Presidenten [12:32:53 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Turid Kristensen (H) [12:33:29 ] : Forslagsstillerne bak dette
representantforslaget mener at det er behov for en mer bærekraftig
økonomi, og at det er nødvendig med en skatte- og avgiftspolitikk
som belønner miljøvennlig forbruk og produksjon. De mener at dette
innebærer høyere avgifter på miljøskadelig forbruk, lavere skatt
på arbeid og lavere avgifter på miljøvennlig forbruk. Forslagsstillerne
løfter også fram reparatørnæringene, som i dag er svakt organisert
og som mangler en tydelig kanal inn mot sentrale myndigheter.
Videre løftes behovet for utvidelse av reklamasjonsfristene,
og at EUs Right To Repair-direktiv bør implementeres i norsk rett
så snart som mulig.
Komiteen deler engasjementet for et mer miljøvennlig
forbruk og en politikk som motiverer til dette. I prosessen har
komiteen mottatt fire skriftlige høringsinnspill og et svarbrev
fra statsråden. En samlet komité anbefaler at representantforslaget
ikke vedtas slik det er fremmet. Det er et forslag fra mindretallet,
som jeg antar at de vil redegjøre for selv. La meg nå gå over til Høyres
synspunkt i denne saken.
I inneværende periode fikk vi gjennomslag for
at regjeringen måtte utrede en produsentansvarsordning for tekstiler,
dvs. at produsentene og importørene av klær må betale for et retursystem
for avfallet. Tekstil- og klesindustrien er en av de industriene
som forurenser mest, og derfor er dette et viktig skritt på veien
mot et mer bærekraftig forbruk.
For en tid tilbake leverte en ekspertgruppe
sin rapport til klima- og miljøministeren. Spørsmålet de utredet,
var hvordan vi skal få folk til å reparere i stedet for å kaste.
Rapporten hadde et tydelig budskap: Å kjøpe nytt må koste mer, og
reparasjon og gjenbruk må bli enklere. Ekspertgruppen anbefalte
flere forslag til nye avgifter som skal bremse nykjøp: avgift på
plastemballasje, avgift på deponering av avfall og avgift på nye
tekstiler. Også Nordisk råd foreslo, i en rapport utgitt tidligere
i vår, en tekstilavgift, som et av de viktigste tiltakene for å
redusere forbruket.
Fjerning av momsen, som representantforslaget
tar til orde for, anbefaler gruppen ikke. Rapporten peker på at
det er mer effektivt og gi støtte til reparasjoner enn å fjerne
momsen. Ekspertgruppen foreslår at bransjen selv lager en ordning
hvor et gebyr på nye produkter skal være med på å betale for reparasjoner
av elektronikk og hvitevarer. Det foreslås også en liknende ordning
for klær, sko og reiseutstyr. De foreslår at denne bør finansieres
av staten, hvis det samtidig innføres en tekstilavgift.
Jeg tror de fleste er enig med forslagstillerne
i at mye bør gjøres, men det kreves mer kunnskap før vi kan konkludere.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Per Olav Tyldum (Sp) [12:36:36 ] : La meg først og fremst få
takke forslagsstillerne for å ha løftet denne saken til behandling.
Senterpartiet deler ønsket om mer reparasjon, gjenbruk og gjenvinning
og mener at vi i langt større grad bør styrke virkemidlene i overgangen til
en sirkulær økonomi. Skal vi lykkes i å gjøre norsk økonomi sirkulær,
må det i alle ledd i verdikjedene koordineres bedre – fra produksjon
til forbruk og til gjenvinning.
Senterpartiet mener at overgangen til sirkulærøkonomi
gir muligheter for Norge. Sirkulære løsninger forutsetter økt satsing
på biologiske næringer og fornybart råstoff fra primærnæringene.
Gjenvinning av kritiske materialer er viktig for landets beredskap
og norsk produksjon. Målet med sirkulærøkonomien er å skape verdier
av planetens ressurser på bærekraftig vis. Det betyr at vi må utvikle
en produksjon av varer med lang levetid og med minst mulig bruk
av ikke-fornybare ressurser. Reparasjon, gjenbruk og gjenvinning
vil også føre til en kraftig reduksjon av avfall.
Vi trenger å stimulere til utvikling av samfunnsnyttig
gjenvinningsteknologi. Da må vi se på hvilke langsiktige virkemidler
i skatte- og avgiftssystemet som trengs, slik at resirkulerte råvarer
og sirkulære produkter blir konkurransedyktige. Derfor fremmer Senterpartiet
et forslag i saken om å be regjeringen undersøke kost–nytte-verdien
ved å redusere momsen på reparasjon, gjenbruk og utleie av klær
og utstyr. Vi mener det er et forslag som det skulle være mulig
å samle seg om.
Med det tar jeg opp forslaget fra Senterpartiet.
Jeg vil også bemerke at vi støtter de løse
forslagene nr. 8–10, fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten [12:38:18 ]: Representanten
Per Olav Tyldum har teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Lene Vågslid [12:38:44 ] : Takk til komiteen for ei
god behandling av saka.
Som forbrukarminister er eg oppteken av trygge
og velfungerande forbrukarmarknader og at det skal vere enkelt for
forbrukarar å velje miljøvenleg. Eg arbeider med fleire tiltak om
dette. Blant anna kjem eg snart til å sende på høyring eit forslag
om å gjennomføre EU-direktivet om styrkt forbrukarvern i det grøne
skiftet i norsk rett. Dette vil gje forbrukarane betre informasjon om
kor lenge eit produkt kan forvente å vare, og om det kan reparerast.
Når det gjeld dei ti forslaga frå representantane,
viser eg til mitt svarbrev til Stortinget av 13. mai. Svaret er utarbeidd
i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet,
Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Eg viser til
at ein samla komité tilrår at representantforslaget ikkje blir vedteke,
og eg er einig med komiteen.
Rasmus Hansson (MDG) [12:39:59 ] : Behandlingen av denne saken
viser to ting: Det ene er at det er travelt på Stortinget i år,
det andre er at sirkulærøkonomi fortsatt er et begrep man hovedsakelig
snakker om i festtaler.
I dag debatterer vi altså et forslag fra Miljøpartiet
De Grønne, eller en rekke forslag, som tar tak i et av de grunnleggende
problemene i vårt bruk-og-kast-samfunn, som alle sier de vil til
livs: hvordan vi kan gjøre det enklere og mer lønnsomt å reparere
og gjenbruke. Skatte- og avgiftspolitikken i Norge gjør det dessverre
billig å kjøpe nytt, og kanskje aller billigst å kjøpe fra Temu.
Til tross for at denne nettbutikken – og andre – oversvømmer markedet
med produkter som ofte produseres under uverdige forhold til store
miljøkostnader, har regjeringen ikke fulgt opp forslag fra Miljøpartiet
De Grønne om å bekjempe denne typen hodeløst forbruk. Nå har Stortinget
hatt muligheten igjen. Det kan stemme for Miljøpartiet de Grønnes
forslag om momsfritak på reparasjonstjenester, utleie og reservedeler.
Reparasjon og gjenbruk er avgjørende i en sirkulær økonomi,
men rammevilkårene for reparatører er for svake. Til tross for at
de spiller en enormt viktig rolle og har en stor framtidsmulighet,
sliter veldig mange små virksomheter nå med å overleve. Derfor foreslår
vi at regjeringen oppretter et nytt nasjonalt klyngeprogram for reparatører
etter modell fra andre næringer. Dette har vi jo gode erfaringer
med.
Et annet viktig grep er å utvide reklamasjonsfristene for
flere produkter. I dag er disse for korte, og det gir insentiver
både til næringslivet og til forbrukerne til å velge dårlige, billige
og vanskelig reparerbare løsninger. EUs direktiv om retten til å
reparere gir forbrukerne rett til reparasjon, krav om informasjon
om reparasjonsmuligheter og forlengelse av garantier på reparerte
varer. Dette direktivet må Norge implementere snarest, sånn at forbrukere
og næringsliv i Norge får de samme rettighetene som folk har ellers
i vår verdensdel.
At statsråden 17 uker før valget sier at eventuelle
tiltak for mer sirkulærøkonomi ikke kan innføres nå, men må utredes
av enda et utvalg, sier en del om hvor høyt, eller kanskje lavt,
denne regjeringen prioriterer en sirkulærøkonomi i praksis. Det
er synd for alle skomakerne, skredderne og sykkelreparatørene og
de andre landet rundt som prøver å være en løsning på overforbruksproblemet.
Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten [12:42:32 ]: Då har representanten
Rasmus Hansson teke opp dei forslaga han refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr.
5.