Presidenten [10:00:36 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [10:01:16 ] (ordfører for saken): I dag markerer
vi et viktig veiskille for en av Norges viktigste framtidsnæringer.
Havbruksnæringen skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet,
eksporterer for nesten 180 mrd. kr og leverer sunn mat til hele
verden. Nå legger vi grunnlaget for en bærekraftig og kunnskapsbasert
vekst – til beste for både miljø og lokalsamfunn. Vi vet at dagens
system ikke har redusert miljøbelastningen godt nok, og at det begrenser
videre vekst. Det gjør vi noe med nå.
Jeg har hatt gleden av å være saksordfører
for denne meldingen og vil begynne med å takke alle partiene for et
godt og grundig arbeid. Det har vært tett, god og tillitsfull dialog
over lang tid. Resultatet er en avtale som forener ulike hensyn:
vekst og miljø, innovasjon og forutsigbarhet, lokal verdiskaping
og nasjonal styring. Når flere partier setter seg sammen, lytter
til hverandre og finner løsninger i fellesskap, viser vi styrken
i vårt demokrati. Når både miljøorganisasjoner, næringen selv, kommuner
og lokalsamfunn langs hele kysten er fornøyd, må vi ha truffet ganske
så bra.
Hovedretningen i meldingen fra regjeringen
ligger fast, og detaljene i det nye systemet kommer i løpet av det
neste året, men noen viktige stolper har vi slått fast. Framtidig
regulering av havbruksnæringen skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning.
Det betyr at det er den reelle effekten på miljøet, ikke bare typen
teknologi eller hvor den ligger, som skal være grunnlaget for regulering.
Vi går bort fra dagens mer statiske modell til en ny og mer dynamisk
modell, der aktørene får insentiver til å redusere sine utslipp
og sin påvirkning.
Et grep vi gjør allerede nå, er å innføre en
teknologinøytral ordning. Denne vil i første omgang gjelde for røde
områder der produksjonen er tatt ned. Denne miljøteknologiordningen
gir et tydelig signal om at det skal lønne seg å drive med lavt
miljøavtrykk og god dyrevelferd. Det skal lønne seg å kutte utslipp.
Det gir forutsigbarhet, og det gir innovasjon.
Norge er verdensledende på å produsere mat
fra havet. Vi er også verdensledende når det gjelder kunnskap om
oppdrett og påvirkning på miljøet. Det betyr likevel ikke at vi
slår oss til ro med det. Derfor sier vi i dag at dette også handler
om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget.
En viktig del av avtalen mellom samarbeidspartiene er
at vi fortsatt skal sikre bedre datagrunnlag, bedre overvåkning
og mer transparent dialog om påvirkning på villaks og miljø. Det
er viktig for legitimiteten, både i befolkningen og i markedet.
Vi vet at fiskevelferd og miljøhensyn må gå hånd i hånd med verdiskapning.
Jeg er glad for at flertallet setter klare
ambisjoner for å redusere påvirkningen på villaksen. Det handler
om å ivareta en nøkkelart i våre økosystem og en viktig del av vår
naturarv. Samtidig legger vi til rette for at næringen skal kunne
vokse innenfor bærekraftige rammer.
For de kystkommunene som legger til rette for
næringen, videreføres og styrkes havbruksfondet. Kommunene skal
fortsatt ha en sentral rolle i planarbeidet, men vi ber også regjeringen
vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen
i et fiskeri- og havbruksdirektorat.
Jeg er glad for at vi har fått en bred enighet
om en av Norges viktigste næringer. Arbeiderparti-regjeringen har
lagt fram en offensiv stortingsmelding med en tydelig retning, og
gjennom avtalen viderefører vi den retningen. Norge skal ha en verdensledende
og bærekraftig havbruksnæring. Reguleringen skal bygge på faktisk
påvirkning på natur og miljø og gi individuelle insentiv for redusert
miljøavtrykk. Vi ønsker vekst i næringen, men på miljøets premisser.
Påvirkningen fra lakselus skal ned, som omtalt i meldingen. Dette
gir forutsigbarhet for næringen, ambisjoner for miljøet og trygghet
for kystsamfunnene.
Erling Sande (Sp) [10:06:27 ] (leiar i komiteen): Det at landet
vårt ser ut som det gjer, med busetting, aktivitet og levande lokalsamfunn
i heile landet og langs heile kysten, gjev ikkje berre ein stor
valfridom til kvar og ein av oss knytt til kor ein kan busetje seg,
det styrkjer òg verdiskapinga i landet vårt. Det skapar òg ny aktivitet
og verdiskaping gjennom at driftige og nyskapande folk ser moglegheitene
i nærmiljøet sitt. Slik vaks òg havbruksnæringa fram.
Gründerar langs kysten nytta naturlege fortrinn
og starta i det små med dei første merdane. Dei bygde seg erfaring
og kunnskap og bygde selskapa sine stein for stein. Dette var starten
på det som i dag er ei svært viktig næring langs heile kysten vår.
Dette er ei næring som skapar sysselsetjing i mange lokalsamfunn
og store verdiar som kjem både lokalsamfunn og fellesskapen vår
til gode.
Det er flott at når vi handsamar vegen vidare,
og overgangen til eit nytt system, for denne viktige næringa, er
det eit breitt fleirtal og mange parti som står saman om å peike
ut retninga vidare. Det gjev tydelege og føreseielege signal til
både næring og lokalsamfunn. Det gjev kraft til dei som arbeider
med å gjere næringa meir berekraftig og tek grep for å sikre natur
og miljø i aktiviteten sin. Det gjev òg meir tryggleik til dei mange
som er opptekne av artsmangfaldet i naturen, villaksstammane våre,
og korleis vi sikrar det som er viktig for både rekreasjon og inntekter
knytt til laksefiske i mange vassdrag landet over.
Denne breie forankringa har det vore viktig
for Senterpartiet å bidra til. Vi meiner det er mogleg å legge til rette
for berekraftig vekst i ei viktig distriktsnæring, samtidig som
vi reduserer miljøbelastninga frå næringa. Fleirtalet peikar nettopp
på kor viktig det er å få på plass verkemiddel innanfor miljøteknologi
for å sikre dette. Det må vere ei meir individuell tilnærming til
dei som driv i næringa, der ein styrkjer og gjev moglegheiter til dei
som oppnår resultat på miljøområdet, og dei som får fram nye løysingar.
Lakselusproblematikken er via mykje plass i
stortingsmeldinga, og det er ikkje unaturleg. Vi har som land eit
ansvar for å ta vare på den norske villaksen. Vi ser at bestanden
er på eit faretrugande lågt nivå mange stader, og det er nødvendig
å ta grep for å vareta han.
Lakselus er ei stor utfordring, men villaksen
blir òg utsett for andre klima- og miljøtruslar. Difor er det, som komiteen
peikar på, svært viktig med meir kunnskap og meir kunnskap ein er
samd om – om ein kan seie det slik – om både påverknaden lakselusa
har på villaksen, effekten av ny teknologi i oppdrett og korleis
andre faktorar spelar inn. Dette er, slik òg saksordføraren sa,
faktisk målbar kunnskap, og datainnsamling er sentralt. Dette har
komiteen vore oppteken av i innstillinga. Ei styrka satsing på dette
området er viktig òg for å sikre legitimitet til oppdrettsaktiviteten
lokalt.
Det har òg vore viktig for Senterpartiet å
peike på at havbruksnæringa er verdsett òg fordi ho skapar ringverknader
lokalt. Det er det viktig at ho gjer òg i framtida. Direkte og indirekte
sysselsetjing er viktig, men òg at næringa gjennom Havbruksfondet
bidreg til at noko av verdiskapinga ligg att i lokalsamfunn, vertskommunar og
fylka, der verdiskapinga skjer. Det er eit rettferdsperspektiv i
det at der natur blir stilt til disposisjon for næringsaktivitet,
skal det òg liggje att nokre pengar til å utvikle dei lokalsamfunna.
Det er òg viktig for rekrutteringa til havbruksnæringa at det finst
gode lokalsamfunn med aktivitet å busette seg i langs heile kysten
vår.
Oppdrettsnæringa har både små og mellomstore aktørar,
men også nokre verkeleg store aktørar. Senterpartiet er oppteke
av at det skal vere rom for eit slikt mangfald også i framtida.
Difor må det rammeverket vi legg for næringa framover, ikkje vere
grunnen til at det tvingar seg fram strukturendringar som elles
ikkje ville skjedd. Det har vi eit generelt ansvar for å tenkje
på i all regelverksutforming. Vi må tenkje på forenkling, gjere det
lettare for dei aktørane, både innanfor havbruk og innanfor andre
næringar, som må innrette seg etter dei lover og reglar vi vedtek
i denne salen.
Til slutt har eg lyst å takke saksordføraren
for eit veldig godt og grundig arbeid. Han skal ha sin del av æra
for at vi har klart å samle oss så breitt som vi har gjort i denne
saka.
Eg tek opp forslaget Senterpartiet er med på.
Presidenten [10:11:13 ]: Representanten
Erling Sande har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:11:26 ] : Jeg synes saksordføreren
har gjort en så god jobb at jeg har lyst til å begynne med å takke
saksordføreren for den enigheten vi har kommet fram til i dag. Det
er et godt arbeid på tvers av politiske partier som gjør at denne
næringen har forutsigbare år foran seg.
Det er en viktig næring vi debatterer i dag.
Den består av tusenvis av arbeidsplasser, både direkte og indirekte.
Det fine med disse arbeidsplassene er at de har høy verdiskaping
per sysselsatt, og i en tid med mangel på arbeidskraft må det være
den viktigste parameteren i årene framover. Dette er en næring som
er enormt viktig for mange kystsamfunn, men det er også en næring
som har blitt stemoderlig behandlet av dagens regjering. Jeg tror
grunnrenteskatten er den eneste substansielle saken som har gått
til Stortinget, og som har omhandlet denne næringen så langt. Heldigvis
har vi denne stortingsmeldingen, som vi har fått en bred enighet
om, og som skal gjelde for årene framover.
Vårt utgangspunkt er at vi ønsker vekst. Vi
har ikke hatt volumvekst i nevneverdig grad de siste ti–tolv årene.
Det er en vanskelig situasjon å være i over tid. Samtidig har kostnadene
økt i den perioden. Vi har også hatt flaks, kan man si, med valutaen,
noe som gjør at eksportverdiene er store. Men vi er nødt til å ha
volumvekst hvis næringen skal utvikle seg videre. Sånn kan man også
få nye produksjonsmetoder og en stor og voksende leverandørindustri.
Vi mener at meldingen hadde feil utgangspunkt: Man
skulle først vedta prinsippene, og så skulle man utrede dem. Nå
snur vi om på det ved at vi først skal utrede, og så skal prinsippene
tilbake til Stortinget for vurdering. Vi sier ikke nå ja til lusekvoter
og/eller luseavgift – det må utredes, sammen med NOU-ens forslag
og forbedringer i dagens modell – men vi sier ja til individuelle insentiver,
og at gratispassasjerproblematikken skal opphøre. Det kan aktørene
planlegge etter.
Det er flere ting i enigheten vi er fornøyde
med, selv om vi skulle ha gått enda lenger. Vi er fornøyde med at MTB,
maksimalt tillatt biomasse – bunnplanken i reguleringssystemet i
dag – beholdes til det er avklart hva slags reguleringsregime som
skal gjelde i framtiden. Dette har svært mange av aktørene vært
opptatt av. Det er ikke så rart når det er disse tillatelsene som
er pantsatt, og som egentlig er hele grunnlaget for eksistensen
til selskapene.
Vi er også fornøyde med at formålet med særtillatelsene
skal beholdes. Det er viktig for videre utvikling og vekst i denne
næringen. At man kan ha både forskningstillatelser, visning, stamfisk,
utvikling, osv. er viktig for næringen.
Vi er fornøyde med at de artsspesifikke tillatelsene opprettholdes.
Jeg tror det er et godt bilde på situasjonen når både næring og
miljøorganisasjoner var skeptisk til det regjeringen hadde foreslått.
Da er det klokt at stortingsflertallet lytter til det. Det at man
i en håndvending og helt plutselig skal kunne gjøre om konsesjoner for
blåskjell, kveite eller torsk til f.eks. laks, gir lite mening,
bortsett fra på et teoretisk skrivebord.
Vi er også fornøyd med at Havbruksfondet, som
ble opprettet under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, skal videreføres
og videreutvikles. Det er viktig og bra at de kommunene som legger
til rette for næringsvirksomhet, får noen av inntektene fra den
næringsvirksomheten. Etter at selskapsskatten i sin helhet går inn
til staten, er det ikke så mange insentiver igjen.
Vi er selvfølgelig veldig fornøyde med samlingen
av det statlige byråkratiet i et fiskeri- og havbruksdirektorat.
Det er klokt. Det har vært forsøkt tidligere, gjennom Trøndelagsmodellen,
for 20 år siden, med svært gode resultater for både næring og forvaltning.
Det er veldig bra.
Med denne enigheten får vi sårt tiltrengt forutsigbarhet
og stabilitet for næringen.
Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet står
bak.
Presidenten [10:16:30 ]: Representanten
Sivert Bjørnstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Olve Grotle (H) [10:16:40 ] : Havbruket er ei av dei viktigaste
næringane vi har. Ho produserer 1,6 mill. tonn god og sunn mat,
bidreg med enorme verdiar i form av skattar og avgifter til det
offentlege, og skapar aktivitet langs kysten og i heile landet og
gjev tusenvis av arbeidsplassar. Mange kystsamfunn som i dag er
fulle av liv og røre, kunne ha vore avfolka i dag hadde det ikkje
vore for havbruket.
Havbruk er framleis ei ung næring, men ho har
eit enormt potensial for berekraftig vekst. Difor er det bra at
havbruksmeldinga og den avtalen som er inngått mellom partia her
på Stortinget, i det første punktet slår fast at
«Norge skal ha en verdensledende og
bærekraftig havbruksnæring, som skaper verdier for kystsamfunn, nasjonal
økonomi og global matforsyning slik meldingen peker på. Dette innebærer
at politikken skal bygge opp under en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.»
Men det er viktig å understreke at havbruksnæringa òg
har utfordringar knytt til berekraft, miljø og fiskehelse. Vidare
vil det vere avgjerande for vekst i produksjonen at ein finn gode
og akseptable løysingar på dette. Dette har òg fått ei sentral rolle
i både havbruksmeldinga og avtalen mellom dei sju partia, der det
m.a. heiter at framtidig regulering av havbruk skal byggje på faktisk
og målbar miljøpåverknad, og vere innretta med individuelle insentiv
for havbruksselskapa.
Etter at havbruksmeldinga blei lagt fram, blei
det for mange klart at ho ikkje gav eit godt nok kunnskapsgrunnlag
til å fastsetje framtidig rammeverk for næringa. I forliket på Stortinget
er det no slått fast at både havbruksmeldinga sin modell, havbruksutvalet
sin modell og dagens modell må utgreiast meir før Stortinget kan gjere
endeleg vedtak. Dermed gjekk det ikkje slik mange frykta, at Stortinget
skulle fastsetje ny ordning utan tilstrekkeleg kunnskap. Det er
likevel uheldig at næringa i åra framover må leve med den uvissa
dette utgreiingsarbeidet gjev. Det ansvaret må regjeringa bere åleine.
Havbruksmeldinga slo fast at havbruksnæringa både
har eit stort potensial for berekraftig vekst og har utfordringar
med påverknaden lakselus har på villaksen. Det har Høgre sagt seg
samd i. Vi har òg tatt til orde for at det er nødvendig med meir
kunnskap om lakselusa sin faktiske og relative påverknad på villaksen,
og at eit slikt arbeid må gjerast av eit breitt samansett utval
av forskarar og fagfolk. I forliket er dette temaet tatt med, og
det ligg òg inne i eit av oppmodingsforslaga i saka.
Det er òg einigheit om at ein, for å skape
betre dialog og samspel mellom dei ulike aktørane, skal be regjeringa
vurdere å opprette eit fast utval der relevante aktørar frå næringa,
Havforskingsinstituttet, Fiskeridirektoratet og andre kan delta.
I mange høyringsinnspel blei det peika på at
det er nødvendig å samle den offentlege reguleringa av havbruket
vårt. I forliket på Stortinget er det no lagt opp til at det overordna
ansvaret for koordinering skal samlast i eit fiskeri- og havbruksdirektorat.
Det seier Høgre seg glad for.
Skal ein løyse dei utfordringane havbruket
har, må ein leggje om, vidareutvikle og forbetre dagens driftsformer.
Miljøteknologiordninga til Solberg-regjeringa blei ikkje behandla
av Støre-regjeringa i det heile. Heller ikkje miljøfleksibilitetsordninga,
som Stortinget vedtok i fjor, etter initiativ frå Høgre, har blitt
følgt opp, men i forliket blir dette no teke tak i. Det blir gjort
vedtak om både null- og lågutsleppsordningar for å få tilbake nedtrekt
kapasitet og ei generell ordning som skal gjelde for heile landet.
Når det gjeld dette temaet, kunne eg gjerne
ha tenkt meg at vi var i stand til å vere meir offensive og få ting
realisert raskare, men dette er først og fremst noko regjeringa
må få på plass.
Då havbruksmeldinga kom i april, stod det ingenting
om satsing på HMS og nullvisjonen om at ingen skal omkome på sjøen.
Nå er dette også med i arbeidet framover.
Stortinget har no behandla meldinga og etter
mitt syn gjort fleire viktige avklaringar og positive vedtak. Eg vil
takke partia for godt samarbeid, og særleg takke saksordførar Rune
Støstad, som har gjort ein framifrå jobb. Eg skulle likevel sett
at vi hadde fått gjort meir, for havbruksnæringa hadde fortent å
få meir stabile, langsiktige og betre rammevilkår enn det Støre-regjeringa
har gjeve ho, og det Stortinget har vore i stand til å gjere i samband
med denne stortingsmeldinga.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:21:24 ] : Havbruksnæringen er
viktig for hele landet, og spesielt i kystkommunene og for folket
som bor langs kysten. Det er et mål å fortsette å videreutvikle
denne næringen og trygge arbeidsplasser og aktiviteten i hele landet.
Men det kan bare skje gjennom strengere og bedre regulering av havbruket.
En stor omstilling må til for å få forsvarlig dyrevelferd og avtrykk
på miljøet.
Dagens havbruksvirksomhet er ikke bærekraftig. Fram
til nå har næringen fått vokse nærmest uhemmet med svært få miljøkrav.
Veksten i næringen har gitt verdiskaping, men det har gått på bekostning
av lokal verdiskaping fra annet fiskeri og rekreasjon, skapt store
dyrevelferdsproblemer, bidratt til høye klimagassutslipp og vesentlig
svekket miljøtilstand i norske fjorder. Det er ikke tvil om at norsk
oppdrett er en stor trussel for villaksen. Lederen for Vitenskapelig
råd for lakseforvaltning uttalte følgende til Dagens Næringsliv
i mai i år: «Fremtiden for villaksen er bekmørkt». Dette kan ikke fortsette,
og trafikklyssystemet og nåværende regulering løser ikke disse problemene.
Derfor haster det å få på plass ny regulering.
SV er derfor glad for at regjeringen nå kom
med stortingsmeldingen om havbruk, selv om vi skulle sett at den
både hadde det gått lengre og at mer var klart til å rulles ut umiddelbart.
Men så er jeg veldig glad for at vi nå har klart å få på plass et
bredt flertall som slår fast at havbruksnæringen skal reguleres
utfra sin faktiske påvirkning på natur og miljø, spesielt villaksen.
Vi er enige om at reguleringen skal komme på plass i løpet av to
til fire år. Jeg vil også takke for gode og konstruktive forhandlinger
og samtaler med de andre partiene, noe som har ledet fram til denne
enigheten. I likhet med de foregående talerne vil jeg gi særlig
ros til saksordføreren for gode prosesser.
Enigheten sikrer forutsigbarhet for næringen,
og beskjeden må nå være: Begynn å invester i mer miljøvennlig teknologi
og i nullutslippsanlegg allerede nå. Nå er vi enige om at påvirkningen
fra lakselus må reduseres til et nivå i tråd med målene som er omtalt
i havbruksmeldingen, som kvalitetsnormen for villaks og målet om bedre
fiskevelferden. I tillegg skal regjeringen sette raskt i gang tiltak
for å nå målsettingen om en dødelighet på oppdrettslaks ned mot
5 pst.
Jeg er også glad for at SV har bidratt til
å få gjennomslag for at artsbegrensningene i akvakulturtillatelsene skal
bestå. Det var en svakhet i havbruksmeldingen, mener vi, at annen
miljøpåvirkning fra næringen ikke var vektlagt. Men nå har vi fått
gjennomslag for at regjeringen skal legge fram bl.a. en vurdering
av hvordan slam fra havbruksnæringen kan inngå i en mer sirkulær
økonomi, og at det skal utvikles en strategi for sirkulær økonomi
i havbruket. Vi har store forventninger til det arbeidet, for her
kan vi få store ringvirkninger.
Når det gjelder en ny regulerings påvirkning
på struktur i næringen, er vi enige om at endringene må være strukturnøytrale,
og at kommunene fortsatt skal være planmyndighet. Det er viktig
å ivareta små selskaper med lokal forankring og unngå en forsterkning
av en utvikling der de store selskapene overtar for de små.
Avslutningsvis vil jeg være tydelig på at SV
mener at det må stilles strengere krav til havbruksnæringen enn det
som ligger i denne avtalen, kanskje først og fremst gjelder det
nullutslippsanlegg. Sammen med Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
vi flere forslag i denne i innstillingen som dessverre ikke får
flertall.
Havbruksnæringen har svært høy, faglig og teknisk kompetanse
og stor investeringsevne. Dagens system har i praksis overlatt mye
ansvar for miljø og dyrevelferd til næringen selv i samsvar med
det næringen har ønsket, men vi må erkjenne at næringen ikke har
tatt eller greid å ta dette ansvaret. Så min siste oppfordring her
er at havbruksnæringen selv må ta et større ansvar framover. Det
kommer til å være helt avgjørende hvis næringen fortsatt skal ha
en framtid og vekst.
Med det tar jeg opp de forslagene SV er med
på.
Presidenten [10:25:54 ]: Representanten
Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Geir Jørgensen (R) [10:26:12 ] : Som man kan se av komitéinnstillingen,
står ikke Rødt inne i dette havbruksforliket – og med god grunn.
Det er positive ting i denne i den havbruksmeldingen og det som
kommer nå, med å regulere næringen etter faktisk og målbar påvirkning,
og at man setter klare mål om at dødeligheten må ned. Likevel klarer
ikke disse sju partiene som står i forliket, å sette klare og tydelige
krav til den teknologien som vi vet fungerer, som faktisk kan skape
ny industri, som vil gjøre miljøpåvirkningen mindre, og som gjør
at vi kan få både avfall og fôrspill og alt inn i en sirkulærøkonomi,
nemlig ved å sette tydelige krav om lukkede anlegg. Vi må ha fysiske
barrierer mellom oppdrettsfisken, villfisken og fjordmiljøet. Dette
klarer man altså ikke å få til i et så stort arbeid – å være tydelig
på hva som fungerer. Nei da, det skal være opp til næringen selv,
så å si, å forske videre på dette. Sånn kan vi ikke ha det. Det
er ikke noe nytt her, og det er heller ikke noe som er veldig vanskelig
å få til. Teknologien finnes. Det er bare å sette tydelige krav
til næringen, så kan vi bygge industri rundt den, men det får man
altså ikke til.
Det legges opp til ordninger her som vi ikke
aner konsekvensene av, med omsettelige utslippskvoter på lus. Hvordan
ser strukturen i næringen ut? Jo, det er en enorm filialisering
rundt omkring langs hele kysten, og hvordan skal disse omsettelige
lusekvotene fungere når vi får færre og færre selskaper rundt omkring?
Vi har snart bare to, tre, fire store aktører igjen i denne næringen.
Hvordan skal dette markedet fungere? Det er det ingen som har klart
å gi oss i Rødt eller andre noen gode svar på hvordan dette skal
fungere.
Så er vi glad for, samtidig som det er veldig
trist å få rett: Vi som har kritisert trafikklyssystemet fra den dagen
det ble innført, og man har på mange måter blitt forsøkt latterliggjort,
både miljøbevegelsen og vi politikere som har vært kritiske til
dette, da vi reagerte på systemet. Nå kommer denne havbruksmeldingen
og gir oss rett i all kritikken vi har framført mot dette systemet gjennom
alle disse årene. Trafikklyssystemet skal bort, det er vi i Rødt
veldig glad for. Dette har vært et system som er rigget sånn at
det faktisk motarbeider de målene det var satt for å tjene. Vi kan
se i produksjonsområdene at de havbruksselskapene og oppdretterne
som faktisk har fått til å ta ned lusebelastningen på sine anlegg,
så har dette blitt nullet ut av dem som driver dårlig, for da kan
de så å si øke lusemengden på sine anlegg. Så dette systemet er
vi glad for å få bort, det støtter vi.
Vi ber om at man her må komme med strengere krav
enn som så når det gjelder dødeligheten. Jeg må ta noen tall her.
Se for dere en samlet mengde norsk storfekjøtt – alt som blir produsert
på et vanlig år. Se for dere alt saue- og lammekjøtt som blir produsert
i løpet av ett år – se den kjøttmengden. Så tar vi en snittvekt
på 52 millioner laks som døde i merdene i fjor – la oss si at de døde
i merdene, halvveis i slaktevekten, så det er 2,5 til 3 kilo. Denne
mengden av døde laks, denne mengden av mat som er fôret opp, er
større enn samlet produksjon av norsk storfekjøtt og norsk lamme-
og sauekjøtt i løpet av ett år. Dette bruker vi ressurser på – å
fôre opp et så enormt volum som bare skal destrueres. Sånn kan vi ikke
holde på. Vi støtter selvfølgelig målene her om dyrevelferd, mindre
dødelighet og sånn, men miljøkriminalitet og grove gjentatte brudd
på dyrevelferdsloven er straffbart her i Norge. Vi kan ikke legitimere
dette med avgifter og det som kommer her.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:31:14 ] : Dette er andre gongen
denne veka Venstre har spelt ei sentral rolle i å finne breie politiske
løysingar på område som er avgjerande for landet, miljøet og faktisk
òg for verda, der det no var heilt nødvendig å lande breie politiske
forlik, fordi det dei siste fire åra under denne regjeringa har vore
for mykje rot, for mykje forsinkingar og for lite framdrift og handlekraft.
Det første eg snakkar om då, er sjølvsagt klimameldinga på tysdag.
Den andre saka står vi med her i dag: havbruksmeldinga.
Eg vil òg nytte høvet, som fleire andre har
gjort, til å takke partia i samarbeidet for dei gode rundane vi
har hatt, og spesielt takk til saksordføraren for eit stødig og godt
arbeid som førte i mål.
Når eg brukar såpass store ord om kva denne
havbruksmeldinga handlar om, at det handlar om landet, miljøet og
framtida, er det fordi havbruksnæringa er vår største fornybare
næring. Ho skapar vekst og aktivitet i heile landet, spesielt langs
kysten. Det er ei berekraftig, lønsam distriktsnæring som òg er
med på å skaffe mat til verda, og som kan gjere det endå meir i
åra som kjem. Det er samtidig ei næring med betydelege avtrykk på miljø
og natur, som må rammast sterkare inn, og vi må ha ei tydelegare
styring og tydelege mål både på utslepp, på omsynet til villaksen
og på fiskevelferd i åra framover.
Venstre meiner vi har klart å få på plass retninga framover
på alle dei områda som er nødvendige i den avtalen som no er inngått
mellom Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet,
SV og Venstre, og eg vil raskt nemne nokre punkt i avtalen som er
særskilt viktige for oss.
Det eine er at vi ønskjer at havbruksnæringa
framleis skal vere ei næring med mangfald i type selskap og med
størst mogleg lokal forankring i eigarskapet. Difor har vi frå Venstre
si side vore svært opptekne av å sikre rammevilkåra også for dei
små og mellomstore, ofte lokalt eigde, selskapa i næringa, som vi
meiner ikkje var godt nok sikra i den modellen som var lagt fram
av regjeringa. Det har vi no fått på plass. Det er slått fast i
denne avtala at det nye reguleringssystemet som kjem, skal leggje
til rette for rammevilkår som også ivaretek dei små og mellomstore
aktørane, og er strukturnøytralt. Det har vore viktig for oss.
Det er òg viktig at vi no omsider får i gang
den lenge omtalte miljøteknologiordninga, som er den ordninga som
skal få fortgang i utviklinga av nullutsleppsteknologi, framtidas
teknologi for å drive berekraftig oppdrett i Norge. Når vi no får
på plass både ei miljøteknologiordning, som eg føreset at departementet
raskt får rulla ut, samtidig som vi har peika ut ei krystallklar
retning med individuelle insentiv for havbruksselskapa bygd på faktisk
og målbar miljøpåverking – for det nye systemet skal vere bygd på
det – då meiner eg vi har gjeve dei overordna signala som gjer at
næringsaktørar, små og store, kan få fortgang i investeringane sine
i den retninga.
Så har det vore viktig for oss å utvide dette
frå å vere ei lakse- og lusemelding til ei melding som òg snakkar om
sirkulærøkonomien i oppdrettet, at vi skal ta hand om slam og andre
avfallsstraumar frå havbruk, og at vi no har gjeve grønt lys for
auka produksjon av såkalla lågtrofisk akvakultur, makroalgedyrking
og andre nye artar i oppdrettet. Det var sagt frå ein av organisasjonane
som jubla over meldinga, at dette var ein «epic win» for tare og
skjel, og det kan vere ein god måte å oppsummere dette på.
Rasmus Hansson (MDG) [10:36:37 ] : Det er litt uvant å stå
her som forsvarer av regjeringens gode havbruksmelding, som regjeringen
selv delvis bakker ut av, men her står jeg. Jeg kan ikke annet,
som det heter. Miljøpartiet De Grønne støtter ikke kompromisset
om havbruksmeldingen.
Havbruksmeldingen sier:
«Analyser av dagens system viser at
miljøtilstanden langs kysten vil utvikle seg på en måte som ikke
gir rom for vekst i produksjonen.»
Den sier:
«[A]ktørene har få insentiver til å
utvikle, investere i og implementere mer miljøvennlige produksjonsmetoder.»
Den sier:
«Videre gir dagens reguleringer insentiver
til ikke å tilstrekkelig ivareta dyrevelferden.»
Den sier også at regjeringen derfor vil legge
til rette for størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer
– altså omsider en erkjennelse av at den evige besvergelsen om en
bærekraftig oppdrettsnæring er feil. Det er en erkjennelse som kommer
sterkt på overtid, men dessverre rygger altså regjeringen tilbake
til et utvannet kompromiss med hele Stortinget. Hva det kompromisset
er, får vi beskrevet rett fra levra av Fremskrittspartiets representant
Bjørnstad. Han slår fast at nå blir hovedpoenget i meldingen snudd
på hodet: Prinsippene skal ikke først vedtas. Først skal vi utrede,
så skal man komme tilbake til Stortinget med prinsipper. Det var
det vi skulle unngå: enda flere år med utredning uten at de viktige
skjer.
Regjeringens havbruksmelding var god fordi
den erkjenner at reguleringen har vært for dårlig, og at næringen
nå må styres med konkrete rammer og virkemidler innenfor naturens
tålegrenser. Dødeligheten, situasjonen for vill laksefisk og utslippene
er fakta. Oppdrettsnæringen selv har i to tiår insistert på at de
løser disse problemene selv, bare de slipper plagsomme pålegg, men
det har næringen altså ikke gjort. Derfor hadde jeg ventet meg mer
vilje fra næringen selv til å erkjenne virkeligheten og ta ansvar.
I stedet har oppdrettsnæringens representanter igjen gått i skyttergraven
til kamp mot endring, sammen med særlig Høyre og Fremskrittspartiet,
og det er skuffende for laks, miljø, kyst og næringens egen framtid.
Jeg vil peke på spesielt én problematisk side
med den måten oppdrettsnæringen har gått fram på her. De har drevet
en målrettet kampanje for å så tvil om den forskningen som ligger
til grunn for miljøstyringen av næringen. Én ting er å påpeke at
miljødata alltid kan bli bedre, men det er noe annet å så tvil om
selve forskningen og miljøene som utfører den. Dette har næringen ikke
faglig grunnlag for, men når de får napp på Stortinget, oppnår de
målet, som er å svekke og forsinke nødvendige miljø- og dyrevelferdstiltak,
som dette kompromissvedtaket dessverre er en del av. Dette er samme
taktikk som tobakksindustrien kjørte mot kreftforskning, og som
oljeindustrien kjører mot klimaforskning, og alle partier på Stortinget
burde ta avstand fra sånt.
Miljøpartiet De Grønne blir selvfølgelig –
igjen – gjerne med i koret som bejubler oppdrettsnæringens viktighet,
kompetanse og inntjening. Vi har lenge påpekt at dette er en næring
som kan klare veldig mye hvis den vil, og hvis den må, men Stortinget
burde tatt ansvar for å sørge for at de uholdbare tilstandene i
næringen ikke kan fortsette, fra og med nå, og ikke legge opp til
ytterligere mange år – to–fire år er som alle vet veldig optimistisk
når det er en ny runde med utredninger man setter i gang.
Jeg vil også nevne om meldingen, som andre
har tatt opp, at den selvfølgelig har viktige mangler. Den tar ikke opp
de enorme utslippene av næringsstoffer som forurenser kysten. De
burde være en stor sirkulær ressurs i en verdikjede. Det å slutte
å sløse med sånne ressurser er jo det sirkulærøkonomi handler om,
men det skjer ikke av seg selv, og det er synd at det ikke skjer
i den næringen som produserer aller mest av råstoffet for en sånn
verdikjede. Meldingen mangler også en klimaplan, som næringen må
ha hvis den skal kunne kalle seg bærekraftig.
Så jeg synes nok fortsatt synd på kysten og
laksen. Vi får flere år med utredning, flere år med omkamper og
for lite håndfaste tiltak for kyst og laks.
Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten [10:41:34 ]: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:41:51 ] : Havbruksnæringen
er en framtidsnæring. Den skaper verdier, sysselsetting og matproduksjon
langs kysten. Den bidrar til norsk konkurransekraft og matsikkerhet.
Næringen har imidlertid betydelige utfordringer knyttet til miljøpåvirkning,
biosikkerhet og dyrevelferd. Vi ser at dagens reguleringer ikke
er treffsikre nok for å løse disse problemene.
Regjeringen ønsker at havbruksnæringen skal
utvikle seg og øke bidraget til samlet norsk verdiskaping, men det
må være bærekraft i alt vi gjør. Næringen må få flere insentiver
til å utvikle bærekraftige løsninger. Myndighetene må på sin side
bidra med treffsikre reguleringer, økonomiske insentiver og arealplanlegging
som gjør det lettere for næringen å omstille seg.
Regjeringen ønsker et system som er bygget
på et viktig prinsipp: havbruk bør reguleres ut fra næringens påvirkning
på miljøet. Regjeringen mener det først og fremst er hvordan produksjonen
påvirker miljø, fiskehelse og -velferd, som er av betydning for
myndighetene, ikke hvor mye den enkelte produserer.
En forutsetning for en bærekraftig regulering
av akvakultur er at virkemidlene bidrar til å nå miljømålene, som
er beskrevet godt i meldingen. I meldingen foreslår vi å erstatte
dagens regulering av miljøpåvirkning fra lakselus gjennom justering
av produksjonskapasitet med mer målrettede virkemidler. Regjeringen
legger opp til å regulere påvirkningen fra lakselus med et kvotesystem
for utslipp av lakselus.
Det skal fortsatt kreves tillatelse for å drive
med akvakultur. Havbruk er en næring som bruker fellesskapets ressurser.
Effektiv regulering taler derimot for at driftsregulering bør gjøres
gjennom lov og forskrift, framfor vilkår i enkeltvedtak, som tillatelser.
Dette sikrer forutsigbarhet for både næring og forvaltning, nasjonalt
og lokalt.
For regjeringen har det vært viktig at et nytt
system skal være teknologinøytralt. Det gir aktørene fleksibilitet
til å velge den løsningen som er best egnet for egen drift.
Muligheten til å produsere mer så lenge man
har lave utslipp av lus, kan føre til ytterligere utfordringer for fiskevelferden.
I dyrevelferdsmeldingen var regjeringen tydelig på at vi har en
målsetning om å få dødeligheten for all oppdrettsfisk ned mot 5 pst.
Det følger vi opp i havbruksmeldingen.
En tapsavgift, altså det å gi hver fisk som
går tapt under produksjonen, en pris, vil gjøre det mer lønnsomt for
aktørene å ivareta god fiskevelferd og redusere rømmingsrisiko,
uten at myndighetene legger nærmere føringer for hvordan aktørene
løser dette.
Det er viktig for regjeringen å understreke
at kunnskapsgrunnlaget er godt, og egnet til å forvalte etter. Vi vil
selvsagt legge til rette for en kontinuerlig forbedring av kunnskapsgrunnlag
og modeller. Det er og skal fortsatt være åpenhet om metoder og
modeller.
Jeg er glad for at vi står her i dag med en
enighet om havbruksmeldingen. Det har vært viktig for meg å få en bred
politisk enighet om en av Norges viktigste næringer. I havbruksmeldingen
har regjeringen skissert et stort retningsskifte for regulering
av havbruksnæringen. Jeg er glad for det er enighet om miljømålet
og at vi må ha økte individuelle insentiv både for å redusere miljøpåvirkning
og for å bedre fiskevelferden.
Havbruksnæringen er for viktig til ikke å være
bærekraftig. Med denne meldingen viser vi et tydelig retningsskifte.
Det er viktig for verdiskaping, kysten og landet.
Presidenten [10:46:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:46:21 ] : Det er noen klare likheter
mellom oljenæringen og havbruket. Begge sysselsetter mange folk,
begge eksporterer for store verdier, og begge er dessverre grunnrentebeskattet.
Men det er også noen store forskjeller, særlig det som har med regulering
fra statlig hold å gjøre. Der oljenæringen har ett direktorat og
ett tilsyn å forholde seg til, hadde havbruket ved siste opptelling
seks departementer, ni sektorlover, tre forvaltningsnivåer og tjuetre
tilsynsorganer. Det har vi gjennom enigheten i dag tenkt å gjøre noe
med gjennom å få et fiskeri- og havbruksdirektorat. Hvordan har
statsråden tenkt å følge opp det i tiden framover?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:47:15 ] : Representanten
kommer med en god beskrivelse av at det er en næring som er veldig
regulert, og at det helt klart kan være noen fordeler med og muligheter
i å se på hvordan man kan samle det mer. Det har flertallet på Stortinget
med sitt forslag bedt regjeringen følge opp, og det er selvsagt
for meg at jeg skal gjøre det grundig og godt og forhåpentligvis
komme tilbake til Stortinget til høsten eller i løpet av det kommende
året, men vi får se på bakgrunn av valgresultatet hvem det blir
som står her.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:48:01 ] : Eg òg ser fram til den
vidare oppfølginga av den viktige jobben som no er gjord med å avklare
framtida for næringa, sjølv om eg kanskje ikkje håpar statsråden
blir sitjande like lenge som ho sjølv håpar, utan at det er personleg
meint.
Spørsmålet mitt går på denne miljøteknologiordninga
som no igjen blir vedteken på Stortinget – igjen ein veldig tydeleg
beskjed om at det hastar, ho må kome på plass. Kan statsråden seie
noko meir om korleis ho ser for seg at ein vil følgje opp, og at
vi faktisk raskt får rulla ut miljøteknologiordninga på den måten
Stortinget no har fastsett?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:48:50 ] : Fra regjeringens
side fulgte vi opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å komme
med en miljøteknologiordning. Den er levert og har også vært på
høring. Det betyr at den modellen som vi hadde på høring, som handler om
nullutslipp – som også flertallet på Stortinget har presisert –,
vil kunne iverksettes veldig raskt. Det står vel oktober, og jeg
har en intensjon om at vi skal gjøre det aller beste for å kunne
følge opp at det skjer.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:49:19 ] : Det ser vi fram til, og
er det mogleg å gjere det før oktober, er det neppe nokon som vil
protestere høglydt på det i denne salen.
Eg vil gjerne utfordre statsråden på eitt punkt
til i denne avtalen, og det er det som går på behovet for å få redusert
dødelegheita og forbetra fiskevelferda i næringa. Stortinget ber
no regjeringa setje i verk arbeid med tiltak for å nå målet som
er sett i dyrevelferdsmeldinga, om ei dødelegheit på ned mot 5 pst.
Ein seier vidare at det framtidige styringsregimet for næringa også
skal styre i retning av redusert dødelegheit. Kva er statsråden sine
tankar om korleis vi raskt kan kome vidare i arbeidet med å få redusert
dødelegheita i næringa?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:50:18 ] : Jeg har lyst
til å starte med å si at det er veldig mange aktører som jobber
veldig godt med bruk av ny teknologi hver dag, og som har den største
oppmerksomhet rettet mot dødelighet. Jeg tror vi har en felles forståelse
av viktigheten og av at dødeligheten, som iblant er oppimot 15 pst.,
er altfor høy.
Jeg er også glad for at vi fikk gjennom dyrevelferdsmeldingen
med målsetting om å få dødeligheten ned på 5 pst. Der er det en
rekke tiltak, bl.a. hvordan man skal jobbe for å kunne forbedre
produksjonen sin fra produksjonssyklus til produksjonssyklus. Vi
skal komme tilbake og være veldig konkrete, som jeg forstår Stortinget
er opptatt av, når det gjelder hvordan man kan se for seg en opptrapping
for å nå målsettingene om å komme ned på 5 pst. Det er et viktig
arbeid som nå er i gang.
Rasmus Hansson (MDG) [10:51:18 ] : Bakgrunnen for at vi står
her, er at situasjonen i oppdrettsnæringen er akutt uholdbar for
både miljø og dyrevelferd. Vi har fått vedtatt – ikke en forholdsvis
god og håndfast melding fra regjeringen, men – et kompromiss som
inkluderer Høyre og Fremskrittspartiet, som uten å blunke har stilt
seg på oppdrettsnæringens side for å si nei til veldig mange av
tiltakene som regjeringen foreslår. Og så sier Fremskrittspartiets
representant at det som er vedtatt nå, betyr at man ikke skal sette
i gang med en masse vedtatte prinsipper, men at man skal vente med prinsippene
og begynne å utrede. Så spørsmålet er: Hva er riktig – nærmere bestemt,
hva konkret kommer til å bli forandret for norsk oppdrettsnæring
og for laks og lus i morgen?
Vi vet at det er vedtatt en miljøfleksibilitetsordning, så
det er på en måte snøen som falt i forfjor. Vi vet at det er for
høy dødelighet, men der svarte altså statsråden at hun skal komme
tilbake og utrede. Så hva kommer til å skje?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [10:52:32 ] : Jeg er veldig
glad for dette forliket i Stortinget, fordi det slår fast to veldig
viktige ting som vi har lagt fram i havbruksmeldingen, og det er
at den faktiske miljøpåvirkningen er det som skal regulere næringen
framover, og at dødelighetsmålet ligger fast. Så har riktignok Stortinget
sagt at vi skal se på den modellen som havbruksutvalget hadde i
sin NOU, og også se det opp mot dagens trafikklyssystem. Det tenker
jeg er veldig greit. Vi har modernisert havbrukspolitikken gjennom
det som Stortinget kommer til å vedta i dag, basert på havbruksmeldingen
som regjeringen har lagt fram. Det synes jeg er virkelig å gi klare
signaler til næringen om hvor vi skal. Da er det bare å begynne
å investere i ny teknologi og legge til rette for å produsere med
minst mulig dødelighet og minst mulig utslipp. Da kan en forhåpentligvis –
og det er jo det jeg håper på – også kunne øke produksjonen. Næringen
har bedt om større fleksibilitet, at en kan øke verdiskapingen dersom
en gjør det på en bra måte, så det må være målsettingen, tenker
jeg.
Presidenten [10:53:31 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Irene Ojala (PF) [10:53:52 ] : Havet har fått nok av menneskelig
aktivitet. Derfor er Pasientfokus positive til at regjeringen har
vist vilje gjennom havbruksmeldingen til å ta tak i de utfordringene
havbruksnæringen sliter med. Jeg sitter ikke i komiteen, men jeg
skal votere senere i dag. Derfor vil jeg si noen ord.
Pasientfokus mener at det er fint at meldingen
belønner bærekraftig drift. Forliket er inngått mellom seks partier,
og disse partiene har vidt forskjellige primærstandpunkter i havbrukspolitikken.
Det blir derfor interessant å se om forliket er mer enn en våpenhvile
mellom forlikskameratene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Fremskrittspartiet, SV og Venstre.
Jobben framover er en prosess som det per i
dag er vanskelig å se for seg en konklusjon eller et svar på med to
streker under. Vi registrerer vi at ordet «utrede» er flittig brukt
i avtalen. Det betyr at mye er uavklart. De virkelig store spørsmålene
er det ikke tatt stilling til, f.eks. om næringen skal vekk fra
dagens system med MTB og et trafikklyssystem for laksevekst, eller
om den skal inn på et helt nytt vekstregime, der systemet med selskapets MTB
avvikles og erstattes med at selskapet får kvoter for utslipp av
lakselus som skal bestemme mulighetene til vekst. Hvilket vekstregime
en lander på, er faktisk langt ute i det blå.
Jeg har forståelse for at næringen synes det
er stortingsflertallet vi ser i dag, er OK. Men hva årsaken er,
vet vi jo ikke. Kanskje det var frykt for at Nærings- og fiskeridepartementets
havbruksmelding slik den forelå, skulle bli vedtatt helt uten konsekvensutredning.
Det er muligens bedre å leve med en utredningsordning som kanskje
fører til noe bedre en gang i framtiden.
Pasientfokus mener det er fint at regjeringen
tenker nytt om hvordan vi skal få til bærekraftig vekst, men prosessen
synes jeg har vært veldig underlig. Man begynner altså med å konkludere
uten å utrede konsekvensene på forhånd. Hadde det ikke vært mer
logisk å begynne med konsekvensutredninger og så basert på det komme
fram til de mest fornuftige tiltak man kunne ha blitt enig om?
I avtalen håper en at ny regulering trer i
kraft i løpet av to til fire år. Det vil si at næringen må leve
med dagens MTB-regime til langt inn i neste stortingsperiode, og
det er vel også en sjanse for at det kanskje også går ut over stortingsperioden
etter 2029. Avtalen legger til rette for mange politiske omkamper
og tilpasninger etter hvert som utredningen kommer. Spørsmålet er
om vi med dagens briller vil kunne kjenne igjen det vekstregimet som
trer i kraft en gang i framtiden. Pasientfokus kommer ikke til å
støtte innstillingen, nettopp fordi så mange vesentlige saker for
havbruksnæringen og ikke minst havmiljøet er så langt ute i det
blå. Takk.
Siv Mossleth (Sp) [10:57:07 ] : I 1972 satte Steinar Olaisen
og Hans Petter Meland, en av de store senterpartihøvdingene på Helgelandskysten,
ut smolt utenfor Lovund, øya de bodde på. De ønsket å skape nye
arbeidsplasser. De ville skape aktivitet i et samfunn hvor det gikk
litt nedover med folketallet og med næring og arbeidsplasser. De
fleste av smolten døde, noen overlevde. Mange av oss vil jo kanskje
si at dette gikk dårlig, de fleste døde, men sånn tenkte ikke de.
De tenkte sånn at her var det jo noen som overlevde. Dette må det
jo være mulighet for å utvikle videre, og det gjorde de. De var
noen av de mange aktørene som kom inn i oppdrettsnæringen tidlig,
med vilje til å skape lokale arbeidsplasser.
Jeg vet at det finnes politikere som ikke skjønner hvorfor
ikke disse lakseslakteriene ligger langs E6. Selvfølgelig ligger
de ikke langs E6. Det er jo ingen som bor langs E6 og ville komme
på å starte lakseoppdrett og bygge den næringen. Det er kysten som
har dratt lasset der. Og kystfolket er fortsatt veldig utviklingsorientert. Nå
er det aktører som jobber for å få på plass innovasjon og få på
plass havbruk til havs, og det tenker jeg er en veldig god mulighet.
Men det haster å få på plass rammeverket, sånn at det er mulig å
gå videre med den type produksjon som kan avlaste kystnære områder.
Og jeg tenker at det er viktig i det rammeverket å legge rammer sånn
at du får aktører som gjennom historie, lokalt eierskap og bruk
av lokale ressurser er tett knyttet til sine kystsamfunn.
Jeg er glad for at vi har denne meldingen i
dag som vil forbedre dagens system, som ikke fungerer godt nok, og
belønne dem som har lavt utslipp. Jeg forventer at regjeringen setter
fart i å følge opp den retningen, og jeg forventer konkrete tiltak
for oppdrettere som har utviklet innovasjon, og som har produksjonssystem
i dag som sikrer lusefrihet og ikke fører til rømming og oppsamling
av slam. De trenger anledning til å få kjøpt konsesjoner som gjør
at de kan utvikle seg videre, og Akvafuture i Nordland er et av
de selskapene som har det vi etterspør, men trenger utviklingsmuligheter. Takk.
Jenny Klinge (Sp) [11:00:28 ] : Det som går att som eit viktig
moment når vi folkevalde møter næringsliv og sterke pengekrefter,
er behovet for føreseielegheit. Havbruksnæringa treng i høgste grad
det same, og breie forlik i Stortinget er ein opplagt fordel i ei
slik stor sak som nettopp havbruksmeldinga. Då må partia kunne ta og
gje og finne samla løysingar.
Samtidig er det svært viktig at vi har ei nasjonalforsamling
som tek ansvar for å sikre føreseielegheit og politisk gode rammer
for aktørar som ikkje har dei store pengekreftene i ryggen. Villaksen
som art er utruleg viktig, og vi meiner alvor med å sikre biologisk
mangfald for framtida.
Sjølv kjem eg frå Surnadal kommune på indre
Nordmøre, der lakseelva Surna og fleire elver har lagt grunnlaget
for både matauk, fisketurisme og verdiskaping i mange år. Og eg
vaks også opp på eit lakserøykeri, Klinges røkeri, som handterte
både villaks og oppdrettslaks på ein så utmerkt måte at det skapte
begeistring både innanlands og utanlands. Den erfaringar med både
å vere med faren min og fiske i elvene og også hente laks frå oppdrettsanlegg
i nabokommunen Halsa, er noko eg tek me meg inn i denne saka og
prøver å bruke erfaringane i politikken også for å sjå fleire sider
ved denne viktige saka vi debatterer i dag.
Eg skal ikkje gå inn i detaljane i innstillinga
frå næringskomiteen, men eg vil understreke nokre punkt. Det første
er at det er bra at miljøkrava ligg fast etter forliket. Det er
viktig og rett at havbruksnæringa framover skal bli regulert etter
den påverkinga som ho faktisk har på villaksen. Og det er viktig
å understreke at teknologiutvikling framover blir vesentleg for
å sikre berekraftig vekst for ei så viktig næring som havbruk jo
er òg for å kunna ta vare på villaksen og andre naturverdiar. Aktørar
som kan bidra til gode og framtidsretta løysingar, som Nofima, må
vi vete å verdsetje framover.
Det er veldig bra at vi går inn for å innhente
meir kunnskap om kva som påverkar villaksen. Samtidig er det ingen
grunn til å somle med å gjera viktige tiltak for nettopp å sikre
denne arten. Framtida til denne svært vesentlege norske havbruksnæringa
og moglegheita til å sikre vidare verdiskaping og ikkje minst vekst
framover, heng tett samanheng med det truverdet som næringa kan
ha både nasjonalt og internasjonalt om berekraftig produksjon. Det
vil handle om alt frå nettopp ivaretaking av denne sårbare arten
til bruk av areal, både på land og til havs, energibruk og dyrevelferd.
Ei stortingsmelding med eit breitt fleirtal
bak seg er noko både havbruksnæringa og villaksinteressene ønskjer
seg, så no får framtidige regjeringar og storting vise at dei evnar
å balansere ulike viktige omsyn på ein god måte. Da må vi halde
fram med å lytte både til dei kreftene som har mykje pengar bak
seg og til natur- og miljøkrefter.
Rune Støstad (A) [11:03:36 ] : Debatten går mot slutten, og
det er noe kritikk som er kommet fram som jeg har lyst til å kommentere
kjapt.
Jeg mener at kritikken som reises, treffer
dårlig. Det blir hevdet at vi flyr næringens ærend og overser miljøet. Jeg
mener at virkeligheten er det motsatte. Her har vi samlet seks partier,
fra SV til Fremskrittspartiet, om et nytt og mer miljøbasert reguleringssystem
for havbruk. Det er et solid flertall på tvers av partiene. Men
viktigere er at det er et tydelig miljøgrep. For første gang legger
vi nå til grunn at det er faktisk og målbar miljøpåvirkning, særlig
på villaks, som skal avgjøre rammevilkårene for havbruk.
I tillegg sier vi at det skal være individuelle
insentiver. Det betyr at de som påvirker minst, får anledning til å
vokse mest. Det er både rettferdig, det er effektivt og det er grønt.
Det lønner seg å redusere utslipp, og det lønner seg å investere
i bedre dyrevelferd.
Vi slår også fast et mål om å få ned dødelighet
fra lakselus i tråd med målene i stortingsmeldingen for nettopp
å ta ned lusepåvirkning for villaksen. Vi går videre. Det skal innføres
en teknologinøytral miljøteknologiordning, der en kan få vekst dersom
utslippet er null. Det betyr at miljøet blir inngangsbilletten til
vekst.
Det er viktig å si at det er ikke bare næringen
som støtter stortingsmeldingen og støtter forliket, også organisasjoner
som Bellona og Norske Lakseelver har uttalt seg positivt om det
breie forliket.
Dette er ikke politikk som overser miljøet.
Det er politikk som bruker miljøhensyn som drivkraft for utvikling,
og det mener jeg at vi i fellesskap kan være stolte av. Og nei,
det er ingen utsettelse, som Miljøpartiet De Grønne påstår. Vi har
ikke sagt nei til noe. Vi viderefører hovedretningen. Stortinget
skal ha saken til behandling neste år, og kanskje allerede om to
år kan et nytt system være på plass.
– Takk for samarbeidet, og takk for debatten.
Presidenten [11:06:14 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel