Turid Kristensen (H) [10:59:02] (ordfører for saken): Dagens barnelov er nesten 45 år, og samfunnet har endret seg mye på disse årene. Det har helt tydelig vært behov for en helhetlig gjennomgang av barneloven, og vi behandler her i dag en lov som tar opp i seg mange av de forandringene og den utviklingen som har funnet sted.

Barneloven er en lov for alle barn, alle familier, og den viderefører også et viktig prinsipp om at alle foreldre skal ha muligheten til og ansvar for å finne løsninger som er egnet for sitt barn og sin familie. Den nye loven gir også en enda klarere føring om at barnets beste skal legges til grunn, og at barnet skal bli hørt, noe vi i komiteen i vår behandling av denne lovproposisjonen også har tydeliggjort. Loven inneholder også et bra og nytt kapittel om barns grunnleggende rettigheter.

Samtidig er barneloven viktig for de aller mest sårbare barna som opplever eller har opplevd vold og overgrep i sin familie. Den er også viktig for de familiene hvor det er konflikt mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Ideelt sett skulle ingen barn behøve å oppleve vold og overgrep, enten det er mot seg selv eller som vitne til dette mellom foreldrene, og ideelt sett skulle alle som går gjennom et samlivsbrudd, klare å sette barnets beste foran å unngå konflikter som rammer barna. Men vi lever ikke i en ideell verden, og derfor trenger vi en lov som kan bidra til å beskytte barna som trenger det, og som kan bidra til å senke konfliktnivået mellom foreldrene etter et samlivsbrudd. Nettopp disse to hensynene har det vært viktig, men også ganske vanskelig å balansere i ny barnelov. Engasjementet rundt barneloven har vært stort, både i komiteens høringer i saken og gjennom veldig mange henvendelser og møter i forbindelse med at vi har behandlet den – et engasjement som jeg og jeg vet mine kollegaer i komiteen har vært veldig takknemlige for, og som har bidratt til at vi har foreslått flere endringer fra forslaget som ble sendt Stortinget til behandling.

Jeg vil veldig gjerne få takke komiteen – og virkelig takke komiteen – for et godt samarbeid i denne saken. Det har ikke vært enkelt, men det har vært veldig ok å få lov til å finne sammen om veldig viktige punkter, og vi har klart å bli enige om mye. Men komiteen består av politikere fra veldig mange forskjellige partier, og i noen spørsmål er det naturlig nok ulikt syn på hva som er de beste løsningene. Jeg skal nå gå over til å snakke litt kort om Høyres standpunkt til å behandle forslaget til ny barnelov nå, og så kommer jeg tilbake til en del viktige forhold i et senere innlegg. Så får de andre representantene redegjøre for sine standpunkter og forslag.

Selv om Høyre nå har vært med og behandlet regjeringens forslag til ny barnelov, har det vært med en viss reservasjon. Forslaget om ny barnelov har vært etterlyst og ventet lenge fra mange aktører, både her på Stortinget og fra mange der ute. Vi har vært glad for at vi omsider fikk et forslag til ny barnelov, men vi mener at det er svært uheldig at regjeringen har valgt å legge fram den på senest mulige tidspunkt for at vi skulle klare å behandle den i inneværende stortingssesjon. Der har gitt Stortinget ganske kort tid til å behandle en veldig viktig lov. Kanskje enda viktigere er det at flere høringsinstanser har uttrykt at de har fått altfor kort tid til å sette seg ordentlig inn i forslaget for å kunne komme med sin tilbakemelding, og det til tross for at barnelovutvalget leverte sin utredning for fire og et halvt år siden, og regjeringen har hatt nesten en hel stortingsperiode på seg til å få lagt dem fram.

På tross av at regjeringen har hatt så god tid på seg, er det flere og viktige anmodningsvedtak, også enstemmige anmodningsvedtak, som ikke er fulgt opp i dette forslaget. Noen av dem ble fattet så sent at det er helt naturlig at man ikke har klart å ta dem med i det arbeidet som har ført til proposisjonen, men flere andre har vært fattet for flere år siden og burde definitivt vært inkludert. Det gjelder ikke minst forslag om arbeid mot samværshindring eller samværsabotasje.

Jeg må si at det også hadde vært en stor fordel om vi hadde fått den varslede gjennomgangen av meklingsordningen og ny lov om familieverntjeneste til behandling samtidig med at vi nå behandler både barneloven og barnevernsloven. Regjeringen fikk også utlevert en utredning om samordning mellom disse to lovene for nesten et og et halvt år siden. Det hadde uten tvil vært en fordel om det også kunne vært en del av behandlingen her i dag.

Det har kommet flere innspill og forslag om at på grunn av dette burde loven vært sendt tilbake til regjeringen. Men når Høyre ikke ønsker å gjøre det, er det fordi loven har vært så etterlengtet. Den løser en del av de utfordringene vi står i, og et steg på veien videre er bedre enn å ikke komme videre i det hele tatt.

Til slutt: Ved en inkurie står Høyre som medforslagsstiller i et forslag om utprøving av en voldskoordinatorordning – forslag nr. 2. Det skulle vi ikke ha gjort, og vi kommer heller ikke å stemme for det forslaget.

Ellers tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av, og det vi står alene om.

Mona Nilsen (A) [11:04:25]: Dagens barnelov er nesten 45 år gammel, og den er utdatert på flere områder. Samfunnet har endret seg, så et nytt forslag til barnelov var helt nødvendig, både med tanke på den tiden vi lever i, og ikke minst for å styrke barns rettigheter.

For Arbeiderpartiet har det vært veldig viktig at barn skal kunne ha god kontakt med begge foreldrene. Derfor har det vært viktig å sørge for et mer likestilt foreldreskap i den nye barneloven, bl.a. ved å gjøre delt daglig myndighet til hovedregelen ved samlivsbrudd. Det er bra for barna, og det er bra for foreldrene. Samtidig har vi presisert at det er barns beste som skal ligge til grunn, og det skal ligge til grunn i hele lovarbeidet.

Vi har også et nytt kapittel i loven, som slår fast barns grunnleggende rettigheter. Det handler om retten til omsorg, retten til medvirkning, vern mot vold og retten til familieliv.

Med denne loven styrker vi barnas rettigheter. Vi ønsker å dempe konflikt ved samlivsbrudd og gir barna en sterkere stemme. Derfor er vi glad for at det ligger an til et bredt flertall i denne saken.

Det har vært veldig mange engasjerte og viktige stemmer for de utsatte barna og unge. Vold og overgrep mot barn er et samfunnsproblem, og det er grov kriminalitet, og det har vært sterke forventninger om hva barneloven skal inneholde. Barneloven er en privatrettslig lov. Det offentliges ansvar i saker som omhandler vold og overgrep, reguleres ikke først og fremst gjennom barneloven, men gjennom barnevernloven og straffeloven. Derfor er det viktig at det er igangsatt et arbeid hvor en skal se på nettopp dobbeltsporsakene, med mål om å styrke samhandlingen mellom disse lovene. Når det er sagt, har vi gjennom barneloven også styrket barns rettigheter og rett til vern mot vold og annen risiko. Det er viktig å se at både barneloven, barnevernloven og straffeloven virker godt i lag for å beskytte unger.

Det at loven styrker barns medvirkning, og at det skal være barnesamtale i meklingsprosesser, og også i rettssaker ved foreldretvist, er veldig viktig. Nå kan også domstolene innhente opplysninger fra meklingssamtaler og politiet hvis man har mistanke om vold eller overgrep.

Til slutt: Forslaget om ny barnelov sørger for et mer likestilt foreldreskap. Det er viktig og bra, ikke minst for barna, men også for foreldrene, for i dag er det altfor mange barn som har for lite kontakt med begge foreldrene og deres familier på grunn av foreldrekonflikter.

Arbeiderpartiet støtter også intensjonen med forslaget som gjelder samværshindring, og vi kommer til å støtte forslaget.

Endringene i barneloven er et viktig, stort skritt framover for å sikre både trygghet, rettferdighet og barns beste i alle situasjoner.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:08:56]: Det er veldig bra at Stortinget nå behandler en barnelov som setter barnet i sentrum og speiler mangfoldet i dagens familier. Senterpartiet støtter i hovedsak lovforslaget som vi har vært med på å utvikle i regjering. Det inneholder viktige grep for å fremme likestilt foreldreskap – en fanesak for meg – og for å styrke barns rettigheter, særlig retten til medvirkning som tidligere statsråd Kjersti Toppe har vært en sterk forkjemper for. Samtidig er det områder som krever oppfølging og tydeliggjøring.

Barns rettigheter styrkes betydelig. Et nytt, innledende kapittel løfter fram barns grunnleggende rettigheter som styrende prinsipp for hele loven, og hensynet til barnets beste skal veie tungt i alle avgjørelser og handlinger. Barn får en tydelig rett til medvirkning og informasjon, også gjennom ikke-verbal kommunikasjon. Det betyr at yngre barn og barn med kommunikasjonsutfordringer skal tas på alvor. Retten til å bli hørt gjelder nå alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger, ikke bare dem over sju år. Barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep er styrket. Retten plikter nå å fatte midlertidig avgjørelse ved risiko for vold eller samværshindring. Også retten til familieliv og til ikke-diskriminering er nå lovfestet i tråd med internasjonale forpliktelser. I tillegg er meklings- og rettsprosesser forbedret for å sikre at barna blir hørt og beskyttet.

Vi har ingen egen foreldrelov i Norge. Derfor regulerer barneloven også foreldrenes rettigheter og ansvar. Vi støtter at felles foreldreansvar videreføres som hovedregel. Det sender et klart signal om at foreldrene sammen har ansvar for barnets liv, utvikling og trygghet. At det nå presiseres at foreldrene skal samarbeide om barnets helse og livskvalitet, er et viktig steg – ikke fordi en lovparagraf løser alle konflikter, men fordi lover er normative. De uttrykket hva vi som samfunn forventer.

Apropos normative lover: Den gamle barneloven har lenge provosert meg. I saker om barnefordeling måtte domstolene der tildele én forelder fast bosted med bostedsmyndighet, som betydde retten til å bestemme hvor barnet skulle bo, flytte innenlands samt myndighet over daglig oppfølging i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, og dermed gjøre den andre forelderen til en b-forelder med begrenset samvær og myndighet. Dette er ikke å fremme et likestilt foreldreskap, og det er ikke til det beste for barnet. Nå innføres likestilt bostedsmyndighet, eller daglig myndighet som det nå vil hete. Begge foreldrene skal som hovedregel nå ha denne myndigheten etter samlivsbrudd. Det gjør at begge barnets foreldre vil delta mer aktivt i barnets liv, som er fantastisk, og det normative her vil gi mindre posisjonering, mer samarbeid og mindre kamp om barnets hverdag, men i saker med høy konflikt kan det gi mer. Derfor er det avgjørende at begrepet daglig myndighet forklares tydelig. Foreldre må få vite hva det innebærer, og ikke innebærer. Vi har derfor bedt regjeringen følge opp med god veiledning.

Det har vært mye engasjement rundt dette. Noen har ment at delt daglig myndighet ikke ivaretar barn i høykonfliktsfamilier eller voldsutsatte familier. De mener barneloven først og fremst skal hensynta én sårbar gruppe. Vi har svart ut dette i komiteen, bl.a. med å understreke gjentatte ganger at barnets beste alltid skal være avgjørende. Dessuten er dette en lov for alle barn og alle foreldre som de skal kunne lene seg på ved samlivsbrudd. Andre mener loven ikke går langt nok når den ikke også skal regulere hvor barnet fysisk skal bo, at det vil gjøre at mor fortsatt er den som blir a-forelderen. Dette anbefalte altså ikke lovutvalget, siden barnets situasjon endrer seg med alder. Nå skal de også høres mer, bl.a. om hvor de vil bo. Det viktige her nå er at begge foreldrene fra nå av skal være likestilte i barnets hverdag, selv om barnet bor mer hos en.

Loven skal evalueres etter to år, og da vet vi mer om denne fungerer etter hensikten, også med tanke på voldsutsatte barn.

Samvær er viktig, men må alltid skje på barnets premisser. Det er bra at loven tydelig slår fast at samvær ikke skal gjennomføres dersom det ikke er til barnets beste, f.eks. ved fare for vold. Vi støtter bedre tverrfaglige vurderinger og oppfølging i slike saker. Vi forstår også bekymringen for hvordan delt daglig myndighet fungerer i familier med høyt konfliktnivå. Derfor må loven ses i sammenheng med barnevernsloven, straffeloven og andre relevante regelverk. Det må finnes lavterskeltilbud som hjelper foreldre å samarbeide, også når det er vanskelig.

Til slutt vil jeg si at vi i Senterpartiet er veldig skuffet over at loven ikke inneholder nye reguleringer mot samværshindring, slik Stortinget har bedt om gjentatte ganger. Dette kan undergrave intensjonen med delt daglig myndighet. Derfor kommer vi til å støtte mindretallsforslag nr. 1 i dag.

Vi har trengt en barnelov som tar barna på alvor, en lov som legger til rette for deres beste, deres medvirkning og for samarbeid, trygghet og forutsigbarhet både for barna og for foreldrene. Det mener jeg vi får nå.

Tor André Johnsen (FrP) [11:14:02]: Dagens barnelov er nesten 45 år og har for lengst gått ut på dato. Samfunnet og menn og kvinners rolle i samfunnet og familien har endret seg voldsomt siden slutten av 1970-tallet, da dagens barnelov ble utarbeidet. Det er ikke lenger slik at mor automatisk er primæromsorgspersonen for barna i familien, far har gradvis tatt en mye mer aktiv rolle. I dag er det stort sett ganske unison enighet om at mor og far er likestilte som omsorgspersoner.

For snart 20 år siden hadde Arbeiderpartiet en veldig engasjert og dyktig familie- og barneminister, Karita Bekkemellem. Hun tok noen kloke og viktige grep vedrørende bidragsreglene, slik at de ble litt mindre urettferdige. Så skjedde det dessverre veldig lite før Fremskrittspartiet kom i regjering for ca. 12 år siden. Da startet daværende barne- og familieminister, Solveig Horne, arbeidet med å endre barneloven. Målet var mer likestilte foreldre som omsorgspersoner, og å gi barna lik mulighet til å være like mye med både mor og far.

Dette er egentlig en helt elementær selvfølgelighet, men det har tydeligvis ikke vært det i Norge fram til nå i dag. Sterke feminister og radikale krefter på ytterste venstre fløy har arbeidet hardt mot eller for å få utsatt de viktigste endringene i dagens barnelov – det som vi skal vedta nå i dag. Heldigvis har ikke flertallet av politikerne i denne sal latt seg presse. Det blir vedtatt en litt mer moderne barnelov i dag, som gjør foreldrene litt mer likestilte, og følgelig gir barna litt bedre mulighet til å være like mye med både mor og far.

Dette har tatt altfor lang tid, men nå står vi her i 2025, og endelig skal vi få landet og vedtatt saken Solveig Horne startet i 2013. Et viktig mål med den nye loven er å få dempet konfliktnivået og bidra til at barn i større grad får være like mye med begge foreldrene sine. Det er viktig å huske på at barn er glad i både mor og far, og så lenge det ikke er vold, rus, mishandling eller andre tilfeller som gjør at rettsapparatet og barnevernet må gripe inn, er det ingen logikk i at barn ikke skal få lik mulighet til å være sammen med begge foreldrene sine. Jeg håper og tror at dagens endringer vil bidra til nettopp det, at konfliktnivået dempes, at barn gis bedre mulighet til å være like mye med begge foreldrene sine. Slik sett er de endringene som nå blir vedtatt, ett steg i riktig retning.

Det er dessverre fortsatt langt å gå før vi oppnår det Fremskrittspartiet ønsker seg, som virkelig ville dempet konfliktnivået, nemlig femti-femti og delt bosted som et utgangspunkt i loven. Og så får rettsapparatet ta seg av unntakene – de foreldrene som uansett alltid vil krangle, og de som motsetter seg å ha en femti-femti-fordeling.

Så er det også litt morsomt å følge Arbeiderpartiet og Senterpartiet her, de tidligere regjeringspartnerne. Arbeiderpartiet er tydeligvis opptatt av retorikk, for Senterpartiets begrep, som de innførte – delt foreldrefullmakt – har tydeligvis Arbeiderpartiet ment er et dårlig begrep, så de har endret det til daglig myndighet. Det er kanskje ikke så lett alltid å bli enige når man diskuterer slike små bagateller. Uansett begreper som brukes, er innføringen av daglige myndighet positivt – en viktig forbedring til barnets beste.

Det må være enighet om flytting, og det er en positiv endring. Det er ikke bare å ta med seg barnet på flyttelasset om en av foreldrene velger å flytte. Barna bor i sitt kjente nærmiljø – de har familie, venner, barnehage, skole, fritidsaktiviteter der de bor. Der bor også begge foreldrene før de eventuelt velger å skille lag, de har en base der de bor sammen med barna. Da er det ingen logikk og ingen selvfølge at dersom en av foreldrene velger å flytte, så skal de få med seg barnet på flyttelasset, at de skal rive opp barnet fra sitt kjente og trygge nærmiljø for å bli med og flytte til et helt ukjent nytt sted.

En annen forbedring er at barna skal lyttes til og få styrket sin medvirkning. I dag er det en kunstig aldersgrense på 7 år og 12 år når det gjelder i hvor stor grad man skal lytte til barna og ta hensyn til barna. Det blir mye mer fleksibelt og en bedre løsning, slik det nå legges opp til i den nye barneloven. En som er seks år eller elleve år, kan f.eks. har klare og tydelige meninger og ønsker om hvor han eller hun vil bo. Det skal tas hensyn til selv om barnet er under 7 år og 12 år. Det skal også legges vekt på meningene til barna i samsvar med alder og modenhet. Det kan tilsi at en reflektert og moden 15-åring selvfølgelig skal ha stor påvirkning og medbestemmelse over sin egen bo- og livssituasjon, og at domstolene må ta hensyn til barnets ønsker ved f.eks. valg av bosted og fordeling av samvær mellom foreldrene.

Da tar jeg opp forslag Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre. Jeg vil informere om at Fremskrittspartiet støtter Høyres forslag subsidiært og setter stor pris på at Senterpartiet også støtter forslaget om samværssabotasje.

Kathy Lie (SV) [11:19:29]: Da lovforslaget om barneloven ble levert Stortinget, var det på høy tid og i siste liten. Vår første reaksjon var at dette lovforslaget tok mer hensyn til likestilling mellom foreldrene enn til barna. Mange organisasjoner mente også at det var for dårlig, og at vi burde sende hele lovforslaget tilbake til regjeringen for forbedringer. Men vi har valgt ikke å sende den tilbake, for det er mye som er bra, og det har vært mange muligheter for å gjøre den bedre.

Barneloven er en av våre viktigste lover for å sikre barns rettigheter og trygghet. Norge trenger en sterk barnelov, for barnets beste må stå i sentrum også når foreldre går fra hverandre. Det har vært avgjørende for oss å styrke barnas rettssikkerhet og beskyttelse mot vold og overgrep og samtidig sikre kontakt med begge foreldre når det er trygt.

Den endringen som har skapt mest debatt, er forslaget om at det som hovedregel skal være delt daglig myndighet mellom foreldrene uavhengig av hvor barnet bor. Det er forståelig at mange er redd for at det øker konfliktmulighetene hvis foreldrene ikke blir enige. Derfor er jeg glad for at vi ikke foreslår at delt bosted skal være hovedregelen, og at vi presiserer i loven at delt daglig myndighet bare skal avtales hvis det er til barnets beste.

For å beskytte barn bedre er det viktig at vi sørger for at barn ikke utsettes for samvær med en forelder som har utøvd vold mot dem eller mot den andre forelderen. Det blir utgangspunktet nå samt at barn selv midlertidig kan stanse samvær hvis det føles utrygt eller er belastende. For barn som bor på krisesenter, blir loven enda strengere. Der sier vi rett og slett at det ikke skal være samvær, og at barn gis rett til selv å stanse samværet.

Det er viktig at loven legger til rette for at barn kan ha et familieliv med begge foreldre uansett om de bor sammen, og i de fleste tilfeller klarer foreldre å samarbeide til det beste for barnet, men vi trenger sikkerhetsmekanismer når foreldre ikke klarer å bli enige. Derfor presiseres det at foreldre må bli enige om hvor i landet barnet skal bo, selv om delt daglig myndighet innebærer at hver av foreldrene kan ta avgjørelser i det daglige uten å måtte bli enige.

I loven er det flere steder presisert at barnets beste skal være førende og legges til grunn, selv om det også står eksplisitt i et nytt, eget kapittel først i loven. Barns rett til medvirkning og rett til å bli hørt styrkes. Vi sier også at man skal lytte til hva barnet uttrykker, for også å ivareta barns nonverbale kommunikasjon – ikke alle barn uttrykker seg verbalt.

Jeg er skuffet over at flertallet ikke støtter vårt forslag om full likestilling av likekjønnede foreldre når det gjelder fastsetting av foreldreskap. Vi mener det er på høy tid å gjøre pater est-regelen, om at mors ektefelle automatisk skal regnes som den andre forelderen, kjønnsnøytral når vi først skal vedta en ny og moderne lov. Pater est-regelen kom en gang for å sikre barns forsørgelse ved at mors ektefelle ble regnet som far. Det sørget for at barn helt fra starten var sikret to foreldre og en oppvekst med en som kunne forsørge familien. I vår moderne tid har det også andre funksjoner, og ved at denne regelen ikke er kjønnsnøytral, risikerer man at en medmor ikke har rett til foreldrepermisjon i barnets første år, og at medmor og barn ikke har rett til kontakt etter samlivsbrudd.

Vi har også fremmet forslag om at foreldreskap skal fastsettes etter juridisk kjønn. I dag blir det fastsatt etter fødselskjønn. Det kan medføre at en som har skiftet juridisk kjønn, blir registrert med feil kjønn. Det kan utfordre personvernet for den det gjelder.

Vi har også foreslått at Norge skal ratifisere barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll, om barns individuelle klagerett. Det er skuffende at regjeringen ikke vil være med på det, men alt i alt mener vi likevel at loven nå har blitt såpass mye bedre enn det som var utgangspunktet, at vi kan støtte denne nye barneloven.

Med dette tar jeg opp forslaget fra SV og forslaget vi er en del av.

Så synes vi det er litt synd at Høyre gikk ut av forslag nr. 2, for vi vil varsle at støtter forslag nr. 2, om utprøving av en voldskoordinatorordning.

Naomi Ichihara Røkkum (V) [11:24:03]: Jeg står på talerstolen med et ubehag, for jeg er ikke trygg på om forslag til ny barnelov vil bedre eller forringe situasjonen for barn som lever i familier som oppløses. Jeg er bekymret for barna som opplever at konfliktnivået mellom foreldrene øker kraftig rundt og etter samlivsbruddet, for barna som brukes i en forelders hevntokt mot en annen, for barna som ikke får et ord med i laget når det er deres egen framtid som skal avgjøres. Jeg bekymrer meg aller mest for de barna som allerede før foreldrenes samlivsbrudd har hatt det vanskelig, for de barna som er blitt utsatt for fysisk og psykisk vold av en av foreldrene, for de barna som har vært vitne til at den ene forelderen utøver vold mot den andre, for de barna som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en forelder, for de barna som er blitt sviktet av sine aller nærmeste. Klarer vi å ivareta disse barna godt nok i den nye barneloven?

Uroen i meg kommer av regjeringens nye juridiske konstruksjon «delt daglig myndighet», som innebærer at begge foreldre har daglige myndighet over barnet etter et samlivsbrudd. Myndigheten er ikke klart definert, men den innebærer at foreldrene skal komme til enighet om langt flere avgjørelser som angår barnet, enn etter dagens lovverk. Jeg ønsker mer likestilt foreldreskap, men denne nye konstruksjonen ivaretar dessverre ikke barnet godt nok, for det regjeringen gjør, er å løsrive de avgjørelser som fram til nå har ligget hos bostedsforelder, fra bostedsforelderen. Med det løsrives den daglige myndigheten fra de praktiske realitetene. Delt daglig myndighet er en snodig konstruksjon, for uavhengig av hvem barnet rent faktisk bor hos i det daglige, skal altså begge foreldre ha like mye å si i en rekke spørsmål knyttet til barnets hverdag. En rekke faginstanser har ropt varsko og advart om at hensynet til barnets beste med dette ofres. For når det legges opp til at foreldrene skal måtte enes om langt flere valg etter et samlivsbrudd enn hittil, legger man med det samme til rette for at voldsutsatte barn utsettes for fortsettelsesvold, f.eks. ved at en forelder sier nei til fotballtrening for å misbruke myndigheten til å utøve sosial kontroll. At barna skal høres, gir ingen garanti, for barn i nettopp slike situasjoner kan være under press og ikke tørre å si hva de vil.

På tross av høylytte protester forsvarer regjeringen og statsråden den delte daglige myndigheten med at Bufdir støtter forslaget. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner, for i går ble det publisert en artikkel på artikulert.no, hvor det framgår at det er en sterk skepsis til forslaget i Bufetat. Gjennom familievernkontorene høster Bufetat daglig erfaring fra førstelinjen i møte med foreldrene som kommer til mekling etter samlivsbrudd. Om lag 500 terapeuter jobber med dette. Blant disse er det blitt uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av lovforslagene for de mest utsatte barna. Psykologspesialist og forsker Jannicke Stav uttaler at man bør lytte ekstra godt til fagfolk som har særskilt ansvar for mekling med foreldre i risikofylte situasjoner hvor det er høy grad av konflikt eller vold. Det er barna i disse familiene som trenger at loven fungerer godt.

Ønsket om et mer likestilt foreldreskap kunne blitt løst på en annen måte og på en bedre måte enn med konstruksjonen delt daglig myndighet. Etter Venstres syn kunne regjeringen vært tydelig på at delt bosted skal være utgangspunktet etter et samlivsbrudd, selv om det er mulig å avtale noe annet dersom det er til barnets beste. Det vil kunne ha en normativ effekt som fører til at flere velger delt bosted, og til at flere barn får opprettholdt en nær relasjon til begge foreldre etter et samlivsbrudd. I saker hvor foreldrene ikke kommer til enighet, må retten stå fritt til å vurdere hva som er til barnets beste, uten politiske føringer. Det vil være et grep som reelt sett sikrer et mer likestilt foreldreskap, som barnet nyter godt av, i rak motsetning til skrivebordsøvelsen delt daglig myndighet, for da er forelderen faktisk til stede i barnets liv, i stedet for å mene noe om barnets liv fra sidelinjen.

Venstre ser mange mangler i forslaget til barneloven, slik den står, og vi vil primært sende denne tilbake til regjeringen, men vi vil subsidiært stemme for forslag til forbedring av loven. Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.

Statsråd Lene Vågslid [11:28:58]: Min viktigaste jobb som barne- og familieminister er kvar einaste dag å arbeide for at ungar får ein tryggare oppvekst og ein god oppvekst. Dagens barnelov er eldre enn eg. Ho er frå 1981, det er fem år før eg blei fødd, og ho blei laga i ei tid der samfunnet, familiane og kjønnsrollene såg heilt annleis ut. I dag ser både kjønnsroller og samfunnet og likestillingspolitikk heldigvis annleis ut, takka vere mange gode politiske val.

I dag vil Stortinget gjere nødvendige vedtak for ei ny og oppdatert barnelov i takt med samfunnsutviklinga. Lova som Stortinget behandlar i dag, har det vore arbeidd med lenge og grundig. Ho byggjer på eit breitt kunnskapsgrunnlag, ei NOU og to offentlege høyringar. Dette har vore ei barnelov, eit forslag til ei barnelov som har vekt engasjement. Det er bra at det er engasjement rundt det viktigaste me har, nemleg ungane våre. Det skulle berre mangle.

Ei lov om foreldre og barn skal vareta mange omsyn og balansere menneskerettar, som barn sin rett til beskyttelse, foreldre sin rett til familieliv og barn sin rett til medverknad. Ho skal alltid vere til det beste for barnet.

Eg er glad for at komiteen har klart å finne saman og stiller seg bak lovforslaget. Det er veldig bra, for her er det òg kome gode løysingar, f.eks. det at ungar no får moglegheit til å melde seg inn og ut av foreiningar, at ein har senka aldersgrensa frå 15 til 12 år, og ikkje minst at barnelova òg får ein eigen personvernparagraf, som blant anna gjer at ungar kan seie til foreldra sine at dei ikkje får publisere bilete, film og lydopptak av dei.

Det har vore stort engasjement, særleg rundt forslaget om delt dagleg myndigheit etter samlivsbrot. Regjeringa har lytta til forskarar og dei som jobbar på feltet, og som har erfaring med praksis etter dagens regelverk. Erfaringane er naturleg nok ulike, for det er folk me snakkar om. Felles er erfaringane med at den noverande barnelova ikkje kan gje rettleiing ved utforming av ei ny lov. Forsking og erfaring er heller ikkje det einaste faglege grunnlaget. Denne lova skal òg vareta og balansere menneskerettar. Forslaget styrkjer barnet sin rett til å bevare eit familieliv med begge foreldra etter eit samlivsbrot. Og når regjeringa har valt å ikkje gå inn for delt bustad som hovudregel, handlar det særleg om å sikre barn reell medverknad når det gjeld bustad.

Eg opplever at det er stor einigheit om at gjeldande reglar ikkje fungerer godt nok. Regjeringa føreslår no grep som har som mål å få ned konfliktnivået etter samlivsbrot. For dei fleste ungar er det jo til det beste at begge foreldra kan vere involvert i kvardagen deira etter eit brot.

Forslaget om delt dagleg myndigheit legg òg til rette for at foreldre i stor grad kan fø opp ungen sin eller ungane sine kvar for seg. Avgjerdene som ligg til myndigheita, krev ikkje einigheit, med unntak av flyttespørsmålet, som me veit er ein stor konfliktdrivar i dag.

Regjeringa tek på alvor og deler komiteen sine bekymringar for utsette barn og unge. Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep mot barn er eit stort samfunnsproblem, og det er grov kriminalitet. Samtidig meiner eg at det i debatten er skapt feil forventningar om korleis barnelova skal vere. Myndigheitene sitt ansvar ved risiko for vald eller anna alvorleg omsorgssvikt blir regulert særleg i straffelovgjevinga og barnevernslova. Samtidig er det tatt grep i ny barnelov for å styrkje barn sine rettar og barnet sin rett til vern mot vald og anna risiko. Det gjeld særleg endringane i reglane om mekling og foreldretvistar i domstolane. Korleis vald og overgrep blir fanga opp og handtert før og etter samlivsbrot, har høg prioritet hos meg. Dette skal me arbeide vidare med før den nye lova trer i kraft. Det er viktig at barnelova verkar godt saman med andre lover som beskyttar barn, og her har me fleire oppmodingsvedtak allereie, og det ligg an til fleire i dag.

Avslutningsvis vil eg seie at forslaget inneber både politikk og rettsutvikling. Rettsutvikling er viktig. Lovene må følgje utviklinga i samfunnet elles, og me kjem frå regjeringa si side til å følgje med og evaluere endringane og sjå til at dei verkar etter hensikta, slik at me sikrar ungar ein trygg og god oppvekst.

Tage Pettersen (H) [11:45:10]: Om det er én sak som virkelig har engasjert meg i løpet av mine snart åtte år i familie- og kulturkomiteen, er det spørsmålet om delt bosted i barneloven. Det er dessverre ingen tvil om at det i mange tilfeller er fedrene som taper kontakten med barna sine. I hele 86 pst. av tilfellene der foreldre ikke avtaler delt bosted, blir barnet boende hos mor. Det sier noe om hvordan vi fortsatt fordeler foreldreskap i praksis.

Høyres standpunkt om delt bosted bygger på kunnskap. Kunnskap må være fundamentet for både eksisterende og ikke minst for ny politikk. Tidligere komitéleder i familie- og kulturkomiteen, Kristin Ørmen Johnsen, og jeg brukte mye tid på det i forrige periode. Resultatet var bl.a. at Høyres landsmøte vedtok gå inn for delt bosted som utgangspunkt i barneloven.

Forskningen er klar: Barn som får vokse opp med god og stabil kontakt med begge foreldrene sine, har store fordeler av det – på tvers av psykisk helse, relasjoner og utvikling. Det er dette vi ønsker å verne om når vi løfter dette med delt bosted som norm.

Det var Solberg-regjeringen som satte ned barnelovutvalget. NOU-en fra utvalget ble lagt fram 4. desember 2020, og siden den gang har vi ventet spent på hvordan regjeringen ville følge den opp. Derfor var det blandede følelser da forslaget til ny barnelov endelig kom: glede over at det skjer noe, og skuffelse over at regjeringen ikke følger opp sitt eget løfte fra Hurdalsplattformen, der det står at de vil vurdere delt bosted som lovens utgangspunkt. Når regjeringen ikke leverer, gjør flere av partiene i Stortinget det og fremmer forslag om dette i dag.

Vi er mange som vil det samme: at barn skal få vokse opp med begge foreldrene sine som trygge og likeverdige omsorgspersoner. Nå er det på tide at lovverket vårt også gjenspeiler dette. Barnets beste skal alltid komme først, og makt og ansvar må plasseres så nær familiene som mulig. Det er i familiene det viktigste fellesskapet i samfunnet finnes – uansett hvordan familiene ser ut, eller hvordan samlivsformene utvikler seg over tid. Derfor kjemper Høyre for et lovverk som ser begge foreldrene, ikke minst styrker barnets rettigheter og gjennom det bygger samfunnet nedenfra.

Når det er sagt vil jeg få avslutte med å si at det tas mange skritt i riktig retning i den loven Stortinget vedtar i dag, men både jeg og veldig mange med meg hadde ønsket at vi tok både flere og større skritt.

Turid Kristensen (H) [11:47:57]: Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, foreslås det en del viktige tiltak i loven når det gjelder å beskytte barn som trenger ekstra beskyttelse, som f.eks. å styrke bestemmelser om hva som ligger i «barns beste», og betydningen av det. Det er også heldigvis flertall for å få på plass en lovendring som sikrer at barn som oppholder seg på krisesenter, ikke skal måtte ha samvær med en forelder som har utøvd vold mot den andre forelderen, at barn gis rett til midlertidig å nekte samvær dersom de opplever det som utrygt og belastende, som de har i Danmark, og at man kan få utredet om det kanskje ikke er til det beste å ha samvær videre.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer også forslag om å sette i gang et forsøk med et tverrfaglig team for å styrke arbeidet der det er mistanke om, risiko for, påstand om eller allerede konstatert vold eller seksuelle overgrep – litt likt det man allerede har vedtatt nå i barneloven, men for en annen gruppe barn. Jeg skulle ønske vi kunne få et flertall for det.

I barnevernsloven, som vi nettopp har debattert, er det også tatt inn en merknad om hvordan man skal klare å skjerme barn der det er besøks- og kontaktforbud. Jeg vil gjerne få presisere at det for oss handler om alle barn som lever med beskyttelsestiltak, og at de skal skjermes fra volds- og trusselutøver.

Når det gjelder saker med høy konflikt etter samlivsbrudd, skulle jeg – som jeg har nevnt – gjerne ha sett at vi kom lenger. Beskyldninger om at det å ta de grepene er å sette likestilling foran barns rett til trygghet, vil jeg ta sterk avstand fra. Dette handler om barns rett til å vokse opp og ha kontakt med begge foreldrene. Det er i seg selv viktig.

Høyre er derfor med i et forslag, for vi vil gjerne bidra til at vi nå må komme videre i dette arbeidet. Det kan kanskje høres ut som at vi kan få et flertall for å sende et viktig signal om at tiden for utsettelser i dette viktige spørsmålet, nå må være forbi.

Det er tatt noen grep i denne loven også for å styrke den siden av det, men – som min gode kollega Tage Pettersen nettopp var inne på – ikke det grepet Høyre mener er det viktigste, nemlig at delt bosted skal være utgangspunkt ved samlivsbrudd, med mindre foreldrene blir enige om noe annet, eller det ikke er til barnets beste. Det er det som best sikrer barnets rett til å få ha et familieliv med begge foreldrene.

Igjen er det som nå foreslås, nemlig det å fjerne kravet om særskilte forhold for at retten skal kunne idømme delt bosted, et steg på veien, men det er ikke sterkt nok for oss i Høyre. Det er dessverre ikke flertall for vårt primære forslag, så jeg vil derfor si fra om at Høyre sekundært vil støtte forslaget om innføring av delt daglig myndighet – igjen et steg på veien – altså § 7-2 i det forelagte forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) [11:51:14]: Vi støtter også subsidiært det som ligger fra regjeringen, slik Høyre nå sa. Men det er én ting som det har blitt snakket veldig lite om, Høyre var så vidt inne på det: Når det gjelder § 36 andre ledd, det med særlige grunner, er det veldig, veldig viktig at det endelig blir fjernet. Det har vært en begrensning i lovverket som rett og slett har blokkert for at foreldre bor i samme nærmiljø, så barnet fortsetter å gå på samme skole, fortsetter å ha samme venner, fortsetter å gå samme vei fram og tilbake i skolen og har sitt trygge, gode oppvekstmiljø intakt. Lovverket, eller praksisen, rettspraksis, har stått i veien for at rettsapparatet har dømt femti-femti, med den begrunnelse at hvis du havner i retten, er det såkalt høyt konfliktnivå, og da kan du ikke dømme femti-femti. Det er helt ulogisk at det har vært sånn, for du kan dømme 45-55. Du må ikke samarbeide noe mindre bare fordi du har en dag mindre samvær, men dessverre har det vært praksis at selv om alt ligger til rette for delt bosted og femti-femti, får du ikke det ved dom.

Flertallet i denne sal skuffer på et viktig punkt, det var Høyre inne på i stad, og det er kanskje det aller viktigste punktet. Jeg trodde virkelig at det skulle bli et bredt flertall med Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ville lande en god ordning med delt bosted, og at det skal være et utgangspunkt i loven. Dessverre har den ene etter den andre bare falt fra eller feiget ut, så nå står bare Høyre og Fremskrittspartiet igjen, pluss kanskje noen småpartier, kanskje Christian Tybring-Gjedde – jeg vet ikke.

Men vi kan fortsatt få flertall i dag for enten Fremskrittspartiets eller Høyres forslag. Vi i Fremskrittspartiet støtter i hvert fall Høyres forslag subsidiært, og jeg har en diskré invitasjon til Senterpartiet: Det er fortsatt mulig å snu, det er ikke votering ennå. Det hadde vært hyggelig hvis flere kunne vært med og i hvert fall støttet Høyres forslag subsidiært, for det er ingen tvil om at det er de to beste forslagene som ligger til behandling i dag, både for barna og også for foreldrene. Det vil uten tvil dempe konfliktnivået. Utgangspunktet i barneloven burde og skulle vært delt bosted med femti-femti, og så får man gå til retten om man er uenig i det, og da kommer unntakene i rettsapparatet, der hvor det er vold, rus og krangling og mye ekstra bråk, mens hovedregelen hadde vært femti-femti. Dessverre er det bare Høyre og Fremskrittspartiet som forstår viktigheten av det. Forskjellen på Høyre og Fremskrittspartiet er egentlig ikke så veldig stor, men Fremskrittspartiet går lenger i å være tydelig på femti-femti og delt bosted, og at det skal være særlige grunner for å kunne fastsette noe annet enn delt bosted. Vi går litt lenger enn Høyre og vil at det skal presiseres.

Naomi Ichihara Røkkum (V) [11:54:26]: I dag er det slik at kvinnens mann, ektemann, antas å være far til barn født i ekteskap, men denne automatikken gjelder ikke medmor. Det er derfor svært gledelig at Venstre nå har fått gjennomslag for å utrede med sikte på å innføre lovendringer som vil likebehandle likekjønnede og ulikekjønnede foreldre, både ved å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral og ved å erklære farskap og medmorskap.

I fjor fremmet Venstre forslag om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral, med den hovedbegrunnelse at den vil være til barnets beste og sikre juridiske rettigheter til barnets reelle omsorgspersoner. Det som gjør dagens regelverk særlig problematisk, er at det ikke bare forskjellsbehandler foreldrepar av samme kjønn, men det diskriminerer også barna i likekjønnede ekteskap.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gjentatte ganger påpekt at likekjønnede foreldre ikke har det samme rettslige rammeverket for foreldreskap som ulikekjønnede foreldre. Ombudet mener at det finnes gode grunner for å skille mellom likekjønnede og ulikekjønnede par når det gjelder etablering av foreldreskap og assistert befruktning. I flere høringsrunder, herunder til mannsutvalget, har ombudet bedt om at det rettslige rammeverket for skeives foreldre utredes med mål om å rette opp forskjellene mellom likekjønnede og ulikekjønnede foreldre. Ombudet sier:

«Barn født inn i likekjønnede ekteskap fortjener å få juridisk, sosial og materiell trygghet fra starten av livet, på lik linje med barn født inn i ulikekjønnede ekteskap. Det er på høy tid at lovgivningen om etablering av foreldreskap reflekterer de ulike familiestrukturene vi har i samfunnet, og sikrer at alle barn får to foreldre, uavhengig av foreldrenes kjønn.»

Regjeringen har i proposisjonen gjort et slags forsøk på å komme Venstre i møte ved å forenkle etableringsmåten for medmorskap. I forslaget til ny barnelov legges det opp til at det er samtykke til assistert befruktning som skal være grunnlaget for etablering av medmorskap. Samtidig skal det føres effektiv kontroll med at vilkårene for assistert befruktning etter bioteknologiloven er oppfylt. For Venstre er dette langt fra nok, og vi er glad for at Høyre, Senterpartiet og SV støtter oss i å rette opp dette for medmødre og deres barn.

Kathy Lie (SV) [11:57:04]: Dette skal bli ganske kort. Jeg ser jo at det er flere tiltak i barneloven nå som gjør foreldreskapet mer likestilt, og selv om jeg i utgangspunktet har løftet at barna skal stå i sentrum, er det jo viktig også at foreldre er likestilt når det gjelder ansvar og omsorg for barna sine. Jeg ser og hører at det arbeides med tiltak for å motvirke samværshindring, men i likhet med flere andre her i denne debatten har jeg tenkt at det trenger vi å styrke ytterligere. Jeg vil med dette varsle at SV også støtter forslag nr. 1, om å utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring.