Stortinget - Møte mandag den 16. juni 2025 *

Dato: 16.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 431 S (2024–2025), jf. Dokument 8:246 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 16 [12:14:52]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven (Innst. 431 S (2024–2025), jf. Dokument 8:246 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Sigurd Kvammen Rafaelsen fra Arbeiderpartiet, for sakens ordfører Stein Erik Lauvås.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: På vegne av komiteen vil jeg starte med å takke for samarbeidet og for de framlagte forslagene.

Komiteen har mottatt tre høringsinnspill til saken, som omhandler deler av motorferdselloven. Komiteen vil videre vise til at regjeringen sendte motorferdsellovutvalgets utredning til helt ny motorferdsellov på høring den 21. mai 2024, og at denne ble avsluttet 20. oktober samme år. Det ble da mottatt over 600 høringsinnspill til saken.

Flertallet i komiteen peker på at det vil være hensiktsmessig å behandle alle forslagene i en helhetlig sammenheng når dette arbeidet skal sluttføres og tas til vurdering, noe også innspillene til høringen pekte på.

Da motorferdsellovutvalget ble nedsatt, ble det vist til at vi skal lage en motorferdsellov med sikte på å gi kommunene større myndighet og redusere byråkrati, på samme tid som man ivaretar hensynet til natur og friluftsliv. Dette er et viktig arbeid. Det er i kommunene at man har de største interessene for å ivareta sin egen nærnatur og sitt eget varierte friluftsliv, og for å forstå og oppfatte konsekvensene av de ulike vedtakene. Derfor er det viktig med en tydeligere myndighet til lokaldemokratiet.

Det kan av og til føles rart at de godkjente scooterløypene skal stenge på en gitt dato, også i nord, når snøen fortsatt ligger tykt over viddene og fjellene i Finnmark. Derfor er jeg glad for at vi i Arbeiderpartiet er tydelige på at kommunene skal få beslutningsmyndighet om forlengelse av scootersesongen i etablerte løyper når dette skal behandles. Det vil også være fornuftig at godkjente løyper og gjennomført arealplanlegging ikke må omgjøres når man nå skal innføre et nytt regelverk. Det vil gi unødig dobbeltarbeid og være et misbruk av kommunenes planleggingsressurser.

Det er et balansert arbeid som er gjort for å ivareta de ulike interessene, og mindre tilpasninger i løypenettet må kunne gjøres lokalt, slik man sikrer tryggheten til dem som ferdes i de varierende forholdene som vinteren gir, år for år. Ferdsel med snøscooter er ikke bare motorferdsel, det er også tett forbundet med friluftsliv i nord, og det er viktig at dette anerkjennes i den videre behandlingen. Det er noe som også Finnmark fylkeskommune trekker fram i sitt høringsinnspill.

Vi ser fram til behandlingen av lovforslaget når det i sin helhet skal legges fram for Stortinget, og til at alle høringsinnspillene er gjennomarbeidet og man får en god balanse mellom de ulike hensynene.

Som en stemmeforklaring til voteringen: Arbeiderpartiet vil støtte det løse forslaget fra Fremskrittspartiet med flere, som følger opp intensjonen i mandatet til lovutvalget.

Ove Trellevik (H) []: Solberg-regjeringa sette ned eit uavhengig lovutval for å gjennomgå regelverket og føreslå endringar i motorferdsellova. Eit viktig poeng for Solberg-regjeringa med å setja ned eit lovutval var nettopp at ein skulle sjå lova under eitt, og ikkje gjera enkeltjusteringar utan å sjå dette i ein heilskap.

Motorferdsellovutvalet leverte si utgreiing og sitt forslag til ei heilt ny motorferdsellov den 21. mai 2024. Framleis har ikkje Støre-regjeringa klart å levera ein lovproposisjon til Stortinget, sjølv ikkje med Senterpartiet i regjeringskontora.

Høgre er særs kritisk til framdrifta frå Støre-regjeringa. I lys av at det er føreslått ei ny og heilskapleg lov om motorferdsel i utmark og at det er kome svært mange innspel til heile lovforslaget, ser Høgre det som uhensiktsmessig og lite føreseieleg å skilja ut nokre enkeltelement no og behandla desse isolert, utan å vurdera dei ein heilskapleg samanheng. Det er sider ved det å gjera lovendringar gjennom Dokument 8-forslag som gjer at Høgre i utgangspunktet er forsiktige med å støtta slike lovendringsforslag.

Samtidig har Høgre tidlegare uttrykt støtte til større kommunalt sjølvstyre i den praktiske utøvinga av motorferdsellova, noko fleire av Senterpartiets forslag er inne på. Me er altså, om ikkje heilt på linje, så iallfall ganske nært Senterpartiets intensjon om auka lokalt handlingsrom, og det står i kontrast til Arbeidarpartiets meir sentralistiske haldning og tilnærming i denne saka.

Høgre fremjar difor saman med Kristeleg Folkeparti eit alternativt forslag der vi ber regjeringa leggja vekt på auka lokalt sjølvstyre i det komande lovforslaget, i tråd med fleire av momenta i forslaga frå Senterpartiet, framfor å støtta isolerte enkeltforslag no.

Eg tek opp forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Presidenten []: Representanten Ove Trellevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Mange kommunar, særleg i distrikta, har positive erfaringar med motorferdsle, for utmarka er viktig for busetjing, næringsutvikling, kultur og trivsel. Det er difor viktig at kommunane har den nødvendige myndigheita til å vareta denne forvaltinga på eigne premissar, som dei gjer på andre viktige samfunnsområde. Lov om motorferdsle blei innført i 1977, men erfaringane med lova er at ho har blitt omfattande, ressurskrevjande og byråkratisk å administrera. Difor blei motorferdslelovutvalet oppnemnt, på bakgrunn av eit forslag som blei vedteke med støtte frå eit breitt fleirtal i Stortinget, bl.a. Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Føremålet var å leggja til rette for ei revidert motorferdslelov som skulle gje kommunane større myndigheit, redusera byråkrati og samtidig vareta omsyn til natur og friluftsliv.

I mandatet blei det bedt om å vurdera reglane om motorferdsle i utmark og vassdrag og utarbeida forslag til endringar i regelverket i tråd med Stortinget sine føringar. Utvalet sitt forslag, som blei lagt fram i fjor, for litt over eit år sia, følgjer ikkje opp dei føringane Stortinget gav. Dei anbefalingane vil i praksis bety auka byråkrati, svekt kommunalt sjølvstyre og redusert lokal handlefridom, i strid med føringane frå Stortinget. Arbeidarparti-regjeringa har ikkje signalisert nokon plan for å følgja opp dei forslaga i utgreiinga.

Det er framleis behov for endringar i dagens motorferdslelov, med sikte på meir lokal sjølvstyring og fleksibilitet, og for å gje kommunane større handlingsrom og redusera byråkrati. Mange aktørar i utmarkskommunane har stor nytte av motorferdsle i utmark, og redningstenesta har eit behov for å oppretthalda beredskap og kunna trena for oppdrag. Det er på høg tid å modernisera og liberalisera motorferdslelova og dei tilhøyrande forskriftene, med intensjon om å auka lokalt sjølvstyre, bidra til auka utnytting av naturressursar i tradisjonelle utmarksnæringar og å leggja betre til rette for reiseliv, opplevingsturisme, nyttekøyring og anna næringsutvikling, samt å harmonisera regelverket med Noregs naboland, spesielt Sverige.

Senterpartiet har vore med på ei rekkje forslag. Desse forslaga er godt forankra i intensjonen bak stortingsvedtaket i 2021 og ser på dei utfordringane kommunane sjølv har peikt på i sin praksis og i høyringsinnspel til departementet. Ei mindre byråkratisk lokal forvalting er ikkje berre eit spørsmål om effektivitet i forvaltinga, men òg om demokrati, bulyst i distrikta og bruk av utmarka. I dag er me òg med på eit laust forslag som ber om at regjeringa må koma tilbake på ein eigna måte med forslag til ny motorferdslelov som er i tråd med Stortinget sine føringar.

Med det tek eg opp dei forslaga Senterpartiet er ein del av.

Presidenten []: Da har representanten Lisa Marie Ness Klungland tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fremskrittspartiet har over lang tid jobbet for at kommunene og lokaldemokratiet skal gis økt myndighet, redusert byråkrati og større selvstyre over motorisert ferdsel i utmark. Snøscooter er et viktig framkomstmiddel for rekreasjon og nyttekjøring, spesielt i de nordlige delene av landet, distriktene og på Svalbard, og det brukes også av frivillighet og redningsorganisasjoner. Snøscooter er en viktig faktor for svært mange for å bidra til rekreasjon, bolyst og trivsel. Dagens motorferdsellov og tilhørende regelverk er uten lokal forankring, stivbent og virker i praksis mot sin hensikt. Det er på høy tid å modernisere og liberalisere motorferdselloven og tilhørende forskrifter med intensjon om å bidra til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer og å legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling, samt harmonisering av regelverket med Norges naboland, spesielt Sverige. Erfaringer fra Sverige og kommuner i Norge som har satset på snøscooter, viser også store positive ringvirkninger for kommunene, som har etablert gode samarbeid med snøscooterinteressene.

Motorferdsellovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 2021 som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai. 2021. Motorferdsellovutvalget ble nedsatt som en oppfølging av forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.

Nasjonale regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjøring skal reguleres lokalt på en effektiv måte, tilpasset den enkelte kommune. Kommunene kan på en god måte overta forvaltningsansvaret for dette regelverket, og det var også bestillingen fra Stortinget. Det har skapt stor frustrasjon og opprør i lokalsamfunnene og interessemiljøene etter at det ble nedsatt et lovutvalg hvor ingen av snøscooter- og ATV-organisasjonene eller reiselivs- og utmarksnæringene er representert. De ble ikke engang forespurt om å delta. Det ble fra flere hold etterlyst en bredere kompetanse i utvalget og at motorferdsellovutvalget fikk med seg utvalgsmedlemmer fra disse organisasjonene og næringene for å sikre bedre legitimitet for utvalgets konklusjoner.

Utvalgets forslag, som ble lagt fram 21. mai 2024, følger ikke opp de føringene Stortinget ga, og det kan framstå som at mandatet Stortinget ga, ble endret underveis i utvalgets arbeid. Motorferdsellovutvalget la fram et forslag som ikke representerer lokalsamfunnene, organisasjonene eller næringslivets interesser i det hele tatt, og det kan framstå som at flere av utvalgsmedlemmene har et grunnleggende negativt syn på snøscooterkjøring. Det er derfor vanskelig å ta utvalgets arbeid og forslag på alvor.

Avslutningsvis: Det er derfor viktig og riktig at Stortinget på nytt presiserer bestillingen, slik at regjeringen kan fremme en motorferdsellov som er i tråd med bestillingen.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre var med på å nedsette motorferdsellovutvalget i 2021, og vi mener det er riktig at en skal ha en gjennomgang av rammene kommunene skal ha. Der det er mulig å ha en større fleksibilitet, er vi for det, men det er viktig at dette er avveininger som også gjøres opp mot regionale og nasjonale verneverdier, hvor miljømyndighetene også må ha en viktig rolle. Det handler om å finne det riktige lokale selvstyret og den riktige lokale muligheten for den fleksibiliteten de kan ha overfor motorferdsel i utmark og vassdrag. Det er motorferdsellovutvalgets oppgave.

Vi kommer ikke til å stemme for noen av forslagene i denne saken. Vi mener at dette er en prosess som må følge det mønsteret det skal, gjennom motorferdsellovutvalget, og at det da legges fram en sak for Stortinget. Så gjør man en helhetlig vurdering av hvordan innrammingen av kommunenes lokale selvstyre om motorferdsel bør være. Der det kan gis et større rom, vil vi være for det, men vi vil være bevisste på at det må veies opp mot miljømyndighetenes oppgave, som er å ivareta nasjonale og regionale verneverdier. Vi kan vi ikke her også få et system som vil føre til bit-for-bit-nedbygging og at vi ender opp med en sum av lokale vedtak som undergraver det nasjonale og regionale vernet vi trenger å ivareta.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Stortinget fattet i 2021 et anmodningsvedtak om forslag til revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv skal bli ivaretatt. Dette er fulgt opp, og motorferdsellovutvalget leverte sin utredning våren 2024. Både jeg, utvalget og mange høringsinstanser er enig med representantene som peker på at dagens regelverk oppleves som ressurskrevende å forvalte. Jeg vil følge opp utvalgets forslag til opprydning. Samtidig omhandler lovforslaget mange krevende tema.

I lys av at motorferdsellovutvalget har foreslått en ny og helhetlig lov, og at det har kommet mange høringsinnspill til hele lovforslaget, ser jeg det som uhensiktsmessig og lite forutsigbart å skille ut noen enkelttemaer nå og behandle disse isolert, uten å vurdere disse i en helhetlig sammenheng. Et viktig poeng ved at vi nedsatte dette lovutvalget, var nettopp at man skulle se dette samlet. Enkeltendringer vil også kunne føre til ytterligere forsinkelser i en sånn type lovarbeid. Vår plan er å legge fram en lovproposisjon i 2026.

Forslagsstillerne har fremmet seks forslag knyttet til motorferdselregelverket. I innstillingen har mindretallet fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet også fremmet en rekke andre forslag. Enkelte av forslagene omhandler, så vidt jeg forstår, motorferdsellovutvalgets lovforslag, mens andre omfatter endringer i gjeldende rett. Jeg går ikke inn på de enkelte forslagene her, men viser til at noen av forslagene framstår noe uferdige sånn de ligger nå, og at det ikke vil være forsvarlig – mener jeg – å vedta endringer før problemstillingene er tilstrekkelig klarlagt, vurdert og avveid. Det vil jeg selvfølgelig følge opp i departementets videre lovarbeid.

Avslutningsvis vil jeg også forsikre om at lovarbeidet vil følge opp Stortingets vedtak fra 2021 om at loven skal sikre økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati, samtidig som vi skal klare å ivareta hensynet til natur og friluftsliv.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Det er mange som har glede av snøscooter og av motorferdsel. Det er nyttig, og det sikrar beredskap for folk som oppheld seg i utmarka.

Som me har snakka om tidlegare, meiner me at lovutvalet ikkje har levert på mandatet. Det har mange utmarkskommunar meldt tilbake i høyringa, som var i fjor haust. Dei meiner at det vil auka byråkratiet, svekkja kommunalt sjølvstyre og gje redusert lokal handlefridom.

Så vidt eg veit, har ikkje regjeringa teke stilling til dei forslaga som ligg der, men eg meiner at veljarar i utmarkskommunane – som skal ta stilling til parti i valet som kjem no – har nytte av å veta kva Arbeidarpartiet kjem med, kva regjeringa ønskjer å levera på i ein eventuell ny lov.

Kva meiner statsråden om dette?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt spørsmål.

Jeg mener at vi skal klare å levere et endelig lovforslag – som vi som nevnt tar sikte på å gjøre neste år – som klarer å svare ut begge de utfordringene vi har fått. Vi skal klare å legge til rette for økt lokalt selvstyre og redusere byråkrati, samtidig som vi må klare å hensynta både naturen og friluftslivet.

Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan de endelige lovparagrafene i forslaget til ny lov faktisk kommer til å se ut. Det henger selvfølgelig sammen med at her henger alt sammen med alt. Hvis man gjør én endring, vil det kunne påvirke andre deler av helheten.

Jeg tar selvfølgelig på største alvor de tilbakemeldingene vi har fått i høringsrunden. Det er nettopp derfor vi trenger å vurdere dem skikkelig og grundig. Norske høringer skal være reelle, sånn at vi kan komme tilbake med et lovforslag som svarer ut det oppdraget vi har fått.

Heidi Greni (Sp) []: Arbeiderpartiet har tatt initiativ til forenkling og mindre byråkrati for kommunene. Det er et veldig prisverdig initiativ. Høyre har også hengt seg på. Det har vært mye snakk i media om mer lokalt selvstyre og mindre unødvendig arbeid rundt omkring i kommunene.

Når det gjelder forslag nr. 2, er det ingen av de partiene som stemmer for det. Det er et forslag som ikke henger sammen med noe annet forslag eller noe annet i motorferdselloven. Det vil på ingen måte føre til mer kjøring, det vil kun føre til mindre byråkrati.

Hvorfor vil statsråden fortsette med at vi skal være påtvunget å behandle kjøring til egen hytte hvert femte år? Jeg har hatt samme hytte i 45 år. Hvert femte år må jeg plage kommunen med å søke om å få kjøre til samme hytte, som naturligvis ligger på samme plassen, jeg skal selvsagt bruke samme traseen, og det er de samme som skal benytte kjøretillatelsen.

Hvorfor vil man påføre kommunene så mye unødvendig byråkrati?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg ønsker på ingen måte å pålegge kommunene unødvendig byråkrati. Tvert imot har jeg som den klare motivasjonen at det denne lovrevisjonen og den nye loven vi kommer tilbake til Stortinget med på egnet vis, skal bidra til, er bl.a. mindre byråkrati for kommunene. Jeg er helt enig i at det krever for mye ressurser å følge det opp i dag. Det er ikke positivt for noen. Det er negativt for forvaltningen i kommunene, som må bruke tid på oppgaver de kunne satt av til andre ting, men det er også uhensiktsmessig fordi det bidrar til en mer uklar lov, som kan gi uhensiktsmessig praktisering av den loven.

Jeg tror allikevel ikke at det å nappe ut enkeltforslag av motorferdsellovutvalgets forslag og vedta dem nå, uten å se det i en bredere sammenheng – egentlig forhåndskonkludere på hvordan deler av loven skal bli, uten at man ser resten i den samme sammenhengen – er noen god måte å behandle loven på, for at den skal kunne stå seg over tid på en god måte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det ble nedsatt et motorferdsellovutvalg uten – vil jeg si – den forankringen som var nødvendig i interesseorganisasjoner og næringsliv som er avhengig av å ha en motorferdsellov som gagner deres yrke, laden og virke.

Motorferdsellovutvalget har lagt fram sin innstilling, og den har i stor grad blitt kritisert fra både kommuner, interesseorganisasjoner og andre aktører. Veldig mange parti i Stortinget har også kommunisert ut at dette ikke er i tråd med Stortingets bestilling.

Det er derfor et flertall nå samler seg om det løse forslaget, forslag nr. 17, hvor man presiserer bestillingen, sånn at regjeringen kan fremme en motorferdsellov som er i tråd med Stortingets bestilling. Det ser ut til å få flertall i Stortinget.

Ser statsråden at dette er en tydelig presisering fra Stortingets flertall?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første må jeg få lov til å si at jeg ikke har vært med på å sette ned dette utvalget. Den delen av spørsmålet er det i og for seg andre enn meg som er nødt til å svare på.

Jeg har heller ikke hatt anledning til å levere på den bestillingen Stortinget har gitt meg. Det vil jeg gjøre når jeg kommer tilbake til Stortinget med mitt forslag til lov – forhåpentligvis, forutsatt at jeg får lov til å fortsette i denne jobben etter valget til høsten. Da tar jeg den bestillingen på alvor.

At den bestillingen igjen blir presisert nå, har jeg ikke noe problem med. Jeg oppfatter den bestillingen jeg har fått. Jeg er opptatt av at jeg skal levere på den på en skikkelig måte.

Jeg legger merke til de tilbakemeldingene som har kommet i høringsrunden. Det er derfor vi har høringer i Norge – nettopp for at regjeringen skal få innspill på det forslaget utvalget har levert. Det kommer til å være en reell høringsrunde, som vi tar innover oss når vi skal komme med forslag til endelig lov til Stortinget til neste år.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Nå har en holdt på med dette i snart fire år. Vi hadde et utvalg som ble satt ned i 2021, og de la fram sin rapport i fjor. Det er nesten et år siden, og fortsatt har ikke regjeringen tatt noe initiativ til å følge opp det utvalgets utredning. En har hatt en høringsrunde og hele den biten der.

Det jeg er opptatt av, er at en har en tydelig tidsfrist for når ting skal skje. Det er grunnen til at vi i Høyres opprinnelige forslag, som vi også fremmer i dag, er tydelig på at vi ønsker at regjeringen skal levere innen utgangen av 2025.

Da blir spørsmålet til statsråden: Kan statsråden gi en tydeligere tidsfrist for når en kommer til å levere på oppfølging av motorferdsellovutvalgets utredning?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første må jeg få lov til å si at jeg synes kritikk som er sånn «for lite, for seint» i denne saken, faktisk er noe spesielt. Her har vi hatt en bred høringsrunde. Den ble avsluttet seint i fjor. Det kom mange hundre høringsinnspill. Hvis vi to måneder etterpå hadde lagt fram et ferdig forslag til et lovutkast, hadde vi ikke tatt den høringsrunden på alvor. Da hadde vi ikke tatt de innspillene som kom fra rundt omkring i hele landet, på alvor på en grundig og skikkelig måte – som forrige representant var inne på i sitt spørsmål til meg. At vi gjør dette ordentlig, når det er en lov som betyr så mye for så mange, og som skal kunne stå seg over tid, synes jeg er helt riktig tilnærming.

Jeg har sagt allerede – både i innlegget mitt og her i replikkordskiftet – at jeg er opptatt av at vi skal komme til Stortinget med dette i løpet av 2026. Det står seg fortsatt. Det er mange ting vi skal jobbe oss gjennom, men vi skal få til det på en grundig og skikkelig måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det første innlegget jeg holdt her i salen som stortingsrepresentant for Troms var faktisk om motorferdsel og snøscooter. I Nord-Norge er snøscooter et viktig framkomstmiddel både for friluftsliv og for næringsliv, og Høyre har vært en pådriver i arbeidet med å anerkjenne snøscooter som akkurat det. Det var også grunnen til at da Høyre sist satt i regjering, ble avstandskravet for bruk av snøscooter endret.

I 2021 satte Solberg-regjeringen ned motorferdsellovutvalget. Formålet med utvalget var å fremme forslag om

«revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt».

Når jeg leser utvalgets utredning, som kom for et år siden, mener at utvalget glatt har hoppet over den delen som handler om økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven. Det utvalget heller har gjort, er å gi Statsforvalteren mer makt og kommunene mindre makt, og å stille flere byråkratiske krav som ikke kommer til å gjøre det enklere for folk som vil benytte seg av snøscooter. Det er helt i strid med det Høyre mente at utvalget skulle gjøre og se på.

Jeg forstår behovet for å ivareta hensynet til natur og friluftsliv, men det kan ikke være sånn at i en landsdel der det er fullt med snø nesten halve året, og av og til mer enn det, skal en gjøre det vanskeligere å bruke snøscooter som et framkomstmiddel – der slik bruk bidrar til bolyst for veldig mange.

Jeg synes at flere av forslagene som fremmes her i dag, er gode, bl.a. det som handler om løype under kraftledninger og på ubrøytet vei. Men det er merkelig at Støre-regjeringen, også da Senterpartiet var en del av den, ikke har gjort noe i snøscooterpolitikken de siste fire årene, og en har heller ikke tatt initiativ til å følge opp motorferdsellovutvalgets utredning med tydelige tidsfrister.

Det jeg er glad for, er at Høyre sammen med flere partier får gjennom et forslag i dag som er tydelig på at regjeringen skal følge opp med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer om å gi kommunene større myndighet og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven. Jeg er helt enig i at en må ha en helhet i den nye loven som vi vedtar, sånn at endringene av den ikke bli vedtatt stykkevis og delt. Det er viktig.

Jeg forventer at Støre-regjeringen følger dette raskt opp, for det har ikke manglet på tid. Snøscooter er viktig for folk i nord, og det bidrar til økt bolyst og utvikling av næringsliv i hele landsdelen.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Utmarken er viktig for bosetting, næringsutvikling, kultur og trivsel. Det er en kjensgjerning at jo lenger man kommer ut i glesbygdene, jo større plass og betydning har utmarken for de av oss som bor i og lever med storslått, vill og vakker natur. Det er også her kommunene kjenner på ønsket om å forvalte dette på best mulig måte. Det er en myndighet som lokaldemokratiet oppfatter som viktig, og som ofte er tema, ikke bare under valgkampen.

La meg vise til uttalelsene fra kommunene Holtålen, Lierne, Midtre Gauldal, Namsskogan, Rørvik og Snåsa. Dette er typiske fjellkommuner, der denne saken er av aller største betydning. Disse kommunene representerer store utmarksområder hvor naturressurser har hatt og fortsatt er stor betydning for beitenæring, jakt, fiske, sanking og rekreasjon. Store deler av utmarksområdene er forvaltet og brukt på en slik måte at det i dag er å betegne som uberørt natur. Det er gjennom tiår etablert bærekraftig praksis med forvaltning av motorferdsel. Denne praksisen er forankret i bred lokalkunnskap og erfaring, en balanse mellom miljø, natur og folket som bor i kommunene. Det er grunnlaget for at mange blir boende eller bosetter seg. Det er av stor egeninteresse for kommunene å videreføre bærekraftig forvaltning, da det skaper betydelig besøk, økt handel og styrking av lokalt næringsliv.

Motorferdsellovutvalgets mandat var å styrke lokalt selvstyre og redusere byråkratiet. Forslaget som ble lagt fram, gjør det klart motsatte. Det strammer grepet, svekker lokalt selvstyre, reduserer lokalt handlingsrom og øker ressursbruken betydelig. Forslaget vil svekke attraktivitet for næringsutvikling og bosetting.

Senterpartiet mener at utvalget ikke har levert innenfor sitt mandat. Derfor er jeg glad for at et klart flertall står samlet bak det løse forslaget, og som gir regjeringen klar beskjed om å levere i tråd med Stortingets føringer, noe som betyr å gi kommunene større myndighet og redusere byråkratiet i praktiseringen av loven, og naturligvis sørge for at hensynet til natur og friluftsliv hensyntas. Denne myndigheten vil de nevnte kommunene praktisere og respektere på best mulig måte fordi det først og fremst er i deres egen interesse.

Heidi Greni (Sp) []: Snøscooter er et viktig framkomstmiddel i mange kommuner. Snøscooteren er for oss i Innlandet det samme som båten er for folk rundt Oslofjorden. Men jeg lurer på om vi må få en felles motorferdsellov til lands og til vanns for at innbyggerne i innlandskommunene skal bli hørt. Det er mye mer restriksjoner på snøscooterkjøring enn det er på båtkjøring, dessverre.

Motorferdsellovutvalgets utredning har ikke fulgt opp mandatet med tanke på større kommunalt selvstyre og mindre byråkrati. Tvert imot inneholder den kun forslag som går i stikk motsatt retning.

Jeg er veldig glad for at det er et klart flertall som stemmer for det løse forslaget, nr. 17, der vi ber regjeringen komme tilbake med forslag til ny motorferdsellov, som er i tråd med Stortingets føringer, som gir kommunene større myndighet og redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv blir ivaretatt. Da kan det ikke være en oppfølging av motorferdsellovutvalget. Derfor er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet i dag signaliserer støtte til det løse forslaget, og jeg håper statsråden kan bekrefte at forslag til ny motorferdsellov skal ta utgangspunkt i anmodningsvedtaket, og at en ikke vil vurdere å fremme noen av utvalgets forslag som går i stikk motsatt retning.

Så til noen av enkeltforslagene: Forslag nr. 3 handler om trafikkopplæring. Jeg håper vi alle er enige om at alle som kjører snøscooter, bør gjøre det på en trygg måte. Sånn som det er i dag, er det kun mulighet til å øve på innmark. Det er altså ikke lov til å øve i terreng, som en skal kjøre i når en kommer ut. Det gir mange farlige situasjoner. Har ikke den som skal kjøre scooter, fått prøvd seg i skogsterreng, skavler og snøfonner, prøvd å kjøre seg ned og prøvd å komme seg opp igjen, er det en stor risiko når den samme kjøreren kanskje skal være med ut som Røde Kors-mannskap – en skal være med på en leteaksjon, og så har en bare prøvd seg på terreng som er noe helt annet enn det en blir sendt ut i. Derfor er jeg veldig bekymret for at kommunene ikke skal få lov til å sette av områder til trafikkopplæring. Det bør selvsagt vært et sånt område i hver eneste kommune. Tilbudet må ikke sentraliseres, sånn at bare noen få kan benytte seg av det.

Jeg er også veldig, veldig overrasket over at det ikke går an å fjerne den byråkratiske regelen om at en skal søke hvert femte år om å få kjøre til den samme hytta – langs den samme traseen – med samme eier. Jeg må også si at det er skuffende at frivilligheten ikke blir ivaretatt, ved å ha muligheten til å arrangere pensjonistturer, f.eks.

Ove Trellevik (H) []: Dette er berre ei stemmeforklaring. Viss det skulle vera nokon tvil, ønskjer Høgre òg å stemma for forslag nr. 17, altså det lause forslaget til denne saka.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel