Stortinget - Møte torsdag den 12. juni 2025 *

Dato: 12.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 521 L (2024–2025), jf. Prop. 71 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:06:18]

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven) (Innst. 521 L (2024–2025), jf. Prop. 71 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Hangaard Linge (A) [] (ordfører for saken): Det har vært en hektisk vår med mange tunge saker i vår komité. Forslaget til ny minerallov er ikke noe unntak, og jeg vil gjerne starte med å takke komiteen for et veldig godt arbeid med en veldig viktig lov.

Mineraler er ikke noe som hører fortiden til; det er høyaktuelt. Vi trenger mineraler til grønn industri, ny teknologi og i forsvarsindustrien vår, men dagens mineralvirksomhet foregår i all hovedsak i land utenfor Europa. Kina står for om lag 80 pst. av utvinningen av kritiske mineraler og har nærmest monopol på bearbeidingen av disse. Det gjør forsyningen av kritiske mineraler til Norge og Europa sårbar. Derfor har det vært en viktig prioritering for Arbeiderpartiet å få på plass en ny satsing på mineralnæringen i Norge, noe det også har vært bred politisk interesse for på Stortinget.

Regjeringen la derfor fram en mineralstrategi i 2023. Ambisjonene var tydelige: Vi skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring i Norge. Dette ble fulgt opp av forslag om ny minerallov, etter et omfattende lovarbeid som hadde pågått over mange år. Lovforslaget ble lagt fram i slutten av mars, og næringskomiteen avga sin innstilling forrige tirsdag. Med samordningsplikt for offentlige etater, fjerning av unødvendige regulatoriske byrder, økt fokus på sirkularitet og avklaring av urfolks rettigheter legger dette lovforslaget godt til rette for en ny og bærekraftig norsk mineralnæring.

Mineralvirksomhet skjer i flere trinn: leting, undersøkelse, utvinning og drift og istandsetting etter avsluttet virksomhet. Leting skjer med fly, droner, studering av kart eller rett og slett ved å spasere gjennom et område og se. Undersøkelser gjøres ved å ta ut kjerneprøver, og det er da selskapene finner ut hva slags mineraler det er – kvalitet og kvantitet – ja, rett og slett om forekomsten er drivverdig.

Undersøkelser innebærer et relativt lite naturinngrep, men har et svært høyt investeringsbehov. Områdene det undersøkes i, er store, og det gjøres over lang tid. Vi snakker ofte om hundre millionersklassen i investeringer. Det er en investering med høy risiko all den tid man ikke vet om man finner en forekomst som er drivverdig. Derfor er det viktig å fjerne barrierer på et tidlig stadium.

I dag møter næringsdrivende to systemer: ett for grunneiers mineraler og ett for statens mineraler, hvor ett krever samtykke fra grunneier og ett krever samtykke fra Direktoratet for mineralforvaltning, DMF. Dette er en lite hensiktsmessig ordning siden både statens og grunneiers mineraler ofte ligger sammenblandet under bakken. Derfor var et sentralt forslag å få på plass en felles undersøkelsestillatelse som innebærer at undersøkelsesselskapene søker til DMF. Alle rettighetshavere, grunneier inkludert, blir tatt med i prosessen og får ytre seg i en høringsrunde. Da blir alle interesser kartlagt, og vi får avklart konflikter i en tidlig fase, før tillatelsene gis. Dette bidrar til effektive prosesser, og vi fjerner unødig risiko for selskapene i en tidlig fase.

Under høringsrunden kom det bekymringer fra grunneiere om deres rettigheter blir svekket med det nye systemet for undersøkelsestillatelser. La meg være helt tydelig på at forslaget ikke innebærer noen endring av eiendomsretten til de ulike mineralene. Det har likevel vært et ønske fra partiene i komiteen å gi grunneiere nødvendig trygghet om at deres interesser er ivaretatt. Da komiteen avga sin innstilling sist uke, var det ulike tilnærminger til problemstillingen uten at det var landet en bred enighet om løsning. Derfor har vi den siste uken jobbet for å finne en løsning som gir et bredt flertall uten at det går på bekostning av leteaktiviteten.

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har nå samlet seg om et forslag med en justering av § 4-4 første ledd som innebærer at det er krav om samtykke fra grunneier for undersøkelser der det er fysiske inngrep i overflaten av eiendommen – altså i all hovedsak der boreriggen står – og ikke fra alle grunneierne som er i et undersøkelsesområde, slik det opprinnelig var foreslått av et flertall i komiteen.

I tillegg styrker vi ekspropriasjonsvernet til grunneiere, og vi legger til et tillegg til § 4-3 andre ledd bokstav d for å anerkjenne allerede inngåtte grunneieravtaler for det som anses å være en rimelig reserve.

Jeg vil tegne meg på nytt for å redegjøre tydelig for forslag nr. 18, om § 4-4 første ledd, slik at forståelsen av denne endringen blir korrekt med hensyn til framtidig tolkning og eventuelle rettstvister. Jeg vil også redegjøre for hvordan partiene som står bak dette forslaget, vil votere med hensyn til den innstillingen som allerede foreligger.

Vi mener at dette er et forslag som ivaretar alle interesser på en god og balansert måte, og at dette er et lovforslag og en minerallov som vil stå seg godt over mange år og legge godt til rette for en viktig næring for Norge.

Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Tobias Hangaard Linge har tatt opp de forslagene han refererte til.

Olve Grotle (H) []: Høgre har i lang tid vore oppteke av mineralnæringa. Vi la fram vår eigen mineralstrategi for eit par år sidan. Vi er difor glade for at vi no får ei ny, moderne og god minerallov. Vi synest òg det er bra at mange av dei temaa vi har vore opptekne av, er å finne igjen i lova. Lova gjev viktige avklaringar, legg opp til breiare og betre prosessar og vil kunne gje raskare og enklare realisering av viktige mineralprosjekt.

Det å kome i gang med mineralprosjekt er ikkje berre viktig for grunneigarar, eigarar av mineral og mineralnæringa, det er òg viktig for arbeidsplassar, verdiskaping og aktivitet i lokalsamfunn – og det er viktig for Noreg. Ja, i vår tid har minerala òg geopolitisk blitt svært viktig.

Minerallovutvalet har lagt opp til at det vil vere føremålstenleg med ei felles undersøkingsordning for statens mineral, lette mineral og industrimineral. Dei to siste er grunneigars mineral. For å kunne få til ei slik ordning, og for å få ho til å fungere etter føremålet, har det vore nødvendig å ha felles reglar for samtykke frå grunneigar. Minerallovutvalet hadde då to løysingar. Den eine var at det skulle vere samtykkekrav til begge grupper. Den andre var at det ikkje skulle vere krav om samtykke frå grunneigar i det heile. Begge desse løysingane har både fordeler og ulemper.

For Høgre har det vore viktig å halde fast på samtykkekravet til grunneigars mineral, men vi har samtidig vore opptekne av å vedta ei lov som både er praktikabel og som gjer det enklare og raskare å kome i gang med viktige mineralprosjekt. Som nettopp blei gjort greie for av saksordføraren, har fleire parti på Stortinget no difor kome fram til ei ordning der det vil vere eit samtykkekrav til både grunneigars mineral og statens mineral, og at dette skal gjelde der det blir fysiske tiltak på grunnen.

Det er vidare slik at ein skal ta bort den særskilte ekspropriasjonsregelen, som vi meiner reduserte grunneigars rettslege posisjon. Forliket inneber no at vi vil ha ei felles undersøkingsløyve, samtidig som ein har funne ei løysing på samtykkeutfordringa som ligg ein stad mellom det fleirtalet og mindretalet i minerallovutvalet hadde.

Høgre er glad for at regjeringa no har kome oss i møte på fleire punkt, og vi meiner vi har funne ein god balanse mellom interessene til grunneigarane, mineralnæringa og den store offentlege interessa som ligg i dette. No kan vi få på plass ei effektiv, god og saumlaus behandling av det viktige undersøkingsarbeidet knytt til desse viktige og gjerne kritiske minerala.

Det må òg nemnast at det er all grunn til å understreke at det beste, i nær sagt alle samanhengar og i alle saker, vil vere at det kjem i stand eit godt og tillitsfullt samarbeid mellom grunneigarar og mineralnæringa, og at det blir inngått rimelege, fornuftige og gode avtalar.

I denne saka vil det bli fleirtal for andre forslag òg, m.a. om forholdet til urfolksvederlag og om reglane for motoriserte køyretøy.

Det er svært viktig å få ei god, praktisk og effektiv minerallov, ikkje minst sett i lys av det vi står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Høgre er difor glad for at det no blir eit stort fleirtal for lova.

Vi står, til liks med fleire andre parti, bak forslag nr. 18. Saksordføraren har sagt at han vil kome tilbake og gjere greie for kva for eit forslag i innstillinga denne gruppa av parti går ut av.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Ny minerallov skal erstatte minerallova av 2009 og har som mål å forbetre og forenkle lovverket og leggje til rette for raskare og meir effektive prosessar for mineraluttak. Det er ein målsetnad som også Senterpartiet støttar. Eit regelverk som er meir samordna og har klarare ansvarsdeling, vil gjere det lettare for dei aktørane som skal ta ut mineral.

Mineral og sjeldne jordartar blir strategisk stadig viktigare. Det at vi legg til rette for berekraftig og ansvarleg uttak av dei, er difor avgjerande både i eit industrielt perspektiv og i eit tryggleikspolitisk perspektiv. Kontrollen med mange strategiske mineral er samla på hendene til få land, og utvinning av slike mineral her gjer både oss og land vi står nært, mindre avhengige av andre land i arbeidet med å sikre desse viktige innsatsfaktorane. Mineralaktivitet betyr også sysselsetting og samfunnsutvikling mange stader i landet.

Senterpartiet meiner måla med ny lov kunne vore oppnådde utan å svekke posisjonen til grunneigarane, slik fleirtalet no synest å leggje opp til. Privat eigedomsrett og råderett over den grunnen ein eig, står sterkt i norsk lovgjeving, og slik bør det vere også i framtida. Det vi no er vitnar til, er at parti som tradisjonelt sett har vore opptekne av eigedomsrett og grunneigarrettar, Høgre og Framstegspartiet, går vekk frå dette og godtek at grunneigarar får svekka rettar knytt til eigne mineral på eiga tomt. Ein endrar altså lovverket slik at gruveselskap utan avtale med grunneigar kan få rett til å undersøkje etter minerala til ein grunneigar, under tomta til grunneigaren, utan at ein må ha løyve eller avtale med grunneigar om dette, så lenge ein borar inn frå nabotomta.

Ei slik svekking av grunneigarrettane meiner vi i Senterpartiet er både feil og uklok. Det er feil fordi det svekker retten som grunneigarar har hatt over lang tid knytt til undersøking av sine eigne mineralressursar. Men det er og uklokt: Store gruveprosjekt kan vere omstridde, og vi har mange døme på at det er nettopp gjennom samarbeid med grunneigarar og lokalsamfunn at ein finn dei gode løysingane, ikkje gjennom nær sagt å grave først og spørje etterpå. Gjennom avtalar kan ein sikre gode løysingar, ikkje berre for sjølve undersøkinga, men også for korleis ein handterer funn og ei eventuell utvinning. Alternativet er ofte nettopp det den nye lova søkjer å unngå: lange prosessar knytt til behandling av omkampar, klager, tvistar og rettssaker. Det er altså ingen automatikk i at den endringa er med på å gjere prosessane raskare – tvert om.

Vi har i dag tusenvis av gruver og steinbrot der ein hentar ut ulike grunneigarmineral. Det er regulert i avtalar, og dei aller fleste stadar fungerer dette godt. Så det må vere lov å spørje kva problem ein eigentleg ønskjer å løyse ved å svekke grunneigarrettane ved å innlemme lette metall og industrimineral i den praksisen ein i dag har for statens mineral.

Kort også om eit anna tema, nemleg urfolksvederlaget: Her har eit fleirtal i komiteen bedt regjeringa kome tilbake til Stortinget med modellar for fordeling av dette. Blant modellane som skal vurderast, er ein modell der urfolksvederlaget får ei lokal forankring i området der mineralaktiviteten skjer. Ei organisasjonsform der samiske interesser lokalt får forvalte desse midlane til å fremje samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv, kan vere ein god og rettferdig måte å fordele dette vederlaget på. Men det er som sagt noko som må vurderast opp mot andre modellar, og her må regjeringa gjere ein grundigare jobb med vurderingane.

Til slutt: Senterpartiet har levert eit forslag om ei endring i § 4-3 som har som mål å presisere at undersøkingar på statens mineral ikkje treng å bli påverka av at vi opprettheld rettane grunneigarar har til undersøking på eigne mineral. Eg vil ta opp det forslaget.

Presidenten []: Representanten Erling Sande har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Teknologiutviklingen har tjent oss vel. Den har gjort livene våre lettere, effektive og rimelige. Datamaskiner, kunstig intelligens, smarttelefoner og elektriske biler er kun få eksempler på daglige verktøy og infrastruktur som er skapt for å gjøre livene våre effektive og lettere. Felles for samtlige er at de trenger mineraler for å lages. Heldigvis for Norge har vi store mineralforekomster, men dessverre har mineralutvinningen gått altfor tregt. Fremskrittspartiet har over år jobbet for å få fortgang og få «boostet» mineralnæringen som en framtidsnæring i Norge.

I år åpner Nordic Mining gruve i Engebøfjellet. Det blir den første nye, ordinære gruven i Norge på over 30 år. I mellomtiden har Kina hatt nærmest et monopol på mineraltilgangen. I 2023 sto de for 70 pst. av verdens produksjon av sjeldne jordarter.

Selvforsyning har blitt mye diskutert denne våren i forbindelse med jordbruksavtalen, men det er vel så viktig – om ikke viktigere – å snakke om selvforsyning når vi i dag behandler ny minerallov, og hvordan den geopolitiske situasjonen har aktualisert behovet for leveringstrygghet for mineraler.

Med den enigheten vi har kommet fram til i dag, vil eiendomsretten ivaretas bedre enn det regjeringen la opp til i lovforslaget sitt. I tillegg legger vi bedre til rette for fart og vekst i mineralnæringen. Jeg er glad for at flertallet har kommet fram til et fornuftig kompromiss som vil skape forutsigbarhet og vekstmuligheter i overskuelig framtid.

Mineralnæringen er en framtidsnæring der Norge kan få en viktig rolle i Europa. Da er det oss politikeres ansvar å ikke stå i veien for utvikling og heller legge til rette for vekst gjennom raske beslutninger og mindre byråkrati. Mange tidkrevende søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott mellom direktorater og departementer som skal gi ulike tillatelser, gjør det utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning i Norge. Mineralnæringen krever store kapitalinnskudd over en svært lang periode, og det er derfor viktig med stabilitet, forutsigbarhet og tydelige politiske signaler.

Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet er glad i motorferdsel, og vi er derfor glade for at det omsider i dag ser ut til å bli et flertall for å innta en hjemmel i motorferdselloven, og at det gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy dersom man har fått undersøkelsesrett. I flere tilfeller opplever industrien og aktører at selv om de har fått undersøkelsesrett av en myndighet, avslår kommunen søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark. Avslag må derfor påklages til statsforvalter, og man havner i en lang og langsom byråkratisk prosess. I enkelte tilfeller har det gått så langt at industrien bringer med seg utstyr med hest og kjerre for å lete etter mineraler. Det er selvfølgelig absurd at det må være nødvendig i 2025.

I dag legger vi grunnlaget for en satsing på mineralnæringen og for å gjøre Norge mindre avhengig av totalitære stater som de siste ti årene nærmest har fått monopol på viktige mineralressurser.

Jeg vil nå gi en liten stemmeforklaring. Representanten Hangaard Linge kommer til å utdype dette litt mer, men jeg vil bare si at Fremskrittspartiet vil stemme for forslagene nr. 2 og 4.

Vi vil stemme imot sjette og sjuende avsnitt under A i tilrådingen. Det er de to siste avsnittene under A, som omhandler § 4-3 andre ledd bokstav e og § 5-2 tredje ledd.

Vi vil også stemme imot § 4-3 andre ledd bokstav a, § 4-4 andre ledd, § 4-10 tredje ledd og § 12-2 bokstav b første og tredje strekpunkt.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er veldig bra at vi nå får en oppdatert minerallov som gir grunnlag for økt mineralutvinning i Norge. Det er ingen tvil om både at behovet for mineraler øker, og at Norge har store mineralressurser. Vi må ta på alvor at mye av de mineralene som verden etterspør, ligger i omstridte områder, i autoritære land og i land som på ingen måte sikrer bærekraftig utvinning. Så mer mineralvirksomhet i Norge må vi ha, men det tilligger Norge et særlig stort ansvar å sikre en utvinning av mineraler som er bærekraftig og med minst mulig avtrykk på naturen. Så langt har vi ikke vært strålende gode på dette. Jeg synes på ingen måte det er grunn til å feire f.eks. Nordic Minings utvinning i Engebøfjellet, der store masser skal dumpes i Førdefjorden. Det er både dramatisk for livet i Førdefjorden, det er elendig ressursutnyttelse, og det gir med rette store konflikter. Dette må vi få til bedre framover. Framtidig utvikling av mineralutvinningen må bidra til fellesskapets beste og gjennomføres med mest mulig positive effekter og minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og sikkerhet.

Da Norges mineralstrategi ble lagt fram i 2023, viste den til den internasjonale naturavtalens mål om å reversere tapet av natur innen 2030 som en ramme for framtidig norsk mineralvirksomhet. Å reversere naturtapet betyr mer enn å fortsette å ta naturhensyn. Det betyr at alle framtidige mineralprosjekter i Norge må gi aktive bidrag til å bygge opp igjen natur, noe som krever langt høyere naturkrav og forpliktelser enn det som styrer dagens mineralvirksomhet. Dessverre er ikke dette godt reflektert i den nye mineralloven. Derfor har SV flere forslag som går på krav om naturrestaurering og tilbakeføring av områder etter avslutning av mineralvirksomhet. Inngrep i naturmangfoldet må skje innenfor rammene av hva som er økologisk forsvarlig, og i tråd med en kunnskapsbasert naturforvaltning. SV har også forslag om å stille klarere krav om sirkularitet i mineralnæringens verdikjeder. Det å gjenbruke avgangsmasser og mineraler er helt nødvendig i årene framover.

Så over til samiske rettigheter. Mineralloven er med på å tydeliggjøre hvordan de folkerettslige forpliktelsene overholdes på en effektiv måte, og hvordan man kan styrke vernet av de samiske rettighetshaverne. Norge må overholde sine folkerettslige forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, herunder at urfolk har rett til erstatning for tap som mineralaktivitet påfører dem, og rett til å ta del i nytteverdien av utvinning av statens mineraler som skjer der urfolket har aktivitet. Det er imidlertid problematisk at regjeringen i lovforslaget legger en fast nøkkel på fordeling av vederlaget til berørte samiske rettighetshavere. Det vil være forskjeller fra prosjekt til prosjekt om hvor berørt de ulike samiske rettighetshaverne vil være, og det er derfor vanskelig å sette en fastsatt nøkkel for fordeling. Sametinget vil være godt egnet til å fordele midlene til de direkte berørte samiske rettighetshaverne, og det burde ha ligget i det opprinnelige forslaget. Nå skal det gjøres en ny vurdering i departementet, og jeg forutsetter at den vurderingen gjøres i dialog med Sametinget. Videre må regjeringen i dialog med Sametinget diskutere viktige endringer av lovforslaget som sikrer urfolks rett til selvbestemmelse og synliggjør terskel for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonens artikkel 27.

Avslutningsvis vil jeg si at SV også står bak det endringsforslaget til § 4-4 første ledd som foreligger, og kommer til å votere i henhold til det. Vi får komme tilbake til detaljene rundt det.

Jeg tar opp SVs øvrige forslag.

Presidenten []: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Metaller og mineraler har det til felles at de bare kan utvinnes én gang. Vi ser globalt at man er nødt til å drive på fattigere og fattigere malm rundt omkring – i global skala. Vi har skapt et samfunn med et så stort overforbruk av planetens lagerressurser at vi er helt nødt til å legge oss på en annen linje enn den vi har ligget på til nå. Rødt vil ha en mineralnæring og gruvenæring som er planlagt etter samfunnets behov for metaller og mineraler. Vi trenger alle sammen metaller og mineraler, men hele poenget med en framtidig forvaltning er at vi rigger samfunnet sånn at vi i mindre grad trenger å gå løs på planetens lagerressurser, også her hjemme i Norge.

Vi har hatt noen såkalte flaggskip i norsk gruvenæring de senere årene: Nordic Minings prosjekt ved Vevring ved Førdefjorden og Nussirs prosjekt ved det nasjonale laksevassdraget ved Repparfjord i Finnmark. Hvis man ser disse prosjektene isolert sett, hvis man klarer å se hva som er grunnlaget for disse, vil man havne i kategorien gruvemotstander. Man tar ut det man trenger fra fjellet og berget og dumper resten i fjorden. Det er en praksis vi må komme oss vekk ifra, ikke bare for miljøet, men også av hensyn til så og si legitimiteten til mineralnæringen i Norge. Hvis disse to prosjektene, som egentlig aldri skulle vært satt i gang, så og si skal vise vei for Norge som en ny og moderne industrinasjon, også med mineralvirksomhet, er vi på feil spor.

Vi er glad for at vi i hvert fall har fått et arbeid, og et ganske godt arbeid, i forkant av mineralloven som ligger til grunn her. En av grunnene til at vi i Rødt har vært opptatt av det, er at den forrige loven ikke i stor nok grad levde opp til våre folkerettslige forpliktelser. Hele poenget nå var at vi skulle få en minerallov med aksept fra samisk hold. Sametinget har vært konsultert, og det har vært flinke folk i lovutvalget, men sluttresultatet bør vi alle sammen være skuffet over. Vi er i ferd med å vedta en lov som Sametinget ikke kan gi sin tilslutning til. Det er problematisk, og det vil rigge opp for og berede grunnen for nye store og betydelige konflikter i Norge. Det er problematisk at departementet i lovarbeidet ikke lovfester terskelen for når det begås menneskerettsbrudd etter menneskerettserklæringen og SP artikkel 27, som det heter.

Til slutt: Det er et urfolksvederlag som kommer på plass, og det er vi i Rødt glad for, men man skal altså utrede om man kan ha et representativt organ for samiske interesser som kan være med å fordele disse midlene. Vi har et organ, det finnes, det heter Sametinget. Det er en merkelig motvilje her mot Sametinget, mot det samiske demokratiet, som om de samiske velgerne ikke skjønner sitt eget beste. Vi trenger ikke et nytt, representativt organ for den samiske befolkningen; vi har det. Dit har man altså ikke klart å komme verken i lovarbeidet eller i det endelige lovforslaget som ligger. Det beklager jeg sterkt.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre er glad for at det no, riktignok i siste sving, er landa eit breitt politisk fleirtal rundt ei ny minerallov, også når det gjeld det kompliserte forholdet og den reelle interesseavveginga det er mellom grunneigars interesse og mineralnæringa og undersøkars interesse i ei tidleg fase av mineralprosjekt. Eg trur den løysinga ein no har funne, som saksordføraren gjorde godt greie for, er god og balansert. Ho peikar framover mot det som faktisk er eit viktig mål no, nemleg at det blir leita etter meir mineral i Noreg, og at vi får i gang fleire berekraftige mineralprosjekt.

Denne saka høyrer heime midt i skjeringspunktet mellom to av dei største sakene i vår tid. Det eine er det endra geopolitiske bildet, der vi i Europa er nøydde til å stå meir på eigne bein, vere sjølvforsynte og greie å byggje opp våre eigne europeiske verdikjeder frå botnen av i ein heilt annan utstrekning enn vi har gjort til no. Det andre er klimasaka og behovet for ein tøffare og tydelegare klimapolitikk. Vedtaket Stortinget gjorde på tysdag, om å setje strammare klimamål som skal nåast i Noreg i samarbeid med EU, vil krevje mykje av oss på mange område, og vi lykkast ikkje i den klimaomstillinga som Noreg og Europa no skal gjennom viss vi ikkje har med oss mineralpolitikken om at vi får auka tempo i å få tilgang på dei minerala. Den er nødvendig for å gjere det grøne skiftet mogleg, og difor er denne saka viktig.

Det er viktig for meg å understreke frå Venstre som eit miljøparti at vi med rette er kritiske til ein del av dei prosjekta som dagens regjering har vore aller mest oppteken av å få gjennom, eksempelvis å tillate bruk av sjødeponi for mineral på land og no å gå laus med storstilte prosjekt med å leite etter mineral på havbotnen. Det meiner vi er feil spor. Det vi no må konsentrere oss om, er å få opp berekraftige, gode, innovative mineralprosjekt på land utan bruk av sjødeponi. Det er mogleg, og eg tenkjer at vi, frå Venstre og andre miljøparti si side, no ikkje berre kan snakke om det vi er imot, men òg snakke om det vi er for og skal få fram meir av i tida framover.

Fensfeltet er eit ypparleg og ekstremt viktig eksempel på eit prosjekt som alle gode krefter i Noreg, også i det politiske miljøet, må vere med og løfte fram. Ressursane på Fensfeltet som no blir utvikla av norskeigde selskap, er eit prosjekt som vil vere ekstremt viktig for heile Europa at vi får fortgang i. Eg har vore forundra over kor lang tid det har teke før vi har fått opp det politiske blikket på det nasjonalt, men no opplever eg at det er der. Vi i denne salen må gjere alt vi kan for å få Fensfeltet fram.

Eg synest det er kjekt som representant frå Vestlandet og Sogn og Fjordane å sjå at det rundt prosjektet som nyleg er opna i Engebø i Sunnfjord kommune i Sogn og Fjordane – det er element ved det som vi har vore sterkt kritisk til, som bruk av fjorddeponi, men det går på bruk av fjorddeponi – er gjort veldig mykje godt arbeid i prosjektet med korleis ein kan tenkje rundt sirkulær økonomi i mineralnæringa og nytte restmineral, korleis ein må tenkje rundt utdanningsløp knytt til mineralnæringa, korleis ein kan tenkje nytt med bruk av restmasse og ikkje minst få høg lokal verdiskaping og forankring av eit mineralprosjekt.

Eg synest det er veldig fint at ein nesten samla komité, alle unnateke Raudt, løftar fram det arbeidet som er gjort i Hub for Minerals-prosjektet i Sunnfjord og Vestland i samarbeid med Grøn region Vestland, og at dette blir løfta opp nasjonalt som eit føregangseksempel på korleis ein kan jobbe godt med mineralprosjekt.

Dette er ein viktig dag. Venstre er glad for at vi får den nye lova på plass, og eg reknar med og trur at det vil auke tempoet for å få framtidas mineral.

Rasmus Hansson (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne er enig med de øvrige partiene på Stortinget i at det å videreutvikle mineralvirksomheten i Norge er viktig. Vi trenger mineralene, vi trenger en mer strømlinjeformet saksbehandlingsprosess, og vi trenger en mye bedre måte å drive gruvedrift på. Spørsmålet er om denne loven leverer på begge deler. Og ikke minst: Erkjenner Stortinget hvor stor forskjellen mellom dagens gruvedrift og den gruvedriften vi skal ha i framtiden, faktisk må være?

Miljøpartiet De Grønne støtter den nye minerallovens bidrag til mer strømlinjeformet saksbehandling og færre forsinkelser og motsetninger, men en av de vanligste grunnene til at stat og utbyggere ofte havner i konflikt med folk og langvarige retts- og forvaltningstvister, er at det oppstår kamper mot egne innbyggere som kjemper for sine og framtidige generasjoners interesser utenom selve gruvedriften. Det som vil skape mye færre slike konflikter, er så tydelig lovfestede krav om natur og miljø at alle stoler på at de vil bli ivaretatt.

I regjeringens tidligere mineralstrategi mangler det ikke på løfter om at mineralvirksomhet i Norge skal bli grønn og sirkulær, men komiteens behandling viser jo at Arbeiderpartiet og Høyre og andre i praksis, enda en gang, er lite villige til å følge opp slike løfter i konkret politisk arbeid. Dette har vi mange eksempler på fra de store partiene – grønne løfter som etterfølges, men så må vi bare bygge motorveier gjennom naturreservater, vi må bare ha en del kraftverk i vernede vassdrag, vi må ha sprengstoff i et turområde, og vi må bare bygge et nytt industriområde i skogen her. Mineralvirksomhet er jo typisk digre naturinngrep med stor miljøpåvirkning, så mineralloven og oppfølgingen av den blir en prøvestein på om vi nå faktisk kommer til å gjøre dette på en annen måte.

I lovens innledende bestemmelse står det bra og ordentlig at mineralvirksomheten skal ivareta hensynet til klima og miljø, men formuleringen på det nivået er jo ikke noe nytt. Da minner vi enda en gang om at regjeringen har spent forventningenes bue veldig hardt gjennom å signere en uhyre ambisiøs naturavtale. Hvis en slik signatur skal være verdt noe, må den resultere i like ambisiøse og nytenkende lover på en rekke områder. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne, sammen med SV, Rødt og Venstre, at miljøkravene i denne loven skal skjerpes betydelig. Vi foreslår krav om at tiltakshaver som tjener penger på mineralutvinning, må ha en plan for hvordan de skal bruke overskuddsmassene fra virksomheten. Vi foreslår at naturen som ødelegges i forbindelse med mineralutvinning, skal tilbakeføres til den tilstanden som ivaretar naturens reproduksjonsevne. Vi har også andre forslag. Dette sier altså stortingsflertallet nei til, og det er et klart og negativt signal for framtidens gruvedrift.

Hvorfor er det så viktig å ikke pålegge store og viktige prosjekter å planlegge sirkulært og å rydde opp etter seg? Et slikt fravær av reelle miljøkrav vil gjøre det opplagt vanskelig å ivareta naturavtalens intensjoner, og det vil øke sannsynligheten for framtidige konflikter. Et eksempel på det er det i og for seg utmerkede som er tatt inn om samers rettigheter, men det gjenstående problemet med at Sametinget faktisk ikke vil slutte seg til dette, gjør at vi sitter med en nokså stor uløst og potensiell konfliktbombe framover.

Alt i alt er den nye mineralloven et framskritt. Det ryddes litt opp, det blir litt enklere, men det er mindre sikkert om vi står overfor færre naturkonflikter ved framtidig gruvedrift i Norge.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Dette er en viktig dag for Norge. I århundrer har vi utvunnet mineraler, som jo også er en av de eldste eksportnæringene vi har. Regjeringen har derfor lagt fram dette forslaget til ny minerallov. Det handler om å modernisere en lov for å ta på alvor de utfordringene som samfunnet står overfor. Det var helt nødvendig å gjøre disse oppdateringene, og jeg synes saksordfører Linge har redegjort godt både for endringene i loven og, ikke minst, for det gode arbeidet som komiteen har gjort.

Samfunnet vårt står overfor store utfordringer, men også muligheter. Mineraler er avgjørende brikker i den utviklingen som samfunnet skal og må gjennom. Det handler ikke bare om at det er det for Norge, men også om at det er det for våre handelspartnere og for våre allierte. Regjeringens ambisjon er klar: Norge skal være en bærekraftig, stabil og langsiktig leverandør av mineraler. Tiden vi lever i, viser hvor sentralt det er at Norge fyller denne rollen også internasjonalt, men da trenger vi et lovverk som er best mulig tilpasset den tiden vi lever i, og som kan sikre våre interesser også i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Med det bakteppet er jeg veldig glad for å se at en samlet næringskomité presiserer i innstillingen hvor viktig mineralene også er for Norge, bl.a. i forbindelse med energiomstilling, til sivil og militær teknologi og i digitaliseringen av samfunnet vårt. Jeg er også veldig glad for at man har fått til en såpass bred enighet som man har gjort nå, bak denne loven, med de presiseringene som har kommet. Det er viktig for hele næringen. Det er viktig for Norge. Det gjør at dette kan stå seg over lang tid, og at vi kan tenke langsiktig.

Komiteen har også påpekt mange viktige poenger, også det at Norges tilgang til kritiske mineraler i dag er sårbar, og det til tross for at vi har betydelige mineralressurser. En løsning på det er selvfølgelig å øke produksjonen og prosesseringen av mineraler i Norge, og gjennom å øke aktiviteten i mineralnæringen og ikke minst legge til rette for gjenbruk av ressursene sikrer vi også bedre tilgang til ressursene. Det er viktig, både nå og i framtiden, industrielt og sikkerhetspolitisk.

Vi lever altså i en tid da nasjonale sikkerhetsinteresser blir en mer sentral del av all politikkutforming. Det gjelder ikke minst på mineralfeltet, og da er det viktig at det er tilrettelegging for utvinning av mineraler i Norge. Det er veldig viktig i dagens situasjon. Vi har krig i Europa, vi har globale handelskriger, og ikke minst har vi også mange klimautfordringer som vi er nødt til å løse. Da trenger vi også ny grønn teknologi.

Fornybar energi, digital omstilling, rommet, forsvarssektoren – på alle disse feltene ser vi en voldsom satsing globalt og et stort behov for mineraler, men for å få utnyttet mineralressursene på en god måte må vi også ha rammevilkår som gjør det mulig. Med forslaget til ny minerallov som nå behandles i Stortinget, har vi foreslått en rekke grep for å bedre rammevilkårene for næringen. Det handler om å effektivisere saksbehandlingen, legge til rette for god samhandling og styrke hensynet til bærekraft, natur og miljø. Samtidig skal vi selvfølgelig ta hensyn til dem som blir berørt av mineralaktiviteten. Det er viktige grep som skaper forutsigbarhet, ikke bare for næringen, men også for nettopp de andre som berøres av mineralprosjekter.

Forutsigbarhet er et viktig stikkord her. Mineralprosjekter tar lang tid, og aktørene trenger stabile rammevilkår. Det mener jeg at vi nå gir med denne loven, og det som er minst like avgjørende, er at det er et bredt flertall bak denne loven. På den måten signaliserer vi nå tydelig overfor dem som skal forholde seg til regelverket, at dette ligger fast. Jeg vil altså takke medlemmene i komiteen for godt og konstruktivt arbeid og ikke minst gode og konstruktive samtaler rundt denne saken. Det har vært viktig, og det er et stort engasjement for dette, også i samfunnet som vi alle skal representere.

Nå, med ny industripolitikk og en ny minerallov, legger vi også til rette for å ta en større plass i utviklingen framover – ikke bare i Norge, men også på vegne av våre allierte og våre handelspartnere. Det er viktig, og det setter Norge i en unik posisjon også framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erling Sande (Sp) []: Eg hadde lyst til å utfordre statsråden på det som går på grunneigarrettar. Lova medfører ei betydeleg svekking av grunneigarrettane og kontrollen med undersøkingar av eigne mineral, altså grunneigar sine mineral.

Ser ikkje statsråden at det i fyrste omgang å kunne hoppe over, altså unnlate å avtale noko med den grunneigaren som då er eigar av minerala, kan føre til meir konflikt, fleire tvistar og dimed forlengje viktige prosessar med å utvinne mineral?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er ikke enig i den beskrivelsen representanten her gir. Jeg mener at grunneierne er godt ivaretatt i vårt lovforslag, og det har blitt ytterligere presisert i den enigheten som nå ligger fra et bredt flertall i salen.

Det er viktig å si at grunneierne selvfølgelig også skal ivaretas. De skal tas med på dialog. Det vi snakker om her, er undersøkelsesfasen. Man kan selvsagt ikke starte utvinning av mineraler på en eiendom uten å ha en avtale med grunneierne.

Det er også avgjørende for et prosjekt at man har god dialog og involvering hvis man skal få på plass disse viktige prosjektene. Jeg vil også gjenta det jeg har sagt tidligere: Dersom man skulle gjøre som Senterpartiet ønsker, hadde man f.eks. ikke kommet videre med det viktige prosjektet som Fensfeltet er. Det er derfor det også har skapt så mye støy.

Jeg er veldig glad for at et bredt flertall nå stiller seg bak den enigheten som er. Det er viktig for utviklingen av mineralnæringen i Norge.

Erling Sande (Sp) []: Fyrst: Det er ikkje korrekt at forslaget til Senterpartiet gjer noka endring for undersøkingar på Fensfeltet. Vi presiserer det i eit forslag i dag også, for å fjerne tvil rundt det. Nettopp det at det er grunneigar som har sterke rettar ved ei utvinning av eigne mineral, er eit argument for å ha ei avtale allereie i undersøkingsfasen.

Statsråden seier at i det forliket ein no har fått til, er grunneigarrettane styrkte i forhold til regjeringa sitt utgangspunkt. Det blir det påstått. Då handlar det openbert om den avtaleretten ein får etter at løyvet er gjeve, etter at undersøkingsplanen er godkjend i direktoratet.

Difor har eg lyst til å spørje statsråden om det for det fyrste er ei riktig forståing og dernest om det då vil vere mogleg for grunneigar å kome fram til andre ting enn det som ligg i undersøkingsplanen, opp mot den parten som undersøkjer.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Vi er åpenbart helt uenige i fakta her. Det forslaget som ligger på bordet fra Senterpartiet i dag, vil bety nettopp det jeg sa i mitt første svar. Det ville hatt store konsekvenser for f.eks. Fensfeltet å gjøre nettopp det. Man ville måtte hatt en godkjenning fra alle grunneierne som er der, selv om det kan være kilometervis unna deres eiendom. Det mener jeg er veldig problematisk. Det vil ikke bidra til at vi får fart på denne næringen, som vi trenger. Det er mulig å ivareta grunneiernes interesser – som vi gjør i dette forslaget – uten å gå dit Sande snakker om.

Vi er uenige om fakta her. Nå har flertallet i denne salen konkretisert dette veldig tydelig og dermed styrket grunneiernes posisjon. Det tror jeg er klokt. Jeg er veldig glad for at vi har denne enigheten på plass

Erling Sande (Sp) []: Det er mogleg statsråden ikkje har hatt moglegheit til å oppdatere seg på dei forslaga som ligg i salen i dag, men det går heilt tydeleg fram av forslaget til Senterpartiet at Fensfelt-problematikken statsråden indikerer, er løyst.

Eg hadde lyst til å få svar på det spørsmålet eg stilte. Her innfører ein ein avtalerett som inntreffer for grunneigar på tomter der undersøkingane skjer, etter at løyve er gjeve, og etter at undersøkingsplanen er godkjend av direktoratet.

Fyrste spørsmål: Stemmer det? Er det riktig oppfatta? Dernest: Kva ligg då i moglegheitene for slike avtaler? Kan den som undersøkjer og grunneigar kome fram til andre ting gjennom den avtalen enn det som står i undersøkingsplanen, eller vil ein måtte tilbake med ny runde på undersøkingsplan viss ein ønskjer å ha anna framdrift eller anna måte å utføre dei undersøkingane på?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at jeg som statsråd selvfølgelig leser de forslagene som legges fram før man skal behandle en sak. Jeg har fått med meg forslaget fra Senterpartiet og står fremdeles på det jeg nettopp har sagt.

Det er viktig nå at saksordføreren også har sagt at han skal gå grundig gjennom det forslaget som er presentert i dag. Hele poenget med ny minerallov er å få fart på denne næringen, få opp flere prosjekt, ivareta de berørte partene, få opp potensielle konflikter tidligere i prosessen, men også gjøre det tryggere og mer forutsigbart faktisk å sette i gang med disse prosjektene.

Jeg mener det som ligger her nå, vil kunne stå seg over tid, og det ivaretar også alle de berørte partene.

Erling Sande (Sp) []: Eg får tydelegvis ikkje svar på spørsmålet mitt knytt til avtalen, men la meg vri litt på det og spørje på nytt. Når det gjeld det forliket Stortinget vedtek om grunneigarrettar på den tomta ein undersøkjer frå: Vil statsråden seie at grunneigarrettane er vesentleg styrkte gjennom det forliket ein inngår her i dag, eller er det eigentleg berre ei bekrefting av rettar grunneigar i stor grad har frå før?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Dette er styrket i det forslaget, som også de ulike talerne før meg har vært veldig tydelige på. Lovens bestemmelser ligger der sånn som de gjør, og de er viktige for nå å få gang på ulike prosjekter og få dem opp.

Vi mener vi ivaretar grunneiernes rettigheter på mange områder. På mange områder er de også styrket i denne loven. Man tas med tidlig i undersøkingsfasen, som er utrolig viktig. Da vet man om potensielle konflikter. Det som er viktig – f.eks. for Fensfeltet, hvor det er over 300 grunneiere – er at da kan ikke én person stoppe hele prosjektet. Det er det som har vært bekymringen, og det som har vært uttalt fra f.eks. Reistad i Fensfeltets arbeid nå. Jeg støtter ham veldig i de bekymringene han har hatt. De er nå håndtert gjennom flertallets forslag her i salen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) []: Når Stortinget nå behandler lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser, altså mineralloven, så er det ut fra en grundig prosess. Mineralloven av 2009 ble evaluert av evalueringsutvalget i 2018. Utvalget påpekte en rekke problemstillinger med nåværende minerallov, deriblant utfordringene knyttet til effektiv saksbehandling og forholdet til folkeretten og samiske rettighetshavere. De problemstillingene evalueringsutvalget kom med, er fulgt opp i den nye mineralloven og ligger til grunn for lovproposisjonen.

Komiteen har i sin behandling av saken avholdt høring med god deltakelse, og det har i tillegg kommet inn høringsnotater og innspill.

Behovet for mineraler er stort og økende framover, også i Norge. Norge har betydelige mineralressurser. Økt produksjon og prosessering av mineraler i Norge, samt økt gjenbruk, vil være viktig for å sikre tilgangen, både fra et industrielt og et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Mineralnæringen er en viktig framtidsnæring med stort potensial. Det er viktig med tilrettelegging for vekst og utvikling i sektoren gjennom et forutsigbart og effektivt lovverk.

Norge har store mineralforekomster som ikke er realisert, samtidig som den globale etterspørselen er økende.

Store gruveprosjekter er kontroversielle og kan gi negative innvirkninger på natur og miljø. Det er derfor avgjørende med et tydelig lovverk som ivaretar lokalsamfunn, grunneiere, rettighetshavere, natur og miljø på en best mulig måte, samtidig som at loven skal sikre bedre og mer effektive prosesser for økt utvinning av viktige mineraler i Norge.

Mineralnæringen er viktig for sysselsetting, verdiskaping og vekst i mange distrikter. Det er en næring som går langt tilbake i tid, men som samtidig kan bidra inn i framtiden.

Mitt hjemfylke Finnmark har lange tradisjoner for mineralnæring og bidrar sterkt, også i dag, til utvikling og vekst gjennom aktivitet på Stjernøya i Alta kommune og Elkem i Tana kommune. Samtidig er det godt lokalt forankrede prosjekter på gang i Kvalsund i Hammerfest kommune og A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune.

Å utvikle og realisere nye gruver er utfordrende. Skal nye prosjekter realiseres, må næringen og alle berørte parter ha et godt og forutsigbart lovverk, noe et bredt flertall sikrer her i salen i dag.

Samtidig er det viktig at med økt mineralutvinning, som er en kraftkrevende industri, er vi nødt til å ha tilgang på grønn energi, vi er nødt til å tilpasse det offentlige virkemiddelapparatet, slik at det fungerer også for å utvikle denne næringen, og vi må ha en holdningsendring. Det er ikke sånn at dette er en skitten næring. Dette er en næring som er avgjørende for en grønn utvikling.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Mineralloven er ei viktig sak for samfunnet framover. Eg synest me la fram ei god melding frå komiteen førre veke, der fleirtalet i komiteen, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre, meiner at forslaget til ny lov i for liten grad ivaretek grunneigarens rettigheiter. Fleirtalet meiner at ny minerallov ikkje skal få følgjer for tidlegare inngåtte mineralavtalar. Fleirtalet finn det òg rett å påpeika at det i samband med lovarbeidet ikkje er kome fram noko som skulle tilseia ei endring i dagens skilje mellom statens og grunneigarens mineral.

Fleirtalet meiner at ei svekking av grunneigarens rettigheiter, slik lovforslaget legg opp til, vil kunne bidra til unødvendige konfliktar. Lovforslaget kan dermed potensielt hindra ønskt framdrift i arbeidet med undersøkingar og utvinning av mineral, og på den måten verka motsett av det som var eit viktig formål med ny lov. Fleirtalet deler vurderingane til mineralloveutvalets fleirtal og den lovtekstutforminga fleirtalet i utvalet har anbefalt på dette området.

Kva har skjedd sidan me la fram saka? Jo, det er nokre mineralselskap som hevdar at dette kan verta krevjande. Så langt er dei altså opptekne av grunneigarrettigheitene i Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Eg synest det er talande. Så seier dei her at dette ikkje vil svekka grunneigarrettigheitene. Grunneigarorganisasjonane meiner samla at det absolutt svekkjer dei.

Eg er einig i at det, i dagens internasjonale situasjon, hastar å få auka utvinning, men eg trur faktisk at dette vil føra til det motsette. Det at grunneigarar vert usikre, og når dei veit at ein kan driva med å undersøkje òg med grunneigarens mineral – utan avtale – kor lett er det då å koma til ein grunneigar etterpå og seia at her vil me prøva å få til ein avtale? Då er du låst i systemet. At ein ikkje skal ta seg tid, ikkje kan ha avtale med grunneigaren før ein set i gang, så lenge det er grunneigaren sine mineral, det forstår eg rett og slett ikkje. Eg trur dette vil svekkja og ikkje styrkja utvinning av mineral framover.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Da skal jeg redegjøre for forslag nr. 18, som er det løse forslaget som partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har blitt enige om:

«Mineralloven § 4-4 første ledd skal lyde:

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir rett til nødvendig tilgang til og bruk av grunnen for å foreta undersøkelsen. Fysiske inngrep i overflaten av eiendommen krever samtykke fra grunneieren.»

Så vil jeg gi en grundig merknad, slik at dette også står seg for ettertiden:

Bestemmelsen fastlegger innholdet i, og rettsvirkningene av, undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Bestemmelsen viderefører innholdet i undersøkelsesretten etter mineralloven av 2009 for eiendommer som ikke direkte berøres av fysiske inngrep i grunnoverflaten. Tiltakshaver kan i medhold av undersøkelsesretten gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det er grunnlag for å søke om utvinningsrett. Dette innebærer f.eks. kjerneboringer.

Bestemmelsen innfører et samtykkekrav til fysiske inngrep i overflaten av en eiendom. Det innebærer at alle eiendommene som får overflateinngrep i seg, må samtykke til dette. Dette er en endring fra innholdet i undersøkelsesretten slik den framgår av mineralloven av 2009, der det kun er inngrep som medfører vesentlig skade som krever samtykke fra grunneier og berørte bruksrettshavere. I teorien er det ikke behov for samtykke til undersøkelse av statens mineraler, ettersom disse mineralene tilligger staten. Krav om samtykke innføres likevel som en konsekvens av at det innføres en felles undersøkelsestillatelse som omfatter både statens mineraler og industrimineraler og lette metaller, som er mineraler som er definert som grunneiers mineraler.

Tildeling av undersøkelsestillatelse etter § 4-3 er ikke avhengig av at det foreligger samtykke fra grunneier etter § 4-4, men samtykke må foreligge før de fysiske inngrepene i en eiendom kan igangsettes.

Undersøkelsestillatelsen omfatter ikke rett til vei fram til undersøkelsesstedet eller rett til motorferdsel i utmark. Dette er forhold grunneier må samtykke til.

Undersøkelsestillatelsen etter § 4-3 skal følges av en undersøkelsesplan som fastlegger rammene for undersøkelsene. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan i tillegg stille vilkår for undersøkelsestillatelsen. Både undersøkelsesplanen og vilkår kan dermed sette begrensninger for hvilke aktiviteter den som har undersøkelsestillatelse, kan gjennomføre. Dette kan bl.a. gjelde begrensninger for særlige typer inngrep i angitte områder innenfor undersøkelsesområdet og begrensninger for når ulike aktiviteter kan foretas av hensyn til annen bruk av området eller områdets sårbarhet.

Så skal jeg komme med en stemmeforklaring, slik at det blir korrekt på voteringen etterpå, og det gjør jeg da på vegne av partiene som står bak enigheten, som jeg refererte til i stad.

De partiene vil da stemme for mindretallets forslag nr. 2 og nr. 4. Dermed vil disse partiene stemme for disse to forslagene, til fordel for komiteens tilråding bokstav A, avsnitt seks og sju, altså § 4-3 andre ledd bokstav e, og § 5-2 tredje ledd i tilrådingen.

Samt det løse forslaget, altså forslag nr. 18, vil de samme partiene stemme for, til fordel for §§ 4-3 andre ledd bokstav a, 4-4 andre ledd, 4-10 tredje ledd, 12-2 bokstav b første og tredje strekpunkt.

Arbeiderpartiet vil også stemme mot mindretallets forslag nr. 1, som vi i dag står inne i, og for bokstav B I og II i tilrådingen.

Jone Blikra (A) []: Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter ligger i Nome kommune i Telemark – kalt Fensfeltet. Vi kan her snakke om nesten 9 millioner tonn. For Norge og Telemark er en ny minerallov avgjørende for å kunne legge til rette for nødvendig og framtidsrettet utvinning av en svært viktig ressurs. NHO Vestfold og Telemark og LO Vestfold og Telemark har i denne saken stått skulder ved skulder i forventningene til en ny minerallov. Det er inngått partnerskapsavtale mellom Nome kommune og Telemark fylkeskommune knyttet til utvikling og produksjon på Fensfeltet.

Det var stor uro i Telemark da det opprinnelige flertallsforslaget ble kjent – blant alle parter. Gleden ble desto større da det brede politiske forliket ble presentert for kort tid siden. Gjennom samarbeid og godt politisk håndverk har vi fått de nødvendige avklaringene og de gode vedtakene vi i Telemark har ventet på lenge. Det er mange i Telemark som i dag puster lettet ut, og som går rundt med et smil om munnen.

Rune Støstad (A) []: Vi behandler i dag en lov som handler om langt mer enn utvinning og forvaltning. Det handler om framtiden vår – om verdiskaping, om sikkerhet og om hvordan vi møter en verden i rask endring. Vi står overfor store oppgaver. Grønn omstilling, digitalisering og teknologisk utvikling skjer samtidig som verden er mer urolig enn på lenge. I det landskapet må Norge være i stand til å bidra.

Grunneiere spiller en viktig rolle i mineralprosjekt. Vi forstår og respekterer at inngrep på privat eiendom krever omtanke og dialog. Derfor legger lovforslaget opp til tydeligere krav om høring og medvirkning og styrker grunneiers stilling i prosessen sammenlignet med dagens lov. Jeg deler Senterpartiets ønske om at det skal være rettferdighet i møtet mellom stat, næringsliv og grunneier, men rettferdighet må ikke bety at en aktør kan stoppe fellesskapets behov. Det må være balanse mellom grunneiers rettigheter og samfunnets ansvar for å sikre tilgang på strategiske ressurser.

Det er viktig å understreke at statlig styring ikke betyr at grunneier settes til side. Tvert imot skal grunneiere informeres tidlig, ha innsyn og rett til å uttale seg, men staten må ha siste ord i saker av nasjonal betydning. Det er en ansvarlig måte å sikre langsiktige interesser på. Vi mener at grunneiers bidrag i mineralprosjekt skal verdsettes, både gjennom økonomisk kompensasjon og gjennom plikt til tidlig involvering. Det er ikke en svekkelse, men en tydeliggjøring og formalisering av rettigheter som i dag varierer sterkt fra prosjekt til prosjekt.

Det blir hevdet at grunneier mister kontroll med egen eiendom. Det stemmer ikke. Grunneier vil fortsatt ha en nøkkelrolle i forhandlinger om utvinning og har innsigelsesrett i tidlig fase. Det som er foreslått her, er et system der fellesskapet har ansvar for framdrift, men aldri uten å lytte. Vi foreslår også å endre § 4-4, som flertallet stiller seg bak. Der tydeliggjør vi at grunneier må ha gitt samtykke før fysiske inngrep.

Mineralloven er ikke bare et spørsmål om regulering. Det er et rammeverk for framtidig verdiskaping, teknologisk utvikling og vår rolle i det internasjonale fellesskapet. Vi må sikre bærekraftig, trygg og effektiv utnyttelse av ressursene våre. Avslutningsvis vil jeg takke de andre partiene som støtter loven i dag, og for at vi sammen kom fram til en god løsning til slutt.

Olve Grotle (H) []: Eg meiner det kan vere fornuftig for fullstendigheitas skyld å peike på at det har kome inn eit siste ledd i § 4-3, som gjeld dette med å få undersøkingsrett, som har ein tematikk som minner ein god del om den tematikken ein har ved ekspropriasjon. Det heiter nemleg i siste ledd: «Slik tillatelse» – altså undersøkingsløyve – «kan kun gis dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den skaden og ulempen undersøkelsene vil påføre grunneier og berørte bruksrettshavere.» Dette er ein tematikk som minner litt om det som ein vil måtte vurdere i ei ekspropriasjonssak, og er ein type rettigheitsgaranti for grunneigaren. Eg meiner det er viktig å få fram, og så skal eg ikkje leggje meir i det enn det eg har sagt.

Det er riktig, som saksordførar Linge har gjort greie for, at samtykkekravet som kjem, kjem inn i § 4-4, altså innhaldet i undersøkingsløyvet, og ikkje som eit vilkår for å gje undersøkingsløyve – slik at det er sagt, slik at ingen trur det er ei misforståing, iallfall herifrå.

Til slutt bør det nemnast at problemstillingane vi av og til har sett, nemleg at ein søkjer etter staten sine mineral, men i realiteten kanskje også ønskjer å undersøkje grunneigaren sine mineral, vil bli borte gjennom det felles systemet.

Heilt til slutt, for ikkje å vere dårlegare enn kollegaen min frå Eid, Bjørlo, vil eg også heie på at Hub for Minerals har fått brei støtte i kommentarane. Det er teke godt imot, og eg trur at dei vil kunne leve med at det var eitt parti som stemte imot.

Tobias Hangaard Linge (A) []: En liten forglemmelse fra undertegnede da jeg redegjorde for stemmeforklaringen i sted: Arbeiderpartiet vil også stemme mot mindretallets forslag nr. 3, slik at dette med vederlag tas ut, da det er noe som vil avtales mellom partene i en eventuell avtale med grunneieren.

Jeg vil også kort svare representanten Sande, som hadde spørsmål til statsråden i sted: Det er riktig at undersøkelsesplanen ligger fast og må godkjennes, men avtalepartene, altså tiltakshaveren og grunneieren, kan inngå avtale om forhold som ikke er dekket av undersøkelsesplanen, dvs. vederlag og andre typer ting. Dersom det er forhold som påvirker undersøkelsesplanen, må det eventuelt sendes inn en ny søknad eller oppdatert undersøkelsesplan for å få den godkjent.

Erling Sande (Sp) []: Berre slik at det er sagt frå alle dei tre representantane frå Sogn og Fjordane i salen: Eg sluttar meg til helsingane til Hub for Minerals.

Vestland gjer eit viktig arbeid og byggjer kunnskap lokalt frå mineralverksemda i blant anna Sunnfjord, og det er bra.

Avslutningsvis seier representanten Grotle og representanten Linge det som statsråden ikkje svarte klart på, nemleg at den avtaleretten gjeld idet undersøkjar kjem til grunneigar etter å ha fått løyve, etter å ha landa ein ofte ganske detaljert undersøkingsplan, og då er det relevant å spørje kva det er igjen å forhandle om, og viss det reelt sett er ting ein bør forhandla om og forhandlar om, må ein altså tilbake til direktoratet med ny godkjenning av undersøkingsplanen. Det er iallfall slik at eg ikkje får noko inntrykk av at det effektiviserer prosessen viss alternativet er at desse to partane set seg ned og ryddar vekk den type uklarheiter på førehand.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sakene nr. 3 og 4 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel