrene er bedre avgrenset enn i det opprinnelige forslaget, at det er gjort endringer som begrenser omfanget av data som skal inkluderes i registrene, og også at det ikke skal inkluderes opplysninger av særlige kategorier i det endelige forslaget. Det er også gjort endringer slik at de generelle personvernrettighetene, som rett til innsyn, informasjon, retting og sletting, også skal gjelde for individregistrene.

Venstre har i komiteen vært tydelig på at det bør gjøres personvernkonsekvensanalyser ved etableringen av registeret, og at det er et viktig premiss for opprettelsen av individregisteret at kunnskapen fra registeret må resultere i et bedre barnehage- og skoletilbud. Når det nå er flertall for å gi hjemmel til å opprette dette registeret, starter jobben med å følge med på at utformingen ivaretar de ambisjonene man har hatt i det endelige forslaget fra regjeringen, for å imøtekomme krav til personvern. Dette arbeidet skal måtte tåle å testes opp mot de ambisjonene man har om å unngå unødig inngripen i barns personvern. Vi har også forutsatt at dersom personvernkonsekvensene for barn er for store og nytteverdien for lav, må et eventuelt register avvikles.

Jeg tar opp forslagene Venstre har alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi trenger bedre kunnskap om hvordan ungene våre har det i barnehagen og på skolen, informasjon om hva som virker, og hva vi kan slutte med. Individregisteret vil gi oss viktig kunnskap om hvordan barnehage- og skoletilbudet påvirker barns utvikling over tid. Forslagene Stortinget i dag behandler, kan få stor betydning for målet om å gi ungene våre en best mulig start i livet.

Individregisterinformasjon fra skole og barnehage har blitt etterlyst fra mange hold over lang tid. Stoltenberg-utvalget og Løken-gruppen er bare to av utvalgene og ekspertgruppene som har anbefalt at det etableres individregister fordi vi i Norge mangler viktig kunnskap om skole og barnehage og hva som virker, og nå følger vi opp anbefalingene. Det vil gi oss mer relevant og pålitelig statistikk og forskningsbasert kunnskap om flere temaer. La meg nevne ett: kunnskap om og oversikt over fravær i grunnskolen.

Sammenstilling av personopplysninger i nasjonale registre er et personverninngrep. Hensynet til personvern har hele tiden vært viktig i arbeidet med dette lovforslaget. I etterkant av høringen og en rekke høringsinnspill om personvern har vi derfor etter grundige vurderinger foreslått endringer på flere vesentlige punkter. Jeg mener samfunnsnytten av individregistre for barnehager og skoler er større enn personvernulempene, slik også Sverige, Finland og Danmark gjør. Også i Norge har vi individregistre med informasjon om elever i videregående opplæring, og jeg understreker at å opprette og administrere slike registre selvsagt skal gjøres i fullt samsvar med personvernforordningen.

De private skolene forvalter et viktig ansvar, og det er viktig at reaksjonsmidlene er både forutsigbare og treffsikre. Jeg mener derfor det er behov for å utvide pakken med reaksjonsmidler, slik at vi får et bredere og mer fleksibelt reaksjonssystem i privatskoleloven. Mer fleksibilitet vil også legge til rette for at reaksjonene som ilegges, står i et rimelig forhold til regelbruddet. Dette vil være en fordel for både tilsynsmyndigheten og de private skolene.

Jeg merker meg at flertallet i komiteen motsetter seg forslaget om å lovfeste at private skoler ikke skal ha klagerett på vedtak om pålagt skolebytte. Det må jeg si jeg er svært overrasket over, og jeg mener det er uheldig. En rekke av de samme partiene har over tid vært opptatt av rettighetene til elever som utsettes for mobbing, og særlig de mest alvorlige sakene. Nå vil Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Senterpartiet plutselig at skolenes rettigheter skal kunne veie tyngre enn rettighetene til en elev utsatt for alvorlig mobbing, men det er bare elever på private skoler som skal få svekket sine rettigheter. Elever i den offentlige skolen skal altså ha et sterkere vern av retten til et trygt og godt læringsmiljø enn elever på private skoler. Det er oppsiktsvekkende.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Det er flere høringsinstanser som har vært sterkt kritiske til regjeringens forslag om å etablere individregistre over barn og unge, og forslaget har blitt omtalt som masseovervåking og i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel åtte. Regjeringen erkjenner også selv i lovproposisjonen at registrene innebærer krenkelser av personvernet. Hvorfor tar ikke statsråden inn over seg de sterke advarslene mot å etablere slike registre, som kommer fra helt sentrale høringsinstanser?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er nettopp det vi har gjort med denne høringen. Vi har gått grundig gjennom de høringsinnspillene som har kommet, og sett at det er svært mange gode poeng som er blitt fremmet. Derfor gjør vi viktige endringer nå, sånn at det i realiteten er ganske lite som blir registrert, og det som faktisk blir registrert, er det som blir registrert rundt om i norske kommuner i dag. Det handler om identifikasjon av barnet. Det handler om et organisasjonsnummer som identifiserer barnehagen eller skolen, om trinn og klasse for eleven og plass i SFO på 1. til 4. trinn, avtalt oppholdstid i barnehagen og SFO, redusert foreldrebetaling i barnehagen og SFO og totalt skolefravær i timer og dager.

Jeg mener at det ikke er mer enn det offentlige myndigheter bør vite når vi bruker ekstremt mye ressurser. Det skulle bare mangle, jeg bare understreker det. At så viktige tjenester faktisk får den informasjonen og vet hva den blir brukt til, og om det faktisk fungerer, er utrolig viktig, og vi vil ha mye sikrere måter å oppbevare den informasjonen på enn det landets kommuner har.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Som statsråden selv påpeker, registreres disse opplysningene allerede lokalt. Det er altså ikke kunnskapsmangel som er problemet, snarere mangel på ressurser og kompetent bemanning. Jeg er veldig bekymret for hva som kan skje med de aggregerte dataene som da skal finnes nasjonalt, for alle barn og unge. Hva tenker statsråden at nytten av det registeret vil være? Hvordan vil det være til beste for barnet i dets barnehage eller skolehverdag?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er kunnskapsmangel i dag når det gjelder dette. Vi har ingen sammenstilling. Når vi f.eks. får spørsmål, når Stortinget ønsker å vite hvor mye fravær det er i norske grunnskoler i dag, så vet vi ikke det. Dette vil bidra til at vi faktisk vet hvor mange unger som går der, og hvordan fraværet utvikler seg over tid, og da har vi langt større mulighet til å sette inn målrettede tiltak der vi ser at behovet er størst.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) []: Denne proposisjonen handler om å gi norske barn bedre barnehager og skoler gjennom bedre kunnskap.

Høyre støtter opprettelsen av nasjonale individregistre fordi vi trenger en kunnskapsbasert utdanningspolitikk, og vi slutter oss til vurderingen fra Barneombudet, SSB, Utdanningsdirektoratet og flere forskningsmiljøer om den betydelige samfunnsnytten av slike registre. Et viktig premiss for Høyre for å opprette dette er at kunnskapen fra registrene fører til et bedre barnehage- og skoletilbud for barn og unge.

I dag mangler vi grunnleggende data om hvordan barna våre har det i barnehage og skole. Danmark, Finland og Sverige har slike registre – Norge må følge etter.

Vi er glad for at departementet har lyttet til høringsinstansene og strammet inn forslaget. Formålene er tydeligere avgrenset, og sensitive personopplysninger er tatt ut. Barnets beste og personvern må alltid komme først.

Høyre deler Datatilsynets bekymring for formålsutglidning. Derfor er vi glad for at Høyre får flertall for at det er Stortinget som må behandle endringer av formål og nye kategorier av personopplysninger. Dette sikrer demokratisk kontroll.

Høyre forutsetter at en innretter et eventuelt register på en måte som sørger for at en ikke legger ytterligere rapporteringsbyrde på førstelinjen ute i skoler og barnehager, og at eventuelle merkostnader ikke må bæres av den enkelte kommune.

Det er gledelig at vi nå kan få et nasjonalt fraværsregister. Høyre har lenge etterspurt dette, og forskning viser tydelig at fravær påvirker læring, sosial utvikling og sjansen for å fullføre videregående. Fraværsmønstre etableres allerede i 1. eller 2. klasse, og med et nasjonalt register kan vi identifisere problematisk fravær tidlig og sikre konsekvent oppfølging fra første fraværsdag. Det vil også vise om det er forskjeller på landsbasis og innenfor fylker og kommuner, og gi muligheter for læring.

Med rett balanse mellom kunnskapsinnhenting og personvern kan disse registrene gi verdifull innsikt som både utvikler og forbedrer barnehage- og skolesektoren. Vi må sikre at barnets beste alltid kommer først, at formålene ikke utvides ukontrollert, og at rettssikkerheten opprettholdes. Det er Høyre med og sikrer i dag.

Dette er kunnskap som kan gjøre livet bedre for norske barn. Derfor støtter Høyre forslaget. Når det gjelder de andre forslagene i proposisjonen, støtter vi et mer fleksibelt reaksjonssystem, men vi deler Abelias bekymring om overbruk av overtredelsesgebyr. Dette bør kun brukes ved alvorlige eller gjentakende brudd.

Høyre er videre kritisk til å fjerne friskolers klagerett ved vedtak om skolebytte. Dette svekker rettssikkerheten og utfordrer skolenes mulighet til å sikre et trygt læringsmiljø for alle elever. Kommunen blir både part og beslutningstaker, og det er problematisk.

Øystein Mathisen (A) []: I denne saken har vi også behandlet noen endringer i privatskoleloven. De aller fleste får flertall. Ett av forslagene fra regjeringen er at private skoler på lik linje med de offentlige ikke skal kunne klage på vedtak om skolebytte ved f.eks. mobbing av andre elever og der saken er så vanskelig at man har prøvd alle andre løsninger, men skolebytte er det eneste som kan løse den.

Dessverre ser ikke dette ut til å få flertall. Det synes jeg er ganske korttenkt av opposisjonen. Jeg mener det burde være en selvfølge at reglene er like for det offentlige og det private, spesielt i så alvorlige saker som dette omhandler. Å flytte elever til eller fra en skole er noe man ikke ønsker å gjøre, men enkelte ganger er det nødvendig for å skape et trygt og godt skolemiljø.

Blant annet Fremskrittspartiet har vært svært opptatt av denne problematikken, og jeg synes det er rart at de ikke støtter forslaget. I sine merknader nevner Fremskrittspartiet at det er et konkurranseforhold mellom kommuner og de private skolene. Dette handler ikke om konkurranse mellom det offentlige og private. Dette handler om det som er barnets beste. Rett til klage ligger hos foreldrene, ikke hos skolen. Ingen burde tro at kommunene vil bruke denne endringen for å flytte elever til eller ta elever fra private skoler uten at det er tydelig faglig og forsvarlig begrunnet, slik som det som gjelder for det offentlige.

Dette forslaget til endring er noe statsforvalteren i Østfold, Buskerud og Akershus også mener er en viktig presisering i dagens lovverk. Derfor tror jeg merknaden om det motsatte må være en misforståelse fra Senterpartiet.

Hvis private skoler kan påklage slike vedtak, kan det bety at mobbesaker vil ta lengre tid å løse. Det er det siste vi trenger. Like regler, raskere løsninger og ansvarlige vurderinger er det som må til for å løse vanskelige spørsmål som skolebytte på en god måte.

Votering, se tirsdag 27. mai

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27, og det var dagens siste sak.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel