Presidenten [12:07:03 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathy Lie (SV) [12:07:49 ] (ordfører for saken): Jeg vil starte
med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.
Ny krisesenterlov var noe vi ba om for over
to år siden, fordi vi så at loven ikke sørget for at alle fikk et
godt nok tilbud. Flere medlemmer av denne komiteen har fremmet forslag
for å forbedre tilbudet. Særlig utsatte grupper, som kvinner i aktiv
rus og voldsutsatte med funksjonsnedsettelser, risikerte å bli avvist
eller få et dårligere tilbud. Vi har også bedt om en forbedring
av krisesentertilbudet til den samiske urbefolkningen.
Nåværende lov trådte i kraft i 2010, og mye
har endret seg i samfunnet siden da. Departementet ba høringsinstansene
spesielt om å komme med innspill til en rekke konkrete problemstillinger,
men ingen av disse problemstillingene ble løst eller fulgt opp i
proposisjonen som vi fikk til behandling. Jeg er derfor glad for
at komiteen har løftet disse problemstillingene og står samlet om
å be regjeringen gjøre noe med dem.
Blant annet løfter vi barn som egen brukergruppe
og ber om at det legges til rette for at beslutninger som angår
barn, skal baseres på barns beste, og at barna får mulighet til
å uttrykke seg. Vi ber regjeringen utrede løsninger for gratis og trygg
transport for barn til barnehage, SFO og fritidstilbud. Vi tydeliggjør
at barn på krisesenter må ha et særlig sterkt vern mot samvær med
en forelder som har utsatt den andre forelderen for vold, og at
barn skal ha rett til å stanse samvær hvis det føles utrygt eller
belastende. Derfor lovfester vi dette i barneloven som vi akkurat
har behandlet.
Vi sørger for at krisesentrene må finne en
løsning for voldsutsattes kjæledyr, slik at en slipper å reise fra
dem. Videre ber vi om at det utvises skjønn når det gjelder egenbetaling
for mat, slik at dette aldri blir en terskel for å oppsøke hjelp.
Det er litt ulike syn når det gjelder krav
til kompetanse, men et flertall ber om at behovet for kompetanse
utredes, og at det gjøres en vurdering av hvordan slike krav eventuelt
best kan følges opp.
Høringsinstansene og komiteen har vært delt
i synet på om krisesentertilbudet til kvinner og menn skal være
fysisk atskilt. Det argumenteres for at et integrert tilbud er bedre
for voldsutsatte menn og deres barn. Det er også holdepunkter for at
et felles botilbud vil være bedre for skeive, transpersoner og ikke-binære.
Det er likevel stor uro blant mange kvinneorganisasjoner med tanke
på at nesten 90 pst. av dem som oppsøker krisesenter, er kvinner,
og mange har minoritetsbakgrunn. Det kan være svært krevende og
retraumatiserende for en del å måtte dele botilbud med menn. Det
pågår et forsøk med integrert tilbud på Romerike Krisesenter, og
her har det pågått følgeforskning hele veien. Så langt er menn og
skeive og barna veldig fornøyd med dette, men for kvinnene er det noe
mer delte svar. Komiteens flertall har landet på at vi ikke vil
oppheve kravet om atskilt botilbud nå, men at det trengs mer kunnskap.
Vi går derfor inn for at flere kommuner kan søke om å gjøre lignende
forsøk, og at de forsøkene som pågår, kan få fortsette.
Mona Nilsen (A) [12:10:57 ] : Krisesentrene i Norge spiller
en viktig rolle for å sikre at alle som opplever vold i nære relasjoner,
har tilgang til hjelp og beskyttelse. Det første krisesenteret i
Norge åpnet i Oslo for litt over 40 år siden. Krisesentrene har
utviklet seg fra å være små, private lavterskeltilbud som baserte
seg på frivillighet, til å bli en lovpålagt kommunal tjeneste som
skal sørge for å hjelpe alle kvinner, menn og barn som har vært
utsatt for vold i nære relasjoner.
Siden den forrige krisesenterloven kom i 2009,
har det skjedd ting på feltet, og det har vært behov for oppdateringer. Krisesentertilbudet
i Norge er godt, men det har også vært for dårlig for enkelte grupper,
f.eks. den samiske befolkningen, menn som har blitt utsatt for vold,
mennesker med nedsatt funksjonsevne eller psykiske utfordringer,
rusavhengige og barna til dem som benytter seg av tilbudet. Det
er noe av det man forsøker å rette opp med lovforslaget vi debatterer
i dag.
For Arbeiderpartiet er det viktig å framheve
at krisesenter skal være et tilbud for alle, uavhengig av livssituasjon, bakgrunn
eller økonomi. Derfor er et av forslagene regjeringen har lagt fram,
at for dem som ikke kan benytte seg av det vanlige krisesentertilbudet,
skal det tilbys alternativer. Det finnes mennesker i ulike livssituasjoner
som gjør at f.eks. botilbud sammen med andre ikke fungerer godt
nok. De skal fortsatt ha et krisesentertilbud som er tilpasset deres
behov, og kommunens plikt til å tilrettelegge for dem blir nå tydeliggjort.
Jeg vil også løfte fram at man nå lovfester
at samiske rettigheter skal ivaretas i krisesentertilbudet. Det
er viktig.
En av sakene som også har vært diskutert i
dette arbeidet, er at det ikke foreslås felles botilbud for menn
og kvinner. Vi anerkjenner at det er mange gode argumenter for,
men det er også sterke motargumenter, og vi må ha mer kunnskap.
Vi vet at krisesentertilbudet til menn ikke er godt nok, og at det
går ut over både menn som blir utsatt for vold, og barna deres. Derfor
ber vi regjeringen om å styrke kunnskapsgrunnlaget om felles botilbud
ved å legge til rette for at kommuner som ønsker det, kan gjennomføre
forsøk med dette etter forsøksloven.
Vold og overgrep i nære relasjoner er et stort
samfunnsproblem, og først og fremst en urett mot dem som er ofre
for det og lever i volden. Vi mener at endringene som vedtas nå, er
et viktig steg for et bedre krisesentertilbud for alle som er ofre
for vold i nære relasjoner.
Turid Kristensen (H) [12:14:11 ] : Jeg vil starte med å si
at jeg synes det er positivt at det er et flertall for at det i hvert
fall skal igangsettes flere forsøk med integrerte krisesentre, og
at det krisesenteret som har hatt et forsøk over flere år, skal
få fortsette. Likevel synes jeg det er ganske uheldig og trist at
det ikke er et flertall her i dag for faktisk å ta det steget Høyre
og jeg mener er til det aller beste, og vil gi et mye mer likeverdig
tilbud til kvinner og menn. Det er å fjerne lovkravet om at det
må være kjønnsdelte krisesentre.
I en undersøkelse som er gjennomført for ikke
så lenge siden, sier 22 av 40 krisesentre at de ønsker å fjerne
lovkravet. Dette er store og små krisesentre. De er spredt over
hele landet, fra Finnmark i nord til Agder i sør. Ved å fjerne lovkravet vil
man ikke pålegge noen at de må gå over til en integrert krisesenterløsning.
Forholdene må definitivt ligge til rette for at man skal kunne gjøre
det, men det vil åpne for at de som har muligheter for det, og som
vil gjøre det, kan få lov til å gi et mer fleksibelt og tilpasset
tilbud.
Dette er veldig viktig for flere grupper. Det
er ikke minst viktig for fedre og deres barn som kommer til krisesentre.
De har i dag ikke et likeverdig tilbud. To tredjedeler av krisesentrene
her i Norge innrømmer at de ikke har det, og det pekes på at det
største hinderet er kostnadene som skal til for å kunne gi et likeverdig
botilbud for disse barna og fedrene separat. Dette ville man kunne
ha forbedret ved å åpne opp for integrerte krisesentre. Det er også
flere grupper, bl.a. skeive, som har vært nevnt tidligere i dag.
Det blir påpekt fra talerstolen her at kommunene har en plikt til
å tilrettelegge for å gi et likeverdig tilbud, men to tredjedeler
innrømmer at de ikke har klart det, og det ser heller ikke ut til
at de vil klare det.
Høyre er ikke enig i at vi har et for dårlig
kunnskapsgrunnlag. Vi har hatt et prosjekt på Romerike Krisesenter
nå i fire år, og resultatene derfra er gode. Hvis vi ser til land
rundt oss det er naturlig å sammenligne seg med, selv om vi har
litt ulike innretninger, er det også erfaringer og kunnskapsgrunnlag
derfra som tilsier at vi burde få gjort dette.
Jeg er aller mest lei meg for at de barna som
er på krisesenter med sin far, ikke får et likeverdig tilbud. Når
det er krav om kjønnsdeling, vil de ikke kunne delta på felles arrangementer,
de vil ikke kunne leke med andre barn, fordi loven faktisk sier
at det skal være helt adskilt.
Avslutningsvis: Senterpartiet går lokalt ut
og kritiserer at flertallet nå ikke vedtar dette. Det er dobbeltmoral.
Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.
Presidenten [12:17:21 ]: Representanten
Turid Kristensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:17:30 ] : For dem som rømmer fra
vold i nære relasjoner, er krisesentrene ekstremt viktige. Det handler
om trygghet i forferdelige situasjoner, i livskriser, og det handler
ikke minst om barn i disse omstendighetene. Vi i Senterpartiet er
derfor glad for at det nå endelig er kommet en oppdatert krisesenterlov.
Det betyr bedre krisesentertilbud.
Senterpartiet støtter de foreslåtte endringene,
og vi mener det er viktig at kommunene får et tydeligere ansvar.
Samtidig er vi glad for at vi i komiteen forsterker loven på en
rekke punkter, bl.a. styrker barnets beste, barns medvirkning og
deres rett til transport til ulike tilbud, samt at vi ber om utredning av
bl.a. krav til kompetanse for de ansatte og tiltak for å sikre universell
utforming.
Samtidig mener vi i Senterpartiet at det må
åpnes for utvikling og læring, særlig for å sikre at barn får et
likeverdig tilbud uavhengig av hvem de kommer til krisesenteret sammen
med. Vi har derfor foreslått at kommuner som ønsker det, skal kunne
teste ut integrerte krisesentre, altså steder der kvinner, menn
og barn kan bo under samme tak, men med god tilrettelegging og tydelige
trygghetstiltak. Dette er ikke et krav til alle, men en mulighet
for de kommunene som ser at de kan gi et bedre tilbud på denne måten.
I dag vet vi at barn som kommer til krisesentrene sammen
med far, ofte får et dårligere tilbud enn barn som kommer med mor.
De har mindre tilgang på leker, fellesareal og ansatte å snakke
med. Det er uakseptabelt. Det går ut over barns rett til trygghet,
lek og et normalt hverdagsliv, slik både Grunnloven og barnekonvensjonen
slår fast.
Barnets beste skal ligge til grunn i alle beslutninger
som gjelder barn. Det betyr at vi må ha tjenester som faktisk fungerer
for alle barn, også dem som lever i uvanlige eller sårbare situasjoner.
Når vi vet at dagens organisering ikke alltid treffer, har vi et
ansvar for å prøve ut bedre løsninger.
Forsøket på Romerike representanten Kristensen
viste til, har gitt gode erfaringer. Der sier både kvinner, menn
og barn at de føler seg trygge. Det er et tilbud med gode og store ressurser
– ikke sånn alle kommuner nødvendigvis har det. Vi mener at kommuner
som vil bygge videre på dette, må få lov til det. For Senterpartiet
er det viktig at dette skjer med faglig forankring og god evaluering,
og at barns behov og rettigheter alltid er i sentrum.
Dette handler ikke om struktur for strukturens
skyld, det handler om barn som trenger trygghet, hverdag og forutsigbarhet,
også når livet er i krise. Derfor håper vi på bred støtte til forsøksordningen.
Stine Westrum (R) [12:20:19 ] : For dem som trenger det, kan
en plass på krisesenter være livreddende. Hvert fjerde drap som
begås i Norge, er partnerdrap – hvert fjerde drap. I ni av ti av
disse svært ofte voldelige drapene er det kvinner som har blitt
drept av sine nærmeste. Hvert eneste år opplever rundt 150 000 personer
at noen som står dem nær, utøver vold mot dem. Av alle kvinner i
landet utsettes én av ti for alvorlig vold av partneren eller ekspartneren.
Dette er tall som vi som nasjon ikke kan akseptere.
Vold mot kvinner er et samfunnsproblem, og vi i Rødt mener at innsatsen
mot vold i nære relasjoner må styrkes. Krisesentrene må oppleves
som et trygt sted for dem som trenger det. Det gjelder selvfølgelig
for alle voldsutsatte, uansett kjønn, for selv om vold i nære relasjoner
aller oftest rammer kvinner, blir også menn utsatt, og ikke minst
transpersoner.
Løsningen for å gi folk den tryggheten de trenger
i en krisesituasjon, er å gi mer midler til å bygge og drifte gode
krisesentre. Ikke alle kjønn må bo sammen på samme senter.
Partnervold er også vold mot barn. Barna skal
ikke tvinges til å måtte være sammen med en voldelig forelder. Når
en forelder oppsøker et krisesenter sammen med barna sine, skal de
ikke ha samvær med den voldsutøvende forelderen. Barna skal høres.
De skal ha rett til å stoppe samvær hvis det føles utrygt eller
belastende. Barn har rett på et liv uten vold.
Det er bra at kommunene ansvarliggjøres med
handlingsplan mot vold, men med dagens trange økonomi kan ikke kommunene
få flere oppgaver uten at det følger med midler. Siden kommunene
har ansvar for krisesentre, forventer vi at kommunene sikres en
bedre økonomi, slik at de kan ivareta innbyggernes egne behov og
sikre at alle har tilgang på et krisesenter tilstrekkelig nærme
der de bor.
I sitt alternative statsbudsjett styrker Rødt
krisesentrene med nesten 100 mill. kr for at de skal ha en god og
stabil kapasitet til å huse voldsofre over hele landet. Vold må
også bekjempes på et mye tidligere tidspunkt, og derfor styrker
vi også forebygging av vold i nære relasjoner med 20 mill. kr.
Vold mot kvinner er et samfunnsproblem og et
folkehelseproblem. Vi er nødt til å jobbe aktivt mot dette, både
i justissektoren, i helsesektoren og i barne- og likestillingssektoren.
Voldsutsatte kvinner er en sammensatt gruppe, og det trengs tilbud
som sikrer at alle har mulighet og tilbud ved behov. Kvinner i aktiv
rus er en særlig utsatt gruppe, og Rødt mener at det må sikres egne
plasser for kvinner med rusproblemer på landets krisesentre. I dag
er slike plasser nærmest ikke-eksisterende. Jeg drømmer om og jobber
for et samfunn fritt for vold.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [12:23:33 ] : Krisesentertilbud er
ikke tilgjengelig nok for alle som har reelt behov for det. Å lovfeste
et krav om likeverdige alternative botilbud i krisesenterloven innebærer
en implisitt resignasjon med hensyn til å gi dem som trenger det,
et krisesentertilbud. Det er både trist og bekymringsverdig.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er
kritisk og frykter at lovhjemmelen kan brukes som en «sparepost»
for kommunene. Ombudet frykter at rusavhengige vil henvises til andre
midlertidige botilbud uten spesialkompetanse eller tilrettelegging
for voldsutsatte. Venstre deler denne bekymringen. Plasseres mennesker
som egentlig har behov for å oppsøke et krisesenter andre steder,
er faren stor for at de ikke får et likeverdig tilbud.
Det er skuffende at regjeringen ikke vil sørge
for at folk, uavhengig av kjønn, kan få et mer likeverdig krisesentertilbud ved
å fjerne krav om kjønnsdelte krisesentre. Det ville ikke bare gitt
et bedre tilbud for menn og transpersoner, men også for barna som
oppsøker krisesentre med dem. Og vi unngår at en sønn som har fylt
18 år, ikke får være med til krisesenteret, slik vi fikk høre om
under Stortingets høring.
Erfaringene fra forsøksprosjektet til Romerike
Krisesenter er så gode at Venstre mener at flere krisesentre burde
ha fått anledning til å legge om til et integrert krisesentertilbud dersom
de mener at dette ville ha styrket tilbudet og ivaretatt flere barn
på en bedre måte. La meg understreke: Å fjerne påbud om kjønnsdeling
på krisesentre er ikke å innføre et forbud mot kjønnsdeling. I land
som ikke har et lovkrav om kjønnsdeling, finnes det mange kjønnsdelte
tilbud. Venstre mener det må være opp til kommunene og krisesentrene
selv å vurdere hva som er til beste for deres brukere.
I Norge har vi prioritert forskning på partnervold
i heterofile forhold. Retter vi blikket mot skeive, er kunnskapen med
ett veldig begrenset. Det kan føre til at skeive ikke får den hjelpen
de trenger. Vi trenger en langt bedre forståelse av de særlige utfordringene
for skeive partnervoldsrammede og tilleggsutfordringene transpersoner
og ikke-binære kan oppleve. Suboptimale alternative krisesentertilbud
for heterofile menn så vel som skeive går også ut over deres barn.
Det bryter med prinsippet om at barn skal ha likeverdige tjenester.
Jeg kan ikke se at hensynet til barnets beste
er tilstrekkelig vurdert opp mot behovet for mer kunnskap om en
kjønnsnøytral krisesenterlov. Venstre mener derfor at regjeringen bør
gjøre en ny vurdering av konsekvensene av en kjønnsnøytral krisesenterlov,
hvor hensynet til barnets beste inngår i vurderingen.
Til slutt en stemmeforklaring: Venstre stemmer
primært for forslag nr. 1, subsidiært for forslag nr. 2.
Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.
Presidenten [12:26:13 ]: Da har representanten
Naomi Ichihara Røkkum tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Lene Vågslid [12:26:31 ] : Tusen takk til saksordføraren
for eit godt innlegg og for eit godt arbeid i komiteen.
Vald i nære relasjonar er eit alvorleg samfunnsproblem, og
det er grov kriminalitet. Det seier eg i kvart einaste innlegg som
handlar om dette, og det er det ein grunn til. Dette er grov kriminalitet
for dei som er utsette for det, og krisesentera er svært viktige
for både beskyttelse og rettleiing for kvinner, menn og barn som
er utsette for vald i nære relasjonar, og også for LHBTQ-personar.
Krisesentertilbodet i Noreg er godt, men det
er òg svakheiter med det. Dette har Stortinget vore merksam på og
har gjort fleire vedtak der målet har vore å styrkje tilbodet. Lovforslaget
som ein behandlar i dag, gjer noko med dette. Forslaget tydeleggjer
ansvaret til kommunane og plikta dei har til å leggje til rette
for eit likeverdig krisesentertilbod for heile befolkninga, også
i reetableringsfasen, uavhengig av behovet enkelte brukargrupper
har for særleg tilrettelegging.
Eg vil her særleg framheve forslaget om å lovfeste
rettane til den samiske befolkninga i krisesentertilbodet, som fleire
før meg har vore inne på, utarbeidd etter ein konstruktiv konsultasjon
med Sametinget. Ei slik lovfesting vil vere eit veldig viktig ledd
i arbeidet med å auke merksemda om samar, både som individ og som
gruppe, og med det gje eit betre krisesentertilbod til samiske kvinner,
menn og barn. Dette er i tråd med både nasjonal lovgjeving og internasjonale konvensjonar
Noreg er forplikta etter.
Eg er vidare glad for at komiteen er oppteken
av barn på krisesenter. Barn er dei mest sårbare når det er vald
i ein familie. Barn er sjølvstendige brukarar av tilbodet, og rettane deira
skal varetakast. Det ligg til grunn for lova, og me skal fortsetje
å ha høg merksemd på barn som må opphalde seg på eit krisesenter.
Samtidig vil nok ikkje rettslege grep aleine
vere tilstrekkeleg til å løyse alle utfordringar og til å vidareutvikle
krisesentertilbodet. Det er difor viktig at me òg framover legg
til rette for at kommunane har eit aktivt eigarskap til krisesentertilbodet,
og at me støttar opp om den faglege utviklinga av tilbodet i kommunane.
Eg er glad for at komiteen sluttar seg til
forslaget om endringar i krisesenterlova. Når det er sagt, er ikkje
arbeidet med å vidareutvikle krisesentertilbodet ferdig med dette. Stortingsvedtaket
vil vere eit godt grunnlag for den vidare utviklinga av dette veldig
viktige tilbodet.
Presidenten [12:29:12 ]: De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathy Lie (SV) [12:29:34 ] : Krisesentrene oppsto på 1970-tallet
og hadde sitt utspring i kvinnebevegelsen og kvinnefellesskap som
så behovet for et trygt sted hvor kvinner kunne få beskyttelse fra
vold i hjemmet. Det har gått fra å være et lavterskeltilbud basert
på frivillighet til å bli en lovpålagt kommunal tjeneste.
Tidligere hadde krisesentrene 80 pst. statlig
finansiering, men siden 2011 har finansieringen vært lagt inn i
kommunerammen og ikke vært øremerket. Ulike statistikker og utredninger
har vist at dette har ført til store forskjeller på tilbudet i ulike
deler av landet. I all hovedsak er mange krisesentre underfinansiert
og har derfor for dårlige hus og for få ansatte. En av tersklene
for å ta imot utsatte grupper har vært bygningsmessige utfordringer.
Dagens krisesentre er alt fra store formålsbygg, som er bygget for
nettopp å huse krisesenter, til en nedslitt villa i en liten hage.
Ikke alle har døgnbemanning, og noen steder jobber personalet alene.
Krisesentre som sier nei til å ta imot enkelte
utsatte grupper, gjør ikke det fordi de ikke vil hjelpe. De har
bare ikke de riktige forutsetningene, noe som handler både om mulighetene
for å skjerme utsatte og spesielt sårbare voldsutsatte og om å ha
personale med nødvendig kompetanse til å kunne ta imot dem skikkelig.
Løsningen for en del har blitt interkommunale
samarbeid eller kjøp av tjenester fra en nabokommune. Det kan være både
nødvendig og bra, men Norge er et langstrakt land, og mange steder
blir reiseavstanden til et krisesenter uoverkommelig. Ikke minst
blir også barnas muligheter til å komme seg til barnehage og skole
svært krevende. Jeg er derfor glad for at vi i opptrappingsplanen
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner fikk gjennomslag
for at reisekostnader til krisesenter skal dekkes av det offentlige.
Når det ikke følges opp i den nye krisesenterloven, er det lov å
være skuffet. Jeg tror hele komiteen er enige om at dette må på
plass.
SV fremmet i forbindelse med budsjettbehandlingen
for i år forslag om at det måtte komme en ordning via Husbanken, en
tilskuddsordning for utbedring av bygninger som likner den som finnes
for omsorgsboliger og eldreboliger, for bl.a. å kunne sikre skjerming
og universell utforming. Vi fikk ikke akkurat det, men vi fikk en
tilskuddsordning via Bufdir, som kommunene kan søke på. Selv om
vi doblet beløpet, til 20 mill. kr, er det fortsatt lite penger,
men det er en start. Vi håper at den tas i bruk, og at vi får se
resultater av den.
Jeg opplever at den største utfordringen for
landets krisesentre i dag handler om økonomi. Kommunene prioriterer ulikt,
og kommuneøkonomien er stram. Derfor fremmer vi forslag i forbindelse
med behandlingen av kommuneproposisjonen om både økt ramme og mer
penger til krisesentre helt spesifikt. Det håper jeg vi kan få flertall
for. Vi kan vedta så mange lover vi vil, men når krybben er tom,
bites hestene. Da må vi i det minste sørge for at våre lovpålagte
tjenester er godt nok finansiert.
Presidenten [12:32:12 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel